12/19/2020

Episode 309: Moberg & Valmot – Hva skjuler seg i Tekna-presidentens bokhylle?

Jan Moberg og Odd-Rikard Valmot besøker Lise Lyngsnes-Randeberg på kontoret hennes og ser på bokhyllen hennes. De finner alt fra lærebøker i matematikk og fysikk til en bok om blåmerker. De snakker om Lise sin karriere som professor i biomedisinsk optikk og president i Tekna. De nevner også Richard Feynman og hans bok "Surely You're Joking, Mr. Feynman!"

00:00

Professor Lise Lyngsnes-Randeberg diskuterer interessante aspekter ved toksikologi, giftige stoffer og relaterte bøker med Jan Moberg og Odd-Rikard Valmått.

04:00

Podcasten diskuterer betydningen av anatomibøker og biomedisinsk optikk, samt personlig erfaring med forskning og bøker.

12:47

Professor Lise Randeberg diskuterer blåmerker, mishandling og fremskritt i rettsmedisinsk optikk i en barnemishandlingssak.

Transkript

*Skjermet*

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter fortsatt på kontor 475, elektroblokk A på NTNU, sammen med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei Jan. Nå er vi ikke så høye i haten, jeg. Nei, vet du, det er vi ikke. Vi sitter her sammen med, nå får vi ta kortversjon da, professor i biomedisinsk optikk, Lise Lyngsnes-Randeberg. Vi er her fortsatt. Ja.

Ja, men da vi nettopp lagde en podcast så kom vi til å kikke litt opp i bokhylla di. Ja, jeg er jo ganske glad i bøker. Ja, det vet jeg, for jeg har fått en bok av deg og den kan vi komme tilbake til. Den var veldig morsom. Men vi var jo plutselig da vi gikk så opp i bokhylla di så var vi litt glad for at vi ikke har blitt bedt på kaffe her. Fordi du har nemlig 5. edition The Basic Science of Poisons. Er det vanlig professorlitteratur?

Jeg tok rett og slett toksikologi som fag da jeg var student. Det er et av de morsomste fagene jeg har hatt. Det er utrolig interessant. Ganske litt utenfor. Jeg har jo studert fysikk og matematikk, så det er jo litt sånn i utkanten. Men du, verden er så interessant. Jeg lurer på hvordan labforsøkene var igjen.

Men nå kommer jeg til å tenke på at det er ikke bare gift gjennom veske. Har du tatt på noe her, Rødde Ikkart? Kanskje her er det mange sleipetriks i denne boka? Du får jo informasjon om naturlige gifter, for eksempel i soppa fra bakterier. Det står ganske mye om botulisme. Botox er jo en kjempeting i samfunnet i dag. Det er jo greit å vite litt om bakgrunnen.

Og om metaller, ja, egentlig stort sett alt som kan være giftig.

rakfisk og... Ja, det står jo nevnt i motylisme. Vi går inn i rakfisksesongen. Ja, det er best å være forberedt, tenker jeg. Det var i hvert fall en tankevekker, men da ble vi også nysgjerrig på disse andre bøkene som stod på hylla der. Odd Rikardt ble helt hvit i fjeset. Han så Advanced Engineering Mathematics av Kreutzig som... Du vet hva? Det har blitt verre siden jeg gikk her. Vi hadde i bok

som heter Kaplan. Jeg hadde gjort et passebra på gymnasiet, vært ett år i industrien, ett år i militæret, og så kom jeg og fikk Kaplan, som var litt tynnere enn det der. Det var jo også å miste livsmot av. Her er det 1250 tettskrevne sider, Lise. Hva sier du? Den er jo fra Æva og student, så de har jo sikkert oppgradert den nå.

Jeg vet ikke helt hvilken edition de har kommet seg nå, men det er sikkert en mye høyere. Men den boka der var jo litt sånn skrekken. Når du startet på sivilingeniørstudiet og kom rett fra videregående og kastet deg inn i matematikken. Men det sies jo det at hvis du står i matte 1...

så blir du sivilingeniør akkurat, det er liksom det er skjærsillen ja, ikke sant, det skal du gjennom jeg vet jo at jeg var så utmattet stor, god magi men da var jeg utmattet men altså, jeg vet jo at enkelte hadde jo bokbål

og faktisk brent den boka. Men altså, da snakker du blasfemi for meg, og så brente jeg bøker. Det gjør jeg ikke. Nei, men det er jo, vi er jo her som levende vittner til tross for denne Basic Science of Poison, så er vi levende vittner til at du har et forhold til bøker. Du har også, jeg visste ikke at det var en bok, men jeg var enig med deg, Grey's Anatomy. Ja. Den har jeg arvet.

Det er jo en egentlig kjempegammel anatomibok som beskriver hele kroppen. Vi sa jo at fagfeltet mitt var biofysikk, ikke sant? Altså biooptikk. Da må jeg jo kalle litt om biologi også. Men når du ser på disse fantastiske tegningene i denne boka, som jo er tettpakket, så her må du jo ha...

brukt mye skalpell for å kunne tegne etterpå? Ja, det er nok mye skalpell som ligger bak det her. Det er vel kanskje et av hovedverkene for amerikanske medisinske studenter der?

Jeg vet ikke om de bruker den fortsatt, men den er i hvert fall så mytisk at den til og med har fått en tv-serie mer eller mindre allitterert etter seg. Går det å lese en bok av den, eller ser du på tv-serien? Nei, da leser ikke jeg Grey's Anatomy. Da tror jeg heller jeg ville lest en bok her om bro.

Visible and near infrared absorption spectra of human and animal hemoglobin? Ja. Det er rett og slett en par som har brukt livet sitt på å studere blod.

og han har målt alle egenskapene til blod i alle arter og har publisert det i et fantastisk oppslagsverk for oss som er nerder på det området her jo, men her kommer du inn på biomedisinsk optikk jeg ser du går med en Apple Watch der er det sensorer er det et sammenheng her? det er en sammenheng jeg bygger jo den typen sensorer eller jeg kan jo i hvert fall i prinsippet gjøre det

som måler biologiske og medisinske parametre på kroppen. Da er det jo en del andre ting du trenger å kan. Når jeg var doktorgradstudent, så fikk jeg utlevert en bok i varmetransport. Ja, Conduction of Heat in Solids. Ja, og så tenkte jeg hjelpe meg. Hvorfor skal jeg lære det? Men det er jo diffusjon.

Og diffusjon kan brukes til å beskrive utrolig mye rart. Energi, partikler, fotoner, partikler, temperatur. Og så er det jo kjemperelevant i mitt fag når du skal regne på

Alderen til et blåmerke, eller hvordan laserlys beveger seg i huden, eller hvordan laseren varmer opp huden. Og så skulle jeg jo ha et doktorgradsfag, og da er det jo en seminarfag hvor du definerer pensum selv. Så definerte jeg et fag, jeg tror det var 150 sider fra denne boka her. Og så fikk jeg jo svar tilbake til hva for få sider av pensum.

Og da gikk jeg rett og slett og visst kom i ten boka. Og så var det greit lelt. Men du, vi kan ta en test etterpå. Det er en grunn til samfunnet om du viser meg de formlene opp, ned eller riktig vei. Det blir ikke konsumert. Men vi kan teste en test etterpå. Jeg har slappet en svær stein på stort varm i, så den er blå. Så skal vi se om du klarer å avdøde den.

Men vi må få med oss et par bøker til. Vi har jo noe skikkelig gull her fra virkelig hvordan man laget bøker i gamle dager når man skal skrive bøker på norsk. Da skriver man med skriven maskinen, altså. Ja, det er fantastisk.

Og de hadde jo sånne sjablonger for å tegne figurer. Ja, riktig. For alle mulige symboler i matematikk. Ja, symboler og grafer, og tenkte for et arbeid. Ja, men det var jeg mistenker. Denne boka kom i 89, så den er printet ut på en laserskriver, men fordi at slike bøker skulle være skrivmaskinen font, så brukte man det.

Sannsynligvis. For autoritetens del. Så det her er jo bøker, det var en serie da, i termisk fysikk, statistisk mekanikk og kvantemekanikk faktisk. Vi må også ta med denne lille lette som i sin tilkostet 11 kroner stod på prislappen, en fakkelbok av Britt Hartmann. Laser, det nye lyset, strålen som er sterkere enn tusen soler. Dette var også hot topic en gang i tiden. Ja,

Det er mer sånn som å finne i en søppelkontainer. Men siden jeg jobber litt med laser og sånt, så hadde ikke jeg hjerte til å kaste den. Det ser ut som en kioskelitteratur, ikke sant? Ja, det gjør jo det. Når du åpner boka, så er det ganske innholdsrikt. Ja, og så vet du hva, jeg dykker mye i søppelkontaineret når det ligger bøker oppi. Når det er romfolk. Nei, men når jeg finner bøker i en kontainer, da er jeg unstoppable.

Og så, for ikke å snakke om antikvariater, jeg har jo kommet hjem med kilovis med ting. Men så gjorde jeg en sånn dykk i en container ute i gangen der, når jeg var og rydda et gammelt professorkontor. Og da dukket det opp fantastiske ting.

Jeg er jo president i Tekna, og da fant jeg faktisk et lite grønt hefte som hadde titelen «NIFs guide til forelesere». Og det er NIF, er det gamle navnet på? Tekna, yes. Og der var det et helt kapittel, det var jo pedagogiske hjelpemidler, var det et helt kapittel om hvordan du mest optimalt skulle bruke flannelograf.

Flammelograf? Ja, ja, ja. Og jeg vet jo, lytterene vet jo sannsynligvis ikke engang hva det er. Sånn, puttet figurer opp på en tavle med... Ja, så det var da et pedagogisk virkemiddel for forelesninger på NTH. Din navn har jeg faktisk ikke hørt. Jeg forbinder det med en sånn søndagsskole. Ja, der har du det. Og så har Bibelhistorien klistret på en sånn grønn tavle. Det er en lysprojektor.

Nei, nei, det er en fysisk tavle som du klistret opp papirfigurer på. Nei, det var til og med før din tid, Odd Rikard. Men, Lise, før vi går videre med neste bok, helt øverst på hylla di over alle bøkene, så står det en liten trekasse med vinduet og en rull inni.

Er det også berget fra et eller annet? Ja, selvfølgelig. Det er et samleting. Hva er det for noe? Det er et ampermeter fra 50-tallet, hvis jeg ikke er tidlig i 50-tallet, britisk produsert. Hvor du skrev på en rull? Ja, det er en sånn nål som skriver når du kobler, og det er jo edelt tre, og det er fantastisk flott å se på.

Og det var også sånn som skulle ryke i en container da. Men det gikk jo ikke. Vi har et par bøker til vi må gjennom. Jeg blir sittende og ser på bokkileier, så jeg må ta blikket ned igjen. Her har du altså en bok som heter The Art of Electronics, men som egentlig er et annet tilnavn her, skjønt? Ja, det er en bok som ble brukt i krets-teknikk. Altså hvordan du bygger elektroniske kretser og sånn.

Og forfatteren heter Horowitz en Hill. Men boka gikk jo under tilnavnet Horror en Hell. Kan jeg ikke skjønne hvor populært det faget var? Du har omgitt deg med mye. Du har en annen her, The Classical Theory of Fields.

Ja, det er jo en virkelig klassiker. Det er et kurs i teoretisk fysikk. Det er sånne steingamle bøker som blir utgitt på nytt og på nytt. Det er skrevet av to russiske, eller altså sovjetiske fysikere. Da jeg leste inn boka her, var det da jeg skjønte elektromagnetisme.

for å si det sånn. Og jeg hadde gått mange år på skole før det. Så du finner jo at du vil nok finne det her i en sånn fysiker professor klassiker. Den finner du nok i hylla til veldig mange professorer i tilgjengelig fagfelt. Ja, det her er jo en sånn tidløs kunnskap.

Ja, og det er en hel serie. Det er fluidmekanikk, og det er bølgeteori, og det er you name it. Skal du sitte her i kveld og lese, Richard? Ja, jeg synes jo det er horroren heller. Det er morsomt at jeg har laget det. I 1980, ikke sant? Det har skjedd litt. Det har skjedd litt, ja. Det her var det diskret komponenter, altså. Så har jeg jo...

The Optics of Bruising, ja. Men det her er det du som har bidratt til en bok. Ja. Selvfølgelig, for du driver jo og har studert blåmerker, og boka heter Optical Thermal Response of Laser Irradiated Tissue.

Ja, ja. Da fikk jeg lov å få et helt kapittel til å skrive om blåmerker. Så du kan jo snakke om at det er relativt smal kunnskap, men det finnes jo da. Blåmerker i tilfelle er jo en mishandling. Ja, det er rettsmedisinsk, rett og slett. Det må vi jo ta to ord om, for det å være professor i biomedisinsk optikk er jo

Veldig, da blir veldig sånn forklarbart anvendt når du snakker om dette med blåmerker. Hvor gamle er de? Hvordan ble de påført og alt dette da? Jeg har akkurat levert en rapport til politiet nå. Akkurat. I en as we speak omtrent. I en barnemisshandlingssak. Og det er klart alle skader som er påført til en person har fryktelig mye fysikk. Ja, klart. Og fryktelig mye biomensinsk optikk. For det er jo skader vi ser. Ja.

Da er det jo snakk om hvordan kan de skadene snakke til oss? Har det utviklet seg veldig de siste årene? Med nye verktøy? Det har utviklet seg ganske mye med nye verktøy og nye metoder og ny innsikt og forståelse. Der tror jeg det kommer til å skje

Det er virkelig store sprang fremover også. Vi skal avslutte, Lise, for nå har vi vært igjennom bare en liten del av bokladder. Det er jo enda mer vi har lyst til å begynne å klå i her, men vi må jo tenke litt på lytteren også. Men jeg må nevne, jeg fikk en bok av deg for et par år siden, og den handlet jo om en fyr som også var en av Odrik Arts helter. Ja, det er min store helt også.

Doktor? Richard Feynman. Det var utrolig underholdende. Ja. Og kunnskapsrik. Ja, og det er jo en slags biografi. Barn til nanoteknologien.

Ja, det også. Men han var jo altså, hva kan vi kalle det, spilloppmaker. Ja, men han jobbet jo også med optikk, og han fikk meg virkelig til å se lyset, for å si det sånn, med feltteori, elektromagnetisme. Men det var den Shirley, you must be joking, Mr. Feynman, som inneholdet alt fra at han lærer seg å spille bongo-tromma i Brasil, til at han eksperimenterer med LSD, i tillegg til at han var en eminent forsker, og

noe arkivskap og noen greier. Ja, Ila Solamos. Ja, han var med på atombombe- prosjektet. Lesbart. Det er jo en fantastisk bok. Tusen takk, må jeg si enda en gang. Det var veldig god lesing. Den handler om vitenskapelig kreativitet. Og med de bøkene du har i hylla di, så kan vi jo tenke det samme om deg. Det var spesielt den der The Basic Science of Poison. Så Rikard, det må vi tenke to ganger på. Ja.

Vi må bare si takk for oss fra kontor 475 i elektroblokka på NTNU, blokk A. Takk til professor i biomedisinsk optikk, Lise Lyngsnes Randeberg, som også er president i Tekna, nestleder i styret hos oss, Odd-Rikard, i Teknisk Ukeblad, og nestleder i Akademikerne. Jeg skjønner ikke at du har tittet alle disse bøkene, Lise. Og takk til Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.

Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.

Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.

Nämnd i episoden

Teknisk Sett

podcast fra TU

Teknisk Ukeblad

NTNU

Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet

Lise Lyngsnes-Randeberg

professor i biomedisinsk optikk

The Basic Science of Poisons

bok om toksikologi

Advanced Engineering Mathematics

lærebøker i matematikk

Kaplan

lærebøker i matematikk

Grey's Anatomy

anatomibok

Apple Watch

smartklokke med sensorer

Conduction of Heat in Solids

lærebøker i varmetransport

The Art of Electronics

bok om kretsteknikk

Horowitz en Hill

forfattere av "The Art of Electronics"

The Classical Theory of Fields

bok om teoretisk fysikk

Optical Thermal Response of Laser Irradiated Tissue

bok om blåmerker

Tekna

Teknisk-naturvitenskapelig forening

Akademikerne

organisasjon for akademikere

Richard Feynman

fysiker, kjent for sitt arbeid med kvanteelektrodynamikk

Surely You're Joking, Mr. Feynman!

biografi om Richard Feynman

Shirley, you must be joking, Mr. Feynman

biografi om Richard Feynman

NIF

gammelt navn på Tekna

flannelograf

pedagogisk hjelpemiddel

ampermeter

måleinstrument for elektrisk strøm

The Optics of Bruising

bok om blåmerker

NITO

Norsk Ingeniør- og Teknologforbund

DIGGNO

digital plattform for energi og teknologi

TUNO

Teknisk Ukeblad sin digitale plattform

Laser, det nye lyset

bok om laserteknologi

Deltagare

host

Jan Moberg

host

Odd-Rikard Valmot

guest

Se mer

10/22/2020

Teknisk sett

Episode 296: Moberg & Valmot – kjernekraft som klimaløsning

Se mer

1/29/2020

Teknisk sett

Episode 251 - Fargebildeteknologi

Fargebilder er mer enn det vi ser på skjermen og i avisen. Bak ligger masse teknologi og feltet utvikler seg raskt. Professor og PhD Marius Pedersen i ved NTNU i Gjøvik leder et felt som kalles fargebildeteknologi. Her leder han også Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering – Fargelaboratoriet. 400 studerer under Pedersen og de 50 ansatte kommer fra hele 25 land. Det er vel ganske nær rekord skulle vi tro. En ting er å jobbe med hvordan farger gjengis korrekt på ulike plattformer, noe annet er å analysere kunst med multispektrale kameraer. Har kan de generere informasjon som ikke er synlig for øyet og de kan se tekst som Munch har malt inn i Skrik. Slik analyse kan til og med gjenskape hvordan bildet egentlig så ut da det ble malt etter årtier eller århundrer på veggen.

Se mer

Laddar