Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU.
Og Rikard, i dag skal vi snakke om noe som verden er veldig opptatt av. Ja, absolutt. Og som du til og med har vært med på. Jeg har nesten vært med på, vil jeg heller si. Nå har jo du vært med på så utrolig mye. Jeg har det. Du er jo en hel globus full av muligheter hvis folk kommer og tenker. Men kan ikke du fortelle litt om hvordan TU i sin tid dekket dette med entreprenørskap og grunder? Nei, altså...
Gamle redaktøren Magne Lein var veldig opptatt av det som foregikk i Silicon Valley. Dette har vi skrevet tilbake til midten av 80-tallet. Var det ikke en teknologiattasje? Jo, men det var senere. Han var veldig opptatt av Silicon Valley. Der var det jo nyheter.
oppstartsbedrifter som ble gigantsvære, som var greia. Og da kom det her begrepet entreprenør til Norge. Det skapte stor forvirring, for folk trodde at det her var folk som hadde asfalt og... Så det var en bratt lærekurve. Men Magne etablerte også noe som heter Waterhowl i Ingeniørenes hus, hvor det var et sånt møteplass en gang i uka, hvor...
Folk med ideer og folk med kapital og sånn kom sammen. Så han var jo veldig tidlig ute. Og våkerne gikk i mange år, det gjorde det. Du da, var du med på noe? Jeg var jo med på møtene, det var jeg. Men nei, altså...
Vi prøvde jo, det var Claude Olsen og meg, din forgjengers forgjenger, vi prøvde å etablere teknologiportalen. Akkurat. Vi var ute og... En .com-portal?
Alle løp til pengene, og vi mente at TU var perfekt egnet som et møteplass for all teknologisk skriving i Norge. Det tror jeg var en god idé. Men så kom vi hos et ventureselskap, og la frem en businessplan med 50 millioner. Og UKA til så sprakk på blaget, så det var timing det.
Du fikk ikke fem ører av for noe som helst en uke etterpå. Det ble med drømmen. Det ble med drømmen. Og så har jeg sittet her, alltid som en lus.
Hvis ikke så kunne du vært en av de store i dag. Ja, og nå må jeg... Du og Jeff Bezos og... Noe sånt, ja. I stedet for at jeg sitter her og slaver for deg, Jan. Ja, nei, men det kan vi jo. Livet er hardt. Vi har gått glipp av noe ordentlig moro. Men det er bare en ting før vi går videre. For vi har jo med oss en gjest i dag. Vi har det. Før vi introduserer henne. Dette begrepet entreprenør og gründer og sånn. Jeg liker jo egentlig ordet entreprenør best.
Ja da, i dag forstår vi jo hva vi mener. Det gjorde ikke folk på til tallet. Jeg synes det er gryndergreiene. Det er litt sånn blikkboks med to takter på, og noen belter på noen hjul, og sånn redder felgen. Ja da, men altså, vi forstår begge deler i dag. Jeg skriver grynder, ja. Gjør du det? Ja. Du med tødler. Ja, jeg gjør nok det, jeg også. Jeg gjør det. Ja.
Men vi er inne på noe her som vi må høre litt mer om, og hva er vel da bedre for oss enn å invitere vår gode ekskollega Maria Meli? Hei Maria! Hei! Er vi inne på noe her? Ja, veldig hyggelig å være her. Takk for spennende historiefortelling. Nå har jeg fortalt noe om at Rikard du ikke visste om. Ja, det er ikke første gang det skjer. Nei, nei.
Maria, du sluttet hos oss for snart tre år siden. Det gjorde du fordi du ble veldig interessert i dette med entreprenørskap og grunnere. Fortell. Jeg har rotet litt i arkivet, for jeg begynte å jobbe hos dere i 2011. I 2012 gjorde jeg en sak som var starten på interessen for entreprenørskap.
Og det var med den norske-amerikanske grunderen Fred Kavli som startet Kavli-fondet og delte ut priser til unge forskere. Kavli Co? Kavli Co, ja. Hva var det han lagde, Rikard? Han lagde sensor... Bilindustrien, var det ikke det? Ja, fantastisk fyr også. Tidlig ute. God idé.
Når jeg gikk gjennom den truen etterpå, i dag, når jeg ser på det med nye øyne, så ser jeg at jeg snakket jo ikke så mye om hans entreprenørreise. Fordi på den tiden, i 2002, så skjønte jeg ikke helt hva det der med entreprenørskap og grunnere, men jeg bare snakket om alle andre tingene.
Og det er veldig synd. Det var mange ting jeg skulle ønske jeg spurte han om. Og i løpet av de neste årene i TU så har jeg blitt eksponert for ganske mange teknologigrundere og begynte å interessere meg mer og mer for dette temaet, og oppdaget at
at vi er jo ikke bare gode på ski, vi er også veldig gode på entreprenørskap, særlig høyteknologisk entreprenørskap. Men det er jo ingen som snakker om det. Det er jo i mannengata vet du ikke om det. Det er jo litt for det at det er en hypotese vi ikke helt tør å tro på selv. Du må jo komme fra utlandet og se det utenfra. Jeg har jo spurt om at Norge er så maskert av flere tiotals år med oljeindustri, som man sygde seg veldig mye av talentet.
Jeg synes og jeg merker nå i siste året at det popper ut nye ideer og det blir selskapere. Jeg er litt usikker på om jeg har rett, men det er mye mer fokus nå på antrebinærskap. Jeg tror det har vært mange nye selskaper hele veien, det er bare at vi ikke har hørt så mye om dem. Vi har ikke hatt en
Vi har ikke vært flinke nok til å fortelle, og de har selv ikke fortalt så veldig mye om suksesshistoriene sine. Og jeg tror noe av det skyldes at mye av det vi skaper og lykkes med er innenfor business-to-business-sektoren. Og der trenger man kanskje ikke promotere seg selv i like stor grad mot allmenn forbruk. Nei, vi er ikke noen store mot forbrukere, vi har lite gjennom markedet og den type ting. Men det er jo interessant, vi må ta med det, Maria, at du har en master fra NTNU, der du...
der du lagde en oppgave implementering av teknologi som drev seg om innføring av videokonferanse i Statoil-konsernet så du har jo jobbet med teknologi helt siden studiene det du gjorde da du sluttet hos oss var jo å gå løs på en bok alt eller ingenting
Da fikk du lov til å gjøre flere av disse intervjuene som du egentlig startet på da du var hos oss. Ja, så da helt... Hva endte det opp med? Hva lærte du etter? Hvor mange er det du har intervjuet? Over 50 mennesker. Og gjerne store nestere, folk som har skapt globale teknologibedrifter.
og hatt spennende historier. Så jeg fordyper meg og forsvant jo helt i det i nesten to år. Og resultatet ble denne boken som er på over 400 sider, som formidler historier til 30 grunnere bak noen av de største bedriftene, største salg- eller børsnoteringer, men også noen yngre folk som har fått til det allerede.
Og det resultatet er, jeg har lært utrolig mye selv, fordi det har vært en veldig spennende reise. Og samtidig som jeg har gjort, samtidig med det, så bestemte jeg meg for å gi ut boken på egen hånd. Så jeg tenkte, jeg må jo lære litt hvordan det er å være grunder, mens jeg skriver og grunder det. Så der laget jeg eget forlag, og crowdfundet boken. Så du tok egen medisin, egentlig? Ja, jeg tok egen medisin. Men det jeg har funnet ut, er at det er en
en del fellestrekk når det gjelder de som lykkes. Jeg tror vi lykkes, vi skaper veldig mye spennende teknologi i Norge. Som
Vi kanskje ikke alltid forstår hva vi skal gjøre med den teknologien. Vi har veldig gode forskere, vi har sterke klingemiljøer som skaper forskning i verdensklasse. Men det vi ikke er så veldig gode på er kommersialisering av den teknologien. Hvordan skal vi selge den? Og da føler det til at vi ender opp med produkter, med teknologier som kanskje ikke er rettet mot forbrukere, mot salg, men mer blir spennende teknologier seg selv.
Nå har jo universitetene og høyeskolene blitt flinkere til å ha organisasjoner som tar seg av gode ideer og får de videre, investerer hjemme og får dem videre. Det var det ikke så mye av før.
Så systemet har blitt bedre etter hvert. Ja, men det tar... An overnight success usually takes eight years. Er det ikke det? Ja, det er vel noe sånt. Men vi har jo også vår gode venn, professor Torger Reve, Hansøskolen BE, som jo sier at nå er det jo start opp her, for så vidt greit opp, men det er scale up som gjelder nå, og det er det Maria er inne på. Men Maria, av alle disse intervjuene du har gjort i denne boka,
Hvis du skal trekke ut ett kapittel som noen sier «Ja, jeg skal lese igjen», hva vil du trukke fram da? Da vil jeg trukke fram intervjuet om Trolltech, som ble solgt til Nokia for ganske mange millioner kroner, og som nå finnes level fortsatt i «Cute Company».
Det ble startet av Håvard Nord og Erik Schambeng. De fikk idéen når de var i siviltjeneste her på sykehus. Så det var helt random egentlig. Da kan man si. Ja, ikke sant? Men de virkelig bydde på seg selv i boken og fortalte om de utfordringene de hadde med
å vokse som bedrift, og hvordan de sleit med å ansette folk, og hvordan de skulle ekspandere internasjonalt. Håvard Nord var jo unge ingeniør, småbarnsfar, som skulle plutselig dra til USA og åpne kontoret der, og kjente lite til bedriftskulturen der, og alle de utføringene som det medførte til å ekspandere internasjonalt.
Så der har de virkelig fortalt, der tror jeg man kan lære mye av den historien om hvordan man bygger bedrift.
De synes jo du og Dikker. Jeg gjør det. Når de ble solgt til Nokia, så var det stort. Det var stort før også. De holdt på i 15 år. Jeg føler de vanligvis ser exit etter 10 år. Maria, etter at du sluttet hos oss og kommet gjennom denne boka, hva har skjedd egentlig med det norske entreprenørscenen, grunnerskapet?
Er det noen trekk du kan se? Er det noe annerledes enn for tre år siden?
Definitivt. En av de tingene jeg oppdaget er at flere av de kjente norske grunnere har jo flyttet til Norge på 90-tallet rundt dotcom-tiden, fordi flere av dem hadde veldig store ideer, store ambisjoner, men følte at Norge ble litt for lite. Og litt sånn som Fred Kavle er jo et sånt eksempel, selv om man flyttet på 60-tallet og følte at flere karrieremuligheter var i USA enn i Norge.
Og det jeg så med mange av disse grunnere nå, er at de begynner å komme tilbake til Norge. De begynner å interessere seg for norske startups. De dukker opp på steder som Mesh og Diggs og litt rundt omkring. Og bidrar da til unge grunnere. Og det synes jeg er helt fantastisk. Og jeg tror det skjer fordi i løpet av de siste 3-5 årene har vi hatt
mange unge grunnere som kanskje ikke bygget bedrifter, men de har bygget møteplasser og kontorfellesskap og investor- og akseleratorprogrammer. Altså rett og slett en infrastruktur for å ta vare for å ta til seg alle de som har en idé. Den hadde vi ikke før. Nei, den hadde vi ikke før. Og det som har skjedd før, tror jeg, er at mange av disse talentene har dratt til utlandet, fordi det er mye lettere å ha en idé. Du drar heller til USA enn å prøve å
oppleves så mye motgang her i Norge. Men jeg tror det er i ferd med å snu seg, så jeg håper virkelig at vi legger merke til innsatsen, ikke bare til de som skaper globale bedrifter, men også de som holder til her i Norge og jobber både med infrastrukturen, men også utfordrer folks mentalitet og holdninger om entreprenørskap gjennom media og møteplasser.
Men, Richard, dette er viktig, og vi har noen gode eksempler til etterfølgelse. Det har jo skjedd noe de siste ti årene som gjør at man kan virkelig tro at man kan få på, om det er Trolltech eller Fast Search & Transfer eller selskapene til Gærfører eller andre. Ja, det er det. Så vi har jo bygget kompetanse i landet på dette her. I høyeste grad, og det interessante er jo at når amerikanerne kjøper norske bedrifter, som virkelig har blitt svære, så blir de jo her.
De vil ikke til USA. Det hører jeg masse eksempler av. Amerikaner som kommer hit og jobber, de vil jo ikke tilbake igjen. Her har de barnehavet utenom. Eller Floruls vinner av Technology Award, Thermo Fisher Scientific. De er kjøpt av amerikanere, de sender rett og slett sjefen til USA for å ta med seg norsk bedriftskultur til USA. Det er interessant altså.
Men Maria, vi må komme inn på ut fra det du har fått med deg, både av det du har gjort selv og fra mange av disse intervjuene, hva er dine tips da til de håpefulle som sitter der ute nå og tenker at jeg har tidens største idé og nå skal jeg være entreprenør og sette i gang? Ja, jeg er
Grunner er jo veldig forskjellige folk. Noen kaster seg ut av det, og så lærer de «learning by doing». Jeg tror jeg er mer sånn metodisk, med følgendes metode og system, hvis jeg blir teknologigrunder.
Og det jeg innså er at mange av de som lykkes har ofte jobbet først. De har vært en del av en arbeidsplass, av et miljø. Så mitt tips for noen som kanskje ikke har en idé, kanskje har en idé, men er jo rett og slett å skaffe seg en jobb.
og gjerne gå til, du kan på en måte finne inspirasjon til å bygge bedrift hvor som helst, men jeg tror hvis du blir med i noen av de verdensledende miljøene vi har her i Norge, for eksempel i Klinger eller noen bedrifter, for eksempel amerikanske bedrifter som fortsatt holder til i Norge og bygger ting her, så kan man både skaffe seg spennende nettverk, man kan komme tett på kundene og forstå hvilke utfordringer de har, hvilke utfordringer som den bedriften ikke løser, som du som grunner kan løse,
Og så kan du jo gå da fra på en måte beriket med potensielle talenter du kan rekruttere, men også interessante problemstillinger. Og det tror jeg ikke er sånn, det er ikke typisk gründertips, tro på deg selv. Jeg synes arbeidserfaring, og så for min del også, det å jobbe i TU har vært, de fire årene har vært jo en guldgruve av arbeidserfaringer. Du har jobbet med orakele. Ja, ikke sant? Så for meg, det er sånn, det er da
For jeg har gått videre inn i dette feltet og skrevet den boken og fått til og lært mye. Men det er jo så stor idr nå at folk starter opp før de slutter på skolen. Jeg så eksempelet på det i Las Vegas. Og det er også bra, men jeg tror i Norge så har vi såpass lite økosystem at
At vi kan hente veldig mye arbeidsrelevant grunn og erfaring i arbeidslivet. Og det andre, jeg tror man må dra til utlandet og ta et halvt år i utlandet i et landsted. Se hva som skjer, ja. Og det har jo du, Jan, gjort selv og studert i utlandet. Der får man helt annen kompetanse.
Jeg var halvt amerikaner, jeg er helt enig til Trump er valgt. Nå holder jeg litt avstand. Men dere, det gjelder dere begge to. Vi kjenner jo navnene på de store kjendisheltene, kan du si, fra grunnskapet. Men det som jeg tenker over når jeg blar gjennom din bok, Maria, er at det er jo egentlig ganske mange
Ikke ukjente, men navn som... Det er langt flere navn å undersøke da, enn den håndfull som er kjent for å være supergrønnere i Norge. Det er egentlig ganske mye å hente.
Jeg har mange flere navn på den lista. Det dukker opp i går, da jeg møtte en damegrunner og tenkte at hun burde intervjuet henne. Men hun hadde ikke vært i Norge på 20 år, så jeg hadde jo ikke hørt noe om henne. Så jeg tror vi har mange flere Marit Bjørgen-type, Aksel Lunds Vindal-type folk inn for entreprenørskap som vi ikke vet om. Og vi trenger det nå.
Ja, vi trenger det. Det er jo usikkert. Men det har virkelig skjedd noe i Norge. Vi har jo grunn til å være optimister på egenskaperklang, og naiviteten er en god følgesvenn. Det er jo flott at folk prøver seg og bommer og lærer, Maria. Det har jo vært en del av det også, av disse du har intervjuet. Jeg lover å gjøre feil. Ja, det er jo det.
Vi må gå mot slutten her, men en ting som er veldig morsomt å lese i denne boka er jo også disse sitatene du drar ut fra, Alva. Du må nesten...
Gi meg et sitat av hva du synes har vært toppen av det. Ja, jeg koser meg med disse sitatene. En av disse sitatene er jeg veldig, veldig glad i, er av Ståle Løvbukten, som var med på å starte Admin Control og Questback. Han sier følgende, «Vær forelsket i verdien produktet skaper for kunden, ikke i selve produktet.» Det tror jeg oppsummerer noe av essensen med entreprenørskap, er at
Vi er teknologer, vi blir supergirende når vi lager noen dings, og så er vi så forelsket i det produktet at vi glemmer at det er jo ikke produktet det handler om, det er jo hvilken verdi det skaper for kundene. Så det håper jeg at vi blir bedre på de neste årene hvis vi har tenkt å lykkes. Det er jo helt åpenlyst med det her pangruvet som har trukket seg ganske mye folk. Nyttig å minne seg selv på da. Maria, du er i gang med en ny bok? Ja.
Hva skal den handle om? Noe av det samme? Jeg har bare fortsatt med entreprenørskap, men nå I'm going global, så det blir på engelsk og på norsk, og det blir mer entreprenørskap i Europa. Kanskje vi skal investere i Maria, Rikard? Kanskje vi kan mangle penger? Det kan se ut sånn. Vi finner noen guldkorn der ute. Avslutningsvis, Rikard, hva er ditt tips hvis noen skal grunne noe? Hvor ville du vært entreprenør i dag? Hva ville du gjort?
Lysbæra er oppfunnet. Stempelmotoren går mot døden. Jeg synes det er mye moro innenfor energi. Der skjer det mye. Men for all del elektronikk, sensorer, det var et fryktelig vanskelig spørsmål. Jeg vil være med på alt det. Det er ok med det. Men dine 560 interesseråder. Ikke olje. Ikke olje, nei.
Maria, tusen takk. Vi kommer tilbake senere. Når kommer boka di neste? Det blir neste år, tenker jeg. Da må vi invitere Maria. Gleder til å komme tilbake. Takk skal du ha.