10/11/2021

Episode 386 – ITS-spesial I: Skal gjøre trafikken digital

Teknisk Sett-podkasten er i Hamburg for ITS World Congress, en årlig konferanse om intelligente transportsystemer. Trond Hovland, leder av ITS Norge, forklarer hva ITS er, og hvordan det har utviklet seg fra trafikksikkerhet til å omfatte smarte byer og autonom kjøring. Norge er ledende innen kollektivtransportløsninger som Ruta og Entur, og er også et av de mest modne landene når det gjelder autonomi. Hovland snakker om utfordringer som el-sparkesykler og hvordan ITS Norge jobber med å fremme samarbeid mellom myndigheter, industri og reisende.

01:35

Norge leder innen digitalisering av transportsektoren, spesielt gjennom innovative tiltak i kollektivtransport og smarte by-løsninger.

09:01

Podcasten diskuterer el-sparkesyklenes fremvekst, deres rolle i kollektivtransport og behovet for bedre regulering.

12:18

Elbiler fremmer autonom teknologiutvikling, men utfordringer med samkjøring og transportkøer gjenstår i Norge.

Transkript

*Skjermet*

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter av alle steder i Hamburg med Odrik Art Valmott. Hei, Jan. Hamburg, Odrik Art. En sen søndagskveld. Ja, lenge siden. Ja, jeg leser sent her, ikke minst. Nei. Ute på kvelden. Ute på kvelden, ja. Og vi sitter da ikke på en kneipe. Nei. Nei, vi sitter på et hotell, fordi vi skal...

skal i morgen på ITS World Congress intelligente transportsystemer

Dette har du vært med på før? Jeg har vært med på før, et par ganger, og det er et veldig spennende felt. Det gleder meg. Det er veldig viktig. Ja, og vi skal få høre litt mer om hva som skal skje og hvorfor det er viktig, og vi tar sikte på å lage et knippe podcaster herfra de neste par dagene. Vi har nemlig fått med oss selveste sjefen i

ITS Norge, Trond Hovland, velkommen. Hei hei, tusen takk. Takk for at vi får komme og være med dere i ITS. Det er bare kjekt. Dette er jo superspennende, men du må fortelle lytterne litt mer om hva ITS omfatter. ITS omfatter det meste der du kan koble sammen IKT med samfunnssektoren. Som vi pleier å si, alt fra ABS-bremser,

til bilettsystemer på T-banen for eksempel. Det er hele området mellom. Og det er effektivisering av transportsektoren, eller noensinne digitalisering av transportsektoren som er vårt fokusområde. Det er ikke svært felt.

Det er et digert felt, og disse her ITS World Congresses, de samler i hvert fall rundt 10 000 mennesker hver gang, og vi har det en gang i året. Det er 10 000 og to i året, siden dere ikke har det her. Jeg hørte de sa 13 000 litt tidligere i dag. Nei, så to er det ikke. Men dette er jo litt viktig. ITS World Congress, dette er en internasjonal organisering av disse kreftene, og du leder da det norske

avdelingen eller foreningen? Ja, det er en norsk forening som er en selveiet forening, eller eiet av medlemmerne. Og sånn er de hundre og ti andre ITS-foreningene rundt om i verden også organisert, stort sett. Gi oss et lite bilde av hvem som er medlemmer her i Norge. I Norge er det de store transportetatene, de store kommunene,

Og så har vi små oppstartsbedrifter, enmannsbedrifter, helt opp til Køfri og IBM og Microsoft, og store konsulentselskaper. I tillegg til alle de store forskningsinstituttene i Norge. Alle vil være med på å løse fremtidens samferdsel. Du, nå...

Jeg lurer på, når begynte dette området? Dette området begynte med det som vi kaller for ITS America. De etablerte navnet ITS rundt 1990. Det tok i Europa ca. 8-12 år før de aller fleste land i Europa kom etter med egne ITS-foreninger. Vår forening ble startet i 2004 formelt, men var allerede en kime til i 2003.

Dette er jo egentlig i verdens sammenheng et smalt, men viktig felt. Jeg sitter og tenker på at det er veldig mange som får merke om om dere lykkes eller ikke, eller selskapene lykkes, eller myndighetene, eller hvordan henger dette sammen?

Det henger sammen, og det er mange måter å si det på. På 90-tallet var det trafikksikkerhet som var det viktigste elementet i ITS. Det var veldig mange døde per år i både Norge og i Europa og i USA. Og det å få ned et antall dødsfall på veiene var spesielt i fokus.

Derfor ble ITS koblet sammen med ABS og ESP og alle disse tingene som man har i bilene. Men også det at trafikklysene kunne snakke med hverandre etter hvert, og du kunne lage grønne bølger. Du kunne gjøre ting med fotgjengerfeltene slik at de ble opplyst når det kom biler. Alle sånne ting som det var med å bringe trafikksikkerheten inn i fokus. I tillegg så begynte disse navigatorene å komme. At du kunne komme deg fra A til B.

Vi hjelper med et IKT-system som du hadde med deg i bilen, eller du hadde på telefon den gangen, men gjerne i bilen. Og de som husker det, til Atlas, som i dag er litt tomtom, for eksempel, i dag er det at det systemet kommer. Det er ikke så lenge siden. Det er jo 20 år siden nå. Det er ikke så lenge siden du hadde sånne separate navigator-leivillene. Nei, sånne leivillene.

Dette er et resultat av det, men her er både myndigheter og industri og parter involvert. Vi jobber med tre elementer, tre stakeholder. Det er myndighetene som ønsker å få ned ulykker, og de ønsker å få utslipp til miljø redusert. Og så har vi reisende som ønsker å få en enklere reise hver dag.

og kanskje en sømløs reise der du kobler sammen en buss og en taxi og en sparkesykkel. Og så jobber vi veldig mye med industrien, og skal lage disse tjenestene her og gjøre det lønnsomme for seg selv. Og det å jobbe i den trekanten der er egentlig mye av det vi bruker dagen vår på i TEST Norge. Vi starter prosjekter, vi senker for eksempel barrierene, vi jobber med forretningsmodeller,

for å få det lettere å tjene penger på å investere på dette området her. Og vi jobber mot myndighetene for å få mer fokus på hele området, sånn at vi kan løfte det både politisk og på andre måter. Det som har fascinert meg oppi dette her, det er visjonen om den intelligente byen.

hvor trafikksystemene i byen er rett og slett et stort datasystem som styrer nettopp alle mulige sensorer, trafiklys, etc. Så kan de gjøre det enklere, og så kanskje også etter hvert kan de kommunisere med bilene, sånn at bilene slipper å finne på ruta selv, at de snakker med en sentral datamaskin.

Vi er et stykke under der. Vi er et stykke under der, men det er en del av den visjonen vi har. Det er at biler kan snakke med veikantutstyret, altså trafikklys og andre ting, og biler kan snakke med hverandre. Biler kan snakke med et operativsystem i byen, som prøver å regulere alle bevegelsene i en by, og eventuelt hendelser. Er det store fotballkamper eller er det ulykker, så kan man reorganisere trafikkbildet på en veldig smidig måte.

Det krever at man deler masse data, og det er en typisk ting som vi driver med. Men når det gjelder smarte byer, så kommer vi ofte litt utenfor bare bruk av IKT.

Vi jobber også med å promotere at man slipper å bruke bil eller sykkel for å komme seg dit man skal. Hvis vi snakker om 10-minuttersbyen eller 15-minuttersbyen, der vi reorganiserer det meste. Kanskje kommer markedene til deg i stedet for at du må kjøre til markedene. Så ITS har utviklet seg litt i den retningen ettersom byene begynte å ta grep av dette området. Sånn sett er det et veldig godt spørsmål. Det er mye å lære av hverandre fra geografi til geografi.

Absolutt. Er det noen områder hvor vi er ledende i Norge? Ja, på to områder er vi ledende. De som bor på Østlandet kjenner Ruta. Ruta er et veldig fremavvalgjente kollektivselskap som har laget veldig mange gode løsninger for de reisen i Oslo. De er ikke redde for å prøve nye ting.

Ruta blir lagt merke til over hele jorden. Det kommer delegasjoner dit fra overalt. Og da mener jeg alt. I tillegg har vi en tur.

som samler sammen data fra alle kollektivselskapene i Norge og noen private, for eksempel sparkesykler, og deler disse med alle andre som trenger data, sånn at de kan sette sammen reiser og eventuelt ordne med betalingen for disse. Dette er vi ganske unike på i Norge, at dette er en offentlig dekket tjeneste, som gjør at industrien for eksempel kan fordele litt mer lønnsomt, for de slipper å lage disse tjenestene eller disse grunnleggende strukturerne selv. Det ordner en tur.

Men er det fordi vi er mer fellesskapsorientert i Norge at vi får til dette, eller har det noe med teknologi å gjøre? Jeg tror vi er ikke redde for teknologi i Norge. Alle har en smartphone i Norge, og teknologien preger oss på mange måter. Men jeg tror den største forskjellen på oss og andre land er at vi har et selve til myndighetene. Vi tror ikke at en tur eller rute lurer oss, og dermed legger vi på en tid masse egg i de skurver. Og aktørene skjønner at det er greit å dele det her, ja.

Det er i hvert fall veldig mye tryggere å dele med en tur enn å dele med Google. Men Trond, du sa vi stole på teknologi, men Odd-Rikard er litt skeptisk til disse el-sparkstiklene. Ja, det har jeg skjønt på dere. Du kaller jo til og med løpehjul, vi hører jo hvor du kommer fra. Ja, jeg kommer jo fra Bergen. Men dere var jo blant de som forutså denne bølgen.

Da kunne du tatt en telefon til oss og advart oss. Det kunne vi, vet du. Vi har jo ITS nå, vi drar jo på ekskursjoner, og vi drar på alle disse ITS World Congressene rundt om. Og i hvert fall siden 2015 så har det vært sparkesykler i store deler av Frankrike og sånn. Om ikke det hadde omfanget det har i dag, så visste vi at dette her kommer. Det er bare snakk om å få produsert nok i løpet av jul, så sprer de seg over det meste av verden. For alle utenom ITS var overrasket av dette smartet.

Jeg tror, det er vel ikke rett å si, men for oss var det ingen overraskelse. Det var en stor overraskelse at vi ble overrasket. Ja, altså problemet har vel vært at Oslo har vært en i byen i verden med flest sparksykler pro kapita. Det er et veldig lukrativt marked i Oslo. Ja, og det begynte billig, og så ble det dyrere og dyrere, men det var jo litt sånn narkotika. Det er en sånn markedsplan i det, hørte jeg ut som, ja. Så ble det veldig mye ulykker, og...

Ja, vi tror jo at el-sparkesykler er kommet for å bli. Ellers må de bare forbys, og det er jo faktisk noe byer som forbyr det. Men de kan løse en god del av kollektivtransportens behov hvis de reguleres riktig og hardt nok. Ja, så det er fortsatt noe å gå på med regulering, men da kan jeg likevel gjøre den nytten på siste strek.

Ja, den last mile-biten kan det absolutt løse. Og der det ikke er lønnsomt å sette opp bussrutter eller der taxiene ikke vil kjøre, eller der du har korte intervaller i byene. Det er kanskje litt langt stykke fra Oslo S til Nasjonaltheateret, eller fra Bergen sentrum til Damersplass. Men likevel, det er sånne strekninger som sparkesykler kan ta en stor del av markedet. Og når de blir autonome, så kan de jo komme til det. Ja.

Ja, det er kanskje i min levetid, kanskje ikke. Men den dagen jeg kan flystre på et løpehjul og det kommer, så skal jeg begynne å bruke det aktivt. Men i hvor stor grad er autonomi en del av det dere ser på? Ja, du spurte i sted om hva er det Norge langt fremme på. Det er to ting. Det ene var det vi sa om entyr og mobilitet. Det andre er å

å ordne de autonome systemene, altså baksystemene for at du skal kunne ha disse autonome kjøttlene. Der har vi flere selskaper i Norge som har satset på det og tjener penger på å lage disse baksystemene. Og det har gjort, kanskje kombinert med at vi har en stor andel elbiler i bilpopulasjonen vår, så gjør det at vi kommer på treieplass stadig vekk på lister over land som er den modenheten til...

til land måles ut fra hvor langt du kom på den utomlige scenen, på et vis. Og der er Norge på tredjeplass på KPMG-siden for andre gang, og vi er også høyt oppe på veldig mange andre lister. Jeg hadde tenkt det også. Ja, det er Nederland og Singapore som ligger foran oss i øyeblikket på KPMG-listene, men de er også...

I enda større grad er det en kobling mellom myndighetene sin vilje til å lage et policyområde på dette stedet, enn Norge. Så vi klarer det på tross av at vi ikke har en klar retning fra...

Det var jo en diskusjon vi havnet i for noen få år siden, og Rikard, vi påstod vel at elektrifiseringen av både bilparken og transportsektoren bidro også til utvikling av autonomi og mer moderne systemer. Det var jo ikke egentlig en forutsetning, for du kan jo gjøre det med fossilbiler også, men vi ser jo nå at det kommer nye spillere som drar med seg mer teknologi inn da.

Jeg mener, eller ikke mener, det er klart at elbiler blir til med et slags bakgrunnstepp allerede laget for autonomi. De er neste generasjons biler, og det hjelper på både sammenkoblingen mellom biler, men også på det at de blir autonome. Det har vel mye å si at Elon Musk på en måte kjørte begge løp samtidig.

Så han har vært en av de eneste gjerne? Ja, han har helt åpenbart vært en som har fått øynene opp. Det er veldig få bilmerkere i dag som ikke følger etter med elektrifisering og har oppsjoner i softwaren sin for å kjøre autonomt etter hvert.

Dette er veldig spennende. Jeg vet ikke, Odd-Rikard, her blir det jo et par dager på oss å snakke med aktører innenfor dette. Jeg gleder meg. Ja, jeg tror det blir veldig spennende. Og så får vi jo se da, hvor lang tid det tar for vi er i mål. Har du noen stalltips? Tenk på hvor tid transporten er fikset, eller? Ja.

Det er jo det at hvis du ordner transporten og får ned kø, som kanskje er et hovedmål for mange, så er det lett for at det fylles opp igjen med kø. Så det var en som sa i dag veldig treffende at kø er en del av problemet, men også løsningen. Det er en forskjell på seg. Jeg synes det er overlegt med litt kø. Jeg synes det er helt greit. Jeg får helt spart det med kø. Jeg må jo streppe han på taket hvis vi kjører bil.

Det er mange funn i prosjektene våre som viser at samkjøring for eksempel, eller den typen deling av private kjøretøy, at det ikke faller så veldig god jord i Norge. Og en av svarene er at man ønsker å sitte en halvtime ekstra i bil for å høre på sin egen musikk før man kommer hjem til...

til familien eller komme på jobb for en del. Forskjellige personligheter. Så hvis da ITS Norge kan sørge for at Odd Rikard er samstemte på en reise, da har det kommet langt til. Det tar noen desenjer.

Trond, vi vet at du har andre oppdrager å gå til. Tusen takk for at du tok tid til oss her. Vi regner med å få noen gode tips fra deg på hvem vi skal besøke og snakke med. Det er en norsk stand på denne kongressen. Ja, vi har den største stand. Det er Nordic Plus stand. Det vil si at vi har alle de nordiske landene slått sammen med Estonia og laget en svær stand på messen i år. Den blir nok tonangivende for alle. Spørsmål, Rikard, for så vi i natt når du sa det der. Spennende.

Tusen takk til deg, daglig leder Trond Hovland i ITS Norge. Takk til Odd-Rikard Valmott og mitt navn, Ariane Moberg.

Nämnd i episoden

ITS

ITS står for Intelligent Transport Systems, og omfatter alt fra ABS-bremser til T-banesystemer.

ITS World Congress

En årlig internasjonal konferanse om intelligente transportsystemer, samler 10 000+ personer.

ITS Norge

En norsk forening som jobber med å fremme ITS i Norge.

Ruta

Et fremoverlent kollektivselskap i Oslo som har laget gode løsninger for reisende, blir lagt merke til internasjonalt.

Entur

En tjeneste som samler data fra kollektivtransportselskaper og private aktører i Norge, og deler disse med andre.

El-sparkesykler

El-sparkesykler har blitt populære i Oslo, men har også ført til flere ulykker.

KPMG

Et konsulentfirma som rangerer land etter deres modenhet på autonomi.

Elon Musk

Gründeren av Tesla og SpaceX, en viktig aktør i utviklingen av elbiler og autonom kjøring.

Nordic Plus stand

En stor stand på ITS World Congress i Hamburg, som samler alle de nordiske landene og Estland.

Hamburg

En by i Tyskland hvor ITS World Congress arrangeres.

Teknisk Sett

En podcast fra TU som omhandler teknologi.

Teknisk Ukeblad, et norsk teknologi- og næringslivsmagasin.

Oslo

Hovedstaden i Norge, hvor Ruta og Entur er lokalisert.

Bergen

En by i Norge, nevnt i sammenheng med el-sparkesykler.

Frankrike

Et land i Europa, nevnt i sammenheng med el-sparkesykler.

Singapore

En bystat i Sørøst-Asia, ledende innen autonomi.

Nederland

Et land i Vest-Europa, ledende innen autonomi.

Nasjonaltheateret

Et teater i Oslo, nevnt i sammenheng med el-sparkesykler.

Damersplass

Et sted i Bergen, nevnt i sammenheng med el-sparkesykler.

Oslo S

Oslo sentralstasjon, nevnt i sammenheng med el-sparkesykler.

Tesla

Et selskap som produserer elbiler og teknologi for autonom kjøring.

SpaceX

Et selskap som driver med romfart, nevnt i sammenheng med Elon Musk.

ABS

Et system som hindrer hjulene i å låse seg under bremsing, nevnt i sammenheng med ITS.

ESP

Et system som hindrer bilen i å spinne, nevnt i sammenheng med ITS.

Atlas

Et selskap som produserer navigasjonssystemer, nevnt i sammenheng med TomTom.

TomTom

Et selskap som produserer navigasjonssystemer, nevnt i sammenheng med Atlas.

Køfri

Et selskap som jobber med trafikkstyring, nevnt i sammenheng med ITS.

IBM

Et teknologiselskap, nevnt i sammenheng med ITS.

Microsoft

Et teknologiselskap, nevnt i sammenheng med ITS.

Google

Et teknologiselskap, nevnt i sammenheng med datadeling.

Deltagare

Host

Jan Moberg

Host

Odrik Art Valmott

Guest

Trond Hovland

Lignende

12/9/2021

Teknisk sett

Episode 400 - Vi ser inn i fremtiden

Hvordan ser framtiden ut? Det er det mange som lurer på, men det er mye som tyder på at klimatiltakene vil spille en veldig stor rolle i mange land. I vårt også. Astrofysiker Eirik Newth er en gammel kjenning med veldig mange meninger om teknologi. I denne episoden kommer vi inn på energi, global oppvarming, elektrisk luftfart, småsatellitter og mye annet.

Se mer

10/13/2021

Teknisk sett

Episode 388 – ITS-spesial III: Entur

Se mer

7/22/2021

Teknisk sett

Episode 364 – Ragnhild Wahl om intelligente trafikksystemer

Se mer

10/12/2021

Teknisk sett

Episode 387 – ITS-spesial II: Skal gjøre urbane vannflater til transportårer

Se mer

8/18/2017

Teknisk sett

Episode 83 - Kart i smarte byer

Digitale kart blir en svært viktig ingrediens i framtidens smarte byer. Tingenes internett trenger også posisjonering, og autonome farkoster trenger oppdaterte sanntidsdata i tre dimensjoner. Vi ser på hvordan data kan hentes inn fra ulike sensorer og brukes i sanntid. Ukens gjest er Administrerende direktør Geir Hansen i Geodata.

Se mer

12/28/2017

Teknisk sett

Episode 103 - Slik skal Ruter satse på elbusser

Ruter har satt i gang driften av rene elbusser i Oslo, gjennom tre ulike driftsselskaper. Vi har tatt en prat med Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen om fordelene og de praktiske utfordringene med elektrisk drift av kollektivtrafikken.

Se mer

12/18/2018

Teknisk sett

Episode 165 - Vi møter samferdselsminister Jon Georg Dale

I dag snakker vi med samferdselsminister Jon Georg Dale. Mannen som er ansvarlig for veier, skinner, flyplasser og alt det andre som gjør at vi kan omgås fysisk. Kanskje enda viktigere er rollen som minister for telekommunikasjon. Det er mye vi lurer på når vi får slippe til på ministerens kontor.

Se mer

4/4/2019

Teknisk sett

Episode 186 - Navneskifte med vyer

NSB har byttet navn til Vy. De gamle statsbanene er mest kjent for togdrift, men de er også landets største busselskap. Nå tenkes det persontransport i et mye videre perspektiv enn før. I dag snakker vi med direktør for mobilitet og reiseliv i NSB-konsernet, Synne Homble.

Se mer

Laddar