6/11/2020

Episode 273: Northern Development – PulsVAD

Teknisk Sett-podkasten diskuterer en nyutviklet hjertepumpe kalt PulsVAD, utviklet av det norske selskapet Northern Development. Pumpen er ment å hjelpe pasienter med diastolisk hjertesvikt, en tilstand som rammer 100 000 mennesker årlig i den vestlige verden. PulsVAD er en hydromagnetisk pumpe med en impeller som svever og skaper en pulsativ blodstrøm, i motsetning til tradisjonelle pumper som gir en jevn strøm. Pumpen er liten, ca. 4 cm i diameter, og kan implanteres kirurgisk i brystet. Kliniske studier er lovende, og første humane implantasjon er planlagt mot slutten av 2021.

00:00

Podcasten diskuterer et norsk selskap med en banebrytende løsning på hjertesvikt, en alvorlig sykdom som rammer mange.

06:28

Norsk hjertehelse står overfor utfordringer med mangel på donorer, men ny teknologi gir håp for behandling av hjertesvikt.

16:37

Studier viser lovende resultater for en ny hjertepumpe som skal testes på mennesker mot slutten av 2021.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg står her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan.

Du, Odd-Ikard, det er litt sånn at jeg ser at du skriver stadig mer om helse. Ja, det gjør det. Det er vel alderen, tror du ikke? Jo, jeg har lurt litt på det da. Ja, klart jeg skal sikre meg, vet du. Og da er du veldig på disse miljøene i nærheten. Ja, alle som kan fikse meg hvis jeg kommer dit.

Fra spøk til alvor. Du har nå opptaget og skrevet om et selskap som løser en ganske fantastisk utfordring. Et norsk selskap, ja. Jeg ble...

er amazed selv om det her. Og det dreier seg om hjertet, inntil det mindre. Ja, selvfølgelig. Det er virkelig imponerende hva de er i ferd med å få til oss. I Norge? I Norge. Og vi snakker om noe som kan gjøre livet bedre, og ikke minst redde livet for hundre tusen mennesker i året. Ikke bare gjøre det bedre, redde livet. Ja.

Men vi skal introdusere selskapet selvfølgelig og løsningen, men en av de som har vært med på dette løpet er jo professor og avdelingsleder ved hjerte-kirurgisk avdeling i Oslo Universitetssykehus. Arndt Fianer, velkommen. Kan ikke du før vi går inn på løsningen fortelle oss litt om hjerte? Jo, takk for invitasjonen. Hjerte er jo et av våre mening, et av kroppens viktigste organer, og hovedfunksjonen er jo å pumpe blod rundt hjertet.

Hjertet sitter midt i brystkassen. Det har fire hoveddeler. Blodstrømmen går gjennom høyre forkammer, høyre hjertekammer, inn gjennom lungkretsløpet tilbake til venstre forkammer, inn i venstre hjertekammer. Blodstrømmen går kun en vei. Grunnen til det er at det er klaffer som er enveisventiler mellom de ulike kammerne.

Så er det slik at hjertet kan bli påført en rekke sykdommer, og en av de mest alvorlige sykdommene er hjertesvikt.

Hjertesvikt kan komme av flere grunner, men vi deler inn i to hovedgrupper. Den ene gruppen er de som har såkalt systolisk hjertesvikt, og det er på bakgrunn av en svekket sammentrekning av hjerte. Og så er det den andre hovedgruppen, som er diastolisk hjertesvikt,

Og den fremkommer ved at hjertet blir stivt. Hjertet skal jo først trekke seg sammen og pumpe blod ut, men så skal det fylles. Og hvis det ikke greier å fylles i diastolen eller i hvilefasen på grunn av stivhet, så har man et alvorlig problem. Mangler elastisitet da? Mangler elastisitet. Da er det...

et guffendt utfall. Da er det et guffendt utfall, og hjertesvikt, og spesielt de som har alvorlig hjertesvikt, de har jo langt dårligere prognoser enn de aller fleste kreftformer. Og for den systoliske hjertesvikten, altså der hvor hjertet skal

trekke seg sammen, men ikke gjør det på en god nok måte, så har man brukbare medikamenter, og vi har også noen pumper som fungerer i de sykeste tilfellene. Men for den andre populasjonen, som utgjør seg 50%,

diastolisk hjertesvikt, der vår hjerte har manglende elasticitet, som du sa, og er stivt, så er det ingen effektiv behandling. Disse pasientene lider av nedsatt yteevne og betydelig tungpust. Vi har jo hørt så mye nå, man går inn i lysken, og du har stenter inn, og du fikser jo alt mulig. Men her er det et område som ikke...

forløpig er å fikse. Ja, det er helt riktig. Det har vært et, om ikke glemt område, så har det vært et forsømt område. Man har ikke hatt medikamentet som er glemt, men heller ikke noen tekniske løsninger som har gitt varig lindring for en stor populasjon av pasienter worldwide. Hva er det som fører til at jeg får den tilstanden? Ja,

Det er forskjellige årsaker når det gjelder dette med diastolisk hjertesvikt. Høyt blodtrykk kan gi det, men også avleiringssykdommer og andre muskelsykdommer som rammer hjertemusklerne og som gjør at hjertet blir stivt og lite elastisk.

Og det er et stort problem. Og dette er rundt 100 000 worldwide som utvikler hvert år? Ja, i den vestlige verden. Og bare i den vestlige verden? Ja, og det er et stort mørketall. Og det er selvfølgelig forskjellige grader av hjertesvikt av denne type. Men når dette svikter, hva skjer da?

Det som skjer er at det kommer for lite blod ut i kroppen, og i tillegg får pasientene tungpust med vann i lungene. Så det er en forferdelig lidelse for de pasientene som opplever denne sykdommen.

Hva skjer med disse pasientene i dag? Er det bare transplantasjon som gjelder? Nei, det er faktisk vanndrivende medikamenter er kanskje det eneste effektive, og så er det litt avhengig av hva som er årsaken. Har man høyt blodtrykk, så kan det også ha effekt for noen pasienter, men for det store gross av den populasjonen som vi snakker om i denne sammenheng, så finnes det egentlig ingen god medikamentell behandling heller.

Og derfor har vi jobbet med en mekanisk løsning som er unik. Og da må vi bare ta med, jeg har skjønt det slik at vi må snakke litt om transplantasjon også, for det er jo den ultimate løsningen. Men det er jo ikke så lett å finne organer. Nei, det er et stort behov på

transplantasjoner og grunnen er jo mangel på donorer så i Norge så utføres det ca 35 hjertetransplantasjoner med den samme avdelingen som jeg er ansatt ved

og det begrenser den aktiviteten. Det er kostbart. Det er kostbart, men først og fremst er det mangel på organer. Hva er behovet i Norge? Behovet er antageligvis tredobbelt i forhold til det vi har å yte i dag, og for den gruppen pasienter kan dette være et alternativt.

Dette var en meget bra gjennomgang, Odd-Rikard. Jeg føler meg folkeopplyst her. Men jeg vet ikke om jeg skal bli bekymret eller glad nå. Jeg har vist trygghet og bekymring når det kommer løsninger. Jeg er optimist. Fordi nå har jo du, Arndt, vært involvert i den løsningen som vi også skal høre litt om. Men din kollega her, administrerende direktør Thor Kristoffersen i Northern Development,

Er det en nyutvikling på norsk jord, Thor? Ja. Som skal bidra til å hjelpe disse 100 000? Ja, vi har utviklet Pulsvad-teknologien. Det hele startet for omkring fem års tid siden. Vi er en gruppe

som har jobbet i mange år med løsninger, teknologier rettet mot det hjertemedisinske området. Er det her teknologi og medisin møter hverandre for alle år? Ja, også her. Vi startet selskapet og prosjektet for fem år siden med en målsetting, og det var å utvikle

den første livreddende teknologien for behandling av pasienter med diastolisk hjertesvekt. Det er en stor teknologisk utfordring, men vi samlet en gruppe av det vi mener er en gruppe av ledende internasjonal ekspertise, både medisinsk,

ingeniørmessig og designmessig. Og i løpet av disse ganske få årene så har vi utviklet en helt ny teknologi som er anvendelig for denne pasientgruppen, altså pasienter med diastolisk hjertesvikt. Og da må jeg jo bare si at når Råd-Rikard kommer tilbake og forteller at her er det en magnetisk flytende impeller og det er teknologi og det er strømtilførsel og

Det er fascinerende, ja. Da tok du helt av. Ja, jeg gjorde det. Det er bare å komme på ideen. Jeg visste ikke at det var et problem en gang, men det er klart at det er det jo. Og det å bestemme seg for å løse det i Norge, utrolig altså. Og den løsningen er jo virkelig imponerende.

Men du må forklare hvordan mekanikken og elektronikken virker her da? Det skal jeg gjøre et lite forsøk på. Pulsvallet er jo på en måte et system, men hovedkomponenten, eller hjertesystemet, det er vår mekaniske pumpe. Det består av en pumpeenhet som er nyutviklet,

og som vi føler er et steg fremover sammenlignet med de gamle pumpene her, som kort sagt vil redusere komplikasjonsrisikoen fra tidligere teknologier. Det er en hydromagnetisk pumpe basert på sentrifugalteknologi. Så det er en impeller, en sånn spiller,

spinner, holdes oppe av magneter og sørger for at det aldri blir kontakt med selve pumpehuset. Folk kan jo egentlig tenke litt på vannpumper i en bil i tiende potens. For den her ligger ikke an, og nå er den svever. Ja, det er helt avgjørende. Og den må sveve fordi du kan ikke ha kontakt som skaper skade på impelleren, for eksempel, som igjen skaper skade på blodet. Så

Den nærmeste analogien jeg kan ha for hele vår teknologi, det er på en måte hvordan fly blir utviklet. Det er veldig mye forskning og utvikling og fokus på flow-dynamikk, hvordan pumpen behandler et fluidium, i vårt tilfelle blod, som er mye vanskeligere enn luft relativt sett.

Vi har også et veldig stort fokus på sikkerhet og utvikling av sikre gjennomtestede løsninger som egentlig skal være evigvarende. Det siste som også er helt unikt for vår teknologi, er at vi har utviklet en form for automatisering av hvordan pumpen virker. Vi har integrert sensorer.

sensorer. Sensorer er nytt for hjertepomper generelt sett. Vi har integrert flere sensorer i pumpen som hele tiden monitorerer pasientens situasjon og behov for blodtilførsel. Og de signalene gjennom avanserte algoritmer, det styrer pumpens arbeid. Så vi har en avansert

adaptiv pumpe, det vil si at den kan tilpasse seg hele tiden pasientens behov, som er helt avgjørende for diastolisk hjertesvikt pasienter. Du kan ikke ha for mye trykk og ikke for lite? Absolutt, du må ha en balansert flow, så du ikke kjører ned hjertet, men lar noe blod gå via hjertet opp til hodet, og pumpen tar resten av blodsirkulasjonen og fører den til aorta eller hovedhjertet.

Det er på en måte en samhandling mellom den resterende pumpekapasiteten i hjertet og vår pumpe. Dette skal se helt synkront, og vår pumpe skal jobbe sammen med hjertet for å ha en effektiv flow og pulsativitet.

De gamle pumpene har ikke noe puls. Det er en jevn strøm. Det bare overtar funksjonen for hjertet, og pasienten har ikke noe puls. Vi innfører puls. Vi innfører pulsabilitet, for vi tror sterkt på de medisinske effektene som det gir. Kanskje du vil kommentere det? Nei, kroppen har jo innstilt seg i utgangspunktet på pulsabilitet.

Hjertet gir jo pulsatilitet. En sentrafugalpumpe gir jo i utgangspunktet en kontinuerlig blodstrøm, en jevn strøm. Og over tid så er det lite hensiktsmessig utenfor kroppens behov. Så ved å tilbake

Før å gi pulsatilitet til en sentrofugalpumpe, så ligner man mye mer den opprinnelige og gudskapte pulsatiliteten som vi alle er utstyrt med i utgangspunktet. Ja, for den her spider opp og reduserer turtallet med pulsen. Ja, og det er noe av reguleringen ved pumpen, fordi hjertet trekker seg sammen som en sær og slapper av.

For at denne pumpen skal fungere etter intensjonene, må man tune og tilpasse pumpen i forhold til hjertesfunksjon og i forhold til hvilke behov for øvrig kroppen skulle ha, slik som tidligere nevnt. Dette må reguleres ved sensorer og signaler som systemet henter fra kroppen.

Men dette skal du da som kirurg operere inn i kroppen. Hvor og hvordan? Og så er vi veldig spent på når. Ja, det må jo føres inn i hjertet et sted. Hvor stor er denne pumpen? Den pumpen er ca. 4 cm i diameter og i høyde ca. 3,5 cm.

Den henter sitt blod fra venstre forkammer og fører blodet til nedadstigende del av hovedpulsåren som går i brysthulen. For å kunne utføre det må man lage et bittelite hull mellom ribbene på venstre side og gjøre den tilkoblingen på en smart måte.

uten for mye komplikasjoner, uten blødning, uten å forbruke mye tid og ressurser for øvrig. Teknologien knyttet til akkurat den proseduren er også noe vi jobber mye med i øyeblikket. Jeg snakker jo ikke om å sprette opp brystkassa. Vi spretter opp brystkassen hver dag på vår avdeling med stiksag, og det har vi ikke tenkt med denne teknikken her. Det kjører pasienter. Pasientene

er dårlig i utgangspunktet og tåler lite, sånn at det må være en sømløs og godt planlagt prosedyre. Men det er jo ikke, du sier lite hull, det er jo et centimeter i diameter, er det ikke? Det er jo ikke bare å dytte inn, du må spenne det fast for det å sitte der for evig. Det må spennes fast, men det er vi vant til å gjøre, og det må spennes såpass robustt fast at det blir vernet etter evig tid.

og pumpen i og med at den er friksjonsløs og heller da ikke skaper noe skadelig varme så er jo denne laget for varig bruk for å si det slik og de testene vi da har gjort både ved akutt studier på dyr, først og fremst gris og sau har jo vært svært lovende og vi har også gjort kroniske forsøk

over uker som har vist at dyret tolererer pumpen godt, uten at det skader blod-elementene. Vi har også gjort obduksjon av disse dyrene etterpå, for å se om det har vært noen påvirkninger av organsystemet for øvrige, og det har det ikke vært. Sånn sett har det vært veldig lovende. De studiene som vi har gjort, har vært utført på Oslo Universitetssykehus i november,

i Australia og i Belgia. Så vi har et internasjonalt samarbeid, og jeg jobber da med kollegaer som konsulent for dette selskapet. Hvor står vi igjen nå i dag da med Northern Development og løsningen, og når kan vi forvente at dette blir et produkt som dere bruker på kirurgisk avdeling?

Vi har kommet veldig langt når vi står her i dag. Vi har kommet til det stadiet at vi har ferdige prototyper som er utprøvet på benk og i dyremodeller.

Den fasen vi går inn i nå er den såkalte regulative fasen. Det er omfattende dokumentasjon som må legges fram og framskaffes på komponentnivå, funksjonsnivå og sikkerhetsnivå. Det starter vi med nå. Det er en stor øvelse.

Men det er et løp som kommer til å pågå nærmest halvandet året. Vi regner med å ha vår første humane implantasjon, eller første bruk på mennesker, mot slutten av 2021. Kanskje det høres så lenge siden. Nei, det er ikke til, men ja. Nei.

Nei, i vår verden så er det i morgen. Ja, det er vår forventning slik vi ser tingene i dag. Men er det for at en pasient som da, ens alternativ er at den dør,

Eller er det nå at det blir åpnet for det i 2021? Nei. Takk for det spørsmålet. Når jeg refererer til first in man, eller første hymbaneimputasjon, så er det første imputasjon i en studie som skal føre til en allmenn anvendelse av dette. Og den studien vil rulle og gå et år pluss minus, slik at en

almen anvendelse av dette her, da ser vi slutten av 2022. Men hva er det som kvalifiserer til en sånn preliminær fase? Er det noen som rekker opp hånda, eller hvilke diagnoser må man ha? Det er jo sånn at som jeg sa innledningsvis, en gruppe pasienter som egentlig ikke har noe alternativ, sånn at så

som kan tilbys dette hvis alle tester og regulatoriske forhold som Kristoffersen var inne på oppfyller kravene så blir jo det interessant å følge videre Det er jo utrolig at dette antakelig også skjer i Norge ved din avdeling kanskje til og med Ja, vi har ambisjoner om det at vi kan være tidlig ute og kanskje de aller første

Vil det bli sånn at du kan gjennomta helt normal livsførsel? Kan du ut og jogge med en slik bombe? Ja, i utgangspunktet er det intensjonen. Med den andre typen hjertesvikt, hvor det i dag foreligger mekaniske alternativer, så er det slik at man kan gå tilbake til vanlig arbeidsliv med en slik bombe.

Vi har jo pasienter som har gått i over ti år med pumpe i aktiv arbeidsliv. Jeg blir jo nysgjerrig også. Her er det så mange spørsmål vi kan ikke holde på med. Jeg må spørre om dette er eldrevet, altså det dreves av batterier. Hvordan funker det? Blir jeg innom å lade? Eller hvor ofte?

Det er riktig. Dette her krever strømkilde i vårt system gjennom batterier. Batterier er per i dag noe som pasienten har med seg på seg i et bærebelte.

Om noen år så forventer vi at batteriene forsvinner fra utsiden av kroppen til innsiden av kroppen. Men der må batteriteknologien komme et skritt videre, slik at de har nok kraft til å betjene en pumpe over tid. Vi er ikke der ennå, men vårt system er klar for å håndtere det. Det øyeblikk batteriteknologien er på plass til dette.

Ja, for det kan lade induktivt gjennom huden. Det har vi allerede innebygd i vårt system. Da kan jeg legge deg opp og lade deg med, da. Eller du legger meg, vi får se. Førstemann til Pulsvald.

Jeg tror dette er utrolig spennende. Hadde du et avslutende spørsmål? Nei, jeg bare tenker på at du sa markedet i Vestliland er 100 000. Dette er ikke billig pompe. Nei, dette er dyr teknologi. Men sett opp mot hva som er kostnadene ved å gå ut og inn på sykehus. Eller bli pleietrengende. Eller bli pleietrengende. Eller da være...

satt ut av funksjon på andre områder, så er dette en god investering. For de rette pasientene med de rette diagnosene. Vi snakker om en million for en sånn pumpe. I store tall så er det dagens markedspris faktisk for implanterbare hjertehåndtrykk.

Det er det verdt, Odd-Rikard. Ja, nei, jeg bare tar det gjerne en million for å få ti år til, ja. Nå, nå, spenn. Ante, Tore Kristoffersen, tusen takk for at dere tok turen innom. Dette er superspennende. Vi er imponerte over at disse miljøene finnes i Norge og faktisk får det til. Ja, veldig. Og vi får legge til, Odd-Rikard, at du har jo skrevet en rimelig utfyllende artikkel om dette, som er å finne på TUNO. Den kommer på TUNO, nå er den i bladet først, ja. Ja.

Så den er bare å lese. Lykke til videre. Dette skal vi følge med på.

Nämnd i episoden

Northern Development

Et norsk selskap som utvikler en ny hjertepumpe kalt PulsVAD for å hjelpe pasienter med diastolisk hjertesvikt.

PulsVAD

En hydromagnetisk pumpe med en impeller som svever og skaper en pulsativ blodstrøm, i motsetning til tradisjonelle pumper som gir en jevn strøm.

Diastolisk hjertesvikt

En alvorlig hjertesykdom hvor hjertet blir stivt og mister elastisitet, som resulterer i nedsatt yteevne og tungpust.

Oslo Universitetssykehus

Et sykehus hvor Arndt Fianer, professor og avdelingsleder ved hjerte-kirurgisk avdeling, er ansatt.

Hjertetransplantasjon

En kirurgisk prosedyre der et skadet hjerte erstattes med et donorhjerte.

Et norsk magasin om teknologi og næringsliv.

Teknisk Sett

En podcast fra TU som diskuterer teknologi og næringsliv.

Arndt Fianer

Professor og avdelingsleder ved hjerte-kirurgisk avdeling i Oslo Universitetssykehus, involvert i utviklingen av PulsVAD.

Thor Kristoffersen

Administrerende direktør i Northern Development, ansvarlig for utviklingen av PulsVAD.

Impeller

En roterende komponent i PulsVAD-pumpen som skaper blodstrømmen.

Flow-dynamikk

Studiet av hvordan væsker beveger seg, viktig for å utvikle en effektiv pumpe.

Sensorer

Enheter i PulsVAD-pumpen som overvåker pasientens tilstand og justerer pumpens drift.

Aorta

Hovedpulsåren i kroppen, hvor PulsVAD-pumpen fører blod til.

Batterier

Strømkilde for PulsVAD-pumpen, som er plassert i et bærebelte.

Induktiv lading

En metode for å lade batterier trådløst gjennom huden.

Gris

Et dyr som brukes i dyreforsøk for å teste PulsVAD-pumpen.

Australia

Et land hvor dyreforsøk med PulsVAD-pumpen er utført.

Belgia

Et land hvor dyreforsøk med PulsVAD-pumpen er utført.

Regulative fasen

Prosessen med å dokumentere og godkjenne PulsVAD-pumpen for bruk på mennesker.

First in man

Den første implantasjonen av en ny medisinsk enhet på et menneske.

TUNO

En nettside for TU-magasinet.

Vestliland

En referanse til den vestlige verden, hvor det er estimert at 100 000 mennesker rammes av diastolisk hjertesvikt årlig.

Deltagare

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Guest

Arndt Fianer

Guest

Thor Kristoffersen

Lignende

8/13/2020

Teknisk sett

Episode 286: Kan vi stoppe aldringsprosessen?

Se mer

3/17/2024

Helsetipspodden

51. Dyp pust renser hjernen for avfallsstoffer. Gjest: Vegard Vinje

Gjest: Vegard Vinje Vegard har doktorgrad i anvendt matematikk fra Simulasenteret og universitetet i Oslo fra 2019. I sin doktorgrad har han forsket på væskestrømninger i og rundt hjernen. Han har sett på hvor stor betydning flyt av cerebrospinalvæsken har på rensing av hjernen, og særlig rensing av avfallsstoffer relatert til degenerative sykdommer som alzheimers. Fokuset i forskningen har vært på å finne hvilke mekanismer i kroppen som kan bidra til bedre flyt og hjernerens. I denne episoden deler Vegard fra resultatene fra denne forskningen og om hvordan dyp pust kan bidra til å rense hjernen. I tillegg får du også andre tips som bidrar til å rense hjernen for avfallsstoffer. Vegards 3 helsetips: - Pause i hverdagen og ta noen dype pust - Bevegelse - Sov godt Stikkord for episoden: spinalvæske, ryggmarg, hjernen, pust, plakk, alzheimer, parkinson, avfallsstoffer, oksygen, blod, plasma, glymfatisk system, pust, hjerteslag, blodtilførsel, pulsering, forskning, blodtrykk, MR, pusterytme, trykkmåling, yogapust, pause, stress, science, sporstoff, søvndeprisjon, bevegelse, hjernesvulst, forskningsrådet. Vegard finner du her: www.instagram.com/vegard_vinje Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlegen eller annet kvalifisert helsepersonell. Takk for at DU lytter til episoden. For at enda flere skal oppdage Helsetipspodden settes det stor pris på en god vurdering på din podcastapp og at du deler episoden. Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i helsekostbutikken Superstate - 625 kr rabatt (kjøp ved fullpris) på Flexbeam med rabattkode 'helsetipspodden'. Flexbeam er en smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere

Se mer

9/17/2023

Wolfgang Wee Uncut

Peter Warren | Sterke Inntrykk Fra Kiev og Frontlinjen i Ukraina, Døden, Russisk Kanonføde, Droner

Wolfgang Wee Uncut #432: Peter Warren er investor og tidligere elitesoldat. 0:00 Helse 13:44 Inntrykk fra Ukraina 15:20 Gravplasser i Ukraina 25:09 Skyttergravskrig 26:06 Kampene ved grensen...

Se mer

10/16/2023

Biohacking Girls

172. BEDRE SEXLIV med Susan Bratton (English)

Susan Bratton er vår første gjest ute nå når vi går inn i en liten serie om seksuell helse. Susan er.en høyt respektert biohacker og "sexkspert". Hun er nærmere bestemt inimitetes ekspert med mer enn 20 års erfaring. Hun driver nettstedet "Better Lover" som har hjulpet 1000 vis av mennesker med intimitet og bedre sex. Hun selger også supplementer gjennom nettsiden "The 20" Susan jobber med mange innfallsvinkler når det gjelder sex, intimitet og lyst. Vi går igjennom mange seksuelle biohacks og degenerativ terapi slik at sex kan bli bedre og bedre med alderen.Vi får lære om Susans treningsrutiner, dette er en dame som tar trening seriøst. Hun er opptatt av å bli sterkere og bygge muskler. Vi snakker om Vasper system og ARX. Hun mener at seksuell helse henger sammen med god helse generelt.Vi snakker om health span, life span og sex span. Hun snakker om en studie som viser at de med intimkontakt flere ganger i uken ser yngre ut enn andre Health span og sex span henger sammen.Susans passion ligger i å hjelpe mennesker til å få ett bedre, ja rett og slett ett optimalt sexliv som hun selv har fått. Libido, lyst og kåthet. Forskjellen på kvinner og menn. Hvordan spiller hormoner inn? Hva skjer i menopause? er det lurt med hormonbehandling? Først må vi ha god helse, så libido blir sterkt. Hvorfor har kvinner så dårlig forhold til egen kropp? Hva kan vi gjøre?.Her må vi jobbe med mindfulness. Her får vi mange biohacks av Susan.Yoni and Lingum - Hva er dette? Susan er åpen og forteller om sine egne erfaringer. Hun snakker og forklarer hva hele Yoni er. Det er viktig for å få til dette at vi tar oss tid, at vi slapper av. Vi får alle hacks for å komme inn i vår kropp. Tenk på dette som å gi, ikke ta! På nettsiden sin har hun mange videoer hvor man kan lære at dette. Se dette med din partner.Susan kaller seg en Orgasmonaut - Hva er det? Hun snakker masse om orgasme, dette som er så vanskelig for mange og hva vi kan gjøre for verdens beste orgasmer. Hva er "exspanded orgasm"? Hva er "multiple" orgasmer? Hva skjer når vi kan få orgasmer overalt? Alle disse dimensjonene. Quantum orgasm?Vi må endre vårt Mind Set - skape et skifte, men hva skal til? Susan gjør dette enkelt for oss. Hun har alle videoer og beskrivelser på alt du lurer på på sin nettside. "sexlifebucketlist.com" Print ut og gjør dette og lek med din partner. "oxrgasmicintercours.com" Det er ikke en kvinnes jobb at mannen skal få utløsning, det er hans jobb.Vi snakker om helsefordelene ved å ha sex. Spermidine er bra for oss, serotonin, oksitosin, testosteron, zinc, 20 komponenter av mannens sæd er veldig bra for oss enten det havner i vagina eller i munnen. Det er så mange helsefordeler ved sex.Spermidine finner du her: https://www.easychoice.no/products/primeadinepremium-spermidine--90-kapslerSeksuelle Biohacks som Susan anbefaler: - Nitric Oxide supplement, Citruline base supplement. Grønne grønnsaker, slutte å bruke munnskyll fra Supern, ingen acid blockers, spis sunt/hel mat. Hva gjør Nitric oxide? Forløser seksuell traume. Yoni massasje. østrogen. Red light therapy i vagina. joylux.com "Femiwave", akustisk stimulering i vagina. "Chox wave", Glidekrem, "Foria melts" er Cbd basert. Hun viser oss disse. Vi lurer på hva hun syntes om mikrodoser med viagra for kvinner. Hun liker også red light for vaginaen som stimulerer mitokondirene,Ikke minst anbefaler hun for mer fukt og glede CBD melts, disse kan du sjekke ut her:https://www.foriawellness.com/pages/meltsHør hva hun vil at ALLE menn skal gjøre! Denne så vi ikke komme, her smiler vi: "pumpingguide.com"De siste biohacksene vi går inn på er PRP, exosome, stamcelle og peptider. Kos deg, og nyt nyvunnen kunnskap med Susan.Links:https://susanbratton.combetterlover.comInstagram: @susanbrattonFor mer sex inspirasjon - lytt her:https://www.podplay.com/no-no/podcasts/biohacking-girls-din-podcast-for-optimal-helse-668806/episodes/90-sex-anna-lindfors-english-111613133

Se mer

7/6/2023

Biohacking Girls

149. ALDRING: unngå sykdom, regenerativ medisin og oksygenterapi

Det blir en norsk gjennomgang av mandagens episode med Dr Jason Sonners idag. Vi snakker om å reversere aldring, unngå å bryte ned kroppen vår for tidlig. Det er gøy å snakke med noen fra USA, der har de kommet mye lenger enn oss. Jason har stor lidenskap for den jobben han gjør gjennom å ta imot klienter på sine klinikker. Og her snakker vi skikkelige Biohacking klinikker. Hvorfor blir vi syke? Hva kan vi gjøre for å beholde god helse til vil dør. Vi ønsker ikke å dø sakte. Selv om vi lever lenger idag, er det ofte forbundet meddårlig livskvalitet på slutten av livet. Hvordan er det å komme til ham for å få hjelp? Vi snakker om hva som skjer på klinikken. Her er det individuelt tilpasset ditt behov. Hva er det som skaper størst problemer for oss? Hva er egentlig forskellen på regeneration og degenerasjon? Vi kommer også innom forskjellen på Regenerativ Medisin og Tradisjonell medisin. Hvem er boken hans skrevet for? Så dykker vi ned i HBOT. Hva er det? Litt historie. Monica har testet denne behandlingen og deler sine erfaringer. Fordeler? Hvordan behandlingen jobber på cellenivå. Alt om selve kammeret og behandlingen. La deg inspirere til å ta kontroll over egen helse. Del gjerne episoden med noen som kan ha glede av den.

Se mer

2/25/2016

Teknisk sett

Episode 8 - Nå kommer robot-kirurgene

Kunstig intelligens er på full fart inn i medisinsk instrumentering. Odd Richard Valmot har tidligere skrevet om Prediktor i Fredrikstad, som utvikler en blodsensor som kan være nyttig for 400 millioner mennesker. Han er svært imponert over hva de har fått til. Men dette er bare begynnelsen. En vanlig lege kan forholde seg til opptil 2000 lidelser. Men denne begrensningen finnes ikke hos roboter, som kan huske dem alle. Det vil kunne være en betydelig hjelp for å sette riktige diagnoser framover. Og hva om robotene også foretar operasjonene selv? Odd Richard Valmot er ikke i tvil: – Jeg vil helst bli operert av en robot om 20 år. Selvfølgelig vil jeg det, sier Valmot.

Se mer

7/13/2017

Teknisk sett

Episode 78 - Digital helse

Enn så lenge er du selv den beste helsesensoren omkring. Du kjenner når noe ikke er som det skal, og så går du til legen. Men det kommer stadig flere digitale helsesensorer, og de blir viktigere og viktigere for helsa vår. Etter hvert vil alle få sin personlige chip, tror Odd Richard, som er mer enn normalt opptatt av digital helseteknologi. – Før varte et røntgenapparat i 20 år, nå er et tre år gammelt apparat umoderne. Vi må organisere sykehusdriften annerledes for å kunne bruke apparatene hele døgnet, og skifte dem ut oftere, sier Odd Richard i ukens podcast. I episoden ser vi på hvordan sensorer koblet til intelligens kan gi tidlig beskjed og den beste behandlingen mot alvorlige sykdommer. Hvor gamle kan vi bli da? Og hvorfor får vi vår digitale tvilling i nettskyen?

Se mer

4/5/2018

Teknisk sett

Episode 117 - Bildeanalyser gir bedre kreftbehandling

Hva kan bildeanalyse av si om muligheten for å bli frisk av kreft? Det jobber de med på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Vi har fått besøk av professor i digital bildeanalyse Fritz Albregtsen, som jobber med hvordan de kan hvordan de kan bruke kvantitativ bildeanalyse for å sikre prognoser for kreftpasienter. Utgangspunktet er kreftsvulster som er operert ut av pasientene. De er preparert slik at de kan fotograferes digitalt gjennom et mikroskop. På den måten kan de si noe om DNA-tråden i cellekjernen og trekke konklusjoner ut fra to ulike parametere. Det gir et statistisk svar som man ellers trenger svært avanserte DNA-analyser til. Målet er å kunne gi mer presise svar om kreften til den enkelte slik at behandlingen kan individualiseres og bli mer effektiv.

Se mer

Laddar