Disse kulene erstatter fossilt kull i norsk industri
Jan Moberg besøker Arbiom Industries på Lysaker og snakker med administrerende direktør Cecilie Jonassen om hvordan selskapet lager biokarbon av skogsavfall gjennom pyrolyse, for å erstatte fossilt kull i norsk metallurgisk industri. Første fabrikk på Hønefoss er utsolgt, og selskapet planlegger flere anlegg.
00:00
I denne episoden diskuterer Cecilie Jonasen hvordan Arbion Industries utvikler miljøvennlig biokarbon for å erstatte fossil kull i metallurgisk industri.
10:33
Norge reduserer treforedling og fokuserer på lokal prosessering av biokarbon for å øke verdiskapingen og redusere transportbehovet.
Transkript
Nämnd i episoden
Arbiom Industries
Norsk selskap som produserer biokarbon-pellets av skogsavfall for metallurgisk industri.
Teknisk Sett
Podcast fra TU, der episoden er hentet fra.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Lysaker
Sted der intervjuet finner sted, i det gamle administrasjonsbygget til Lysaker kjemiske fabrikk.
Lysaker kjemiske fabrikk
Historisk fabrikk grunnlagt i 1859; bygningen intervjuet foregår i.
Elkem
Norsk industri og kunde av Arbiom for biokarbon.
Finnfjord
Metallurgisk industri i Norge som Arbiom hjelper.
Hønefoss
Stedet for Arbioms første fabrikk, på det gamle Norske Skog-området Follum.
Norske Skog
Tidligere industriområde på Follum der Arbiom bygger fabrikken.
Follum
Industriområde på Hønefoss der fabrikken ligger.
Ovako
Europas største rustfritt stålprodusent og kunde av Arbiom.
Varden Fjernvarme
Fjernvarmenett Arbiom leverer overskuddsvarme til på Hønefoss.
Viken Park
Industriplan for neste fabrikkneste.
Fredrikstad
Planlagt sted for neste fabrikk.
Trøndelag
Område Arbiom vurderer for ny fabrikk.
EU Innovation Fund
Gav 300 millioner kroner i tilskudd til fabrikk i Fredrikstad.
Hitec Vision
Private equity-eier av Arbiom.
Delta
Fagforening, sponsor/annonsør i episoden.
Deltagare
host
Jan Moberg
guest
Cecilie Jonassen
Sponsorer
Delta
Poäng
Når vi bruker biokarbon i ferrosilisium- og silisiumindustrien, er effekten mye større enn normalt.
Understreker den spesielle gevinsten ved å erstatte spesialt fossilt kull med biokarbon i smelteovnsprosessen.
Pyrolyse og trekull er ikke spesielt – hemmeligheten er know-how og kompetansen vi sitter på internt.
Teknologien er gammel, men det er den interne kompetansen som skaper konkurransefortrinn.
Vi kommer ikke i datacenterskvisen, og det er ganske mange feller vi unngår.
Prosessen drives av egenprodusert energi og krever derfor lite strøm fra nettet.
Vi bygger ikke megafabrikker, men tilpasser størrelsen til tilgangen på virke i området.
En utypisk skaleringstrategi sammenlignet med tradisjonell industri.
Påståenden
Arbion Industries skal hjelpe metallurgisk industri å erstatte fossilt kull som reduksjonsmiddel i produksjonen.
Selskapets hovedformål, forklart av administrerende direktør Cecilie Jonassen.
Elkem, Eramet (Wakker) og Finnfjord er norsk metallurgisk industri.
Nevnt som typiske norske selskaper i ferrosilisium-/silisiumindustrien.
Ved bruk av biokarbon i prosessen reduseres utslipp på overkant av 4 tonn CO2 per tonn biokarbon, noen runder opp til 5 tonn.
Angitt gevinst ved å erstatte fossilt kull i smelteovnen.
Lysaker kjemiske fabrikk ble grunnlagt i 1859.
Om det tidligere administrasjonsbygget hvor intervjuet finner sted.
Arbions første fabrikk ligger på Hønefoss, på det gamle industriområdet til Norske Skog på Follum.
Med en mindre produksjonslinje klar for drift.
Den første fabrikken er utsolgt, med Elkem og Outokumpu, Europas største rustfrie stålprodusent, på kundelisten.
Kunder innen ferrosilisium, silisium og ferrokrom.
Tradisjonelt bruker metallurgisk industri et kull med lav askeverdi som kommer blant annet fra Sør-Amerika.
Om den fossile kullkvaliteten som brukes i dag.
Arbion på Hønefoss er tilknyttet Vardas varmes fjernvarmenett, og overskuddsvarme går ut på nettet.
Norge har et årlig uttak på rundt 12 millioner fastkubikk virke.
Angitt av den intervjuete.
Norge eksporterer nesten 30 prosent av virket som tas ut av skogen i dag.
Siden treforedlingsindustrien er redusert.
Arbion har fått et tilskudd på 300 millioner kroner fra EU Innovation Fund til anlegget i Fredrikstad.
Fredrikstad er neste planlagte byggeplass.
Målet mot 2030 er 200 000 tonn kapasitet med biokarbon.
Første byggetrinn på Hønefoss er 10 000 tonn, byggetrinn 2 gir 20 000 tonn, og neste fabrikk 30 000 tonn.
Hitec Vision er inne som private equity-eier i Arbion Industries, som tidligere var notert på børs.
Nevnt av programlederen.
Laddar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag er jeg på lysaker hos Arbion Industries.
og skal snakke med treforedlingsingeniør og administrerende direktør Cecilie Jonasen. Hei. Hei. Du, takk for at jeg fikk komme innom. Veldig hyggelig å ha deg her. Det er jo et erverdig industriområde vi er på. Absolutt. Vi sitter i det tidligere administrasjonsbygget til Lysake kjemiske fabrikk. Det var grunnlagt i 1859, så her er det mye historie i veggene. Ja, men jeg er jo veldig nysgjerrig, fordi nok en gang så kommer jeg og besøker noen som driver med noe som jeg ikke kan så mye om.
Da tenker jeg å begynne med, hva er utfordringen dere skal løse? Utfordringen vi skal løse er noe man ikke kan gjøre på noen andre måter. Det vi skal gjøre er å sørge for at metallurgisk industri kan erstatte et fossilt kull som de må benytte i sin produksjon. To ting metallurgisk industri, hva snakker vi om da?
Typisk ferreslisumslisum, også mange kjenner jo Elkem godt. Elkem, Vakker, Finnfjord er da industri i Norge som vi typisk har hjelpet. Og det er så enkelt at veldig mange tenkte at ok, man kan bruke hydrogen eller bare mer elektrisitet, men her går karbonet inn, for det er det faktisk kull er. Det går inn og løser en del av hele den prosessen som foregår i selve smelteånden.
I dag så bruker man fossilt kull, men den industrien her bruker faktisk allerede, vi kan kalle det trekull egentlig, sånn som vi bruker grillen, det kjenner de fleste til. Så i dag bruker de det. Det de trenger, de trenger mer. De trenger noe som er enda mer rettet og spesialisert inn mot deres formål, enn det du får når du lager trekull den tradisjonelle måten.
Så det vi gjør er å prolysere. Det lurer kanskje også på hva er. Ja, eller i hvert fall mange av lytterne. Ja, mange av lytterne. Jeg kommer litt tilbake til det etterpå, men det vi gjør er typisk vi prolyserer. Det kan være tre avfall, eller ting fra skogsindustrien, som flis.
Det pyrolyserer vi, og så setter vi det sammen, og dette er en del av det hemmeligheten vår er, og lager pellets, som vi da kaller biokarbon, som da går til metallurgisk industri og erstatter fossilkull som reduksjonsmiddel. Så den metallurgiske industrien blir mye, mye grønnere? Den blir mye, mye grønnere. Hvor mye?
Det er jo det som kanskje er det mest fascinerende når vi bruker det inn i ferreselisium og selisiumindustrien, er at her er effekten mye større enn det det normalt sett vil ha. Og det er fordi at vi bruker et spesial fossilt kull som slipper ut mye i selve bruken av det i forhold til hva det faktisk funksjonen av det er.
Så noen vil si at vi runder opp til 5 tonn CO2 per tonn biokarbon, men si overkant av 4 tonn CO2 per tonn biokarbon klarer vi å redusere når vi bruker det inn i den prosessen. Nå sa du kanskje noe implisitt om det, men i prosessen dere går gjennom for å lage disse pelletsene, hva er avtrykket der?
Avtrykket der er i prinsippet veldig lavt, spesielt fordi vi bruker litt elektricitet, så det kan vi komme tilbake til hvorfor dette er ganske gunstig i Norge.
Men man bruker også, det kommer en gass ut av dette, en biogen gass. Et biprodukt? Ja, et biprodukt, en pyrolysegass, som vi da bruker som energi for å drive prosessen vår. Det er litt sånn selvkjørende? Ja, litt sånn selvkjørende, du putter på, litt som en varmepumpe, kanskje ikke så enkelt da, men litt som en varmepumpe, putter på en grunn og så får du tid. Men nå har du vært i den industrien lenge, altså i treforeldringsindustrien, og du er ingeniør og kan alt dette, men
Hvordan endte dere opp her? Hvor spesielt er denne løsningen? Hvor spesiell er den? Det er jo... Vi snakker jo om patenter her som er viktige for...
Men prolyse og trekull er nok ikke så spesielt, man har brukt det i tusenvis av år, så i seg selv, nei, men det er klart at leverandørene og utstyret hos oss har laget spesialomne for å sørge for effektiv drift og så videre.
Men for vår del har vi sørget for at vi sitter med kompetanse internt, både med metallurgier, flere trefordelingsingeniører og kjemikere, som da klarer å lage et godt produkt ut. Så her er nok hemmeligheten også en god del av den know-howen og den kompetansen vi sitter på internt.
Men til tross for at vi nå er på lyssaker på et gammelt industriområde, så ser jeg ikke noe industribygge rundt her. Hvor foregår dette, og hvor store er det? Nå prøver vi å kalle dette her den lille karbonfabrikken, fordi jeg synes det er LKF på bygget vi sitter i. Men nei, det er riktig det. Vår første fabrikk kommer på Hønefoss. Der har vi allerede en litt mindre produksjonslinje.
som egentlig er like stor som en av de linjene som skal stå i den store fabrikken. Den er nå snart klar for å sette i gang drift på den første linjen, og det er da på Hønefoss, på det gamle industriområdet til Norske Skog på Follum. Ja, akkurat. Det skjer noe på Follum. Det skjer noe på Follum.
Det har vært et navn som har vært med både opp- og nedturer. Absolutt, men jeg tror at hvis man ser på hva potensialet er i å benytte et gammelt industriområde, det er kompetanse på området, det er infrastruktur, for ikke snakke om ranker med...
som skal inn i prosessen. Så det er klart at det er ganske ideell plassering for oss. Men er det nå sånn at den metallurgiske industrien rundt om i Europa sitter og venter på dere? At nå vil vi ha pellets fra Arbion?
Ja, den første fabrikken vår er jo nå utsolgt, ikke bare til ferretilisium og tilisiumindustri, men også ferrokromm. Så vi har Elkem og Ottokompo, Europas største rusfritt stålprodusent, på kundelista vår for den første fabrikken. Så det er jeg jo veldig fornøyd med. Ja, så kundene er der? Kundene er der. Er de presset for å komme seg over i en mer miljøvennlig prosessering?
Det er nok det også med tanke på CO2-kostnader. Så er det jo noe med det spesielle med biokarbon inni spesiellfører, som slisemindustrien, er at virkningsgraden er veldig høy. Og det er jo også et formål. Men det er ikke bare det. Det er med...
med å sørge for at man har reduserte utslipp, men man sikrer også enda en kilde på kultet sin produksjon. Så det er kategoriene man trenger.
Er det en spesiell kullkvalitet man har brukt i den industrien? Ja, tradisjonelt sett så bruker man et kull som har lav askeverdi, og som kommer fra noen steder i Sør-Amerika, blant annet. Så det er noen spesiale kvaliteter som er viktige i den industrien. Eller man...
Tror du man må vaske kullet før man bruker det fossile kullet? Men sånn jeg hører det med denne prosessen dere kjører, så kan dere jo bruke mye restavfall fra skogindustrien her hjemme i Norge. Så man slipper å reise med skip til Sør-Amerika.
Både det, og så slipper jo den trestokken å gå ut av Norge og forbrennes for å varme andre steder. Så vi får jo en overskudd, altså et overskudd av varme på vår prosess, når vi nå har plassert på Hønefoss og
Så er vi også tilknyttet Varda Varmes fjernvarmenett. Så overskuddet går ut på fjernvarmenettet. Så både denne gassen som er IP-produkt som dere bruker om igjen, og varmen som går i. Dette høres jo veldig bra ut da. Jeg er ganske fornøyd med oppsettet, det er vi. Men tenk litt på råstofftilgangen som vi jo er inne på. Dere er trygge på at det blir nok kjøkken.
Nok til dere? Ja, det er jo veldig interessant for noen som kommer fra treforeningsindustrien som jeg gjør. Altså, når man ser på hva uttaket i Norge er årlig, så er man oppe i noen 12 millioner fast kubikk, hvis jeg ikke tar feil. Og så er potensialet å ta ut enda noe mer uten at man på mange måter bygger ned skogen, da.
som er bærekraftig uttak. Tidligere, altså nå begynner det å bli noen år siden, annet siden 15 år siden, så importerte vi virket til Norge, når vi hadde en mye større treforeningsinindustri. Fra typisk? Det kunne ha vært Spania og så videre. Og såpass, ja. Ja, men dette er fordi at man skulle ha en form for virke som var, eller fra Latvia eller Estland, eller så i Europa.
Men vi har jo også redusert treforedlingsindustrien vår i Norge såpass mye at nå eksporterer vi nesten 30 prosent av det vi tar ut av skogen i dag. Så det er jo den forskjellen vi ønsker å gjøre noe med. Det å faktisk ta og prosessere dette her så nærme meg som der man tar det ut. Sånn at man reduserer transport og selvfølgelig har verdiskapningen her i Norge.
Ja, jeg bryr meg litt med skjerri da på, nå har dere en linje i gang.
Dere har kunder, og dere skal i gang med en ny produksjon på Ringerike. Kundene er til og med på plass. Hvordan er skaleringsmulighetene? Må dere ha flere sajter? Vi skal ha flere sajter, og det tror jeg nok er utypisk i forhold til veldig mye annet av det som har vært snakket om de siste årene, er at vi bygger ikke så stort som man tradisjonelt kanskje har måttet gjøre.
og tilpasser det mer til tilgangen til det som er å virke i et område. Skal det skyde litt? Ja, og så at vi tilpasser i forhold til hvor mange linjer vi setter opp. Selvfølgelig er det et ønske med å ha en stor skala fordeler og bygge så stort som mulig, men samtidig så blir det ikke typisk disse megafabrikkene.
I hvert fall ikke på de saken vi har sett på det. Dette er veldig interessant. Vi er jo vant til å hente bak sitt på Jamaika og andre steder, og så dra det hjem til den norske fjorden og ordne opp med masse energi. Dere er jo egentlig litt motsatte og tilpasser dere
Ja, tilbudet på ressursene rundt om. Ja, og avtaket av energi lokalt. Jeg var kort inn på det, så jeg har lyst til å si noe om det også. I og med at vår prosess drives av sin egenproduserte energi,
så trenger vi ikke like mye strøm som tradisjonelt veldig mye annet enn industrisen. Nei, dere kommer ikke i den datacenterfella? Vi kommer ikke i datacenterfella, og det er ganske mange feller vi unngår. Det ser vi som en kjempefordel, det vil si at vi kan tilpasse oss litt mer hva den faktiske kapasiteten i nettet er nå.
Det er jo et kjempepoeng, og det betyr jo også at dere er litt friere på hvor dere skal lokalisere eventuelt nye prosesseringsanlegg. Absolutt. Så ønsker vi selvfølgelig å sette opp fabrikken der hvor vi ser at overskuddsenergien kan benyttes, og at siden vi ikke har så store fabrikker, kan sikre at vi også har godt samarbeid med andre aktører, som er plassert i en industripart som vi er på Hønefoss, og som planen også er på Viken Park.
så er jo det en ideell plassering for oss. Jeg har skjønt at dette selskapet var tidligere på børs, og at dere nå har Hitec Vision inne som private equity, og at det eskalerer, og det er jo fornuftig i en sånn setting, tenker jeg. Men hva er de største utfordringene nå for å komme ordentlig i gang?
Det er jo å få første fabrikk skikkelig opp og i gang. Man må forberede seg på barnesykdommene og finne ut av de tingene. Selv om vi allerede selvfølgelig har hatt en linje i gang og funnet ut en del av det.
Så er det å sørge for at neste site blir klar til bygging, og egentlig få fart på den biten. Og det å skalere selskapet, sørge for at vi er kapable til å sette opp flere fabrikker i parallell, for det skal man ikke undvurdere. En ting er teknologirisiko, men det er også den skaleringen på det vi holder på med. Nå trenger dere ordentlig industrikompetanse, dere? Vi trenger ordentlig industrikompetanse. Er det lett å få tak i, eller vanskelig å få tak i?
Det er lett å melde det vanskelig. Jeg vil påstå at vi har ganske mye allerede. Og det er ganske mange som er nysgjerrig på det vi holder på med, for det er flere de siste årene som har vært med på å starte en ny industri.
Så den nysgjerrigheten og viljeten til å være med på noe som faktisk den fabrikken er der, den er ikke på en point lenger. Det er ikke bare et bygg heller. Det er faktisk noen maskiner. Og det er ikke engang en pilotlinje. Det er noe som faktisk produserer. Ja. Men hva ser du i krystalkula da? Fem år. Altså, hva...
Nå blir lytteren under skjerget, kanskje kommer en slik anlegg nær meg. Det neste stedet vi ønsker å planlegge å bygge er jo i Fredrikstad. Noen har lurt på om siden jeg bor i Sørsborg og kommer fra Fredrikstad, så lurer noen på om det er en av grunnene. Rett og slett for vi har sett at det er
et godt sted for oss å sette opp en fabrikk med tilgang på kompetanse som det var inn på, og selvfølgelig også virke. Og der har vi jo også fått et tilskudd fra EU Innovation Fund på 300 millioner kroner for en drømmende siden. 300, det var saftig. Ja, det er ikke smått.
Nei, så frem mot 2030 så er målsetningen vår å ha 200 000 tonn kapasitet med biokarbon, og det sier kanskje ikke lytteren veldig mye, men den første fabrikken vi setter opp nå, den har først et første byggetrinn, har 10 000 tons kapasitet, så byggetrinn 2 som vi er godt i gang med, da dobler vi, da skal vi opp til 20 000 tons kapasitet, og så er neste fabrikken 30 000 tonn, så det blir noen sånne rundt om.
Så vi ser på flere steder i Norge også. I Trøndelag har vi også vært inne på å sette på fabrikk. Hvordan leser dere konkurransebildet?
Vi ser jo at det er noen konkurrenter. Er det med samme teknologi, eller er det annen innfallsvinkel? Nei, det er med pyrolyseteknologi, men så er det ikke nødvendigvis samme maskinleverandør. Men det er pyrolyset det går i. Det interessante med pyrolyset er jo at i prinsippet kan du også benytte den teknologien til å lage produkter til
Du kan bruke biokarbon til helt andre ting også. Ikke bare til metallurgisk industri, selv om det er det vi satser på. Det synes vi er spennende. Men det er kanskje der den får mest uttelling nå? Ja, det er der vi klarer å lage industrielle volymer. Det er der det er et industrielt marked. Og det tror jeg at for mange av oss har vært en...
En reise også for hele bio-tark community, altså typisk, det har vært mye basert på innvot jordbruk og så videre, som er i det litt mindre. Men det å etablere store industrielle kunder slik at du kan få på plass de nødvendige kontraktene for å få prosjektene opp å gå, det har vært helt nødvendig for oss å rette oss inn mot metallurgisk industri.
Det er gledelig, i hvert fall for meg og våre lyttere, å forstå at det er industrietableringen på gang i Norge. Ja. Det er viktig, og jeg må bare ønske dere lykke til videre. Vi skal følge med. Så tusen takk til deg, Cecilie Jonassen, som er administrerende direktør i Arbion Industries. Og mitt navn er Jan Moberg.