Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Johan Moberg, og jeg sitter av alle steder
På hotellet og har utsikt til Leikendal stadion i Trondheim, Richard. Hei, Jan. Hei, Richard. Jeg har bare sett det sånn. Ja, men du er jo her oppe fra. Du har vært mye på Leikendal stadion, eller? Nei, jeg har faktisk aldri sett en fotballkamp, hei, Jan.
Nei. Jeg har sett biter av det, selvfølgelig. Vi har vært innom det før at du aldri ble en fotballfan. Nei. Men det har gitt meg mye tid til andre ting. Ja, det anbefales. Det anbefales, ja. Det er bra. Vi får nevne at siden vi er i denne teknologibyen, Norge har jo et par av de,
Så har vi også med oss for første gang denne bærebare, trådløse podcast-opptakeren. Ja. No Mono. No Mono, ja. Og den er herfra? Den er utviklet i Sintef-miljøet vel, og er nå i ferd med å bli kommersialisert. Vi har bestilt den. Dette er et låneeksemplar for det byr.
Og nå har vi altså bare en liten klips med mikrofon på i skjortekragen. Det er så vidunderlig å slippe ledningen. Jeg savnet når jeg kunne sitte og se på deg rulle ut disse ledningene i timesvis. Du snakker om at du ikke har sett fotballkamper. Jeg har sett mange av de der kabler rulle ned i denne. Ja.
Det var forferdelig. Jeg kan ikke løse alle. Nå må vi nå forstå et inngangsklu her, fordi vi skal snakke om teknologi fra Trondheimsmiljøene som blir kommersialisert og lisensiert, og da spesielt fra MTNU-miljøet. For jeg må jo si at jeg har alltid vært nysgjerrig på disse Technology Transfer Office-
hvor teknologien og patentene fra universitetsmiljøene blir lisensiert ut til store bedrifter, eller der det blir startet start-ups. Akkurat. Det har vi hatt en del av her i Trondheim. Ja da. Og det er ikke alt. Så derfor har vi fått med oss fra NTNU TT, altså NTNU Technology Transfer, administrerende direktør Eivind Andersen. Velkommen. Takk for det. Du hører, vi er interessert i dette, Eivind. Ja.
Nå må vi ha litt voksen opplæring her. Technology Transfer Office.
Det høres jo veldig engelsk ut da. Det er jo det. Men er det lenge siden vi kom i gang med dette her i Norge, eller for rent ennå? Ja, snart 20 år. De store universitetsbyene startet i 2003, Oslo, Bergen, Trondheim, og det var et resultat av at man gjorde noen endringer i loven, arbeidsdager- og flyvnesloven. Det vil si at professorene, de eide ikke selv egne idéer,
som vi hadde gjort historisk, men at det var universitetene som eide resultatene, sånn som det er i resten av verden. Men var det en stor kamp den gangen? Det var en del diskusjon, en brytning.
Ja, de liker ikke det at de mista. Så det var noen år som det var litt sånn dårlig stemning, men det er helt historisk. Men det er også fordi at disse professorene som sitter på den egentlige IPN, de får jo noe ut av det hvis dere lykkes med å presensere teknologien. Hvis ikke vi hadde klart å gjøre en god jobb, så hadde det vært...
så har det vært et dårlig resultat. Men vi mener jo da, vi som driver med teknologi og føring, at vi øker sjansen for å lykkes. Ja, for dere er jo nå, du er til og med administreringsdirektør og sitter på x antall ansatte. 22 stykker. Ja, det er jo en muskel i apparatet det. Ja, det er det. Ja, for de skal skaffe penger, de skal sørge for at det blir patentert. Det er veldig mye som...
Kanskje jeg er utenfor området til en professor eller en ansatt? Som oftest er det jo det. Det er jo ikke virket til en forsker eller professor. Men Eivind, la oss dra i gang hvordan dette virker når professor Valmoth her og professor Moberg her kommer opp med en teknologi som gjør at Rosenborg igjen kan vinne fotballkamper og kommer til deg og sier, hva gjør vi nå? Hva skjer da? Dere beskriver da en løsning, en teknisk løsning for hvordan Rosenborg skal vinne kamper.
så vurderer vi forretningspotensialet rundt den, om det er noe unikhet i den løsningen. Dere gjør en grunnlig vurdering? Grunnlig vurdering, altså. Om vi tror at det er realisme ved å lykkes med en kommersialisering av det.
Og det gjør vi med stor unmykhet, for du kan jo aldri vite hva som lykkes og hva som ikke lykkes. Men likevel, vi har såpass mye kunnskap og erfaring at vi gjør et stykke arbeid og gjør en konklusjon at ja, vi kommer tilbake til dere. Vi har vurdert sånn og sånn, markedsstørrelser og realisme, papeterbare muligheter, og sier at vi ønsker å sammen med dere utvikle videre.
Men hvis det er patenterbart, gjør dere den jobben da? Ja, vi engasjerer da potentfullmektig og sender inn patent.
og hva med jeg regner med at det er en del midler man kan søke for å kjøre sånne prosesser. Ja, man kan jo søke selv også som forsker, men vi sitter nok med på en måte større kunnskap om hvordan vi skal formulere oss og hva vi skal søke om og når vi skal søke. Ja, for da snakker vi jo virkemiddelapparat. Da snakker vi om forskningsrådet som har kjempefine virkemidler innenfor liksom proof of concept og sånn, og NTNU har jo eget discovery fond. Ja.
Det er flere du kan søke, og det er viktige penger. Det er ikke alltid du trenger så mye, men de der pengene i løsningen er kjempeviktige for å komme videre. Ja, og nå må jeg korrigere meg selv litt her, for vi sa jo at dette er en ny miljø, men det er jo et AS som også har en annen eier. Ja, det er Helse Midt-Norge. På vegne av alle helseforetakene i Midt-Norge, typisk Sankt Olav, Helse Nordtøndelag, Helse Mølleromsdal, så er det samme servicen til de.
Når de har en god idé, så er vi på banen å bistå dem. Det har skjedd veldig mye i sykehusmiljøene i Norge når det gjelder storoppvinnelser og forskninger rundt.
Absolutt. Det er veldig mye spennende ting i skjæringspunktet mellom klinikk og teknologi, medisinsteknologi. Vi har flere prosjekter der det er både NTNU-forskere og klinikere. Kan du, Eivind, gi oss noen eksempler på suksess dere har bak dere gjennom disse 20 årene?
Ja, og suksess kan jo være sånn mange, men det som er mest kjent er jo Kahoot, når det gjelder spredning ut og antall brukere og sånn. Det er jo et verdensprodukt. Det er jo det, og det er en av de første start-upene vi gjorde da. Og etter det så har vi laget over 70 start-ups. Mye innenfor helse, medtrekk, vi har innenfor farma, det har vært materialteknologi, IKT.
som vil jeg si er lovende. De aller fleste av de vi har laget, de lever fortsatt.
Og de har jo totalt sett fått inn 67 milliarder kroner i investorkapital. Oi, hvor mye? 67 milliarder. 6 til 7. 6 til 7, ja. Men med vår teknologi til å vinne fotballkampen, da blir det 67. Det har de tenkt på. Men, Eivind...
spørsmål her. Du sier det er å hente inn penger, men blir alt til tidligfas grunder, selskap, start-ups, eller er det også bare ren lisensiering av teknologi? Det aller meste vi får inn av ideer, som vi går videre med, er utlisensiering, som vi sier. En lisensavtale til etablert industri. Norsk og utenlandske. Så ofte ikke så veldig synlig en gang, altså. Nei, det er sant. Det er ikke så veldig synlig. Det går under rader.
Det står ikke så mye i Finansavisen om disse lisensene. Nei, for det blir rett og slett bedre og billigere produkter fra industrien som lisenserer det. Hvor mye går til norske selskaper, og hvor mye går til utenlandske? Hvis jeg skal ta et røft anslag nå, så vil jeg si kanskje halvparten. Men hvis professor Valmoth her og professor Moberg her lykkes, og du fikk lisensiert ut fotballvinneteknologien, hva hadde vi sittet hjemme da? En betydelig del.
Ja, absolutt. Selv om vi går igjennom TTO. Ja, absolutt. Hvis du hadde jobbet i en privatbedrift, så hadde du fått mye mindre. Så universitetene er, og dette er ganske internasjonalt, vi leser ganske røyse med å dele ut en tredjedel av inntektene til oppfinnerne privat. Så hvis det er 100 millioner, så er det 30 millioner til oppfinnerne. Nå snakker vi om milliarder her. Jeg tror denne oppfinnelsen blir til milliarder. Det blir en vink for maten.
Men hva har jeg... Jeg blir jo nysgjerrig på mange fronter her, men hvordan har det vært de siste årene med pandemi og tilbakekomst fra pandemi og finansmarkedet? Hvordan virker dette her? Disse ytre tingene? Nei, vi følte vel at det var en liten dippe innmeldt i det her. Vi har jo fått inn over 2000 ideer siden vi startet, og det ligger på rundt sånn 100-110 året. Under pandemien var de tenkt det samme.
Men det som var problemet, var jo at mange av disse ideene trengs å jobbes videre med i labben. Og det var jo ikke mulig. Det var veldig krevende. Så det ble en veldig forsinkelse i pandemien med teknologiutvikling, også for et universitet. Og bare koronalabben som har holdt den da. Ja, for det var jo et spennende prosjekt vi hadde, ikke sant? Men du, fra...
hvor mange av ideene blir det noe av? Hvor mange går jeg gjennom? For du får langt flere enn det du tyter ut i anledning. Hvis du sier, og det er en litt vanskelig statistikk, men hvis vi tar fjoråret, så kom det la oss i 110 ideer inn, og vi jobbet aktivt med 50 prosjekter, og vi klarte å lage tre start-ups og 33 lisenser. Men det er klart, mange av de lisensene kan jo være to- og tre år gamle.
Vi bruker tid på å utvikle prosjektene. Så det er jo en helt vanlig andel som vi mener er levedyktig som går ut.
Men er det et en-til-en-forhold mellom patentert og lisensiert? Altså, må man være patentert for å bli lisensiert? Må ikke det. Det er klart en kjemperobust lisensavtale. Jeg har gått av å ha en patent i banen, for da leier vi ut rettighetene til en industriaktør. Men vi har flere lisenser som er no-of, som vi sier. Ikke patentbeskyttet, men det er no-of og teknologi som blir lisensiert. Og noen ganger kan det være kombinasjoner.
Men hvis du skal komme inn med et startup, et tidligfaset selskap, og putte penger i det, vil da investorene forlange at patentet ligger inni selskapet? Eller hvordan funker det nå? Det var det veldig historisk. Du har et krav i munnsen.
Men de siste årene har alle TTO-ene i Norge og internasjonalt, de utlicensierer også til disse start-upene. Men vi gjør det på en robust og profesjonell måte, slik at en erfaren investor, hun synes det er helt greit. Ja, for det betyr at hvis selskapet går bøst eller går kong, så mister du ikke patentet? Nei, da er det jo NTNU og Helse Midt-Norge som fortsatt eier på en måte de patentene. Så det er mange fordeler da.
Hvis vi ser på det norske miljøet som dere er en del av, så er det dere og Invento i Oslo som er størst? Jeg vil legge til Vis også, i Bergen. Og så har du spennende miljøer på Ås, landbrukshøyskolen i Ås. Og du har Tromsø, så det er mange som har jobbet med spennende prosjekter.
Ja, og dere konkurrerer jo ikke. Nei, vi samarbeider veldig mye. Vi har blitt en bransje som har veldig mye godt av hverandre. Er det noen trender innenfor denne virksomheten internasjonalt, utover det vi har snakket om? Jeg vet ikke om det er noen trender, men det som er klart er at man trenger... Du har jo sektorer som er veldig raske.
Ja, software for eksempel, så det gjelder å samle. Du har det ene Pharma, som er enda tregere enn før, enda strengere på regulatorisk kostning. Og så har du markeder som er kanskje AI-basert software, det er kanskje consumerprodukter i slutten der, som går ganske fort. Så det krever mer av apparatet, både virkemiddelapparatet og sånne som T2'ene.
Men sånne ting som bærekraft, klima, ser du mye av det, eller? Ja, vi er opptatt av det. Det er ikke bare at vi snakker om det, men når vi får idé inn, så er det veldig fint hvis det er mye bærekraftsmål, og det er det stort sett.
Og jeg må nevne en ting til også, en ting som er viktig for en TTO på vegne av sykehus og universitet, er at vi har nødt til å tenke helhetlig. Det vil si at vi kan ikke utlicensiere til en bedrift som gjør at det er vanskelig å forske videre. At du har den akademiske friheten er kjempeviktig. Hvis det er en som har lyst til å betale masse, masse penger på en måte, så sier vi nei. Ja.
Eller hvis du legger den i skuffen og ikke har noe aktivitet, så avslutter du avtalen. Så dette er ikke en profitmaskin. Når dere har sånne TTO-konferanser, regner jeg med, hvor du møter folk fra USA og Frankrike og hvor du måtte være. Ja.
bruker dere hverandre? Det må jo være noen til etter ord som er bedre på enkelte ting enn sektoren. Ja, det gjør vi. Vi har et bra nettverk, så vi ringer rundt og får gode råd. Vi kan også leie en enkelte tjenester.
som har noen sektorkompetanse innenfor noen felt, et diagnostikkfelt og så videre. Er det typisk andre norske, eller går det til utlandet? Vi kan også absolutt hjelpe hverandre i det norske, absolutt. Er det på en måte amerikanske systemet som er
opprinnelsen og inspirasjonen for deg? Det er nok opprinnelsen, men du har veldig sterke europeiske miljøer. Typisk i Oxford, du har i Max Planck-miljøet, Løven, flere steder som har en profesjonel... Det er ganske distribuert også. Ja, det er det. Det er en...
Absolutt. Det høres bra ut, og det er klart at fotballseier-teknologien vår kan ha en ut i verden. Jeg tror vi må bare... Ideen er fenomenal. Vi må bare finne teknologien som passer inn der, tror jeg. Vi bør notere før vi går til TTO. Men, Eivind, vi må legge til at du selv også er sivilingeniør fra historiske tider. Hva snakker vi om av type...
Teknologi eller bakgrunn? Jeg er ikke en bakgrunn innenfor maskin. Det er mye med datakondering, så jeg skal ha mye med å holde oppgave på å lage 3D-motional-matematiske modeller utenfor CT- og MR-bilder. Da er du jo langt inne på...
Frihetsteknikk. Ja, riktig. Du hadde lest opp og... Nei, jeg har skrevet om det her før. Har dere møttes før? Nei, det tror jeg ikke det er. Det er lenge siden. Men ja, dette var jo utrolig spennende. Avslutningsvis, Eivind, hva kan vi se for oss over de neste par årene? Er det noe dere er spesielt opptatt av?
Ja, vi er opptatt av å få fram den spennende deep tech-teknologien som NTNU jobber med. Og det er ikke bare Trondheim. I Øvik og Ålesund er det veldig mye spennende cyber-havrom masse. Og ikke glemmer sykehusene vi har i Midt-Norge med Romstad, Nord-Tønnelag og St. Olav. Det kan komme veldig mye spennende.
Ja, altså det meste vi hører fra sykehusmiljøene er skrekkhistorier. Implementeringen er epic. Det er ingen tvil om at det er krevende, men vi er forberedt til å gjøre masse innovasjoner når vi må være i gang. Helt klart. Administrerende direktør Eivind Andersen, NTNU Technology Transfer, takk for at du tok tid til å møte oss. Lykke til videre. Og så skal Odd-Rikard og jeg lage en liten pitch på teknologien vår, så kommer vi tilbake til deg.
Takk til Odd Rikkardt og til vår produsent Sebastian Hademo. Mitt navn er Jan Moberg.