I Teknisk Sett snakker Jan Moberg med daglig leder Ingvill Bækø og COO Nikolai Halden i Havkraft AS om bølgekraftteknologi basert på svingende vannsøyle, uten bevegelige deler i sjø, planlagte piloteringer, funding-utfordringer og bølgekraftens rolle i energiomstillingen.
00:19
Havkraft-selskapet diskuterer bølgekraft, teknologiutvikling, og planer for pilotprosjekter i nær fremtid.
12:31
Optimal bølgeenergi krever jevne bølger og redusert kostnad, med fokus på effektivitet og vedlikehold fra land.
Transkript
Nämnd i episoden
Havkraft AS
Selskapet som utvikler bølgekraftteknologi; grunnlagt 2009,ansatte team fra 2021.
Energy Transition Norway
Samarbeidspartner for podcastepisodene om hav- og bølgekraft i Stavanger.
Stavanger
Stedet hvor podkasten ble innspilt.
Delta
Fagforening som sponsor av podkasten.
Skottland
Nevnt som land med mål om å være verdens ledende bølgekraftnasjon, med eget byrå.
Norge
Nevnes manglende dedikerte bølgekraftprogram sammenlignet med EU/Europa.
Svingende vannsøyle
Eldre bølgekraftprinsipp teknologien baseres på; produserer trykkluft og vakuum til luftturbin.
Teknisk Sett
Podcasten fra TU hvor episoden sendes.
Deltagare
host
Jan Moberg
guest
Ingvill Bækø
guest
Nikolai Halden
Sponsorer
Delta
Poäng
Vi har kvitt oss med alt av bevegelige mekaniske deler i sjø, og bruker rett og slett et vannstempel som produserer trykkluft og vakuum.
Nøkkelen til Havkrafts teknologi: unngå mekanikk i sjø for å redusere slitasje og vedlikeholdskostnader.
Man har gått i sjø rett og slett før man har vært klar – litt Reodor Felgen og sånn, kanskje.
Selvkritisk bransjerefleksjon over tidligere bølgekraftprosjekter med for mange snarveier og hastverk mot pilotering.
Nå er vi mer over på en fase hvor det handler om å kutte kostnader og få mer kilowattimer per kroner man putter inn.
Bransjen har ifølge intervjuobjektet gått fra oppfinnerperiode til industrialisering.
Hvis det stopper å blåse i Tyskland, så får vi plutselig kjempehøye kraftpriser i Norge.
Illustrerer behovet for flere energikilder med ulike produksjonsprofiler i kraftmixen.
Det finnes veldig få fundingprogram som er rettet spesifikt mot bølgekraft.
Peker på en strukturell utfordring for norske bølgekraftselskaper sammenlignet med blant annet Skottland.
Påståenden
Havkraft bruker prinsippet om svingende vannsøyle, som historisk ble brukt som tolkelur, til å produsere trykkluft og vakuum som driver en luftturbin.
Beskrivelse av selskapets teknologiske konsept.
Havkraft ble startet i 2009, men var i over ti år i praksis et ettmannsforetak.
Bedriftshistorie.
Nikolai Haldane kom inn i selskapet i 2021, og siden da har det blitt mannet opp med et team for strukturert teknologiutvikling.
Bedriftshistorie.
Havkraft planlegger i 2025 å pilotere en skala (1:10) versjon i sjø, og skal gjennomføre en tanktest om rundt en måned.
Planlagte aktiviteter i 2025.
Selskapet håper å starte en fullskala demonstrasjon som produserer strøm til en kunde i 2026.
Fremtidsplan, ikke gjennomført ennå.
Havkraft har som mål å utvikle et produkt på 200 kW til 1 MW effekt per enhet, med dimensjoner i størrelsesorden 25 ganger 25 meter.
Produktspesifikasjon.
Tidligere bølgekrafttester i Norge og internasjonalt har mislyktes blant annet på grunn av enkle feil som rustende bolter og spill som ikke var lukket.
Historisk vurdering av bransjens feil.
Flere aktører i bølgeenergibransjen har nå 20 000, 30 000, 40 000 timer i sjø.
Vurdering av bransjens modenhet.
Det finnes flere land i Europa og EU som har dedikerte fundingprogram rettet mot bølgekraft og tidevann, mens det finnes svært få slike programmer i Norge.
Påstand om forskjeller i offentlig støtte mellom land.
Skottland har satt seg som mål å bli verdens beste bølgekraftnasjon og har et byrå som jobber for bølgekraftselskapene med lobbyvirksomhet, funding og tilrettelegging.
Beskrivelse av skotsk satsing på bølgekraft.
Bølgekraft har en annen produksjonsprofil enn vind og sol, og samspillet mellom ulike fornybare energikilder gir en mer stabil grunnlast i et grønt kraftsystem.
Faglig påstand om energisystemer.
Bølgekraft i tidlig fase er avhengig av kunder med høye alternativkostnader, som erstatning av diesel, eller offentlige støttemidler.
Vurdering av teknologiens kommersielle status.
Den optimale lokasjonen for bølgekraft har jevne bølger over hele året med mindre variasjon.
Faglig begrunnelse: strukturen må dimensjoneres for ekstreme forhold uansett.
Luftturbinen i Havkrafts anlegg står høyt over vannsøylen, kan nås fra toppen uten behov for dykkere, og anlegget kan ferdigstilles på land ved et verft og slepes ut på plass.
Beskrivelse av anleggets design og vedlikeholdsegenskaper.
Laddar
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i Stavanger. I samarbeid med Energy Transition Norway, energiomstillingen i Stavanger, så har vi gjort noen podcaster her med fokus på bølge, tidevannsenergi og havkraft og litt forskjellig denne uka. Og nå til et selskap som faktisk heter Havkraft. Vi skal snakke om bølgekraft og teknologiutvikling.
Vi begynner med deg, Ingevild Berke, administrerende direktør i Havkraft. Velkommen. Takk skal du ha. Vi skal høre litt mer om teknologien, men jeg tenker jo bølgekraft og teknologi, jeg ser for meg sånne ødelagte installasjoner, det har ikke hatt et så godt rykte. Det har ikke det, men tiden er moden for å gjøre noe med det, tenker vi. Så vi er i hvert fall klare til å prøve oss i det markedet der.
Ja, og dere har jo kommet et stykke, har jeg skjønt? Absolutt. Vi har faktisk eksistert ganske lenge og gjort mange tester, både i lab og i sjø, med et noe til redusert mannskap, kan man si. Så nå har vi virkelig tatt steg opp i en ordentlig bedrift hvor vi prøver å være flere mann om saken og prøver å utvikle det her. Dere skal lære det opp? Absolutt.
Men jeg ble veldig nysgjerrig på selve løsningen, og du har jo med deg, hva er det de kaller det, chief operating officer, Nikolai Haldane, velkommen. Takk, takk. Du må forklare lytterne hva dette dreier seg om, fordi når jeg tenker på bølgekraft, så tenker jeg på sånn ødelagte lemmer og flytere og greier. Nei, dette går ikke bra, for bølgene ble for store likevel. Hvordan har dere løst det?
Vi har utviklet vår teknologi basert på et av de eldste prinsippene innenfor bølgekraft, den svingende vannsøylen. Den ble brukt i gode gamle dager som tolkelur. Nå bruker vi den til å produsere trykkluft og vakuum som spinner en luftturbit.
Så vi har kvitt oss med alt av bevegelige mekaniske deler i sjø, og så bruker vi rett og slett et vannstempel som produserer tykkeluft og vakuum. Så det er ikke bare min feilslått oppfatning at det var mye ødeleggelser?
Nei, historien viser at det har vært flere eksempler både her i Norge og internasjonalt hvor det ikke har gått så bra med tester. Men man må også være ærlig på at mye av de feilene som har vært gjort burde vært unngått. Det har vært litt for mange snarveier og hast frem mot pilotering på tidligere utviklinger. Og man har gått i sjø rett og slett før man har vært klar.
Litt reodor felgen og sånn da, kanskje. Absolutt. Så det har vært enkle feil som rustende bolter og spill som ikke har vært lukket, som også har vært med på enkeltavvaring. Men forklare lytterne hvordan dere har løst det da. Er det da snakk om noe som følger bølgene? Er det fastmontert på noe vis? Eller hvordan skapes dette overtrykk og undertrykket som dere utnytter?
Ja, der er det mange muligheter. Vår teknologi baserer seg på et konverteringsprinsipp innenfor bølgekraft, så vi fanger inn ulike bølgepenser i ulike kammer, og det kan enten gjøres på flytende konstruksjoner eller bunnfaste konstruksjoner, eller annen type eksisterende infrastruktur i haverommet.
Så der har vi veldig mange muligheter å koble oss opp mot. Men det dere tar sikte på å gjøre til et produkt nå i første rekke? I første rekke så begynner vi med et bunnfast produkt, hvor vi allerede i år planlegger å pilotere en skalaversjon i sjøjobber.
For tiden med forberedelser til en tanktest som er rett rundt hjørnet, som danner grunnlag på det vi skal teste i sjø i neste fase. Så 2025 er et spennende år for dere? Absolutt. Det er kjempe mye som skjer, så vi er i full sving hele gjengen. Men jeg er litt nysgjerrig, fordi jeg har jo laget noen podcaster her i
her nå, og mye av det dreier seg jo om akkurat det dere snakker om, nye initiativer på områder som har vært prøvd tidligere. Hvorfor dette nye engasjementet for bølgekraft? Jeg tenker det drives frem av behovet for avkarbonisering for eksempel i industrien, eller for ny grønn energi inn i energimiksen. Det er vel primært det som er målet da, at man skal være en tilbyder av noe grønt og nytt.
Ja, og så når man nå jobber mot en overgang fra et karbonbasert kraftsystem til et fornybart, så er man avhengig av ulike energikilder, ulike produksjonsprofiler. Vinden har en produksjonsprofil, sola har en produksjonsprofil, bølgekraft har en helt annen. Når du får samspillet mellom alle disse ulike energikildene, så får du en mye mer stabil grunnlast inn i et grønt kraftsystem.
Så det er veldig mange synergieffekter mellom de ulike fornybare som gjør at man får en mye mer stabil energi. Så
Så når en av disse nyvinningene får fremdrift på et felt, så trenger man kanskje en enda en for å utligne eller for å jobbe sammen. Så det at for eksempel vindkraft får suksess, betyr ikke at det går ut over satsingen på bølgerkraft? Nei, hvis det stopper å blåse i Tyskland, så får vi plutselig kjempehøye kraftpriser i Norge. Ja, det har vi skjønt.
Men hvis man da har andre energikilder som bidrar inn i mixen, så kan man være med å balansere ut søvnprisene.
Og så kan det jo hende at det er altså, vi ser jo andre industrier som der det skjer endringer, hvor for eksempel man ser på at man skal ha fiskeoppdrag som er legget lengre ut i havet. Man har mindre og mindre gas og oljefunn som er også langt fra eksisterende infrastruktur. Hvordan skal de her elektrifiseres da? Så det er jo også et behov her som vi ser at det her kan man dekke med bølgekraft. Det er jo åpenbart. Så vi prøver jo å
Vi prøver jo å bli en aktør i det markedet der. Og da litt til hva vi snakker om, for det må jo da være snakk om installasjoner ute på havet, i nærheten av disse olje- og gassplattformene eller produksjonsstedene. Hva snakker vi om av effekt og type fysisk størrelse på den type velgekraft-installasjoner som dere tenker?
Vi har som siktemål å utvikle et produkt på 200 kW til 1 MW effekt på en enhet, og så kan man skalere ut med x antall enheter utenfor det spesifikke effektbehovet en kunde vil ha. Og i størrelsesorden, ja.
25 ganger 25 meter, så det er veldig lite fotavtrykk på bølgekraft kontra sol og vind. Altså en slags type høyflåte da, eller? Med piper til disse turbinene eller noe sånt? Det kan man si, ja. Nei, men dette er jo superinteressant, og jeg må jo spørre da, når ser dere for dere at dere kan ha en fullskala installasjon i havet?
Ja, som Nicolai sa i sted, så har vi jo to piloteringer på gang i år. Ja, det var skala 1-10 og 1-2 eller noe sånt. Ja, da gjenstår det for oss egentlig å ha en fullskala demonstrasjon ute som også produserer strøm. Gjerne til en kunde. Og den piloteringen der, den håper vi skal starte i 2026. Men der er vi jo litt, der er vi jo både ute etter en kunde og samarbeidspartner og funding da, ikke minst.
for å komme til en fullskalig pilot. Du har en nisje der du. Ja, jeg har det. Fortell. Det finnes jo veldig få fundingprogram som er rettet spesifikt mot bølgekraft.
Så derfor må vi finne andre fundingprogram som går mot for eksempel avkarbonisering eller tilsvarende. Men da konkurrerer vi jo mot veldig mange forskjellige. Er dette veldig annerledes i Norge enn i andre nasjoner? Ja, det finnes flere land i Europa og i EU som har dedikerte program mot bølgekraft. Og bølge- og tidebarn da.
Ja, fordi når du snakker om havkraft som jo dere heter, så kan det jo være fra vind og fra bølge og fra tidevann og strømninger. Det omfatter jo egentlig mye. Ja, bare se på Skottland som har tatt seg som sikte å bli verdens beste bølgekraftmasjon.
Så de har jo både en byrå som jobber for alle bølgekraftselskapene og driver med både lobbyvirksomhet og funding og er tilretteleggere for at dette skal bli en virkelighet i Skottland. Der mangler vi jo sidestykke i Norge altså.
Dere har holdt på i noen år fra starten. Fortell litt om det, når begynte det? Ja, Havkraft ble startet i 2009 som et selskap, men da var det et ettmannsforetak egentlig i over ti år. Så det var kanskje litt sånn...
En mann som også holdt på med kanskje litt andre ting, så var det ikke full fokus på selskapet. Det var først når Nikolai kom inn i 2021 at man begynte å manne opp og har laget et team som skal jobbe med strukturert tilnærming til teknologiutvikling og både kontrollsystem og selve enhetene som vi utviklet.
Så nå er vi på gang med ny rekruttering, og vi ser at interessen er til stede rundt omkring, og vi har behov for flere ressurser, rett og slett. Både på kontrollsystem og som hydrodynamikk. Vi må jo analysere veldig mye data. Iltra lab-test, for eksempel. Og designe, ikke minst. Gjøre ting med designet vårt. Så vi er ute etter folk, vi.
Er det sånn at den kunstige intelligensen vil hjelpe dere også? Ja, det kan man håpe på, i hvert fall på sikt. Jeg tror ikke det er det første vi tenker på, men det vil vi håpe på. Særlig sånn prediksjon av hav og store bølger som kommer, og hvordan vi kan utnytte informasjon i den spallet. Men dere har jo testet i lab, og dere har testet i havet, bygd mye kunnskap. Hva skjer nå, kortsiktig?
Nei, da er vi fulltravelt, ikke sant? Ja, da er vi kjempetravelt med piloteringen. Der er det full gas. Ja, vi jobber egentlig ganske bredt, både med kommersielle kunder innenfor ulike studier, og ser på lokasjoner og potensialet de kan ha for bølgekraft som ett løp, både teknisk og kommersielt. Men i tillegg så har vi jo teknologiutviklingsløpet, hvor vi
relativt snart skal gi en bølgetank igjen med en til ti skala versjon. Så det vil gjennomføres nå om litt over en måned, så skal vi være i tank. Det er spennende. Det er kjempespennende. Men jeg blir også nysgjerrig når du snakker om riktige forhold. Hva er drømmelokasjonen for installasjon? Hva er det av type bølger som er det optimale?
Det er masse energi i bølgene, så egentlig har du potensialet veldig mange steder. Men skal man lete etter et optimal lokasjon, så ønsker man gjerne jevne bølger over hele året. Mindre variasjon, selv om du har stor variasjon, så må du dimensjonere strukturen for de ekstreme forholdene. Så kan du ikke nødvendigvis produsere så mye energi på de største forholdene.
Så hvis du får en jevn bølgeforhold over året, så er det det som er mest optimalt. For å si det sånn, du kommer ikke til å se så mange anlegg innen skjærs? Nei, jeg skjønner det. Jeg tenker, og dette er kanskje inne på hvorfor en del har gått skoene av seg, er at de har stått i forhold som ikke har klart å håndtere rent materialmessig de store bølgene. Det er jo kjempestore krefter.
Ja, det som er positivt også for bransjen er at nå er det flere aktører som har 20 000, 30 000, 40 000 timer i sjø. Så man er litt bransjen som helhet forhåpentligvis forbi de barnesykdommene hvor alt har variert med en gang de fikk våte føtter, men
Nå er vi mer over på en fase hvor det handler om å kutte kostnader og få på effektiviteten og få mer kilowattimer per kroner man putter inn. Nå er jeg litt ut av den oppfinnerperioden, litt mer inn i en industri, og jeg merker meg at det er nye og andre typer aktører inn på vei i dette segmentet. Du nevnte jo kostnader, hva kan man si om det?
Nei, det er en tidlig fase teknologi fortsatt, så i den fasen man er nå, så er man avhengig av å ha kunder med høye alternativkostnad, men man ser jo på et utviklingsløp utover 20, 30, 40, 50-tallet, hvor man skal konkurrere med andre alternativer inn på fornybar energi på samme kost, men i startfasen, sånn som det er i dag, så er man jo avhengig av...
erstatte diesel til en høykost eller en form for støttemidler fra det offentlige apparatet. Ja da, og dette er vel i og med at det er i havet så er det jo som dere har vært inne på at det er vel der brukerne i første rekke eller kundene finnes da. Ja, ja. Veldig spennende. Det er jo oppsummeringsmessig så tenker jeg at det dere har basert dere på er å ikke ha, det ble vel nevnt her, ikke roterende utstyr i vann. Og da går du glipp av mye trøbbel.
Det stemmer. Det er rett og slett en luftturbin som står høyt over vannsøylen med enkel tilkomst uten behov for noen dykker eller hver seg. Der kan du klatre ombord på
På produksjonsanlegget og komme til fra topp, og så er det ikke noen ferdige utstyr i sjø. Du kan ferdigstille alt på land på et verft og slepe det ut på plass og være i gang. Stemmer. Det høres bra ut for eventuelt norsk industri også, at dette kan bygges i Norge. Vi tenker jo at vi kommer til å ha relativt lave vedikholdskostnader på våre anlegg. Det er i hvert fall det vi designer ut fra.
Fordi vi ser jo at det kan fort bli en kostnadsdriver hvis vi har ting som ligger i verdensøla og svinger. Veldig bra. Det blir spennende å følge med dere. Dette var nytt for meg, men det er en voksen opplæring. Så bra! Takk til deg, Nikolai Haldane, og til Yngvild Berke i Havkraft. Mitt navn er Jan Moberg.
Vil utnytte både vinden, bølgene og solen til havs | #515
Det kan være like mye energi i bølgene rundt en plattform som det er vindenergi. Den bør utnyttes – og i en nyutviklet konstruksjon er det også plass til masse solpaneler, forklarer Einar Sundal, som jobber i Rosenberg Verft og Flexible Floating Systems.