Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan! Odd-Rikard, i dag skal vi ta på tema som hverken du eller jeg har særlig greie på. Ja.
Finns det det? Det finnes det andre temaer, tror jeg. Jeg må innrømme at jeg aldri, det er et stert ord, har brukt en sånn el-sparkesykkel som byen tidligere flommet over med. Nå er jeg litt tendens i språkbruken. Nei, nå ser du på en kollega her.
Jeg er enig i at de brukte. Jeg erger meg mye over det. Men det har blitt litt færre av de enn det var en gang. Ikke like mange aktører, ikke like mange farger på disse som ligger langs fortauene. Det var jo helt vilt. Det var det virkelig.
Så det har blitt mye bedre. Det kan jo ikke ha vært en fordel for operatørene heller. Men siden vi ikke har grei på det, så må vi jo få inn i studio noen som har jobbet med det ganske lenge, fra det kom til reguleringer og sånn. Velkommen til deg, Andrine Grahn.
Takk, takk.
Og det er jo egentlig praktisk talt i går. Ja, men det var før covid da. Ja, det var jo rett før covid. Men i dette mikromobilitetsperspektivet så er jo faktisk 2019, det er jo livstid. Når så vi de første utleieforeningene?
sparkesykler nå? Du, den første utdager jeg sparkesykleren, den ble jeg kontaktet av min sønn, som da var 18 år i 2019. Han sa, mamma, mamma, det har kommet el-sparkesykler til Oslo
Kan vi ikke møte seg sånn? Kan vi ikke prøve det? Og det tenkte jeg at, ja, ja, jeg får følge opp. Stille opp? Ja. Men var det en utleiesykkel? Det var en utleiesykkel, ja. Elsparkesykler for privatbruk, det har jo vært kjent siden begynnelsen av 1900-tallet, så det er virkelig kronisk. Da var det med motor og det hele tatt. Men ja, nei, jeg tok min første svei på elsparkesyklerne i mars 2019. Det var en Voj som var den første som var ute i Oslo.
og tenkte at dette
er jo egentlig ganske genialt i by, og særlig når den er delt og utleid også. Ja, for det er mange ting, men nå må jeg spørre deg, er du en hyppig el-spark-sykkelbruker selv? Jeg er jo ikke det, men det tror jeg er fordi jeg har jobbet veldig lenge med sykkel, blant annet sykkel-trettredelek. Sånn sykkel-sykkel? Sykkel-sykkel-tråd-sykkel, vet du. Og for meg så er jo da sykkel og spark-sykkel
Ja, jeg vet at det er stor forskjell for den ene av pedallene, men når det gjelder hvilke reiser og hvilken funksjon og hvilket behov de kan løse, så er det egentlig veldig liten forskjell.
Og av en eller annen grunn så er det at det er noe som treffer og har truffet befolkningen, i hvert fall i Oslo, utrolig godt. Og det er en kjempetøy spørsmål etter det. Og det er et veldig byvennlig transportmøte. Men du var der da det smalt, og du jobbet i Oslo kommune da? Ja. På det meste var det 12 aktører, og det var jo mye kaos. Jeg vet ikke hvor mange totalt sykler det var, ja, men...
Men hva var reisen fra det kaotiske? For det kunne jo fremstå for Odd-Rikard og meg som er veldig kaotisk, og vi snublet i disse greiene, men det var ingen tvil om at dette var attraktivt. Hva var reisen for å få orden på det? Altså, reisen for å få orden på det, den var jo...
veldig lang og kromlete for vi var jo i en situasjon hvor alle ønsket å regulere men det var veldig stor usikkerhet om hvordan det kunne reguleres
Og så var det jo litt sånn, når ting blir litt vanskelig, at det er litt lett å peke på andre. Så det var jo en periode, så var det jo en ganske vill pekelekk mellom politi, kommunene, stat, statens veivesen. Og alle mente at alle burde gjøre noe. Og så, ja, dere kjenner det ikke det. Men det kom i hvert fall til slutt en lov som ga kommuner mulighet for å begrense. Den kom jo i mai 2021.
Og da var det Oslo kommune som da hadde hatt så store problemer i så lang tid. De hev seg rundt og fikk laget en forskrift basert på den loven i ekspressfart som sto klar høsten 2021. Er det ikke lenge siden? Nei, det er faktisk ikke lenge siden. Jeg tror at vi har litt sånn rart tidsperspektiv når vi ser tilbake, fordi korona gjorde jo alt litt spesielt. Så det var på en måte en sånn unntakstilsamling på så mange ting.
Ja, man fikk gjort noen ting som man ellers ville stått ved stampet med, kanskje. Men den situasjonen vi hadde før reguleringen, da var det et incitament for alle aktørene å ha flest mulige sykler ute i markedet. Ja, vi så jo det at jo flere konkurrenter det ble, jo flere sykler var de
satte de ut. Og det var jo noe med at vi mennesker, vi er jo egentlig ganske enkle når det gjelder å komme seg fra... Vi tar det første og beste. Og det vi slipper å gå lengst for å finne. Ja, og uten regulering så hadde det vel ikke vært plass til mennesker i Oslo? Nei, ja, det kan jeg si. Det var jo også...
maks uflaks også med regulering tidspunktet. For det er klart at når du kommer med en forskrift som Oslo kommune gjorde i juni, som sier at alle som søker og kvalifiserer til kravene skal få lov til å leie ut fra september, så skaper du en veldig race-register- situasjon, hvor det gjaldt å bare komme seg inn til Oslo og få etablert et mest mulig bruksmønster før
Men nå er konklusjonen at det er en grense på 8000 sykler med hvor mange aktører det er igjen? Det er tre. Det viste seg jo ganske fort at det å ha ubegrenset antall aktører på 8000 sparkesykler var veldig lite bærekraftig. Og det skapte uheldige konkurransemekanismer som gjorde at vi endret jo forskriften
I ekspressfort, vil jeg si, så i februar 2022, så var det en ny forskrift på plass. Men det var ikke så veldig de store forskjellene, det var jo egentlig bare på antall aktører som... Men den maksgrensa på 8000, har den på en måte skapt noen manko i markedet? For jeg ser det er ganske mange som nå har private helsebarkesykler, som er litt mindre kapable, men du slår dem sammen og tar dem med på jobben? Ja, og det her er jo...
Det er vanskelig å spå om vi kommer til å se mer av det eller mindre av det. Jeg ser jo det at elsparkestykler er et veldig genialt og praktisk fremkomstmiddel i byen. Vi har jo ingen andre fremkomstmidler som er mer plassbesparende og energieffektive i Oslo. Så at folk velger å eie sitt eget kjøretøy i stedet for å leie, det...
Det forstår jeg. Jeg vil jo hevde at sko er ganske plassereffektivt. Ja, men det er jo meg det, Rikard. Sånne gyngesko som blinker. Ser at vi kommer. Og så er det ikke alle som har like god tid som dere to har da. Nei, det kan du si. Vi går fort da. Hvis prinsippet skulle være at alle skulle gå, så kunne vi vel kutte ut ganske mye kollektivtrafikk og ganske mange bilveier og ganske mye transport og mobilitet i byen.
Det er jo en annen ting som er veldig viktig her. Dette skjer jo også fordi tiden er riktig. Jeg tenker da på elektrifisering, batterikapasitet, lading, mobile nettverk som gjør at du kan ha app-løsninger. Det er jo en grunn til at dette skjer nå. Også at du kan holde orden på ting både
styringsmessig fra operatørene og meg som bruker. Så det henger jo sammen også med den store elektrifiseringen og smart byutviklingen vi er inne i. Og det er jo utrolig spennende hvordan dette kan bidra til å gjøre byen enda mer effektiv.
Jeg vet ikke hvordan dere tenkte på det tilbake i 2019, men når kom den åpenbaringen? Jeg tror at som representant for Oslo kommune i denne regjeringen så kan jeg si at app-
styringen, var vel egentlig det vi var minst opptatt av. Det var vel mest bybildet, og hvordan vi skulle få byen til å bli framkommelig for det som var fokuset. Men når det er sagt, så er jo veldig mye av den reguleringen som vi har i dag, og grunnen til at vi kan få det til å fungere såpass bra, uten at det er gjort store infrastrukturtiltak som man har gjort for for eksempel andre kjøretøyer, så er det jo fordi man har en
har denne fantastiske kontrollen på alle kjøretøyene til enhver tid gjennom den appen. Og er det noe jeg savner litt da, for dette kommer bare til å fortsette, det kommer til å bli mer og mer fantastiske apper og løsninger, men jeg ser jo det at det vi trenger mer av, det er kanskje en
en app som kan samle dem alle. Det er så mange apper. Hvordan skal du finne appene til slutt? Hvordan skal du forholde deg til ulike prismodeller og ulike regler? Det er noe som jeg tror hadde vært et veldig smart neste trinn å klare å få samlet disse reisene. Det er ingen tvil om det. Det er enklere for meg å bare teppe bankkortet mitt på flytogterminalen enn å gå inn i appen og
Det er bare et enkelt eksempel. Kommer du til en by og skal gjøre noe, så må du laste inn en app og registrere deg. Det er voldsomme ting. Det er jo den samme problematikken som ladeapper til elbil. Ja, akkurat det samme. Sånne problemstillinger kommer vi til å få mer og mer av hvis ingen ... Der burde noen ha regulert. Absolutt. Og det gjøres vel til en viss grad på elbil, tror jeg.
Det kan godt være, og så gjøres det, man ser jo også at dette har begynt på kollektivtrafikk-siden, altså entur er jo den, men ikke sant? Hvordan skal vi samle, dele mobilitet, og det er ikke bare elsparkesykler og elsparkesykler, men det er jo dele biler og kartobisykler og hvem vet hva mer som kommer i fremtiden. Det går i en
Forrikende tempo, den utviklingen. Litt oppsummering på el-sparkesykkel, så har jeg googlet og funnet ut at en sånn el-sparkesykkel typisk har en mulig kjørelengde på 25-30 kilometer. Men ut fra statistikken, hvor lang er en typisk tur, og hvor mange ganger om dagen brukes en sånn sykkel? En el-sparkesykkel, det her vil jo variere voldsomt, selvfølgelig, men
Det er veldig mange som sier at el-sparkesykkeltur erstatter gåtur. Ja, det kan godt være det. I Oslo er det gjennomsnittlig el-sparkesykkeltur fra A til B i luftinne, ca. 1,2 kilometer. Jeg vet ikke hvordan deres hverdag ser ut, men det å gå 1,2 kilometer ...
det er ikke alltid jeg har tid til det for å rekke daglig livets gjørmål, så det er der sparkesyklen kommer til sitt test. Vi ser jo også det at sparkesykler i Oslo brukes jo i hovedsak i hverdager, søndager, hvor folk har best tid, da brukes det jo nesten ikke sparkesykler i det hele tatt. Da kan vi prøve. Jeg tenker jo sånn at folk... Ja, da kan dere prøve. Delt en. Nei, det tør jeg ikke. Nei, det tør jeg ikke.
Jeg tror at mennesker som kan gå og har lyst til å gå, de går. Vi kan ikke bruke det som argument for å nekte andre mennesker som ikke har samme muligheten et alternativ. Neida, men dette har jo kommet for å bli. Det er jo ingen tvil om. Men hva med de gode gamle bysyklene? Hvor havner de enn? Det er deg, det er du som sykler, sier du. Men er det fortsatt attraktivt?
Det er veldig attraktivt. Bysyklene har jo absolutt hengt med på utviklingen de også. Det er jo kommet et før, var det bare årskort man kunne ha, eller sesongkort, nå kan du få årskort. De har piggedekk på vinteren, og du kan ha ulike billettløsninger ut fra hva som passer deg og de tre søvnene. Og det som elsparkesyklene ikke er helt uoverduffende på, så er det jo pris. Ja, riktig. Ja, for det er jo ikke billig lenger.
Å bruke en el-sparkesykkel koster jo litt. Ja, men det varierer jo. Jeg skal ikke si at det ene er billig eller dyrt, men i hvert fall bysyklene er fantastisk billig tilbud, og du får jo også motion hvis du er opptatt av å få det på samme sleng. Ja, og så har de en fordel for at du må parkere sykkelen på et faststatt sted.
Så det er ikke like supermobil som en vanlig el-sparkesykkel, men har heller ikke det konfliktområdet som en el-sparkesykkel har. Nå har du snubler i det på fortetene. Ja, og det er litt for mye av det, fremdeles. Og her ligger jo det som jeg mener er viktig å fokusere på, og det er hva vi må gjøre med el-sparkesyklene for at det skal fungere bra. Ikke bare hvordan er det vi skal redusere el-sparkesykler,
Fordi tilgangen på parkeringsplasser, det er det som skal til for å få det bra. Og det er faktisk fullt mulig i dag å ha stasjonsbasert utleie av elseparkesykler. Bergen sentrum har det fremfor, på den måten. Ikke utenfor, for der er det ikke behov for det. Men de har det i det området der det er behov for det.
I Bærum kommune for eksempel er det jo stasjonsbasert utlaget helsebarkestykker i hele kommunen. Så det er absolutt mulig å få det til å bli litt mer strammere parkeringsmuligheter, også i Oslo. Men selv vi og Rikard som kan være litt sånn grindbitterskål på dette temaet, må jeg gjennom at det har blitt litt bedre. Ja, absolutt. Og det har vi kanskje mer med antallsreduksjon. Jeg vet ikke hvor mange det var før de strammet inn til 8000, det var ikke...
Det var 20 000, men jeg synes det er et veldig godt argument å komme med det her. Det som er viktig å huske på, er at det egentlig ikke er totalantallet det handler om. Det handler om hvor mange det er på ett sted. Det er ikke noe problem for deg når du blir stoppet av en sparkesykel på Fortavet, så er det ikke noe problem for deg at det er 8000 sparkesykler i Oslo, men det er et problem for deg at det er én sparkesykel som er stått på tvers foran der du skal gå.
Og her er det parkeringsløsningen igjen, som egentlig er det som definerer hvor mange sparkuscykler du kan få plass til. Og i Oslo så er det jo faktisk sånn at i store deler, Grovedalen, Søndre Nordstrand, til dels også i Vest,
så er det veldig lite sparkesykler og det har aldri vært det heller og der er det grunn til å spørre seg hvorfor er det en så hard begrensning i yttre by når det egentlig aldri har vært et problem mens i indre by selvfølgelig der er det behov for å begrense det og der er det jo en begrensning i dag og så kan man diskutere burde det vært flere der også
Det er jo en kjempe beste spørsmål etter sparkesykler, så det er veldig mange som er veldig glad i å bruke sparkesykler, som synes det er alt for lite i dag. Men det er viktig å se på dette her i sammenheng med tilgangen på parkeringsplasser. Men diskusjonsforumene og diverse utsang fra sånne som Odd-Rikardt vil også være med på å begrense, ikke sant? Jeg må innrømme at jeg møter heller to el-sparkesyklister på Fortau enn deg, Odd-Rikardt, hvis du ser på en av dine fem mobiltelefoner mens du hører på...
et eller annet. Nå er jeg ganske langt opp på gløypines skadene på noen områder. Men, for vi gir oss, vi må jo også komme inn på da, at i år så har disse 8000 antallet begrensningen også fått elsykler inn i mixen. Og det finnes nå hos en av aktørene.
Så hvordan ser vi det for oss? Det blir nå regulert på linje med el-sparkesykler. Så bysyklene er fortsatt manuelle, så el-sparkesyklen går inn i... Nei, el-sykkelen går inn i el-sparkesykkelreguleringen. Ja, stemmer.
Det er jo absolutt mulighet for at bysykkelene også kan bli elektriske. Bare så det er sagt. Men det er veldig spennende, synes jeg, å se at vi har fått el-sykler
Jeg er jo veldig lei meg for at jeg ikke nå får førstehåndsinformasjon om hvordan dette tilbudet utarter seg. Det er jo ganske nytt. Det kommer først 1. april, og det er jo nå gjennom sommersesongen vi kommer til å se hvordan bruker utarter seg. El-syklen kan jo kjøre, den går jo mye fortere. Ja.
Og du kan sitte. Og du kan sitte, og du kan kanskje også laste litt mer vare på den, kanskje. Så den kan absolutt brukes, har kanskje et litt større bruksområde enn det el-sparksyklene har.
Samtidig som helseparkestykken kan ha litt fortid som kanskje ikke helsestykken har. Så dette blir veldig spennende å se. Ja, og du nevnte at nå sitter du ikke innenfor den kommunikasjonen og kunnskapen som genereres fra kommunen. Nå jobber du for et lite konsulentstedskap som heter Eats Tomorrow. Så dette har jo blitt et fagfelt som trenger konsulentjenester. Hva ser dere for deg nå? Eller dere for dere? Hvem skal dere råde i? Nei, altså det her er jo...
En enorm kunnskapstørst opplever jeg i hvert fall etter det å forstå delt mobilitet generelt, men kanskje el-sparkesykler generelt, fordi det er så tilgjengelig, og det er lave kostnader forbundet med det, spesielt kanskje for kommuner. El-sparkesyklen i Oslo og el-syklen som jeg nå da må si, de er jo...
der betaler jo ikke kommunen noen ting, de får faktisk dekket alle sine utgifter knyttet til håndtering av dette tilbudet.
Ja, svarte jeg på spørsmålet nå? Ja, ja, ja. Det var snakk om også, nei, ikke det må du. Jo, dette her er, det vi også ser, det er jo det at, altså, det som er det store behovet, det er jo å se på hvordan er det delt mobilitet kan utgjøre en funksjon i mobilitetssystemet. Og det er jo sånn at
Delt mobilitet og el-spørkestillerien brukes i veldig stor grad med kollektivtilbudet. Det har en fantastisk mulighet til å supplere og erstatte kollektivtilbud. Fra og tilbake til stasjonen? Ja, men det kan også være unntaktsutvikling.
trafikk. Trikken er stoppet, T-banelinjen skal bygges om, det skal være konsert på Valle Håvin. Det er mye som kan skje. Konsertene er kanskje ikke så uforutsett, men det å sette opp et busstilbud i en presset kollektiv situasjon er kanskje ganske krevende. Men så da kan få en veldig fin supplement i mobilitetssystemet som delt mobilitet kan stå for.
Anne-Rine Grahn, takk for at du kom hit. Vi skal følge med videre, og vi skal se ut vinduet når du går herfra, om du tar en av disse el-sparkesyklene, eller om du går.
Jeg skal gå under 50 meter, så jeg kommer ikke til å ta en el-sparkesykkel. Det er jo nanomobilitet. Lykke til med ny jobb, og takk for at du kom til oss. Takk skal du ha. Takk til Odd-Rikard Valmått, og til vår produsent Sebastian Hagemå, og mitt navn er Jan Moberg.