7/1/2019

Episode 201 - Ser på framtidens transport med teknologibriller

Teknisk Sett podcast diskuterer regjeringens ekspertutvalg for fremtidens transportinfrastruktur ledet av Jon-Mikael Størland, administrerende direktør på FFI. Utvalget anbefaler en stresstest av prosjekter i den nasjonale transportplanen for å vurdere om de fortsatt er relevante med tanke på ny teknologi. De fremhever også viktigheten av å unngå å låse seg til løsninger for tidlig, og bruker trikk i Oslo som eksempel på et tiltak som ikke vurderte alle muligheter. Utvalget ser på elektrifisering, automatisering, intelligente transportsystemer og delingsmobilitet som viktige trender som krever en styrking av teknologikompetanse i sektoren.

00:00

I denne podcasten diskuteres fremtidens transport og teknologiens rolle i mobilitet og infrastrukturutvikling i Norge.

10:47

Teknologiske fremskritt og forretningsmodeller må integreres i transportsektoren for å forbedre effektive investeringer og løsninger.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Og mitt navn er Jan Moberg. Du, Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om et område, får jeg kalle det, for det blir ikke bare et tema, det blir ganske omfattende. Et veldig stort område. Jeg er helt sikker på at her er det 25 favorittpodkast.

områder som passer inn på den topp 10-lista av de 683 favorittemannene dine. Jeg tror du summerer opp, så er det mye mer enn det. Det er alt omfattende. Det er ingen som har så mange favorittområder innenfor topp 10-lista som det du har. Men for å dra det litt, vi skal snakke om mobilitet og

samferdsel og litt sånn. Jeg må spørre deg, Rikard. Er du ute og kjører sånn elsykkel? Sånn sparkesykkel? Nei, jeg har faktisk ikke prøvd det. Nei. Jeg tror det er tre år siden jeg så det for første gang i Las Vegas på CES. Og syntes det her var fantastisk. Da var det både rullebrett og sparkesykkel og sånn. Og så, hva er det som har skjedd da? Det har smalt for et år. Det har vært et år siden. Og nå er det jo overalt. Og flere selskaper er på vei inn.

Det er elektrifisering, delingsøkonomi, alt dette i en smell. Ja, det er et eksempel på hvor fort det kan gå. At et fenomen kan komme opp, en ny løsning. Det er jo dette vi skal snakke litt om. Vi har nemlig fått besøk av den personen som har ledet regjeringens ekspertutvalg på teknologi og fremtidens transportinfrastruktur, DEM.

Dette er snadder, Odd-Rikard. Det er det, absolutt. Og, ikke bare det, men vi kjenner jo han som har ledet dette utvalget. Vi har snakket med han tidligere. Det har vi. Det er nemlig administrerende direktør på FFI, Jon-Mikael Størland. Velkommen. Tusen takk for det. Du hører at Odd-Rikard er til gode å kjøre sånn sparkesykkel, men du har gjort det. Det har jeg gjort, og senest for to dager siden så kom jeg til Oslo sentralstasjon og var litt sent ute til et møte og fikk da testet ut...

Den elektriske sparkesykkelen. Der sparte jeg et kvarter på å gå, men jeg mistet motionen. Du skulle møte hvor? Jeg skulle til forsvarsdepartementet. Dette er ganske, tenkte jeg. Komme på sånn el-sparkesykkel til forsvarsdepartementet. Jeg ser jo for meg at det foregår langt med formalistiske former, egentlig oppe i mitt hodet. Jeg måtte parkere litt før jeg kom frem da. Men, Jon-Mika, vi har jo ventet på den der rapporten fra ekspertutvalget, og

Hva er det dere har sett på? Her er det jo mange ting for oss vi er veldig interessert i, og nå er vi nysgjerrige på å høre på hva dere har vært igjennom. Jo, vi hadde jo en stor dag i går når vi la frem og overrakte rapporten til statsråden. Vi har arbeidet et år, og det har vært et bredt sammensatt ekspertutvalg. Drømmelag vil jeg kalle det. Og det vi har sett på i stort er jo hvordan

En skal kunne ta i bruk den rivende teknologiske utviklingen som skjer innenfor transportområdet på en god måte i Norge. Dette skal jo være et underlag og et innspill til den neste nasjonale transportplanen som da blir lagt frem for Stortinget i 2021. Og så er det et av mange innspill.

Men vi ser det jo som veldig positivt og offensivt at en ønsker å se på å ta i bruk ny teknologi på en enda bedre måte enn det en har gjort. For her skjer det mye, og det er muligheter for store vinster for samfunnet. Og vi har jo to hovedbudskap. Det ene er en glad melding, og det er at hvis vi evner å ta i bruk ny teknologi på en god måte,

og fornuftig måte, så vil det gi både billigere, bedre, mer effektiv og mer klimavennlig både bevegelsesfrihet og mobilitet. Så det er gladmeldingen. Og så har vi en advarsel, og det er at hvis en ikke tar grep for å få dette til, så risikerer en å kaste bort veldig mye midler

av skattebetalere og offentlige midler på prosjekt som kanskje ikke gir den effekten som en ønsker. Vi anbefaler derfor å gå gjennom en god del av de prosjektene som ligger i dagens nasjonale transportland, og vi har kalt det en stresstest.

Det betyr rett og slett å gå inn og se en gang til i lyset av den teknologiske utviklingen, er dette den beste måten å løse det problemet og det behovet som lå til grunn for prosjektet. Der ligger det mange milliarder å vente på å bli brukt. Der ligger det mange milliarder i både drift og investering i dagens nasjonale transportplan som går frem til 2029, er det vel?

Så snakker vi om tusen milliarder norske kroner. Ja, det er jo en kjempeambisjon. Det er en kjempeambisjon. Men når du snakker om dette å finne ny teknologi og sånn, så tenker jeg tradisjonelt da i Norge, så ville man jo tenkt at vi må finne en tunnelbordemaskin som er enda mer effektiv, eller finne en enda bedre måte å bygge bruer på. Det har jo vært litt sånn at det kan i hvert fall virke som om

Vi i Norge har bestemt oss for løsningen heller enn, altså konkret at det skal være bro, tunnel, skinnegang, whatever, og ikke egentlig sett på hva vi egentlig skal løse. Trikk. Trikk og drikk, hvertfall. Du måtte komme. Jeg måtte, jeg måtte ut. Jeg klarte ikke å dyme. Der er du inne på et av kjernepunktene våre, at i planleggingsprosessen så er det to ting. Det ene er at den nettopp unngår å beskrive både problemet og løsningen som nødvendig.

en konkret tiltak. Altså, vi må få en funksjonell beskrivelse av både behov og problem, og da åpner den også løsningsrommet for alternative løsninger. Og vi ser det som helt essensielt for å kunne urdere og ta i bruk ny teknologi på en skikkelig og god måte. Og det går også på tvers av transportformet. Det er ikke sikkert at en bør bestemme veldig tidlig om det er vei, luft,

eller båt som er beste løsningen, eller for den slags skyld og andre ting. Så der er du helt på en av hovedanbefalingene våre. Det er nettopp å bruke den metodikken som ligger der for å gjøre såkalte konseptvalgutredninger, som er tidligfasen. Og der er en dam å gjøre det, slik at den ikke låser seg til løsning for tidlig. Og da, du nevnte jo trikk, Oddrikard. Du er jo tydelig på at trikkantagel ikke er den beste løsningen.

Nei, jeg har jo den meningen for at det var en politisk beslutning. Politikerne sa trikk, og da var det trikk. Og så tenker jeg trikk er altså en forkortelse for elektrikk. Og det som skjer på bussida nå er at de blir elektrikk. Ja, vi var jo hos Volvo. Ja, og det her er

Det er sannsynligvis veldig dyrt, både i investering og i drift i 30 år fremover. Det at vi har låst oss,

Det har vi, og det er låst både til skyndegang og infrastruktur og løsning. Ja, og det er jo som eksempel, og jeg kjenner ikke dette i detalj, men det er klart at når en da har bestemt seg for trikk, så utelukker en da andre mulige løsninger, som elektrisk buss eller elektrisk sparkesykkel. Nå er jo ikke det en godt alternativ akkurat der, men det er et veldig godt eksempel på det vi mener en må unngå i fremtiden. Og så er det ikke sikkert at løsningen...

Det blir noe annet, men den har i hvert fall gjort en ordentlig vurdering av de ulike konseptuelle alternativene og kostnadsberegnet det. Og så er det jo en politisk beslutning til slutt hva en egentlig ønsker. Men jeg tror hvis en hadde fått spent ut det mulighetsrommet

så vil det også gå mye lettere å ta de gode beslutningene. Men det krever et kunnskapsunderlag på teknologisiden som er viktig å opparbeide seg. Nå er du inne på teknologi, og dette ekspertutvalget som dere har vært igjennom mye i løpet av et år, og det skjer jo ekstremt mye. Dere har jo kommet inn i en tid der nye løsninger kommer mot oss. Så hva er fremtidsbildet?

Ja, altså vi har jo sett det, og det har jo gjort arbeidet veldig interessant. Og jeg kommer jo litt fra utsida inn i dette her. Men det vi har gjort er jo blant annet å være på en studietur til USA og San Francisco, som mange andre reiser til. Og tro det eller nei, det siste...

Vi skulle tro at San Francisco er blant de byene i verden som blir rangert til å ha det beste kollektivtilbudet og det beste transporttilbudet. Det så ikke helt sånn ut når vi var der. Helt enig. Det er ikke cable car. Cable car, ja, fra 1870 eller noe sånt. Men uansett på teknologisiden har vi identifisert fire teknologidrevne trender som vi har oppsummert.

Veldig kort, så det vi snakker om elektrifisering, og da snakker vi om alle former for overgang til en elektromotor i stedet for en forbrenningsmotor. Det tror vi kommer i alle transportformer. Vi ser det jo tydeligst nå på personbilmarkedet. Så har vi veldig tro på dette med automatisering og etterverta, autonome og selvkjørende biler i ulike stadier.

Dette vil gi både tryggere og sikrere transport og mer effektiv transport. Og ikke bare hviler, sikkert, men båter og busser og droner. Ja, så dette kommer i alle transportformer, det er vi ganske sikre på. Litt ulik tempo, naturligvis. Men det vi også må tenke på her når vi vurderer dette, er at tidshorisonten her er lang. Når jeg nå i neste transportplan skal ta beslutninger, så har jo det en rekkevidde på en del av de 100 år frem i tid.

Så det er jo i det perspektivet vi må se ting, så om ting kommer to år før eller senere er ikke så vesentlig hvis vi er trygge på at de kommer. Men dette tenker jeg jo er en av grunnene til at du har ledd dette utvalget fra Forsvarets forskningsinstitutt, fordi

Dere har jo en rolle, dette er jo veldig parallelt med når vi skal gjøre store investeringer i forsvarsmateriell, for eksempel da F-35 som vi har snakket om før. Fra beslutningen blir tatt til det er fullt operativ så går det 17 år. Da skal du ha tenkt litt igjennom hva som kommer underveis. Og det er vel det vi må begynne å vende oss til også innen transportsektoren og infrastruktur. Ja, utvalget mener jo akkurat det. Og nå er det klart at 17 år er jo for lang tid, så vi skulle gjerne sett at det er kortere. Men når du først har anskaffet et kampfly, så har vi jo det i

i veldig mange år fremover. Og det er dette samme vi ser her i samfunnssektoren. Og skal en fange opp de teknologiske endringene, så er det jo nettopp i den tidlige fasen når en velger både konsept og teknologi som blir viktig. Og så må dette kunne oppdateres i levetiden etter hvert som teknologien utvikler seg. Og så har vi sett to sånne teknologidrevne trender til, og det kaller vi samhandlende intelligente transportsystemer.

Og så tror vi også at vi får nye forretningsmodeller knyttet til delingsmobilitet. Dette begynner vi å se eksempel på allerede. Elektrisk sparkesykkel er jo nettopp et eksempel på delingsmobilitet som utspiller seg i Oslo Akva. Den har i hvert fall tatt av, det er ingen tvil om.

Men det må jo også være spennende for vår lille nasjon at det finnes næringsmuligheter her. Ja, og det er også en ting vi har sett på og som vi tror er helt nødvendig for å få realisert teknologien og de løsningene som vi har snakket om. Det er at den utvikler og legger til rette for et næringsliv som kan gi verdifulle bidrag inn. Norge er en liten nasjon, så det er en nisjeområde vi kan bidra naturligvis. Men det at den faktisk

utnytter den posisjonen Norge har. Vi ligger langt fremme på en god del områder. Det å ta elbil i bruk, for eksempel, det legger vi fremst i verden. Innen maritim næring og ubemannet skip legger vi veldig langt fremme. Og vi skal overklare over at sånn som Ruter i Osloområdet og Kolumbus i Stavanger, for å nevne to eksempel, er helt verdensledende på måten å organisere og legge til rette for kollektivtrafikk på.

Og nå er vi antakelig kommer til å være tidlig ute på elfly. Ja, og det er en annen mulighet som kommer, altså små banenettet vårt på flyplass siden. Først har vi jo automatisert tårnet ute på Røst. Det er et eksempel. For øvrig med militærteknologi, men det

kan jeg ta med her nå, men det andre er jo nettopp det at du får elfly med kanskje en passasjerkapasitet opp mot 50, som vil revitalisere hele skyene på det med kortbanenettet og småfly.

Og så ligger jo Norge langt frem på det marinområdet med elektrifisering av ferger og autonome skip og sånt, og det er jo typisk en sånn gammel klinge vi har som ligger langt fremme teknologisk. Ja, og det har jo vi som utvalg sett på at det forrige nasjonale transportplanen hadde jo en god del initiativ for å få tatt i bruk teknologi, og det har gitt resultat. Det er betydelig stor og gledelig skaperkraft vi ser nå knyttet til dette, og som du er inne på elektriske ferger er et veldig godt eksempel.

Det virker jo på meg, som vi har snakket om dette nå, at der hvor skoen virkelig trykker nå, det er jo ikke å finne nye teknologiske løsninger, for de kommer til å komme. Det som er utfordringen nå er jo å...

gjøre ting annerledes, både i prosjektene og i NTP, slik at vi kan ta inn de nye teknologiene i tide og lære om dem. Hva tenker dere om det? Det er jo det som blir helt kritisk. Norge har jo forpliktet seg til klimamål i 2030 og selvpålagt i 2050. Og skal jeg nå deg, så er det helt essensielt det du tar opp der, at en evneavt

både forvurdert ordentlig og tatt i bruk ny teknologi på en god måte. Og nøkkelen til det er tidligfasen av de store prosjektene, det som blir kalt konseptvalget, og der en går inn og ser på de funksjonelle behovene og ikke velger løsning for tidlig. Det må ikke være sånn at det er løsningen som blir definert, eller mangel på brusen for eksempel er målet eller problemet.

Men i de beslutningstrukturerne vi har i Norge for å ta fram de gode løsningene, har vi nok teknologisk forståelse, ikke bare i nåtid, men også litt langsyn fremover?

Vi oppfatter jo som utvalg at det har vi ikke, og vi anbefaler jo derfor en betydelig styrking av teknologikompetansen og med spesiell vekt på informasjons- og kommunikasjonsteknologi i hele sektoren. Og vi tror det er helt nødvendig for å dra nytte av de mulighetene som faktisk ligger der. Og det å ha det underlaget

for å kunne nettopp beskrive de nye teknologiene, gjøre en skikkelig vurdering, ser vi som helt essensielt. Så det å lage gode beslutningsunderlag i tidlig fasen, ser vi som nøkkelen til å ta i bruk ny teknologi.

Hvordan ble denne rapporten mottatt? Følte du at dere fikk hør for det dere leverte? Jeg var veldig glad for under overtagelsen at statsråden hadde tatt med seg en del av det vi oppfatter som hovedpoengene i rapporten i sin omtale. Og han lovde å ta dette med videre inn i arbeidet med neste nasjonale transportplan. Så det er lovende. Og Rikard, her ligger det an til mange podcaster fremover. Det gjør det. Transport er jo noe som opptar alle.

Og jeg ser jo frem til at jeg slipper å sitte i bil til når jeg skal på hytta, at jeg bare varsler en app, og så kommer det en drone og henter meg og flyr meg dit elektrisk, og så flyr den videre og gjør noe annet. At jeg kan bestille en drone og få sendt deg på hytta, sånn at jeg kan få litt ro her. Det er mange muligheter her.

Jon-Mikael Størdal, takk for at du kom innom. Vi lover at vi skal lese hele rapporten, for dette er spennende. Og så tenker jeg at her ligger det an til at du kommer innom og forteller litt mer etter hvert. Det gjør jeg gjerne, og takk for at jeg fikk komme.

Nämnd i episoden

Teknisk Sett

Podcastnavnet

Podcastens utgiver

Odd-Rikard Wallmoth

En av podcastens verter

Jan Moberg

En av podcastens verter

CES

En stor teknologi-messe som ble nevnt i forbindelse med elsparkesykler

FFI

Forsvarets forskningsinstitutt, der Jon-Mikael Størland er administrerende direktør

Jon-Mikael Størland

Administrerende direktør på FFI og leder av ekspertutvalget

Forsvarsdepartementet

Departementet Jon-Mikael Størland skulle til

Nasjonale transportplanen

En plan for transportinfrastruktur i Norge

Stortinget

Norges lovgivende forsamling

Volvo

Et bilmerke som ble nevnt i forbindelse med elektriske busser

San Francisco

By i USA som utvalget var på studietur til

Cable car

Et gammelt transportsystem i San Francisco

Ruter

Transportselskapet i Oslo

Kolumbus

Transportselskapet i Stavanger

Røst

En øy i Norge med et automatisert flytårn

F-35

Et amerikansk jagerfly som ble nevnt som eksempel på langsiktige investeringer

NTP

Forkortelse for Nasjonal transportplan

2030

Et år som ble nevnt i forbindelse med klimamål

2050

Et år som ble nevnt i forbindelse med klimamål

Deltagare

Host

Odd-Rikard Wallmoth

Host

Jan Moberg

Guest

Jon-Mikael Størland

Lignende

5/9/2018

Shifter

Fremtidens persontransport, ifølge Møller og NSB

--Vi jobber med mye nytt og spennende som ikke bare kan ta kunden fra stasjon til stasjon, men også fra dør til dør, sier mobilitetsdirektør i NSB Synne Homble i Shifters podcast.Hun forteller at det de virkelig ønsker å få til er å ha et kollektivtransport-system som tar folk hele veien og som gjør at man ikke trenger å eie sin egen bil.Håvard Andersen er direktør for strategi og forretningsutvikling i Møller Mobility Group. Ifølge han er den fremtidige bilen elektrisk, selvkjørende og den leies, ikke eies. De har tvunget Møller til å ta noen strukturelle grep for å møte fremtiden med relevante produkter.Ser vi nå at offentlige og private transportaktører, fra opprinnelig helt separate bransjer, er i ferd med å møte hverandre i konkurransen om å ta folk fra der de er til dit de skal?Tema vi diskuterer: - Hvor er persontransporten på vei? Hvilke trender ser vi nå? - Derfor må Møller endre seg og tilby flere forretningsmodeller - Utfordringer i bilmarkedet som krever store grep - Konkurransen NSB vil møte og hvordan de posisjonerer seg - Bransjesammensmeltning innen persontransport - Hvorfor NSB skal installere 250 el-biler på Oslo S - Utfordringer ved å jobbe som innovatør i store selskap og organisasjonerI studio:Synne Homble, mobilitetsdirektør i NSBHåvard Andersen, direktør for strategi og forretningsutvikling i Møller Mobility GroupLucas Weldeghebriel, journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/9/2021

Teknisk sett

Episode 400 - Vi ser inn i fremtiden

Hvordan ser framtiden ut? Det er det mange som lurer på, men det er mye som tyder på at klimatiltakene vil spille en veldig stor rolle i mange land. I vårt også. Astrofysiker Eirik Newth er en gammel kjenning med veldig mange meninger om teknologi. I denne episoden kommer vi inn på energi, global oppvarming, elektrisk luftfart, småsatellitter og mye annet.

Se mer

7/22/2021

Teknisk sett

Episode 364 – Ragnhild Wahl om intelligente trafikksystemer

Se mer

6/5/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP094: Bærekraftig mobilitet med Johan Gjærum

På en dag der Sveinung kom seg til kontoret ved en kombinasjon av jogging og el-sparkesykkel, tar vi en prat med Johan Gjærum, leder for strategi- og bærekraftsteamet til Ruter. Vi snakker om hvorfor Ruter snakker om bærekraftig bevegelsesfrihet heller enn bærekraftig mobilitet. Den mest bærekraftige reisen er jo den som ikke tas, men hvordan fungerer det i lys av forretningsmodellen til et selskap som Ruter, som tjener mer penger jo mer vi reiser? Vi dypdykker i teknologiske løsninger fra selvkjørende kjøretøy til AI-styrte rutesystemer, vi diskuterer hvorvidt det er individet eller systemet som er viktigst, og Sveinung spør om kompostering er en del av scopet til Ruter. Lars Jacob erklærer sin kjærlighet til trikken samtidig som han omtaler busser som "et sant lite helvete". Vi spør oss om Ruter burde drifte co-working-kontoret på Lørenskog, Johan foreslår at han kan få kjøpe seg nye joggesko på kollektivtransporten til jobb, Sveinung synes at Silicon Valley underleverer og vi snakker radikal innovasjon for mobilitetsløsninger og ikke-mobilitetsløsninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/11/2021

Teknisk sett

Episode 386 – ITS-spesial I: Skal gjøre trafikken digital

Se mer

12/28/2017

Teknisk sett

Episode 103 - Slik skal Ruter satse på elbusser

Ruter har satt i gang driften av rene elbusser i Oslo, gjennom tre ulike driftsselskaper. Vi har tatt en prat med Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen om fordelene og de praktiske utfordringene med elektrisk drift av kollektivtrafikken.

Se mer

4/4/2019

Teknisk sett

Episode 186 - Navneskifte med vyer

NSB har byttet navn til Vy. De gamle statsbanene er mest kjent for togdrift, men de er også landets største busselskap. Nå tenkes det persontransport i et mye videre perspektiv enn før. I dag snakker vi med direktør for mobilitet og reiseliv i NSB-konsernet, Synne Homble.

Se mer

10/10/2019

Teknisk sett

Episode 224 - Fremtidens transport

I dagens podcast møter vi Jeramy White fra selskapet SeymourPowell. Han er designer, og har jobbet med ulike former for transport av mennesker i en årrekke. Fra de nye flytogene til Virgin Galactics romfartøy som skal ta mennesker utenfor atmosfæren, slik at de kan få et skikkelig blikk på kloden vi bor på og oppleve vektløshet. Det er mye en transportdesigner må tenke på, i tillegg til form og farge. Slik som at vi blir stadig tyngre og hvordan fremtidens flyseter skal se ut. Vi snakker hovedsakelig engelsk i ukens podcast.

Se mer

Laddar