– Det er ikke nødvendigvis sånn at den dyreste skia gir en bedre skiopplevelse | #483

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Palmo. Hei Jan. Vi må avsløre, Odd-Rikard, at når dette sendes så sitter du på fjellet på hytta. Det gjør jeg. Rondane er det det? Ja, oppi Rondane, ja. Da skal du gå på ski da? Det skal jeg. Nødt til det. Du har kanskje vært ute og gått på ski i dag allerede? Jeg har vært ute og gått på ski. Sitte foran peisen med Remarkable-en din og et par driller og litt sånn verktøy. Ja. Det er hyggelig, men det er jo naturlig siden det er påske at vi snakker litt om ski. Jeg skal være ved sjøen, så jeg skal begynne å vaske båten. Så det er litt forskjellig, vi tar det på forskjellig vis. Men for å snakke litt om ski så har vi rett og slett fått med oss teknisk direktør og sjef i Matshus, Bjørn Ivar Austheim. Velkommen. Takk. Du, vi må jo spørre deg da, for du kom hit rett fra rettssalen, for der er det en patentstrid som dere er involvert i. Ja, det stemmer. Og nå skal ikke vi prosedere det, men hva er det patente dere har som dere tenker er unikt? Ja, nei, det her er et patent som angår flyttbare bindinger, hurtigjusterbare bindinger. Ja, for å flytte tyngdepunktet og få forskjellig grep og gli. Ja, det stemmer. Du bruker det, Rikard. Ja. Du har vel kanskje... Jeg har sånne bindinger på mine Matshus-ski. Ja, det var tekstreklamen for i dag. Ja, det var det, men... Med skam å melde, så har jeg ikke brukt det. Nei. Men det skal jeg gjøre nå etter å ha pratet med Rikard. Kjenner jeg deg rett, så kommer du ut og har... Høyre beine med gli og venstre beine med feste, sånn at du har forskjellige tyngdepunkt. Hadde det funket, Bjørn Ivei? Ja, det funket. Men nå skal ikke vi prosedere denne rettssaken, den står det nok om ellers i pressen, men jeg må jo spørre deg, fordi vi snakker med mye teknologiutviklere og teknologiselskaper i Norge. Er det noe vits i å ta patent? Enkelte mener jo at det er bare tid, og folk bygger seg rundt der likevel, og det er bare å spre budskapet til andre. Hva er dine tanker om det? Vi tenker at patent er veldig viktig for oss. Vi er en nisjebedrift, og for oss å kunne beskytte det vi driver med, og være innovative, så er det et viktig... middel for vår konkurransevne. Så dere har mer enn det ene patentet? Vi har mer enn det ene patentet, og ikke bare på ski, så dette er jo patent vi blant annet lisensierer da. Til Råttepøl. Når vil dommen være klar, tenker du? Det er jeg usikker på. Det er en ganske stor sak. Vi vet ikke. Vi leser stadionen. Ja, men dere vant jo i tingretten. Dette er jo... Nå skal ikke vi prosedere det mer, tenkte jeg her, men vi måtte jo komme inn på det. Men Matshus, en skifabrikk på... Biri fra 1906. 1906, verdens eldste skifabrikk som fortsatt er i drift. Ja, det visste jeg faktisk ikke. 1906, Ove Rikardt. Det er noen år det. Det er mange påsker. Eller enn meg, det. Det er mange påsker, ja. Hvor mange skipar produseres på Biri i løpet av et år? Ja, rundt 90 000 par, litt avhengig av sesongen, etterspørsel og vinterforhold og sånne ting. Men det ligger rundt der, det er ganske jevnt over. Ja, for dere er jo egentlig en sånn konvertert selskap. snekkerbedrift som har gått over til en plastbedriftning? Ja, det er jo det. 1906, da var jo han Martin Matsus som startet hele greia. Han drev med likhister. Jo, det var det. Så tenkte han at det var litt trist, så ski er litt morsommere, så han begynte å ski da. Likister med togler. Jeg tror ikke jeg hadde hatt en skia den gangen der, så hadde jeg vel tenkt en sånn kiste, tror jeg. Men det må vi bare spørre om, siden du brakte opp Ørne Ivar, når kom glassfiberskia til Biri? Det var på midten av 70-tallet, og det som er litt morsomt er jo at rett før den der glassfiberski-revolusjonen, så bygde Matshus helt splunket en ny fabrikk på Biri, der vi er i dag. Og det var jo for verdens mest moderne treskifabrikk. Så gikk det et år eller to, og så var jeg slutt på det. Så var det å omstille seg da, og det var jo her mange andre skifabrikker på en måte ikke klarte den jobben. Så takket være blant annet en av min foreskje, Gunnar Bjartnes, så stod han i bresjen for den der omstillingen der. og selvfølgelig flere på Matshus da. Ekte, disruptive krefter. Ja, så det var en stor gangstilling. Ja, nå hva er det som gjelder nå da? Er det noe spesielt påske når du skal gå oppover fjellet, Rikard? Hva er teknologien i dag? Nei, altså det er jo da, du må jo se på gradstakken da, og spørsmålet er jo da om du skal gå på felleski eller om du skal smøre. Jeg foretrekker ski med blåsviks, men det skal jo noen kullegrader til. Ja, da skal det litt kullegrader til, og det er klart et godt smurt skipar er jo veldig moro å gå på da. Men det er som du sier, det er jo enklere med tørrboks og sånne ting når det er litt kaldere og sånne ting, og så blir det varmere så er det jo da klister, klister med dekning som mange prater om på konkurranser og sånne ting. Klister. Mange varianter, så... Så da er jo felleski for eksempel en god opptatt av det. Jeg tror jeg har opplevd en gang hvor klister har vært helt fantastisk. Og ellers så er det sånn bråstoppe opplevelser og det er fryktelig. Ja, og spesielt nå i påsken når du opplever litt sånn forskjellige snøforhold og sånne ting. Og kanskje kaldt på morgenen og det blir varmere utover dagen med sol og sånne ting. Ja. Så er felleski en veldig bra alternativ. Det er klart du får ikke 100% med felleski på både fest og glim, men det er jo det der kompromisene som vi hele tiden jobber med når det gjelder ski. Jeg har prøvd veldig mye varm smøring og klister og denne sona der. Det er jo griseri. Kan du smøre og sånne ting og mye erfaring og sånne ting, så er det jo Så får man jo til, men det er noe med tid og sånt. Hvor mange skipar har du på Fjellandikarten? Jeg har to. Du har smørbod og du har... Men jeg har to. To par, ja. Private. Et par felleski og et par vanlige. Og jeg synes jo stålkant er fint på langrennski. Så du får en helt annen kontroll med stålkant. Som du ikke har med bare ren glasskriber. er min oppfatting. Ja, og sånn som på vårdnån, når det fryser til på natta og sånne ting, så er det jo tilnærmet gist mange steder. Jeg skjønner det. Men Bjørn Iver, hva er det fremtiden bringer nå? Hva kan du fortelle oss om det? Da tenker jeg at du har sikkert noen løsninger du ikke har lyst til å fortelle om, selvfølgelig. Men hvor ligger fokuset nå på forskning og utvikling på det vi kaller langrennskyr? Nei, du kan si at dette er litt todelt for vår del. En ting er jo produktet og hva vi tilbyr sluttkunden. Ja. Lettere ski. Stadig lettere. Ja, til en viss grad så blir det jo det da. Også materialbruk og såler og sånne ting. Også har vi bare fluvorforbudet når vi kommer på toppnivå som er greie. Også har vi selvfølgelig det med prosess. fabrikk og produksjonskostnader og sånne type ting. Det er jo viktig for oss å jobbe med. Hvor kommer skiparfabrikkmaskinene fra? Det er litt forskjellig. Vi har et høyt oppgående verste som faktisk lager en del maskiner selv. Og spiller litt på lokale nettverke med folk som kan mye der. Og så kjøper vi også maskiner, litt større investeringer kanskje, fra leverandører nedover Europa og sånt. Det er ikke sånn at maskiner for skiproduksjon er hyllevare, så her er det jo snakk om å være i dialog med litt større maskinleverandører og sånt. Er det mye å hente på utvikling av ski nå? Jeg tenker at det flater ut. Jeg tror jeg har fått det spørsmålet hvert år siden jeg begynte å jobbe i Matshus. Hvor mange år er det siden? Jeg begynte å jobbe her i 2007, så jeg har fått det spørsmålet ganske mange ganger, og ikke bare én gang per år. Nei, hva skal jeg si da? Det er jo det som jeg nevnte litt, materialer, produksjonskostnader, Og så tenker mange på at snø er veldig spesielt, det er mange forskjellige fører og så videre. Skal man ha ski som fungerer for de spesielle førene? Vi tenker også litt motsatt, litt avhengig av prissegment og sånne ting, at å lage sånn allround-type ski da, og få til et større bruksområde for ski i forhold til snøforhold og tunne. Hvilke parametre kan du skru på da? Det man ofte går ut ifra når man kjøper et skipar i butikken er jo spenn. Man måler ut spenn og vekt og alt dette der. Det er en funksjon av flere ting. Blant annet geometrien på skia. Det bestemmer stivhetskarakteren sammen med materialene. Så de tre tingene der, geometri, materiale, spenn, Det er jo veldig viktig for å få total opplevelse av skien. Men så har du også litt sånne såler, såletyper, så er det feller som har kommet inn i det siste, hvordan de fungerer i vått, altså våt snø for eksempel, om de tar til seg vann, sånn type ting, impregnering av den, Så det er en del sånne små ting som gir en total opplevelse. Ski er jo ikke noe revolusjonerende. Nei, det er noen tusen år siden de første forsøkene ble gjort. Men jeg må jo spørre deg, det sitter sikkert noen av våre lyttere nå og venter på det spørsmålet, men hva tenker du er de største feilene vi gjør med skiene som du og dere har produsert når vi skal bruke dem? Nei, hva skal jeg si da? Ta vare på dem. Om du kjøper et par felleski så er de på en måte fint om man renser fellene. Det finnes litt sånne type rensevesker og sånne ting du kan bruke. Sørg for å vokse glisonene hvis du er interessert i det. Ellers er det jo det å når du skal kjøpe et par ski, å få tak i et par ski som er tilpasset deg som bruker da. Vekt. Vekt for eksempel, og ikke ljug for vektet. Nei. Men du blir de målere i butikken, sånn nedtrykning gjør det gøy. Ja da, gjør det. Ja. Også er det selvfølgelig erfaringsnivå og sånne ting. Så er det ikke nødvendig sånn at det å kjøpe den dyreste skia gir en bedre skiopplevelse. Men kjøp en ski i et prissegment som passer deg. Ja, og da tror jeg de fleste blir fornøyd. Ja, skjærtårsdag, det rekker jo å kjøpe et par ski på skaften da, hvis... Du, jeg har ikke klart meg. Du kjører ned til Otta, gjør du det? Ja, til Otta, ja. Men jeg skal ikke ha flasje. Jeg har mattusko også, for å øke. Dette blir nesten en sånn produktsending, da. Men... Dere er 90 ansatte på Biri og ble startet i 1906. Dere er eid av utlendinger fortsatt, så tikker det å gå dette opp på Biri. Det er ikke sånn at det å bli kjøpt av Koto-konsernet, som kanskje lytterne kjenner til Koto, det var alpinski, at det har ødelagt noe. Nei, på ingen måte. Nesten tvert imot for vår del. Vi ble jo kjøpt opp av Koto allerede slutten av 80-tallet. Så de er for det første en langsiktig eier. De er jo i samme bransje selv, så de skjønner jo dynamikken vi er inne i med sesonger, når salget foregår og så videre. Så jeg vil si at det har vært en veldig god eier for oss. Bidrag i tech-sport? Ja, det er de som er distributør i blant annet USA, der de hører hjemme. Og de har jo underavdelinger på en måte i Europa, altså Tyskland. Men når du sier 90 000, hvor mange går til norske og utlandske markeder? Nei, vi selger vel kanskje 40 prosent i Norge. Åja. Det er ikke mer altså. Her i Norge har dere en markedsandel på... Vi ligger på kanskje en 30-20 prosent. Litt vanskelig å... Og så har jeg skjønt det at i verdens sammenheng så lages det snaut to millioner par skier av den typen, men at noen av de er russiske? Ja, det er en del, noen hundre tusen par faktisk russiske. De teller ikke mer lenger, ja. Nei. Men nå, du tenker at de har sånne skovlegjorde elektrifisert under der joks, og det som er på det sporet? Det er selvfølgelig en produksjon som de har og sånne ting, men i det markedet vi på en måte... Vi er i stedet rundt 1,2 millioner kanskje. Når vi snakker om akkurat dette med sesong og det internasjonale, og vi ser jo på TV at man er fort oppe med skimerkene når det blir intervjuet, da er det ikke så ofte vi ser Matsus, vi ser oftere av andre merker. Spesielt ett, men hvordan gikk det med mattshusløperne i årets sesong? Dere har jo noen sånne fabrikløpere der også. Ja, vi har det, så vi er definitivt inne i det. Vi har jo flere landslagsutøvere, vi har jo Harald Østberg Amundsen, han fikk jo medalje i VM, vi har jo Stula Holm Legreit på skiskytting. Han har jo gjort en fremragende sesong. Han har liksom vært greit nok evig i to år bak Tignesbø, men han presterer jo gjemt over veldig bra. Gjør det deg ekstra spenning når du ser at det blir medalje? Ja, det gjør det. Og ganske nervepillende å se på skiskytinger. Jeg tenker jo at de som går på sånne, de som er i den stallen der, der er det ikke stor forskjell på skia. De får altså Det er ypperst av hva fabrikkene kan tilby. Ja da, det gjør det. Så det er ganske likt. Og ganske stort team rundt seg. Jeg tror smøringen er mye viktigere. Men... Ja, fra lag til lag så er den... Dere, vi kan ikke bruke hele skjertårsdag på dette. Vi må komme oss ut i naturen. Det må vi. Du skal på skitur, Odd-Rikard. Vi må spørre deg, Bjørn Ivar. Hva gjør du i dag på skjertårsdag? Nei, i dag er det vel først årsmøte i Velle på hyttenavlaget. Hvor er hyttenavlaget? Nei, vi har en hytte helt sør i Valdres, noe som heter Tegnvassåsen. Så der har vi bygd en ny hytte faktisk, som vi tok over i fjor. Med skiløyper rett utenfor. Det er noen skipar i den hytta, tenker jeg. Ja, det gjør det. Så får vi avslutte med en god påskelunch. Tante Margit. Det høres veldig bra ut. Vi ønsker deg en ordentlig god påske videre, Bjørn Ivar Austreum. Takk for at du kom inn om oss. Takk for det. Lige med deg. Takk til Odd-Rikard Valmått. Mitt navn er Jan Moberg.