Episode 164 - Subsea Valley skal bli verdens energihovedstad

Teknisk sett Vi skal nok en gang snakke om noen sånn litt ambisjøse greier. Det skal vi. Vi liker jo det. Ja, på litt sånn stort nivå nå. Ja, fordi... Internasjonalt, internasjonalt nivå, ja. Denne lille nasjonen vår har jo hatt noen globale ambisjoner tidligere, og nå har vi hørt mye snakk om havrom. Ja. Og der skal vi bli verdensledende, og det er sikkert en god mulighet for det. Det er jo mye hav rundt Norge, men... Nå skal vi snakke litt om et annet område også. Energi i stor skala. Og det har vi snakket mye om i disse podcastene. Veldig mye, og vi har mye bra energiteknologi i Norge for all del. Gjennom veldig mange år. Men Preben, fortell litt om den reisen som har skjedd hos dere. For det første, Subsea Valley er jo disse teknologibedriftene fra Fornebjørland opp til Notodden og rundt omkring. En utrolig klunge, men da du begynte på slutten av 2013 så var det jo ganske høy oljepris og ting seilte av gårde. Det var det, og nedturen kom jo brutalt gjennom 2014 og 2015. Og da var jo klinga vår akkurat tatt opp i det nasjonale klingeprogrammet. Og hadde et stert subsyfokus der av navnet. Men de som husker, og de som har levd litt i denne regionen, husker at dette begrepet er ikke noe nytt. Engineering Valley er jo fra 80-tallet. Når man beskriver disse ingeniørmiljøene fra Skøyen opp til Kongsberg, så er jo egentlig klinge-navnet vårt en derivat utenfor den subsyfotikken som skjedde da. Et nytt navn på noe gammelt? Nytt navn på noe gammelt som egentlig fikk et nytt marked da, for å si det sånn. For vi har jo Engineering Valley kommet fra... Lodalen, Kverner, Frake Brygge, vi bygde skip for 100-50 år siden, og så gikk vi til Søpsen for 25 år siden. Så der kom jo navnet fra og ble etablert som en nettverksorganisasjon med en behov for en profesjonalisering som skulle ta dette videre til noe annet. Da startet vi den jobben i høsten 2013. Ja, men det var jo i tide. For da var dere faktisk i gang før oljeprisfallet virkelig slo inn. Ja, vi har jo på mange områder vært litt forut for tid i forhold til å se at vi har ikke ment så mye om oljeprisen. Det er det mange andre som har gjort i media, tit og ofte. Vi har heller sett på hva driveren i regionen har vært. Og da så vi jo veldig fort når vi begynte å besøke disse fantastiske medlemsbedriftene i Klingene at det var nødvendigvis ikke... at subsist og marked var det de holdt på mest med. Det var ikke det som var driveren for industrien. Det som var driveren i regionen her var at vi har hundrevis av selskaper som er verdensledende på ingeniering og teknologi og prosjektledelse. Da begynte vi å sysse med tanken på at hvis vi skal gjøre risikospredning, er det bedre å bygge opp en klinge som har det som basis, eller skal vi satse alt på at subsist og marked holder seg fremover? Så et stykke inn i prosessen her så begynte jo markedet å snu, og oljeprisen falt jo til 27 dollar fatet, og da var jo vi langt inni vår strategiprosess. Så da ting snu igjen og vi var klar, så var vi ferdig rigget for en fremtid som en teknologi-ingeniering-klinge og en kompetanse-klinge, som fortsatt har subsystemet som viktig fokus, og vi skal være verdens beste på DNA vårt. Men vi må jo nå ha sagt at vi dreier oss mot dette energiteknologi-området, og det er jo basert på det vi ser, hva vi har å gå på i regionen her, både når det gjelder akademia og forskningsinstitusjoner, men også da i forhold til andre miljøer, som for eksempel solunderskikklinga, hallenklinga, og andre miljøer, også motkomsført miljø. Ja, for dette handler mer om å binde sammen på et høyt nivå og skape synergieffekter. Ja, og dette er jo en god lærdom å ta med seg når man har bodd 16 år i Stavanger under Leif Jørgensen-Høvland sitt regime, hvor vi på en måte var veldig i tvil om han var næringsmann eller politiker hver gang du så han i avisa. Og den måten han har klart å binde sammen industri og politikk i Stavangerregionen har vært en forbilledelig motivasjon for å prøve å gjøre noe av det samme her borte. Det var ikke bare geografien som førte til at de vant det slaget, he? Nei, de har vært flinke, og de har hatt denne jærske holdningen som jeg tror mange også vi tar med oss, at det handler om å få ting gjort da, og ikke bare tenke seg om for lenge, for da går toget. Så det har vært en fantastisk lærdom å ha vært på jæren i så mange år, og lært både kultur og andre ting, og jeg ser jo nå at så fragmenterte vi var på, og jeg sier var, på Østlandet når jeg begynte i Klinga her, har vi på en måte fått gjort noe med, vi har Både på politisk side har vi fått signert en historisk samarbeidserklæring mellom fyrkesordførene i de ulike fyrkeskommunene vi har og ordførene i regionen her, som ble signert for halvandet år siden. Og vi har nå forrige uke signert en historisk samarbeidserklæring mellom de tre store akademiainstitusjonene og de tre energiklingene i regionen for å løfte dette opp på et mye større nivå. Dere har jo inntet annet en ambisjon om å bygge Oslo-regionen som en energihovedstad i global sammenheng. Stemmer. Det er ganske voksne ambisjoner, Rådreikard. Ja, i høyeste grad. Men når jeg tenker på det, så prøver jeg å finne ut hvem er konkurrenten. Ja, altså jeg tenker jo i Houston eller i Hadland. Ja, men det er jo olje, ikke sant? Men her har vi altså, vi har sol, vi har AI, vi har sensorikk, vi har, altså Norge er jo et fantastisk fornybar land med vannkraften og vindkraft. Altså det er veldig mye som skjer i Norge og her på Østlandet. Så kanskje vi har en god posisjon her? Bare sette to tal på det, Preben, før du går videre. Blant deres medlemmer er det 31.400 ansatte. En årsomsetning på drøyt 50 milliarder kroner. Verdiskapingen? Verdiskapingen. Det er ganske voldsomme tall. Ja, og skatteintekter i Klingene i 2017 var på... 17 milliarder. Så det er betydelig. Og ikke minst så ser vi også noen enormt potensiale der for å videreutvikle og ta denne kombinasjonen i bruk på andre områder. Men hva er det unike med denne kløngen i forhold til om vi flytter oss til USA eller til andre steder som også har energiklønge? Vi har jo stilt oss spørsmålet selv når vi lager disse ambisjonene. Hva er våre konkurransefortsinn? Og jeg tror at det det kommer tilbake til er at at posisjonen er ledig. Det er ingen som har sagt at de skal bli verdens energiteknologi hovedstad. Akkurat. Så da tenker jeg, da passer det ganske godt inn med våre ambisjoner. Vi har fått med oss akademia på det, og vi har fantastiske akademiske institusjoner i regionen, og kombinerer det med verdens beste teknologileverandører fra olje- og gassindustrien som har jobbet med dette i 40 år, som har fått ting til å stå på havbunnen og surre å gå i 25 år uten ved likehold, så har du et enormt potensial til å få ting til å skje. Og ikke minst, ta det siste årets store hype, altså digitalisering som alle snakker om. Ja, ja. Se hva som er skapt av arbeidsplasser i regionen her rundt digitaliseringen de siste årene. Ja, det er formidabelt. Du har Eide Cognite, du har dataplatformer fra de store selskapene som Kongsberg og DNV GL og flere andre, og se på hva Equinor nå skal putte inn i sitt digitaliseringsarbeid. Det er en fantastisk mulighet til å utnytte den posisjonen til å ikke bare bygge noe for at det skal være til bruk i Norge, men som også kan tas internasjonalt. Og det er jo flere som har ambisjoner om det, og da er dette ganske enkelt. Vi er kompakte, vi er transparante, vi er i høy grad av tidlig, og det er de samme suksessfaktorene som egentlig nå vi skal spille på, som ga oss oljeaventyret. For vi har ikke blitt rike på grunn av oljen. Vi har blitt rike fordi vi har hatt forvaltet den godt, vi har de riktige institutionelle systemene, og det er dynamikken og kompetansen som har fått dette til å skje. Det er mange som har like mye naturressurser som Norge, som ikke har nærhet av å kunne ha verdiskaping utover. Bare et spørsmål bare. Du snakker om teknologier. Hva er de viktigste teknologitrendene nå, som dere ser fra Klinge-perspektiv? Vi har jo nå en undersøkelse blant våre medlemmer hvor vi kartlegger dette her. Og forebyggesultatet viser at det er to tematikker rundt digitalisering som uthever seg. Det ene er AI, altså maskinnæring, og det andre er sensorteknologi. Og det er klart, der kan vi bli veldig gode. Vi er på vei til å bli gode, og vi kan bli enda bedre. Og jeg tror det er, for veldig mange store aktører, så er det det som kommer til å være veldig mye av fremtiden. Ja, ikke minst når det kombineres, da får du mye født. Ja, ikke minst. Det blir jo det. Men jeg må også komme inn på, jeg var ute hos dere, dere hadde en tilstilling her for en ukes tid siden, hvor dere også hadde disse Ti selskapene som nå går i et sånn inkubatorprogram hos Equinor, altså Techstar Energy. Vi har laget podcast med de, Odd Rikard og jeg. Disse ti selskapene presenterte seg. Bare ett av de ti selskapene er norsk. Men du avslørte her før sendingen at det nå er sannsynlig at et par av disse selskapene også kommer til å satse på kontor i Norge, til stedeværelse i Norge. Hvorfor vil de det da, når de har hele verden foran seg? Det er jo, det morsomme var jo når vi var så heldige for å få jobbe med å få Texas i Norge, sammen med Audun som er administrerende for Texas Energy i Norge. Og når vi møtte, av og til når vi møtte store selskaper, og de ringte sine europeiske kollegaer og sa, du skal vi gå med på dette her, det er etablering av et program i Norge på energi, og så svarte man ut i Europa. Energy, of course it had to be Norway. Og det er ganske fantastisk å se, fordi at vi bare ved å ha disse ti, for dette er tre-firende søkere globalt, ti av de blir plukket ut og sitter på Fornebu i tre måneder, og er regnet som en av de ti mest lovende tech-startupene for energi i verden per i dag. Nå er det ikke bare energi de holder på med. Noen er jo elektriske fly og andre ting. Stort spenn. Når de ser, en, hvor kompakt denne regionen er, hvor lett det er å komme i kontakt med tunge beslutningstaker av de riktige folkene, når de ser på et virkemiddelapparat til et rik land som bare de andre kan drømme om å få tilgang til, og at du ser at du har da en klungeorganisasjon som kan bistå og hjelpe disse her til å komme i kontakt, både for kontorlokaler, kundekontakter, med mer, så er det ganske lett å forstå at de ønsker å bli her. Så får vi se hvor lenge de blir. Nå er det vel tre-fire av disse her som har signert at de ønsker å etablere seg i Norge. Og vår jobb vil også være å sørge for å stimulere norske små oppstartsselskapet som har globale ambisjoner til å kunne søke på Texas. For Per, nå så er jo det... veiens største og eneste globale energiaksjøttakar for oppstartsbedrifter innenfor energi. Jeg vil jo håpe, Preben, at disse ti bedriftene også har en viss innflydelse på store, tunge drog som Equinor og da. Jeg mener ikke det så negativt som det høres ut, men det er jo vanskelig å komme i kontakt med en sånn stor aktør, og hvis du skal gjøre et innkjøp så tar det gjerne et halvt år, eller... Det må jo være litt å hente den veien av. Jeg tror dette er god læring også for store selskaper som Equinor, som har sett at de trenger å gjøre ting på prosesssiden. Vi har jo jobbet også, vi besøkte på Fintech, som vår tech-starts er i London, så besøkte vi en annen gigant, Barclays, flere ganger i prosessen for å finne ut av dette her. Og det selskapet der nede satte oss var jo at Husk på, det er mye bedre med et rask nei enn et slow yes, som de kaller det. Og det tror jeg har vært en god nærdom. Det er mye bedre å få tidlig avslag enn å gå og vente på beslutninger i månedsvis. Så dette tror jeg også, vi ser jo strategidirektøren i Equinor nå, Al Cook, er kjempeengasjert i dette her. Så jeg tror dette er bra for alle partene. Det er jo sikkert mange av våre lyttere som tenker litt om 9 kWh når vi snakker om energi. Utenom olje og gass, hva er det dere ser for det store vekstområdet i Norge? Hvor er det vi skal bli gode? Vi er gode på vannkraft. Vi er gode på vannkraft. Men så ser vi nå at det er en enorm eksplosjon i offshore vind. Og hvis vi ser på tallene i forhold til hvor mye Norge og norske leverandører eksporterer til års- og vindmarkedet globalt, så er den forsvinnende liten. Så der er det et marked, og det er et marked som vokser voldsomt. Det betyr også at vi må gire om, og så må vi prøve å ta noen posisjoner inn i det markedet før det blir for sent. Den andre vi ser som er voksende globalt er jo solenergi. Der har vi jo nå et fått initiativ i regionen her gjennom solenergiklingen, som vi jo nå må sørge for å jobbe tett med for å hjelpe den til å akselerere sin utvikling. For vi har ikke tid til å bruke fire år på at de skal komme opp og stå. De er oppe og stå nå, men vi må hjelpe dem, og vi må jobbe sammen så godt vi kan. Så jeg vil si sånn, umiddelbart så ser jeg her at det er også vind og sol som er de to store globale megatendene på energi. Og så har vi en liten suksess på hydrogen. Hydrogen er spennende. Vi har jo Nell, tidligere hydrogen-teknologi som jobbet på Notodden. Og vi har... også noen av våre aktører i Klingen som nå ser på å produsere hydrogen ut av offshore vind, altså kombinasjonen av de vi nå har snakket om, for å kunne da føre den hydrogen tilbake til land og kanskje være drivstoff for skip som går langs kysten. Men med alle disse fantastiske teknologiene, og ikke minst den prosjektkompetansen da, som vi har skapt gjennom disse ti årene, den kan nesten sammenhenges litt med hva amerikanerne gjorde med romfarten. Så er det jo ikke bare Havet og offshore som gjelder. Her er det vel litt gangbart også på land og på helt andre prosjekter? Det er jeg helt enig. Og vi har jo sett at flere av våre medlemmer ha leveranser inn mot både landbruk, luftfart og ikke minst romfart. Vi overvåker jo anbudene som kommer fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og vi har jo sett det gang etter gang at mye av det som kommer der er omtrent som skreddeskydd til mange av de store systemhusene vi har i regionen vår i forhold til å etablere medlemsmassen til å kunne levere på. Eksempel for to år siden så vi en svær forhold på 50 millioner kroner for å bygge flytende elementer for å kunne sende opp værraketter fra havet hvem andre enn denne er god til å bygge sånne ting så hvor vi ser at det er en enorm trend i Norge og vi er ikke uenige i den vi må bare nyanseres litt og satte på havrom, eller ocean space, som man sier på engelsk, så er det vel vi kanskje vi kan utforske litt mer og se på hva ligger mellom ocean to space, når det gjelder bruk av kompetanse og teknologi. Ta hele ocean space, og så litt til da. Og litt til, ja. Preben, vi må gå inn for landing ganske snart. Jeg vet at du har snakket litt om fire megatrender, som dere ser på. Kan du utdype litt? Ja, nå skal jeg jo avsløre agendaen for besøket vårt neste mandag med vår nye statsråd for olje- og energidepartementet. Og da har vi tenkt å sette opp de fire «the four global cluster megatrends», som vi kaller det, internt. Og det er jo å gå litt inn på hva er status på industrien, og da er det digitalisering selvfølgelig. Det er bærekraft, som vi ikke kommer utenom, og som vi ikke vil komme utenom. Det er startet på innovasjon. Og det er bruk av teknologi i andre områder, altså såkalt tech transfer. Så vi skal ta med statsråden på en to timers reise innenfor disse områdene og se hva som skjer i Klinga og prøve å gi han så gode innspill vi kan for en kurs som han kanskje kan ta med seg tilbake. Han får en ambisjøs to timers da. Det er heftig det, men det er ikke så ofte vi har han i to timer hos oss, så vi må utnytte tiden så godt vi kan. Hva sier du, Rikard? Er det håp for norsk industri? Det tror jeg absolutt. Hvis de klarer å sy sammen et fornuftig samarbeid og gjøre de viktige tingene, definitivt. Vi har veldig mye god energiforskning å hvile på gjennom for de ti år. Og prosjektkompetansen, som jeg tror vi må fremgjøre. Dette kan bli en win-win. Preben Strøm, daglig leder i Subsea Valley. Takk for at du kom turen innom. Tusen takk for at jeg ble interessert. Veldig hyggelig.