Musikk
Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Her er et annet sted i dag enn vi vanligvis har vært de siste ukene. Det digger å ha det, du. Vi har vært mye på sånn digitalt, du i en enden og jeg i andre enden, og et intervjuobjekt i tredje enden. Ja, podcast fra kjelleren er ikke like spennende som i dag.
Du hører godt etter, så hører du til og med det er en sånn der måkeskrik her ute. Ja, og de er analoge. Ja, og kjell, det så vi også. Kjell har vi sett, ja. Vi sitter nemlig på, skal vi si, Fergekaia i Hellesylt, strand av kommune. Vakkert. Det er det, i høyeste grad. Ikke mange turister.
Men vi skal, for de som lurer på det, skal vi innom mange av Rikards 687 favorittområder i dag. Vi skal innom, hva vi kaller det, skrågdesign, mekanikk, fluids, elektronikk, oppdrift, tyngdekraft og materialteknikk. Det er vakkert. Også båter. Klarer du å holde deg i skinnet? Nei, jeg har problemer nå. Vi må snakke om elektrifisering av småbåtsegmentet, får vi kalle det det.
Fordi i motsetning til hvordan det gikk på land, så er elektrifiseringen til sjøs, det er jo ferger. Altså vi har Ampere som har gått i fem år. Der begynte vi egentlig litt sånn på topp, eller kan vi jo nesten si mellom, da de store internasjonale er jo ikke elektrifisert ennå. Men vi har kommet veldig langt i Norge. Jeg vil jo tro vi er den fremste nasjonen i verden. Bastø elektrik, bare for noen minutter siden, det er jo helt utrolig. Selvfølgelig
Når du har en ferie som går mellom to punkter, og du kan ha de hver ene og ha litt liggetid, så er det naturlig. Men vi mangler jo et løft i lavenden, da. Sånn som for deg og meg når vi skal ut og kjøre båt, så blir det jo fortsatt fluids. Det blir fortsatt fossilt. Du har jo fossilskam hele sommeren, du. Jeg solgte fossilskammen min. Ja, men du skal sikkert ha den igjen. Ja, ja, men vi skal snakke om det akkurat nå. Fordi, hva er vel... Og så må jeg nevne, vi sitter her inne i 2026.
Så skal det være null utslipp inni disse verdensarvfjordene. Som vi har rett utenfor her. Rett, vi sitter jo på... Vi sitter så også i fjordkanten. Og da er det jo naturlig for oss å spørre, hva er mer naturlig enn å se på turistribb-segmentet? Og da er det jo naturlig å begynne her da. Frank Ole Bånsaksen, velkommen. Takk. Eller det er jo egentlig vi som kom til deg. Ja, det gjør det. Kjekt det har dere her. Ja. Og...
Du har så mye du kan fortelle. Men nå sitter vi her inne i noe som skal bli en verdens, eller er en verdensarvfjord, men det skal være nullutslipp. I 26, ja. Og du og familien driver jo og kjører turister rundt i Ribber? Ja, vi frakter turister fra Hellesylt, fra krusbåtene og fra Geiranger.
Og krus er jo en viktig del av det, og det norske markedet har vært viktig. Selvfølgelig i 26, da må vi fjerne disse store bensinmotorene og finne på noe lurt. Ja, for det dere vanligvis har brukt er en ribb på opp under 30 fot og gjerne med noen hundre hestekrefter bak. 500 hester har vi på vann, så...
Det går unna på bensin da. Det blir CO2 da. 12 passasjerer og tunge båt, to store motorer.
Så svelger du unna, det gjør det. Så en vesentlig del av det som kommer inn, det går ut igjen til Hanses eller bensin. Men allerede i år, vi snakker om sesongen 2021, så har dere et fartøy som er helelektrifisert, som kommer til å ha tre turer daglig med 10-12 personer.
Turister? Ja. Helelektrisk? Det er jo stemme. Men dette har jeg ikke hørt om, for det tilhører jo fremtiden. Hvordan i all verden er dere her nå? Ja, det er jo en del tilfeldigheter. Og det er jo veldig mye takket være en kjær venn i Sandefjord, han Petter, Neptunbåt. Og så var det så galt at han tok en husikett til Norge.
Så vi overtok en sørafrikansk hus i Keltia, og
Så han solgte og fikk igjen, og så kjøpte jeg igjen, og da fikk jeg med en aha-opplevelse når jeg så hvor lite bensin han brukte kontra den første ribben, så er det et stort beskrog jeg har. Så snakker vi om en halvering i bensinforbruk bare på skrogtypen. Ja, for skrogtypen vi snakker om, vi snakker om en 28-fots lang båt. Ja, det var en glassfiberbåt, og i tillegg en katamaran, og så har han en foil,
Og to små foiler i kanalen bak for å løfte opp hekken. Så dette her, det var i grunn av begynnelsen for tre år siden. Og så ble det bestemt at dette skulle bli verdensarv med oss.
Og da tenkte jeg med meg selv at er det noe vi kan få til å gå elektrisk, så må det være et sånt skrågform. Ja, fordi da hadde dere allerede gjort erfaringene med den skrågtypen, med foil, katamaran, med bensinmotor. Ja. Hva var erfaringen? Erfaringen var i alle fall en halvering, og særlig når vi fikk mye passasjerer ombord,
så gikk vi utrolig billig på den foilbåten kontra V-skrågbåten. Så dermed var det en husikett, og jeg kom da i kontakt med han Petter og sa at jeg ville ha en husikett, men den skal være elektrisk. Sånn begynte det i grunn for tre år siden.
Da må vi legge til denne Petter som ikke er til stede. Det er da Petter Bøye Thorsten, eier av Neptune-båt. Så bra har dette gått at dere er i kompanyskap med Sandefjordingen om å sette et selskap som skal produsere eller levere disse båtene. Ja, det heter Greenfjords, og det å være tankene bak
Det var jo selvfølgelig at 26, da må det gå nullutslipp, og da må vi bare hive oss rundt og komme i gang og prøve, og det har vi gjort.
Er det riktig å beskrive, altså skråkformen har jeg veldig mye å si her. Ja, den er mest å si. Ja, og det er vesentlig for å få realisert på en måte elektrisk drift. Er det nærmest mulig å kalle det en slags vannski for 12 personer? Ja, det er i grunnen av vannski. Det er den enkleste måten, hvis det ikke blir for teknisk å begynne å forklare alt, men
Du skyter vannet bakover, treffer ski og løfter, så du flyter på skier, og det fører til et veldig lavt energibehov. Men jeg synes det på sin plass også forteller at vi gikk opp en smell på en måte. Når båten var bygd, sendt til USA, fått ombord det elektriske, og vi skulle teste det to år siden, så viste det seg at en glassfiberbåt full av batteri,
Så møtte vi på en måte veggen. Tyngde? Ja, tyngde. Det ble for tungt når du skulle legge på passasjerer, og det ble for lite rekkevidde. Da diskuterte vi om vi skulle gi oss, eller skulle vi gå videre. Da fant vi ut at vi ikke gir oss. Vi bygger i karbonfiber.
Da kvitter vi oss med vekkproblemer våre, og det har vi nå gjort. Hva er vekten på en fullutstyrt båt på 8,20 fot? Jeg vet ikke om dere tror meg, men den er 1335-35 kilo. Det er med motor, batteripakke, utrustning for 12 passasjerer,
Konsol, fører og det utstyret så følger med da. Min 20 fot med en tank og motor veier mer enn det, og det er jo helt utrolig. Jeg vet ikke om jeg skal tro det. Ja, dere skal ha problemet, så blir dere vel overbevist. Men ja, jeg har aldri kjørt den type elbått før, og Rikard har du? Nei, selvfølgelig ikke. Nei?
Da må vi. Ja, da får vi på kjøen og prøver også. Det gjør vi svært gjerne. Da tar vi en liten peise, og så kommer vi tilbake etter at vi har vært ute. Før vi drar, hvor mye det må vi ha med? Batteristørrelse, type? Du, det er motoren, det er en Regen.
180 hk i grunn av at vi kan pike 110 kW og kontinuerlig så kan vi kjøre 80 kW. Vi trenger en 40-50 kW for å holde den på en økonomisk fin plan. Allerede i sommer, tre turer daglig så er den bra. Ja, den skal vi tjene penger på i sommer. Og Rikard, vi har blitt invitert på båter. Vi drar, vi drar.
Yes, og Rikard, hva sier du? Dette var litt av en tur. Jeg er helt overveldet, men Jan, jeg har oppdaget en ny støykilde. Bølger og vind. Du hører jo ikke det når du kjører med en sånn båt, da er det motorlyd da.
Når du skal ligge i type 25 knop med 150 gjester bakpå, så er det jo mange tusen omdreininger. Ja, det minner meg veldig om elektrisk motorslag. Takk for turen. Vi fikk også en ny opplevelse. Det var både akselerasjon, og det var denne stillheten over der. Ingen vibrasjoner, ikke noen avgasser, og ikke noen støy.
Bare denne litt deilige elektrisk motorlyden, den er jo fin. Ja, og det er jo helt...
ideelt for oss som skal kjøre stort sett. Det er mye av deg som kommer hit vil oppleve fossefaller, lydene, det fuglene, liksom livet, se på fjorden. Hvordan kommer dette til å endre seg for deg som guide når du kjører dette? Før så har vi måttet gått på våre plasser, og så måtte vi stoppe ned, og så måtte vi stått og pratet.
og så startet det på seg godt litt. Nå får vi prate hele veien og forklare deg og vise deg hvis det er noe vi ser. Sånn ser vi ei ørn, sånn til vanlig så må vi slå av motoren og fortelle, se der er avøren. Så det er jo en altså naturopplevelsen på sjøen er jo unik med elektrisk. Så til å begynne med så var det mest business jeg tenkte, men
nå mener jeg i grunn av alle med respekt for seg selv på en fjor må ha elektrisk båt. Og nå snakker vi med leverantøren. Ja. Så det er jo en ny naturopplevelse, og bare det å dorge for eksempel elektrisk. Ja, det blir ikke noe nedsoting av nå. Nei.
Jeg tenker på at markedet for fritidsbåter må jo være til stede. Dette er jo på en måte et profesjonellt bruk. Men jeg kunne godt tenkt meg å bytte til en elektrisk båt på sikt, akkurat som du nå bytter bil til elektrisk. Ja, Greenfjord er allerede i gang med å prøve å snikke ihop en.
uten pontonger, altså det blir karbonfiber, det blir katamaran, det blir foil, det blir elektrisk, men med ripe som du kan bruke både til fisking, til profesjonell fisketurisme og sånt. Selv om du på grunn av rekkevidde blir tvinget til å kjøre fossilt
så er det så mye å spare for miljøet bare den reduksjonen vi har i skråkormene. Vi har jo tatt video, og vi kommer til å legge lenke til den videoen i podcast-saken her, men dere har to båter. Dere har en med 250 gjester, 6-cylindret, to takter. Ja, bensinmotor. Ja, og
Bare det å gå til denne skrågformen gjør at du halverer forbruket? Ja, mer enn det. Vi kommer ned på 1,1 nautisk mil per liter bensin har vi klart. Da hadde vi batteripakke som var simulert med vektet, pluss en person med. Det er jo helt... Når du kjører til Geiranger, fra Hellesund til Geiranger, så er 10,5 nautisk mil på 10 liter bensin, så er jo det...
Det er mye å spare. V-skråget mitt bruker ca 40 liter på samme distans. Da har du et V-skråg på 500 hk. 2x250? Ja, jeg er veldig ude av det.
Det er ganske dramatisk, men det å forbedre skråg har jo vært fokusområdet veldig lenge, men spesielt på store båter. Nå når det kommer til mindre, og kanskje etter hvert fritidsbåter, så er jo det en revolusjon. Og da blir det jo mye enklere å elektrifisere. Ja, ja. Altså, vi...
Vi som leverandører og utviklere nyter veldig godt av det som skjer på bilsiden. Både med energitetthet, ladd...
utstyr og i det hele så er jo det samme teknologien det er jo bare det at du bytter vekk en bråket forurensende bensinmotor med elektromotor så har du det og her må vi også nevne at den båten vi var ute i i dag, der er det jo fortsatt mulig eller nå finnes det jo allerede bedre batterityper som dere kunne ha byttet til ja faktisk på tre år det er tre år siden vi bestilt
På de tre årene så kunne vi i dag fått
dobbel effektivitet på samme vekt. For det er jo vekt. Det er jo vekt, ser den store fjenden når du er på sjøen. Men vi må jo spørre deg, Frank. Nå har vi fått opplevd dette, og dette er den båten som dere skal bruke i trafikk her inne i sommer. Ja, vi skal tjene penger på båten første året, og vi har vært og testet med mye kunder inni Geiranger.
og vi blir å gå ifra Grande Fjordhotell med den elektriske båten og det er fullt mulig å få til tre avganger å gå om morgenen, da er du fulladda og så kjører vi til 20%
Ladet opp igjen, går en tur på ettermiddagen og sen om kvelden. Og så tre turer kommersielt med 12 passasjerer, det er målet og det er realistisk. Det er allerede økonomi i det. Ja, det er økonomi. Men nå snakker du som turoperatør i turistsegmentet. Når du skal ta på deg leverandørhatten av disse båtene, hva tenker du?
Tenker du om tidslinje? Hva kan vi forvente oss om et år, to, tre? Altså, det er jo mange som kommer på banen og leverer elektriske utenbordsmotorer og batteriteknologien, gallopperer, vi har skråget.
Vi i Bonsai driver med turisme. Vi ser for oss at i 26 er det ingen valg. Da skal det være elektrisk. Vi kan bruke tiden vår. Båten nummer to kjøper vi fra Greenfjord. Den vil ha en større batteripakke. Men det er veldig viktig å optimalisere batteriet. Al for dyr ballast.
Han bør ikke ha mer batteri enn det han trenger. Jo mer batteri du har, jo tyngre blir du, og jo mer kraft trenger du for å drive det fram i sjøen. Så optimalisering. Vi er jo inne nå på et forskningsprosjekt her i Norge. Kanskje vi vil ha litt større foiler. Kanskje vi vil flytte foilerne litt.
Kanskje det blir litt annerleis batteriplasering, kanskje litt opp på motorstørrelse. Men i det hele så er vi veldig nært et veldig bra produkt for kommersiell drift. Nå kan jeg kjøpe meg en 2021 Fota.
Den er også på tegnebrettet, men da må jeg snakke med Ann Petterne i Sandefjord om hvordan han kan levere den. Det blir levert en 23-foter. Det er formen til den size med samme katamaran og foiler.
Er dette du skal ha nå, Rikard? Det er det. Jeg går i dine fotsporene med fossilskam. Det er bare en ulempe med det, og det er at når vi er i båtsdamen, så kan jeg ikke skylle på høy lyd for at jeg ikke hører deg. Nå må jeg nødt til å høre hva du sier hele tiden. Frank Ole Hånsaksen, takk for oss, og takk for
det er masse vi kunne snakke om. Vi får jo påfyll her, vi er nysgjerrige, og vi må jo bare ønske lykke til med både turistsesongen og leverandørrollen. Så kommer vi tilbake og blir oppdatert, altså hvor dette bærer hen. Ha en litt annen tur da. Det er spennende. Lykke til! Takk for besøket! Takk for oss!
Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.
Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.