2/25/2016

Episode 8 - Nå kommer robot-kirurgene

Odd-Rikard Wallmott, en TU-reporter, snakker med Jan Moberg, sjef i TU Media, om hvordan kunstig intelligens og digital teknologi blir brukt i medisinsk instrumentering. De diskuterer et selskap i Fredrikstad som har utviklet et armbånd som kan overvåke glukosenivået i blodet uten å stikke. De ser også på hvordan Watson-lignende systemer kan brukes til å assistere leger i diagnostisering og hvordan roboter kan brukes til å operere. Wallmott mener at roboter vil ta over kirurger i fremtiden og at design og brukervennlighet er viktig for å dempe frykten for medisinske maskiner.

Transkript

Velkommen til nok en teknisk sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og produkter. Vi er to teknologer i TU som gjerne vil dele noen spennende temaer med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmott, en mange, mangeårig TU-reporter, og mitt navn er Jan Moberg, jeg er også sjef her i TU Media.

I dag, Odd-Rikard, skal vi snakke om nok et tema som opptar deg veldig. Det er ikke det gamle vi er. Nei, ikke sant? Og det opptar jo også samfunnet rundt oss. Det er jo egentlig dette med at

at maskinen, kunstig intelligens og digital teknologien kommer inn i medisinsk instrumentasjon, eller instrumentering er det vel det, ja. Og det gjelder jo alt fra et armbånd rundt håndled og inn langt inn i sykehuset, hvor

Hvor du spår at ingeniørene og teknologene kommer til å ta en mye større del av sykehuslivet enn de gjør i dag. Ja, det gjør vi for en måte. Det er klart at leger og biologer har jo klart sin rolle, men den tekniske utviklingen vi ser nå,

den gjør at ingeniørene får en helt ny rolle i helsevesenet. Og den øker voldsomt. Men la oss begynne ute hos personen da. Du har jo nylig besøkt et selskap i Fredrikstad, i Norge, som har utviklet noe som du kan ha på håndledet. Ja, vet du hva? Det må jeg si, nå etter oljen, at det var en opplevelse. Virkelig.

Det er et selskap som heter Prediktor i Fredrikstad, som har jobbet med nær infrarød analyse av spesielt matvarieindustrien. Han som stod bak dette, han er eldre enn meg, han fikk slag for noen år siden, han var på Sundås, og da er det veldig viktig å overvåke glukosenivået i blodet, akkurat som på...

Diabetikere. Og så fant vi ut at vi må kunne bruke moderne teknologier til å gjøre det her, i stedet for å stikke meg i armene hele tiden. Dette var i 2012. Nå har de altså et pilotprosjekt i gang. Et armbånd som du fester på overarmene.

som tar en prøve i sekundene. De bruker to måleprinsipper. Men de stikker ikke hull på siden? Nei. De har tre elektriske prober som måler de elektriske forholdene, og så har de en nær infrarøde, som de fleste pulsklokker har. De måler mange forskjellige spektre.

De kan se at glikosenivået forandrer seg. Husk på at det som skjer i dag er at en diabetiker som skal overvåkes med en mat, må skifte sensor en gang i uka. De sensorene koster 600 kroner, og de betaler helsevesenet. Det gjør det i alle verdensland. De må byttes en gang i uka, og de må kalibreres over fryktelige hesser. Når det gjelder unger må det stikkes, og det er vondt. De her gjør det på armene.

Og det skjer i Norge. De planlegger å bygge en fabrikk på Tomsa ved siden av å lage dette. De sier at det er like billig å bygge fabrikk i Norge som i Kina. Og dette er jo spennende. Vi har jo Oslo Medtech også. Det skjer ting i Norge som er verdt det. Jeg ble helt spønn over dette. Og der kommer du til neste steg. Når disse dataene blir samlet inn og du blir overvåka, så vil de gå inn i et system. Ja.

Og de har tenkt de tankene her også. De skal bli også en nettskyleverandør av helseinformasjon som de får fra

fra proben sin, ikke sant? Og de kan ikke ta bare glukose, de kan ta melkesyr og urinsyr og mye rart. Så dette er jo ideelt for sportsfolk også som følger melkesyla sin. Nå er du på et annet segment enn Fitbit og disse idrettstingene. Helt annet. Dette er jo det ultimate. Men det betyr at du kommer til å få mye data. Og hvis man da kobler dette sammen med

det mest kjente begrepet er vel IBMs Watson-prosjekt der du har etter hvert mye kunnskap så vil man jo også begynne å forstå at her kan det komme varsler og her kan systemene begynne å ta vare på deg. Ja.

Vi har bare begynt å pirke på den utviklingen der. Watson er jo et fantastisk kognitivt datasystem som har evne til å absorbere spesialinformasjon. Du kan lære Watson-maskinen alt om forskjellige krefttyper, og den kan assistere legen i diagnosen.

Så jeg kan huske på at et menneske, en lege i dag, han håndterer rundt 2.000 menneskelidelser. Det er ikke plass til de 40.000 pluss lidelsene som vi kan lide av i hodet på et menneske. Men et datasystem har ikke det problemet. Et datasystem kan gjøre det alt som er. Sånn at vi får mye mer precis.

Og datasystem er ikke påvirket av døgnstigninger og mangel på søvn og litt bakgris og stress og you name it. Men når du da har denne kunnskapen i et Watson-likt system, det finnes jo sikkert flere av dem, og du har ting som kommer fra wearables, så kommer du inn på sykehuset der det er større maskiner som også både behandler og ser dypere inn.

Det er jo en utvikling som vi har hatt i over 100 år. Det begynte med rønken, ikke sant? Rønken var jo et, skal vi ta alt igjennom, brudd. Så de bruddene inni soldatene. Men koblingen av rønken og datateknologi har jo vært, altså digitalisering har jo gjort at de utviklade instrumentene her er fantastiske.

De fleste mennesker i Norge nå har erfaring med tomografer av en eller annen slag. Det kan være en rønkentomograf, eller en magnetistomograf, eller noe sånt. De blir det stadig flere av. Det er svære smultringer som står på sykehusene og titter inn. Men de gjør det på veldig forskjellige måter. Det vi kaller for CT, det er jo en rønkenmaskin.

Hvor rønkenapparatet snurrer rundt inni rundingen, ikke sant? Inne i sirkelen, ja. Ja, og så får de en bilde av et volym, så kan de regne ut ulike snitt. Og dette blir også lagret i det samme systemet som tar vare på alle de andre dataene. Ja, og magnetomoraffen, det er jo noe helt annet, ikke sant? Den er jo veldig god til å se bløte vev. Den ser ikke så godt gjennom bein, men det gjør rønkenmaskinen da.

Så magnetomografen er jo også et fantastisk prinsipp som vi nå, de eldste er vel faktisk bortimot 30 år. Du blir kjørt inn i et ekstremt magnetfelt som ikke er skadelig.

Og det er så kraftig at det får protonkjerne i hydrogenatomen, altså i vann, til å rette seg inn. De blir stående som magnetnåler på den ene eller den andre veien, og så påfører du et radiosignal, og så ser du en resultant derfra.

Det er helt fantastisk. Men når vi nå, fremtiden er jo at vi får knyttet egentlig alt dette sammen. Vi får digitalisert all den informasjonen, og der har vi jo knapt begynt. Vi har knapt begynt, men dette er jo litt skummelt også. Altså, foreløpig så ser vi for oss at den informasjonen og disse datamaskinene foreløpig assisterer legen og kirurgene. Ja, det vil de gjøre, og

Ja, det blir jo samlet i siloer i dag da.

MR, CILO, CET, CILO, Epikrisen din og alt mulig rart sånt. Men det gjøres jo faktisk en ganske bra jobb fra det nye ELC-departementet for å få orden på det her, slik at hver en av oss kan få samlet all informasjon. Hvis du stuper på gata i Tromsø, så vil du at legen der og da skal ha all informasjon om deg. Er du diabetiker? Er det noe du ikke tåler? Hvilken blodtype har du? Et seffra, et seffra.

Så dette er veldig viktig for overlevelse. Men en annen type prediksjon er jo om hvor mange år vil... For nå kommer vi inn på robot-tanken. Vi har jo snakket en del om dette, og du har jo veldig tro på at på et eller annet tidspunkt så er det roboten som vil operere deg. Ikke kirurgen.

Nei, altså, jeg har snakket med medisiner om dette, og de sier at nei, vi trenger kirugen til å ta seg av eventualiteter. Og det tror jeg nok er riktig i noen år frem, men jeg tror ikke at jeg om

hvis jeg lever i 20 år til vil ønske å bli operert av et menneske. Du vil heller bli operert av en robot? Ja, selvfølgelig. Dette vil jo være kikkehullskirker. Er dette å tolke som at du melder deg på som frivillig? Ja, ja. Hvis jeg skal ha en tung operasjon om 20 år, så er det roboten. Det er det, definitivt. En kan ha all informasjon om alle som har operert gjennom tidene,

og den kan jobbe mye raskere enn legen å analysere og prediktere. Det er ikke noen som slår deg ut. Det er jo voldsomme spådommer. Kanskje kommer de inn som droner også, så du bare får en droner flyvende inn. Hvertfall en som graver seg inn. Ordner opp. Det høres ikke bra ut. Nei, men det er et annet vi skal avslutte litt lettere, men

Du hadde en hypotese her som jeg synes var interessant. Vi har jo en som ikke fikk, hvor medisinsk utvikling ikke gikk fort nok, Steve Jobs, han døde jo. Ung. Men designet på mange av disse maskinene begynner jo å bli spektakulært. Det begynner å se veldig flott ut. Noe som er med å ta ned frykten for maskinen. Og du har en hypotese om at dette har Steve Jobs vært litt inspirerende. Ja, altså det gjelder

Det han gjorde var blant annet å slå et lag på design. Veldig mange ting i samfunnet nå har fokus på design. Og brukervenlighet. Ja, og brukervenlighet. Det gjelder faktisk de her maskinerne også. De store smultringene som står ute på sykehusene, de nyeste nå, de ser jo fantastisk ut. Det er nesten en tryd å gå inn og bli rullet inn i en sånn.

Det er klart at jeg tror faktisk det finnes en del som tråder tilbake til Stine. Han burde ha tenkt litt alders på sin egen kreft, men det er på skjelt da. Det er på skjelt. Bra, men din hypotese er i hvert fall at disse maskinene skal vi ikke være redde for. De kommer til å hjelpe oss mye mer enn vi aner i dag. Definitivt. Kanskje vi overlever igjen. Kanskje vi overlever.

Nämnd i episoden

Prediktor

Et norsk selskap i Fredrikstad som har utviklet et armbånd for glukoseovervåking.

Watson

Et kognitivt datasystem fra IBM som kan brukes til å assistere leger i diagnostisering.

Steve Jobs

En person som Wallmott mener har inspirert til bedre design i medisinske maskiner.

Sundås

Et sykehus som nevnes i forbindelse med overvåking av glukosenivået.

Fitbit

Et merke for treningsarmbånd som nevnes i sammenheng med Prediktor-armbåndet.

Tomsa

Et sted i Fredrikstad der Prediktor planlegger å bygge en fabrikk.

Oslo Medtech

Et selskap i Oslo som nevnes i sammenheng med medisinsk innovasjon.

ELC-departementet

Et departement som jobber med å samle helseinformasjon om individer.

En type medisinsk bildediagnostikk som nevnes i forbindelse med datasiloer.

CILO

En type medisinsk bildediagnostikk som nevnes i forbindelse med datasiloer.

CET

En type medisinsk bildediagnostikk som nevnes i forbindelse med datasiloer.

Epikrisen

Et medisinsk dokument som nevnes i forbindelse med datasiloer.

Rønken

En type medisinsk bildediagnostikk som nevnes i forbindelse med medisinsk utvikling.

Magnetistomograf

En type medisinsk bildediagnostikk som nevnes i forbindelse med medisinsk utvikling.

Tomograf

En type medisinsk bildediagnostikk som nevnes i forbindelse med medisinsk utvikling.

Magnetomografen

En type medisinsk bildediagnostikk som nevnes i forbindelse med medisinsk utvikling.

Droner

Nevnes i forbindelse med fremtidige medisinske roboter.

Kikkehullskirurgi

En type kirurgi som nevnes i forbindelse med robotkirurgi.

Diabetikere

Nevnes i forbindelse med overvåking av glukosenivået.

Deltagare

Guest

Odd-Rikard Wallmott

Host

Jan Moberg

Lignende

1/16/2025

Biohacking Girls

253. Trender: biohacking, kosttilskudd, AI, mat, trening og velvære 2025

Kald dusj - IV injeksjoner - blålysbriller - lang levetid - bioteknlologi - GLP-.1 hermere og vekttap med slankesprøyter, kosttilskudd, mat og trening, dette er bare noe av det vi kan forvente mye oppmerksomhet rundt inn i 2025!!Har du reflektert over året som har gått, har du bestemt deg for å endre noe dette året, legge noe bak deg fra ifjor? Er det noe nytt du vil teste oggjennomføre i 2025? Da kan du glede deg, for denne episoden handler om trender innen helse og biohacking. Mye er nytt, og vi har til og med fornyet podcasten litt. Lær om det siste som som skjer innen biohacking nå.Her er noen høydepunkter fra episoden:Hva legger vi bak oss i 2024, og var omfavner vi fremover og hva er trendene?Lang levetid med protokoller, teknologi, spesifikke målinger og individuell tilpassing.Bioregulatoriske peptider og 3 -års studien vi er en del av med Dr. Bill LawrenceHelseplattformer samler alle dine blodanalyser og biomarkører, hvordan kan du bruke det?Nyeste teknologi, hva bør du tenke på når du tar disse avansert testing. Etiske hensyn.Clean Tech biohacking og Kunstig Intelligens (AI)Tarmhelse med spesialtilpassede pro og prebiotika protokollerRadikale biohacking metoder og Brian Johnson. Hva kan vi lære av ham?Kambo - Ozonterapi -Plasma terapi - PRF - RapamycinNaturlig biohacking med skogsbading og barfotlivIV injeksjoner er ut, koster mye og virker kun kort tidGluthation hacket fra Dr Stephen GundryNye varianter av slankesprøyten i 2025, det trender fortsatt Det beste: hvordan du naturlig kan øke GLP-1 -nivåene med mat, tilskudd og biohacks for eks: Fiber -Omega 3 - Berberine, Ginseng, gurkemeie, grønn te ekstraktKosttilskuddene som tar av i 2025: Spermidine, Omega 3, Kollagen, Magnesium, Hydrogentabletter, Methylene blue, peptider og kreatin Velværetrendene i 2025I hjemmene og arkitekturen: Spa følelsen, rødlys lamper, biohacking husKvinnehelse har stort fokus med gode holistiske metoder og hormonterapiMental hvile og søvn stor høytFolk vil delta mer på helse kongresser og det kommer stadig flereFå med deg vår Biohacking gave!!! - det er en liten dopamin meny til deg!!Takk til våre samarbeidspartnere:BLODPRØVER: amino.no rabattkode: BHGKOLLAGEN: Osloskinlab.no rabattkode i januar: Biohacking70HELSE KONGRESS BIOHACKING WEEKEND 2025: https://kongresspartner.no/no/biohacking-weekend-2025HOVEDSPONSORENE: easychoice.no og oxfordhealthspan.uk

Se mer

4/21/2016

Teknisk sett

Episode 15 - E-helse

– Helsevesenet står overfor en teknologirevolusjon som er helt fantastisk, fastslår Odd Richard Valmot i ukens episode. Ny velferdsteknologi skal gi oss et bedre helsetilbud til en billigere penge, og ikke minst spare liv: – Muligheten til å individualisere medisiner på bakgrunn av data vil gjøre overlevelsesprosenten markant bedre, sier Odd Richard Valmot. Han tror den medisinske profesjonen vil bli sterkt utfordret av ingeniører i årene som kommer. Og: Hør hvordan droner i framtiden skal frakte blod til sykehusene!

Se mer

5/17/2018

Teknisk sett

Episode 123 - Informasjonsteknologien vil omslutte oss gjennom livet

Teknologisjef Loek Vredenberg i IBM tror at fremtidens informasjonsteknologi vil omslutte oss gjennom livet. Det har vært en gradvis utvikling siden 50-tallet, men med noen skikkelige hopp underveis. Fra å være noe som hjalp oss i hverdagen, er dette nå selve grunnmuren i veldig mye ny virksomhet. Mens jern, kull, olje brakte oss veldig langt, er IT nå den motoren som i rasende takt gir oss nye virksomheter, forretningsmodeller og som gir og tar arbeidsplasser. Mange synes IT spiller en veldig stor rolle i dag, men det er bare barnemat i forhold til det som kommer. Ikke alt vil være positivt, tror Vredenberg, som tror Science Fiction-forfattere kommer til å få problemer med å tenke ut fremtiden raskere enn den kommer.

Se mer

10/20/2016

Teknisk sett

Episode 40 - Blir vi overflødige som mennesker når robotene overtar?

Folket gjorde opprør og knuste maskiner da den industrielle revolusjonen startet for over 200 år siden. Men industrien skapte nye arbeidsplasser, og sånn har det vært i alle år siden utviklingen startet. Men hva nå som robotene ikke bare erstatter hender og føtter, men også tankearbeidet og intelligensen vår? Ikke rart Jan begynner å bli bekymret, når kunstig intelligens og maskinlæring truer med å erstatte nær sagt hvilket som helst tradisjonelt yrke. For selv om mange vil si at utviklingen av kunstig intelligens og autonomi har gått treigt så langt, går det veldig raskt nå. Bilene har begynt å kjøre av seg selv, og datamaskinen Watson klarer å generere de lekreste retter basert på hva du har liggende i kjøleskapet. Og utviklingen går raskt videre. Hvilke yrker kan gå klar av dette, og hva skal vi alle finne på når maskinene har overtatt verdiskapingen i verden? Odd Richard vet ikke sikkert, men han har noen teorier. Én ting er han allerede klar på: Hvis han blir syk om 15 år, vil han heller bli operert av en robot enn en lege.

Se mer

11/24/2016

Teknisk sett

Episode 45 - Smarte hjem

– Jeg har brukt for mange timer av livet mitt til å få plantesensoren og kattematemaskinen til å snakke med Bluetooth, sier Eirik Newth, som er gjest i ukens utgave av Teknisk Sett. Det handler om smarte hjem og internet of things, noe som også er tema på TU-konferansen 1. desember: http://event.tu.no/event/smarte-hjem-2016-143724 Det mangler ikke på smarte dingser man kan ha i hjemmet sitt - problemet er altså å få dem til å snakke sammen på fornuftig vis. Både Bluetooth og wi-fi har sine svakheter, viser det seg. For hva om Netflix ikke funker når du står på badevekta eller katten skal ha mat? Videre byr vi på både spådommer og praktiske tips for den som vil ha et smartere hus.

Se mer

7/13/2017

Teknisk sett

Episode 78 - Digital helse

Enn så lenge er du selv den beste helsesensoren omkring. Du kjenner når noe ikke er som det skal, og så går du til legen. Men det kommer stadig flere digitale helsesensorer, og de blir viktigere og viktigere for helsa vår. Etter hvert vil alle få sin personlige chip, tror Odd Richard, som er mer enn normalt opptatt av digital helseteknologi. – Før varte et røntgenapparat i 20 år, nå er et tre år gammelt apparat umoderne. Vi må organisere sykehusdriften annerledes for å kunne bruke apparatene hele døgnet, og skifte dem ut oftere, sier Odd Richard i ukens podcast. I episoden ser vi på hvordan sensorer koblet til intelligens kan gi tidlig beskjed og den beste behandlingen mot alvorlige sykdommer. Hvor gamle kan vi bli da? Og hvorfor får vi vår digitale tvilling i nettskyen?

Se mer

1/11/2018

Teknisk sett

Episode 105 - Rapport fra CES i Las Vegas

CES - Cosumer Electronics Show - i Las Vegas er kanskje den viktigste arenaen for lansering av ny teknologi. Odd Richard og Jan er også i år på plass i Las Vegas. I ukens podcast ser vi på årets nyheter, hva som er trendene og ikke minst: De norske selskapene som markerer seg på messen.

Se mer

1/2/2020

Teknisk sett

Episode 245 - Ti år i ryggespeilet, og ti år fram

En liten titt bakover og fremover i starten av det nye tiåret er på sin plass. Jan og Odd Richard har sett på de store teknologiene som, om de ikke nødvendigvis ble født i dette tiåret, så en voldsom vekst. Ikke alt er like stort rundt om i verden, men at elbilismen har tatt av i Norge er det ingen tvil om. Og det er heller ingen tvil om at den vil sette sitt preg på resten av verden det neste tiåret. Vi har sett industrier stille seg opp bak begrepene Cloud og IoT, og bli motoren i mye av det som skjer. Ikke alt har vært like vellykket. Noen spektakulært kostbare bomskudd har det blitt. Men nå er det duket for et nytt tiår hvor andre teknologier skal vokse seg store og kanskje noen nye skal komme til. Noen ting er det lett å spå som at 5G vil prege utviklingen gjennom hele tiåret slik som 4G gjorde i det vi nettopp gikk ut av. Det å spå at mobiltelefoner vil bli kraftigere, får bedre kameraer og mye ny teknologi er heller ikke spesielt revolusjonerende. Det er heller ikke at AI og maskinlæring vil prege oss veldig mye mer. Når vi om ti år skal se tilbake til 2020 ut utviklingen som skjedde fram til 2030 er det kanskje ikke mekanikken og elektronikken som vil slå oss som tiårets store endringskraft. Biologien vil kanskje ha inntatt førsteplassen. Oppdagelsen av Crisper/Cas9 kan revolusjonere alt fra medisin til matproduksjon og miljø. Men, som alltid, både som problemløser og problemskaper.

Se mer

Laddar