Episode 6: – Hydrogenbil i Norge er ikke så smart

Teknisk sett I dag skal vi snakke om hydrogen som drivstoff i bil. Vi har registrert etter en av våre forrige podcaster at her er det en diskusjon gående, Odd-Rikard. Det er de som sier at hydrogen er ikke noe, det er batteri. Og dette er jo litt sannhet med modifikasjoner. Ja, i en eller annen grad. Det lukter litt sånne religiøse motsetninger ut av det. Ja, ikke sant? Og de konfliktene finnes det mange av. Det er litt sånn skia og sunni her. For vi mener jo faktisk at hydrogen ikke nødvendigvis er et håpløst drivstoff for bil. Men før vi går inn på det, så er det en ting som kjennetegner hydrogen-drevne biler fremfor batteridrevne. Det er jo at de har en brenselcelle. Kan ikke du kort forklare hva en brenselcelle er? Du kan se på en brenselcelle som et batteri med kontinuerlig tilførsel av drivstoff. Brennelsesetet drives av hydrogen, og så oksiderer de oksygen. Det elektrone som da blir igjen, det er elektrisiteten. Veldig grovt forklart. Du trenger noen katalysatorer, keramer, en del sånt. Men brennselceller kan drives av hydrogen, de kan også drives av naturgass, men da skjer det noe som heter en indre reformering, så det er deep down inni brenncellene, så er det hydrogen som vandrer, eller det er oksygenet som vandrer, og så er det hydrogen på den andre siden. Det er en relativt enkel prosess. Det som er veldig viktig å forstå er at du har en hydrogen tank og en brennselselle. De to komponentene erstatter egentlig batteripakka i en elbil. Ja, slik var det. I dag er alle moderne hydrogenbiler hybrider. De har også et batteri. For brennselsella er litt spesiell. jo hardere du kjører den, jo mindre virkningsgrad får den. Når den nærmer seg 100%, så har den dårlig virkningsgrad, derfor er det interessert å ha jævn lav belastning på den, og da bruker du et batteri. Dessuten trenger du et batteri som tar opp bremseenergi. Litt av de fordelene som elbilen har. En hydrogenbil er alltid en hybrid i dag. Og det er jo spennende dette, fordi at nå kom jo nettopp ut en nyhet om at Toyota har et par Mirai-biler som kommer til land i disse dager, for nettopp å teste ut både norske forhold og teste ut hvordan disse stasjonene for hydrogenfylling virker. Og mange av de store bilprodusentene har jo programmer på gang for å lage neste generasjon biler med hydrogen eller andrivstoff. Ja, for jeg kjenner at det er nok en del større interesse for hydrogen i andre land enn det er i Norge. Det er blitt revitalisert der, for det var veldig stor interesse for hydrogen på sluttet av 90-tallet. Når man liksom skulle gjøre bilen grønn for første gang, og så var det en del tekniske vanskeligheter. Mercedes sa jo blant annet at i 2003, var det vel, så skal vi ha stor produksjon av hydrogen-drevende biler. Det ble jo allerede noe av det. Nå har de plukket opp igjen ballen. Nå har de plukket opp igjen ballen, sammen med mange andre. Men her kommer vi inn på et interessant tema, fordi at i tidligere tider var det en begrensning på disse brenselcellene. Man så for seg at det kom til å stå på opp, fordi man trengte et svært edelt metall for å få denne prosessen til å gå. Platina, ja. Som katalysator. Ja, og det var snakk om noen hundre gram i de første versjonene. Ja. Det har man også klart å løse. Ja, altså platinabruken var jo en showstopper. Det er jeg ingen tvil om. Og så har man etter hvert kommet over til mindre og mindre platina, og nå er vel brennselselen nesten uten platina. De bruker kobolt og andre katalysatorer. Så prisen har gått ned kraftig. Virkningsgraden har gått litt opp. Og så er det jo spørsmålet om volym da. De er fremdeles ganske dyre i dag, men det skyldes jo primært at de har så... Altså de produserer så lite av det. Men den prisen har Toyota sagt at den skal vi mer enn halvere når vi når opp til en halv million biler i året. Og dette er jo det som er interessant. Vi kan jo forvente uansett at selv om vi her i Norge har billig strøm og kunne se for oss at det er batteripakkene, altså elbilene med batteri som er den store fremtiden, så kommer vi til å få et stort tilbud av biler med hydrogentank. Og da er spørsmålet... Hvor passer disse hydrogenbilene i forhold til elbil? At i Norge, hvor vi har hvor nesten all strømmen er fornybar, altså fra vannkraft, så vil alltid batteribilen være en bedre måte å utnytte strømmen på. Å gå om veien om hydrogen i Norge, Det er sånn ut fra energibevaring, så er ikke det smart. Du kan si at da bruker du dobbelt så mye av primærstrømmen til fremdrift. Ja, for du først skal lage hydrogen. Ja, for at du først må lage hydrogen i en elektrolyser, og så skal kraften overføres, og så skal den komprimeres, og så skal den inn i en tank, og så skal den inn i brentesel, og så blir det strøm. Og den prosessen der, det er en ganske stor omvei. Men sånn er det jo ikke i utlandet. I utlandet så er veldig mye av kraften fossil. Så hvis utgangspunktet er naturgass for eksempel, så er det omtrent samme virkningsgraden på elbilen og hydrogenbilen. Og det er her vi må forstå hvorfor disse store bilproduksentene er på gang. Men det er jo også for meg som bruker da, så er det noen fordeler med hydrogen. Det tar 3-4 minutter å fylle tanken. Jeg slipper å sitte og vente på å skal fulle av batteriet. Jeg trenger ikke ha rekkeviddeangst. Antakelig så passer dette for større biler med henger, større kjøretøy. Og det betyr jo at selv om vi har dette fortrynet med strøm, så kan vi nok se for oss at det også blir en... hydrogenbilpark i Norge. Det kommer det til å bli, og ikke minst hvis vi skal få tungtransporten over på strøm. Da er det vanskelig å se for seg med batterier. Selv busser vil ha det tøft med norsk topografi og sånn, så når Oslo nå skal elektrifisere buss så snakker man om batterier, men med såkalt klattlading, lader på flere stasjoner underveis. Men, Odd-Rikard, dette er veldig spennende. Det kommer fyllestasjoner i Norge, det har vi jo skjønt. Det kommer bilpark, så dette blir jo spennende å følge med på. Men det er jo et spesielt tema vi er nødt til å avslutte med her, og det er jo denne Situasjonen vi har fått, som du vel har omtalt også i Finnmark, som jo er et veldig bra sted på fastlandet å sette opp vindparker, vindgeneratorer, som igjen kan brukes til å produsere hydrogen. Absolutt. For det er veldig vanskelig å få kraft fra Finnmark til Sør-Norge på en flyftig måte. Det blir både for langt og for dyrt å overføre store kraftmengder. Så en måte der er rett og slett å lage hydrogen, komprimere det og sende det med svære skip. Japan er veldig interessert i å få norsk hydrogen inn i nettet der, og rett og slett bruke det til å tilbakeføre til strøm. Tyskerne er interessert i hydrogen for å gjøre naturgassnettet mer grønt. Da blander de opp til 15% hydrogen inn i naturgassene i metan, og da får de en gass som de kaller for hytan. Det betyr at mer av det de brenner opp da blir til vann. Da får de mer miljøvennlig naturgass. Det er fantastisk å tenke på at vi da kanskje har en litt spesiell naturressurs liggende oppe i Finnmark, som både tyskerne og japanerne er interessert i, men som vi kanskje ikke trenger selv. Ja, og så må vi kanskje huske på at virkningsgraden som vi innleder litt med her, den betyr ikke, hvis vi skal være grønne, så betyr ikke virkningsgraden så veldig mye, for at Når du lager hydrogen fra strøm, og selv om du bruker dobbelt så mye strøm, og hvis strømmen er på en måte fornybar, naturlig, så blir det ikke noen forelengting av det uansett. Nei, det er litt sånn overskuddsfenomen. Med det så setter vi foreløpig stopp med hydrogen. Et kjapp på slutten her, det var snakk om dette med kull og Norge, vi var jo finmark på slutten her nå. Hydrogen Drevne biler vil kanskje ha et fortrynn i forhold til batteridrevne biler i kullet. Det kan jo være verdt å ta med seg. Det er nok et lite poeng i Norge, da du er langt nord og det blir fryktelig kaldt. Så kommer du lenger med en hydrogenbil. Det gjør det. Det gjør du i utgangspunktet også. Men nå skal vi også legge til at gitt batteriutvikling i ti år, så kommer batteriene til å gå mye lenger. Vi ser jo mot en dobling, og utviklingen på brennselceller har ikke stoppet den heller. Så dette er en ongoing diskusjon, Jan. Vi kommer tilbake med mer. Det gjør vi.