Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Nå skal vi snakke om nok en stor norsk mulighet.
Du, altså summerer du opp av det vi har snakket om, så har vi arbeid for 10 millioner vi. Men det er sant, dette er en virkelig spennende mulighet som har norske tradisjoner i ryggen. Virkelig, og der vi vel fortsatt i så langt denne her næringen eller disse produktene har kommet, så har vi fortsatt et første treks mulighet hvis vi bruker den.
For det er jo en mulig fremvoksende industri her. Det er det, i høyeste grad. Og det dreier seg om transport, persontransport, ikke bare, men hovedsakelig det. Og det dreier seg jo om relativt store ting som må seriproduseres. Og vi skal snakke da med prosjektleder i et fellesskap som heter SAVAS med dobbelt V.
Zero Emission Automated Water Shuttles. Velkommen, Torun Degnes. Takk for det. Og du er også for øvrig daglig leder i SAMS Norway. Det stemmer det. Hva er SAMS Norway? SAMS Norway er en næringsklinge som jobber med autonome mobilitetssystemer på tvers av alle transportformer. Og nå har du gått til sjøss, for nå dreier det seg om automatiserte...
ferger på vann. Byferger? Byferger, ja. Eller vannbusser kan vi også kalle det. Så Kjært Barn har mange navn. Bare ta det med en gang. Når ble dette fellesskapet opprettet? Prosjektet Savas ble startet i januar 2021, men som et resultat av et par års initiativ og samarbeid mellom tre gode søsterklinger. Ja.
Det er Maritime Clean Tech, Nordic Edge og Sam's Norway som sammen står bak etableringen av SAVA, sammen med et betydelig antall industriaktører. Så samlet sett er det partnerskapet vårt. Jeg har så vidt sett at vi og Drekart Haug har laget podcast med Haik, blant annet. Vi har snakket mye om dette. Vi har snakket med havnesjefen i Arndal, da vi var på Arndalsuka, om dette temaet litt.
Men det er mange initiativ. Det er mange initiativ, veldig mange. Og det i seg selv er jo veldig positivt, og det peker jo på at vi har noen behov som ikke er løst, og som man håper og tror kan løses av autonome byferger. Hvorfor SAVAS har jeg notert meg her? Det er fordi at her må man koordinere seg, eller?
Det er fordi at man må koordinere seg, også fordi at om byfergene blir høyautomatiserte, eller om de blir helt autonome på sikt, det vet vi ikke helt ennå. Men det at de er digitaliserte og elektriske, betyr at de også er avhengig av den infrastrukturen de har rundt seg, og dette må utvikles i et system. Og i et system kreves samarbeid med ulike aktører som kompletterer hverandre i en verdikjede og et økosystem.
Så ingen får til dette helt alene. Og så har vi dette da. Mange norske byer eller enkelte har jo allerede byferger. Enten det er Bergen, Fredrikstad, Jærendal har det et par ferger som går. Det er jo mange som har det. Men noe av tanken her er vel at man også kan åpne de systemene i byer som ikke bruker de der. Ja, du vet jo at de aller fleste byene i verden ligger ved vannveien. Men vi har sluttet å bruke vannveien fordi vi har bygd transportsystemer på land.
Og derfor så ligger det en infrastruktur der som er underutnyttet eller utnyttet. Og det betyr jo at byene som strever med trafikkavvikling, som strever med at det fortettes og så videre, de har en mulighet til å ta i bruk en allerede eksisterende infrastruktur som vi jo har brukt tidligere, men som vi da nå ved å ta i bruk ny teknologi og tenke nye konsepter rundt byen.
bymobilitet kan da tilby et attraktivt, sikkert og effektivt transportsystem som supplerer og forbedrer det urbane mobilitetssystemet som helhet. For dere tenker jo på Europa som marked her. Markedet er for så vidt globalt, men det er Europa som ligger på en måte nærmest oss. Ja, og det er ganske stort.
Det europeiske markedet er stort, og vi ser tall i våre innledende analyser som sier at det allerede er 3000 eksisterende aktive fergesamband. Vi ser også rapporter som sier at det er over 4000 potensielle strekninger. Når vi tenker på hele kanalsystemet i Europa, og alle byene som ligger knyttet til vannveien, så er det egentlig bare å sette seg ned og se på muligheter. Det er veldig, veldig, veldig stort.
Men det er jo ikke bare snakk om å frakte personer her på vannveien, men også å knytte det til resten av infrastrukturen. Det er jo ingen av oss som har på en måte hverken utgangspunkt eller destinasjon på kajkampen.
Vi har jo behov for å komme hjemmefra og til dit vi skal og tilbake igjen. Og vi vet jo også det at byttekostnaden mellom ulike transportsystemer er høy. Sånn at vi må sørge for at det blir så enkelt som mulig å gå fra, ja, ta på deg skoene, gå ut døra og komme deg fra dørstokken til det med en landbasert kjøretøy eller farkost eller sparkestykkel for den delen over på en vannbasert transportløsning. Men
Men ventetiden har vi jo å si her, så jeg vil anta uten å vite at dette er relativt små farkoster som går ofte. Det er det som er målsettingen. At man skal kunne tilby et fleksibelt og dynamisk flåtesystem, som gjør at du nesten kan bestille den på mobilen, eller i hvert fall at det kan være et godt integrert og sømløst med det er en annen type transport som du måtte ha behov for å ta.
Og så er det jo sånn at en by har jo ikke et statisk transportbehov gjennom døgnet eller gjennom året. Det kan være at du har en festival, eller at det er rørstider, og så har du behov for å forflytte kapasiteten din. Og det er også noe av den effekten vi ser hvis vi har en flåte av mindre byferger, som da også er knyttet sammen digitalt, slik at de også vet på en måte hvor behovet er størst, hvor er det på en måte det nå er behov for folk, eller får transportmidler,
og at man kan koordinere dette med annen transport på land. Så det ligger jo et veldig viktig digitalt sammenfletta infrastruktur over hele transportsystemet her. I tillegg så kommer jo dette at selv de små eksisterende byfergene er jo veldig mye one-offs, hvor det blir bygget én eller to, eller kanskje maks tre-fire byer,
Mens her må man jo standardisere en gåfølelse om specialbygdene og lage serier som er store og få industrialiserte.
Vi er jo et stykke unna det da. Vi er jo tradisjonelt sett ikke så drevende på det. Noen gode eksempler i Norge har vi, men vi er jo gode på, vi liker å være først ute. Vi liker å være innovatørene og eksplorerne. Her må vi tenke industrielt og industriell skala. Og
Og det er nødvendig for at man skal kunne få kostnadene ned, og at man skal kunne tilby flåter med mange nok. Ja, for der er du inne på det. Dette dreier seg om flåter.
Leveranser flåter og egentlig ikke enkeltfartig. Nei. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne også tenke at dette skal bli en industrielt eventyr for Norge og en ny på en måte segment av den norske stolte maritime næringen er at ikke vi bygger en og en. For at hvis vi bygger en og en så er det på en måte ikke den store gevinsten med å automatisere eller å kjøre det autonomt. Da kan man like gjerne ha på en måte bemanningen ombord. Ja.
Men har man flåter, så kan man også optimalisere og påut på synergiene på hele driften. Så man ser på hele operasjonen under ett. Så OneOffs er ikke heldig hvis man skal bygge en storskala industriell eksportvare her.
Men det er en ny type produksjon, for vi har jo masse, eller i hvert fall hadde veldig mye produksjon av fritidsbåter. Men de er små. Og så har du større skip.
Dette er noe midt i mellom. Ja, og her kommer vi nok til å se at det kommer en portofølje av ulike størrelser, men ikke en så stor portofølje at du ikke får på en måte skaleringseffekten. Så vi må standardisere på noen formater. Men vi ser jo allerede nå at Sibus skal jo i gang med en rute sammen med Torgaten i Stockholm, hvor de skal ta ca. 25 passasjerer på det båtet.
Region Stockholm skal jo også nå elektrifiseres større deler av eller hele sin persontransportflåte. Og der ser vi også på at de har behov for ferger som tar 100-150 passasjerer. Så det er klart at vi måtte ha noen sånne nivåer, men for den indre bykjernen og for det smidige, raske
dynamiske tilbudet som vi ser at vi kan komme med der, så vil det være små enheter. For da er det kanskje ikke de store volumene per perge.
Og dette her er dieselmotoren helt trutt. Dette er elektrisk. Dette er elektrisk. Og når kommer det autonome? Du ser jo, Ilan Bæsk har jo tøppet med å få bilen til å bli autonom. Ja da, og det er fortsatt et åpent spørsmål om, og når det blir helt ubemannet, hvis man tenker autonomi som fullstendig ubemannet systemer. Ja.
Men det kommer jo raskere og på flere steder og kontinuerlig jobbes med nye prosjekter. Og Milian Per, som er en til NUS forskningsplattform og som har operert i Trondheim en god stund, er jo autonom. Sånn at vi har til dels noe av det i dag, og så vil det gradvis komme en økende grad av autonomitet i disse båtene. Men akkurat hvilket år,
Bård Eker skal jo gjennom hike ha sin båt på vannet i vinter. Så det kanskje kommer raskere enn vi tror, spesielt på vannveien. Ja, vi hadde jo en podcast med havnesjefen i Arendal da vi var der.
Rune Vass, han mener jo at autonomien den er et stykke unna. Det er et komplisert bilde i Arendalhavn, men det betyr jo ikke at det ikke kan være andre steder. Men, Torun, vi har jo en stor, du nevnte Bård Økker, det er jo en fritidsbåtprodusent også, og vi har verft. Vi er jo egentlig godt plassert til å kunne ta dette segmentet, men
Er vi i tetskikt i Norge nå for å kunne ta dette segmentet, eller hva skal til? Vi er i tetskiktet i forhold til å ta dette segmentet hvis vi klarer å industrialisere de gode ideene og konseptene som nå er under utvikling.
Men det er en forutsetning. Så vi er i tetskikte i forhold til å kunne levere en god flåte, gode integrerte systemer. Vi har et godt økosystem, vi har et komplett økosystem i Norge.
Sånn at vi har komponentene. Og allerede eksisterende fergestekninger som kommer til å trenge dette. Og vi har godt samarbeid med myndighetene. Men vi trenger å forstå og akseptere også at vi må samarbeide enda mer om løsningene, byene i mellom. Og det er jo også noe vi ser at man kanskje ikke kan ha sin
på en måte veldig tradisjonelle byfergedesign på de fergene man bestiller fremover. Man må akseptere at ja, vi trenger å ha et godt transportsystem og vannveien er fantastisk å utnytte.
og vi vil være med å bygge en norsk industri, og vi samarbeider om de løsningene som vi da bestiller. Hvis dette blir en stor stuksé, og mange av de 3-4 tusen ønsker dette, ser vi da for oss å bygge feriene i Norge, eller utstyre ferger som bygges rundt om i Europa med norsk elektronikk og utstyr? Jeg tenker vel at vi kommer til å ha begge deler. Vi har jo absolutt selskaper som har misjon om å bygge ferger selv,
Og så har vi en stor teknologi og instrumenteringsindustri som vil kunne levere selve fremdelsesystemet og autonomisystemet til andre som bygger båtene. Så her vil vi ha en miks av mulige eksportretninger for norsk industri. Så vi kommer til å ha begge deler.
I tillegg, hvis jeg bare får lov å si, så er jo det økosystemet, inkluderer jo også ladeinfrastruktur og batterier og hele på en måte den delen for å gjøre dette elektrisk. Og der også vil det være viktig, viktig og gode muligheter for å ekspandere for den industrien. Ja, altså vi har jo faktisk i dag, det kommer ikke til å vare, men vi har jo 60 prosent av verdensmarkedet for marine batterier i Norge.
Det er jo fantastisk. Torun, du har tatt på deg en stor jobb, det må jeg si som prosjektleder i Savas. Avslutningsvis, hvis du har et par sånne ting som du har hovedfokus på nå utover, hva vil det være?
Hovedfokus ut året i SAVAS-prosjektet er å sammenstille de leveransene som prosjektet har å levere i samarbeid med alle de partnerne, slik at vi kan legge neste lag med grunnmur for en ny norsk fantastisk sportnæring, og at dette er et fundament som kan bygges videre i årene fremover. Vi er
i starten av noe fantastisk spennende. Savas-prosjektet har som ambisjon å legge den grunnmulen for det som skal komme. Hvilket terningkast gir du dette initiativet? 6,5. Det høres fantastisk ut. Torend Egnes, prosjektleder i Savas. Vi er veldig spent. Håper du og dere lykkes. Takk for det.
å være med på dette alle sammen. Ja, virkelig. Takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg.