Episode 212 - Vi er klare for havvind

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd Rikardt som vanlig. Det gjør du, Jan. Det blir ikke gøy med deg. Nei, mitt navn er Jan Moberg. Og Odd Rikardt, vi er fortsatt på Arndalsuka. Det er vi. Og hvordan har det vært, synes du, så langt? Det har vært veldig bra vær. Veldig mye folk. Veldig mye... bærekraft, energi, miljø. Veldig mye temaer for oss. Veldig mye, og selvfølgelig mye vås også. Treffer du mange kjente? Utrolig. Det er noen som fortsatt vil hilse på deg. Jeg er forberedt av begge deler. Men jeg er helt enig med deg, Rikard. Det er jo med elektrifisering, og det er Norge som er energienasjon, og fortsatt litt olje og gass blir diskutert, og det har vært mye rundt om også. Vi har rukket mye på kort tid. Og nå sitter vi jo i dette studioet vi bruker noen ganger, i buken på denne seilbåten og gynglet. Og et tema som vi fant ut at vi måtte høre litt mer om siden vi er her, det er jo havvinn. For det Det er liksom noe mange peker på her, og det burde vi gi gass på her i Norge. Ja, og det har kommet opp spesielt fordi at ingen vil ha de her store turbintårnene. På land, ja. Da er turistforeningen ilsket. Da kommer de. Jeg synes det var vakkert, men min stemmer til ikke. Nei, altså noe må vi gjøre for å lindre det vi har skapt, men Men Havin vil vi snakke om, og da har vi fått med oss en gjest nede i buken på seilbotten her. Det er Astrid Skarheim-Omsum, leder for Havin i Akersolution. Velkommen. Tusen takk. Havin, du har jo nå vært her også et par dager. Dette har du sikkert fått høre om at nå Du er en populær gjest på debatter og alt mulig, tipper jeg. Vi synes det er utrolig hyggelig at det er stor interesse rundt haven, og at vi får anledningen til å fortelle om de mulighetene som ligger der for Norge, og den teknologien som er tilgjengelig, og som gjør at vi kan faktisk skalere på haven nå. Har det vært... dukket opp mye mer interesse nå på grunn av naturprotesten på land. Har du en inntrykk av det? Jeg vet ikke. Jeg tror også at det som har skjedd er en økt forståelse for hva havvinn faktisk innebærer, og de mulighetene som ligger der med den kompetansen som vi har i Norge i dag, det ser vi at skaper entusiasme, ikke bare her i Arndal, men rundt hele kysten. Så det synes vi er gøy. Ta det med en gang. Altså Norge som offshore-nasjon da. Hva er det vi har? Vi har åpenbart noen fortiden her, hvis vi bare går løs på den oppgaven. Men du som kommer fra Aker Solutions, som har en lang historie med å levere her, hva er det vi sitter på som vi burde nå bare utnytte før noen andre nasjoner stikker av med det? Jeg tror hvis vi ser på... I elementene i et offshore vindkraftsystem ser du hvordan teknologioverføring kommer helt naturlig fra olje og gass, og Xolutions er et godt eksempel på det. Vi har forståelsen og teknologi rundt flytende strukturer fra olje og gass. Det tar vi med oss inn i flytende vind. Vi har kabler som tåler dynamiske påkjenninger som du får når understelle beveger seg. Vi har forståelsen for hvordan du lager kraftstøtte offshore fra olje og gass. Vi har løst den problemstillingen. Og det betyr at i sum så har vi alle byggeklossene som vi trenger for oss å bygge ikke bare haven, men faktisk flytende havvinn. Ja, for der er det to typer havvinn. Det er de som står fast installert på bunn, og de flytende. Det er jo litt mer kostbart enn å drive på land. Det er klart at selve strukturen blir noe større, men det som er viktig å forstå er at den voldsomme, jeg vil nesten si en revolusjon på turbinsiden over de siste 10-15 årene, så får du en mye større struktur. Du kan fange mye mer kraft på en enhet når du nå er oppe mot 10-12 megawatt per turbin. Men du snakker samtidig om en struktur som er på høyde med Eiffeltårnet, og det er klart at ... Hva er turistpotensialet der? Ja, det er kanskje en ekstra næring. Men det er klart at den typen strukturer, jeg tror i mange land så får man... Om ikke angst, så store bekymringer for hvordan man hanterer dette. Dette kan vi i Norge. Vi har plassert store, både bunnfaste og flytende strukturer i Nordsjøen over 4-5-10 år. Vi har kompetanse langs hele kysten i forhold til velikehold, drift, inspeksjon. Vi har jobbet ut løsninger, digitale løsninger for tilstandsovervåkning. Alt dette kan overføres. hvis man tenker havben. Og så har vi den fantastiske verksindustrien som holder på med fiskebåter og marin, og som hopper på olje og gass, som nå kanskje kan få en et nytt skudd i armene. Det er også viktig å fremheve som du sier at vi har infrastrukturen langs hele kysten på plass. Vi har kajanlegg, vi har folk som forstår sammenhengen mellom levetid og kvalitet og fabrikasjonsvennlighet. Vi har flinke folk langs hele kysten som kan sørge for at vi ikke bruker ti år på å komme til rett kvalitetsnivå, men kan gå rett på når vi går inn i en ny industri. La oss bare snakke om dette med skala og masseproduksjon, for det vet jeg du er opptatt av. Det er jo en av tingene som er fortrinnet for offshore-havvinn, fremfor på land som områdene er alltid så store du kan område deg på. Men du har jo noen dimensjoner med skala. Du har vært borti turbin. Ja, så det første er jo at hvis du ser på turbinstørrelsen, hvis du ser på de typiske turbinene du ser nedover i Europa, så er de kanskje 1, 2, kanskje oppi 4 megawatt på land. Og så snakker vi da om 10-12 megawatt for en stor havvinnmølle. Da får du mye mer kraft ut av hver enkel enhet. Det gir bedre økonomi. Så er det neste, for å drive kost videre ned, er at du må ha mange turbiner i en park. Og en type fullskala havvinnspark, sånn som vi jobber med nå i andre geografier i verden, så snakker vi om 50 turbiner, altså 500 megawatt. Så er den neste skala dimensjonen antallet parker i en region, eller faktisk også internasjonalt. Dette ser vi er noe som har drevet ned prisen på bunnfast på På akkurat samme måte forventer vi at prisen på flytene vil falle. Hvor mye er felles for bunnfast og flytene? Hvis vi er inn på ... Ja, og dette er interessant, fordi så mye av teknologikomponentene egentlig er det samme, så er 70 prosent av kosten akkurat den samme. Og når vi da ser at for bunnfast så har prisnivået falt over de siste ti årene til et nivå, når det nå er subsidiefred, så er det ingen grunn til å tro at det kommer til å ta lengre tid med flytende haven. Vi understreker hele tiden at her snakker vi ikke om teknologi som må utvikles som er månefartsteknologi. Dette er tilgjengelig teknologi, og den teknologiutviklingen vi jobber med handler om kosteffektivitet og skala, produksjon i skala. Hører vi? Jeg vet ikke om lytterne får det med seg, men vi hører vindshus i mastet her. Det er litt vind her i Arndal i dag. Det er det. Passende til denne podcasten da. Kan ikke du klatre opp med en liten bil da, Jan? Men Astrid, jeg får navn her i disse podcastene. Det er bra. Det jeg har hørt de siste par dagene her nede er at de snakker om havvinst, de snakker om dobbeltpris i forhold til land. Det er jo ikke noen grunn til bare å omfavne det som er et begrep. Dette er litt sånn som folk slenger rundt seg, har jeg inntrykk av. Ja. Det som også er interessant å få med seg er at i resten av verden snakker man ikke om... Må man ha subsidier for å utvikle haven i resten av verden, så går myndighetene inn i den fasen hvor kostnaderne fortsatt er så høye at dette ikke går uten fiskale virkemidler. Nettopp fordi de ønsker å løfte sin næringsutvikling inn i en global konkurransemulighet. Så vi mener at det er viktig nå for Norge hvis vi skal ta en posisjon som norsk industri globalt, så må vi faktisk ha et hjemmemarked. Ja, for det er nå det handler om, ikke om fem år. Da er andre kjørt forbi oss. Ikke sant, og jeg sier at det er nå, men jeg leste en fabelaktig rapport som ble skrevet i 2008 her i helgen, og da konkluderte man da med at det hastet for Norge i 2008- fordi da lå vi allerede bak Tyskland og Danmark og Storbritannia. Så når det nå haster 11 år senere, så haster det virkelig. Men da var det vel bunntaste internasjoner vi var snakket om, ikke? Det er helt riktig. Samtidig så hadde man allerede da identifisert at for flytene så ville nok norsk industri ha ytterligere konkurranseevne. Og det er klart at nå er det et nytt vindu rundt flytene etter hvert som flere og flere regioner i verden har enten brukt opp sine bunnfaste områder, eller ser fordelene med å være lenger ut? Men nå ser vi jo andre nasjoner som pusher havinn voldsomt. Både i England, UK og USA. Hvorfor pusher de sånn på da, når vi gjør det jo ikke? Det er interessant, og det jeg tror alle ser er at dette blir en særdeles stor industri. Alle de prognosene som vi ser på for haven har eksponensiell form, og det er alltid litt vanskelig for oss mennesker å ta inn over, og sånn eksponensielle utviklinger som ligger foran oss. Men bare for å sette det i perspektiv, så er det sånn nå at du er helt i bunnen av den eksponensielle kurva. Det er snakk om en enorm reise foran oss, og det vi ser at andre regioner gjør er å si at dette bruker vi for å utvikle ny næring. Ikke bare for å utvikle ny teknologi, men ny næring. Så i Storbritannia, hvor man har holdt på nå i 10-15 år å regne som en moden havvinn nasjon, så inkluderer den siste avtalen mellom britiske myndigheter og britiske industri ambisjøse mål de skal utvikle enda 30 gigawatt med havvinn på toppen av de åtte de allerede har ambisjøse mål for næringsutvikling de skal støtte britiske bedrifter i å øke sin konkurransekraft de forventer å femdoble eksporten sin de skal opp i 60% lokalt innhold og de støtter fiskalsutbyggingene. Så andre nasjoner ser det samme mulighetsvinduet som vi nå bør se i Norge, men vi trenger å handle. Så de får da mer genereringskapasitet fra havvinn enn vi har fra hele vannkraftsystemet vårt? Det er jo også et tankekors, og det er jo ikke sånn at hverken Danmark, som har sagt at de skal bygge ut 12,4 gigawatt, eller Storbritannia som sier at de skal nå ta disse 30, har noen bestilling på kraft fra kontinentet. De tar en posisjon, og den posisjonen hadde det kanskje vært like naturlig at Norge tok med den offshore-kompetansen som vi har. Ja, for det handler jo nå om å bli kvitt kull. Det er jo det store miljøproblemet. Det som prognoserne viser er at i 2040 vil vindkraft være den dominerende energikilden, så det er et enormt marked for vindkraft. Men det er jo et dilemma for oss i Norge. Vi har hatt vannkraften. Der var vi for øvrig veldig gode på turbiner. Men det er jo ikke flyttbart. Der hadde vi et fortrin. Og så hadde vi olje og gass i Nordsjøen. Det er heller ikke flyttbart. Der hadde vi et fortrin. Dette er flyttbart. Det flyter. Men det er jo sånn da at til tross for at det er flyttbart, så har vi jo noen fantastiske vindressurser. Sånn at også her har vi jo trukket et vindelån. Ja, vi har det. Hvorfor bruker vi ikke det nå? Det er jo et interessant spørsmål. Vi har en næring der som er er ferdig utviklet med alle verften om mye årsført teknologi og kompetanse, vi burde jo fyre i gang. Det er vel bare å tenke på tallene, snakk om hvor mye vi kan generere egentlig. Hvis vi ser langs hele Norskjysen. Men hvor er det dere som industri opplever at det kniper da? Hvor er det det stokker seg for å komme i gang? Det som vi ser med glede er jo at regjeringen nå har lagt ut for høring et forslag til regulering av haven på norsk sokkel, og så har de lagt ut for høring disse tre områdene. Men hvis man skal konkurrere med andre sokler, så må det også et en eller annen form for støtte på plass i starten. Og det som er viktig for oss å understreke er jo at det vi snakker om her er jo støtte til industriutvikling, ikke til teknologiutvikling, og da må man tenke stort i forhold til virkemiddelapparatet. Det er jo ikke en risiko for en teknologi som ikke kommer til å virke. Nei, ikke sant. Og det er disse teknologielementene og byggklossene er bevist gjennom faktisk norsk olje- og gassindustri, så det er jo bevist på vår egen sokkel. Så her må man tenke stort og tenke rundt skatteregimer og så videre i forhold til hvordan man kan støtte næringsutvikling. Så man gjorde med olje og gass. Hvem burde hvem vil du peke på gjør dette nå? Er det politikerne? Er det olje- og gassindustrien? Det som trengs her nå er jo en politisk ambisjon jeg pekte på den britiske sektoravtalen det er jo en avtale mellom britiske myndigheter britiske politikere som har satt seg i mål og britiske industri og det er en fin modell å tenke på I Norge er vi vant til å lage store avtaler på tvers av sektorer. Vi har et sterkt trepartssamarbeid. Når det gjelder norsk sokker, Vi har fått til god dialog med fiskerier over de ti årene vi har jobbet med olje og gass. Det blir det viktig å respektere i en havvinddiskusjon. Vi ser et kjempestort mulighetsram, men det trengs en tydelig ambisjon for om utbygging i skala på norsk sokkel for å skape et hjemmemarked. Dette er jo en glasak, ja. Altså en politisk glasak. Det handler om å skape ren grønn energi av norske ressurser og norske arbeidsplasser. Ja, det handler jo om å utnytte de arbeidsplassene som vi allerede har bygget opp igjennom mange ti år. Og konvertere kanskje den litt mer skittende oljeindustrien til ny grønn. Ja, det er en kjempe mulighet. Vi må avslutte med bare lyst til å nevne parting som vi snakket med deg om før sending, Astrid. Altså, vinden der ute i havet, hvis du tar Norge som eksempel, du snakker om 20-30 kilometer ut fra land og videre, så er vindressursene hvor mye bedre enn på land, sånn cirka? Ja. Det som vi har lest, så snakker man om en 25 prosent forbedring av vindressursene, selv da det blåser veldig godt på land når det kommer godt ut i havet. Så vi ser på generell basis globalt at vindressursene i havet er større og mer stabile enn det de er på land, så du får mer oppetid. Også har dere et prosjekt i Kalifornien som dere er nødt til å ta to ord om, for det er ikke en utfordring på å stå der. Nei, fordi dybde har vi løst også gjennom alle gassutbygginger i forhold til flytene installasjoner. Og i Kalifornien så jobber vi med utbygging av et kommersielt prosjekt i Nord-Kalifornien. Der er det brodyp. Så prosjektet ligger på 700 meters dybde. Kalifornien har satt seg et politisk mål om å være 100% fornybar på energi innen 2045. Og de ser at havvinn er en viktig del av et større energibilde. Og Rikard, dette her er som du sier, det er jo veldig spennende. Vi har et par dager igjen her nede. Vi kommer til å høre mer om Havin, men nå har vi fått oss litt voksen opplæring. Ja, det har vi. Astrid Skarheim-Monsum, tusen takk. Tusen takk for at jeg fikk komme. Lykke til med utbyggingene. Jeg har sett det der beiste fra General Electric på 12 megawatt. Bilder av det, må jeg se på det. Så tenker du på Eiffeltårnet. Svære ting, altså. Når du får det opp, Astrid, så må vi komme ut på feltet og få heise og drikke opp til turbin. I hvert fall komme ut på feltet. Det høres ut som om det blir en hyggelig tur. Takk! Teksting av Nicolai Winther