Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her i Arendal med Audrey Cartvald-Mott.
Hei, det er en del vi er tilbake igjen. Ja, det er flott. Det er to år siden sist. Det er det. Det vil si vi var her før sommeren på Lydløsfestivalen. Ja. Det var vi. Da var det ikke mye folk. Nei. Arndalsuka er det faktisk to år siden sist, og vi må jo bare berømme Arndal kommune og alle partnerne for å ha tiårsjubileet i år. Fantastisk. Vi skal sende en del podcaster herfra, og håper at det vil være aktuelle temaer for lytterne.
Jeg vet i hvert fall at det vi skal snakke om nå er veldig aktuelt. Det er det. Og stadig fler. Og ferskt, må vi vel også si. Ja. For det er jo en elektrifisering som feier over landet og verden for øvrige. Det må til. Ja, men vi er jo ikke helt designet for det da.
Nei, infrastrukturen er ikke utbygd. Vi trodde den var utbygd. Den er ikke det. Hvor mye måtte du betale for den kilowatt-timen på Valer kommune her? Ja, det var noen kroner når effektariffen kom. Det er jo ikke bra at det er sånn da. Nei, derom styrer det til lærer. Vi må bare betale. Nå skal vi nemlig få en innføring i en rapport som lyder...
infrastruktur for elektrisk transport. Hvilket ansvar skal nettselskapene ha? Og de vi har med oss her i dag, det er leder av elektroforeningen, Frank Jechtnes, velkommen. Tusen takk for det. Og direktør i Nelfo, Tore Strandskog, velkommen. Takk for det. Dere kommer til å presentere en rapport om
Tirsdag, Arndalsuka. Det er altså i morgen her vi sitter i dag, klokka 13 på Næringslivets Huts. Og vi må jo spørre da, hva er det dere kommer til å presentere? Hovedbudskapet, det er det at politikerne har satt seg enormt hårdt til mål. Ja, de er veldig fremme på det. Ja, veldig hårdt til klimamål på trafikksektoren.
Og veldig gode mål for så vidt. Det er helt omvart. Men så er det det at for å få realisert disse målene, så er vi avhengig av å få et godt nett, eller ha et godt nett. Slik at den strømmen som skal brukes, kommer frem liten skal.
Når den skal? Ja, ikke minst når den skal. Det er et kjempegap mellom politikernes ambisjoner på dette området og hva som er den faktiske realiteten der ute i markedet. Det betyr at innselskapene kommer til å få en ekstremt viktig rolle for å få realiserte grønne skifte på dette området.
Og vi stiller spørsmålet da, er de egentlig i stand til å gjøre den samfunnsjobben de er pålagt til å gjøre? Eller må vi gjøre noen endringer, både markedsmessig, men ikke minst på det regulatoriske området for å få dette til? Eller så kommer vi ikke i mål. Men når politikerne sitter og har disse store ambisjonene, har de ikke da sørget for at rammeverket for nettselskapene er slik at de kan lykkes? Nei, det er det som er det store paradokset her. Det har de ikke gjort.
det er vel ikke nyttig at de vil det beste og ikke følger opp i praksis. Det tror jeg ikke. Men her betyr det ganske mye. Ja, og du vet jo det gamle ordtaket om at veien til helvete er bordlagt med gode hensikter. Ja, i høyeste grad. For det er en del TVH som skal frem. Men nå skal vi legge frem denne rapporten her på Arndalssuka. Vi må jo spørre da, hva er det store dilemmaet?
Det største dilemmaet er at nesteskapene underlagt en såkalt inntektsrammemodell. Det betyr at staten, eller myndighetene, det vil si NV, har et regelverk som styrer hvordan nesteskapene skal kunne få sine inntekter. Sånn som dette rammeverket er lagt opp nå, så betyr det at de har i realiteten ingen gode insentiver til å investere i nytt nett.
De får etter sted ikke muligheten til å viderefakturere dette på en skikkelig måte ut til brukerne, altså oss da, på brukerne. Og det betyr at de nøler og kvir seg for å investere i det nettet som er helt nødvendig å få til. Det er kanskje det viktigste elementet.
Det andre elementet er dette med tariffenes utforming, som betyr at det blir himla dyrt for brukerne å kjøpe støm. Da er jeg over på dette med effekttariff. Og så er dette med anleggsbidrag. Når nedselskapene ikke er villige til å investere i nett, så dytter kostnadene over på brukerne, altså kunden.
Så da må betale såkalt anleggsbidrag for å få strømmen dit kunden ønsker å få den. Og da blir dette så dyrt at det kvir seg ettersett for de investerer i dette. Så det er kanskje de tre viktigste faktorene. For det har jo vært en stor debatt i Norge om ladestasjoner ut på bøgda. Der hvor det ikke bor så mye folk, men hvor folk allikevel kjører gjennom. Og som blir brukt lite, men som har ganske hard belastning i visse perioder. Hvordan skal vi få til det her? Hva er løsningen da?
Jeg synes jo det paradokset som tross opp her, det er jo at i dag så legger vi til rett gjennom klimakvitt 20-30, at 36% av klimakvittene skal tas gjennom elektrifisering, og det er kjempebra. Så der har vi egentlig pålagt oss selv et stort samfunnsoppdrag, hvor vi skal ha gjort mye, og så må vi da gå ut og se på hvordan er hverdagen, hvordan er egentlig realiteten når det gjelder elektrifisering, og det ser vi jo at det kommer til å være behov for store mengder kraft i korte perioder på steder som ligger litt ulent til i dag.
Vi kommer til å ha nok kraft til å gjøre dette. Strømkapasitet er en skimmengde vi kommer til å klare med en masse andre tiltak. Men for å få gjort det må man stimulere til at det ikke skal være dyrt å bygge mer kapasitet på litt gliskrentestrøk. Som Tore var inne på, hele inntektsmodellen er belaget på at man skal betale et anleggsbidrag og i tillegg skal man straffes for å ta ut mye effekt i kort periode. Uavhengig om det er samfunnsøkonomisk lønnsomtelike eller om det er belastet nettelike.
Så det betyr jo at vi må se på det andre samfunnsoppdraget, og det er det oppdraget som nettselskapene har. De har jo i dag en inntektsmodell som Tor har vært inne på, som stimulerer til en type virksomhet. Men den var jo laget for mange, mange år siden, når vi hadde et helt annet behov. Det behovet vi har i dag, det matcher jo ikke det samfunnsoppdraget som nettselskapene har. Så jeg tror egentlig en ordentlig gjennomgang av
nettselskapenes rammebetingelser. For de gjør bare jobben sin, de ønsker jo å levere på de betingelsene de får. Men hvis man går inn og ser på at nettselskapene må jo ha rammebetingelser som matcher de klimaambisjonene vi har i KlimaQ2030, får man det til å henge ihop en, så betyr det at nettselskapene må få litt andre insentiver. For eksempel gjennom at det skal bli lettere å bygge ut, det skal lønne seg å bygge ut og flytte større kapasitet og mer kraft
i korte perioder. For der vi er i dag, slik som jeg hører dere fra denne rapporten, så er jo nettselskapene uforberedt.
på den ambisjonen politikerne og vi andre, for øvrige samfunnet, egentlig ønsker å ha. Ja, jeg tror du har helt rett til det. Jeg tror også nettselskapene føler veldig stelt på at dette er nå. Jeg tror mange føler også at de kanskje blir sittende med svartebær og blir hengt ut for at de ikke klarer å gjøre jobben sin. Så derfor tror jeg det er veldig viktig at vi nå går inn i en veldig aktiv dialog, også med nettselskapene og myndighetene på å finne frem til de gode løsningene.
Jeg tror ikke det er noe poeng å hakke løs på hverandre. Jeg tror det er et viktig poeng å få seg en samhandling og si at, ok, hvordan skal vi få dette til da? Og så kan både noen i helseskapene også erkjenne at de har vært veldig trege med å følge med på dette her. Ja, de har jo tjent gode penger i mange år da. Ja, de har tjent veldig gode penger. Og for å si det sånn da, veldig mange har sovet i timen. Og så plutselig så oppdager de at, jøss, nå skjer det masse. Og dette er de ikke forberedt på. Og så har panikken sikkert stått en del av dem.
Men i fremfor da å komme den pekfingeren, så får vi heller si ok, hvordan kan vi sammen finne frem til de gode løsningene for å få realisert dette? Vi ser jo også det at i den rapporten du skal lansere, så har jo flere av nedselskapene meldt tilbake at noen har vært flinke til å gjøre gode markedsanalyser for å kartlegge hvordan blir utbyggingen og hva er behovet fremover, mens andre blir tatt på senga. Og det er jo et samspill her som går på at
Hvordan får vi fram behovet og synliggjør det på en god måte slik at nettselskapene kan forbedre seg og hjelpe dem på det? Det andre er jo at selvsagt utbyggingstiden for å få opp mer kapasiteten er ganske kort i forhold til sakspanningstiden og klagetiden. Så egentlig gå inn og se på alt regulatoriske, hva
Hvordan får vi opp saksbehandlingstiden? Eller ikke opp, men ned. Hvordan får vi mer effektivitet der? For i dag er det ganske omstendelige prosesser som gjør at du bruker mye lenger tid på saksbehandling enn du bruker på å bygge ut eksekapasiteten etter. Det er også en kjempe stor utfordring. Jeg kan jo egentlig forstå at nettselskapene er litt uforberedt, for det var jo på en måte bilindustrien også, ikke sant? Og ferieindustrien og alt, så det har kommet veldig fort ut.
Før har det vært å få frem strømmen til industri og boliger og sånt, så smalt det for noen år siden. Og så skal vi ha alle bilene over på strøm i løpet av noen relativt få år. Og der må jeg bare spørre, denne rapporten dreier seg jo om transport, altså vei og maritim transport. Men i tillegg har vi jo batterifabrikker og datacenter og alt mulig annet da.
Men hvorfor er transportsektoren så annerledes enn de andre? Er det distribusjonen som ...? Ja, det er de mange som drar på de små, som gjør den store også. Men nettkapasitet er også kjempeaktuelt når det gjelder å bygge batterifabriker. Ja, for alt det andre kommer jo på toppen. Ja, og den rapporten som NO og LO nylig har la frem likevel i sommeren,
Så skal vi få realisert allerede planlagte og prosjekterte store industrielle prosjekter, så trenger vi mellom 20 og 30 TVA ekstra utover det. Og den rapporten dere legger frem, der er tallet fem. Og det er likevel en liten andel av det store. Absolutt, og det er en ganske vesentlig andel. Men grunnen til at nett- og transportarbeidet er så fokusert, er jo der Norge har mulighetene for å kutte CO2-utslippene nasjonalt.
Og derfor har vi fått en enorm fokus på transport. Så Norge har jo nå undertegnet et avtale som gir oss en del internasjonale forplikelser, og i og med at vi bruker så mye fornybar energi på andre ting i samfunnet, så er det veldig få områder hvor vi virkelig kan kutte skikkelig, så det månner.
Og da er jo transportsektoren en særdeles viktig område for å få realisert de forplikelsene vi har skrevet under på. Men nå må jeg spørre, fordi det foregår jo noen konsolideringer blant nettaktørene.
Hvor mange nettselskaper er det i Norge? Cirka 130. De største utgjør mye av andelen? De ti største nettselskapene har vel 80 prosent av kundemassen. Dette er jo naturlige monopoler. Vi kan ikke bygge parallelle eller flere linjer frem til forbrukeren, sier seg vel selv. Men er det noe å hente på konsolideringen?
Ja, og dette er et veldig betent politisk spørsmål. Ja, men det bryr ikke å drikke av til deg. Nei, nei, jeg klarer ikke det. Og det er veldig mange meninger om dette her, men hvis vi tenker i en sånn samfunnsøkonomisk og rasjonelt på det,
så er det helt åpenbart at vi har alt for mange nettselskaper. Alle 130 kan ikke være like gode. Nei, og de har ikke kompetanse og kapital nok til å investere i det nettet. Ofte er det lokalisert nettopp i de områdene hvor for eksempel elektrifiseringen av baritumsektoren blir stått sentralt. Og når det minste nettselskapet har bortimod 3000 kunder,
Det største har gått over en million. Så skjønner man at vi spenner det her. Så det behov å tvinge seg frem en konsolidering med færre og større enheter, det er helt overbart. Men dette kommer til å vekke politisk strid, og det er mange krefter som kommer til å jobbe intenst mot en sånn type utvikling. Men jeg tror den kommer også sånn.
Det er jo interessant når store nettselskaper velger å etablere inkasso-selskaper heller enn å utvikle sin egen virksomhet bedre. Ja, da har de kanskje hatt det for godt.
Må jeg også spørre, dere sitter jo her og representerer selvsagt Elektroforeningen. Du kan jo nevne det, Frank. Hvem er dine interessenter? Det kan jeg jo gjøre til med Elektroforeningen. Vi er jo en organisasjon for de som produserer utstyr som skal ut i markedet, elektrotekniske utstyr, pluss neste ledd som er handelen, altså grossistene, som sørger for at elektrikeren får tak i alt det flotte utstyret som skal være med å elektrisere Norge.
Og Nelfo skal jo installere det, Tore. Ja, altså vi kjøper jo de tingene og dubbetillene som... Det er viktig for lytterne å skjønne hvem som sitter med bordet da. Ja, og så er vi jo anspennørene, så det er vi som skrur ut i markedet. Men, hva da med det som Odd-Rikard og jeg vil oppdata, nemlig jeg ønsker meg Odd-Rikard...
Vi ønsker solpaneler på taket og et batteri i garasjen. Hvordan spiller det inn i bildet? Lokal energiproduksjon er jo kjempeviktig. Ja, det er jo lite, men det blir kanskje volym av det? Ja, NVE estimerer jo et potensiale på frem til 2030 på cirka mellom 3 og 5 TvH på solenergi alene. Og det er ganske mye. Lokal energiproduksjon basert på sol kan jo nesten...
Hvis vi får til en god nok produksjon her, så er det nok til å ta hele de fem TVA-ene vi trenger for å elektrifisere transportsektoren i Norge. Så dette er en viktig del av det store i bildet, og den er konfliktfri. De store prosjektene, enten er vindkraft på land, eller rehabilitering av eksisterende vannkraftanlegg, det er ikke politisk strid. Men det er veldig få som går i demonstrasjonstog mot solpaneler. Ja, men her er kanskje industrien selv litt motstander da?
Jeg tenker at det er litt vanskelig å forstå hvorfor det skal være motstandere, men kanskje ikke fått nok oppmerksomhet og nok tilrettelegging. For når vi ser på nettopp med solceller, hvis du har legget til elementer, batterier i tillegg, lagring og produksjon, så har du plutselig fått noen noder ute i systemet som kan avlaste nettet betydelig. Og jeg tror vi trenger disse nodene, og man må løfte på alle nivåer her. Så det er jo...
Mens fokus har vært veldig mye på å bevare eksisterende, regulere og eksisterende inntektsmodell for nettselskapene. Den diskusjonen om effekttariffet underbygger jo det, hvor man skal gjøre det nye ulønnsomt for å hindre at det kommer. Det blir litt som baksteder. Ja, det er en velkjent strategi. Ja, og jeg tror at det er det som må gå baklengst inn i fremtiden, eller større inn i fortiden. Så her tror jeg at man må løfte på alle nivåer for å få det til å spille sammen hele energisystemet.
Det er jo ikke vanskelig å se for seg at solpaneler vil fortsette å falle i pris, og at batterier hjemme kommer til å bli veldig mye billigere. For i dag er de ganske dyre i forhold til... Ja, men elbilene kommer jo også til å kunne brukes. Ja, og elbilen, men de har ikke toveis systemer enda. Hyundai har det. Ja, og Nissan sier at de har det. Men det må jo til, og det kommer. Så vi vil jo få en betydelig batteripark ute i samfunnet etter hvert. Brukte batterier også.
Ja, absolutt. Avslutningsvis så må jeg jo inn på et tema, nemlig dere må jo mene noe i denne rapporten, kanskje ikke, men altså sånn generelt da, om oljeindustriens gavepakke som de fikk her, pandemipakke. Vil ikke noe sånt ha funket for nettselskapene også, for å få til å gi litt fart her? Det er jo dette vi trenger. Absolutt. Jeg tror det kunne vært en god modell også for nettselskapene.
Så nå blir det klart at den siste skattepakken ble jo da også unnfanget i en pandemirus, kan vi si, på Stortinget. Ja, men nå har vi jo en klima- og elektrifiserings... Nå er vi blitt vaksinert. Ja, for nå er vi dobbelt-tippel-vaksinert. Ja, men med det vi ser nå, så burde jo egentlig, man ser i siste rapporten, så
som viser at det går adundas, så tenker jeg at da skulle egentlig motivasjonen for å ta et grep rundt den, det er ikke pandemi, men det er stor katastrofe i det som foran, stimulerte enda større pakke på det området her enn det vi fikk på oljesiden. For dette er jo fremtiden. Det er fremtiden, ja. Elektrifisering er fremtiden, og det tror jeg på, Jan. Jeg tror olje er fortiden. Ja.
Med det så får vi avslutte. Frank Eknes, Elektroforeningen, tusen takk. Tore Strandskog, Nelfo, tusen takk. Takk til Odd Rikardt. Og vi må takke Innovente i AS, kommunikasjonsbyrået her i Arndal, som lar oss låne et kontor til disse innspillingene. Takk. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.
Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.
Teksting av Nicolai Winther