Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmott. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du er jo en mann med mange interesseområder. 684 er jeg oppe i nå. Nå sånt, ja. Ja, og...
Ja, men mange tror jo at det dreier seg bare om dyppedytter og batteridrevne motorsager. Nei, det er jo litt sånn relatert til hva som opptar meg, og det er klart at alt som kan holde oss på bena lenger, det blir viktigere og viktigere. Exoskelett blant annet. Exoskelett kommer til å bli veldig, veldig viktig, ja.
Men i dag skal vi innom et område som vi også er veldig interessert i. Sette litt søkelyset på norsk kreftforskning. Ja, det er jo alt innenfor helseteknologi, og spesielt på kreftsida har Norge...
gjort mye, spesielt i miljøet rundt radiumhospitalet, har jo vært viktig for å etablere masse bedrifter. Det er kanskje til og med litt underkjent hvor godt dette må gjøres. I Norge i hvert fall. For å gjøre det så har vi fått med oss en gjest som vi møtte under lysdagen i mai, Andrik Art. Ja.
Og da skjønner jo folk her at kanskje jeg snakker om lys og kreft, og hvordan dette gjengsjer. Ja, og jeg har hatt en opplysende intervju med de folk her litt senere også.
Vi har med oss daglig leder i PCI Biotech, Per Valdai. Velkommen. Takk for det. Du hører at dette er vi opptatt av. Ja, det gleder meg det. Men vi vet jo litt hva du holder på med. Det var veldig fascinerende å få dette foredraget ditt i mai. Men du må fortelle oss, hva er det dere holder på med?
I PCI Biotech har vi en teknologi som ligger i selskapsnamnet PCI. Det er Photochemical Internalization, eller fotokjemisk internalisering kalles det for på norsk. Det er etter slett en måte å levere ting effektivt inn i celler på. Fordi at alle celler har en membran, en slags hud, som beskytter innsiden fra utsiden, fra alt det skumle som er utenfor cellene.
Og denne membranen er også deres spiseverktøy, slik at de invaginerer membranen i en prosess som heter endocytose. Og så har vi et lite stoff som fester seg inn i disse små kapslene som blir når de invaginerer dette her. Så det kommer utenfra og blir en del av innholdet i cellen? Ja, det kan man si.
Det kommer utenfor byen. Det er en måte å spise på. Det er en måte som de tar til seg næring på, blant annet. Men det dere er opptatt av, at cellene skal invaginere eller spise, det er da noe som kan gjøres giftig for cellen? Ja, det kan være noe som gjøres giftig, eller det kan være en vaksine. Det kan også være genterapi, for eksempel. Men det vi har kommet lengst med, det er å hjelpe til leveringen av cellegifter innenfor kreft.
Kreft er jo et voksende problem, rett og slett fordi vi lever, vi blir eldre og eldre, og da blir vi mer og mer utsatte for kreft, så kreft er et stort voksende problem. Det skjer mye ros til kreftforskningen som dere nevnte i Norge.
Det skjer veldig mye på dette området. Vi jobber med en liten flik av dette, der vi prøver å få en del av disse forskjellige nye mekanismene og en del av de gamle preparatene til å virke bedre. Ja, for cellegift tar alltid liv av kreften. Det tar cellegift, det tar liv av celler, rett og slett. Det er spesielt celler som deler seg fort, og det gjør kreftceller mer enn andre celler.
Og derfor så tar det litt bedre livet av kreftceller enn det gjør av andre celler. Så det er ikke noe problem å drepe kreftceller med cellegift. Det er bare det at det er såpass giftig for vanlige celler også at du fortreper pasienten hvis du skal virkelig drepe all kreften. Da dør vi i hvert fall kreftfri, Jan. Ja, det kan du si. Men du dør kanskje selvfri også. Men det her ligger jo noe av utfordringen. Nemlig, altså utviklingen de siste årene har jo gått på at ikke bare har man...
Man har vel flinkere til forskjellige typer selvegifter ut av hvilken kreftform du har. Men det dere introduserer i tillegg er jo å kanskje lokalisere dosen bedre, så at ikke hele kroppen får det. Ja, eller det som som regel skjer med disse selvegiftene er at man gir dem det som heter intravenøst i blod, rett og slett. Så det kommer inn og det spres til hele kroppen.
Men hvor effektivt det er der hvor det trengs mest, det er avhengig av hvor mye som klares å leveres inn til selve der hvor det trengs mest. Og det er jo der hvor kreften gjør mest skade, rett og slett. Der kreften kanskje er med på å virkelig ta livet av pasienten. Og gjennom å lokalisere effekten, eller gjennom å forsterke effekten gjennom vår teknologi, lokalt der hvor det trenges mest,
så kan vi få bedre behandling av en del kreftformer. Men slik jeg skjønner det, så leverer dere til hele kroppen, slik at det ligger i cellene over hele kroppen, men dere kan trigge det der hvor det trengs. Ja.
Og det er lite farlig der hvor det ikke blir trigget. Riktig. Vi har rett og slett et fotosensitivt stoff, og det er noe som trigges av lys. Vi var jo en del av fotokur tidligere, som også kommer ut fra dette radiumhospitalets miljøet, som jobbet mye med fotodynamisk terapi. Norge har legget langt fremme innenfor dette området.
og derav også at det er to eksisterende selskaper som jobber med akkurat den teknologien i Norge. Disse molekylene som vi har setter seg fast i disse små kapslene, som på en måte er fordøyelsesystemet, eller tarmen, kan du si nesten, til disse cellene. Gjennom at vi da lyser, så kan vi få denne tarmen, eller disse kapslene, til å bli lekk.
Så når cellgifter blir tatt inn på denne måten i celler via dette spisesystemet, for det ligger en lille endocytose, altså kula, inni cellene. Endosomer heter det. Prosessen kaller for endocytose, og kulene kaller for endosomer.
Når de ligger der inne, så virker de ikke, for de må inn til mekanismene til DNA og genregulering. Så det er ufarlig så lenge dere ikke har satt lys på det? Det funker ikke så lenge de ikke kommer ut av endosomene. For da ligger de der med selvgift inni. Riktig. Og dette er jo da spesielt for selvgifter som ikke klarer å passere membranen fritt helt av seg selv. Og det er flere typer selvgifter som ikke klarer det.
Dette har vi skrinet og sett at vi kan forsterke ganske mange gjennom å åpne disse små kapslene inne i kroppen, eller inne i cellene, som gjemmer selvgiften. Det var en ganske betydelig antall, så vidt jeg husker. Ja, det var 20 prosent av alle selvgifter vi testet klarte vi å forsterke. Fra noen gangers forsterking opp til 50 gangers forsterking. Hvorfor er det viktig? Dere har ikke utviklet et nytt preparat, bare en ny plattform?
Vi har utviklet en ny plattformteknologi, kan man kalle det for. Det er jo et preparat i den også som er til fotosensitive stoffer, men det er liksom ikke det som er det aktive ingredientet her når det gjelder å... Det er utløsemekanismen, riktig. Som da får disse kapselene til å åpne seg. Det som skjer er at lyset aktiverer et lille molekyl vi har.
og så reagerer det fører til energioverføring som fører til reaksjoner som gjør at disse kapslene mister på en måte membranets eller veggene mister integriteten til å være helt tette membraner og de blir lekk, og da lekk
disse tingene ut. Og så kan du da levere vaksiner. Og det at cellene ikke blir lekk skyldes at da er stoffet vasket bort på utsiden. Det ligger bare på innsiden. Riktig. Det setter seg på utsiden av cellemembranen og så følger det med inn under denne her invagineringen og blir sittende på innsiden av disse små kapslene. Og over tid så vil det da bli vasket vekk fra cellemembranen for der er det jo en kontinuerlig strøm av væske som får det på. Så det betyr at det tar litt tid da fra...
dere gir det her stoffet til dere begynner med lys. Riktig. Så det må vi styre sånn at vi ikke åpner opp cellemembranen, men at vi åpner opp disse kapslene. Ja, riktig. Og det vil være litt avhengig av hvordan du administrerer produkten, altså hvordan du gir det, om du gir det lokalt, eller om du gir det i blod, hvor lenge du må vente, og hva det er du skal levere for noe. Men det burde vi kanskje sagt litt tidligere, men dette er jo å snakke om at dere har tatt fatt i en spesiell krefttype. Ja, det er det.
Det kan du fortelle litt om. Ja, dette er en krefttype som heter gallegangskreft. Og galle, det vet vel alle hva det er. Det er jo det som skilles ut, og hvis man kaster opp fryktelig mye, så kaster man til slutt opp galle, og da er det ikke spesielt godt hvis man har opplevet det.
Det er noen veldig sure stoffer som bryter ned fett i tarmen. Disse skilles ut fra leveren og går gjennom gallegangen som går fra leveren og ut i tarmen.
Disse gangene som går som et tre omtrent fra leveren og samler seg sammen i en kanal som går gjennom buksbudgeten og inn i tarmen, der inne i de cellene som lagres kanalen, så kan det oppstå kreft. Det kalles da gallegangskreft, og det kan skje enten inne i leveren i disse små kanalene, eller i den store kanalen som er litt lenger ut mot tarmen og mot dem.
Det er en veldig dødelig kreftform. Den oppdages ofte sent, sånn at det er lokalt avgjørende
avansert sykdom som det heter. Det er ikke så at det har spredt seg til alle mulige slags andre organer, men det er ofte sånn at det har vokst seg rundt omkring i området, og kanskje til lymfekjertlene som er helt lokale. Den dødelige krefttypen? Den er veldig dødelig. De fleste er ikke operable når de kommer inn og blir diagnostisert med denne krefttypen. Da får de standardbehandlingen som er en selvgift som vi vet at vi kan forsterke. De har en
De fleste lever under et år, rett og slett, hvis det ikke kan opereres.
Men hvor har dere kommet i prosessen da? Når sånne løsninger kommer, så blir det jo mange håpfulle pasienter der ute, tenker jeg. Det gjør det jo. Som bare vil si, hei kom, her er jeg med. Hva er status? Status på dette er at først så, når man utvikler medisiner, så er det litt annerledes enn mange andre tekniske utviklingsløp, kan man si. Fordi du må gjøre ferdig produkter først.
Og så kan du teste det og se om det virker. Og så til slutt vil du da få vite når du har gjort en stor studie, der du som regel er blindet for resultatet helt til du avleser etter mange års utvikling, så får du vite om dette virket eller ikke. Så det er store investeringer som skal til over lang tid for å få det til.
Vi har gått igjennom den første fasen, som heter fase 1 i kliniske studier. Da går du inn i pasienter, og så behandler du disse pasientene. Det er først og fremst for å se at det er trygt at du ikke dreper pasientene med din behandling. En ting er om den har effekt eller ikke, men den skal i hvert fall ikke skade. Ja, viktig. Så bivirkningsprofil versus...
Det som ser ut til av effektresultater er det du er ute etter i tidlig fase. Når du så har etablert at det ser ut til å være en god effekt her, så skal du bevise det statistisk, og da må du kjøre et stort studie som er randomisert,
der folk blir randomisert til enten en kontrollgruppe med standardbehandling, eller til den nye behandlingen. Og det er det myndighetene krever for å godkjenne nye preparater. Og vi er i den siste fasen. Vi har da kjørt de tidlige studiene, vi har sett at det tolereres, og vi har sett at
Det har til synelatende god effekt. Vi har fått på den doseeskaleringstudien som vi gjorde, der man øker dosen forsiktig for å se om dette er giftig eller ikke, hvilke bivirkninger det har, så fikk vi den høyeste nivået, der vi fremdeles hadde et tolererbart nivå, så fikk vi nesten dobbelt overlevelsen i den gruppen, opp til nærmere to år enn ett år. Så
Så det er klart at det er en... Det er en god effekt, må man si. Det er en svært god effekt. Nå er dette få pasienter og i tidlig fase, men det er såpass god at vi begynte da å snakke med myndighetene hva skal til for å ta dette her til markedet. Det er dudekket behov. Det er ingen godkjente produkter i dag. De som brukes er ikke egentlig godkjent for denne sykdommen. Og
Man tar det man har? Ja, eller det som er gjort er at man har tatt gamle produkter og sammen testet hva som virker best, og så brukes det, rett og slett. Og dette er jo noe av det som vi kan forsterke. Og vi er da i den siste fasen, sånn at når denne studien er ferdig, så håper vi at vi kan bevise statistisk at dette fungerer godt, og da er markedsføringsforlatelse neste trinn. Og det er hvor lang tid det tar? Det tar...
Vi har sagt tre år, fra vi får første pasient inn, til vi har den første avlesningen som kan gi en godkjenning. Vi fikk første pasient inn i denne studien i våres, det var vel i mai som første pasienten kom inn, tidlig i mai.
Tidlig i mai 2022, for å si det. For lysdagen 2022. Så dere vil ha svaret på dette? Det er jo en annen spennende dimensjon her, når dere viser at dette virker. Så vil kanskje produsentene av selve medisinen våkne og si, her kan vi kanskje lage noe som er enda mer effektivt. Eller?
Ja, nei, det er så her blir på en måte vårt produkt fordi at dette er et generisk produkt som vi vet at det ikke er patentert lenger det er et gammelt selvegift
som brukes veldig mye innenfor flere forskjellige kreftformer, og det er mange produsenter av det rundt om i verden. Så det er ikke én patentholder fremdeles. Så det vi gjør er å forsterke noe som allerede eksisterer, og som brukes i stor grad, og som har et nytt innovativt potensiale. Men dere har patent på det her? Vi har patent på vårt produkt og vår teknologi. Men vi må avslutte med, Per,
hvis jeg får denne behandlingen, så vil jo alle cellene, eller mange celler i kroppen, ha dette i seg. Riktig. Men det er bare der hvor dere slipper til å belyse, hvor det blir trigget. Men hva om jeg er ute i sollys og sånt da? Det er
Hvor lenge varer det? Det er noe man må passe litt på, for dette er vanlig lys. Vi bruker en rød laser. Rødt eller blått lys kan trigge dette. Det er vanlig sollys, inkluderer både rødt og blått lys selvfølgelig. Siden vi gir det i blodet, så spres det til hele kroppen.
Det er et produkt som er helt inert, bortsett fra man lyser på det, sånn at du kan få effekter på huden av det. Derfor er det de pasientene som får denne behandlingen må holde seg unna direkte sollys i noen uker, og så må de teste etterpå at de tolererer det gjennom å forsiktig holde seg av lyset. Forsvinner etter hvert? Ja, det gjør det. Det er jo viktig å si at dette er å bruke partimerer enn kreft.
Dere ser jo på vaksiner og genterapi. Ja, innenfor genterapi for eksempel, så er genterapi per definisjon veldig store molekyler, og de må for å kunne virke inn i celler, for det er der hele genmaskineriet er, og store molekyler kommer ikke inn i celler av seg selv.
De kan ikke passere cellemembranen, men de tas opp ved hjelp av denne endosytosen, denne spisemekanismen, og de havner i sikapselene. Det vi da kan gjøre er å kombinere det med vår teknologi, og så kan vi lyse det, og så kan vi få levert ganske effektivt sånn genterapi inn til forskjellige typer sykdomsområder.
Og det kan jo bli veldig stort i året. Det kan absolutt bli. Det er et område der det satses helt enormt for tiden. Det er mange store selskaper som satser mye, og vi har samarbeidsavtaler pågående med forskning med flere av de nøkkelspillene innenfor dette området. For her er det kanskje den største hindringen til å få dette til å lykkes, er å få det levert inn i celler.
Det er utrolig spennende, Rikard. Dette er nesten enda mer spennende enn kreftdelen, synes jeg. Ja, men det er klart man bruker ofte eksempler på det man leverer først. Ja, da.
Per Valdai, dere får lykke til videre. Vi håper det blir en suksessrik neste treårsperiode, to og et halvt i hvert fall. Ja, absolutt. Så hører vi fra deg igjen. Så kommer vi til å overleve igjen, og så får vi nye gener i neste omgang. Denne plattformen, ExoScheduit og litt sånt annet, så går dette bra, vet du, Rikard. Takk til Rikard, og takk til vår produsent, Eivind Limstrand.
Teksting av Nicolai Winther