12/8/2022

Tilbyr dekning der folk trenger det: – Alt kommer til å baseres på at man er tilkoblet | #465

Teknisk Sett diskuterer 5G-dekning inndørs med Mikael Lundemann fra Proptivity, et svensk selskap som tilbyr løsninger for å gi god 5G-dekning i utleiebygg. Proptivity bygger høykvalitative 5G-nett som er tilgjengelige for alle operatører, noe som gir jevn dekning for alle brukere. De bruker MIMO-teknologi for å sikre høy hastighet i hele bygningen, og installasjonen er enkel og rimelig, selv i eldre bygninger. Proptivity ser et stort potensiale i å gi god dekning i bygninger med intelligente biler, og de tror at dette vil bli en viktig faktor for fremtidig innovasjon.

00:00

Podcasten diskuterer utfordringer med innendørs 5G-dekning, viktigheten av høy ytelse for IoT-enheter, og løsninger fra Proptivity.

10:29

Fremtidens telekomløsninger krever høyere innendørs dekning for å forbedre tjenestekvalitet og konkurranseevne i markedet.

Transkript

*musikk*

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan! Odd-Rikard, vi er inndørs. Det er vi. Ja, det er ikke alltid det er så god dekning inndørs. Nå er det jo 5G som gjelder. Det varierer veldig, selvfølgelig. Altså, en ting er jo at 5G er på høyere frekvensbånd, som gjør at

at det kanskje er vanskeligere å bære kortere? Ja, både høyere og lavere. Det går jo fra 700 MHz opp til 3700. Da skal du ikke ha så mye betong før du begynner å skrampe. Nei, du skal ikke ha mye foran deg før det stopper. Men det er jo interessant, fordi dekningen er jo så som så, i hvert fall når det da kommer med våre nye connected biler.

Det skal ned i en garasje litt dunkelt, og det er ikke dekningverken på det ene eller det andre. Ja, det er jo en slags IoT-enhet, ikke sant? En runde IoT-enhet som trenger dekning hele tiden. Og her er jo et av argumentene for å bruke 5G inndørs og ikke Wi-Fi, at det blir enda flere sånne IoT-enheter og smarte dingser. Nå har vi da, som lytterne sikkert skjønner, med oss noen som skal snakke om dette. Og vi har med oss en...

i et svenskt selskap som heter Proptivity. De skal også lansere seg i Norge nå. Mikael Lundemann, velkommen. Takk så mye. Du hører at vi er opptatt av dette. Absolutt. Nå må du fortelle din problemstilling. Hvorfor er dere startet eget selskap for å gi god 5G-indørstekning i utleiemarkedet? Proptivity har jo skapet

Tilsammans med fastighets- ægere en løsning for å få ut et høy kvalitativt 5G-nett i fastighetene. Og vi jobber veldig mye med fastighets-ægere for å forstå hvilke utmaninger som man har i husen. Og man kan egentlig summera ned det til et fåtal veldig kritiske krav. Det ene er at man vil at det skal være høy prestanda innomhus. Det vil si at

Tjenesten innomhus skal jo være bedre enn tjenesten utomhus. Spesielt når man vet at ca. 80% av all mobildatakonsumtion skjer da innomhus. Det er litt ironisk for at når vi ser på sånne planer når vi skal kjøpe oss et abonnement så ser vi hva vi har målt, men det er kanskje rett ved senderen uten dørste. Ja, det stemmer, precis. Man ser i operatørene at nå er det høy gigabit hastighetsabonnement.

Det er veldig svårt å vite om jeg får det på mitt kontor. Ja, og spesielt moderne bygg som er veldig mye glass med metallbelag, isolasjon, etc. Det blir jo verre og verre for signalene å komme seg inn. Ja, det stemmer. Man ser jo igjen at man må stå ved glaset eller ved fønstret vidt bøyet for å få en bra tekning. Noenstans blir det her litt paradoksalt at man går fra...

3G som man skal fase ut til 5G, og så er man tilbake med teknisk problematikk. Ja. Sen finnes jo 5G så klart på lage frekvenser, men det er også litt ironisk da at man tenner 5G-ikonen, og så får man en mye smalere bærer enn man hadde på 4G. Ja, det er jo veldig sant. Men du må forklare oss også, Mikael, hvorfor ikke WiFi? Hvorfor 5G?

Nei, men altså, wifi finnes. Jeg tror at man skal ikke si at wifi ikke behøves. Det finnes et antall use case og situasjoner hvor wifi behøves. Men jeg tror det som er nytt er at du kanskje ikke måtte ha wifi. Tidligere så var du tvungen å ha wifi. Nå har vi faktisk en løsning som levererer gigabit-hastighet i hele fastigheten.

Samt at det er flere integrerte tjenester på 5G-plattformen. Ja, og du som slutkund har jo ditt abonnement. Du behøver ikke logge inn på noen wifi for at du kommer som besøker til noe annet. Eller om du går og handler på en affær og du ikke har tekning i affæren, men skal betale med mobilen. Men fortell meg nå, hvis jeg har en utleie...

og jeg ringer deg og sier du må komme så vi får god 5G-dekning. Går du da til Telenor da, sånn at det kun er de Telenor-kundene besøkende hos meg som får god dekning, og de andre må råme på et litt dårlig nett, eller hvordan fungerer dette? Ja, precis. Om vi titter på vår modell da,

er at vi bygger de her høg kvalitative 5G-nettene. Vi gjør det på et sånt sett så at fastighets- egen har en forutsigbarhet, så de vet at det er tekkning på de ulike våningsplanene i garasjen, etc.

Og så bjuder vi inn alle operatører og koppler opp seg på dette. De gjør det med sine egne frekvenser. Så det vil si at for slutkunden så er det helt sømløst. Det vil si at du kan komme utifrån og inn, og du kommer ikke merke av det. Det er faktisk hele Unix Selling Point. At det kommer funke så utrolig bra på det settet vi bygger. Og vi bygger da med aktive celler. Hvilket er det nye med 5G, der du har

egentlig en krav fra standarden og fra de fysikalske lagene på de høyere fremsene at du må gå mot mer og mer aktiv utrustning. Så det betyr at du utnytter MIMO? Ja, precis. Vi har fire MIMO-stød til eksempel i antennerne. Og det gjør jo at du får de her gigabit-tastighetene innomhus. Og i og med at vi planerer opp hele nettet så vet vi også at det tekst i hver eneste hørn. Så du kan få gigabit-tastighet. Og det her er litt...

nytt, og kan man si at helt plutselig så vet du at du har en bra innomhus-tekning som fastighets-egere. Og du kan berette det for dine hyresgjester, eller potensielle hyresgjester, at jeg har gigabit-førmåger inne på kondoret. Og da kan alle operatører kopple inn seg

i den plattformen. Men det betyr at i 3,5 GHz så har dere alle båndene, og de er vel på rundt 80-100 MHz hver, dere forsterker alt? Ja, precis. Vi har en veldig bred frekvensportfølje, men vi kan tenke det som kalles for N78, så 3,5 GHz står litt forenklet for 5G.

Typisk sett har vi med band 7 som er på 2,6 GHz og band 3 som er på 1800. Dette bruker å være de mest vanlige bestykningene, men vi kan bestykke med 900 eller 2100 også. Ja, riktig. Men du har ikke 4G? Jo, vi har 4G og 5G. Så når du sier 5G så er det også 4G og 5G? Ja, det får du med.

Nå skjønte jeg det på slik du legger det frem, Mikael, at dere lager da et dekningskart i min utleie skyskraper, så jeg vet på forhånd hvor jeg får dekning og ikke, og kan justere. Precis, så vi sitter jo nede med fastighetsveien og planerer igjen om hvilken tekning skal være garasjet. Det er kanskje vi vil ha gigabitt av stiget hele veien, for vi har

oppkopplede biler, vi kan ha lastbalansering for kraft, videoovervakning, etc. Medan på andre teknikrum kan det rekke med 100 megabit. Så vi planerer opp det, men det er viktig at fastighets- egen kan med godt samvete si at her har vi faktisk forberedt at du skal kunne få gigabit-tastighet alle operatører er innbjudne.

Men de kan også drive sin egen byggnadsautomatisering. De kan få ut sensorer, de kan få ut IR-overvakning, allting. Så det erstatter det andre, stamnetter for WiFi eller hva du vil ha brukt, eller kameraheng for den saks. Ja, ja. Her ser man en stor fordel hva gjelder miljøtenk. Vi bygger ett nett og får ut gigabit-tastigheter på det.

Vi må kopple opp noen punkter per 300 kvm. Da blir det mye mindre kablering og mye mindre energiforbrukning på disse nettene. Det er en viktig plattform å få ut.

Men hvis min fantastiske nye skyskraper er ferdigbygget, og kanskje den er 20 år gammel, er det vanskelig for dere å komme inn i et bygg som er eldre, eller må dere være med fra starten av byggeperioden? Det er ingen problem å gjøre en oppgradering. Det er jetteløtt. Og det byggs med veldig enkel kablering i dag, med Ethernet-kabler spesielt. Så det er ikke de gamle koaksjalkablene som er tjokke og tunge og drar veldig mye metall, utan det her er veldig enkel datakabel.

Så de er billig og enkelt å installere. Jeg har vært med en stund og fått med alle bølgene av mikroseller, picoceller og selskaper som skulle dekke indoors. Det har vært mange forsøk på dette opp gjennom årene. Teleoperatørene ville ta initiativer selv. Det har blitt så som så alt sammen. Mye er borte.

Og fremdeles er det dårlig inndørslegging hos mange. Hvorfor har ikke dette skjedd før? Jeg tror det er ulike deler. Til viss del kan man si at det har skjedd, men du har bygd med veldig mye passiv utrustning, så passiv das, koaksjalkabler. Alle operatører steller ut egne basestasjoner.

Og så har vi et stort motstand og brinner av mye effekt. Så går du inn på et sånt her rum, så er det super varmt. Det er som en bastu. Og så skikker man ut denne signalen i kabelen. Men det er en enkel antennsløsning. Typisk sett har du mye mer dempning i kablene når du går på høyere frekvenser. Så det finnes utmaninger å anvende de gamle systemene. Dessutom blir det mye særlig tjenest. Du kommer aldri opp i de her MIMO-hastighetene som vi nøyde å gjøre.

Men det har jo vært det mest tradisjonelle settet å bygge innomhustekning. Og så har man sett forsøk med aktive repeaterløsninger. Det har funket også til viss del, men samme sak der at du åker på veldig mye begrensninger i systemet. Dels mot kringliggende radio, prestanda som du skal ha når du ikke har alt opp til de 5G-krav som egentlig både fastighetsægene men kanskje også operatørene steller i dag. Og det som vi som slutkunder kommer til å forvente oss

skal fungere da. Så at den løsningen som kommer nå med en, kanskje moran, en multioperatørs radioaksessløsning, er jo det som møyliggjør at du kan ha dels en bra kvalitet på tjenester denne vegen som operatør, men også at du som slutkunn kan formere høye hastigheter. Så at til visst er det kanskje at teknikken ikke riktig har vært mogen tidligere, men det har også vært ganske bra alternativløsninger.

Og de løsningene er ikke riktig like bra lenger. Du er, når dere har bygd ut her, kunden deres er bygningseieren, ikke sant? Ja. Telselskapene, de blir invitert inn gratis, eller? Ja, precis. Så vi...

Det blir mulig for operatørene å kopple inn seg på mannet, så fastighetsegene i alt visent har betalt. Og det vil de alltid gjøre, eller? Fastighetsegene? Nei, altså teleoperatørene. Ja, det får vi se hvordan de gjør her i Norge. De er jo hjertelig til innbjudning. Hvordan er erfaringen i Sverige? Vi holder precis på å lansere det her nummer 1. Der holder vi på med de kvalifikasjonene. Det er ikke noen grunn til at de skal si at nei, det her har vi ikke lyst til? Det er jo gratis tekning. Det er gratis tekning. Det finnes vel alltid en aspekt at om

Om alle får komme inn, differensierer meg som operatør? Den frågan kan man jo stelle seg. Jeg tror jo at man som operatør, om man levererer verdens beste tekkning innomhus, takk vare oss, og du har verdens beste utenhusnett, og du har en selgkår som faktisk forstår enterprise, du kan pakkere opp der, du har en utrolig formål å differensiere deg. Men det er klart at det er store bolag, det er mye beslut, det er mange mennesker som både har mulighet til å si ja og si nei.

Når er dere i gang med det første utleielokalet i Stockholm? Under Q1. Da har vi lagt bestelning på alt materiale som skal ut til Strøndel. Så da vil dere få dommen i markedet? Ja, absolutt. Det er mange flere byggnere på vei. Og i Norge da? Jeg håper at vi kommer i gang her i slutet av Q2 eller efter sommeren i Q3. Med livebyggnere.

Det blir spennende. Jeg har alltid tenkt på det, og det har ikke vært på filmer og tv-serier som folk står ved det store vinduet og snakker i telefon. Det var en gimmick, men det er jo sånn det har vært. Men når du dekker en bygning, dekker du da hele bygningen? Eller er det noen etasjer? Vi avser generelt å tekke hele bygningen. Sen kan det finnes anledninger til å ikke tekke visse våningsplan. Om det er noen hyresgjest, om det er et lab som har noen

noen utrustning som stør seg ut av frekvenser eller noe, men generelt sett så tenker vi hele bygningene. Det er liksom

I alle fall hittils ambisjoner fra fastighetsægerne. I hvert fall i de bygg som har garasjer med ladere og intelligente biler, så må det komme til å bli et stort rett og slett spørsmål. Absolutt. Jeg tror det er super, super viktig om man titter på vår fremtidige konkurrensformål også. At vi måtte ha fastigheter som er bra oppkopplade. Det er innovasjon. Allting kommer bygge på at du er oppkopplad. Og mange av disse use-casen bygger faktisk på at du er oppkopplad til kjellene også.

Dere får betalt av utleier eller bygningseier, men vet dere noe om viljen til å betale for dette? Ja, vi har jo undersøkt det. Jeg kan jo måtte komme litt i vår på om det lykkes. Om man titter på en fastighet så har den hyret på seg 6000 nok.

per kvadratmeter år, typisk sett i stan. Om de, og det vi har sett av markedsundersøkningen, betaler en vilje opp til 10% mer for en bra oppkopplet byggnad. Det vil si at hyren kanskje går fra 6000 enda opp til 6600. Vi tar kanskje i storleksordning mindre enn 1% av hyren. Men det som er viktig er om man korrelerer hyresinntekt med til eksempel telekomintekt per kvadratmeter.

Så er telekom-inntekten kanskje 1-2% av hyresinntekten. For mobiloperatører å bygge høy kvalitativ nett, da er det helt plass en capex til sales som er 100%. Og det er svårt. Derfor er dette market open for dere. Jeg tror det er derfor vi må hitte en plattform der vi faktisk løser det her problemet. Vi behøver ha innomhus-tekning som er bra. Det tror jeg alle er enig om.

Vi har begynt en modell der vi skaper slutkunnsverden, og de slutkunnsverdene i fastigheter skapes ofte av fastighets-egern. Og da må vi ha en plattform som gjør det mulig for dem å kunne investere og bjøre sine kunder en bedre opplevelse enn de andre har. Hva betaler de som bestiller til? Betaler de per kvadratmeter dækning? Ja, det er riktig.

Veldig bra. Vi kan ta en litt ny modell og selge Telekom. Dette var interessant. Vi må bare takke deg for å stikke inn om oss, Mikael Lundemann. Ønsker deg lykke til både i Sverige og når du kommer til Norge. Da må vi komme inn om hodet, Rikard, og teste om dette holder ord. Se litt på Netflix. Takk til Rikard Valmoth, til vår produsent Sebastian Hagemo, og mitt navn er Jan Movei.

Nämnd i episoden

Proptivity

Et svensk selskap som tilbyr løsninger for å gi god 5G-dekning i utleiebygg.

En ny generasjon mobilnettverk som tilbyr raskere hastigheter og bedre dekning.

MIMO

En teknologi som bruker flere antenner for å forbedre dekning og hastighet.

Netflix

En strømmetjeneste som brukes som et eksempel på en tjeneste som krever god internettforbindelse.

Telenor

En teleoperatør som kan tilby 5G-tjenester.

Wi-Fi

En trådløs nettverksteknologi som ofte brukes i hjem og kontorer.

IoT

Enheter som er koblet til internett, som for eksempel smarte biler.

En norsk teknologi- og vitenskapsorganisasjon.

Teknisk Sett

En podcast fra TU som diskuterer teknologi og vitenskap.

Stockholm

Byen der Proptivity tester ut sin 5G-teknologi.

Strøndel

Et område i Sverige der Proptivity tester ut sin 5G-teknologi.

Første kvartal av året.

Andre kvartal av året.

Tredje kvartal av året.

En eldre generasjon mobilnettverk.

En enda eldre generasjon mobilnettverk.

Ethernet

En kabeltype som brukes for å koble til internett.

Koaksjalkabler

En eldre type kabel som brukes for å koble til internett.

Gigabit

En høy hastighet på internettforbindelse.

IR-overvåking

En type overvåkingssystem som bruker infrarødt lys.

Smartbiler

Biler som er koblet til internett og har avanserte funksjoner.

Sensorer

Enheter som måler fysiske forhold, for eksempel temperatur eller trykk.

Kraftbalansering

En prosess som fordeler strømforbruk jevnt.

Videoovervåking

En type overvåkingssystem som bruker kameraer.

Lab

Et rom som brukes for forskning og eksperimenter.

Hyresgjester

Personer som leier en bolig.

Byggnere

Personer som bygger bygninger.

Utleielokale

En eiendom som leies ut.

Fastighets-egern

Eiendomsadministrator.

Deltagare

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmoth

Guest

Mikael Lundemann

Lignende

1/27/2022

Teknisk sett

Episode 408 – På tur med dekningsdirektøren i Telenor

Ikke mange uten bil som hovedyrke har kjørt Norge på kryss og tvers over så mange år som Telenors Bjørn Amundsen.

Se mer

4/14/2016

Teknisk sett

Episode 13 - Husker du denne lyden?

Vi starter med dialup og ender opp med 10 gigabit i ukens podcast, som handler om "the last mile" - hvordan internettet skal komme seg fra den offentlige infrastrukturen og inn til boligen din. Det ligger fortsatt store mengder kobber i bakken etter at hele Norge i sin tid fikk fasttelefoni. Blir det en del av jordsmonnet nå, eller kan det brukes til noe fornuftig? Det er fortsatt mye liv igjen i telefonikabelen, konkluderer Odd Richard Valmot. Han drar oss som vanlig igjennom de ulike teknologiene, og forklarer hvordan ting fungerer.

Se mer

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

Se mer

3/12/2020

Teknisk sett

Episode 258 - 5G er en stor datamaskin

Få har startet opp eller vært med å starte opp nye selskaper enn siv. ing. Håkon Bryhni. 20 stykker har det blitt gjennom mange år i tillegg til en doktorgrad. Nå har Bryhni, som er forsker på Simula Labs, og foreleser på Oslo Met, skaffet seg et eget 5G-nett. 100 MHz har han skaffet seg, og det er mer enn det Telenor har. Riktignok er det begrenset til Oslo og begrenset i tid. Og det skal brukes til forskning. For få er mer opptatt av 5G enn Bryhni. For han er dette ikke bare et nytt mobilnett, men det er en stor superdatamaskin også. Veldig ulikt slik mobilnettene er i dag. Nå er det mindre ren spesialteknologi og mer standard slik som Ethernet og prosessorer som x86 og ARM. I dag hører vi en begeistret låntaker av 100 MHz snakke om hvor flott og viktig 5G er.

Se mer

7/8/2021

Teknisk sett

Episode 362 – Hele mobilnettet skiftes ut

Telenor Norges sjefsarkitekt Petter J. Aglen tog teknologidirektør Ingeborg Øfsthus snakker om alt fra 2G til 5G.

Se mer

6/3/2021

Teknisk sett

Episode 357 – Mobilnettet i Norge går gjennom tidenes modernisering

Se mer

8/11/2016

Teknisk sett

Episode 31 - Frekvensspleising gir raskere 4G-rutere

Odd Richard har byttet ut 4G-ruteren på hytta, med bemerkelsesverdig resultat. Kombinasjonen av en ny 800-frekvens og frekvensspleising i ruteren er forskjellen på rufsete 2G og bekymringsløs 4G. For som våre faste lyttere forlengst har lært: Lavere frekvens gir bedre rekkevidde. Dessuten kan direktive utendørsantenner gi stor forskjell hvis dekningen er dårlig. Odd Richard og Jan byr som vanlig på nyttige betrakninger rundt teknologien, og håper du ikke legger merke til at navnene på Telenor, Telia og gamle Netcom ble byttet litt om underveis.

Se mer

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Se mer

Laddar