‹ Tilbake till podcasts ‹ Teknisk sett

2025-07-24

– De gründerne som lykkes, er de som er lidenskapelig opptatt av det de holder på med

Jan Moberg og Kristina Frisvold Nilsen besøker Innovasjon Norge og snakker med adm. direktør Håkon Haugli om norsk innovasjon, statsstøtte, vekstbedrifter, eksportfremme, Ukraina, Macron-besøket, kostnadseffektivisering og råd til gründere.

02:05

Norge må akselerere veksten av oppstartsbedrifter for å erstatte olje- og gassnæringen og fremme innovasjon.

09:25

Innovasjon Norge styrker internasjonal markedsføring av norske bedrifter og fremhever verdien av godt samarbeid og teknologi, som med norsk oppdrettslaks.

15:01

Inndelingen av politiske prioriteringer påvirker hvordan oppdragene for innovasjon og utvikling tildeles norske bedrifter.

18:13

Norske bedrifter fokuserer på bærekraft og samarbeid med Frankrike for å fremme handel og teknologi.

22:11

Norske gründere som lykkes er lidenskapelige, løser reelle problemer og kombinerer ny teknologi med tradisjonelt næringsliv.

Transkript

Nämnd i episoden

Innovasjon Norge

Statlig virkemiddelselskap som deler ut lån og tilskudd; Håkon Haugli er adm. direktør.

Håkon Haugli

Adm. direktør i Innovasjon Norge, episodens gjest.

Teknisk Ukeblad

Podkastens utgiver, TU Medias ledelse deltar.

Norge

Diskuterer Norges innovasjonsevne, produktivitet og omstilling fra olje og gass.

Delta

Fagforening, nevnt i sponsorinsert.

Oslo Børs

Autostores børsnotering nevnt som nest størst etter Statoil.

Statoil

Nevnt som tidligere største børsnotering.

AutoStore

Norsk teknologi-suksess med robotiserte lagerløsninger i Nedre Vats.

Jakob Hatteland

Elektronikkmiljø i Rogaland som muliggjorde AutoStore-økosystemet.

Japan

Verdensutstilling og historien om norsk laks til sushi.

Bjørn Erik Olsen

Tidligere ansatt i Norges Eksportråd som introduserte norsk laks for japanske kokker.

Norges Eksportråd

Del av Innovasjon Norge, eksportfremme.

Ukraina

Første utsending i krigsland, eksportfremme og gjenoppbygging.

Frankrike

Macrons statsbesøk og handelssamarbeid.

Emmanuel Macron

Fransk president som besøkte Norge og roste partnerskap.

Hydro

Snakket om grønt aluminium ved rundebord under Macron-besøket.

Equinor

Snakket om havvind og fornybar energi.

DNB

Deltok på rundebordet med franske delegasjon.

NHO

Til stede ved rundebordet.

Visit Norway

Reiseliv del av Innovasjon Norges paraply.

EnVegIn

Digital veiledningsportal fra Innovasjon Norge med over 10 000 brukere.

Forskningsrådet

Nevnt som annen virkemiddelaktør.

Stingray

Selskap som skyter lakselus med laser.

Retriever

Jans bakgrunn; eksempel på ny teknologi i etablert bransje.

EU

Nevnt omhandlende handelskrig og mottiltak.

Business France

Avtale om tettere samspill underskrevet.

Deltagare

host

Jan Moberg

host

Kristina Frisvold Nilsen

guest

Håkon Haugli

Sponsorer

Delta

Poäng

Vi gir ingen gaver. Det er alltid forventninger om bestemte aktiviteter og fremdrift.

Håkon Haugli nyanserer begrepet «deler ut penger» om Innovasjon Norges ordninger.

Det er ikke enten eller – velferd og innovasjonssatsing går hånd i hånd; det ene muliggjør det andre.

Næringslivet må produsere verdier som kan beskattes for å finansiere velferdsordninger som gratis tannlege.

Hovedregelen for støtte er innovasjonshøyde: noe som er nytt, nyttig og blir nyttiggjort.

Kriteriet Innovasjon Norge bruker i vurderingen av prosjekter.

Det er ikke noen popularitetskonkurranse å drive bank – omtrent halvparten av søkerne får nei.

Haugli om kritikken Innovasjon Norge møter når mange får avslag.

Innovasjonen oppstår i krysspunktet mellom etablert næringsliv og ny teknologi.

Hauglis råd om hvor norske gründere bør lete etter muligheter.

Norge vil aldri være ledende i utvikling av kunstig intelligens, men vi kan være langt fremme på enkelte områder.

Eksempel: ansiktsgjenkjenning i fiskeoppdrett, som Haugli bruker humoristisk som illustrasjon.

Høynivåbesøk som Macrons statsbesøk fungerer som isbrytere og baner vei for handel og samarbeid.

Motargument mot synet på slike besøk som bare «fjas og slottsmiddager».

Påståenden

Håkon Haugli har vært administrerende direktør i Innovasjon Norge i litt over seks år.

Oppgis i intervjuet.

Innovasjon Norge deler ut ca. 10 milliarder kroner årlig, hvorav omtrent halvparten er lån.

Bekreftet av Haugli i intervjuet.

Innovasjon Norge har ca. 20 milliarder kroner i samlet utlånskapital.

Penger i arbeid i næringslivet.

Innovasjon Norge betaler utbytte til staten hvert år basert på låneporteføljen.

Statlig støtte til bedrifter er i utgangspunktet ulovlig i henhold til EØS-avtalen og statsstøtteregelverket, med to unntak: innovasjonsunntaket og distriktspolitisk støtte.

Haugli refererer til EEA-avtalen (i transkripsjonen feilaktig «S-avtalen»).

10 milliarder kroner tilsvarer omtrent det det ville kostet å gi gratis tannlege til alle innbyggere i Norge.

Fremført av Jan Moberg i intervjuet.

Innovasjon Norge er til stede i 24 internasjonale markeder.

Gjennomsnittstallet nevnt av Haugli.

Norsk oppdrettslaks ble introdusert til japanske kokker av Bjørn Erik Olsen, en tidligere ansatt i Norges eksportråd, og kombinasjonen har skapt milliardverdier for Norge.

Japansk laks har for mange parasitter til å kunne spises rå.

Omtrent halvparten av de som søker om støtte fra Innovasjon Norge får nei.

Kundetilfredsheten til Innovasjon Norge ligger konstant mellom 4 og 5 på en skala til 5, også blant de som får avslag.

Innovasjon Norges portal EnVeivIn nylig passerte 10 000 brukere.

Veiledningsportal til hele virkemiddelapparatet.

Innovasjon Norge mottar rundt 40 oppdragsbrev hvert år.

Innovasjon Norge har sin første utsending noensinne i Ukraina, som er i kontakt med ca. 90 norske bedrifter som ønsker å bidra der.

Utsendingen heter Ole Hennes; det er første gang de sender utsending til et land i krig.

President Macron sa under sitt besøk at Norge er en viktig partner i tre viktige omstillinger, og at han vil jobbe for at Norge ikke rammes av eventuelle mottiltak fra EU i handelskrigen.

Gjengitt av Haugli.

Innovasjon Norge undertegnet avtaler med Business France og det norsk-franske handelskammeret i forbindelse med statsbesøket.

Innovasjon Norge nylig tok ned 100 millioner kroner i driftskostnader, og 75 personer sluttet som resultat av effektiviseringsprogrammet.

Autostore var den nest største børsnoteringen på Oslo Børs etter Statoil, og driver med robotiserte lagerløsninger inspirert av Rubiks kube i Nedre Vats i Rogaland.

Norge har rundt 10–12 teknologi-enhorninger, og gjennomsnittsgründeren i Norge er 46 år gammel.

Tallet på gründeralder er noen år gammelt, ifølge Haugli.

Det er rekordsøkning til studententreprenørskap i Norge.

Stingray skyter lakselus med laser.

Eksempel på avansert teknologi i havnæringene (transkripsjonen har «laksløs», korrigert til «lakselus»).

Laddar

Ha det. Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag er jeg ute på tokt med min sjef og ansvarlig redaktør og administrerende i Teknisk Ukeblad Media, Kristina Frisvold Nilsen. Hei. Hei, hei. Du, vi er på tokt i dag, og vi har en felles nysgjerrighet som vi skulle stille, og derfor sitter vi i styrerommet hos Innovasjon Norge med selveste administrerende direktør Håkon Haugli. Hei, Håkon. Hei, hallo, og velkommen. Jo, takk. Takk. Nå har du to reporterer på deg. Det er fantastisk, og hyggelig å se dere. Ja, og vi er veldig nysgjerrige da. Hvor lenge har du vært her nå? Jeg har vært her i litt over seks år. Ja, tenk hvor fort tiden går. Ja, det gjør det virkelig. Men før vi kommer til at vi skal snakke om alt det du har fått til i din tid, for det vil du sikkert gjerne, så er Kristina og jeg nysgjerrig. Hva er status nå? Hvordan skårer Norge på innovasjon? Vi tar gjerne en innledning. Vi kan si at noe skårer Norge bra på, og noe gjør vi det ikke bra på. For eksempel, i likhet med hvor mange av våre naboland, så går det ikke så bra med produktivitet. Og vi strever med å få oppstartselskaper til å vokse. Det vi kan si som er den gode nyheten er at vi har hatt veldig mange flere oppstartselskaper i Norge de siste tiårsperioden. Vi har fått et økosystem rundt dem som fungerer, men den neste fasen, det å få flere til å vokse, der gjør vi det dårlig, og dårligere enn vi bør. Fordi, som dere vet godt, det er Norge som står foran stor omstilling. Vi trenger, i likhet med alle andre land, å utvikle bedrifter som kan erstatte de som naturlig går over ende. Men vi trenger også i Norge å erstatte vår absolutt mest lønnsomme næring, olje- og gassnæring, med noe annet. Så vi trenger mange oppstartsbedrifter, og vi trenger mange vekstbedrifter. Og der er vi bekymret. For det går for sakte, og vi har ikke tilstrekkelig trøkk på det. Der har jeg lyst til å stille et litt sånn grunnleggende spørsmål. For da er du rett på de bedriftene som dere støtter. Jeg sjekket litt før vi kom hit, og dere deler ut ca. 10 milliarder kroner. Det er riktig. Hva skal til for at en bedrift skal kunne få pengestøtte? Fortell litt sånn grunnleggende, hva er kravene, hva er kriteriene for at dere gir penger? Ja, Innovation Norge er mange ting da, men vi er også en bank. Det vil si at omtrent halvparten av de 10 milliardene, 5 milliarder, er lån. Det er lån hvor bedriftene betaler rente, og vi betaler Innovation Norge et utbytte til staten hvert år på basis av den låneporteføljen. Vi har ca. 20 milliarder i samlet utlånskapital. Det er penger som er i arbeid i næringslivet for å fremme innovasjonsprosjekter. Noen av lånene har et statsstøttelement, altså det er subsidierte lån, fordi vi ønsker at det skal gjøres innovasjonsarbeid, og noe er mer kommersielle lån. Også har du den andre porteføljen som er tilskudd, og det er stor variasjon i det. Da gir man prosjektstøtte basert på visse krav innenfor ulike ordninger, og bedriftene må for det første sende oss en søknad med hva det er de ønsker å gjøre, og så må de sende oss rapportering underveis, og det er milepelsutbetaling av de aller fleste tilskuddsordningene våre, og så må de gi en sluttrapport. Så dele ut begrepet som du brukte, det må vi nyansere litt. Vi gir ingen gaver. Det er alltid forventninger om bestemte aktiviteter, og fremdrift i tråd med de forventningene som vi stiller. Og så er det veldig vanskelig å svare på spørsmålet hva som skal til, men hovedregelen er at prosjektene må ha det vi kaller innovasjonshøyde. Det må være noe som er nytt, som er nyttig, og som blir nyttiggjort. I hvilken grad kartlegger dere da internasjonalt? Ja, vi bruker blant annet ekspertpaneler for å vurdere, finnes dette fra før, ikke minst, finnes det i det norske markedet, har vi støttet på lignende tidligere, og så videre. Så vi gjør ganske mye Vi undersøker og vurderer søknadene. Også er det her ulike ordninger. På oppstartsiden vet vi at effekten av det vi gjør er størst. Vi får største effekter i multitypesalsinntekter og produktivitet og eksport på tidlig fase. Og der gir vi også mindre beløp og gjør mindre omfattende undersøkelser, men der også ser vi etter innovasjon. Og så har vi også noe annet vi driver med, og det kan man si er mer næringsutvikling. Det er mer i distrikts-Norge, så støtter vi prosjekt som handler om å holde liv i hele Norge. Det er et annet unntak i statsstøtteregelverket. Og kanskje jeg burde sagt det fordi Det er jo ofte man tenker at staten driver og deler ut penger til næringslivet. Det er viktig å ha med her at i utgangspunktet er statlig støtte til bedrifter ulovlig. Det er i skrid med S-avtalen, med statsstøtteregelverket som vi har implementert. Men det er to unntak som vi opererer innenfor. Det ene er det vi kaller innovasjonsunntaket. Det handler om at Alle land gir noe risikoavlastning til bedrifter som gjør arbeid som er i fellesskapets interesse, men som er for stor risiko for den enkelte aktøren å bære. Det kan tenke en kreftvaksine. Både bidrar det offentlig til å finansiere kreftforskning, men også til den neste fasen som er å få denne vaksinen eller produktet ut i et marked, fordi det er i alles interesse at det skjer, men for en enkelt aktør kan risikoen bli for stor å bære. Så derfor gjør man det. Og så er det andre unntaket i statsstøtteregelverket, det handler om distrikt og regional utvikling. Alle land har også det. Man bidrar til å støtte virksomheter som har noen konkurranseulemper knyttet til hvor landet de er. Alt vi gjør, havner i de to kategoriene. Og helt grunnleggende sett så gjør jo staten dette her. Politikerne våre ønsker jo dette her, nettopp for å skape et bedre samfunn, kan vi jo si. Ja, det tror jeg er riktig sagt. Og da blir jeg nysgjerrig på hvordan kan man måle da De 10 milliardene ville omtrent holde til å gi gratis tannlege til alle innbyggerne i Norge. Hvordan kan vi vite at dette er bedre for oss enn gratis tannlege for alle? Det kan vi jo ikke vite. Det er jo et politisk spørsmål om hvor mye man skal bruke på ulike formål. Men jeg tror at skal vi ha det type velferdstilbud av type gratis tannlege, eller skole, eller trygdeordninger, så må vi ha et næringsliv som produserer verdier Skal vi ha et næringsliv som produserer noe som kan beskattes og skape verdier, så må det næringslivet være innovativt. Det må være i forkant. For Norge med vårt høye kostnadstilvå er det ikke noe annet alternativ enn at vi hele veien innoverer. Da kommer risikoavlastning inn. Da er det offentlig med på å bygge den type næringsliv. mekanismer som gjør at næringslivet kan lykkes med det de gjør, og betale skatt som gjengjør det mulig å yte velferd. Så det er en sammenheng her. Så det er ikke enten eller, men faktisk det ene muliggjør. Det andre vil jeg hevde. Det er ikke enten tantbind eller irritasjon over innovasjon, ikke? Nei, de to tingene tror jeg går litt hånd i hånd. Men Håkon, for å være litt konkret til disse her, hva er, nevn et par gode case som har kommet til dere Og nå er jo ikke vi her og kan fortelle sin historie, men hva skal til da for å lykkes? Hvordan bruker vi dere best mulig når jeg nå har troppet av som toppsjef i TV-media og skal starte et eller annet handsy? Hvordan skal jeg møte dere? Du skal snakke med oss så tidlig som mulig, og så skal du fortelle oss hva du ønsker å oppnå, hva du ønsker å gjøre, og så skal vi se om vi kan hjelpe deg. Så det er sånn vi opererer. Så vi er ikke så opptatt av at du stuper ned i et søknadsskjema tidlig, men det etablerer en dialog med oss, enten digitalt eller i form av å snakke med en rådgiver, for å finne ut hvordan vi eventuelt kan bidra. I tillegg så er vi gjennom både en digital portal som heter EnVegIn og gjennom den strukturen vi har rundt omkring opptatt av å formidle kontakt med andre virkemiddelaktører hvis Jan Mobergs teknologistartup trenger noe annet enn det vi har, for eksempel støtte fra forskningsrådet eller fra patentstyret. så ønsker vi å formidle den kontakten. Så det er måten å gå frem på. Og så vil det etter hvert bli kanskje en søknad om støtte eller et kompetansetilbud. Og det kanskje jeg burde sagt tidligere, at Innovasjon Norge er mange ting. Nå har vi snakket om vår finansieringsvirksomhet, men vi er jo også eksportråd og er til stede ute i verden med gjennomsnitt. 24 internasjonale markeder og fremmer norske bedrifters jobb med markene ute. Så har vi røtter i det gamle veiledningskontoret for oppfinnere. Ja, det er litt teknologiveiledning her også. Og så er vi også reiselivs. Visit Norway er også en del av vår paraply. Har du en skrytekase? Ja, jeg kan fortelle et. Jeg var nylig i Japan, for vi har hatt ansvar for å bygge paviljongen som Norge har på verdensutstillingen. Dette er noe verden har holdt på med i litt over 100 år, med å samle teknologi fra hele verden, dele den, demonstrere den, og forhåpentligvis bygge samarbeid og bidra til at verden beveger seg fremover. Og der møtte jeg en tidligere ansatt i Norges eksportråd, som heter Bjørn Erik Olsen. Og denne Bjørn Erik Olsen, han var den som introduserte norsk laks, altså oppdrettslaks, til japanske kokker. Og det å bare si verdien av den introduksjonen nå jeg har sett i ettertid, den er helt enorm. Enorm! I dag så er norsk oppdrettslaks del av sushi i hele verden, og det var det ikke før. Den laksen de har i Japan, den har for mye parasitter til at den kan brukes i sushi, den kan ikke spises rå. Så det var ikke laks i japansk sushi. Så kombinasjonen av det japanske kjøkkenet av sushi og norsk ren oppdrettslaks, det har skapt milliardverdier for Norge. og dette var muliggjort av en ansatt i det daværende Norges eksportråd som gjorde den koblingen. Han gjorde jobben sin. Så vi sier at bare denne ene medarbeideren, bare denne medarbeideren alene og det han gjorde, har bidratt til enorme verdier for Norge. Så kan du si, kunne det skjedd uansett? Ja, det kan jo godt hende det hadde skjedd på et senere tidspunkt, hadde ikke Norges eksporteråd. Men han bør jo få oppmerksomhet for det. Ja, han holder på å skrive en bok, det er hvertfall oppfattet jeg det sånn, så den kommer jo sikkert, så den kan jo alle lese. Men dette er jo et veldig godt eksempel på hva Og dette er jo fordi han den gangen representerte Norge og Norges eksportråd i Japan, så kunne han gjøre det. Så hadde han kontakt med norske bedrifter, altså oppdrettere hjemme, og så gjorde han den koblingen. Så det tenker jeg er et veldig godt eksempel på hvordan virkemiddelapparatet skaper verdier. Men Håkon, vi må jo også nevne, det er litt sånn når jeg skriver kommentarer, så er det jo mange som skjeller meg ut, og så er det noen som er veldig fornøyd. Det er en trikk, sånn er det litt med innovasjon i Norge også. Sånn er det. Hvordan er det å stå i det da? Dere prøver jo virkelig å gjøre en jobb for alle. Men alle kan jo ikke komme igjennom noe heller. Nei, det er jo riktig omtrent halvparten av de som søker om støtte får jo nei. Jeg pleier å si det er ikke noen popularitetskonkurranse å drive bank da. For det er jo ikke det. For det er jo mange som kvalifiserer ikke for de ordningene vi har. Sånn er det. Men vi måler kundetilfredshet, bare for å si det, og den er høy, den ligger helt konstant et sted mellom 4 og 5 på en skala til 5, også blant de som får avslag på ordningene våre ligger den høyt. Så ja, det er jo noen veldig sterke stemmer som er kritiske til det vi gjør, og jeg er veldig opptatt av at vi lytter til noen som har dårlig erfaring med oss, og det er jo all grunn til å ta det på alvor, og unngå å gå i forsvarsposisjon når noen peker på noe som er sannsynlig. samt og riktig. Ja, åpenbart feil på deres sida. Ja, og det er jo ubekvemt å si, og jeg kjenner iblant at noe av den kritikken vi får, den er jo reell, og den er velbegrunnet. Det er i motsetning til meg da. Ja, nettopp, ikke sant? Det er jo litt fælt da, men sånn er det. Også er det noe kritikk som, på en måte, ikke er velbegrunnet, og som er påstander som kastes ut, eller som er dårlig underbygget, og Og da er jo jeg opptatt av at våre medarbeidere rundt omkring både i Norge og verden skal føle trygget på at det de gjør virker. Vi evaluerer det, vi dokumenterer det i våre årsrapporter og annet, og vi vet at kundene er fornøyde med oss. Og minne om det da, for det kan være tøft å være, hvis det kommer medieoppslag, å være i et familieselskap eller andre sammenheng, og så blir man konfrontert med det. Hvordan kan du jobbe der? Dette systemet virker ikke. Så for meg personlig, ja, dette er på en måte en del av rammebetingelsene for det å lede Innovasjon Norge, er også å delta i og håndtere de debattene om oss, og ta imot, vil jeg si, både konstruktiv kritikk og forslag til endring på en konstruktiv og god måte, og sette det i system. Og vi jobber jo kontinuerlig med å utvikle oss, bare jeg gir ett eksempel på det da, så har vi jo investert massivt i nye digitale løsninger sist det er. Det har vært en viktig oppgave for meg mens jeg har vært her. Nå nylig passerte vi 10 000 brukere av vår portal EnVegIn, som er en veiledingsportal til hele virkemiddelapparatet. Og vi har nettopp introdusert et nytt banksystem som skal lette reisen for kundene. Vi har min sidefunksjonalitet som gjør at en kunde har kanskje mye en bank, da går inn og ser på sitt ambasjement. og en rekke andre digitale tilbud. Og mye av det vi før gjorde manuelt, gjør vi nå digitalt. Det er lettere porteringsarbeid for bedriften også. Det er lettere. Og vår policy er at vi skal bare spørre én gang om samme ting. Én gang. Og vi skal ikke sende papirbrev. Det er sånn at det gjør meg litt flau, liksom, at vi Noen forteller meg, noen grunnebrev sier at den eneste grunnen til at vi har postkasse, altså fysisk postkasse, det er fordi Innovasjon Norge sender oss papirbrev. Og det er flaut. Men det er jo sikkert litt sant. Og så tenker jeg, så skal det ikke være. Vi skal være digitale. Ja. Når dere velger blant disse 10 000, som du forteller om da, og 50 prosent av dem får nei, er det sånn at dere også påvirkes av de politiske vindene? Nå har det vært en stor vridning ganske fort fra oppmerksomhet rundt miljø og klima til forsvar og beredskap. Er det sånn at bedrifter som har ideer eller mulige patenter innenfor de samfunnsområdene da prioriteres? Nei, men... Vi påvirkes indirekte av det, fordi de oppdragene vi får, de er jo politisk bestemte. Så det er ikke sånn at vi sitter med øret i bakken og tenker, nå skal det bli mindre grønt og mer forsvar, og så gjør vi endringer i praksis. Det er det ikke. Men det kan være slik at vi politikere som blir valgt på et program, de påvirker seg akkurat de samme kreftene. Så da kan det komme oppdrag til oss. Dette er oppdragsbrev, det er det dere snakker om, det er jeg nysgjerrig på. Ja, vi får mange oppdragsbrev, rundt 40 oppdragsbrev hvert år. Men da er det tenkbart, og det er veldig reelt også, at vi ved neste korsvei, neste år, får vi et tydeligere oppgave innenfor forsvar eller beredskap, fordi det er det behov for i Norge. Og Ukraina for eksempel, som vi nå har vår første utsending i Ukraina noensinne, og første gang vi sender en utsending til et land i krig, det er jo et eksempel på et oppdrag som er kommet til nylig, fordi verden har vært i forandring. Men Men hva er oppdraget da helt konkret knyttet til Ukraina? Ja, det er egentlig et eksportfremme oppdrag, altså bringe norske løsninger til et land som trenger det. Så vår utsending, Ole Hennes, som han heter, han er der. Han har per i dag kontakt med ca. 90 norske bedrifter som ønsker å bidra i Ukraina. og gjør koblinger mellom miljøer med behov i Ukraina og norske løsninger. Så har du en tilleggsdimensjon utover eksport. Det handler også om et ønske om å bidra til at Ukraina holder seg for å si en familieland da, som vi er en del av, og kan gjenoppbygge land og holde julen i gang i en kritisk situasjon. Så det er et eksempel på et nytt oppdrag. Meningsfullt, og det som Jan er inne på, det er jo superinnovativt også. Man sier dessverre da, så innoveres det i høyt tempo. Det er innovasjon som vil være til nytte den andre veien også. Nød, lærer, naken, kvinne og så videre. Ja, det er riktig. Man ser bare på droner, altså det går lynfort. Så det er også teknologiutveksling. Håkon, vi må ta to ord om det. Rett før sommerferien her var en stor fransk delegasjon på besøk. Ja, det var. Med president, som jeg har sett bilder av du, Hilsen. Ja, det gjorde jeg. Sånne muligheter da. Hva tenker du etter det? Jeg synes jo, må jeg si at han charmerte Norge. Absolutt. Og vi skal kjøpe fregatter, og jeg skjønner at det kan ligge noe bak her, men hvor viktig er den type den type arenaer og hendelser, og hva Hva får dere ut av det? Vi legger jo delvis til rette for noe av programmet på det samme besøket. Så det skjer ikke bare? Nei, det er en jobb å gjøre. Vi gjør ikke den alene, men vårt team er også med på forberedelsene, så Da Makro var her så arrangerte vi et rundebord for norske bedrifter, og jeg blir veldig varm og glad av å se hva de norske bedriftene legger vekt på. Der er Hydro og snakker om grønt aluminium og viktigheten av at det som bygges av biler ikke bare er miljøvennlig på drivstoffsiden, men også har miljøvennlige effekter. deler. Også er Equinor snakker om havvinn og viktigheten av fornybar energi. Vi hadde DNB der, NHO var til stede og ikke minst mange franske samarbeidspartnere Og det Macron sa da i sine oppsummeringsord, det var egentlig to ting. Det ene var at Norge er en viktig partner i tre viktige omstillinger verden står i. Og så sier han vi skal sørge for at Norge ikke rammes av, eller jeg skal jobbe for at Norge ikke rammes av eventuelle mottiltak som EU-partiet. i verksetter i handelskrigen. Så det har jeg fått igjen på innsiden? Ja, det var veldig... Det fikk vel statsministeren til å si noe sånn som halleluja, tror jeg. Men du spør hva det betyr for oss. Vi er jo i Frankrike hver dag med vårt team der, og Sigrun som leder vårt kontor i Frankrike har jo vært veldig sentral i planlengden av dette besøket. Og vi har undertegnet en avtale nå i forbindelse med besøket med Business France og med det norske, franske handelskammeret som gir oss et enda tettere samspill med aktører som kan muliggjøre handel og investeringer. Så... I kort versjon er det at den type høynivåbesøk er som en slags isbryter, vil jeg si. Det er som banervei. Og avdekker vel flere muligheter? Ja, masse. Absolutt. Du nevnte forsvar. Det seiler jo opp i en ting. Det er jo fregattene, men også generelt. Avansert teknologi, AI-kvante, kommer for full fart. Et sånt besøk er også en arena for å diskutere mulig samarbeid innenfor den type fremvoksende teknologi. Så det har betydning. Så mange som tenker at dette er bare fjas og tull og fancy slottsmiddager og sånn, men det er jo litt av det, men det er jo veldig, veldig mye annet som ikke er synlig på NRK på direkte sending. Jeg har et siste spørsmål. Det er et spørsmål som jeg kunne stilt til alle ledere innenfor det offentlige, eller sånne type virksomheter som det du leder. Passer du godt på at det ikke blir noen sløsing? Ja, det vil jeg si. Det er veldig fint at du stiller det spørsmålet, fordi det er så lett å tro at det er masse slakk i store systemer. Så vil jeg si et par ting. Alternativet til å ha en organisasjon som vår, det ville vært mange små organisasjoner med hver sin HR-avdeling. hver sin IT-avdeling, hver sin kommunikasjonsavdeling og så videre. Så det ligger noen kostnadsbesparelser, det er å samle ulike funksjoner under samme tak. Og så er vi opptatt av å forenkle av to grunner, gjør det enklere for kunden å møte oss, men også for å ta kostnader ned. Og med jevne mellomdom så kjører vi programmer for å effektivisere på toppen av det. Og nylig tok vi ned 100 millioner i driftskostnader. Det er mye penger. Og det var 75 personer som da gikk herfra sluttet som resultat av det. Så har vi selvfølgelig policies som innebærer at vi skal velge billigste reisealternativer, at vi skal være konservative ved bruk av leiemøtelokaler og så videre. Og bare det lokalet dere er i nå er halvparten så stort som våre forrige lokaler. Vi har free seating, er opptatt av å ha både bærekraftige løsninger, men ikke minst være kostnadsbevisste i alle valg vi gjør. Så gjør vi nok? Nei, dette er kjempeviktig, tenker jeg, både som skattebetaler, innbygger og ikke minst for våre kunder da, at vi bruker pengene på det de skal brukes på. Og så koster det litt å drive et sånt system som vårt, så det er et stort ansvar for den enkelte leder og selvsagt for meg da, på å si at vi gjør en ordentlig jobb. Avslutningsvis, Håkon, så må vi innom den famøse krystalkula. Ja, krystalkula. Og når jeg nå skal starte mitt kommende miljardteknologiforetak, hva er dine råd da? Hvor skal jeg se? Hvilke markeder, hvilke teknologisektorer? Har du noe sånn Det er totalt uforpliktende selvfølgelig, men dere får jo litt helikopterperspektiv når dere sitter her da. Hvilke geografier? Altså til deg, du må dreie med noe du kan, og noe du er opptatt av. Ja, da blir det veldig snevret da. Ja, nettopp, det snevrer jo feltet inn for alle. Men det er veldig viktig da. Jeg tror de gründerne som lykkes, det er de som er lidenskapelig opptatt av det de holder på med, som finner et problem som de virkelig kjenner på kroppen, at dette problemet må løses, og så finner finner de en løsning på det. Så det er fortsatt den viktigste driveren? Det er den viktigste driveren. Og det betyr da at hvis vi ser på de bedriftene vi støtter, og egentlig norsk næringsbygd, så er det en enorm bredde. Og siden du spør om dette, så er det jo lett å peke på de områdene hvor Norge har noen naturlite fortrinn. Altså vi har sterke havnæringer, vi har en sterk energinæring og så videre. Men ser vi på listene over norske engjørninger, så er de gjennomgående ikke på områder hvor vi har naturheterfortreden. Autostår da, som var jo da i sin tid den nest største børsnoteringen på Oslo Børs etter Statoil i sin tid. Nest størst. Og hva driver de med? Jo, de driver med robotiserte lagerløsninger inspirert av Rubiks kube i Nedre Vats i Rogaland. Norge har ingen naturite fortsyn for å drive med robotikk i Nedre Vats i Rogaland. Men det var et miljø der med elektronikk og Jakob Hatteland og et økosystem rundt som gjorde det mulig. Det er bare et av eksemplene. Norge har gjort det ganske ordentlig når det gjelder enegjøring. Vi trenger mange flere, men det er en håndfull, 10-12 stykker, og de er teknologiselskaper. Hvis man skal peke på et område, og det er apropos TU, det er deres lyttre, så er det å forstå teknologi og avansert teknologi, og anvende den inn i ulike næringsvertikaler. Det er der innovasjonen oppstår. I krysspunktet mellom etablert næringsliv og ny teknologi. Og det er alt mulig, ikke bare digital teknologi, men bioteknologi og veldig mye annet. Så bruker du resten av sommeren på å tenke litt, og så kommer du tilbake til det. Og det kan jeg også fortelle, gjennomsnittsgrøndaren, dette kan være jettekonkurs, hvor gammel tror du gjennomsnittsgrøndaren er? Ja, i hvert fall over 40. Det er riktig. Det er noen år siden vi hadde gravet fram dette tallet, men 46 år. 46? 46. Og det sier oss noe annet. Vi trenger jo grunner i alle aldersgrupper. For øvrig, bare for å si noe annet morsomt vi driver med, er det jo studententreprenørskap, hvor det er rekordsøkning. Men de grunnerne som, altså gjennomsnittsgrunnerne, har da lang yrkeserfaring på et område. De har funnet et eller annet problem gjennom sin jobb som de ønsker å løse. Og så har de tilstrekkelig med guts og kunnskap til å hive seg ut til det. Det er hovedregelen. Så der passer jo du veldig bra, Jan. Ja, takk for det. Vi får se hvordan det går. Anbefaler ikke mediebransjen, bare for å si det. Nei, det har jeg faktisk ikke tenkt på. Men det er en forståelse, Sina. Din bakgrunn i Retriever er jo et eksempel på akkurat dette. Det var ny teknologi anvendt på et gammelt område. Det er slik verdier skapes, og det er veldig viktig at Norge henger med på teknologiutvikling. Det er et eget tema vi kan lage en annen podcast om, men klart, Norge vil aldri være ledende i utvikling av kunstig intelligens, for eksempel. Men vi kan være langt fremme på På enkelte områder, ja. Når jeg er ute i verden, snakker jeg ofte om ansiktsgjenkjenning i fiskeoppdrett. For det lærer alle å forholde seg til. Da tuller vi litt sånn, ja, det er jo ikke fjeset på fisken som blir gjenkjent og sånn. Men det går på akkurat det krysspunktet. Og det er våre tradisjonelle væringer, holde og gas, oppdrett, de er teknologitunge væringer, og de gjør det bedre på produktivitet og salg når de bruker avansert teknologi. Eller... Stingray som skyter laksløs med laser, det er jo ganske fantastisk. Veldig gøy, eller denne ormen nede på Norsjølbunnen, som driver og sellader og holder på, det er jo sånne ting, og produktivitet er viktig. Norge har en utfordring på produktivitet, og det er bare en måte å se det på. Ny teknologi gir innovasjon som gir økt produktivitet. Det er en strålende oppsummering, Håkon. Vi må bare ønske deg fortsatt en god sommer videre, og Takk til min sjef, Kristina Fridsvård Nilsen, og mitt navn er Jan Moberg.