8/27/2021

Episode 376 – Vil ha nytt elektisk næringsliv på sjøen

Teknisk Sett podcasten diskuterer elbåter og fremtiden for maritim industri med gjestene Christer Evrik, daglig leder av Kruser, og Espen Bartheide, klima-talsperson for Arbeiderpartiet. Kruser tilbyr en delingstjeneste for elbåter, og Bartheide diskuterer behovet for å gjøre elbåter mer tilgjengelige og attraktive. De drøfter også fremtiden for forbrenningsmotorer og hvordan Norge kan utnytte sin maritime ekspertise for å lede i det grønne skiftet.

00:00

Elbåtkonferansen utforsker hvordan delingstjenester og ny teknologi revolusjonerer båtlivet og fremmer bærekraftig rekreasjon.

14:02

Teknologiske fremskritt krever at vi investerer i fly under utvikling, selv om de ikke er fullt ferdige.

Transkript

*Skjermet*

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter ved Kystmuseet i Vollen i Asker med Odd-Rikard Palmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, det er elbåtkonferanse, men vi skal ikke bare snakke om elbåt, men vi må... Dette fører jo til litt andre måter å bruke båter på, som er overførbart til andre systemer.

På en litt annen måte enn elbil var. Ja, på en litt annen måte. Og vi har fått inn daglig leder og grunder av deletjenesten Kruser, som deler elbåter, har en stor park eller flåta elbåter inntil Oslofjord.

Kristre Evrik, velkommen. Takk. Veldig lykkelig å være her. Ja, du, i like måte, du smiler og du er fornøyd med sommeren 2021. Jeg husker at da vi pratet sammen her på våren, så var det en sånn tanke om at sommeren 2021 kanskje kunne bli den første virkelige elbåtsommeren. Har folk vært ivrig på å kjøre elbått?

Ja, absolutt. Jeg føler at det har gått veldig, veldig bra. Det viktigste for oss er jo å skape fantastiske kundeopplevelser. Kunde er fornøyd. Det brukes ekstremt mye, og det er gøy å se. Det har vært skytteltrafikk fra vår største lokasjon på Nakebyrget, og ja, folk er flinke. Er det det å leie båt, eller å leie elbåt som er den hoveddriveren?

For det er jo ganske behagelig å gå ned og hoppe ombord i båt og så bruke den. Men el er det noe helt annet? Altså el er jo for det første så er det helt stille. Jeg mener at opplevelsen av båten blir noe helt annet. Det er ikke lukt, det er ikke lyd.

Ja, det var jo forretningskonseptet deres. Det var jo ikke en tanke om å lage en motorbåt. Nei, nei. Det handler jo om å skape fantastiske opplevelser. Og jeg tror at når det er stille og ikke lukt, så kommer du nærmere naturen. Enklere å slappe av. Det er liksom rekreasjon, meditasjon på en helt ny måte.

Men nå er det jo veldig spennende da, Kristian. Dette dreier seg ikke bare om båten, det dreier seg også om økosystemet med appen og timebestilling og abonnementet du kjøper, og det er jo en total opplevelse. Hvordan har denne sommeren artet seg? Når ble første båt tatt ut om morgenen, og hvor lenge kjører folk det, og hvordan var påtrykket? Dere var jo akkurat ferdig med dette før sommerferien med denne brygget på Akerbrygget.

Det er veldig gøy å se. Vi prøver å tilpasse hele tiden. Tjenesten vår handler jo om om vi lykkes eller ikke, handler jo om om folk får båt. Så det er jo helt elementært i det vi gjør at medlemmene får mye båt. Så her har vi medlemmer som bruker det fra halv syv om morgenen til 11-12 om kvelden. Og vi...

Det brukes også ekstremt mye i forhold til hva de tradisjonelle båtene gjør. Det medlemmene sier er at vi leverer full pakke. Her er det bare å komme og gå, og det er som å være på et hotellrom.

Og man måtte bare hente det ut og levere det. Er det mange som har bestilt abonnement for neste år allerede? Ja, veldig mange. Det er veldig gøy faktisk. Så gøy. Vi har også en gjest til, Odd-Rikard, med oss. En vi har hatt lyst til å ha med lenge. Nemlig, du får velge hva vi omtaler oss om, men du er talsperson for klima i Arbeiderpartiet, Espen Bartheide. Også i Energi- og klimakomiteen.

Du har jo vært med her, og vi har lyst til å spørre deg om andre ting om elbåter, men en kommentar til dette Kruse forteller, det er jo et helt nytt økosystem. Absolutt, jeg synes det er fantastisk. Jeg har vært ute og prøvd det med Krister, den fine elbåten deres fra Akke Brygge, og det er jo som du sier, den er stille, veldig behagelig å være rundt med den, får en helt annen opplevelse av selve båtturen, og så er det miljøvennlig, og så er det altså veldig tilgjengelig

Jeg er veldig enig i det som blir sagt. Vi ser både en fornybar revolusjon, vi ser også en utvikling mot delingsøkonomien, og så ser vi at storsamfunnet må legge til rette, for eksempel å gi veldig gunstig plass på Aker Brygge. De fleste av oss vil jo ikke normalt ha råd til å ha en båt liggende på Aker Brygge, men nå kan man det fordi man er delebruker av denne. Så jeg mener det er kjempespennende og peker til fremtiden.

Men vi var jo på Arndalsfestivalen, Arndalsfestivalen, nå skal vi høre Arndalsuka, og Rikard og jeg var der og hørte på både elfly og elbåter og elbiler, og det var ikke batterifabrikker og alt mulig, og det kommer ofte til slutt, så kommer det jo bare spørsmål til dere som politikere om

pekefingeren på dere og sier, men dere må gi oss, dere må gi oss. Det er egentlig en stor tiggerfestival i Arndal. Hvordan er dette her med elbåter? Dere ga mye til elbilutviklingen i Norge. Hvordan ser dere på insentivene for elbåter? Vi har jo hørt det her i dag, at dere får pekefingeren på dere.

Først og fremst så dreier dette seg om å utvikle infrastruktur og sørge for at havner og sånt er klare slik at du får privilegierte plasser, at du får ladet, at du får strøm frem i tilstrekkelig mengde på et riktig sted for at folk skal kunne oppleve at elbåt er et reelt alternativ til mer eller mindre den brukende båt de hadde før. Så mener jeg at vi skal se på

avgiftssystemet helt generelt. Altså vi ønsker en grønn omlegging av skatteavgiftssystemet. Vi vil ikke at skattene skal gå hverken opp eller ned. Vi synes de skal være der. Men vi mener at vi kan skru ganske mye på dem, slik at det blir mer attraktivt å gjøre det folk burde gjøre mer av, og mindre attraktivt å gjøre det folk burde gjøre mindre av i det grønne skiftet. Så her kommer vi til å se på det også. Men jeg tror det er mange forhold. Det er også det å utvikle teknologi, og ikke minst i Norge, for det var inne på i sted at vi

Vi var tidlige brukere av elbil. Norge har verdensrekordet elbilbruk per innbygger. Og vi har bidratt mye til store giganter utenfor landet. Absolutt, men vi har en liten industri. Med noen heldelige unntak har det vært noen forsøk på bil. Vi begynner å komme på batterier. Det er litt på ladinfrastruktur, men det har ikke blitt en stor industri av den store satsingen.

Og kanskje det måtte gå sånn, for vi hadde ikke noen bilindustri fra før å snakke om med noen unntak. Men på maritim sektor så er vi jo store. Alt fra store skip til små båter har vi jo historikk for å bygge i Norge. Så det er jo veldig dumt om ikke vi parallelt med denne bruksendringen mot fornybar også kunne løfte fram en industri. Og da mener jeg at vi trenger en mer rettet og aktiv næringspolitikk som prøver å ta

bidra til at norske aktører tar posisjoner i fremvoksende markeder veldig tidlig på, og bare se det som jo skjer, at så kommer Europa og andre etter på sikt.

Og så bruker jo Kruser norsk produsert båter. Nettopp. Det kan være et godt eksempel. Men er det veldig? I motsetning til røykeloven, som Madrik-Arte er veldig fan av, så er jo ikke denne elbil-boomen, vi kan ikke putte pekkfingeren på en spesiell politiker, som vi ser på det. Men du har jo vært med på dette hele veien. Så ser du noen ting

med lærdom fra de siste 12 årene eller noe sånt på hvordan dere fikk opp elbil-insentivene som du ville gjort annerledes eller tilpasset til elbåtindustrien nå? Det er klart vi hadde en unik fordel i forhold til elbil fordi det i utgangspunktet var så høye avgifter i Norge på bil. Nettopp, engangsavgifter og... Slik at det å bare ta dem vekk var i seg selv et stort tiltak. Det staten har gjort er jo egentlig la være å be om penger. Ja.

Det er jo ikke en eksplisitt subsidie, men det er en indirekte subsidie, fordi du ikke ber om de pengene du ville vette om hvis det var en dieselbil. Det kan du ikke kopiere en til en, rett og slett, fordi avgiftene ikke er så store på båt. Du kan gjøre noe av det, men du kan ikke fullt ut gjøre det. Så da må man se på summen av ulike ting som legger til rette for at vi kan få opp dette. Og jeg tror absolutt dette med...

Beste plass i havna, sørge for at det er infrastruktur på plass. Sånne ting er viktige. Og da være partner med den type aktører som for eksempel Kruser er, og det du etter hvert får av konkurrenter selvfølgelig. Men altså sørge for at de får det signalet at samfunnet liker det du gjør. Og vi kan altså med immaterielle tiltak, som for eksempel å prioritere plass i havna, bidra til å løfte dette frem.

Men mitt viktigste lærdom er at vi må sørge for at det kommer arbeidsplasser også. Absolutt. Vi skal jo leve av noe etter Rådia, og vi jobber fortsatt med saken. Du er jo mye rundt i landet nå, det er valgkamp. Hvordan opplever du kommunenes interesse for å etterrettelegge? For det er jo veldig mye de ansvaret legger.

Det korte svaret er en kraftig økende interesse. Veldig mange ordførere har lyst til å vise at deres kommune tenker grønt og moderne. Det er de oppvist om. Det de er ute etter er hva det betyr. Da trenger de kanskje litt råd og innspill til hva det betyr i praksis. Men viljen er der nå, og det har vært en eksplosjon på de siste årene.

Bare en kommentar til den siste. Vi opplever jo egentlig at alle kommuner er for så vidt veldig åpen og interessert i det vi gjør. Den kommunen som har de største problemene på plass er Oslo. Der er det private aktører som har måttet opputte oss.

Og det synes jeg er veldig synd at det er sånn. Det har kommet nå det siste som har Skøyen vært inn på, og det er veldig, veldig viktig. Jeg tror det er veldig viktig at kommunene tar det grepet og sier at ok, skal vi

vi skal hjelpe folk å velge å ta de gode åpne gjøre det attraktivt omfordeling av ressurser bestemmer å komme inn og stille noen krav det gir ikke mening at man skal vente 15 år på en båtplass når man egentlig kunne

tatt 15 av de, gitt dem delingsjente og så hadde hele ventelista kommet seg på tur med en urslipsfri båt så liksom to argumenter til for delingsøkonomien for eksempel krusersmodellen er jo at

For det første er det jo en demokratisering, altså mange flere mennesker får adgang til å ha i og for seg like gode, minst like gode båt-opplevelser som de som har god råd. Og som kanskje aldri har hatt en båt før. Og kanskje ikke har hatt og ikke ville fått, og heller ikke ville prioritert innenfor sitt budsjett å få en båt, men nå får den adgangen. Det andre er jo, og som jo er liksom

klima- og naturmessige argumenter, er at du lager færre dingser, men de dingsene har blitt brukt mer. I stedet for at du har veldig mange ting, biler, båter og sånt, som bare ligger der, men som jo har hatt et stort utslipp i produksjonen, så har du færre, men de blir til en del brukt. Det er jo også sirkulære økonomi i par excellence, dette. Hvilke business du kunne gjort hvis du hadde delingsmodell på alt verktøyet ditt, da hadde det ikke vært det. Ja.

Ja, det hadde vært noe. Men vi må jo også komme inn på den andre dimensjonen, Espen Bartheide. Det er ting på gang med CO2-prising og Euro 7-standarder og annet som gjør at det sitter vel kanskje en del mennesker både på bil og båt og næring som tenker at nei, jeg skal holde på dieselversjonen min, men det blir ikke like enkelt det heller da. Man kan ikke tenke som i dag og tro at det kommer til å være slik om 5-6 år.

Jeg mener at forbrenningsmotorens tid er egentlig over. Der fikk vi en tilhenger til. Teknologisk er den slått ut av alternativet. Det kommer til å henge inn der litt, så det er sikkert en og annen som fortsatt kjøper en ny forbrenningsmotor. På stange tror jeg kanskje det er et marked. Ja, men hvis du ser på elbilstatistikken, ja, det er vel en. Men på elbilstatistikken så...

Ja, så kjentpartiets nestleder har kjøpt seilbil, og så det er jo ikke... Ja, ja, det har vi ikke sett. Men jeg tror at vi bare må ta inn over oss at den veien det går, og så kommer altså EU og USA med voldsom kraft nå. De kom etter oss, men nå kommer det voldsomt. Det som har blitt ganske kjent er at EU vil forby bensin- og dieselmotor etter 2035. Men det ikke alle har fått med seg er at Euro 7

som kommer i 20-25 meter planen, egentlig gjør det umulig. Du får nesten ikke presset inn en forbrenningsmotor innenfor den standarden. Da er det slutt. Og derfor sier mange av bilprodusentene at vi rett og slett produserer den siste motoren vi har laget, men ingeniørene bruker litt mer fornuftige ting enn å utvikle det 20-årige teknologi litt til. Så derfor får du nå en ganske kraftig bevegelse på tilbudssiden som gjør at

fossilentusiastene vil slite med å finne nye ting. De kan holde på med et eller annet kjøretøy og robotter, det er lov. Ingen skal forby dem det, men fremtiden er ikke der. Nei, for den dynamikken tror jeg ikke alle har tatt inn over seg. Det blir jo ekstremt spennende. Men et spørsmål, eller noe jeg har lurt på i et par år, Espen,

Når du sitter sentralplassert både i regjering som du har vært, og på Stortinget og skal gjøre store investeringer i teknologi. Jeg pleier å bruke F-35-flyet som eksempel. Nå kan du korrigere meg, men ut fra hva jeg skjønner, fra det ble tatt en beslutning politisk å gå for F-35-jagerfly, til det er fullt operativt, så går det 17 år. Hvordan i all verden tenker dere når dere tar en beslutning

Og så er leveransen ti år eller to senere. I mellomtiden får du el-sparkesykler kastet over deg som du ikke visste om uka før. Ting skjer så fort. Nå besluttet vi F-35 i 2008, og de første landet vel i 2015. Men det var da med initiell operativ kapasitet, så det var rett til full implementering lenge frem. Men dette tenkte vi mye på, fordi vi var veldig bevisst på at vi måtte kjøpe et framtidsfly

Men det var jo ikke helt ferdig da? Nei, nettopp. Poenget er at du må kjøpe et fly under utvikling som vil ta opp i seg de teknologiske utviklingene som også kommer. Noen av konkurrentene var bra fly, men de var ferdigutviklet.

Og det betyr at de 20 år etterpå er de litt gamle. Og akkurat sånn tenker jeg. Førre gang vi gjorde det samme, så valgte vi F-16 en gang på 70-tallet. Thor Vastolten der var da statssekretær og forsvarsadvanget jobbet med det. Og jeg snakket med han, for jeg hadde en tilsvarende rolle før jeg ble forsvarsminister og faktisk kjøpte de første flyene. Og det var at også da valgte man et konsept under utvikling.

Mens konkurrentene da var sånn JAS Viggen og sånn, som i dag ikke flyr, mens F-16 er en av de mest vellykkede utviklingsprosjektene som har vært. Så vi gjorde det om igjen. Men det er jo nettopp fordi du må ta innover deg det som ligger i spørsmålet, er at teknologien fortsetter å utvikle seg. Hvordan kan du implementere det i de systemene du anskaffer? Kanskje neste gang det blir et eljagerfly? Ja, kanskje det. Da trenger vi en batterirevolusjon. Ja.

Atomdrevet, hadde ikke jeg. Apropos det, så var det jo også en vurdering. Er det fortsatt meningsfyldt med bemannede fly? Og vi tok den beslutningen at ja, i en generasjon til. Men sannsynligvis så vil ikke F-35 bli erstattet med et nytt bemannet fly. Da er det faktisk el-droner av ulike varianter som overtar. Da har du jo ikke drømmen din om å bli jagepilot, hadde ikke jeg. Nei, men altså, jageflytene av 6. generasjonen vil jo bli ubemannet altså.

Men den vurderingen tok vi, og vi stilte et reelt spørsmål. Er det slik at vi fortsatt trenger et bemanningssystem? Og svaret var

men sannsynligvis siste generasjon og det tror jeg holder det var en risiko likevel som dere har stått godt i det er restverdi på F16 det er det skjemaet gjør akkurat det det skulle gjøre gitt denne forklaringen og det spørsmålet det er jo litt der vi nå er som forbrukere og vi har kanskje vært det det er jo mange som har kjøpt ting som de ikke har hverken sett eller tatt eller følt på før de får det levert

Det gjelder også nå på denne elbåtbransjen vi snakker om. Tenker du det er overførbart? At folk må ligge litt frem på og stole på at løsningene kommer?

Ja, jeg tror det. Og det er litt sånn stikk i stikk. Der må vi lære oss å tenke på at vi forholder oss til den verden i bevegelse. Mens man kanskje, generasjonene før oss, har tenkt noe som var ferdigprøvd, ordentlig testet ut, var det smarteste. Det er kanskje ikke riktig svar nå. Og så er det jo en avveining mellom hvor avankert man skal være i Norge. Man kan jo bomme den veien også, men jeg tror kanskje at det går litt der. Og da tenker jeg også nye deling

leasing, andre former for eierskap kan også være en måte å være med på utviklingen uten å binde seg for veldig mange år. Det gir deg en mulighet til å prøve. Du må ikke kjøpe bil. Det går an å ha den på andre måter. Vi opplever jo at kunden og folk flest egentlig er superklare for å prøve. Og veldig på det. Her tror jeg det egentlig bare gjenstår det som vi har snakket om. Å gjøre det tilgjengelig, rett og slett.

raskt, og jeg tror folk er villige til å teste det og prøve å utvide det. Og bare tenk på hvordan datateknologien og det at vi har appet

til alt, hvor mye lettere livet vår er blitt. Det er ikke så mange år siden vi skulle leie bil, så sto du i kø foran Avis eller her, og du fyldte ut et skjema, underskriver 14 ganger, og så etter hvert så fønte bilen, og den står langt borte der og går sinnesverd. Nå er det jo sånn at jeg går ikke innom noen, jeg går jo bare og henter den, for de vet at jeg kommer, og kontrakten er laget her, og hvis de fortsatt har nøkkel, så dropper du den i postkassen, og snart så gjør du ikke det heller, for du låser opp med den. Og det reduserer jo

brye med deling. Og det andre som skjer er at hvis du har en delingstjeneste av en eller annen art, så vil du med den samme appen se hvor er nærmeste

båt eller bil, og er den ledig, og reserverer den en liten stund, og så går du og plukker den opp. All de tingene har jo vi i dag. Nettopp. Veldig bra. Vi må avslutte. Takk til Christer Evig, og takk til deg Espen Bartheide. Det er jo snart valg, og til oss som andre som sitter rundt bordet, så går det jo mot et regjeringsskift, og da kanskje, dette vet vi jo ikke, men kanskje blir Christer en statsråd som kan fikse disse tingene med vridning til mer bruk og sånn? Det ser vi frem til.

Vi får se på det. Og så, Odd-Rikard, får jeg bare legge inn til slutt at vi håper vi aldri ser sjøens el-sparkesykler. Det trenger vi ikke. Nei, jeg lurer på hvordan vi skal elektrifisere de her skutterne. Det kommer, det blir gøy. Takk til deg, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.

Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Nämnd i episoden

Kruser

En delingstjeneste for elbåter, tilbyr abonnementer og timebestilling

Oslofjord

Kruser tilbyr elbåter i Oslofjorden

Nakebyrget

Kruser har en lokasjon på Nakebyrget

Aker Brygge

Kruser har en brygge på Aker Brygge, et eksempel på hvordan det offentlige kan legge til rette for delingstjenester

Arndalsfestivalen

En festival hvor det ble diskutert elbåter, elfly og elbil

Arndalsuka

En festival hvor det ble diskutert elbåter, elfly og elbil

Elbåt

En stille, miljøvennlig båt som tilbyr en bedre opplevelse

Elfly

Et miljøvennlig alternativ til fly med forbrenningsmotor

Elbil

Et miljøvennlig alternativ til bil med forbrenningsmotor

Euro 7-standarder

En kommende miljøstandard for kjøretøy som vil gjøre det vanskelig å produsere forbrenningsmotorer

F-35-flyet

Et avansert jagerfly, et eksempel på langsiktige investeringer i teknologi

F-16-flyet

Et jagerfly som ble kjøpt på 70-tallet, et eksempel på at man kan kjøpe teknologi under utvikling

JAS Viggen

Et svensk jagerfly, en konkurrent til F-16 på 70-tallet

El-sparkesykler

En ny teknologi som kom raskt og overraskende

El-droner

En potensiell erstatning for bemannede jagerfly

Avis

Et bilutleiefirma, et eksempel på tradisjonell bilutleie

Teknisk Ukeblad, en norsk avis og en podcast-plattform

DIGGNO

En norsk avis og en podcast-plattform

NITO

Norsk Ingeniørforbund

Tekna

Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Forening

Deltagare

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Palmått

Guest

Christer Evrik

Guest

Espen Bartheide

Sponsorer

DIGGNO

NITO

Se mer

8/26/2021

Teknisk sett

Episode 375 – Lanserer ladeplan for fritidsbåter

Se mer

5/12/2021

Teknisk sett

Episode 334 - Slik får de båten til å fly

I dag snakker vi med ingeniøren Petter Mørland Pedersen i selskapet Lift Ocean, som har bygget en undervanns-vinge som løfter båten opp fra vannet.

Se mer

4/4/2022

Teknisk sett

Episode 418 – Nor-shipping: Verden kommer til Norge for å oppleve innovasjon rundt grønn shipping

Vi snakker med Per Martin Tanggaard, direktør for eksterne relasjoner i Nor-Shipping, den maritime messen som går av stabelen denne uka.

Se mer

Laddar