Velkommen til Teknikksett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Rikard Wallmoth. Hei Jan. Hei Rikard, og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. I dag, Rikard, skal vi snakke om nok et område som skårer vanvittig høyt blant dine 600 favorittområder. Ja, og som har vært med lenge. Veldig, veldig lenge. Veldig lenge, ja.
Og vi får jo legge til at de som følger oss opptager jo at vi løpte av de siste par sendingene også har fått ny lyd. Det har vi. Vi har fått nye mikrofoner. Vi gikk sammen ned til en butikk og kjøpte oss det. Vi skal ha det beste. Og det skal dreie seg om lyd. Kommer litt tilbake til det når vi introduserer dagens gjest. Men jeg ble jo veldig overrasket over at du har nå har jeg faktisk funnet spor av i din historie at du
foretrakk convenience fremfor teknologisk
Hva skal vi si for noe? Teknologisk nivå. På et ganske grovt nivå. Når jeg var 14-15 år, da kjøpte jeg Eder. Og da var han helt ny. Philips sin compact-kassett. Vi snakker om kassettser. Den kostet 700 kroner. Kassettene kostet 30 kroner. Det var mye, mye penger den gangen der. Og så kjøpte jeg en plattbiller. En tusenlapp røykte ut av...
kontoet min, det var en stor investering. Men det var jo fantastisk. Jeg kunne låne plater av de andre gutta, ikke sant? Og så spilte jeg inn på bånd. Så hadde jeg det jeg også. Dere var jo billige. Kuttet ut de sporet du ikke likte. Ja, klart det. Spillerister. Det er jo veldig spennende. Nå skal vi snakke om norsk hardwareutvikling, og vi skal snakke om lyd, og vi skal snakke om...
En veldig viktig duppnings som folk bør ha for å forbedre lyd av digitale ting. For å gjøre dette riktig har vi fått med oss en erfaren lyd- og hardwarekar. Børge Strand Bergersen, velkommen. Takk. Er vi inne på noe her med Odd Rikards valg av convenience versus teknologisk perfeksjonist? Ja, definitivt.
Og det er en trend som går igjen. Nesten alt som har med lyd å gjøre, at man
bytter fra seg kvalitet, og så får man høyere nyttverdier av det. Og det er en trend det går an å bryte. Det må ikke være sånn. Ja, for det du har vært opptatt av er jo at etter hvert så har jo ting blitt veldig tilgjengelig på Spotify og andre ting, men det jeg får ut av mobilen min når jeg hører på det er jo ikke veldig sprekt. Og så tenker jeg at de gamle vinyl-lp-ene er kanskje ikke så ille likevel. Det er veldig mange som tenker sånn. Ja.
Det digitale signalet som kommer fram i PC-en eller smarttelefonen din er ofte veldig, veldig, veldig bra.
det er det analoge signaler som kommer ut som er dårlig og bare for å ta litt hva er analog og hva er digital her jeg skal ikke gjøre som jeg gjorde på første date med kona bruke timer å forklare forskjellen men ja det ble det ble giftemål det gjorde det giftemålet to barn men veldig veldig kort fortalt så kan et digitalt system fortelle deg at det er 18,3 grader ute og så vil du tenke at
Det er t-skjorte-vær, men ikke helt shorts-vær. Sånn at analoge ting er det du kan føle, se på og smake på, mens digitale ting er en datafil. Ja, for du kjenner ikke på luftfuktighet og vind og den type ting. Du skal jo med det også. Ja, ikke sant? Og etter hvert er jo digitale systemer veldig flinke til å gjenskape veldig, veldig mye av verden rundt oss. Men du må ha en digital til analog konverter for å virkelig kunne føle på hva det er.
Og de analoge signalene som kommer ut av hodetelefonutgangen, enten det er en smarttelefon eller en PC eller en Mac, det er ikke veldig mye å skryte av. Og da skjønner jeg veldig godt at folk velger seg en plass på det stedet. Ja, men du mener at her er det mye bedre lyd å få til hvis du bare da
Grovt sagt kjøper et av dine produkter. Det er det folk hjertelig vil komme til å gjøre. Men det finnes jo andre som lager DAKKER, digitalt analogomformere. Jeg har prøvd å spisse det veldig, veldig inn og sier at du får signalet ut på USB og så får du det inn i forsterkeren du allerede har i. Nettopp, så du kan bruke de gamle anleggene og det vil lyde fantastisk selv med Spotify som kilde. Ja.
Det er jo verdt å nevne da, jeg synes dette er fascinerende. Du har jo mye bakgrunn fra norsk hardwarebransje, forskjellige selskaper, produksjon og har vært med på mye. Det du gjorde for en 6-7 år siden var å rett og slett produsere disse DAC-boksene som nå selges. Du har solgt 1500-partusen stykker.
I Norge, lite marked, det er jo spennende å høre hvordan du tenkte. Det er veldig spennende. Du kan si at de som kjøper av meg, det er jo de som brukte konfirmasjonspengene, eller først lånekassutbetaling, på å kjøpe seg et anlegg. Og så synes de det er litt trist å måtte sette det anlegget på loftet, og de trenger ikke å gjøre det i det hele tatt. Det som har skjedd nylig med DAB-innføringen, det er at tuneren som stod i det anlegget kanskje ikke har noen verdi lenger. Men det er et yppelig sted å putte inn en...
god måte å få spilt av Spotify og Tidal signalene på. Så alt som har en AUX-ingang kan man plugge inn i det jeg har laget, og lydopplevelsen blir noe annet. Du testet den jo. Ja, du viste meg den her på en lydplanke, og jeg forstod nesten ikke at det kunne være så stor forskjell. Jeg hørte på noe Tidal-musikk, og det var jo også med og uten den dakken du har laget, så var det jo
Dramatisk, jeg ble overrasket. Og det er vel grunn til å tro at det blir enda større forskjell på et ordentlig anlegg enn den lille planken. Ja, for dette er jo også spennende, for jeg har jo etter hvert så tenker jeg det at den
de digitale signalene som kommer til min telefon er allerede litt gått lang vei og er litt ødelagt på veien og sånn at det ikke er så mye hender. Det er vel feil? Noen ganger er det fristende å komprimere de signalene veldig hardt for å spare båndreddet. Slik man gjør på DAB-prøver. Men nå er jo distribusjon av digitale filer, det er blitt veldig billig. Alle har brebånd hjemme, 4G-nettet gjør det egentlig veldig enkelt å ta ned ukomprimert lyd.
Og det å ta CD-kvalitet rett inn, det er kjempe lett. Ja, det var jo Tile sin forgjenger som startet med det. Men det å ta kvaliteten til en CD-spiller ut av disse enhetene, det er det ikke laget for. Nei.
Og det er der jeg hjelper til da. Ja, det er jo en kjempe påminnelse at den lyden som vi henter ut fra mobiltelefonene på sånne digitale musiktjenester er altså mye bedre.
enn det vi hører den som hvis vi bare gjør noen enkle trekk og prisen for lyden er den samme du kjøper den potensielt veldig gode lyden og så får du ikke det utdannet som du burde ha så det er ingen grunn til å gå til vinyl egentlig, Adrik? Nei, jeg har en liten hang-up på det med vinyl da jeg tror at det er litt sånn memorabilia jeg mener jo at CD-lyd er vesentlig bedre du går heller ikke tilbake til kompaktkassetten
Nei, det gjør jeg ikke. Men når CD-en kom igjen, da solgte jeg min Garard-plattespiller nettopp det året. Nå har vi gjort et skift.
Og det er jo det som skjer også, fordi de aller første CD-ene, de låter jo ikke noe bedre enn de aller siste LP-platene da det skiftet kom. Men man slapp å snu de, og man kunne trykke på en knapp for å få neste sang. Så nytteverdenen gikk jo veldig opp. Og så ble jo
CD til MP3. Og da steg jo nyttverdien enda mer, for du slapp å gå i butikken. Ja, det har alltid fascinert meg. Akkurat det skiftet der. For at når neste lydformat kom, 24-bits-lyd, i form av DVD-audio og SA-CD, var to konkurrerende formater, så skulle vi ta lydopplevelsen enda videre. Så sa Publium,
Nei, det dropper vi. Vi har fått MP3. Så det gikk ned. Ja, ja, ja. Veldig mange prøvde å selge deg en kvalitetsoppgradering uten å gi deg mer nyttøy eller convenience på engelsk i samme slengen. Og da er ikke det nok. Jeg har en måte å prøve å illustrere forbrukerelektronikk på. Det er at du kan ha plutselige motefenomener.
Hvem har flapp opp telefonen nå lenger? Alle hadde det. Prøv å kjøre et tog for ti år siden, og alle hadde flapp opp telefonen. Clem Shell. Tamagotchi forsvant med en gang. Det beste som kunne skje i hele verden var at du hadde to konteinere på vei inn fra Kina med det motefenomenet rett før jul. Det verste som kunne skje var at du hadde to konteinere på vei inn, og så slutta det å være et motefenomen. Så har du... Så motefenomenet går kjempefort
Så har du convenience, altså nyttefaktoren. Det er enormt sterk drikkraft. Veldig, veldig, veldig sterk.
Og så har du til slutt kvalitetspotensialet som er en mye, mye langsommere. Det er en tidligere vanskelighetskraft nesten. Ja, og det fremste eksempelet på convenience må jo være mobiltelefon. Ja, ja, alt for oss gjør alt for oss. Og du kan si det, det er veldig, veldig mange som har fått med seg, og det jeg prøver å fortelle, det er at du går ikke ned på kvalitet når du bytter fra MP3-filer til et strømmeformat.
Du går faktisk opp, fordi det som ankommer er så bra, men det er på den digitale siden. Den store, store flaskasen er på den analoge siden. Sånn at alle disse signalkjedene, hvis du skal bruke musikken til noe mer enn å bare ha den i heisen eller ha den i bakgrunnen, så må den få hjelp på...
den analoge siden. Og det er liksom der jeg har satt inn støttene. Men dette vil jo flere og flere bli oppmerksom på. Det er sikkert en modningsprosess for mange. Jeg håper det. Jeg pleier å si at du vet ikke at du liker kake hvis du bare har spist kneip. Og hvis folk kjøper seg platespillere og får kakefølelse ut av det, så er det superdupert.
Nå er jo mye av denne lyden låst i formater som Sonos som mange har. Der er det på en måte et lukket system. Det samme gjelder jo DAB i høy grad. Og DAB også, ja. Bare for å ta det, det er jo stor interesse for DAB og Rikard, mange kritikere og mye greier. Det er jo et format som er komprimert hardt.
Hardt komprimert, det er det. Og som du er inne på, Børge, det er ikke lett å bruke en sånn DAC-konverter for å gjøre DAB-lyden bedre, fordi at det lukker det systemet blant annet. Ja, og akkurat på DAB gjelder det ikke den reglene at det som ankommer er kjempebra, fordi der er det digitale signalet virkelig, virkelig pushet ned. Men det betyr jo at hvis jeg strømmer på min telefon, enten det er radio eller
eller Spotify, eller andre ting, så er som regel den lyden mye bedre enn hva jeg eller fortjener bedre fremføring da, enn det jeg vanligvis bruker. Og da er du plutselig over i den verdenen hvor det er den analoge elektronikken som er begrensningen. Jeg hadde jo noen kommentarer fra noen som hadde kjøpt av meg som sier at, hallo, de
digital er digital. Jeg kan ikke høre forskjell på om den filen lå på en SSD inne i PC-en min, eller kom på en minnepinne som jeg stappet inn.
Og han som skrev det hadde jo helt rett. Så lenge det er en fil, så er det likt. Når det blir en følelse, så er det forskjellig. Og det er det analoge som bidrar til følelsene her. Det er en vinflaske analog, en... Du kan se noe, du kan lukte noe, du kan føle. Det er analogt, og det er musikken også. Men det er jo det som fascinerer meg, hvor vanskelig er det å la og fløtte
den digitale strømmelyden over i den analoge domene. Det er jo tydeligvis en heksekunst. Det er mye puslespill der. Det er veldig mye puslespill, og det er forholdsvis lett for de som har en utdannelse og interesse for elektronikk, å laste ned referansedesign, kopiere det, se hva de store leverandørene har gjort,
det var ikke så lett da jeg startet med det så prosjektet mitt startet faktisk som et open source prosjekt og jeg sender fortsatt kildekode og sånt tilbake til det
Det er vel også et spørsmål om hvor mye penger produsentene av mobiltelefoner skal putte inn i hardwaren, for alt er jo med på å øke prisen. Og så har jo da headsetene vært den som har vært tilleggsutstyret, som har fått mye oppmerksomhet. Det er generelt tre-fire ting som inngår i en digital analog omformer.
Og det aller viktigste, det er power-systemet. Altså hvordan tar den energi inn, hvordan bruker den energi inn og stemmer det best mulig ut. Så er det ganske vanskelig å lage en precis klokke, fordi et digitalt signal, det er ikke bare et gitt utgangsnivå, som i datum kan man tre grader ut til, men det er altså akkurat når dette signalet spilles. Altså en veldig jevn takt er vanskelig å lage. Så er det
kildekoden for det digitale systemet som skal utveksle informasjon fra USB-protokoll på den ene siden til lydprotokollet på den andre. Og til slutt så kommer da den digitale analog-konverterskippen som sender signal ut. Så tilsammen må alle disse bitene her spille på lag. Og det er ganske vanskelig å få til. Ja, og det er mange mobiltelefonprodusenter av store merker som sier at det er ikke godt nok.
Det kan bli veldig mye bedre. Til slutt her i dag, Børge, må vi jo nevne at, og vi hører jo det, du har masse kunnskap om hardware og det er mye software igjen, takk også. Ja, veldig. Du har faktisk begynt å stille kompetansen din tilgjengelig for andre norske satsinger som vi lopper frem.
og blant annet i regi, eller sammen med Startup Lab. Det er to norske selskaper som jeg har jobbet for og jobber for nå. Jeg liker ikke å nevne navnene i full offentlighet, men dere har nok hørt om dem alle sammen.
Men Startup Lab er det offentlig, det kan jeg si. Ja, de har mange selskaper der oppe. Det er jo fascinerende at vi begynner å utvikle hardware i Norge igjen, for det var en periode hvor vi ikke hadde så mye tro på det. Men hva vil du si kjennetegner de norske hardwaresatsingene? Hva er det de trenger? Hva er det du har å bidra med som de bør lytte til?
Nå har jeg vært i hele næringssiden. Jeg kan se på et design og se det både litt fra brukersynspunkt, fra produksjonssynspunkt, fra testsynspunkt. Jeg tror det å klare å se produktene sine i en helhet
er veldig, veldig viktig. Det blir jo sagt igjen og igjen at Pettersmarter er mer enn nok av, og det er kjempefint. Vi må få opp ideene, men så må de industrialiseres. Så jeg tenker at det er nok på industrialiseringen
Det er mange som har gått sko av seg i Norge på det, akkurat på dette punktet. Og det har jo også litt med kapital å gjøre. Jeg var produksjonssjef for et lite norsk harddøyselskap en stund, og det var veldig morsomt, fordi i løpet av den tiden jeg var der, så gikk jeg fra å tenke «Oi, den var fin, hvordan lager jeg en sånn?» til å tenke «Oi, den var fin, hvordan lager jeg ti tusen av den?» Dette er jo noe du kommer til å få følge med deg. Du har jo allerede et par prosjekter du skal ut og besøke her, ikke sant? Ja.
Men Børge Strand Bergesen, dette har vært kjempeinteressant og spennende. Jeg tror vi må ta en ny prat med deg om noe tid. Det hadde vært hyggelig det. Her er det mye å lære av deg, Kjart. Det er det. Takk skal du ha.