9/25/2018

Episode 146 - SPESIAL: Svalbard er en plattform for arktisk teknologi

Teknisk sett-podkasten er på Svalbard og snakker med Arne Aalberg, leder for arktisk teknologi ved UNIS, om permafrost og arktisk teknologi. Aalberg forklarer at permafrosten tiner gradvis på grunn av klimaendringer, og at dette påvirker bygninger og infrastruktur. UNIS driver med forskning på arktisk infrastruktur, is, vann, bølger, kysterosjon og geoteknikk, og bruker droner for å overvåke miljøet. De understreker at Svalbard er et viktig laboratorium for arktisk teknologi, men også et kostbart og miljøbelastende sted å bo. De tror at forskningen og undervisningen på Svalbard er nyttig for Norge og verden, og at kunnskapen kan brukes til å utvikle tryggere og bedre løsninger på fastlandet.

05:32

Svalbard fungerer som et unikt laboratorium for arktisk teknologiforskning med fokus på miljø og klimautfordringer.

09:55

Balansen mellom satellittdata og fysisk datainnsamling er essensiell for nøyaktige målinger i Arktis og kysterosjon.

Transkript

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odrik Art Valmått. Hei Jan. Hei Odrik Art, og mitt navn er Jan Moberg. Og akkurat i dag på denne her, Odrik Art, kan jeg ikke si at jeg er sjef i TU, for en av sjefene mine sitter og hører på. Ja, så du er NK her i lokalen? Nå er jeg en lakkei. Nå er det du og jeg mot sjefene. Ja, absolutt. Men vi er fortsatt på Svalbard, og vi sitter på et møterom på Unis.

verdens, om ikke alt nordligste det er jo ikke et universitet men det er jo en avdeling av det hit folk kommer og gjør arktisk forskning og undervisning

Og grunnen til at vi er her er at vi skal snakke med en kar. Og bakgrunnen er litt at vi har gått rundt her i Longyearby nå et par dager og sett på alle bygninger som står på stolper og perler. Og da du var her i ungdommen for 40 år siden... Da sto vi også på stolper, men da sto alle på tre stolper. Ja, og nå er det mye stol. Men det finnes ikke en grunnmør her? Nei, det er det ikke. Nei, det er...

Her snakker vi litt om permafrost, forstår jeg. Det jeg kan om permafrost er lite og antakelig litt feil. Så, professor Arne Aalberg, velkommen. Eller vi har jo egentlig kommet til deg da. Velkommen. Takk. Vi må høre litt om denne permafrosten og hva det egentlig er vi snakker om. Og disse bygningssystemene.

og dette har jo du peiling på skjønner vi siden du er leder på teknologiavdelingen her ved UNIS Ja, permafrost ja det er noe som er permanent frosset og det betyr jo at det er frosset fra en vinter og over neste sommer og inn til neste vinter og for å bli sånn vi har en lufttemperatur på Svalbard som historisk skal ligge rundt minus 5 grader eller kaldere og da gjennom lang lang tid mange år så har bakken blitt frosset ned til i hvert fall minus 5 grader

Det er bare varmen fra jordas indre som gjør at hvis vi går dypt nok, at vi kommer på plussiden av temperaturen igjen. Her hvor vi sitter omtrent kan det være en frossenhet til 100-150 meters dyp. Hvis vi er høyt oppe i fjellet, som er eksponert for kaldere temperaturer, hvor varmen lekker både sideveis og oppover,

Det kan være frosset helt ned til 800 meters dyp. Opp i fjellet her? Ja. Og det man bygde her i Longebyen tidligere var jo egentlig bare å slå noen perler ned i permafrosten og ikke i fjell. Ja, man måtte bruke sommeren hvor det smelter et lite lag i overflata. Det kaller vi det aktive laget fordi det øverste meter til en og en halv meter kanskje det tiner om sommeren sånn at det bikker over på plussida og da

I gamle dager kjente de frosten og hakket seg litt ekstra ned. De fikk satte ned perlene og grov tilbake. Da var det stabilt. Da frøste det tilbake, og om vinteren var det fråse. Men man måtte komme så dypt og stabilisere såpass med stein at det sto rimelig bra om sommeren også. Men hver sommer tinner det ned en meter til en og en halv meter.

Men disse varskeropene som vi hører nå, om at nå forsvinner permafrosten, det er jo ikke helt riktig. Men hva er det egentlig som skjer her på Svalbard? Det som skjer er at

De klimatiske prosessene påvirker Svalbard mer. Lufttransport og vanntransporten til Arktis bringer med seg mye varme. Klimaendringene får et litt større utslag her. Så om det blir en grad varmere globalt sett, så blir det større utslag i Arktis. Så det kan bli kanskje to grader varmere her. Så det aktive laget øker? I stedet for å være fem grader i gjennomsnitt i løpet av året, så hvis vi kommer ned på minus tre grader i gjennomsnitt i

i året så begynner det å smelte gradvis ned gjennom bakken. Og det her er jo prosesser som tar lang tid. Det har jo tatt på ti tusener av år å fryse bakken mange hundre meter ned. Og det vil også ta tusenvis av år å tine det helt til bunns, men vi mennesker, vi bor på overflata og vi går på

Vi går på bakken på marka og må forholde oss til den temperaturen som er rett under bena våre. Husene våre er fundamentert bare noen meter ned, så de vil være de første som får merke at bakken smelter over til fra og ned. Er det nå slik at man her i Longyearbyen fundamenterer mer helt ned på fjell?

Det er masse sedimenter som er fraktet av vannet gjennom mange år. I dalbundene hvor vi bor kan det være for langt ned til fjellet.

Men i Dalsiden er det kortere ved Netefjell. - Hva regner man som trygg dybde her da, når man skal fundamentere et nytt stort bygg slik som det vi sitter i nå? - Det vi sitter på nå har perler ned til 18 meters dyp. Her har vi temperatursensorer og vet hvor kaldt det er i bakken nå. - Ja, akkurat. - Det følger med. - Ja, det kan vi gå inn og lese av. Men vi har vanlige bolighus i Langebyen her. De står typisk på perler som er 6-8 meter.

Og de er da borret ned i den frosse bakken fordi man klarte å dunkle den. Litt bedre teknologi nå enn på 20-tallet, kanskje? Ja, for da måtte man med håndkraft få ned perlene, og da kom man ikke så langt. Du drev ikke å perle da du var her, eller? Nei, det gjorde jeg ikke. Og jeg var her om intern, og det var kaldt igjen. Jeg har aldri frosset så mye i mitt liv. Nei, det er litt skremt når vi går rundt her. Ja, det er kjølig.

Arne, det vi har snakket om nå er jo i høyeste grad innenfor området arktisk teknologi, men som leder for teknologiavdelingen her oppe så driver dere med mye annet enn det vi nettopp har snakket om. Ja, vi tar jo fra oss alt som er miljølaster og klimabelastning på landet.

Det vi mennesker utfører er arktisk infrastruktur, og det kan jo være ting til lands og ting til havs. Vi underviser i is og vann og bølger og krefter på havet og i kystsonene. Men vi tar også for oss landsida med geoteknikk og jord og

og frost. Ja, og det blir jo veldig aktuelt i norske forhold når vi ser på aktivitet i Barentshavet og riksmetikaleområder både i Arktis og Antarktis. Det er jo et fantastisk laboratorium her oppe. Ja, vi må jo for å kunne forske og vite hva slags belastninger vi får fra is og isfjell og knussingszoner i is, flerårsis.

så må vi jo ut og måle. Da må vi ta Arktis og måle. I Antarktis har vi ikke særlig sivilisasjon, så det er lettere å dra lærdom i Arktis.

Men da i, jeg kaller det å ta litt stor ord, men i global sammenheng så har da dette miljøet her i Longebyen blitt en høbne for arktisk teknologiforskning. Ja, fordi det er den nordligste plassen du kan komme med å sette deg på et rutefly og reise til en by for å studere hva som foregår. Svalbard er jo også Longebyen det desidert nordligste punktet.

Vi så jo det på oversikten over hvem du har som du jobber sammen med. Det var flest ikke-normen, for å si det mildt. Det var mange nasjonaliteter som vilt Svalbard for å drive sin forskning med fokus på det arktiske. Det gjelder enten det er is eller jord eller miljøgifter og deteksjon av tiltransporterte gifter fra havet og i lufta.

Nå har vi og Drickhardt og jeg nettopp vært deltatt på en konferanse om droner. Droner er så mangt, men jeg har skjønt at det er også en sentral del av arbeidet deres med sensorikk og overvåkning. Hvordan bruker dere det i arbeidet deres? Vi er interessert i havstrømmer og saltinnhold, for det har betydning for isen vår og temperaturer.

Vi må operere under is på store dyp, og vi er også interessert i å ta miljøprøver fra lufta høyt opp i atmosfærene og i veldig utsatte klima. Det er jo kaldt og frossent og utilgjengelig i disse veiene her, så vi må kunne bruke fjernstyrte instrumenter.

å monitorere tilstander fra avstand, sette ut instrumenter, laste ned data. Det er stor viktighet for å kunne drive den forskningen og den undervisningen vi gjør. Her kommer dere inn på å kunne gjøre ting som dere kanskje ikke kunne gjort? Ja, få til ting som vi ikke kan gjøre på grunn av at klimaet er såpass krevende som det er.

innhente uforstyrrede prøver. Å drive lange måleserier har stor betydning når man skal uttale seg om hva som skjer i Arktis. Da er det glimrende å kunne gjøre det med robotikk og instrumenter og med å sette så lite miljøavtrykk som mulig, for man kan ikke drive og reise rundt Svalbard og til isen på Nordpolen. Stadig vekk, man må kunne ta målinger

på en litt mer skonsom måte. Ja, det er jo en balanse mellom satellittdata og bakkeinnhentet data. Dere har vel også en del kompetanse på radioteknikk for å få inn data? Ja, det er korrekt. Men uansett hva vi kan samle inn av data, om å gjøre målinger og registreringer fra avstand, så må vi ut for å se at det vi gjør er riktig. Og det må tas fysiske prøver. Hvis vi for eksempel snakker om is,

Så kan man ikke visuelt bestemme egenskapen til is man må ut og gjøre med målinger for å koble det man måler. Ja, for is og ismekanikk er et stort fagområde her. Ja, det er jo viktig for alle konstruksjoner vi har i kystsonen og alt vi gjør offshore. Og veldig viktig for skipstrafikk og navigasjonen.

Det lurte jeg litt på under denne samtalen. Blir manuell fysisk observasjon overflødig? Det er ganske sikkert. Desto bedre datamodeller og tettere overvåkningsprogram vi har, desto viktigere er det å sjekke kvaliteten på dem. Det å ha den fysiske kjennskapen og det å ha kjent på kuller og

Tatt på isen blir fortsatt viktig. Det er en stor påkjenning på instrumenter og fartøy, det å operere i arktis. Det krever at man følger med og gjør stikkprøvekontroller og ser at det man måler er det som virkelig foregår. Dere jobber også med kysterosjon.

Kysterosjon har vært et forskningsområde, og det har det en ganske stor internasjonal fokus på. Det er et problem i Arktis, Norge, Russland, Kanada. Blir det varmere klima og mindre islagt hav, så spiser havet mer av kystene. Ja, det er jo bokstavlig stalt skjedd her. Hytter må flyttes. Det er synlig fordi at...

områder hvor vi har infrastruktur nær kysten, så har vi tilfeller her hvor man har gjort tiltak. Kytter til trygg grønn og

-Sikkere vei. -Når det er is, demper den erosjonen på land, bortsett fra akkurat når den drar med seg installasjoner. -Ja, et islagt hav om vinteren, som var mer regel tidligere her lokalt rundt Lungebyen, det beskytta jo mot kysterosjon. -Da suste jo vinden over isen, ja. -Ja, og bølgene fikk ingenting å skvalpe mot. -Vi må snakke litt om

havstigningen, for dette er jo akkurat inne på nå med havstigning og mindre is med erosjon, men det finnes jo deler av verden som ikke nyter godt av landstigning eller landhevning. Ja, det er avhengig om du har hatt gistid eller ikke. Hvis landet har vært trykt ned av isen, så driver det fortsatt å løfte seg, og

En heldig zone der landstigningen er lik havstigningen. Havet stiger på grunn av temperaturen i havet øker, men også litt til delt på grunn av at isbrennene smelter. I Norge har vi kanskje vært heldige ved at havet stiger, men landet løfter seg. Landhevingen fortsetter seg mer, og det gjør det vel her også? Det er en liten landstigning på Svalbard også.

Det er vel ikke mange millimeter i år? Nei, og der er det folk som kan bedre enn meg, men det er en liten langstigning, noen millimeter. Så det blir mer sånn arbeid år for år? Ja, det er litt avhengig av hvordan havutviklet seg. Derfor må vi holde på å måle her. Det er veldig mye...

instrumentering på geodesisiden for å finne ut av det her. Vi har målestasjoner i Nye Ålesund og store programmer. Når vi ser ut av vinduet her så ser vi jo det nakne fjellet og du ser jo de sedimentære lagene. Det må jo være en drøm for geologer å være oppe her. Det er veldig populært å studere geologi på Svalbard og vi har jo også spennende funn med fossiler og urgammel. I Svalbard kommer jo driftene fra ekvator

De stammer fra et område ved Akvator og finner fossiler fra den tiden. Vi har jo et av de største fiskeøglefunnene i verden her. De der kommentarene dine, Rikard, er jo mer ut fra følelsen av eget hjerte enn egentlig et spørsmål til Arne. Det er vel det.

Det der blir litt utenom mitt fett, det vi holder på med materialene, jord og is og vann og frost. Vi må gå inn for landing. Jeg tenkte, det er utrolig mye spennende her, og dette høres jo mer ut som ingeniørdiscipliner enn bare naturfag, det dere holder på med. Det er jo spennende for oss også. Det er det, det er klart det. Men vi...

Vi tenkte å høre litt, for det er noen betraktninger rundt dette med å drive aktivitet på Svalbard. Det er et attraktivt sted å komme til, men samtidig har du vært inne på, Arne, at det ikke er alt vi kan gjøre her, fordi det blir et ganske stort klimaavtrykk å flytte alle aktiviteter opp her. Ja, det er kostbart og det er miljøbelastende å bo på Svalbard, og

I universitetssenteret er vi klar på at alt vi gjør her skal vi gjøre, fordi det må gjøres på Svalbard. Studentene vi trekker hit skal drive forskning på Svalbard og det arktiske, og det vi like gjerne kunne gjort et annet sted, det skal vi gjøre et annet sted for å ikke belaste miljøet med vår aktivitet, men også med det CO2-avtrykket vi produserer ved at vi er på et såpass...

avsidesliggende sted. Vi har jo hørt det, og det å gjøre aktivitetene her per hodet er syv ganger mer CO2-belastende enn på fastlandet. Så det er best at de kommer oss hjem nå. Man må få masse varer oppover og kjøple dem og fraktes ned. Og det er mye transport her. Dette er noen av de mest klimauvennelige podcastene vi har lagd.

Nå har jeg med batterier fra fastlandet. Det går ikke på kullkraft. Det kan jo forhåpentligvis sørge, det vi lærer her kan jo være med å utvikle industri og produktivitet

produksjon på fastlandet, og det vi lærer her er et veldig røft klima. Det kan gi oss verdifulle data og informasjon om hvordan vi skal bygge tryggere og bedre også på fastlandet. Så det kan bli et godt regnstykke til slutt? Ja, vi mener at forskningen her og undervisningen gjør nytte for seg, og vi leverer jo kandidater som er eksperter på det arktiske, og vi har jo vinter og snø og is i Norge også. Ja.

Arne Aalberg, vi får takke for oss for denne gang. Takk skal du ha. Vi pleier å si at vi kommer inn om igjen. Takk til dere.

Nämnd i episoden

UNIS

Universitetssenteret på Svalbard, en avdeling av universitetet som driver arktisk forskning og undervisning

Svalbard

En øygruppe i Arktis, kjent for sin permafrost og arktiske teknologi

Longyearbyen

Hovedbyen på Svalbard, et senter for arktisk forskning og teknologi

Permafrost

Permanent frossen jord som er en viktig faktor for bygninger og infrastruktur på Svalbard

Klimaendringer

En økning i jordens temperatur som påvirker permafrosten og øker erosjon

Arktisk teknologi

Teknologi som brukes i arktiske områder, spesielt fokus på permafrost, is, vann, bølger og geoteknikk

Droner

Fjernstyrte fly som brukes for å overvåke havstrømmer, saltinnhold, miljøprøver og temperaturer

Kysterosjon

Erodering av kystlinjer som forårsakes av is, bølger og varmere klima

Havstigning

En økning i havnivået som forårsakes av temperaturen i havet og smelting av isbreer

Landhevning

En økning i høyden på landområder som forårsakes av at isen smelter og landet løfter seg

Geodesi

Studiet av jordens form og tyngdefelt, viktig for å forstå landhevning og havnivå

Geologi

Studiet av jordens oppbygning og historie, Svalbard er et populært sted for geologisk forskning

Fiskeøgle

En utdødd gruppe reptiler som levde i havet, Svalbard har funnet viktige fossiler

CO2-avtrykk

Menneskelig påvirkning på klimaet gjennom utslipp av karbondioksid, spesielt relevant på Svalbard

Arktis

Området rundt Nordpolen, et viktig fokusområde for arktisk teknologi og forskning

Barentshavet

Et havområde i Arktis, viktig for ressursutvinning og arktisk teknologi

Antarktis

Området rundt Sydpolen, et annet viktig område for arktisk teknologi og forskning

Nordpolen

Den nordligste delen av jorden, et viktig område for arktisk forskning

Nye Ålesund

En forskningsstasjon på Svalbard, viktig for geodesi og arktisk forskning

Teknisk Ukeblad, et norsk tidsskrift om teknologi og forskning

Teknisk sett

En podcast fra TU om teknologi og forskning

Batterier

Batterier som brukes i podcast-utstyr, et eksempel på hvordan teknologi er avhengig av ressurser fra fastlandet

Kullkraft

En metode for å produsere energi ved å brenne kull, et eksempel på hvordan teknologi kan være miljøbelastende

Fastlandet

Norge utenfor Svalbard, referert til i sammenheng med CO2-avtrykk og transport

Vinter

En sesong med snø og is, relevant for arktisk teknologi og forskning

Snø

Snø som faller om vinteren, viktig for arktisk teknologi og forskning

Frossent vann, en viktig faktor for arktisk teknologi og forskning

Deltagare

Host

Odrik Art Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Arne Aalberg

Lignende

10/21/2021

Teknisk sett

Episode 391 – Beate Kvamstad-Lervold, Sintef Ocean

Se mer

10/1/2021

Teknisk sett

Inmarsat har en lang historie tilbake til 1979 for å gi satellittkommunikasjon til sjøen. Da ble de opprettet av FNs maritime organ IMO, og i 1999 ble selskapet privatisert. I 2011 kjøpte de det norske selskapet Ship Equipe som drev med kommunikasjon i VSAT-båndet. Da fikk de kompetanse og nettverket i et mer moderne frekvensbånd, som kunne gi bedre bredbånd til sjøs. Siden den gang har de bygget sitt eget satellittnettverk i dette båndet. Veldig mye av produktutvikling og support for maritime bredbåndskunder ligger nå i Ålesund, hvor vi finner 90 personer som er lokalisert hos Norsk Maritimt Kompetansesenter. I dag snakker vi med Kjetil Sætre Breivik, som er direktør for produktutvikling i Inmarsat.

Se mer

Laddar