Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Arendal med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Jeg sier Arendal ganske tydelig, synes du ikke det? Arendal, jeg gleder meg til det, ja.
Du, Odd Rikkardt, nå har vi vært rundt Pollen her, og det er Arndalsuka 2021, og den er jo veldig preget av energi og klima og diverse ting. Veldig.
energi og grønn teknologi. Det er gjennomgående overalt. Og det trenger vi mer av i Norge. Og det er også sånn gjennomgangstema er at det er veldig bra at vi skal redde klima, men vi må skape business av det samtidig i Norge, og det har vi ikke vært så flinke til på for eksempel elbilrevolusjonen da.
Nei, vi får noen batterifabrikker og noen ladeprodusenter og sånn, men budgeten min ble ikke videreført. Nei, den gjorde ikke det, men du har den fortsatt. Jeg har den fortsatt, bil nummer én. Men så kommer du da med trekkene med et intervju her på denne podcasten, en gjest som sitter i studio nå.
Jeg tenkte at dette blir spennende. Men dette var jo mer spennende enn jeg trodde. Dette er nok mye off my... Nå ble du litt satt ut. Ja, jeg ble det. Dette var sjokkerende morsomt. Litt sånn hellig graal. Ja, og så hemmelig opp til nå. Ja, vi skal rett og slett snakke med et norsk oppstartselskap som har holdt på lenge, men som...
Rett og slett, Odd Rikard, kan forlenge batterilevertid og bruke batterier som ellers ville vært kassert. Og mye mer effektivt. Velkommen til deg, Kent Toresen fra Hagal AS. Takk. AI. AI? Ja, Art of Digital Intelligence. Det er det som brukes her. Vi skal komme til det nå. For hvordan klarer dere dette?
Vi har egentlig bygd batteripakka på en helt ny måte. Vi har ikke noe like strøpspuss. Vi har bygd sammen flere tradisjonelle systemer og sett på hvordan vi får
en total systemgevinst, ikke bare i forhold til effekt, men også på levetid og økonomi. Bare si at dere bygger ikke batterier, men dere bruker både nye og gamle batterier. Vi bruker alle typer batterier. Vi kan tilpasse den kunstintelligensen til alle kjemier som finnes. Vi trenger bare å trene dem opp på det, og etter at vi har gjort det, så klarer de seg egentlig selv. Det er sånn selvforsterkende i forhold til forbedringer som de klarer å oppnå.
Vi er ikke avhengig av noen spesifikk, men det er vel heller et energistyringssystem, hvor man tar ting som er flere forskjellige komponenter inn i et system, og får en hel rekke andre gevinster, både på siden hvor cellene er, men også på funksjonssiden, hvor du kan skifte oppførsel på systemet fra et sekund til neste, og ha veldig, veldig fin funksjon.
justering inn og ut. For eksempel at man kan bestemme at du skal lade med 3% i stedet for en vanlig lader som enten er av eller på. Dette vil gjøre batterier billigere på sikt. Det vil det,
Særlig scrap-raten som de har i produksjonen i dag, det er de cellene som ikke passer innenfor de tekniske spesifikasjonene til for eksempel en bilprodusent. Og kundene er ganske strenge, kan jeg tenke meg. Det er veldig strenge, men det er veldig mange av de cellene som fremdeles er brukbare rent teknisk sett. Men de passer ikke inn i et tradisjonelt system, fordi de har varierende spesifikasjoner.
Men siden vi kontrollerer ett og ett batteri, eller en og en celle, så kan cellene være av forskjellig kvalitet. Det spiller ikke noen rolle. Vi bare gir mer arbeid til den sterke celle og mindre til den svake, og så oppnår du samme resultat. For i en bil i dag, da står de...
organisert, de er ganske like alle sammen, og de står organisert i et system som ikke er så veldig smart. Det er elektronikken gjør på toppnivå, jobber på toppnivå. Dere har inntrykk av å jobbe på cellenivå. I et tradisjonelt system er jo alle cellene koblet sammen med en kobber
skinnene. Så det vil si at du må måle ut at alle cellene er tilnærmet identiske for en batteripakke. Så jo større batteripakka er, jo mer kostbart blir det, for at du skal bare velge ut de cellene du skal ha. Og så har du da en vekselstrøm til likestrøm som former mellom batteriet og for eksempel nettet, eller en motordriver i en bil, da.
Nå kan det virke opplagt for å drikke hvert om meg at dette er jo teknologi vi trenger nå. Men dere har jo holdt på en stund. Hvordan kom det til? Det begynte egentlig i relasjon til et tidevannskraftverk som jeg begynte på i 2009. Det var litt unikt med at det ikke kunne slås av. Når du først satt i gang så gikk det til tidevann og snudde.
Så det var helt avhengig av energilagring. Og jeg er selv lært på elektronikk, så jeg trodde at dette var noe som fantes i markedet allerede. Så jeg gikk egentlig ut for å kjøpe et produkt. Så jeg gikk ut og forventet at jeg kunne kjøpe dette som et produkt. Men det visste jeg at det hadde jo ingen hørt om, og alle trodde jeg var gæren. Så da tenkte jeg at her var det kanskje noe å ta til et patent på. Så det ble et patent, og
første praktisk reelle prototypen var vel først i 2016 faktisk. Så det tok lang tid å knekke de grunnleggende problemstillingene. Men du har stort sett holdt på mest alene i en periode der, eller? Ja, så jeg har jo hatt noe hjelp underveis, men mesteparten av det grunnleggende tekniske er det jo gjort på egen hånd. Og så ble selskapet da stiftet i 2018, og vi så at her var det
Her var det virkelig store kommersielle muligheter. Her var det et hull i markedet vi kunne fylle. Med løsningene, hvor små og store er de? Hvilke dimensjoner er det vi snakker om? Her snakker vi om at dette kan vi ha ved siden av et stort sol- eller vindkraftverk, og så lager vi mellom, eller snakker vi om hjemme hos og drikkert. Så du kan skalere dette fra veldig smått til enormt. Alt fra et vekselstrømsbatteri, en bobil,
til multi-megawatt eller gigawattsparker. Men det som er litt unikt med dette er at du kan egentlig ha det distribuert. Så du kan bygge opp mange små batteripakker
over et bredt område, og så kan de samarbeide som enighet. Så du trenger ikke å bygge den store parken ved siden av solparken. Du kan bygge batteriene stykkvis og delt ved siden av hver forbrukers hus. Og solparken ser fremdeles alle de batteriene som et lagringsmedlem.
Du sa noe som mange sikkert rynker på nede av, vekselstrømsbatteri. Da tenker du et batteri som tross alt er like strøm, og så er det en inverter. Men det er ikke inverter her. Nei, vi har ikke noe inverter, vi har ikke noe tradisjonell lader, ikke noe tradisjonelt batterisikkerhetssystem eller styringssystem.
Vi har en direkte tilvekselstrøm konstruksjon som er distribuert elektronikk. Så hver celle kontrolleres individuelt, og så samarbeider alle cellene i hele systemet
for å gi deg det ut, eller ta imot den energien som du ønsker. Ja, de lager altså en sinuskurve. De lager en sinuskurve, så vi bygger om batteriet i real time. Så fra ett sekund til neste.
Det gjør at vi sparer veldig mye i forhold til effekttap som man tradisjonelt har. Hvor mye har man i effekttap på å kjøre gjennom en inverter? Det kommer litt an på. Hvis man kjører et optimalt regime, så er det ganske bra. Men med en gang man kommer utenfor et optimalt regime på en tradisjonell inverter, så kan man ha oppi 30 prosent. Det er jo ganske mye. Det er mye. Mens vi har hele tiden bygd om batteriet, sånn at det er optimalt i forhold til forbruk eller mottak,
Så vi har maksimalt 5% tap i våre systemer. Er ikke det noe elbilprodusenter ønsker seg? For det blir jo enklere også, gjør det ikke det? Jo, vi håper jo det. Vi tar jo vekk flere systemer, og det er jo en viktig del i forhold til kostnadsbesparelsen som vi har i systemet. Dette med at vi kombinerer flere systemer i et system.
For eksempel hadde dette vært en elbil, så ville du ikke trengt en tradisjonell lader på veggen. Nei. Du kunne bare plugga rett til vekselstrøm eller stikkedakt. Ja, og hvis du da får mer ut av batterien, så sparer du vekt, og du får en veldig god spiral av dette. Masse gevinster. Altså, toveislading er jo the holy grail, så du kan bruke bilen som batteri. Men det krever jo ganske mye mer av bilen, da.
Blir dette enklere? Du kan bytte oppførsel. En batteripakke med vår teknologi kan du bytte oppførsel på. Den kan være toveis lading eller leveret tilbake til nett. Du kan også koble den vekk fra nett og skifte den inn i modus som motordriver, så den faktisk driver motoren i bilen. Det er jo litt av poenget med... Med samme elektronikk.
Men altså, da er det denne maskinlæringen som leser av hver eneste celle. Det er jo ganske avanserte ting da, som dere har bygd i løpet av få år.
Det er veldig komplekst. Det har vært utrolig vanskelig nøtt å knekke. Ja, for du skulle jo bare ut og kjøpe dette. Ja, jeg trodde dette var noe som bare skulle være hyllevare. Det var logisk for meg at man bygger batteripakker på den måten, men det var det jo ingen som hadde prøvd på før, og det skjønte jeg jo etter hvert da jeg begynte å prøve å gjøre det selv. Hva med patentering?
Vi har patenter på dette her. Det ble vel patentert i 2013, fikk vi tilslaget. Så det er en verdensomstendende patent. Så er det jo viktig da. Effekttapet blir veldig lite. Og så har jeg skjønt at måten dere gjør dette på forlenger levetiden på batteriet. Enten det er nytt eller brukt. Ja.
Batterier liker ikke fast belastning over lang tid. De liker å lades litt og utlades litt. Akkurat som avbryter. Å lades og utlades litt. Ved å bygge om batteriet sånn som vi gjør, kan vi gi hver celle et unikt, ikke bare lademønster, men også utladingsmønster. Du kan lese hva som er best for den enkelte celle. Korrekt.
Så en celle kan få mer av jobben enn en annen på en syklus. Og skifte og endre karakteristikk da, når den tid kommer. Så du kan justere det, det blir litt sånn digital styring av kraftuttak. Men nå er det jo veldig interesse for batterifabrikker i Norge, og vi har jo hatt podcast med et par av dem, og ja, holdt på å si, alle er jo på blokka.
Men de vil jo ha noen klasse B-produkter som ikke vil gå til de kravstore kundene. Betyr denne teknologien at vi plutselig får mye større batterikapasitet i verden? Ja, det er jo det som er formålet. Vi trenger veldig mye batterikapasitet for å klare elektrifiseringen. Det finnes ingen andre lagringsmedier som...
gjør jobben like godt? Nei, vi har jo vært innom hydrogen og en del sånne ting. Altså hvis først solcellene står der og vinden blåser og det ikke er mulig å legge det noen annen sted, så kan du like godt lage hydrogen av det. Men med dette så har du jo inne på et helt annet spor. Ja, du er inne på et helt annet spor og du har mye mindre tap i forhold til hydrogen. Hydrogen har veldig store tap i forhold til produksjon og lagring og håndtering. Ja.
og i stedet for å ha 70% av energien blir borte så taper du bare 5 det virker litt mer fornuftig for meg i forhold til
Hvis man har investert i å produsere kraftproduksjonen, så vil man jo gjerne bruke dette noe fornuftig. Selv om vi kommer nok ikke unna å drive med CO2-fangst og sånne ting. Og da er det kanskje greit å ha energi tilgjengelig til å gjøre den jobben. Hvordan er det nå med markedet fremover for nå? Skader det ut?
I november i år er første versjonen i drift. Den skal vi teste frem til første eller andre kvartal neste år. Så skal vi plassere den ut i samband med fergeovergangen mellom Moss og Horten, som ASK skal holde på med. Den autonome elektriske fergen. Så det blir første reelle kundekase.
Dette er jo internasjonal happening. Vi hadde jo en internasjonal happening på samme strekning tidligere, da det ble fullelektrisk ferie der også. Nå kommer dette i tillegg. Men dette med å få tilgang på batterier, fordi her ligger jo an til en fantastisk gjenbruk. Hvordan ser dere for dere det? For her vil jo dere bli en slags...
å på si virkelig sette i gang et liv for de brukte batteriene? Ja, så vi ser jo egentlig særlig fra batteriprodusentene sin side, de er jo veldig positive til dette her. Ikke bare fordi at de får brukt B-cellene sine, men de forstår det at nettet må jo fungere.
for at elbiler skal være et salgbart produkt. Og vi har mye samme tilbakemelding også fra noen elbilprodusenter som vi har vært i dialog med. Så håpet vårt er at vi får etablert et marked hvor
Seller som kan gjenbrukes får livets rett i en runde til. Får de da en slags sertifisering fra dere? Ja, da resertifiserer vi sellene slik at alle vet at de er sikre og trygge å bruke. Det med nettet er jo en hodepinne for Norges marsmelbil. Hvordan skal du skaffe nok strøm til en veldig fjernplassering sreda når alle skal inn fra hytta? Ja, for eksempel.
Og så er det veldig lite belastning resten av uka. Så jeg tror på Espa, der vi ser lesboboller, her er det en halv megawatt.
Og hver gang det er utfart til eller fra hyttefeltene lenger opp, så er det katastrofe på ladestasjoner. Da må alle stå veldig lenge. Det er noe de har gjort for å få veldig mye bål, tror jeg. Men kostnaden ville vært enorm for å oppgjøre nettet til å betjene alle de bilene tre ganger i året.
Det er mye, mye billigere å installere batteri. Men Kent, jeg må stille et annet spørsmål. Dette med batteriteknologi, der kommer jo å drikke her til meg en gang i uka og forteller om den ene teknologien og kjemien som går forbi den andre og som faller i pris, og nå er det spennende her og sånn. Hvordan er det med forskjellige type batterier?
Så vi kan bruke alle kjemier, alle typer batterier, det er ikke noe hinder for oss. Vi må bare trene opp den kunstig intelligensen på kjemien. Det gjør vi en gang, og når det er gjort, så er den selv eller autonom i forhold til videreforbedring. Men den står da og forbedrer seg hele tiden, altså? Den sender inn til en sky i skyen, da, eller? Ja, kontinuerlig utveksling av data. Riktig. Så vi må...
Rikard, dette var veldig spennende. Dette var highlighten så langt. Hvor kent er dette under utvikling? Dere er jo et norsk selskap. Vi er et norsk selskap. Vi har kontorer i Oslo og i Håksund, og vi har utviklingsmiljø i India og Amerika og flere andre steder i verden. Så dere er 30 ansatte nå? 30 ansatte i Norge. Så vi har like mange i utlandet, tror jeg.
Her er en jeg vil få høre mer om i årene som kommer. Definitivt. Vi må bare si tusen takk for oppmøte Kent Toresen. Det var utrolig spennende. Håper dere får nytte av Arndalsuka. Tusen takk. Hyggelig at dere ville ha meg. Takk til Odd-Rikard Valmått og takk til Innoventi der vi får låne studio. Mitt navn er Jan Moberg.
Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.
Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.