11/6/2018

Episode 153 - På innsiden av gigasimulatoren

Teknisk Sett-podcasten besøker Offshore Simulation Center i Ålesund og snakker med Jørgen Drønnen, leder for designavdelingen. De ser på gigantiske simulatorer som brukes til virtuell prototyping og testing av offshore-operasjoner. De diskuterer hvordan simulatorene har endret seg siden 2012, da oljeprisen falt, og hvordan de nå brukes til å teste nye konsepter og utstyr. De ser også på fremtiden for simulering med tanke på autonome fartøy og skyløsninger.

00:00

Podcasten besøker Offshore Simulation Center i Ålesund, hvor de utforsker avansert maritim simulering og dens anvendelser.

08:46

Podcasten diskuterer hvordan avansert datakraft og simulatorsystemer forbedrer offshore-operasjoner ved å muliggjøre realistiske treninger og autonome løsninger.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg er som ser vanlig sammen med Odd-Rikard Valmålt. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Jeg ser du fortsatt går med mitt besøkskort. Det gjør jeg. Jeg heter Mo Berge. Ja, det skal vel ikke kalle meg for sjef ennå. Nei, det er jeg som er sjef i dag, ja. Du må ikke gjøre for mye galt her da. Vi er på besøk på Offshore Simulation Center på Norsk Maritim Kompetansesenter i

i Ålesund. Hvis du gjør noe gærent, så kommer du på min foto nå. Det er podcast nummer to herfra, og vi har med oss Tore Stensvold. Hei Jan. Hei Tore, fra TU. Vi kjører opp til Maritim, som vi har nevnt.

Det har du nevnt. Og du har halt og drikkert av meg opp her igjen. Det var ikke veldig vanskelig å lure dere med, for dere er jo veldig nysgjerrig på hva som skjer på den maritime sektoren. Så jeg har sagt at Ålesund, det er et navle. Ja, nå har vi vært på stede i stede. Ja, vi har det, fordi vi lagde jo en podcast litt tidligere i morges, og så Jørgen Drønnen,

Velkommen. Takk for det. Du tok oss med på en liten omvisning her. Det var som å ta Odd-Rikard inn i Sukkertøybutikken. Ja, jeg så han ble nok år yngre. Definitivt. Det var 40 siden. Hva fikk vi se, Odd-Rikard? Vi var inne i 13,5 meter diameter kule, hvor vi sto på broa i et skip, og så 300 og

til 140 grader rundt oss, tenker jeg. Og belyst veggene inni kula av 35 projektorer. 50 millioner pikseler? Ja. Altså, å make en til dataspill, tror jeg ikke kan... Ungdom kan ikke drømme om det, altså. Det ble pikselfest i plaskezonen. Monsterjakt i miljøet her hadde vært helt fantastisk. Men Tore, du har jo vært med på dette før.

Men det er sjeldent at Rikard har vært med på noe kulere. Nei, han var jo helt kulegger inni der. Han holdt på å gå i spinn, trillet rundt og kostet seg. Det interessante er at skipet lå jo fløyt, og det var en litt svak bølge, men det er ikke storhet i ro. Jeg ble litt uggen. Ja, jeg blir dårlig av sånn vær og sånn. Jeg blir svimmel. Ja, men dette var jo ikke det vanlige. Vi var ombord på et skip, og

Dere burde jo ha prøvd litt tøffere forhold. Vi får komme tilbake, men Jørgen, nå hører du hvor stort inntrykk dette har gjort. Disse simulatorene du viste oss, altså en kule på 13,5 meter med 35 prosjekter og et par mindre kuler med kransimulator og annet. Dette er jo virkelig opplevelsesenter. Ja, det er det absolutt. Det er jo...

Sånn sett ikke det vi egentlig holder på med da, men det er klart vi har også fått henvendelser fra næringslivet her om at vi burde faktisk åpne opp dette her for all menigheten fordi det er såpass tøft. Det er det, så jeg forstår det. Men du er leder i designavdelingen her på Offshore Simulation Center og du er også prosjektleder her. Ja. Hva...

Hva bruker dere disse kulene til?

Vi bruker dem til virtuell prototyping, verifisering av operasjoner. Folk ønsker jo gjerne å komme inn hit med, de har et design på en ny type kran, en ny type vinsj, og ønsker å se hvordan dette oppfører seg på en måte i et større miljø. Da har vi våre senter her tilgjengelig for deg som ønsker å bruke det. Du kan komme inn her, bruke våres plattform til å rett og slett teste ut utstyret sitt.

i sikkerhåndgivelse. Hvem er kundene, typiske kunder? Er det offshore-redderier eller er det andre typer? Det er offshore-redderier som gjerne er kunderne. Vi er jo også på en måte åpen for andre typer marker. Vi har fått mange henvendelser både innenfor medisin og

og anleggsbransjen. Folk ønsker å simulere det meste. Våres plattform er også veldig fleksibel, så vi trenger ikke nødvendigvis å simulere bare båter. Vi kan også simulere andre typer ting. Kunnskapen om dette er vel relativt høy innenfor offshore og shipping, men innenfor resten av industrien, så

tenker man vel ikke i de banene enda? Nei, der er jo klart utstyrsprodusenter og sånn har jo tenkt å bruke dette lenge for type familiarisering, lære seg å bruke utstyret. Det ser vi fra flyindustrien at man bruker hippie

simulatorer. Nå har det vært brukt mye i offshore-industrien, men landbasert industri henger etter. Så der er mulighet for å simulere det meste. Og dere er klare for det også? Det er vi. Men Jørgen, du må fortelle litt. Først og fremst, dere har jo også simulatorer for ROV. Men hvordan har dette endret seg? Vi hadde jo et

ekstrem fall i oljeprisen rundt 2014. Dere ble etablert i 2012. Dere har allerede vært igjennom en nedtur og en opptur. Hvordan har det artet seg egentlig? Hvordan har bruken av disse vakre simulatorene, hadde ikke art? Absolutt. Endret seg? Det har forandret seg ganske kraftig faktisk. Vi har gått fra å drive veldig mye operasjonell trening, utstyrstrening, familiarisering på utstyr,

og på en måte kjente operasjoner i mengdetrening til å nå gå over til virtuell prototyping, uttesting av spesifikke operasjoner, altså komme hit med et nytt konsept, teste

Er det store løft eller installasjoner? Ja, det er store løft, det er installasjoner av hele modulene eller rigget, avanserte fleksible reiser, alle typer ting kan vi simulere. Og det er klart at når en ingeniør sitter og skriver dette på pulten sin bak en PC, så vet han gjerne ikke

Det fulle bildet. Så det får du først svar på når du har det inn i et sånt type system som vi har, og ser på alle komponentene. I tillegg til at du får den menneskelige faktoren bak det hele. Jeg tenker på at fra 2012 og frem til i dag har IT-industrien gått frem med stormskritt, ikke minst innenfor grafikk.

Så spørsmålet er hva slags grafikkmaskiner driver dette, og hvor ofte må dere bytte? Ja, det må jo være Eat&Ear's drøm å komme inn til oss og se på det serverrommet som vi har. Det er ikke sant, jeg skjønte det kom derfra. Vi har et kjempestort serverromm som har rundt 100 PC som drifter litt i simulatorkjentet vårt.

Vi kjører det heftigste grafikkortet som er på markedet innenfor spill. Det er GTX 2080 som akkurat har kommet ut. Da er vi først ute med å bestille det og teste ytelsen i simulatorene. Hva har forskjellen vært fra 2012 og frem til i dag? Er det mulig å kvantifisere ytelsen?

Ja, det er det for så vidt, men vi pusher hele tiden på en måte for å ligge helt opp til kanten av det vi kan, både i forhold til at vi kjører samtidssimulering, det vil si at alt kalkuleres i samtid, så vi trenger veldig mye kreft derfor det. I tillegg så utvikler vi hele tiden den grafiske plattformen som gjør at det ser enda mer realistisk ut.

Vi får ofte bedre ytelser når det kommer neste generasjons grafikkort, men da øker vi tilsvarende kvaliteten.

Dere har jo stor datakraft for å øve samspill, og det har vært der tidligere, og da var det kurs og opplæring som pågikk, og det var helt mannskap fra et redderi som tente på operasjoner på akterekk og avanserte operasjoner, og du hadde brudmannskap som skulle passe på å holde skipet på plass og gjøre de riktige tingene.

Hvordan har det utviklet seg? Er det lettere og bedre å få det til i dag med enda mer kraftigere? Ja, det er det.

Vi ser jo bare at vi har muligheten for å knytte sammen flere simulatorsenter, flere simulatorstasjoner. Jo kraftigere datamaskinene er, jo større kan dine simuleringer bli. Det er klart at hvis du skal ha flere fartøy som skal interagere med hverandre, flere krane, ROV og så videre, så begynner det å bli veldig mye å kalkulere på. Med tanke på kollisjoner, oppførsel på veier, oppførsel på hydrodynamiske modeller og så videre.

Så vi ser det er bare positivt at datakraften går videre på vår del. Det var veldig spennende å se hvordan denne datakraften også blir brukt til ikke bare selve fartøyet og kran og de mekaniske tingene, men også hvordan du kunne introdusere et værskifte. Mørket, altså alle disse tingene, tåket i løpet av en gitt periode. Ja.

det må jo være en utrolig viktig dimensjon da

Det er det, helt klart. Man ser jo veldig ofte når vi driver på med prototyping, så har jo man gjerne satt seg at utstyret vårt skal tåle et visst værvindu, altså vi skal ha den løftekapasiteten i det og det gitt værvinduet, altså så mye strøm, så mye bølge, vind fra denne veien. Du har så lang tid på å gjennomføre oppdraget. Ja, og klart, det er jo tøffe forhold for eksempel i Norsjøen, så da er jo man avhengig av at man har et

både et fartøy og et mannskap som kan operere i tøffe forhold. Så i våres plattform så har man selvfølgelig muligheten for å stille alt man vil av vær og vind og undervannstrøm og så videre. Hvordan er det når et redderi har for en helt nytt fartøy og har dere alt tilgjengelig i digital form med en gang og kan begynne å simulere og bruke det i forskjellige opplæringsøymede eller virtuell prototyping?

Det er ikke rett ut av boksen å få det inn, men vi får gjerne inn datagrunnlaget som de har på det tidspunktet, inn til oss, der vi gjør en manuell jobb for å ta det inn i våre simulatorsystem. Da bruker vi den dataen som vi har tilgjengelig, og alt av parametrene, vekter og så videre, for å tilpasse dette slik at det gjenspeiler det virkelige skipet.

Så bygger dere opp et bibliotek? Så bygger vi opp et bibliotek. I vårt bibliotek har vi masse forskjellige typer, både forskjellige typer krane og fartøy. Vi har ikke bare ett fartøy, vi har veldig mange. Det er spennende å være tråler, brunnbåter, ankerhåndterings- og konstruksjons- og plattforms- fartøy osv.

Er det mange forskjellige fartøy du må ombord i, Odd-Eikard? Ja, det er helt tydelig. Men jeg tenker på at når man setter ned sånne gigantiske undervannsinstallasjoner i Nordsjøen som kan veie mange hundre og flere tusen tonn, da får man ikke så mye tid til tørretrening på det fysiske objektet.

Nei, det er klart. Da er jo dette en av de eneste alternativene, eller hva? Ja, og det så vi under dette starta av prosjektet Åskarsøvns i Compression tilbake til 2012, så var faktisk disse modulene så store at det ikke var fysisk mulig å gjøre fysiske tester med det.

Så da må du komme inn i en digital plattform som vi har tilgjengelig her. Det var et prosjekt du var med på? Ja, det var et prosjekt som jeg var prosjektleder for. Der man spesialbygde en kran for å få disse modulene på plass? Ja, det ble et spesiallaget løftesystem fra Akstek i Molde, som ble ettermontert på et eksisterende fartøy, spesifikt for den jobben.

Hvis det er klart å eliminere en operatørfeil da, så kan Payback-tiden på dette gå ned til et mikrosekund. Ja, det kan det. Vi fikk faktisk veldig gode tilbakemeldinger på den operasjonelle treningen som de hadde gjort her. De estimerte at de sparte 25 fartøydøgn med det installasjonsfartøyet. Det var et fartøy til 2 millioner kroner dagen. Oi, og Rikard, de burde hatt sånne systemer på Kondip-tid. Ja, det er det.

Jørgen, vi hører stadig mer om at selv den offshore-bransjen og operasjonene skal bli autonome, eller i hvert fall unmanned. Hvilke implikasjoner får det for plattformene du har ansvaret for?

Det ser vi forløpig på som positivt. Vi har et operasjonelt senter her hvor du kan kjøre et ekte fartøy. Før disse båtene blir fullstendig autonome, vil jeg bli remote controlled. Kanskje fra en sånn plattform som dere har? Ja, absolutt. Muligheten er der.

I hvert fall til å teste ut før dere går live. Men nå som tidene forandrer seg og vi har digitale skyløsninger og sånn, hvordan tilpasser dere en sånn situasjon?

Vi ser også på dette med skyløsninger nå. Vi har akkurat lansert et produkt som vi har gjort tilgjengelig for studenter her også, der vi ser på å putte våres plattform oppi skyen. Der har vi et samarbeid med Amazon Web Services, som er en veldig kjent tjeneste for dette her. Da putter vi våres plattform tilgjengelig i skyen, og så kan hver mann ha sin enkle...

Ikke så veldig kraftige laptop, og da kunne de koble seg på og bruke datakraften som ligger i skyen, og så kan man bruke våre simulatorplattformer og tette ut det som man ønsker. Og Rikard kan få kranene sine hjem på PC-en? Ja, er det mulig å flytte beregningskraften på pikselnivå helt opp i skyen og få det ned igjen fort nok?

Tenker du da inn mot dine store kuler som vi var inne i? Det er et veldig godt spørsmål som jeg ikke klarer å svare på her nå. Men hvis vi snakker om kalkuleringskraft for modeller og sånn, så er det klart at du har veldig mye krefter tilgjengelig i skyløsningene.

som også er ubegrenset. Og nå begynner internett-tastighet og sånne type ting ikke lenger en flaskehals. Du har ikke tenkt på å flytte til Ålesund før, men nå ser jeg at du er litt sånn...

- Ja, jeg vil som sagt ikke ønske meg sånn på kontoret. Jørgen Drønnen, vi må legge til land snart. Men vi må jo bare si at du må være leder for de kuleste kulene i landet. Det er et spørsmål som gjenstår, som vi er nødt til å vite svaret på, det er: Når skal du oppgradere maskinkraften igjen? For da må vi komme opp om igjen, hadde vi klart. Det må vi.

Kanskje med litt bedre vær da. Ja, men det kan vi stille i simulatoren. Det ordner vi. Hvor ofte gjør du oppgraderinger, og hva skal du bruke neste oppgradering til?

Ja, vi gjør egentlig stadig verkeoppgradering på en måte for å ligge helt i kanten på det råeste som ligger der av grafikkort. Så NO har akkurat etter 20-80 kortet kommet ut, som jeg nevnte, og vi har allerede bestilt inn en del der. Så vi liker å bytte det ofte. Det gjør vi. Vi gleder oss uansett å komme tilbake om en tid og se om det ikke er et mål på noen gang. Takk for oss. Hjertelig velkommen. Hei.

Teksting av Nicolai Winther

Nämnd i episoden

Offshore Simulation Center

Et senter i Ålesund som bruker gigantiske simulatorer for å teste utstyr og operasjoner

Jørgen Drønnen

Leder for designavdelingen på Offshore Simulation Center

Teknisk Sett

Podcast fra TU

Teknisk Ukeblad, en norsk teknologimagasin

Norsk Maritim Kompetansesenter

Et senter i Ålesund som har Offshore Simulation Center

Ålesund

By i Norge hvor Offshore Simulation Center ligger

Nordsjøen

Område i Nordsjøen hvor det er oljeutvinning og andre offshore-operasjoner

ROV

Fjernstyrte undervannsfarkoster, brukt i offshore-operasjoner

Amazon Web Services

En skytjeneste som Offshore Simulation Center bruker

GTX 2080

Grafikkort som brukes i Offshore Simulation Center sine simulatorer

Akstek

Selskap i Molde som spesialbygger løftesystemer

Åskarsøvns Compression

Prosjekt som Offshore Simulation Center var involvert i, der de simulerte installasjon av store undervannsmoduler

Kondip

Norsk teknologiselskap, nevnt i sammenheng med behovet for simulatorer

Norsjøen

Et område i Norge med tøffe værforhold

Deltagare

Host

Odd-Rikard Valmålt

Host

Jan

Guest

Mo Berge

Guest

Tore Stensvold

Lignende

4/7/2022

Teknisk sett

Episode 419 - Fra teledronning til skidronning

Det er noen år siden Berit Svendsen var student ved NTH i Trondheim og ble sivilingeniør ved Institutt for datateknikk og telematikk. Etter en lang karriere som blant annet har omfattet teknologidirektør i Telenor og sjef for Telenor i Norge, skal hun om tre år lede ski-VM i sin gamle studieby.Det var en forutsetning for å få jobben at dette skulle dreie seg om klima og teknologi. Det var selvfølgelig en innertier for Svendsen, som vi snakker med i dag.Hun er nemlig proppfull av ideer som skal trekke publikum til arrangementene og om hvordan de kan få en best mulig opplevelse uten å belaste miljøet.

Se mer

4/19/2018

Teknisk sett

Episode 119 - Kongsberg jakter på gull i egne data

Industrien har veldig mye å hente på å grave etter kunnskap i data de allerede har. Her ligger så å si digitalt gull som kan brukes på en lang rekke områder. Få har sett dette tydeligere enn Kongsberggruppen, og de har tatt konsekvensen av det. Kongsberg Digital ledes av erfarne Hege Skryseth, og har over 500 ansatte. De skal sørge for at data som før har vært gråstein kan bearbeides til edle resultater. Kongsberggruppen har store behov på sine egne store områder, som maritim, olje og gass og vind på land og til havs. Nå skal alle installasjoner få sin egne digitale tvilling. En modell som har alle data fra sitt fysiske søsken, og som representerer den i datasenteret. Det er det Hege kaller den statiske digitale tvillingen. Den dynamiske sådanne har også alle arbeidsprosesser i modellen, og da kan den utvikles til en mye mer autonom variant som kan bli til noe vi i dag gjerne omtaler som selvkjørende. Kongsberg Digital er allerede i gang med slike dynamiske tvillinger for å bedre kunne drive vindkraft og å kunne flytte prosesser fra plattform til landbaserte kontrollrom, eller la de drifte seg helt selv. Hør Hege forklare.

Se mer

7/25/2019

Teknisk sett

Episode 207 - Fremtiden på sjøen er elektrisk

Volvo Penta lanserer masse nytt, fra motorer via nye drev som både skyver og trekker, til ny elektronikk som skal gjøre livet mye enklere for brukerne. Selvparkerende båter som overtar styring og motorer er innen rekkevidde. De nye dieselmotorene er mer effektive og krever mye mindre vedlikehold, men fremtiden er elektrisk. Det mener Volvo Penta også. Kanskje det krever at brukerne reduserer litt på fart, og heller lar seg frakte fram i et mer bedagelig tempo hvor de heller kan lytte til interaksjonen mellom vannet og båten i stedet for dieselmotoren. Vi snakker med teknologisjef i Volvo Penta Peter Granqvist.

Se mer

2/16/2023

Teknisk sett

Hun overvåker 55.000 søppelkonteinere | #476

Tusenvis av konteinere står rundt om i landet der hvor vi tømmer avfall. Kommuner og innsamlingsselskaper har et svare strev med å finne ut hvor mye det er i dem – og ikke minst hvor de er. Men selskapet REEN overvåker nå 55.000 konteinere i Norge og noen andre land. Søpla og innhentingen blir digitalisert, forteller administrerende direktør Nora Sørsdahl.

Se mer

9/27/2018

Teknisk sett

Episode 147 - Norske robotdroner i luft og vann

Historien om Maritime Robotics er et lite industrieventyr. Fra en sped begynnelse i 2005 har selskapet bygget opp en portefølje av ubemannede farkoster for datainnhenting både i luften og på havet. Nå omsetter de for nesten 25 millioner kroner, og markedet vokser raskt. De ulike plattformene kan bære en rekke ulike sensorer. Noen har elmotor, noen er fossildrevne og noen henter fremdrift og strøm fra bølger og sol. Vi snakker med styreformannen i selskapet, Geir Olav Kjøsnes, som vi traff på Arctic Drone Event i Longyearbyen.

Se mer

10/25/2018

Teknisk sett

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

De neste episodene av Teknisk Sett skal handle om havet og havrommet, et område TU nå satser enda mer på med lanseringen av TU Maritim. Ukens gjest er TUs skipsekspert Tore Stensvold, som helt innledningsvis kan fortelle hva som er forskjellen på et skip og en båt! I denne episoden ser vi blant annet på norsk maritim historie, med innovasjoner fra vikingskipene til dagens elektriske og hybriddrevne skip. De neste ukene skal vi få høre fire maritime episoder av Teknisk Sett.

Se mer

11/8/2018

Teknisk sett

Episode 154 - Skaffer bredbånd til de syv hav

Inmarsat har en lang historie tilbake til 1979 for å gi satellittkommunikasjon til sjøen. Da ble de opprettet av FNs maritime organ IMO, og i 1999 ble selskapet privatisert. I 2011 kjøpte de det norske selskapet Ship Equipe som drev med kommunikasjon i VSAT-båndet. Da fikk de kompetanse og nettverket i et mer moderne frekvensbånd, som kunne gi bedre bredbånd til sjøs. Siden den gang har de bygget sitt eget satellittnettverk i dette båndet. Veldig mye av produktutvikling og support for maritime bredbåndskunder ligger nå i Ålesund, hvor vi finner 90 personer som er lokalisert hos Norsk Maritimt Kompetansesenter. I dag snakker vi med Kjetil Sætre Breivik, som er direktør for produktutvikling i Inmarsat.

Se mer

11/15/2018

Teknisk sett

Episode 156 - De optimaliserer skipene med kunstig intelligens

I motsetning til biler og andre masseproduserte fremkomstmidler er alle skip individuelle skapninger. Med både en, to og tre motorer. Nå får de også dieselelektrisk drift og batterier. Hvordan alle mulighetene skal brukes for å få båten til å gå mest mulig økonomisk, og slippe ut minst mulig klimagasser, har ikke vært enkelt til nå. Med så mange sensorer og pådrag som moderne skip har, er det nesten umulig for et menneske å optimalisere driften. Derfor trengs avansert datateknologi, maskinlæring, AI og alt den andre teknologien vi kan bruke på å løse alle likningene. Men så blir resultatet opptil 15 prosent mindre drivstofforbruk. I dagens podcast fra Ålesund snakker vi med forretningsutvikler ved Rolls Royce, sivilingeniør Marte Ellingsen Tyldum, om hvordan de bygger individuelle løsninger for å gjøre skip mest mulig økonomiske og klimavennlige.

Se mer

Laddar