«Olivia» er 15 tonn, bor i en gruve og er landets kraftigste datamaskin
Podcasten Teknisk Sett handler om Norges nye superdatamaskin «Olivia» (15 tonn, plassert 800 meter inne i en gruve på Vestlandet). Roger Kvam forteller om Nasjonalt kompetansesenter for tungregning, og Hans Ivar Skjelbred om Go Hydro-prosjektet i SINTEF, som regner 200 ganger raskere på kraftsystemscenarier.
00:19
Norge får ny superdatamaskin for tungregning, som skal styrke nasjonale kapasiteter og støtte utviklingen av hydrokraft.
08:07
Podcasten diskuterer hvordan industri og offentlig sektor kan dra nytte av en ny supercomputer for å løse komplekse problemer kostnadsfritt.
13:33
Bedriften har vokst globalt ved å bruke kunstig intelligens for bærekraftige og effektive løsninger i landbruket og kraftmarkedet.
17:24
Supercomputeren har nådd kapasitetstopp, men det planlegges utvidelse for å møte etterspørselen i fremtiden.
Transcript
Mentioned in the episode
Olivia
Norges kraftigste superdatamaskin, 15 tonn, installert i en gruve på Vestlandet, i drift siden sommeren.
Sigma 2
Eier av de nasjonale superdatamaskinene, vertsepisodens vertsorganisasjon.
Nasjonalt kompetansesenter for tungregning
Hjelper industri og forvaltning kostnadsfritt med å ta i bruk superdatamaskiner.
KI-fabrikken
Initiativ som hjelper bedrifter med AI, og skal være med på Europas kraftigste superdatamaskin i Finland.
Go Hydro
Forskningsprosjekt for bedre bruk av norske vannressurser, regner 200 ganger raskere med Olivia.
SINTEF
Forskningspartner i Go Hydro via SINTEF Energi og SINTEF Digital.
Statkraft
Industrimpartner i Go Hydro-prosjektet.
Havsvind
Industrimpartner i Go Hydro-prosjektet.
Lyse
Industrimpartner i Go Hydro-prosjektet.
Forskningsrådet
Finansierer Go Hydro og kompetansesenteret for tungregning.
Betsy
Forrige superdatamaskin; Olivia har 17 ganger mer egenkraft.
DigiFarm
Landbruksbedrift som brukte superdatamaskin for satellittbilder og AI; internasjonal suksess.
Delta
Fagforening, sponsor av podcasten i innledningen.
Trondheim
Byen der programlederen sitter hos Sigma 2.
Vestlandet
Stedet der Olivia står, 800 meter inne i en gruve.
EU
Samarbeids- og finansieringspartner for superdatamaskinkapasitet.
Finland
Der Europas kraftigste superdatamaskin skal stå.
Participants
host
Jan Moberg
guest
Roger Kvam
guest
Hans Ivar Skjelbred
Sponsors
Delta
Points
KI trenger typisk tungregnemaskiner for å fungere ordentlig, spesielt når man trener modeller.
Roger Kvam forklarer sammenhengen mellom KI og supercomputere.
Med den nye maskinen kan vi regne 200 ganger raskere på de samme problemene.
Hans Ivar Skjelbred om resultatene fra Go Hydro-piloten.
Det er faktisk kostnadsfritt for norsk industri og forvaltning å bruke kompetansesenteret.
Finansiert av Forskningsrådet og EU.
Supercomputeren har allerede nådd en kapasitetstopp, tross at den nye maskinen kom i drift for to uker siden.
Etterspørselen etter KI-kapasitet er dobbelt så stor som kapasiteten.
Man må bygge opp tillit til en helt ny måte å jobbe på – den menneskelige faktoren må vi ha respekt for.
Hans Ivar Skjelbred om autonome algoritmer i kraftsystemet.
Claims
Sigma 2 har fått en ny superdatamaskin kalt Olivia som står 800 meter inn i en gruve på Vestlandet.
Maskinen veier ca. 15 tonn og er litt over 5 meter lang.
Olivia ble installert i juni, pilottestet gjennom sommeren og kom i drift for et par uker siden (i forhold til opptaket).
Go Hydro-prosjektet drives av de tre største kraftprodusentene i Norge, med Sintef Energi og Sintef Digital som forskningspartnere og finansiering fra Forskningsrådet.
Transcripten sier 'Statkraft, Havsvind og Lyse' – sannsynligvis Statoil/Hafslund, men navnene er usikre i transkripsjonen.
Med den nye maskinen kan Go Hydro regne 200 ganger raskere på de samme problemene.
Norges største kraftmagasin tar tre år å fylle opp.
Den tidligere maskinen Betsy hadde 170 000 kjerner, og Olivia har 17 ganger mer egenkraft enn Betsy.
Go Hydro kjørte hundre scenarioer parallelt i pilotprosjektet.
Transkribert som 'hundre stikker i parallelt'.
Digifarm ble etablert av en bonde som brukte satellittbilder og kunstig intelligens til å beregne åkerstørrelse, gjødsel- og kornbehov, og har vunnet internasjonale priser.
Etterspørselen etter KI-kapasitet på supercomputeren er dobbelt så stor som tilgjengelig kapasitet.
Sigma 2 samarbeider med fem andre medlemsland om å kjøpe inn en supercomputer i Finland som ventes å bli Europas kraftigste.
Det er kostnadsfritt for norsk industri og offentlig forvaltning å bruke Nasjonalt kompetansesenter for tungregning.
Finansiert av Forskningsrådet og EU.
Loading
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag sitter jeg hos Sigma 2 i Trondheim.
Sigma 2 er eiere av de nasjonale superdatamaskinene, og det er nettopp kommet en ny superdatamaskin. Og Roger Kvam, du leder Nasjonalt kompetanse-senter for tungregning. Gratulerer med ny maskin. Jo, takk for det. Hvor stor deal er det i ditt liv? Det er en ganske stor maskin, den er ganske kostbar og stor og tung. Det er en nysgjerrig, bare så lytterne skjønner hva det er vi snakker om av vekt og meter og...
Det er en maskin som er ca. 15 tonn, og den er litt over 5 meter lang. Og den står hvor? Den står på Vestlandet, 800 meter inn i en gruve.
På norsk jord. På norsk jord. Ja, men tidligere så har jo dere brukt tungregn-data, eller datamaskiner i utlandet. Ja, vi har jo alltid hatt tungregnmaskiner i Norge, men vi har ikke hatt den kapasiteten som norske brukere har hatt behov for. Så vi har hatt et samarbeid med andre medlemssteder i EU og kjøpt store maskiner sammen i kapasiteten.
Vi kan tilby nasjonalt. Til tross for at vi har skyen og fiber og alt dette her rundt om i verden, så er det viktig at den også står i Norge. Ja, vi ønsker jo at våre brukere skal ha tilgang til den kapasiteten norsk og nasjonalt. Og i gittesituasjoner så kan jo det være kritisk. Det kommer vi tilbake til, og jeg vet at dere har eksempel. Vi har også med oss en gjest til. Men Sigma 2 har jo to initiativer.
Mot næringsliv og industri, kan du fortelle oss hva det er? Ja, vi har et nasjonalt kompetanse-senter for tungregning, hvor vi hjelper industri og offentlig forvaltning med å ta i bruk de her store kapasitetene, både med hjelp med hvordan man bruker dem, men også for å hjelpe dem i applikasjonene deres, for å tilpasse det for å kjøre på så stor infrastruktur.
Og så har vi også et initiativ som kalles KI-fabrikken, hvor vi også hjelper bedrifter med å implementere AI-algoritmer og optimalisering i deres applikasjoner.
Ja, for jeg blander det noen ganger sammen, at det er tungregnemaskiner og KI, at det er liksom samme sausen, men det er ikke alltid sånn. Det er nesten sånn. KI trenger jo typisk tungregnemaskiner for å kunne fungere ordentlig. Spesielt for eksempel når man trener modeller, så får man ikke til det uten en tungregnemaskin, eller en superkomputer, som man kaller det.
Men når kom denne maskinen på plass? Olivia har vært installert i juni, og så har vi kjørt pilottesting nå i løpet av sommeren, og den kom i drift nå for et par uker siden. For kunder? Riktig. Så nå kan kunderne kjøre på maskinen og bruke kapasiteten. Sånn jeg har skjønt det, så har det forløst litt interessen at denne maskinen har kommet fysisk, blitt
blitt installert i Norge. Riktig. Vi har hatt mange spennende pilotprosjekter i løpet av sommeren som har hatt enormt gode resultater med å bruke den kapasiteten. Og vi har jo med oss et prosjekt her nå i studio også, som viser hva man kan få til med denne typen kapasitet.
Ja, og da før, vi har mye å snakke om her, men før vi går videre, så har vi jo med oss, som det sier, prosjektleder for et prosjekt som heter Go Hydro i Sintef, Hans Ivar Kjellbred. Hei. Hallo. Forskningsleder er du også. Det stemmer. Nå avslørte jo, jeg håper å si kollegaen min her, at her har det skjedd ting, hvor dere bruker denne tungregnene.
Ja, vi har blitt veldig inspirert av det som har skjedd, og de mulighetene vi har fått til å utnytte helt nye krefter for tung regning. Ja, og fortell hva dere holder på med da, for dette er jo ikke for godt å være sant, men det er i hvert fall en forbedring av sannheten som vi kjenner den. Ja, det er akkurat det det handler om. Og vi har jo sett noen parallelle trender her da, som har prøvd å dra litt på tvers. Ja.
Du har i kraftmarkedet så skjer det store ting om dagen. Norgespris. Jeg måtte få det med. Vi har gått over til kvartersoppløsning. Vi har klima som er mer usikkert en gang i gang. Og vi har politisk usikkerhet. Det er mye større usikkerhet i fremtiden.
Og da trenger vi å regne på mange flere scenarioer. Men med prosjektnavnet Go Hydro ligger det jo i navnet at her skal vi utvikle hydrokraften videre. Det er jo det som er ryggraden i norsk kraftproduksjon, og det er jo det som er sikkerheten på våres energitilførsel. Hva gjør det prosjektet, og hvem står bak det?
Ja, det er de tre største kraftproducentene i Norge. Statkraft, Havsvind og Lyse, som er industripartnere. Og så har vi finansiering fra forskningsrådet. Og så er det da Sintef Energi og Sintef Digital som er forskningspartnere. Og da Sigma 2 og maskinen i det hele tatt? Vi har fått kjempegodt samarbeid med Sigma 2, så når vi så muligheten til å få teste dette på den nye oljetilfellet,
Olivia-maskina som kom, så fikk vi en veldig god match der med algoritmene vi har utviklet i prosjektet og mulighetene med den arkitekturen. Nå tror jeg lytterne er overmodne for å høre hva prosjektet leverer. Ja, vi skal levere...
mer effektive måter å bruke Norges vannressurser på, rett og slett. Ja, det skal ikke bare gå rett i havet? Nei, vi er oppe og gjør noe på veien, da, fra sky til hav, som kan gi nytte for Norge, og ikke... Også redusere flommen på veien. Hva har arbeidet vist så langt? Her er det mange parametre, og mye greier, og litt uvishet og beregninger. Ja, altså, for det første så kan vi sammenligne oss med det som brukes i dag, da. Og vi ser med den nye...
Har du en ny maskine her, så kan vi regne 200 ganger raskere på de samme problemene. Så det er et av resultatene. Men det betyr også at vi kan se på et mye større spenn av scenario for fremtiden, og gjøre en mye mer robust planlegging av energisystemet. Når du snakker om fremtid, hva snakker vi om perspektiv? Er det måneder eller år? Det kan være detaljer på et halvt år. Det kan være for eksempel det største kraftmagasinet i Norge tar tre år å fylle opp.
Og det er naturlig horisont å planlegge det på, men utbygging av karaktersystemet kan jo ta 50 år å planlegge fremover i tid. Så det er mange horisonter, helt opp til mange ti år fremover i tid. Så dette kan være med på å kvalitetssikre hvor man legger neste reservoar, eller bygger ut neste. Nå er det ikke så mye mer å bygge ut, kanskje? Nei, men man ser jo kapasitet spesielt da. Kanskje ikke så mye mer på energisiden, men på kapasitetssiden. At man skal kunne balansere
all den vindkraft og solkraft som kommer i Europa også, da er det effekt. Ja, fordi vi har kabler til utlandet, det stemmer da. Så vi har mange ting å ta hensyn til, og da er det jo mer regnekraft som teller. Det kan høres ut som jeg er opphengt i Norges kraft, og ja, jeg er litt det. Men hvor mye komplikasjoner bringer det inn i et sånt regnestykke? Det må jo regnes med.
Ja, altså det er jo forbrukssida som du tenker på det, og det er jo en stor diskusjon, og det gjør jo så mange analyser, hva vil det ha å si? Ja, det er jo takket det så mye inn kanskje. Det er fortsatt et åpent spørsmål, hva man må ta hensyn til når det kommer. Men absolutt, det er et av de spørsmålene vi håper å kunne gi bedre svar på med mer regningskapasitet.
Så har jeg skjønt det at dere har i dette prosjektet GoHydre og fått god hjelp nettopp av dette miljøet til Roger og Co. Absolutt. Det er jo ikke bare bare å få brukt en sånn infrastruktur effektivt, men de har jo verdensledende kompetanse på det området. Og vi ønsker å være en premissleverandør for industrien i Norge for å forklare dem hva de kan gjøre.
ut av en sånn infrastruktur som vi har fått. Også utenfor energimarkedet. Ja, det her kan gi større implikasjoner. Men Roger, her har du jo med deg beviset inn i studio, men hvordan skal industrien og
De som er nysgjerrige nå, hvordan skal de forholde seg til kompetansecentret ditt for tungregning? Det som er litt interessant er at vi har finansiert forskningsrådet og EU for å hjelpe industri og offentlig forvaltning. Det betyr at det er faktisk kostnadsfritt å bruke oss. Norsk industri og forvaltning? Riktig. Da gjør vi alt ifra enkel støtte for å komme i gang. Om man ønsker å søke om store ressurser, så kan vi hjelpe med søknadsprosessen.
Og har vi noe hjelp for å implementere algoritmer eller optimalisering, så gjør vi jo også det. Ja, så det går an å ta kontakt med dere og si, tror dere at dette prosjektet kan være noe interessant? Helt klart. Og da har vi jo selvfølgelig eksperter som kan være med på å analysere det, både med hensyn på tekniske muligheter, men også frøtningsmuligheter. Så har vi også frøtningsutviklere som kan hjelpe dem å forstå hvordan denne typen teknologi kan faktisk fungere i en bedrift.
Så vi har eksperter på mange forskjellige områder som kan hjelpe å besvare de spørsmålene som en oppstartsbedrift eller en etablert industri har behov for å forstå. Hvordan har tilstrømmingen av nysgjerrige utviklet seg etter at denne maskinen kom til Norge? Det var jo litt sånn tidsskilde. Ja, vi har jo hatt prosjekter over en lengre tid, så vi har hatt mange interessante prosjekter med bedrifter som vi har hjulpet med relativt stor suksess.
Nå når man får en maskin med så stor kapasitet og så mange muligheter, så åpner det mulighetsrommet for enda flere til å kunne løse problemstillinger man kanskje tenkte ikke var mulig før. Hva kan du si om dimensjonen av det? Jeg blir veldig nysgjerrig nå. Mange av disse industribedriftene har kanskje både algoritmer og systemer, til og med programvare som de
forsøker ufortrønt å kjøre til maskinen går varme. Er det her dere kan hjelpe, og hva skal til? Kan de bruke programvaren de har, eller hvordan virker det? Ja, vi har mange eksempler på hvor vi har tatt eksisterende programvare og hjulpet dem med det vi kaller porting, det å flytte det da fra en arbeidsstasjon til en supercomputer.
Og den skalaen, det snakker vi om at mange har en kraftig administrasjon med 16 komputerkjerner. Men for eksempel på Betsy, som var den maskinen som vi hadde før Olivia, altså den kraftigste før da, har vi 170 000 kjerner. Så man kan jo da løse helt andre problemstillinger enn hva man fikk det før. Og Olivia, til tross for at den er litt mindre enn Betsy, har jo da 17 ganger mer egenkraft enn Betsy.
På grunn av den GPU-kraften? Den er økt per GPU, ja.
Ja, altså, dette høres jo ganske utrolig ut, egentlig. Men hva vil du si til de institusjonene og industrien som lytter på denne podcasten nå? Hvor konkret kan du være på å ringe oss eller ta kontakt? Ja, altså, vi er jo en non-profit-organisasjon, så man bør ikke ha bekymret for å ta kontakt med oss. Vi har...
Mange muligheter til å møtes på telefon, eller på et enkelt videomøte, eller til og med fysisk, så kan vi snakke om utfordringene som bedriften eventuelt står overfor, og så kan vi se på hva vi kan gjøre sammen. Og det kan man gjøre uten å få en faktura første gang? Helt klart. Der var du veldig kjapp, det tror jeg. Det var mange som spisset ører her. Men kan du ikke dra oss gjennom, Roger, et kurs,
konkret eksempel så kanskje noen får et inntrykk av nå har vi jo Go Hydro som vi kan snakke litt mer om et annet eksempel. Ja, vi har jo snakket om det Go Hydro som er et ganske teknologisk prosjekt med ekstremt høy kompetanse, men vi har jo også andre prosjekter, for eksempel i og for jordbruk, som har vært ganske interessant. Vi jobber med en bryst som heter Digifarm
En bonde hadde en utfordring med å forstå hvor stor åkerlappen hennes var, hvor mye gjødsel og hvor mye korn han hadde behov for. Og i og med at han hadde høy teknisk kompetanse, så tenkte han at han kunne bruke satellittbilder og kunstnøytingens til å løse problemet sitt. Og når han så at det lykkes, så ønsket han jo kanskje å hjelpe andre også. Så han etablerte firma Digifarm. Og etter en stund så hadde han behov for mer rennekraft, og da kom han til oss. Og da hadde han behov for hjelp til å få brukt superkomputeren.
og forbrukningskapasiteten vi har tilgjengelig, så vi hjelper dem i gang med det. Og siden da så har bedriften vokst ganske godt. De har etablert seg omkring over hele verden, og blir brukt av mange regjeringer for å så beregne hvor mye støtte hver enkelt vonde har rettigheter på, hvor mye såkorn en vonde skal bruke på en forskjellig oklapp, hvor mye
gjødsel skal brukes. Det er veldig mange av åkene i verden over gjødsel som fører til forurensing av grunnvann. Det er viktig å dimensjonele det på en god måte, både for å øke produksjonen, men også å minske forurensing. Så jeg må jo ha den enormt suksesset etter at han tok en tungregning og har vunnet mange internasjonale priser basert på det arbeidet. Det er jo internasjonale medalje. Og jeg tenker jo også at det er
Det fører til at det blir litt vanskeligere å være omtrentlig i det du melder i nå, men det er jo virkelig en historie. Hans Ivar, da dere tok kontakt for å gå Hydro, hva var det som var viktig å få hjelp til?
Ja, vi hadde jo satt og sett på den utviklingen som gjøres i kunstig intelligens, og det er jo det Olivia var kjøpt inn for som en regnekapasitet på kunstig intelligens, som det prosjektet som Roger nevnte her for Digifarm. Mens vi hadde skrevet en algoritme som skulle utnytte den samme regnekapasiteten, men på en måte være mer transparent enn kunstig intelligens er kjent for å være da.
For det er viktig med forklarings- og sporbarhet i kraftmarkedet. Så da var det å se om de samme prosessorene kunne brukes til styring av kraftsystemet. Og oppsettet som har gjort på Olivia var noe vi ga våre eksempel til dem. Og oppsettet ble som hånd i handske for våre algoritmer. Så det vi har testet gjennom sommeren nå, det har vært...
og utnytte alle deler av denne arkitekturen for våre algoritmer, og det har vi fått kjempestøtte til fra dem. Så det er ganske detaljert teknisk sett, men det er på en måte der andre ser at man bruker språkmodeller og kunstig intelligens, så har vi i Sintef sett etter muligheten til å bruke den samme regnekraften til helt andre problemstillinger.
Og aktørene som er bak, er de fornøyde med utviklingen? Ja, det var god stemning da resultatene kom etter pilotperioden, for å si det sånn. Det er bra.
Ja, jeg kan jo si litt også om det med, vi snakket litt om KI-kapasitet her, og veldig mange bruker jo sin egen arbeidsstasjon til å gjøre KI. De har en grafikkrosessor som er relativt kostbar. Det som er litt artig med Oliver er at den har en grafikkrosessor som er ekstremt mye mer kraftig, samtidig som det er flere hundre som er koblet sammen, som betyr at du faktisk kan kjøre problemer ditt på alle sammen samtidig.
Jeg vet ikke hvor mange sånne regalfryk-prosesser dere fikk til å bruke parallelt på gåvarieprosjektet, men det var ganske mange. Ja, vi har kjørt hundre stikker i parallelt på gåvarieprosjektet, men vi har jo fortsatt mulighet til å øke. Nå når man får nye muligheter til å løse større problemer, så vil jo
hva den problemen kan, hva man kan bygge inn i problemet på en måte, hvor bredt man ser når man tar nye beslutninger for investering i kraft og sånn, det vil jo også bli mer robust da. Men dette er jo interessant egentlig på alle nivåer, enten det er offentlig eller industrielt forretningsmessig eller hva, nå kan vi faktisk gå løs på utfordringer og problemer hvor vi ikke kunne.
finne løsning til det. Ja, det stemmer. Og det er jo en ny tid, må vi si det. Men nå blir jeg nysgjerrig hvis vi ser fem år frem i tid da. For å ta deg først, Roger, om fem år, hvor er vi da? Altså nå kan det jo
Håper på at mange flere kontakter dere, men det vil jo nå en kapasitetstopp også hvis det forløser for mye entusiasme. Ja, det som er interessant er at på supercomputeren vår har vi allerede nådd en kapasitetstopp, på tross av at vi fikk en ny maskin dit for to uker siden.
Hvis vi går et skritt tilbake mens vi planer den maskinen, så er vi litt usikre på hvor stor må den andelen av kj-kapasitet være. Så vi tenkte at vi må ta litt, for det her kommer det som synlig å ta av. Så vi tok i, men likevel er etterspørselen om den dobbelte av kj-kapasiteten til. Så vi har krympet en del av de største prosjektene for mange som ønsker å bruke forklaring.
flere hundre tusen GPU-timer i løpet av en kort periode, og det har jeg måttet krympe litt for å gjøre det tilgjengelig for andre også. Men vil dette være regnekraft som i overskjellig fremtid er utilgjengelig for den enkelte bedrift? Nei da. Når vi planlegger slike prosjekter så har vi også planlagt for utvidelse, så vi vil ganske umiddelbart klare å utvide maskiner til å kunne dekke det behovet som vi har nå i dag. Ja.
Ja, det er ingen grunn til at lytterne skal sitte her og tenke at dette togene har gått for i denne ferie. Neida, innen vi har tatt den første samtalen og kommet i gang, så har vi nok kapasitet igjen ute. Og til deg, Hans Ivar, med Go Hydro-prosjektet, hva ser man for seg videre der? Dere har jo fått resultater allerede. Ja, nei, som sagt så har vi bevist på en måte noen konsepter, og da handler det om å se om det også er generaliserbart til...
enda flere eksempler, så det kan rulles ut og brukes operativt. Så det blir å teste det på et enda bredere spekter for å se. Og man vil jo gjerne ha at sånne algoritmer står og går og er autonomt etter hvert. Og da må man jo stole på dem. Så det er å bygge opp tillit til en helt ny måte å tenke på og jobbe på, som også tar tid. Så den menneskelige faktoren man vensetter i at man har sånn regnekraft, må vi også ha respekt for.
Det er et kjempepoeng, og jeg tenkte jo her jeg satt at jeg tenker man kan i hvert fall begynne på universitetsnivå å utdanne folk med å fortelle om denne muligheten og både systematikken og hva som skal til. Ja, altså
Våre tradisjonelle brukere kommer fra universitetene, så vi er jo opprinnelig i å lage for forskning og akademi. Ja, den biten er bra, men når du kommer fra industrien da. Riktig, men det som er fint er at veldig mange av studentene som bruker våre maskiner under utdannelsen går jo ofte til industrien, og sånn sett så får vi ofte skunnet tilbake fra industrien. Gammel kjente. Riktig, men så må vi selvfølgelig også fortsette å utdanne teknologer som er med for industrien.
Samtidig som vi også ønsker oss å jobbe med tjenestene våre, så vi gjør dem mer tilgjengelige. Vi har jo et initiativ nå med KI-fabrikken, hvor vi skal kjøpe inn en kjempestor supercomputer sammen med fem andre medlemssteder.
som er kjent til å bli Europas kraftigste supercomputer. Og der etablerer vi jo å utvikle en rekke nye tjenester for å gjøre kapasiteten mye mer tilgjengelig for industri og offentlige forhold som ikke ønsker å bli eksperter på å bruke tungregning, men som ønsker bare å dra nytte av kapasiteten. Hvor skal den fysisk stå?
Den store maskinen skal stå i Finland, men vi vil replikere alle de kjennstandsprutrykene til Olivia, slik at det blir like enkelt å bruke Olivia som det vil bli å bruke din store supercomputer i Finland. Olivia i fjellet på Vestlandet. Riktig. Her var det mye kompetanse, og jeg må jo bare hense til dette lytterne som er nysgjerrig, det er også bare å ta kontakt med dere. Ja.
Tusen takk til Roger Kvam, leder for Nasjonalt kompetansecentret for tungregning. Jeg lærte mye her nå. Og takk til deg, Hans Ivar Selbred, forskningsleder i Sinte, for prosjektleder for dette Go Hydro-prosjektet. Lykke til videre. Takk for det. Og mitt navn er Jan Moberg.