Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her i Arendal med Audrey Gartvald Mott. Hei, Jan.
Hei, Richard. Du, vi er i Arndal og gleder oss til morgendagen da det blir litt sånn marint og litt elbåt og litt sånn. Men jeg tenkte på det vi har sett på elbilfronten. Det er mye rar lading, det er mye skjøtledninger ute til biler og uvær i Norge. Er dette helt bra nå?
Nei, spesielt det her med at du lader fra en helt vanlig sjokolade til en svær Tesla. Den står jo maktspillastet der i 10 minutter. Det er jo ikke lov en gang. Nei, og så tenker jeg jo med litt tøft vær og sånn. Når vi nå skal komme ned på marint nivå, hvor det skvalper i sjølinja og disse elbåtene skal ha strøm, det må jo løses på et vis.
Du kan ikke bare skru opp en vanlig jemladder på kaja. Nei, du må ha noe mer vannsikkert, og ikke minst saltvannsikkert. Ja, og her, som lytterne skjønner, så har vi jo løsningen her, for vi har nemlig fått besøk av daglig leder Aril Hansen i Supercharge. Hei Aril. Hei, hei. Før vi går videre, dette navnet Supercharge, det var ikke måte på da?
Nei, vi måtte være litt tøffe og gå litt ut på greina, og så valgte vi faktisk Supercharge. Vi hadde gode prosesser på dette her før vi landet på det, men vi valgte et, selv om det er utenlandsk ord, så er det på en måte allikevel noe som er blitt litt... Nei, det er godkjent av oss. Det er et godkjent stempel. Det er moderat tøft. Jeg ser jo for meg en... Hvorfor man presser mer luft inn i en møllemotor enn på en Spitfire, det. Men, Arild...
Du hører litt vår bekymring her, men dette mener du at dere har løst? Ja, vi har løst det på en god måte, tror jeg. Nå var jeg faktisk her ute i Arndal og det regnet så det spruta og hagla her. Jeg var ute og testet denne ladestasjonen som vi har laget her, og det var ikke en dråpe der inne, det var knusktørt. Ja, du kikket
inn i selve ladestasjonen? Jeg var inn i ladestasjonen og gikk av. For lytterne må vi si at dette er altså en marin ladestasjon som ligger på en flytebryg av betong. Den ligger i Pollen i Arndal med strømforsyning fra havnebanden. Riktig. Det stemmer. Og den har vært i operasjon i noen få timer.
Ja, cirka fem timer hvis jeg ser på klokka. Det var til driften, vi fikk strøm på denne ved fem tider i ettermiddag, og da var den oppe å kjøre bare ti minutter etterpå det. Da hadde vi konfigurert den og satt den opp på det vi hadde fått av tilførsel og sånt fra Arendalhavn.
Så var vi oppe å kjøre, og det gikk 5-10 minutter, så hadde vi faktisk første båt som kom og spurte «Har du lading klar?» Og det var ingen ringere enn? Det var Evoi som kom med sin kjeftige ribb som går 55 knop, og som hadde bare 17% igjen på batteriet sitt, og så sa han «Det må vi gjøre noe med».
Ti minutter for å få den opp, det synes jeg er bra. Super bold og super charged. Men Aril, du må forklare oss litt. Hva er det dere har gjort for å få, altså nå har du ikke livet deg mer enn noen timer da, jeg regner med at det må, proof of concept og sånn, men for å tørre å gjøre dette da, hva er utfordringene?
er jo det at det er ingen fabrikanter av den type likeretter og på en måte ladestasjoner som er designet for å stå i skvalpesonen og være bløt på bena hele livet sitt. Da vil du få et veldig kort og
hektisk liv, og så må du kjøpe nytt og kassere, og det er alt for kostbart til å tenke sånn. Når Havnefogd Rune Vass utfordret meg og spurte, Aril, det skal være lydløskonferansen neste år, og Arendal Havn har lyst til å være den første stedet i landet som kommer og tilbyr hurtiglading på en flytebrygge. Kan du hjelpe oss?
Selvfølgelig, dette høres jo kjempegøy ut, la oss gjøre det. Dette er jo et fundament for hvordan verden skal bli, tror jeg. Hvis du kan dekke fra 3 til 55 knopp, da må det en del lading til. Ja, i hvert fall på de som går i 55, da må du få litt action litt fort. Men hva er det da, litt for litterne, hvor stor er denne ladestasjonen, hvor mange båter kan lade, hva er den bygget av?
Litt tekniske fakta, så er dette en hurtigladestasjon på 200 kW DC, med to CCS2-uttak, som er dynamisk lastfordelt. Første båt får 200 kW, og det kommer en båt til å hurtiglade, så deler de de 200 kW og får 100 kW hver. Ja.
I tillegg til det, så har vi et 22 kW AC normalladeuttak, som en båt nummer tre også kan komme og lade samtidig fra den ene uniten som vi har laget.
Og dette er jo på en måte en liten unit som vi har nå laget for Arendal Havn, men her er det jo egentlig bare fantasiene som sier hvor stort og hvor mange båter man ønsker å lade samtidig, og eventuelt hvor mye energi har du tilgjengelig,
Og hvis du ikke har nok energi tilgjengelig, så kan vi selvfølgelig spille på med batteribanker i dette her, som gjør at vi kan booste opp dette her. Når båtene kommer, så kan du tilby mange båter stor energi og hurtiglade på kort tid. Og så kan vi da lade opp batteribanken mellom ladøktene og omnettene når det ikke er i bruk. Men den vi ser her i morgen, den er for strømfjelland.
Og ligger på en flytebrygge av betong, er det så? Det stemmer. Eller står montert? Ja, for det var så at her er det på en måte landstrøm forberedt for skip, så havnefogten sa at her har vi nok energi, sånn at her kan vi bruke det som allerede er tilgjengelig. Og da er jo det selvfølgelig det enkleste og det rimeligste å gå for den type løsninger.
Ja, selvfølgelig, men du får jo i hvert fall bevist konseptet med selve ladestasjonen. Det gjør vi. Jeg tror det her blir da definitivt mer av, men hvordan ser du for deg det her kommunale markedet med havner og sånn, men også privatmarkedet? For det er jo mange, jeg husker bare mange som har kjørt elbil nå i ti år, og de ønsker å kjøre elektrisk båt, og de vil ha lading som de har hjemme, så vil de ha det på hytta.
Godt poeng. Vi har fått en del henvelser både fra kommuner og flere byer, og vi har fått henvelser også fra en del energiselskaper på dette konseptet.
Så det er veldig spennende. Der kommer folk også inn på konferansen for å se på denne pilotprosjektet, denne leveransen som vi har her, nettopp for å se om dette kan passe for den kommunen og for den byen sin, eller for de sin bedrift.
Men så du sier også at etter hvert som dette brer om seg, og spesielt tror jeg når det gjelder hurtiggående båter, så tror jeg faktisk at du vil se at mindre hurtigladere vil kunne monteres i båtbur og på private brygger, fordi at det trenger såpass mye energi på relativt kort tid, hvis ikke man må alltid kjøre en liten tur, og så skal man stå og lade hele natta.
Så vi har egentlig løsninger for alle, og dette her kan skaleres slik at man kan gjøre det etter behov. Jeg må tilbake til selve denne stasjonen, fordi jeg er litt interessert i hvordan dere klarer å holde det tørt og beskytte dette, og kan du fortelle litt mer om det? Det er jo følsomt utstyr. Ja da, og det er klart hele saken står jo plassert 40 centimeter over kjøen på denne her flyteren. Det er klart at her kan du
Høyden på denne flytebrygget kan jo nok avgjøre etter hvor bølgehøyde du har. Normalt vil du kanskje legge det bak en molo. Dette er jo ikke offshore-utstyr. Det er jo å legge det i havner og den type ting som er naturlig å plassere den type utstyr.
Men det vi har gjort for å få dette til, er at vi har plassert en avfukter også inni dette lille habitatet. Det skal ikke så mye til, for det er relativt lite volym.
Og for å holde dette tørt og godt, så er det et lite varme element. Det er en avfukter, og vi har også en vifte som starter når man har behov for å få temperert ut overtemperatur. Det er egentlig et komplett lukkassystem som er beskyttet fra kjøsbreit og vann og den type ting, og som sikrer at all elektronikk og
som finnes inne der, det har det greit å trives. Ja, men dere har selvfølgelig valgt en så standardisert løsning som mulig.
CCS2. Det har vi gjort. Og jeg er jo veldig glad for at nå er det jo for så vidt båtbransjen som har valgt det også. Og nå har jeg også vært med i noen samtaler når det gjelder råd av sånn type ladestasjoner. Og jeg har jo også, jeg må innrømme det, at jeg har rådet båtbransjen faktisk til å tenke og se til CCS2. Fordi at vi har sett at både
elbiler, lastebiler, busser og også anleggsmaskiner og trøkker også. Alle kjører nå inn på CCS2 og da hadde det vært veldig dumt og også kostbart, tror jeg, for båtbransjen om de skulle velge et helt sært eget
Det ville ikke vært overraskende, men det er flott at det ikke skjer. Men Ariel, jeg må stille deg et spørsmål. Vi og Rikard og jeg liker jo når både myndigheter og andre stiller krav eller kommer med utfordringer. Vi ser det på fergetrekningene, hvor
Vi ga litt kred til avdøde Terimo Gustafsson som veisjef, som sa at her skal vi la elektrisk. Men da du tok denne utfordringen fra Arendal, må dere ha hatt litt kunnskap før dere bare kunne ta den på strak arm. Hva er det dere har holdt på med i Supercharge tidligere som gjør at dere kunne gjøre dette?
Vi har holdt på i tre år med hurtiglading. Vi har noen år på nakken, og vi har levert anlegg til butikker, til bensinstasjoner, vi har levert til noen hotell og den type løsninger, parkeringsplasser, vi har levert til busslading, vi har levert lastebillading. Vi har egentlig den kompetansen som skal til anlegg.
Og selv har jeg også hatt bakgrunn fra båtbransjen i en del år. Slik at jeg kjenner til en god del krav som stilles til maritimt utstyr. Å kombinere maritimt utstyr og elektronikk og data, men ikke elektronikk og data, men strøm da.
Det blir vel bare spørsmål og tid før myndighetene vrir om kniven i diesel-tanken enda mer, tror du ikke? Og det gjelder anleggsplasser og busser er jo langt på vei elektrifisert. Absolutt. Hvis du ser på salgstatistikken, ikke bare for elbil, men også for busser og lastebil, så peker de veldig brått oppover. Ja.
Så det er en utrolig spennende marked nå å holde på å jobbe med i denne tida her. Når elvar i bilene kommer nå, bare det litt lettere segmentet, så kommer det til å løsne, for de bytter jo et hele flåter av gangen. Så det må jo bli superspennende, men da, i og med at dere ikke er i type hjemmelader-segmentet, type easy og sapp-tech og sånn, så dere driver altså og lager litt sånn, hva kaller vi det...
Andre-Kart, OEM? OEM-styret, det er det dere gjør. Ja, vi gjør det. Vi er en teknologileverandør, og for å bruke et ord, hvis det er et ord da, integratør. Men her kan altså de ulike kundene komme til oss og si at vi har en butikk, si og så, eller vi har et anlegg, sånn og sånn, vi har en parkeringsplass, og vi har behov for lading. Vi ønsker å bygge en destinasjon, men vi ser at
at elbilistene ønsker at de skal stoppe hos oss og handle og gjøre ting hos oss og være hos oss, fordi at dette kan de få lade samtidig. Da går vi i dialog og
og faktisk tilbyr og skreddersyr løsninger hos disse, som med betalingsløsninger, vi tilbyr drift og velikeholdsavtaler på dette her, og det er på en måte noe av hemmeligheten, at her er det ikke nødvendig å gi fra seg hele på en måte de flotte lokasjonene som man sitter på, til noen av de store operatørene. Her kan man faktisk gjøre dette selv, ved faktisk å få profesjonell hjelp til å bli en operatør. Rød.
Når du bestiller hamburger i dag, så kan du legge på lading. Det er helt riktig. Og hvis du, det som jeg kan si da for eksempel, har du en hamburgerrestaurant, og du setter en ladestasjon fra Supercharge der, og du sier at jeg vil gjerne ha noen promotering i dette displayet, så fort du har plugget i og startet ladingen, så kan du godt skrive småsultenspørsmålstein, prøv en ladeburger 69 kroner. Ja.
Superburger! Nå sier det Jan, du koina jo begrepet. Du kommer til å få ladekropp i fremtiden. Ja, ja, ja. Vi er jo på vei, Odd Rikard. Vi tok oss en burger på vei ned, men vi lade det ikke. Nei, vi har fått den gratis. Men Ariel, sånn avslutningsvis må jeg også stille spørsmålet hvis dette virker. Og nå har den kun ligget på sjøen i noen timer, så jeg regner med at du er spent på morgendagen også.
Men det var jo voldsomt at jeg var i sin båt, bare kom minutter etterpå og viste at ladestrømmen kom og at de var fornøyd.
Ja, vi målte mottatt ladeffekt på 0,5 kW mindre enn det som var totaleffekten som var mulig. Det er ikke så greit. 199,5? Ja, nå var dette her 100 kW i praksis som var tilgjengelig som de kunne bruke her, men de fikk da 99,5, og det var egentlig...
alle veldig godt fornøyd med. Det vil jeg tro. Men hvis dette fungerer, og jeg vet det regner du med, men da tenker jeg at dette konseptet kan jo passe andre steder også, ikke bare ved sjøen. Nei, det er det som vi har funnet ut gjennom dette utviklingsprosjektet sammen med Arndalhavn, så er dette teknologien og tankegangen rundt dette habitatet, er dette å beskytte det som står der inne for sjøsprayt og for fuktighet.
Og så viser det seg at flere av de kundene vi har snakket med, ja, men da vil vi ha denne stående beskjøen om sommeren, og så vil vi ha den oppe på vintersportstedene våre om vinteren. For der snøer det sideleng, så det blåser liksom ikke frisk brist, det blåser storm, og alt forker til og blir på en måte fylt opp av snø og is og ned.
Og ikke bare det da, men også for eksempel når vi snakker om ladekabler som skal ligge og snø ned, og så kommer brøytebilen eller snøfreseren og lurer på, blir disse tygget opp nå, disse ladekablene til 25 000 per stykke, eller hvordan gikk det med de? Nei da, i dette tilfellet her, så er de trygt
tilbagetrekt inn i habitatet, så det at her er på en måte alt sammen ivaretatt. Ja, du sa først i sendingen at du har fått korsmørsel fra Midtøsten også. Ja, det er en liten kuriosa. Der har de sand. Der har de sand og støv. Og varme. Og varme. Så i stedet for på en måte en avfukter, det har vi nok ikke brukt for der, og i stedet for varmommen så har vi da en aircondition som står i denne her, som kjøler denne ned. Ja. Men...
Det betyr at elektronikken og alle vitale deler står inne godt beskyttet, og så kan man komme og trekke ut ladekabel og koble til, og så kan man lade og være fornøyd og gå tilbake, så går ladekabelen tilbake inn i habitatet igjen og står og venter til neste. Uten at det knaser når du...
Ytterning. Yttet til knaser, faktisk. Du må ha to sånne, du og Rikard. En ved sjøen og en på fjellet. Det spørs. Ari Lansen, daglig leder i Supercharge. Tusen takk skal du ha. Vi gleder oss til å ta denne i nærmere øyensyn i morgen. Det håper jeg. Velkommen skal det være. Takk for det. Takk til Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.
Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.