I denne episoden av Teknisk Sett møter Jan Moberg gründer Espen Eriksen og daglig leder Iver Sundstedt i Bytteboks AS, som har laget delingsbokser der folk kan levere og hente brukte gjenstander gratis. Konseptet hentet fra Danmark, første boks står på Sundvollen i Hole, og selskapet skaleres med sponsorfinansiering.
02:55
Bytteboksen i Hole tilbyr en enkel løsning for resirkulering og gjenbruk av ting, med positive erfaringer så langt.
12:31
Teknologi og gjenbruk skaper glede ved å bidra til miljøet og nabolaget, samtidig som systemet holdes attraktivt og funksjonelt.
15:33
Podcasten diskuterer utviklingen av byttebokser i lokalsamfunn for å fremme omsorg og resirkulering.
Transkript
Nämnd i episoden
Bytteboks AS
Oppstartsbedrift som tilbyr bokser for deling og gjenbruk av gjenstander lokalt; hovedtema i episoden.
Espen Eriksen
Gründer av Bytteboks, fikk ideen etter påsken da han ryddet brukte skitøy.
Iver Sundstedt
Daglig leder i Bytteboks, ansvarlig for drift, tilsyn og ryddighet av boksene.
Jan Moberg
Programleder i Teknisk Sett, intervjuer gjestene fra Romerike/Gardermoregionen.
Sundvollen
Sted i Hole kommune der den første bytteboksen står, positive erfaringer etter tre uker.
Hole
Espen Eriksens hjemmekommune, vert for den første bytteboksen.
Danmark
Landet der bytteboks-konseptet oppsto; Aalborg Renovasjon rapporterer høy verdi og rask omsetning.
Aalborg Renovasjon
Drifter tre byttebokser i Danmark, rapporterte høy verdi på gjenstander og kort liggetid.
Unlock
Låseoperatør som leverer adgangssystemet til boksene, del eid av Oboz.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening og sponsor av podcasten, omtalt i introen.
Involv
Prosjekteringsselskap i Sandefjord som har invitert Bytteboks til å presentere konseptet.
Rogaland avfallsselskap
Har invitert Bytteboks til fylkesmøte for å presentere konseptet.
Haugesund
By der Espen skal presentere Bytteboks 13. juni.
Deltagare
host
Jan Moberg
guest
Espen Eriksen
guest
Iver Sundstedt
Sponsorer
Delta
Poäng
Den enkleste hadde vært å kaste alt sammen, men samvittigheten sørget for at jeg ikke gjorde det.
Grunderens fortelling om hvordan miljøsamvittighet ble starten på en forretningside.
Elverktøy er jo en skatt for oss vanlige folk.
Humoristisk poeng om hvilke gjenstander som er særlig attraktive i delingsøkonomien.
Vi er jo verdensmestre i forbruk. Hadde det vært som oss, så hadde vi trengt 3,6 jordkloder.
Slagordaktig påpekning av norsk overforbruk sammenlignet med globalt.
Hvis du velger å sette fyr på boksen når du går, så vet vi hvem som bare var i boksen, så da ringer vi.
Kontroversielt og kanskje litt morsomt poeng om ansvarliggjøring gjennom app-registrering.
Alle skjønner vel det at det er bedre å ta med seg en brukt og like fin gjenstand enn å kjøpe en ny en.
Optimistisk antakelse om folkets holdninger til gjenbruk.
Påståenden
Bytteboks AS er en oppstartsbedrift som tilbyr en plattform for deling og gjenbruk av gjenstander mellom naboer i lokale miljøer.
Beskrivelse av selskapets forretningskonsept.
I Danmark finnes det et konsept de kaller bytteboks, som Espen Eriksen fant via Google.
Om opprinnelsen til ideen.
Aalborg Renovasjon har ansvar for tre byttebokser i Danmark.
Om dansk operatør av byttebokser.
Ifølge Aalborg Renovasjon var verdien på gjenstandene som ble lagt inn i boksene overraskende høy, og de fleste gjenstander lå ikke lenger enn ett døgn i boksen.
Erfaringer fra Danmark, kan sjekkes mot operatøren.
Den første bytteboksen i Norge står i Hole kommune, nær Sundvollen.
Om lokaliseringen av første boks.
Bytteboksen er en stålkonteiner i to nyanser grønn, med ståldør, vindu, gitter og lås som betjenes med mobiltelefon via QR-kode.
Beskrivelse av boksens utforming og teknologi.
For å bruke bytteboksen må man være over 18 år og ha et norsk mobiltelefonnummer.
Krav for bruk.
Det er ikke strøm i bytteboksen i det hele tatt, og det er ingen videoovervåkning.
Om boksens tekniske oppsett.
Den danske bytteboksen er kledd i tre, mens den norske boksen er i stål.
Sammenligning av design.
Etter tre uker i drift på Sundvollen var erfaringene overraskende positive, og blant annet et keyboard ble lagt inn i boksen.
Tidlige erfaringer fra drift.
Om lag 32 kommuner var interessert i byttebokser på transkriptets tidspunkt.
Antall interesserte kommuner.
Tjenesten skal være kostnadsfritt for kommunene, som stiller areal eller plass, mens sponsorer dekker driften.
Om finansieringsmodellen.
Låsemekanismen er av typen Salto, og låseoperatøren heter Unlock, som blant annet er deleid av OBO.
Om teknologileverandøren, kan sjekkes.
Leveringstiden på boksene er fem til seks uker, og innen utgangen av sommeren regner de med å ha mellom 10 og 15 bokser.
Om utrullingsplaner.
Espen Eriksen skal til Haugesund den 13. juni for å presentere konseptet på Rogaland avfallsselskaps fylkesmøte.
Om planlagt presentasjon.
Espen Eriksen er invitert av firmaet Involv i Sandefjord til å presentere konseptet for entreprenører den 13. juni.
Om presentasjon for byggenæringen.
Målet er å ha en bytteboks i hver kommune i den sørlige delen av Norge.
Om langsiktig visjon.
Dette er den tredje podcasten i en serie av fem fra TU med vert Jan Moberg.
Om podcastens format.
Laddar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Oberg, og jeg sitter i Gardermo-regionen. Dette er den tredje podcasten i en serie av fem, for vi må jo se hva som skjer her oppe på Romeriket. Det er mye som har skjedd.
her oppe de siste årene, og nå skal vi inn på en oppstartsbedrift. Vi skal snakke om noen som har startet en plattform for deling og gjenbruk av gjenstander mellom naboer eller i lokalen miljøer, og det er Bytteboks AS. Vi må jo spørre da, Espen Eriksen, du er jo grunner av dette selskapet, hvordan kom du til dette?
Nei, det var jo litt tiden vi var inne i da, og mitt eget behov, og mangel på løsning på det behovet. Vi endte opp med, etter påskeferien i fôret, hvor vi endte opp med masse skistavir og
For små skisko, sjalmsko. Du skulle rydde litt. Rydde litt, ikke sant? Og den enkleste hadde vært å kaste alt sammen. Men samfittigheten sørger for at jeg ikke gjorde det. Det er jo ikke alltid brukt. Nei, nei, nei. I hvert fall ikke til strekkelig til søppelet. Det var jo allerede brukt når vi fikk det, ikke sant? Men det var fortsatt pent brukt. Det er jo noen ting klare til med barn å bruke pent.
Så det enkleste hadde vært å kasse, men så begynte jeg å google, og i Danmark så fant jeg det de kaller for en bytteboks. Men hva selger det på nett da?
Det er jo veldig bra, men det tar jo tid, og det skal organiseres, og så skal du vente på han eller hun som kommer dit fra langt unna. Det er mye administrasjon for å få det der til å klaffe, og at det ikke skal bli lei på veien. Det er kanskje ikke så mye å få for det heller? Nei, det er jo ofte småsummer i dagens verden. Overflodssamfunn? Ja. Ja, så da hadde du sett et annet konsept.
Det hadde jeg, og jeg fant jo ikke det noen sted i Norge. Og på det tidspunktet så tenkte jeg nye prosjekter og en ny jobb. Så jeg fant ut at dette er noe jeg har lyst til å satse på.
Det er jo absolutt en meningsfull jobb, så valget var ikke så vanskelig. Ja, så du ville både løse utfordringen og skaffe deg en ny jobb? Ja. Men dette var i påsken i fjor, sa du? Ja. Og nå er det slik at den første boksen, du kaller det bytteboks, den skal du få beskrive hvordan den fungerer, men den er nå ute i drift. Det er den.
Den første er i min hjemmekommune Hole, nærmest vent Sundvollen. Og dette her er jo i en form av en tifotskonteiner, en stålkonteiner, som jeg har forsøkt å gjøre så fint som mulig. Den er grønn, altså to nyanser av grønn. Den har en ståldør og et vindu, ikke nok med gitter på. Og på døra så er det en lås.
som du betjener med mobiltelefonen. Du scanner enkelt og greit en QR-kode på døra, og får beskjed om å legge inn navn og nummer og adresse, og så trykker du åpne, og så er du velkommen inn i boksen. Dette er noe jeg kan gjøre. Alle kan gjøre det. Alle kan gjøre det. Så lenge man er over 18 år og har et norsk mobiltelefonnummer. Og hvorfor skal jeg inn i boksen?
Nei, der kan du enten velge å ta med deg ting du ikke har behov for lenger, eller ta med deg ting som du finner i boksen som du har behov for. Ja, så når jeg skal kvitte meg med ting som jeg ikke synes jeg får noe for på å finne, men samtidig synes jeg er for ille å kaste, så kan jeg gå til bytteboks og putte det inn i denne konteineren. Ja, stemmer. Og det kan være et typisk ting.
Alt mellom himmel og jord egentlig, så lenge det får plass på en hylle, er rengjort og fungerer. Ja, så typisk sånn elverktøy som mange av våre lyttere er glad i. Absolutt. Det er sånne ting, og ellers skisko og ski som du har nødt. Ja.
Elvertøy er jo en skatt for oss malt folk. Det er det vi håper at dette blir, at det er et skattekammer som folk titter innom for å se om det er noe de kan finne. Ja, og alle har vel den i magen at de håper på å finne gull. Vi har allerede sett at det er en del bra varer som blir lagt igjen i boksen.
Og det var også morsomt når jeg tok kontakt med Aalborg Renovasjon, som har ansvar for de tre bytteboksene de har i Danmark. Så rapporterte de at det var overraskende høy verdi på gjennestanden som ble lagt inn i boksen. Og de sa også at de aller fleste gjennestandene ligger ikke noe særlig lenger enn et døgn. Og det er kjempekult at vi kan si det samme allerede nå etter tre uker. På Sundvallen? Tre uker på Sundvallen? Ja, det er helt rått. Hva de har lagt inn der, det er som kona mi og barna kommer hjem med et stort keyboard her om dagen.
Som virker. Det virker, og det bråker, og det kan vel være at det kommer tilbake til bytteboksen. Ja, du angrer litt på at du startet dette nå. Absolutt. Det er allerede i veien. Men det var veldig, veldig gøy. Men er det videoovervåkning her inne i konteineren, eller hvordan funker det? Nei, det er det ikke. Det er ikke strøm i boksen i det helt tatt, og det er litt av konseptet at det skal være enkelt for kommunen å plassere det. Vi skal ikke beslagelige noe som helst er ressurser, hverken på vår egen del eller kommuneplass.
men du legitimerer deg jo ved at du laster den appen. Så hver gang du går inn i boksen, så ser vi at
har vi legitimert at du har vært inne og det alt ser greit ut. Men hvis du velger å sette fyr på boksen når du går, så vet vi hvem som bare sier til boksen, så da ringer vi. Men må jeg registrere hva jeg legger fra meg, eller hva jeg tar? Nei, det må du ikke. Det hadde blitt sånn at folk sitter og shopper litt på nettet, og ser hva som ligger hvor. Så vi vil heller at folk skal legge til det i vanen sin at de stikker innom og titter hvis ikke de har noe de skal levere. Ja, ja.
Jeg skjønner at dette konseptet eksisterte i landverket, og det var der du hentet ideen fra?
Hva er erfaringen der? Der har det vært oppegående en stund. Det var utelukkende positivt. Jeg var mest spent på hvor mye herverk de hadde hatt. De har hatt herverk, men det er i svært liten grad. Der er jo boksen, den ser mer økologisk ut. Den er jo kledd i tre og ser veldig flott ut. Men jeg har jo vært i puberteten en gang jeg også.
Og hvis jeg hadde møtt Espen i puberteten rundt en sånn boks, så ser jeg hva jeg kunne gjort gærent med en sånn boks. Jeg tror vår boks er enda vanskeligere å ødelegge med at den er kun i stål. Men etter få uker i drift på Sundvollen, hva er erfaringen? Erfaringen er overraskende positiv. Selv om vi hadde et godt utgangspunkt, så er det enda sterkere i troen nå.
Du har jo fått med deg en, jeg må jo si det er litt sånn familieforhold her, daglig leder Iver Sundstedt, hei. Du er daglig leder av dette konseptet. Hva skal skje nå da? Sundvollen er den første.
Ja, min jobb er jo å sørge for at de bokstene her er i orden, at de blir besøkt hjemlig, sånn at vi ser at det ikke er noe rot, at det ikke er noen ødelagte ting, og fjerne eventuelt det som da ikke er relevant i en sånn boks. Er det en stor utfordring at folk legger fra seg ting som ikke hører hjemme?
Ikke så langt, men det kan jo være forskjellig sikkert, og det er jo viktig for konseptet at ting er i orden til enhver tid. Det vil jo være suksessen, tror jeg, avhengig av at det ser skikkelig ut, at det er innbyggende, og at det ikke er noe rot og skrot omkring det, så tror jeg nok at den ryddigheten der vil være viktig for at konseptet skal ha kredd, da.
Men når dette skalerer, så kan dere jo ikke reise rundt og rydde disse boksene heller, eller hva tenker dere? Jeg tror vi må ha en kontroll på disse boksene her, jævnlig at det er et behov som viser seg å være nødvendig, og det betyr jo at hvis vi ser at det blir så omfattende at de ikke vil ha det der selv, så må vi jo ansette flere til å bidra med det.
Det blir jo min jobb da. Ja, jeg skjønner. Det blir jo veldig interessant, fordi nå er vel poenget at nå skal flere av disse containerne ut i nye kommuner. Hva er planen? Planen er jo så mange som mulig å dekke hele Norge. Hvis vi får til det, så ser vi jo på nærområdet vårt.
Og det er jo vel 32, Espen, som er interessert nå forløpig. Kommuner? Kommuner, ja. Og det betyr jo at vi nå jobber med å få på plass sponsorer av dette her, som gjør at vi kan rulle det ut, og det skal jo være kostnadsfritt for kommunene, som vi snakket om i sted. Men kommunen stiller areal eller plass?
Det gjør de. Det gjør de gjerne. Dette er jo da på et volym og et størrelse som gjør at det er enkel saksbehandling på det. Og det er jo lett å sette ut og lett å fjerne hvis det så skal være. Men litt om, du nevnte det, finansiering. Hvordan får man til finansiering?
I utgangspunktet så hadde vi jo tenkt til at vi ser at dette er jo som kommunalt ansvar, men ettersom kommuneøkonomien er sånn som det er i dag, så snudder vi på flisa og tilbyr det heldig kostnadsfritt til kommunen, og vi jakter da i stedet på samarbeidspartnere som dekker vår drift.
Det er ikke store summen i måneden, men driverne våre er leie av konteinere, og det er ansatte til tilsyn av boksen, og eventuelt avfallshåndtering og herverk, som er egentlig også den største variabelen. Det er ikke store summen, men noen må jo betale, og da tilbyr vi en utvendig vegg på boksen for profilering av samarbeidspartner som også får
fullt eierskap til konseptet og kan markedsføre det som sitt eget. Vi er kun ute etter å få tjenesten ut til folket. Og hvordan skal dere tjene penger da?
Nei, altså så lenge vi er gode på å, det er jo avfallshåndterings- og herveiksposten vi kan tjene penger på. Hvis vi er flinke til å fordele og resirkulere, og forhåpentligvis slipper å ta noe herveik eller avfallshåndtering, så blir det penger igjen på bunden din da.
I utgangspunktet er det lønningen vår som ligger inne i sponsormidlene. Ja, riktig. Dette er jo tidlig. Dere har en bytteboks gående på Sundvollen, men Danmark ligger foran. Hva er erfaringene fra Danmark, og har dere nok erfaring allerede til å si hvordan dere ligger an?
I Norge så vet vi jo kun, altså vi har jo pulsen på den måten i markedet, at vi snakker jo med alle kommunene som er
super happy, mildt sagt. Jeg snakket med en dame, jeg vet ikke hvilken kommune det var, men hun gråt av glede. Gråt av glede, ja. Hun var såpass miljøengasjert, og så kom jeg med noe som er gratis. Jeg skal liksom løse hele biffen for henne. Og det var en stor glede for henne, så det var det, tenker jeg, det sier mye om engasjementet og takknemligheten for det vi egentlig kom med, da. Så det for en sponsor å kunne stille seg bak det er, det er i hvert fall ikke farlig.
Det er vel ikke noe annet enn merkevarebygdene det der. Men det er jo fascinerende at vi var inne på det at folk sitter jo hjemme med kanskje ganske verdifulle gjenstander og våre lyttere spesielt kanskje
Ja, elverktøy og, ja, du nevnte keyboarden, altså teknologiske ting da, men som de ikke egentlig kjenner de får så mye for, men de er glad for at noen kan bruke det, at de får plassert et sted. Dette med gjenbruk har fått en egen verdi. Ja, og så er det den gleden av å bidra til noe konkret for, altså både for miljøet, men også for nabolaget da.
Det å vite at nå har jeg satt frem en ting jeg synes selv er fin, den funker, at noen andre kan ha glede av den. Så det er jo å få lommeboka til folk i disse dager. Alle skjønner vel det at det er bedre å ta med seg en brukt og like fin gjenstand som å kjøpe en ny en.
Ja, vi skulle tro det, men denne, altså hva skal til av teknologi her? Det er jo en litt sånn død boks, men du har en app og et adgangssystem. Hva snakker vi om? Det er en, altså på selve boksen så er det jo en sånn salto, heter låsemekanismen, som er, ja, den finnes på veldig mange dører. Den er vel omtrent sånn der på hotellrom, tror jeg, hvor du stiller mobilen inn til, og
operatøren, låseoperatøren heter Unlock. Akkurat. De er, jeg vet, de er vel deleide av Oboz blant annet. De er vokser de får ferdig fart i også. De er kjempeflinke, veldig enkelt å bruke i vennlig system. Og for meg som er teknisk tilbakestående, så er det veldig fint å ha de gutta der i hånda. Men jeg tenker på det, du er jo en daglig leder, Iver. Hva med...
Hva tenker du om, jeg må jo stille spørsmålet, forsøpling og misbruk av systemet? Det er jo klart til spennende. Og derfor blir jo mye av jobben min sikker at det ser ordentlig ut. Ja, det skal være innbydende. Det skal være innbydende, plutselig skal det være tilgjengelig, det skal være innbydende, og da må jeg sikre faktisk at det ser godt ut. Og det tror jeg er litt
en suksessfaktor her. Faktisk at det ikke er søppel, at det er ordentlig det som er der. At det at du henter ut den drilen som en peder ikke har brukt for, så skal jeg sørge for at den faktisk fungerer. At batteriet, at ledningen er i orden, og det tror jeg er en viktig tjeneste da. Og så tenker jeg at det å bidra til at i min lille kommune så er det jo en rundkjøring hvor alle kjører gjennom.
Og hvis du har en forundringsboks der, men kanskje noe nyttig som folk stikker inn i om å levere ting, så tenker jeg at du bidrar til noe positivt i samfunnet også, og bygger en delingskultur som er så enkel som mulig. Så det tenker jeg vil være en viktig del av min markedsføring, vil være at det ser skikkelig ut.
Ja, altså dette kan jo bli en ordentlig sånn, her kan det bli kø her. Jo, men altså det er jo utrolig hva folk egentlig har av overflod og skal kvitte seg med av brukbare ting, kanskje hvis vi er innom type elverktøy og sånn, ting de har brukt en-to ganger som...
ikke skal brukes mer. Jeg tenker på meg selv, da jeg driver og rydder i garasjen min, og så tenker jeg at det å legge ut ting, det kan jo godt gjøre, men det er jo litt arbeid med det, og hvis jeg kan dele det med naboer, eventuelt at det kan være et plass hvor vi bytter ting frem og tilbake gjerne også, og at det blir et rykte på at her kan du faktisk finne noe som er nyttig, så har vi jo skapt litt omsorg i et lokalsamfunn også.
Og det er jo egentlig det vi ønsker å skape med konseptet. Ja, kanskje samboeren min putter meg inn i den boksen en dag. Det er jo mange muligheter. Det er også et bytte som er vanlig. Men jeg må jo spørre da, hva er planene nå for å utvide dette konseptet? Nå er det en boks fortsatt bare på syndvålen, og dere har jo litt erfaring. Ja.
Vi er i ferd med å skrive samarbeidsavtale med flere sponsorer. Så neste steg nå er jeg tipper i løpet av er det fem til seks ukers leveringstid på disse boksene, men i løpet av
Løpet av sommeren så tipper jeg vi er et sted mellom 10 og 15 bokser. Og så jobber vi med noen enda litt lengre horisont. For nå er det konsentrasjon rundt området her. Ja. Altså relativt lokalt. Og litt hvilke områder sponsoren også ønsker. For det er jo viktig å ta hensyn til hvilke... Men ser dere, får dere et partnersystem rundt om i Norge? Eller skal dere skalere alt selv?
Blir du daglig leder over hele landet? Ja, kanskje det. Jo, men det er vel tanken. Men det er jo litt morsomt da. Jeg skal jo til Haugesund den 13. juni, hvor dette Rogaland avfallsselskap har sett på nett hva vi gjør, og har bedt oss om å komme på deres fylkesmøte for å si noe om hva er det vi tenker om dette her. Ja, altså dette er jo litt interessant. Dere har fått litt attention da, litt oppmerksomhet rundt dette konseptet. Ja. Ja. Ja.
Men da må jo bare, hvis vi snakkes igjennom et par år, hva er drømmen om hvor er dere da? Da bør vi i hvert fall ha en bytteboks i hver kommune i sørlig del av Norge. Det er i hvert fall målet vårt, og det er de linjene vi prøver å trekke. Når det bygges store nye boligkomplekser, så bygges det kanskje inn en bytteboks? Det bør være i hvert fall et bordutslag i større byer. Ja.
Ja da, og det er jo riktig det, for jeg er jo invitert nå på et firma som heter Involv i Sandefjord, som driver med prosjekteringen i en bygge og anlegg. Så den 13. juni er jeg invitert på en samling hvor de har entreprenørene sine for å presentere konseptet, og der er jo blant annet de største i Norge da.
Så det kan jo være en måte å komme inn i et konsept, hvor det legges inn i et prosjektering når du lager nye boligområder, og så bygger det fra bunnen av. Så det kan jo godt være en mulighet, tenker jeg. Det er vel en grunn til at de også har invitert oss.
Dette er jo kjempespennende, og vi lever vel i et litt overflodt samfunn i Norge, så sammenlignet med andre land, så det burde kanskje være spesielt attraktivt her.
Ja, vi er jo verdensmestre i forbruk. Hadde det vært som oss, så hadde vi tenkt 3,6 jordkloder. Det er noe å tenke på. Nå får vi heller en rekke byttebokser. Vel, takk. Dette var veldig interessant og enkelt på en gang. Jeg bare ønsker lykke til til Espen Eriksen, grunder og Yver Sundstedt, daglig leder i Bytteboksaes. Takk.
Og mitt navn er Jan Moberg.