4/21/2022

Episode 424 - Et lite kurs i Wifi

Teknisk Sett podcasten tar for seg utfordringene med trådløst nettverk hjemme. Linda Firveld fra iNetworks forklarer at de vanligste problemene er dårlig plassering av ruteren, for mye bruk av 2,4 GHz-båndet og mangel på dekning. Hun gir tips om å flytte ruteren ut av skap, bruke 5 GHz-båndet og å vurdere å utvide dekningen med mesh-punkter. Firveld understreker at det ikke finnes noen one-size-fits-all-løsning, og at det er viktig å vurdere den spesifikke situasjonen hjemme.

00:00

I denne episoden diskuteres vanlige Wi-Fi-utfordringer og viktigheten av riktig plassering av ruteren.

05:23

For å forbedre wifi-opplevelsen hjemme, må man forstå hvordan bygningens struktur påvirker signalene og vurdere behovene for mesh-punkter.

12:40

Wi-Fi 6E gir mer kapasitet, men overgangen krever tid og tilpasninger fra både produsenter og brukere.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Odd-Rikard, hvordan går det med wifi hjemme? Trådløsen etter ditt? Det funker...

nå. Men du har litt sånn rar løsning, for at du har jo kablet hele huset ditt for internettplugger i veggen. Ja, ja. Når liksom internett kom da, så rev jeg opp gulvet og la meg kableholdt på, så alle rom har

uttak for Ethernet. Og så kom wifi. Men så flyttet du ned i kjelleren, og det er jo en sånn faradeg-munkers. Ja, det er mye murvegger og leire i etasjeskilder. Der kommer ikke signalene fram igjen. Nei, hva gjorde du da? Jeg prøvde mye rart, men til slutt fikk jeg en Huawei-

meshnet som går på powerlines. De får ikke wifi, men de får signal over kraftkablene. Ja, jeg har prøvd det noen ganger, og det funket ikke, men det er noen år siden jeg prøvde det. Det er kanskje noen år siden dette funker. Jeg har problemer med å få sonosen min til å virke hjemme på midtet. Det hakker også noen ganger, går bra også. Vi har alle, altså alle har wifi-problemer, Jan. Ja, de har det. Det er

Det er en sånn wifi-psykolog. Etter covid så tror jeg wifi er det største problemet vi har hatt. Men vi skal jo høre litt om, vi er noen gang like til å tenke på oss selv som Unico og Rikard, men jeg tror ikke vi er det. Vi har fått besøk av såkalt chief operating officer, tar seg av det daglige i driften i iNetworks, Linda Firveld, velkommen. Takk.

Du, er du overrasket over våre utfordringer? Overhovedet ikke. Og faktisk så høres det ut som du har ganske lite problemer i forhold til ganske mange andre. Det kan godt være, ja. Fordi det er ganske morsomt. Vi får jo ofte spørsmål om hva anbefaler dere om wifi, og da sier vi kabling er alltid best. Ja, men før vi kommer til kabling da, hvis du sier det til Odd-Rikard nå, han kommer til å legge om de kablene han la inn for 20 år siden. Hva er de...

Hva er de tre største utfordringene for wifi-brukerne? Det er ganske enkelt, og dette har vi mye tall på. Nummer én er soleklær, og det er å få wifi ut av skapet. Folk elsker å sette ruteren inn i boder, elektroskap, bak TV-en. Det er egentlig alle steder hvor wifi-signalene har det veldig dårlig.

Så hva er greia mot deg selv? Få wifien ut midt i rommet. Dette er pinlig, og det er ikke hvert minst å rinne i en sånn skap inn i en bod. Ja, så før du ringer internettleverandøren din og klager. Men jeg har jo sett sånne montert i sikringsskap også, storeskap. Ja, og det er veldig standard å gjøre. Ja, det er det.

Og det jobber vi jo veldig med brevvannselskapene på, at der må de gjøre det litt annerledes. Ja, det er de som har gjort det. Sånn når du kommer og installerer. Ja, men det er for at folk gjerne vil ha det pent, ikke sant? Men der er jo det, vi synes jo en wifi-ruter er pent. Ja, det er et veldig godt utgangspunkt. Det er jo flott med de antennene da. Nummer to er få de klientene du kan, som er primært smartphones, tablets, PC-er.

på 5 GHz nå er det ikke så mange som har så forhold til om de er på 2,4 eller 5 GHz wifi-bånd

Men der hvor man må velge, så er det veldig viktig å ha et aktivt forhold til det. Fordi man har mye mer plass, la oss si det forenklet, på 5 GHz enn 2,4. Men hvorfor har jeg et forhold til at jeg holder meg på 2,4, jeg skal ikke på 5? Hvordan er det med deg, Richard? Det ligger jo ikke i meg. Det har nok ganske mye som går og tikker og går på 2,4. For det er litt sånn...

Ok, tenker du, det er litt lengre rekkevidde på nettet er det kommel, og det er det jo. Men det er så mange som bruker det, ikke sant? Der går Bluetooth, og der går Mikrobelgåen din, og der går Zigbee-deviser, og forferdelig mange...

underkring. Og det er dette som er utfordringen, ikke sant? Fordi det er veldig mange ikke reflekterer over. Ja, men det fungerte jo veldig bra i går. Men så har du kanskje en nabo som har fått baby, og er veldig ansvarlig, og kjøper seg babykål. Og den slår jo da inn til alle namenes wifi-nettverk. Ja, for den har jo eget, den sender jo et eget

Ja, selvfølgelig. Så synderne har haft micro-bedgone baby calls og en del, og de fleste hjem har for eksempel micro-bedgoner også. Så derfor er det veldig, veldig lurt å bare komme seg av 2,4 over på 5 GHz. Det er et godt tips altså.

Og så nummer tre er stort sett, hvis man har en litt vanskelig og sirrupaktig brukeropplevelse, når man surfer på VG eller hva man nå gjør, eller TU. Så er det ofte dekning. Det vil si at man må utvide wifi-dekningen med flere mesh-punkter. Ja, og det betyr at du skal kjøpe sånn type Google-Wi-Fi eller den type ting da? Eller den type ting, ja.

Og nå er det jo, og Drickardt nevnte det her, han har stulovsleier i etasjeskilde. Det har jeg opplevd før også. Noen har jo enkle gipsplate vegger, andre har ganske tunge plastøppe betongvegger. Hvordan influerer det i leilighetsbygg og den type ting? Tommefingerregel er stål, tømmer, vannbånd, varme i gulv, leire, veldig dårlig wifi forhold.

Mens enkle trehus med gipsvegger og sånn, det er veldig greit og enkelt. Så derfor pleier vi å si at det er ikke one size fits all. Jeg vet ikke om dere er klare over det, men nesten 60% av alle hjem i Norge er jo på 100 kvm eller mer.

Så det sier seg jo selv at i Norge, og spesielt på landet jeg har vært med ut i distriktene, de har palasser. Vi snakker ikke om 70 kvadratmeter bilhøyre, de har tusen, ikke sant? Og så skal de gjerne dekne ut til Tesla med oss da. Ja, ut til Boden med oss da. De har dårlige antenner, de. Ja.

Ja, det er jo en utfordring. Jeg har min Tesla stående i en fellesgarasje i en kjeller hvor det ikke er wifi. Og det er jo litt trøblete da, når alt skjer over wifi på denne bilen. Ja, vi er 100% enige, så det er jo selvsagt...

ganske spennende område nye innovasjonsområder strengt tatt, hvor man ser nye bruksområder for hvorfor wifi utrulling på andre steder enn hjemme hos folk eller på kontoret som man begynner å se en samlesett behov mellom mobilnettet og wifi-nettverket det er ikke noe enten eller det er både og en ting som jeg har lurt litt på det

Det testes jo forskjellige typer ruter og noen kårer som bedre enn andre. Det er jo en maksutstyrning på 100 milliwatt. Du har ikke lov å pøse ut mer signalstyrke. Er det veldig stor forskjell på ruterne?

Det er veldig stor forskjell på rutterne. Antennekonfigurasjon, eller? Antennekonfigurasjon, også hvor mye RAM og prosessorkraft. Nå går vi kanskje litt for mye inn på detaljene. Men det er jo klart at pris henger jo sammen med ytelse. Så selv om standardene ser ut som de samme på boksene,

for eksempel, yes, wifi 6 er, eller wifi 5 leverer deg x antall i bombeddet, så vil du ikke få den ytelsen når du måler eller når du bruker. Nei. Det er overraskende dette med 100 milliwatt, en mobiltelefon, og det er ikke alt for mye. Denne blåser jo gjerne ut en watt.

Så det er ti ganger så kraftig. Men den skal jo nå langt også, den skal nå et kilometer bort til en basstasjon. Linda, vi må spørre deg også, nå har det vært pandemi og folk har vært hjemme og sikkert fått et annet forhold til wifi-nettet sitt, nå snakker vi om hjemmebruk. Også er folk veldig opptatt av dette å måle ytelser, hvordan har dette utviklet seg egentlig?

Ja, jeg tror det er jo ganske nyansert, men for å forenkle litt, så tenker jeg at det er så utrolig stor kompleksitet og mye man må kunne for å faktisk forstå om man får den hastigheten, eller den tjenesten man faktisk betaler for. Så da tenker de fleste at «ja, men hvis jeg tar en måletest,

så får jeg svaret på det. Men så enkelt er det jo ikke. Fordi det kommer jo helt an på klienten din. Har du en gammel iPhone 5, så kan du kanskje forvente maks 40 til 50 til 70 megabit. Selv om leverandøren lover 100. Jeg vet ikke om dere har lagt merke til, men man snakker veldig mye om gigabitsamfunnet nå. Ja.

og at Norge nå skal bli et gigabitsamfunn, og verdiskapingen rundt dette her, mot 2030, 5,7 milliarder tror jeg de sa, det vi vet er at 30 prosent av norske solgninger

har det vi kaller grønne wifi-hjem, sånn cirka. 70 prosent har en eller annen form for problem. Da ser du og gape, hvis vi skal gå mot gigabitsamfunnet, og 70 prosent ikke får det de faktisk får inn i veggen. Og her tenker vi at det er litt sånn blindzone for myndighetene, for de er veldig opptatt av at alle skal ha båndbredder hjemme.

Men de tenker ikke over at det får du jo ikke, selv om du har det inne i veggen. Nei, for poenget er at vi snakker ofte om last mile, men her er det last meters. Fra termineringen i veggen

Til dingsen din? Ja. Men er det sånn, Linda, at klientene våre skaper mer trøbbel enn vi forstår da? Ja, absolutt. De er litt sånn egenrådige. Det er akkurat som å drikke art, egentlig. Ja! Og så skal jeg gi dere litt sånn trivia. Vi vet at ca. 4-5% av alle brødbåndshjem har 25 klienter eller mer. Snittet i Norge ligger på sånn rundt...

9-10 klienter i snitt. Det har jo økt voldsomt de siste årene. Så da kan dere jo tenke dere at når det blir standard, at vi har 25 klienter eller mer, og som også da er litt egenradde, så er det klart det blir... Så da kommer det her rådet om å komme seg over på 5 GHz? 5 GHz og følge med på når man...

kjøper seg nye ting. Som en laptop, eller mobiltelefon. Og det er over på hvem, ja. Men hvilken wifi-standard er det faktisk som følger med? Dette er jo ikke sånn som vi vanlige mennesker skal bry oss om, er det det? Du brukte jo et eksempel her for sending om at du går bort til kjøkkenkranen, så tenker du jo ikke på hvordan vannet kommer, eller? Det burde jo være ganske enkelt. Ja, og det er det vi mener er...

som myndigheter, industrien og bredbåndselskaper må jobbe mot sammen. Nå kommer det et helt ferskt område, 6 GHz. Du får vel kjøpt ruter i dag, og det er vel faktisk noen mobiler som har begynt å ta det i bruk også, men det er litt utbestendt. Men det kommer. Det er jo den siste WiFi 6E-standarden. Korrekt. Så

da må vi vel flytte over på 6 da? Ja, men det man typisk ser er at først så kommer jo wifi-standarden og så kommer reguleringen. For eksempel så har jo EU bestemt seg for å i en litt forenklet sagt gi tallparten i forhold til USA som har ITL 6 gigahertz bombe.

Og det er jo rett og slett fordi at vi er jo litt fragmentert med forskjellige land. Så i hvert land har man i bruk ulike tjenester som tar i bruk deler av det frekvensmålet. Så for at de skulle komme i gang fort, så sa de ok, denne delen her som er det nederste,

den frier vi. Og så kan vi starte der. Og så må vi jobbe mot at mer og mer kan fries. Men jeg tenker at det må jo gi en enorm kapasitet, altså en halv gigahertz modulert ut på digitale signaler. Det er jo ufattelig mye

Bitter rette. Absolutt. Så ser vi da at ettersløpet, altså hvor lang tid det tar å få kritisk masse klienter til å støtte Wi-Fi 6E, det tar vel en to-tre år. Ja.

Og da er man jo veldig avhengig av at dingseprodusentene og klientprodusentene implementerer. Der har jeg et spørsmål. Jeg er sikker på at den, det har jeg ikke tenkt på før nå i det siste, at den ruter den inne i boden i skapet hos meg, som jeg nå skal flytte ut. Den må jo være noen år gammel. Bør jeg bytte den?

Det kommer an på om du bruker wifi på den routeren. Hvis du kun bruker den som en ruter, at du har sikkert wifi mesh. Da er det ikke så viktig, kanskje. Så er det kjempebra å fortsette å bruke den ut fra et bærekraftsperspektiv. Ja.

Ja, det er jo vanskelig å gjøre. Hvis du vet at det er noe som er bedre. Men du trenger ikke en annerledes i forhold til bare den enkle rutefunksjonen, så lenge du håndterer Wi-Fi utenfor skapet.

Det er jeg gjør begge deler, så det er litt trøbbel uansett. Men avslutningsvis, Linda, nå har vi snakket egentlig med perspektiv om wifi-nett hjemme privat. Og det høres jo ut som at det er kanskje det mest komplekse, at når vi er på jobben sånn som her, så er det enklere. Er det mindre trøbbel arbeidsmessig? Ja, det er det. Det er jo hjemmekontor- biten. Vi har jo

Sitter på hjemmekontor veldig mange av oss i nesten tre år. Og det gikk jo fra å være nice to have til samfunnskritisk infrastruktur. Og det vi ser er at...

kravene fra sluttbrukere er så utrolig mye mer, altså miljøet, ikke sant? Som er hjemme hos folk, du sa jo selv at du har Sonos, og så har du Tesla, og så har du kanskje en grill hvor du har en temperaturmåler, og så har du sikkert robo-støvsuger, og så har du kanskje tenåringer i huset, og så videre, og så videre. Og en par TV-er. Og en par TV-er, og masse greier, ikke sant? Mens på kontoret så er det veldig strukturert, og der kan man jo faktisk bestemme

hva folk skal få gjøre med Wi-Fi-netta. Ja, hva sier du, Rikard? Fikk du inspirasjon til å kable mer, eller skal du rydde opp i det trådløse? Jeg skal nok. Planen min er å ta i bruk kablen igjen, fordi jeg har ikke vært i bruk for mange år. Men jeg må patche om alle endepunktene på kablene. Det er

Det er et hobbyprosjekt. Ja, det høres bra ut. Noen siste tips til lytterne, Linda, før vi avslutter? Ikke fortvil, det er veldig mange krefter som jobber med å forenkle brukeropplevelsen. Samtidig, husk de innledende tipsene mine. Start med de.

så er det veldig mange som får en bedre wifi-opplevelse hjemme. Veldig bra. Tusen takk for at du kom til oss, Linda Firvel, Chief Operating Officer i iNetworks. Takk til vår produsent Sebastian Hagemod. Takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.

Nämnd i episoden

Wifi

Trådløst nettverk, tema for episoden

Eye Networks

Firvelds arbeidsgiver, selskap som jobber med nettverk

Huawei

Merke på meshnet som bruker powerlines

Sonos

Jan har problemer med å få sin Sonos til å fungere

Covid

Pandemien har økt behovet for wifi hjemme

Unico

Jan nevner Unico som et eksempel på en person med wifi-problemer

Rikard

Jan nevner Rikard som et eksempel på en person med wifi-problemer

Chief Operating Officer

Linda Firvelds rolle i iNetworks

iNetworks

Selskap som jobber med nettverk

Nettside som brukes som eksempel på surfing

Google Wi-Fi

Eksempel på mesh-nettverk

Tesla

Eksempel på enheter som bruker wifi i hjemmet

iPhone 5

Eksempel på en eldre enhet med begrenset wifi-kapasitet

Gigabitsamfunnet

Målet om at Norge skal ha høy hastighet på internett

Grønne wifi-hjem

Hjem med god wifi-dekning

Europeisk Union, har regulert 6 GHz-båndet

USA

USA, har regulert 6 GHz-båndet

Wi-Fi 6E

Ny wifi-standard

Sebastian Hagemod

Produsenten av podcasten

Hjemmekontor

Pandemien har gjort hjemmekontor mer vanlig

Robo-støvsuger

Et eksempel på en enhet som bruker wifi hjemme

Zigbee

En trådløs protokoll som brukes av enheter hjemme

Bluetooth

Trådløs teknologi som bruker 2,4 GHz-båndet

Micro-bedgone baby calls

En type babycall som kan forstyrre wifi-nettverk

Mikrobelgåen

En type babycall som kan forstyrre wifi-nettverk

2,4 GHz

Frekvensbånd som brukes av wifi, Bluetooth og andre enheter

5 GHz

Frekvensbånd som brukes av wifi, mindre interferens

6 GHz

Nytt frekvensbånd som skal brukes av wifi

WiFi 6

En ny wifi-standard

WiFi 5

En tidligere wifi-standard

Deltagare

Host

Jan Moberg

Co-host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Linda Firveld

Lignende

4/14/2016

Teknisk sett

Episode 13 - Husker du denne lyden?

Vi starter med dialup og ender opp med 10 gigabit i ukens podcast, som handler om "the last mile" - hvordan internettet skal komme seg fra den offentlige infrastrukturen og inn til boligen din. Det ligger fortsatt store mengder kobber i bakken etter at hele Norge i sin tid fikk fasttelefoni. Blir det en del av jordsmonnet nå, eller kan det brukes til noe fornuftig? Det er fortsatt mye liv igjen i telefonikabelen, konkluderer Odd Richard Valmot. Han drar oss som vanlig igjennom de ulike teknologiene, og forklarer hvordan ting fungerer.

Se mer

8/27/2020

Teknisk sett

Episode 288: Hvordan kan smarthusene bli brukervennlige?

Se mer

12/8/2022

Teknisk sett

Tilbyr dekning der folk trenger det: – Alt kommer til å baseres på at man er tilkoblet | #465

Svært mange bygninger sliter med mobildekningen. Svenske Protivity er på vei inn i Norge for å tilby god innendørs dekning på 4G og 5G.

Se mer

6/13/2019

Teknisk sett

Episode 197 - Datakommunikasjon i taklampa

Den gode gamle halvlederdioden har for alvor overtatt rollen som fremtidens lyskilde. Ikke bare har den fullstendig overtatt for glødelampa, den er i ferd med å skyve lysstoffrøret ut av markedet også. Energibruken reduseres betydelig. Men det er mer enn som så i det nye lyset. Det er også mulig å modellere informasjon inn i lyset fra lysdiodene. Snart kan de blinke så raskt at de kan overføre 100 Mbit/s til en LiFi-mottaker som mange venter skal bli like vanlig som WiFi. Eller de kan brukes til å posisjonere mobilen innendørs med en nøyaktighet på 30 cm. Gull verd for innendørs navigering, og for butikker som vil fortelle kundene hvor de finner varene - og varsle dem om tilbud underveis. Vi snakker med sjef for Signify, tidligere Philips Lightning i Norge, sivilingeniør Tord Christensen.

Se mer

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

Se mer

7/27/2016

Teknisk sett

Episode 28 - Frekvensbåndene

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

Se mer

8/11/2016

Teknisk sett

Episode 31 - Frekvensspleising gir raskere 4G-rutere

Odd Richard har byttet ut 4G-ruteren på hytta, med bemerkelsesverdig resultat. Kombinasjonen av en ny 800-frekvens og frekvensspleising i ruteren er forskjellen på rufsete 2G og bekymringsløs 4G. For som våre faste lyttere forlengst har lært: Lavere frekvens gir bedre rekkevidde. Dessuten kan direktive utendørsantenner gi stor forskjell hvis dekningen er dårlig. Odd Richard og Jan byr som vanlig på nyttige betrakninger rundt teknologien, og håper du ikke legger merke til at navnene på Telenor, Telia og gamle Netcom ble byttet litt om underveis.

Se mer

11/24/2016

Teknisk sett

Episode 45 - Smarte hjem

– Jeg har brukt for mange timer av livet mitt til å få plantesensoren og kattematemaskinen til å snakke med Bluetooth, sier Eirik Newth, som er gjest i ukens utgave av Teknisk Sett. Det handler om smarte hjem og internet of things, noe som også er tema på TU-konferansen 1. desember: http://event.tu.no/event/smarte-hjem-2016-143724 Det mangler ikke på smarte dingser man kan ha i hjemmet sitt - problemet er altså å få dem til å snakke sammen på fornuftig vis. Både Bluetooth og wi-fi har sine svakheter, viser det seg. For hva om Netflix ikke funker når du står på badevekta eller katten skal ha mat? Videre byr vi på både spådommer og praktiske tips for den som vil ha et smartere hus.

Se mer

Laddar