‹ Tilbake till podcasts ‹ Snakk med Silje

2025-06-22

SmS #54 Rune Østgård om pengesystemet, bitcoin, makt og frihet

Silje Skjevik samtaler med Rune Østgård om pengesystemet, pengefrihet vs. pengemonopol, politisk globalisering, inflasjon og bitcoin som frihetsprosjekt. De diskuterer bøkene hans, dollar som reservevaluta, EØS/EU, og hvordan ungdom kan beskytte seg økonomisk.

00:00

Målet er å øke bevisstheten om pengesystemet for å forbedre livene til kommende generasjoner og engasjere ungdommen.

05:44

I denne episoden diskuteres hvordan pengesystemer og pengepolitikk påvirker samfunnet, samt forfatterens reise fra kronikk til bok.

17:33

Taleren forklarer utviklingen av penge- og gjeldssystemer, og hvordan globalisering påvirker nasjonal suverenitet og individuell frihet.

28:29

Diskusjonen fokuserer på hvordan Norges suverenitet og pengemonopol kan påvirkes av EU-medlemskap og internasjonal valutapolitikk.

46:50

Ungdommen må lære seg om alternative valutaer som bitcoin og gull for økonomisk frihet og verdioppbevaring.

Transkript

Nämnd i episoden

Rune Østgård

Gjest, tidligere advokat og forfatter som forklarer pengesystemet og bitcoin.

Unbar

Østgårds bok om pengesystemet og politisk globalisering, illustrert av Malin Mattis.

Bitcoin

Desentralisert digital valuta fremstilt som frihetsprosjekt og beskyttelse mot inflasjon.

EU

Kritiseres for overnasjonal makt; Østgård jobbet i EU-kommisjonen i tre år.

EØS-avtalen

Beskrives som tap av norsk suverenitet, praksis EU-medlemskap uten stemmerett.

Dollaren

Verdens reservevaluta; diskutert i lys av USAs gjeld og geopolitikk.

World Economic Forum

Nevnes som overnasjonalt organ i sentraliseringen av makt.

FN

Nevnt som overnasjonalt organ som får mer makt på bekostning av nasjonalstater.

Verdens helseorganisasjonen

Nevnt blant overnasjonale organer.

Trump

Nevnt fordi USA bør eie og mine mest bitcoin, spillteori rundt dollaren.

Gaddafi

Libyas leder som angivelig ville innføre gullbasert afrikansk valuta før bombingen.

Saddam Hussein

Nevnt i sammenheng med oljesalg i euro vs. dollar og Irak-krigen.

Norges Bank/Oljefondet

Har indirekte bitcoin-eksponering via selskapet Strategy.

Aker / Seetee

Røkkes selskap som kjøpte bitcoin for 500 millioner kroner.

DNB

Norges største bank, statlig eierandel, del av pengemonopolet.

Den østerrikske økonomiskolen

Østgårds intellektuelle inngang til økonomiforståelse.

Generasjonspartiet

Silje stiller som kandidat i Akershus; leder Gyda Odekvalv.

Gyda Odekvalv

Leder i Generasjonspartiet, nevnt som tidligere podkastgjest.

Kvikkiktlæreskredet / Gjerdrum-skredet

Bakgrunn for Østgårds bok om kvikkleire.

Undoku forlag

Forlag startet av Østgård og Mattis i 2023, tar betalt i bitcoin.

Bitcoin-bonden

Bonde ved Mysen som selger kjøtt for bitcoin.

X (Twitter)

Sosiale medier fremhevet for størst ytringsfrihet.

Sivilbeskyttelsesloven

Kritiseres for å gi regjeringen urimelige fullmakter.

J.D. Vance / Robert Kennedy Jr.

Nevnt som bitcoin-eiere i amerikansk politikk.

Vipps

Donasjonskanal for podcasten, nummer 806513.

Deltagare

host

Silje Skjevik

guest

Rune Østgård

Poäng

Det finnes i realiteten bare to typer pengesystem: pengefrihet og pengemonopol.

Gjestens sentrale rammeverk for å forstå pengesystemets historie og funksjon.

Det er ikke hyggestein at vi må ha pengemonopol, at det er kun staten og bankene som kan produsere penger. Vi kan få pengefrihet hvis det er politisk vilje til det.

Kontroversiell påstand om at pengemonopol er et politisk valg, ikke en nødvendighet.

Politisk globalisering handler i praksis om å oppgi suverenitet og umyndiggjøre seg selv som nasjon.

Skiller mellom frivillig samarbeid og politisk globalisering som maktoverføring.

Norge er i praksis et EU-medlem, bare uten stemmerett.

Om EØS-avtalen fra 1994 og norsk suverenitet.

Staten tjener stort på inflasjonen sammen med banksystemet, fordi vi tror vi blir rikere når lønningene stiger, men det er bare pengene som blir mindre verdt.

Om insentivstrukturen bak pengemonopolet og skatteinntekter ved økt pengemengde.

Ytringsfriheten eksisterer kun så lenge vi prøver å pushe grensene for hva som er moralsk og rettslig akseptabelt å uttale seg.

Oppfordring om å bruke og utfordre ytringsfriheten i samfunnsdebatten.

Ungdommen er mest utsatt for dagens pengesystem – de kommer nesten ikke inn på boligmarkedet og må sette seg i bunnløs gjeld.

Begrunnelse for at ungdom bør lære om sunne penger og alternative spareformer.

Sosiale medier og podkasting er en revolusjon – det er frihet i praksis at folket bestemmer hva de ønsker å høre på.

Om ytringsrommet og podcastens rolle i samfunnsdebatten.

Påståenden

Rune Østgaard er utdannet jurist og har vært advokat i 20 år.

Presentert av gjesten selv om sin bakgrunn.

Rune Østgaard har skrevet fire bøker og begynte å skrive bøker i 2021, og «Unbar» er hans tredje bok.

Om forfatterskapet.

Rune Østgaard jobbet i EU-kommisjonen i tre år.

Presentert som del av bakgrunnen hans.

Rune Østgaard skrev en kronikk i Adresseavisen i 2008 om pengesystemet og finansboblen, og fikk betalt for den.

Om hans vei inn i økonomitemaet.

Boka «Unbar» er solgt i litt over 5000 eksemplarer, litt over to år etter lansering.

Om salget av boka, referert til som «Fraudcoin, tusen år med inflasjonær politikk» i transcript (sannsynligvis feiltolket tittel).

Gullmengden i verden øker med omtrent 1,5–2 prosent per år.

Om knappheten i gull som varepenger.

Dollaren utgjør cirka 60 prosent av sentralbankenes reserver i verden.

Om dollarens stilling som reservevaluta.

Amerikanske myndigheter har økt pengemengden med cirka 7 prosent i året i gjennomsnitt.

Om pengeinflasjon i USA.

Norges første myntverk tilhørte kongene i Trondheim, startet ca. 1050, og i Hamar på samme tid.

Historisk påstand om norsk myntvesen.

Norge var underlagt Danmark frem til 1814, var i union med Sverige fra 1814 og brøt ut rundt 1905.

Historisk oversikt over Norges suverenitet.

EØS-avtalen kom i 1994.

Om Norges tilknytning til EU.

Sverige er EU-medlem og beholder svensk krone i stedet for euro.

Om eurosamarbeidet.

Sovjetunionen falt i 1991, og mellom 1945 og 1991 var verden bipolar med to stormakter.

Om den geopolitiske verdensordenen.

Maksimal mengde bitcoin som kan skapes er 21 millioner.

Om bitcoin-protokollen.

Bitcoin har eksistert i knappe 16 år per opptakstidspunkt.

Om bitcoins historie (lansert 2009).

Sent som i mai 2010 hadde bitcoin ingen verdi; 15 år senere er rundt 20 millioner bitcoin i omløp, verdt om lag 2 trillioner dollar.

Om verdien og omløpet av bitcoin.

Verdien av all bitcoin i omløp er cirka en tidel av verdien av alt utvunnet gull, mer enn alt sølv, og mindre enn Apple.

Sammenligning av verdier.

Aker, gjennom selskapet Seetee, kjøpte bitcoin for 500 millioner norske kroner noen år tidligere.

Om norsk bitcoins-investering.

Oljefondet har investert i selskapet Strategy, som er et bitcoin-investeringsselskap.

Om Statens pensjonsfond utlands indirekte bitcoin-eksponering.

Flere delstater i USA har annonsert at de skal implementere en strategisk bitcoinreserve.

Om offentlige bitcoinreserver i USA.

Skattesatsen på gevinst ved salg av bitcoin i Norge er 22 prosent.

Om skattlegging av bitcoin.

Bøker er merverdiavgiftsfrie i Norge.

Om mva-regler.

En bok solgt for 649 kroner i bitcoin i november året før var verdt ca. 895 kroner i norske kroner per opptakstidspunkt.

Eksempel fra forlagets nettbutikk (Undoco/Undoku, åpnet 10. november).

Renteutgiftene til USA er større enn landets forsvarsbudsjett.

Om amerikansk statsgjeld.

En som kalles seg Bitcoin-bonden, bosatt nær Mysen, produserer kjøtt og selger det for bitcoin.

Om bitcoin-bruk i Norge.

Det finnes et titall små bedrifter i Norge som tar imot betaling i bitcoin.

Om bitcoin-aksept i norsk næringsliv.

Silje Skjevik stiller som kandidat for Generasjonspartiet i Akershus.

Om podkastvertens politiske engasjement.

Flere hundre millioner mennesker i verden har blitt eiere av bitcoin.

Om global bitcoin-adopsjon.

Laddar

Så vi er opptatt av at kunnskapen om dette skal øke i samfunnet, sånn at våre barn, deres venner, deres jævnaldrende, generasjonen deres og kommende generasjoner skal ta forhåndsreglene og forbedre sine liv gjennom å forstå pengesystemet og hvordan de skal sikre seg blant annet mot inflasjon. Og få også det her ungdommen engasjert da. Så at de kan påvirke beslutningstakerne, makthaverne, gjennom å påvirke folket, velgerne. Så hva er det konkret man lærer der da? Jo, man lærer blant annet at det er noe som heter pengefrihet, som vi har hatt i det meste av sivilisasjonshistorie. Og det er viktig, og vi kan komme tilbake til det. Det er ikke sånn at... Det er hyggestein at vi må ha pengemonopol, at det er kun staten og bankene som kan holde på å produsere penger. Vi kan få pengefrihet, hvis det er politisk vilje til det. Du lytter til Snakk med Silje. Jeg heter Silje Skjevik og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt, eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips, eller bruke Vips nr. 806513. Tusen takk for all støtte. Velkommen, Rune Østgaard. Takk for det. Du har jo skrevet en bok, En bar, som handler om pengesystemet vårt. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, kanskje med titelen. Har du valgt å kalle den Unbar? Ja, det er et interessant spørsmål det. Unbar handler om å fjerne stengslene, komme seg ut av fengselet. Så å frigjøre hjernen på en måte sånn at den forstår det som er hovedtemaet i boka, som er globalisering, politisk globalisering. Og for å forstå det så bør du forstå pengesystemet. Sammenhengen mellom pengesystemet som et politisk verktøy og den trenden vi ser da som vi kaller globalisering og sentralisering av makt på internasjonalt nivå da. Ja, sånne overnasjonale organer som World Economic Forum, FN, Verdens helseorganisasjon og EU og sånn? Ja, absolutt. Men hva slags bakgrunn har du til å skrive en sånn bok? Ja, det kan du si. Jeg er jo utdannet jurist, har vært advokat i kjøretjenesten, i 20 år og har skrevet fire bøker, så jeg begynte å skrive bøker i 2021. Så det her er min tredje bok. Ellers så holder jeg på å avslutte advokatvirksomheten nå, for å holde på som forfatter og foredragsholder og litt konsulent og litt andre ting. Hold på med det på hele tiden, i stedet for å fortsette med justa. I hvert fall akkurat nå en periode fremover. Hva er det som er grunnen til at du begynte å skrive bøker? Hva var det som gjorde at du engasjerte deg i denne verdensorden og pengesystemet? Ja, Da må jeg egentlig cirka 20 år pluss tilbake i tid. Da jobbet jeg i EU-kommisjonen, jeg var der i tre år. Og på den tiden så måtte jeg lese meg opp på økonomi, og så synes jeg det var vanskelig å forstå utifra de tradisjonelle lærebøkene. Det var veldig mye matematikk og statistikk og systemer som føltes veldig konstruert egentlig. Så det var ikke noe særlig pedagogisk materiell. Og så snublet jeg via visse omveier over noe som kalles den østerriske økonomiskolen. Og det har ikke så mye med Østerrike å gjøre, men det har med en annen måte å tenke om økonomi på, der du ser på hvordan økonomien fungerer fra graserota, folket, og så opp i stedet for den tradisjonelle økonomien. tilnærming av til samfunnsøkonomi som skjer i veldig stor grad på hvordan økonomien fungerer fra kanskje et nasjonsperspektiv eller et internasjonalt perspektiv. Og det gjorde det mye lettere for en som er å forstå økonomi og hvordan den fungerer. Og jeg innså jo da hvor sentralt penger var. Så i 2008 under finanskrisen så skrev jeg en kronikk i adressa. Fikk faktisk betalt for å skrive en kronikk. Du kan prøve å høre med aviserne i dag om du skal få penger for å publisere noe i Aftenposten eller adressa eller VG. Av den sorten, det tror jeg er ganske vanskelig. Det er litt artig oppi det her at han betalt meg for å skrive om noe som var så kontroversielt som pengesystemet, pengepolitikk og sammenhengene mellom det og den store finansbobla som sprakk og konsekvensene det fikk for samfunnet. Og så la jeg deg litt på is, det her med økonomi og interessen for pengesystemet fra 2010. I 2020 så skjedde Gjerdrum-skredet, og i mellomtiden så er representert flere familier i et annet stort kvikklæreskred. Så jeg bestemte meg for å skrive et bok som jeg kalt kvikklære, med unngjert litt den farlige teorien. Og to år etter at jeg, nei, litt over ett år etter jeg begynte på det prosjektet, da fikk vi det her inflasjonsproblemet i Norge. Etter to år med pandemi og massiv opplåning, null rente, og så fikk vi denne her prisveksten som plutselig da. Da tenkte jeg at nå var det på tide å fortelle til allmeldige folk rundt omkring hva penger er og hvordan pengepolitikk fungerer, hva det gjør med oss mennesker og samfunn. Så da tok jeg tak i denne kronikken fra 2008. Og så skulle jeg lage en pamflett som jeg skulle stå og dele ut på kjøpsenter og på gategjørnene og informere folk. Men så ble det en bok i stedet etter jeg ble rådet til å skrive en bok da. Og nå i disse dager da, så feirer vi det at Fraudcoin, tusen år med inflasjonsom politikk, den er solgt i 5000 eksemplar, litt over to år etter vi slapp den. Fylt. Så det var min vei inn i det her, men det er klart, Den forståelse jeg har rundt hvordan penger og pengepolitikk, pengesystemet påvirker samfunnet, den er også Jeg formet dels gjennom min praktisering med samfunnsfaget justa og som advokat, da kommer du tett inn på samfunnet på mange måter, men kanskje spesielt det at jeg har vært på innsida av mest sentraliserte systemer, for eksempel EU-kommisjonen, treårige EU-kommisjoner. Det gjør noe med forståelsen din av hvordan ting egentlig fungerer, både med makt og politikk og byråkrati, ikke minst. Så det blir kanskje litt vanskelig å oppsummere i en episode her, men hva er det du vil at folk skal forstå og vite om pengepolitikken da? Hva bør folk sette seg inn i, og kanskje du kunne forklart litt hva folk bør vite om dette? På min vei med den siste bøkeren her, spesielt Unbar og Arrow Truth, som vi slapp nå i fjor, som handler om å forklare bitcoin til massene, Så tar vi tak i en del først rundt hva er menneske, altså hvordan har vi interaksjon, hva er en sivilisasjon, hva er et samfunn egentlig. Prøver også å få fram det positive med menneske, blant annet det at vi elsker å samarbeide, være sammen med hverandre, vi er sosiale vesen, og vi kopierer veldig raskt hverandres adferd, god og dårlig. Og litt av budskapet i denne bøkeren er at avhengig av hvordan pengesystemet er, så vil det settes opp en insentivstruktur som får oss til å oppføre oss individuelt og sammen på litt ulike måter. Når jeg på en måte knytter dette ideverdenet og det litt filosofiske og grunnleggende om menneske og samfunn opp imot pengesystemet, Så bruker jeg å si det at, for det første, når du skal forstå pengesystemet, så må du forstå hva penger er. Og en fin måte å definere penger på, det er å si det at det er et allment akseptert byttemiddel. Alle vil ha penger. i bytte mot det som de kan tilby, enten det er varer eller tjenester, det kan være alt mulig. Så uansett hva du har, hvis det er noen som skal skaffe seg det, så trenger de penger. Det er det vi vil ha i stedet for å bytte for eksempel brød mot klær. Det er så tungvint å finne noen som kanskje er interessert i det. Sånn at du kan bytte det videre. Så penger er mye mer effektivt. Det lette på samarbeidet gjør det mye lettere for oss å skaffe oss det vi trenger og det vi har lyst på. Så det er jo den sosiale og økonomiske hovedfunksjonen til penger, at det lette økonomisk samarbeid i alle fasetter. Når du har forstått at penger er et allment akseptert byttemiddel, eller et universelt byttemiddel som det også kalles, så kan du begynne å se på hva er pengesystemet, hvordan fungerer penger som et system eller en infrastruktur, teknologi, kalle det hva du vil, i samfunnet. Det som ble veldig klart for meg etter hvert som jeg begynte å skrive bøker var det at Det mest interessante der er at du har i realiteten bare to typer pengesystem. Det ene er pengefrihet, der alle i prinsippet kan lage penger og så prøve å konkurrere om å ha de beste pengene som folk flest ønsker å bruke, som folk ser verdi i. Så pengefrihet på den ene siden, og Og vi står fritt til å bruke hvilke penger vi vil. Vi er ikke tvunget til å bruke en type penger. Så er det pengemonopol som er den rake motsetningen. Det er det noen som har fått det privilegiet, eller tatt det privilegiet, at det er kun de pengene som er produsere som alle må akseptere. Så i det første systemet, pengefrihet, så vil du ikke bare kunne lage penger av ingenting, av ren luft, altså bare presentere noe papir, ikke sant, og så si at det her er penger, det er ingen som... Du får ikke satt i gang den nettverkseffekten der folk begynner å bruke det, for folk skjønner at det her har ikke noe sånn iboende verdi, da. Og det kan heller ikke være penger som bare kan produseres av ingenting, ikke sant? Bare et ord eller en papirlapp som du kan kopiere i det uendelige. Men det er jo det staten gjør nå. Nato, jeg kommer tilbake litt til det. Det som... ble de første pengene da som utviklet seg i sivilisasjonen, det var typisk varepenger eller commodity money som vi kaller det på engelsk, og det var da sånne ting som det kunne være dyreskinn, salt ble brukt som penger, du har kakao ble brukt som penger, og så etter hvert også da metallet, alt dette hva som var på en måte gangbart i ulike samfunn, ulike deler av verden da. Og de tre typene varepenger som vann gjennom, det var alle metaller, det var kobber til de minste transaksjonene. Det var i lang tid i Sverige, så små og digre kobbermynter. Og så var det sølv, sølvpenger. Og så var det gull. Selvpengene ble brukt til de litt større transaksjonene, litt større verdier. Det kunne vært oppgjør, det var lønnsutbetaling fra Harald Harodet til sine menn, da Harald Harodet har blitt konge. Og gull var typisk noe som ble brukt til store transaksjoner, eller for å oppbevare verdier. Det som er essensielt å forstå, det er at kobber er veldig lett å grave opp fra bakken. Det finner du mange plasser, så du kan skape masse kobberpenger. Og da ramler verdien også på det når du plutselig dumper masse kobberpenger på markedet, ikke sant? Så du må da plutselig betale mange flere kobbermynter for varene og tjenestene som du prøver å kjøpe. Plutselig er det massivt med kobbermynter på markedet. Ja, da blir jo ikke kobber verdt noen ting. Ikke sant? Det er da pengeinflasjon som fører til prisinflasjon, altså Prisene stiger. Men sølv er litt vanskeligere å grave ut av jorda. Det er mye mer arbeid, større kostnader med det, og større knapphet på. Så sølv holdt seg mer i verdi, men det var tilstrekkelig mengde av det til at du kunne produsere ganske mye sølvmynte, så det kunne brukes i ganske mange transaksjoner det også. Og så hadde du da gull som opp igjennom historien har vist seg at det er veldig vanskelig å utvinne særlig mer enn halvannen til to prosent mer gull i året enn det som allerede eksisterer, som er gravd ut i verdenshistoria. Så fikk du penger som det var stor grad av knapphet på. Og gull var attraktivt av mange andre grunner. Kvinner har jo alltid elsket gullsmikker, menn også for så vidt, ikke sant? Og du kunne bruke til utsmykning og slike ting. Så det var veldig populært å ha en iboende verdi på en annen måte enn som byttemiddel eller verdioppevaring. Men det holdt seg i verdiet da, for du fikk masse gull spredd over hele verden, som da oppsøkte i plassene der det var mest høyest skattet. Altså høyest skattet, ikke at du måtte betale mest skatt, men at folk begjerte det mest, ikke sant? Ja, at det var mer verdt for allmennheten. Ja, at det var noen som så verdien i det som sparemiddel eller byttemiddel da. Og når gullet da kom dit, på en måte, den som hadde gull da fikk største avkastning for det, og så spredde det seg over hele verden. Altså gull som penger har vi hatt i flere tusen år. Mens parallelt med det her så utviklet det seg noe som kalles gjeldspenger, altså fordringer. Så for eksempel, la oss si da at jeg og du levde i Mesopotamia for fem tusen år siden. Du hadde ikke penger i lomma, men du ønsket å kjøpe for eksempel korn for å dyrke vete. Så hadde jeg korn, men du hadde ikke penger. Så ga du meg en lappe der det stod et løfte at du skal få betaling til høsten når jeg har fått oppgjør for kveiter som er solgt på markedet. Den lappen kunne jeg kikke på, og så skjer det at det er bare et løfte, og jeg må vente helt til høsten mange måneder med å få endelig oppgjør. Er det i orden for deg, Silje? Bonde, om du kan jo akseptere at jeg kan bruke denne som byttemiddel til noen annen når jeg kjøper meg, for eksempel jeg trenger noen lagerplass eller jeg skal betale noen. Så kan de få overta den fordringen på deg og kreve inn ifra det når du er klar til å betale igjen til avtalen vår høsten, ikke sant? Ja. Da utviklet det seg til å bli relativt standardiserte former for gjeldsbrev eller fordringer. Så fikk du etter hvert det som endte opp som pengesedler som vi kjenner i dag. Så det gjeldspenga som har utviklet seg over flere tusen år, parallelt med at varepenger i ulike former har fungert som penger i samfunnet. Det er noe som har skjedd i stor grad mens det var pengefrihet, for det er det pengesystemet som har dominert egentlig i sivilisasjonshistorie, og så etter hvert som typisk da har du fått mer kjøkken, Kongene har fått stor makt, ikke bare over en by, men over et helt land. Så du har fått nasjonsstater og så videre, stor grad av politisk makt, og de ønsker da alltid å monopolisere penger, og si at det bare er eller bankene og så videre som skal få produsere penger. Da begynner man å produsere penger i praksis av ingenting. Det er i hvert fall veldig fristende å øke pengemengden når alle må akseptere dine penger. Så du var inn på det her med bankene og staten i sted, og systemet i dag er at varepenger har nærmest forsvunnet i vanlig bruk. Det er fortsatt en del som investerer i sølv- og gullmynter, for eksempel. Men det sirkulerer jo ikke i hverdagen, så det er som verdioppevaring eller spekulasjonsinstrument. Så det vi står igjen med er gjeldspenger. Og da er det sånn at staten gidder ikke. Kongene som først opererte med mynta, de har myntverk og har monopol på å lage mynta. Vi hadde første myntverkene som tilhørte kongene i Trondheim, startet ca. i 1050, og i Hamar på samme tid. Og de gikk liksom ikke å holde på med det etter hvert som kanskje ble mer og mer populært og effektivt å ha disse raske fordringene som kunne sendes superkjapt i stedet for å drive og frakte guld og sølv i store mengder rundt omkring, ikke sant? Parallelt med det fikk bankene etter hvert mer og mer innflytelse i samfunnet. Så staten, kongen, ga bankene eller bankene, banksystemet, retten til å produsere penger, som var de pengene som måtte brukes når det skulle betales skatteavgifter. Det var ikke et privilegium som de fikk gratis. Selv sagt, kongen skulle typisk ha en eierandel i banken, eller han skulle kravde inn en form for en avgift, eller en gebyr, eller andeler av bankens profitter. Det er der vi er i dag, når den norske staten har overlatt dette pengemonopolet til vanlige private banker, som får lage penger av ingenting når de gir ut lån. Vi låner ut penger til kunder, enten det er bedrifter, kommuner, privatpersoner som er der. Vi trenger lån til alt mulig, og da skapes det i praksis penger av ingenting. Så det var en kort eller lang alt etter hvordan du ser det, ser og lytter, eller ser i hva penger er. Det er to ulike pengesystemer, pengefrihet og pengemonopol. Det er to ulike pengetyper, varepenger og gjeldspenger. Men for å forstå det så må man jo se på historien da, hva forskjellen på de to er. Men hvordan tenker du, du snakket om globalisering i stad og de monopolpengene, er det noe som... gjør oss forbrukere eller oss innbyggere gjør det noe? At de har sånne monopolpenger, hvordan påvirker det oss negativt på et vis? Hvorfor være dumt med økt globalisme for eksempel i pengesammenheng? Ja, for å også ta... det med globalisering først da. Og så kan vi knytte det opp imot hvilken funksjon pengepolitikken har og pengesystemet får opp imot en utvikling fra at du har suverene stater, nasjonalstater, til at du får globalisering, altså oppopning av makt for eksempel i EU der jeg jobber. Så hva er globalisering? Globalisering Det handler om trenden, overgangen, fra at du har stor grad av individuell suverenitet, mye frihet, lokal suverenitet, kommunene har ansvar for mye og er de som kan ta avgjørelser eller lokalsamfunnet. nasjonssuverenitet, altså landets suverenitet i forhold til å bestemme sine egne lover, bestemme hva som skal skje i forhold til handel, for eksempel reglering av import, sånne ting. Hvordan kulturen våre skal få lov til å utvikle seg er jo noe som herskerene ofte har lagt seg opp i, for eksempel med at man blander religion inn i politikken sin. Og så da at du åpner opp det her, Og så harmonisere det her med andre land, for eksempel. Og så bestemme seg for at nå vil vi gå i union med Sverige. Vi har vært i union med Sverige, og vi har vært underlagt Danmark. Og da skjer det jo på et overnasjonalt plan. Enten så har vi kanskje mye vi skulle ha sagt selv som nasjon, eller så har vi lite nasjon. Norge hadde kanskje mye mindre. Vi skulle ha sagt som nasjon når vi var underlagt den eneveldige kongen i Danmark, frem til 1814. Og så hadde vi noe mer suverenitet fra 1814, når vi var i union med Sverige, og så brøt vi løs fra Sverige da, fra cirka 1905 da. Så ble vi et suverent land. Og så ser vi da en tendens I Europa, i hele verden, er det egentlig etter 2. verdenskrig. Og det her er ting som jeg går gjennom i Ønbar, og så fokuserer jeg spesielt på den perioden etter 1945, når freden var et faktum etter 2. verdenskrig. Da fikk du forløperen til EU, veldig tidlig på 40-tallet, og du fikk denne store innvirkningen fra USA, De ville inn med å gi Marshall hjelp til Norge og til andre europeiske land i bytte mot at amerikanere skulle få være med å bestemme, og ikke minst få tilgang med sine produkter og tjenester, så amerikanske selskap skulle få komme inn i Europa og operere her. Vi skulle kjøpe dem med svareavtjenester. Så etter hvert så utviklet det seg i blant annet med FN, som er et typisk overnasjonalt organ, som har fått stadig mer og mer makt på bekostning av nasjonalstaterne, og igjen da i enda større grad på bekostning av friheten til oss som individer. Ja, sånn at du ser på... Så man må ikke forveksle den globaliseringen, det du sier, det er ikke økt samarbeid, det er egentlig sånn at beslutninger tas lenger vekk fra folk, som gjør at vi får mindre makt lokalt, på et vis. Fordi det er jo noen som tenker, ja, men det er jo bra å samarbeide land imellom, og handle med hverandre og ha handelsavtaler og sånn. Det blir jo noe annet, for da bestemmer jo vi selv når vi ønsker å gjøre handel med andre på en helt annen måte enn for eksempel EØS-avtalen, hvor vi blir litt sånn tvunget inn i beslutninger som blir tatt, som ikke vi helt rår over da. Ja, samarbeid. Og politisk globalisering, det er, sånn som jeg ser det, to helt forskjellige ting. Politisk globalisering holder i praksis om å oppgi suverenitet, umyndiggjøre seg selv som nasjon i større eller mindre grad. Norge har gjort det i veldig stor grad da, i og med EØS-avtalen som kom i 1994, så vi er i praksis et EU-medlem, bare uten stammerett. Så det er på den ene siden det er noen som gir fra seg nasjonal makt da, politisk makt. og da gir de ifra seg retten og muligheten til å bruke makt og dermed redusere min og din frihet som individer og som bedrifter og andre institusjoner i samfunnet. Det kan de gjøre med at de får lovgivningsmakt, regleringsmyndighet, Man kan få domsmakt. Man kan få kontroll over pengesystemet, som for eksempel euron. Euron er jo implementert i ganske mange land i EU. Og det er jo en av de få tingene vi slipper da, når vi ikke er med i EU. Eller kunne vi vært med i EU uten norske kroner? Jo, Sverige er vel med i EU med den svenske kronen? Ja, så Sverige ble jo medlem før euron ble introdusert. Så de slapp å bli med i eurosamarbeidet og bruke euro som penger. Jeg tror de hadde folkeavstemning om det. Uansett, så de ville ikke bli med, men de var allerede eksisterende medlem. Hvis du er et nytt medlem der i EU, og du har en noenlunde orden på statsfinansene, så vil EU kreve det at Vi aksepterer å gi opp vårt pengemonopol, altså staten gir opp sitt monopol på det alminnelige aksepterte byttemiddelet, norske kroner, og så gir det til det europeiske banksystemet, som er styrt av den europeiske sentralbanken ECB. Så det er ganske tett integrering, egentlig, reelt politisk mellom ECB og EU. det institusjonene der. Men bare for å fullføre det, det perspektivet fra oss som norsk land, altså norsk stat, at vi gir fra oss noe til noen, suverenitet, myndighet, og så er det noen som får denne myndigheten, og det blir da EU-partiet, kommisjon blant annet som er en av de institusjonene i EU og det er den mektigste institusjonen i EU der jeg har jobbet i tre år så da får man makt til å gjøre noe med Norge gjennom falleseuropeiske lover som man foreslår å utarbeide og reglering forskrifter den type som må implementeres i Norge og i alle EU-landene så noen får den her makten Ja, men hvis man hadde vært med i EU, da hadde man hatt én stemme. Da ville man jo ikke heller hatt så mye makt over det som skjer i EU, selv om man er medlem. Ja, Det er litt artig det der, for vi har jo blant annet EU-parlamentet, som på en måte minner om Stortinget i Norge, det parlamentet. Og der har landene en forholdsmessig andel av parlamentsmedlemmerne, som stortingsrepresentanterne i Norge. Der har man stemmerett, så når det kommer forslag fra EU-kommisjonen om en ny lov, Så kan Norge da, hvis vi har vært EU-medlem, være med der og stemme over det lovforslaget, eller direktivforslaget som det kalles da. Så vi ville ha hatt mer enn en stemme, det er forholdsmessig utifra, spesielt da hvor stort landet er i folketall og sånn. Men akkurat detaljene i hvordan stemmen er fordeles, det sitter ikke jeg med. Nei, men det er jo ikke så veldig mange som bor i landet, så hvis det er basert på folketall, så har du kanskje ikke så mye man skal si. Men det der, snakket vi litt med Gyda Odde-Kalv om det, hun som er leder i Nasjonpartiet, hun er jo ganske god kontroll på det, så for å invitere henne tilbake skal vi snakke litt om hvordan det fungerer. Men tilbake til det med penger og politisk globalisering. Det er jo dollaren har jo egentlig en ganske sånn, altså, hvordan dollaren er internasjonalt har jo ganske mye å si for den der, man kaller det unipolare verdensordenen at det påvirker ganske mye hvordan vi handler og hva slags type valuta vi handler med ja Vil du si litt om det? Eller var du på vei et annet sted nå? Nei, vi kan godt ta det, så vi kan ta det på sånn i makro-bilde da, og så sier det at dollaren er det vi kaller verdens reservevaluta, altså det er den som alle i hele verden vil akseptere. Og som gjerne har blitt brukt som sparemiddel og investeringsmiddel, ikke sant, verden over alle aksepterer dollaren hvis de skal gjøre handel over grensene, ikke sant. Og hvis du går på... Du kan gå på en restaurant i Sør-Amerika for eksempel og spørre, kan jeg få betalt med dollar? Jo, selvsagt aksepterer vi. De veksler seg fort for det er så mye dollar i omløp i de landene der og i verden. Da nyter dollaren av en veldig stor nettverkseffekt. Det utgjør 60 prosent av de reserver som sentralbankene i verden har, sånn cirka. Så det er så mye av en, det er så mange som vil ha det, så får en høy pengeverdi da. Og så har amerikanere vært relativt moderat sammenlignet med andre land som, blant annet til en viss grad Norge, men for eksempel Tyrkia da, som har lire, ikke sant, som har bare produsert masse lire, de har latt bankene låne ut noe vanvittig mye penger raskt, ikke sant, så du får stor pengeinflasjon, og priserne føler jo opp med å løpe løpsk, ikke sant, det er Mens dollaren har vært påpasselig med at de ikke øker pengemengden mer enn cirka 7 prosent i året i gjennomsnitt. 7 prosent mer enn det var i fjor. Vi var inn på at gullmengden øker med bare 1,5-2 prosent per år. Så dollaren svekker seg i verdi. med ca. 7% i året, fordi at man øker pengemengden med ca. 7% i året i gjennomsnitt over 10. Så det var dollaren og makroperspektivet der. Det er klart, når du da... Sitter og kan lage penger av ingenting i USA, altså amerikanske banker, og amerikanske staten er en stor låntaker, så han får tilgang på masse, masse lån. Han bytter mot løftet om å betale tilbake de her lånene til bankene og investorene med skattebetaleren sin penger, ikke sant? Amerika er den største økonomien i verden. Det løftet, det stoler vi på, så bankene låner vekk ut til USA. Og til regjeringen der da, ikke sant, til staten. Og staten bare finansierer tilbakebetalingen av de lånene, men også tar opp nye lån, hele tiden mer og mer lån. Så hva bruker USA disse pengene på? Jo, blant annet så kjøper de varer og tjenester fra utlandet der dollaren aksepteres i stor grad, ikke sant, i vanlig stor grad. Så da er de med på en måte i det her pengeproduksjonen som en partner med bankene er med å i praksis samarbeide om å lage penger av ingenting. Og kunne veksle det her som var ingenting inn i varer og tjenester, knappe økonomiske ressurser, råvarer og alt mulig som trengs for å produsere våpen, for eksempel. Og da kan de kapitalisere på den posisjonen som de allerede hadde etter 2. verdenskrig, der de var den store vinneren. og påtvinget også amerikansk politikk, amerikanske varer og tjenester, amerikanske bidrag til sikkerheten i ulike land i verden. Så i praksis har det ført til at de ble en sånn hegemonisk makt i den unipolare verdensorden som utviklet seg etter kvart da. Men i mellomtida, i mellom 1945 og 1991, når Sovjetunionen fall, så var jo to stormakter som konkurrert i en bipolar verden, kan jeg kalle det. Og så etter noen av de siste årene, så ser vi at dette går litt i oppløsning for en multipolar verden, muligens, med flere store makter, i stedet for å ha bare en hegemonisk makt av USA-partiet. Så det er makroperspektivet, og kan jo også ta med det at når EU og forløperne til EU ble utviklet på 40-tallet etter 2. verdenskrig, og utover til spesielt rett etter 2000-tallet, så var USA en ganske stor pådriver i det. Og USA... var ikke veldig imot at Europa skulle lage dette euron. For de så ikke på euron som noe særlig trussel imot den amerikanske dollaren. Euron har heller ikke blitt en kjempestor valuta. Kan ikke konkurrere med dollaren. Vil aldri kunne det, sånn som jeg ser det. Det er makroperspektivet, og så har du mikroperspektivet for å forstå det her med fordelen av å ha pengemonopol som nasjon eller som institusjoner, overnasjonale institusjoner som samarbeider med statsmakter, for eksempel amerikanerne, neokonservative og liberale i USA som har hatt ønske om stadig sterkere globalisering og globalt herredomme, ikke sant? Så for å forstå fordelerne de får gjennom å ha pengemonopol og kontrollere en verdensreservevaluta, så kan du se på det fra et individståsted med å se på følgende. Hvem er det som har de største fordelene av at du forfalsker penger med at du har en avansert kopimaskin hjemme i kjelleren din? hva som er den største fordelen av det. Ja, det er vel jeg da. Det er du! Det er du også. Det er fint for meg å kunne bare trykke opp penger, fordi da kan jeg bare bruke mer penger, og så vil jeg Vil kanskje andres penger bli mindre verdt da, hvis jeg bare gir ut dette til mine venner og min familie? Da blir det mer penger i omløp, og da vil jo verdien synke på penger. Din etterspørsel etter varer og tjenester og rikdom for deg og dine, den er jo uendelig. Så du vil jo egentlig ønske å produsere så mye som mulig, men du vil prøve å være litt smart sånn at du ikke blir oppdaget. Ja. Ikke en her fantastisk kopimaskine blir beslaglagt og du hamner bak mura i 20 år. Så du vil ikke produsere for mye heller, ikke så mye at folk oppdager hva det er som skjer og begynner å... finne ut hvem som står bak dette økte pengemengden. Det vil late som ingenting, ikke sant? Du vil ikke kjøpe opp alle eiendommene i nabolaget, du vil ikke kjøpe alle Lamborghinian som selges i Norge, så du vil gå litt forsiktig frem med å øke pengemengden og bruke disse pengene. Det gjør også bankene som har dette monopolet i dag. Også staten som nyter godt av dette monopolet, også direkte gjennom at staten er storheir i DNB for eksempel, Norges største bank, og også indirekte gjennom at staten får inn mer skatter i praksis når pengemengden øker. Vi tror vi blir rikere, vi får mer utbetalt i lønn, for da at pengemengden øker, og de må kompensere oss lønnsmessig. Og så justerer de ikke skattesatsene i takt med at lønnen vår, kjøpekraften på pengene vi får i lønn, reduseres. Så de får inn mer og mer skatter. Formueskatten øker jo, ikke sant, når når verdien på formue øker, eiendomsskatten øker, når prisen på boliger øker. Vi tror vi blir rikere, men egentlig er det bare pengene som har blitt mindre verdt, så de som selger boliger og bygger boliger skal ha mer betalt for dem, på grunn av den økte pengemengden som er i omløp. Så staten sitter og tjener stort på dette her sammen med banksystemet, finansnæringen. Så det er noen sterke aktører her som i likhet med om du har den maskina, kopimaskina her i kjelleren der, ikke ønsker å ha full åpenhet rundt det her. Der kommer da Unbar inn, boka til Malin Mottis som har illustrert den. Og vi forklarer dette på en enkel og engasjerende måte gjennom historiefortelling på mikronivå og på makronivå. Og på en måte prøver å gi noen ledetråder og litt kunnskap til leserne slik at de kan klare å ta bedre vare på seg og sine. med å på en måte motvirke den inflasjonen som vi får og de problemer som pengesystemet påfører oss. Men også ikke minst å forstå hvorfor vi som følge av det pengesystemet får en politisk utvikling som innebærer mer og mer sentralisering, mindre og mindre frihet til til oss da. Så bare for å ta den biten der og sluttføre, altså unnbar er på en måte kanskje den enkleste inngangen til å forstå det her som mange synes er så komplisert, men som du hører nå slett ikke er veldig komplisert i det hele tatt. Og samtidig da så lærer du ting som hverken økonomistudentene eller finansstudentene eller dem som går på sammenlignende politikk eller andre samfunnsvitenskap ingen lærer om det her så det vi tilbyr av Mattis kunnskap om det her vi synes det er fryktelig gøy å holde på med Tusen takk for at dere følger med på podcasten min dere er helt fantastiske og gjør det mulig for meg å fortsette å lage innhold jeg brenner for Hvis dere liker det dere hører og vil hjelpe meg å holde julen i gang, hadde det vært utrolig om dere kunne støtte meg med et bidrag på VIPS. Bare søk opp VIPS nummer 80 65 13, eller snakk med Silje, og send en liten slant min deg. Hver krone teller og betyr så mye. Tusen takk for at dere er med på reisen, og la oss fortsette å skape gode samtaler sammen. Ja, men løsningen da, vil du avsløre den? Eller tenker du at folk skal lese boka for å få den? Ja, jeg har et sånn etterord til ungdommen. Ja. Jeg er jo litt sånn filosofisk av meg, og det er verdibasert det vi er helt på med. Vi har begge barna og Mattis. De er helt på snart å bli voksen, i hvert fall tror de det selv kanskje, at de er snart voksen. Så vi er opptatt av at kunnskapen om dette skal øke i samfunnet, sånn at våre barn, deres venner, deres jævnaldrende, generasjonen deres og kommende generasjoner skal ta forhåndsregler og forbedre sine liv gjennom å forstå pengesystemet og hvordan de skal sikre seg blant annet mot inflasjon. Og få også det her ungdommen engasjert da. Så at de kan påvirke beslutningstakerne, makthaverne, gjennom å påvirke folket, velgerne. Så hva er det konkret man lærer der da? Jo, man lærer jo blant annet at det er noe som heter pengefrihet, som vi har hatt i det meste av sivilisasjonshistorie. Og det er viktig, og vi kan komme tilbake til det. Det er ikke sånn at... Det er hyggestein at vi må ha pengemonopol, at det er kun staten og bankene som kan holde på å produsere penger. Vi kan få pengefrihet hvis det er politisk vilje til det. Det er en viktig idé. Det blir litt på makro- og samfunnsnivå, det og det, ikke sant? Mens den andre ideen er at du kan sikre deg mot ulemper, i hvert fall økonomisk, hvis du integrerer deg mer inn mot... deler av økonomien som ikke er så utsatt for pengemonopolet. En av ideene er jo da at du lærer deg å ta betalt også i andre typer penger som er mer verdifull. Som holder seg bedre i verdi For eksempel, både dollar og euro har jo holdt seg bedre i verdi oppimot den norske krona, som har mistet så mye verdi, kjøpekraft nå oppimot de valutaene der de siste 10-15 årene. De har vært med 50 prosent mer krona. i norske kroner for euro nå enn bare for noen få år siden, og 82 prosent mer i dollar enn i toppåret 2008 da kroner var veldig sterk. Så hvis ungdommen da lærer seg at de kan ta seg betalt i for eksempel andre valuta, så kan det lønne seg for dem. Så hvis andre ønsker å gjøre opp med dem i en sånn titt for tett utveksling av tjenester som du for eksempel selger på nett, at de tar seg betalt i andre valuta, så kan det være lønnsomt for dem. Eller så kan de se på å lære av pengehistoria våre, forstå hvorfor gull alltid har vært viktig som verdioppevaring. Kanskje kan de sette av noe av sparemidlene sine i gull, med at de forstår gullmynta og lærer seg måter å skille falske mynta fra ekte gullmynta. Eller de tar det et hakk videre. Det er det helst ungdommen ønsker å gjøre, og så ta et hakk videre og adoptere noe som ligner mest på dagens penger, altså kreditkortpenger, nettbanken, det digitale penger. Og da er bitcoin veldig nærliggende for dem å se på, de som er unge, i stedet for å se på gull. De eldre generasjonene ser på gull og sølvmytter, kanskje ungdommen bør ta en kikk på bitcoin. Så en del av budskapet til ungdommen, det er for det første gå ut og finne friheten der den er. Du må selv finne ut hvor det er størst grad av frihet, sånn at du kan bli lykkelig. Det er ditt privilegium som ungdom, det er din menneskerett, det er du som eier fremtiden. Hvor er det enn? Er det i Norge? Er det en annen plass i Europa? Er det andre plasser i verden? Å lære deg å tjene, kjøpe og ta vare på det vi kaller sunne penger, eller bedre penger enn det som vi er tvunget til å bruke i stor grad her nå i Norge i dag. Så det gir et incitement til leseren til å prøve å lære å forstå mer om det her er sunne pengene, for eksempel gull eller bitcoin. Men for de som ikke vet hva bitcoin er, er det ikke en som sitter på toppen der og eier det, og kan bare lage flere bitcoin, sånn at du får akkurat det samme problemet som vi har nå? Ja, der er det enkle svaret nei. Det er det ikke. Bitcoin er en dataprotokoll, som nærmest er hugd i stein. Den protokollen innebærer at det ikke kan bli skapt mer enn 21 millioner bitcoin. De som skaper bitcoin, de som er på en måte gullgraverne, de kaller vi miners, akkurat som vi snakker om gold miners, og de her bitcoin-minerene. De får betalt av denne dataprogramvaren som ligger åpent tilgjengelig, som alle kan laste ned. De får en andel av de 21 millioner bitcoiner som er det maksimalt som kan skapes. Grunnen til at de får disse bitcoinerne er fordi de er med oss å sikre nettverket, bitcoin-nettverket. Så det er ikke noen som begynner å kødde med det, for eksempel begynner å produsere mer penger for å hekke bitcoin, eller ødelegge for transaksjonene, for eksempel tar pengene som er overført til deg, eller tar de bitcoinene som du har forsøkt å ta vare på, gjennom at de angriper bitcoin-nettverket da. Så bitcoinminer sørger for den sikkerheten som skal til, og så er det forutsetninger fullstendig desentralisert på alle måter. Alle kan bli miner, alle kan bli bitcoiner, enten du er ung eller gammel, norsk eller keniansk, det er ikke noen portvokter der, det er ikke en bank som undersøker om du er verd å ha som kunde, eller det er ingen som kan kutte deg ut som kunde for at du har feil politiske meninger eller noe sånt. Den er fullstendig lisensfri på en måte. Du trenger ingen permanenter Permission er ingen tilladelse. Så alt er desentralisert, og den blir en global digital penge i løpet av de knappe 16 årene som bitcoin har eksistert. Ja, men er det sånn at i Norge for eksempel, kan du ikke gå på matbutikken og handle mat med bitcoin, kan jeg det? Nei, du kan ikke handle mat på noen butikker. Men det er for eksempel en som kaller seg Bitcoin-bonden, bor på i nærheten av Mysen. Han produserer jo kjøtt, både gris og storfe, og selger det for Bitcoin. Så han har mange faste kunder som betaler han i Bitcoin, i stedet for å betale i norske kroner. Jeg har inntrykk av at han nesten har problemer med å møte den etterspørselen etter det her. Så Så vidt jeg vet, så ser alle hans kunder, de vil helst betale han i bitcoin. Så gjennom å flagge det at han er overbevist bitcoin, eller han tror på bitcoin som frihetsprosjekt, for det er det det i realiteten er. Du river tilbake, krever tilbake kreds. pengefrihet da, ikke sant? Så er det da mange som trekkes mot han som en slags sentral datanode, så vil de kjøpe mat av han i stedet for å handle det på Rema. I hvert fall noe av det da. Så det er mulig i dag, og vi, jeg og Mattis, vi startet forlaget Undoco i 2023, og åpnet nettbutikken vår i november i fjor. Og vi har begynt å ta oss betalt, det er opp til deg, hva enten du vil betale med norske kroner, eller i bitcoin. Så vi har solgt en del bøker for bitcoin. Og det er vel et titals små bedrifter i Norge som du kan finne med å gå inn på. Jeg husker ikke, det er et sånt kart der du kan gå inn og se på hvor det er bedrifter som tar seg betalt i bitcoin. Det spreder seg veldig fort, og nå hele tiden med bankene i Norge på, og så lukter det på, skal de tilby bitcoin til sine kunder som en slags mellominstans? noen som kjøper bitcoin før de tar vare på bitcoin før de som kunderne selv skal slippe å ta vare på passord og ha egen oppbevaring av bitcoin med den risikoen som det medfører så jeg tenker nå skjer veldig mye spennende da når det gjelder bankene Som sitter med pengemonopolet skjer det at den her insentivstrukturen som bitcoin har satt opp, som eksisterer i bitcoin-økonomien, den kan vi ikke bare ignorere. Vi klarer ikke å kjempe imot det. Vi må heller bli en del av det og kanskje tjene penger på å være dyktig på det. Så det har gått sampefort da, med bitcoin. Fra at det ikke har noen verdi, så sent som i mai 2010, til nå 15 år senere, så er all bitcoin som er minet frem til nå, og som er i omløp i verden, det er 20 millioner av de 21 millionene som maksimalt kan bli produsert. De 20 millionene av bitcoinen, de er nå verdt 2 trillioner dollar, eller billioner dollar, som vi sier på norsk. Og det er da en tiende del, sånn cirka, av den samlet verdien av alt gull som er utvinnet i verden. Det er mer verdifullt enn alt samlet sølv som noen gang er utbygget, og det er også mer verdifullt enn alle unntatt de tre største selskapene i verden. Så fortsatt er for eksempel Apple mer verdt enn samlet verdien av bitcoin. Så fort har det gått da, bare på 15 år. Så derfor er budskapet mitt først og fremst å være åpen for det her, ikke avskrive det som en konspirasjon som noen gjør, som en tullepenge som andre gjør. Det er en realitet, og det virker, det er effektivt, og det bringer håp om at vi skal ta tilbake friheten og suvereniteten vår alle sammen etter hvert. Men er det ikke sånn at du må skatte av bitcoin da? Du må skatte av all formue som du eier. Så hvis du kjøper bitcoin og du selger bitcoin med gjevinst, da får du en gjevinst som du må skatte av den for. Og da er skattesatsen i Norge 22 prosent i dag. Akkurat som hvis du får gjevinst på en som du ikke har bodd i selv, men leide ut, da må du skatte 22 prosent av det. Det er i hvert fall skattesatsen sånn som det er i dag. Så fast eiendom og råvarer, som bitcoin omtrent, skattemasser blir behandlet som, det er 22 prosent. Men hvordan er det for eksempel, må du ikke betale mer verdi av gift hvis du betaler mer bitcoin-konto? Eller selger mer bitcoin, alt det du sier. Ja, når vi selger for bitcoin, så må vi kreve inn mer verdi og avgift. Så det er jo iberegnet i den summen av bitcoin som de betaler til oss. Så må vi konvertere det til norske kroner, og så betaler vi det til staten. Men vi tar jo de inntektene som vi trenger til å betale inn merverdia og gift, den tar vi fra det vi har solgt for norske kroner i stedet. Og så sparer vi disse bitcoinerne. Det blir på en måte fremtidige pensjoner til meg og Mattis, eventuelt andre aksjonærer som skulle komme inn i fremtiden. Bitcoinerne tar vi vare på fordi at de øker i pris, øker i verdi over tid. Så for å gi et lite eksempel på det, vi åpnet nettbutikken den 10. november. Gå inn på undoco.com, så ser du den nettbutikken og hvordan det fungerer, og vi begynte å ta betalt i bitcoin. Så den ene boka som vi selger, som handler om bitcoin, det er et sånt tjukk bok. Den håper vi skal bli kjempepopulær, og den koster 649 kroner. De som betalte det i bitcoin i starten på november i fjor. De gjorde også en tjeneste med det at da kunne vi sitte oss og holde på det og så kunne vi se at verdien på det de har betalt inn for boka at den bare steg og steg. Så det den boka kostet i norske kroner den gang da 649 kroner for dem som de betalte bitcoin. Det sitter vi med nå i bitcoin som er verdt da i norske kroner 895 kroner. Så vi har tjent 240 kroner, ca. på det her, det er 250 kroner nesten, på det at vi har tatt oss betalt i det her, og så valgt å sitte med det. Ja, men når du sitter med det, da må du ikke betale merverdiavgift, fordi det er når du konverterer det til norske kroner, eller? Ja. Hvis vi konverterer til norske kroner og har fått nye vinst på det, da er det som om vi selger bitcoiner, og da får vi det vi kaller skatt på avkastninger. Mens merverdier og gifter må vi uansett kreve inn fra kjøperne av boka. Ikke sant? Det vil si bøker, bare for å ta det. Bøker er jo avgiftsfritt. Ja, det er sant det. Og mine tjenester som jeg selger også er avgiftsfri. Så jeg forholder meg ikke så mye til det. Men jeg bare tenker sånn, hvis du selger en vare som det er en vare på, så jeg bare merker sånn, Jeg er veldig dårlig med å regne ut økonomi og sånne ting, så jeg bare tenker at det blir jo ekstra pes med regnskap når du skal regne om fra en valuta til en annen, og sånn styr som det. Derfor lurte jeg litt, hvis jeg skulle ta meg betalt med bitcoin for eksempel for psykologtjenester. Det bør du begynne å gjøre. Ja. Ja. Det er ganske enkelt å sette opp. Det finnes konsulenter i Norge som gjør det, og det er også regnskapsførere som forstår det her. Du spurte meg om det med merverdier, og så glemte jeg at forbrukere betaler ut det når de kjøper ei og ei bok, eller forbrukere som sluttbrukere som kjøper bøker. Men når vi for eksempel får bestillinger fra bokhandler eller andre som skal videre selge bøker, det kan jo være en bitcoin-organisasjon for eksempel, eller en forening som skal videre selge til sin medlem, eller til sine kunder hvis det er en bokhandler da. Da påløper merverdiavgift. Så langt er det vel ingen som har kjøpt bøker for videre salg med, og så betaler de bitcoin til oss, da betaler de alltid med norske kroner. Da får vi merverdiavgift på det, som skal rapporteres inn til til staten og sånn. Så det er problemet med konvertering for å betale merverdiavgift for inntekter vi har fått i bitcoin, det har egentlig ikke oppstått enda. Det oppstår for eksempel hvis vi begynner å selge capser med bitcoin ben på, da må vi konvertere visse Hvis vi ikke har penger av norske kroner, så betaler den merverdien avgiften inn til staten med. Hvis du bare har masse bitcoin, da vil du betale mer og mer skatt på det å ha det bare liggende, da? Hvis du overstiger grensene for formueskatt for eksempel, så må du etter hvert betale formueskatt på det, akkurat på like linje hvis du var etter hvert rik på grunn av at du satt med mye eiendom eller du satt med aksjer. Så det er verdien på formuen din som avgjør om du må betale formueskatt. Så kan du velge hva det er du ønsker å sitte med som sparemiddel eller investeringsobjekt, om du vil ha aksjefond eller bitcoin eller gullmynte eller fast eiendom. Det som du føler er mest komfortabel med skattemessig, så blir det samme i formue-skatt sammenheng. Ikke helt det samme. Eiendom er jo fordelaktig... verdsatt skattemessig før jeg gir av faste eiendom. Det er mye å sette seg inn i, men bitcoin i seg selv, jeg mener at det er lite komplekst. Det er ganske enkelt å forstå. Vi skrev den boka før, og så viser folk hvor enkelt det egentlig fungerer, og hvilke problemer det løser. Vi tenker jo på det med tanke på når det kommer til denne krigen med tanke på valuta da, med brikslandene, om de skal fra sin egen valuta, hva som vil skje da, og sånn. At, ja, altså, tanke på, altså, den krigen i Libya, for eksempel, det var vel kanskje mye på grunn av ønsket om å starte sin egen valuta, har jeg hørt. At det kan ha vært bidragsytene der, og At det ligger jo mye makt i å styre penger. Det er jo veldig sånn, det å skulle ikke tillate de store å ha den makten ved at vi bare tar makten tilbake ved å finne andre måter å betale på, sånn at ikke de kan styre hvor mye ting har vært på et eller annet vis. Ja, så for eksempel Trump har vært opptatt av det i samtalen med Putin, at dollaren er viktig for oss, og Putin har bekreftet, har sagt Trump at vi ønsker ikke å komme med noe nytt som skal true dollarens posisjon som verdens reserve valuta. Så på det nivået allerede så ser du at det her er viktig. Og hvorfor er det viktig? Jo for at USA har en enorm gjeld som de skal betale tilbake. Det er ikke 20 billioner eller noe. Ja. Ja. Det er vanvittig, det er rentebelastningene deres, den er større enn forsvarsbudsjettet deres, så den er alt for høy og gir vanlig lite politisk handlingsrom etter hvert. Så hvis tilliten til dollaren ramler på grunn av at noen annen penger blir mer populære, så vil dollaren bli mindre verdt, det er færre som vil ha den, det er færre som etterspør den varen, og da vil prisen på den rett og slett blir lavere, ikke sant? Den blir billigere, og det vil gi seg utslag i høyere renter for amerikanerne og også den amerikanske staten. Så det er ekstremt viktig for dem da at Brixlanda ikke begynner å etablere sin egen for eksempel gullreservebaserte valuta. Såkalt hva det heter da? Kommer litt ut av det, men i hvert fall gullstandarden som eksisterte før, den fungerte jo sånn at det her lappene som bankene ga ut, altså lån med de penger som ble produsert når de betalte ut lån, de kunne veksles inn i en viss mengde gull, det var gullstandarden, ikke sant? Gaddafi, som var stor sjef i Libya, har et ønske om å få til afrikansk baserte penger, libyske penger som er bekket av gull. De ønsker å ta seg betalt for det de produsert i penger bekket av gull, altså en gullstandard type penger. Og det er ganske mange som mener at det var utslagsgivende, at det førte til bombinger av Libya, og at Gaddafi mistet makten da han var til å drippe. Det er flere andre sånne kriger som blir sagt at det har vært motivert av amerikanerens ønske om å verne om dollaren som verdensreservevaluta. Blant annet Saddam Hussein som var president i Irak, som begynte å si hintet om at han kunne tenke seg å selge olje for euro i stedet for dollar. Så det blir sånn i grensland mellom spekulasjoner, og at man forstår at her er det et mønster. Det er stor politikk det er snakk om, og det er hegemoniet til USA som det har vært viktig å verne om, og da har de bare knust det her før det har... fått lov til å utvikle seg og bli realitetet med at landene begynner å si nei takk til dollaren og heller vil bruke andre typer penger. Ja, for det kan jo true dollaren veldig at flere og flere bruker bitcoin. Og egentlig de store bankene over hele verden egentlig. Det virker som strategien til Trump da, som vi sa at han backer bitcoin som idé, men også positiv til kryptovaluta generelt. For å nevne det også da, J.D. Vance, Trump, Robert Kennedy Jr., alle eier bitcoin, alle de har investert i bitcoin, familiemedlemmer til Trump. J.D. Vance har helt sikkert investert i bitcoin, så jeg er på en måte litt sånn fanget av de insentivene som bitcoin, som pengesystem skaper. Du vil heller være en del av det og dra fordelen av å være inne i bitcoin enn å stå på utsida og kjempe imot det. Det er det som skjedde der, og hvordan forener Trump tankene om bitcoin som er viktige for dem privat og for folket, amerikanere, dem som allerede eier bitcoin, dem som lurer på om de skal bli bitcoinere eller kjøpe seg bitcoin eller tjene bitcoin, hvordan forener det? Det er sikkert et dilemma, fordi at bitcoin kan true posisjonen til dollaren som verdens reservevaluta. Ja, det er nettopp det. Så jeg gir på en måte grobund for ganske kompleks spillteori, kan du si. Det som da har blitt en del av Trumps uttarte mål, det er blant annet at Trump ønsker at det er USA og amerikanere og amerikanske bedrifter som skal eie og mine mest bitcoin i hele verden. For der igjen må vi gjøre det attraktivt å investere i USA sammenlignet med andre plasser der man er negativ til bitcoin. Hvis bitcoin lykkes som prosjekt, så vil det fungere litt som en magnet med å trekke til seg talenter og andre økonomiske ressurser, rett og slett kapital og alle slag, som da vil komme til USA i mye større grad hvis mest bitcoin er i USA. Og så vil det da gå en strøm av verdier utifra for eksempel Europa. Hvis Europa har tenkt å gjøre det veldig vanskelig for eksempel å eie og mine bitcoin. Så det er en del av spillet. Men det som også foregår, det er at I likhet med at vi som privatpersoner, det er flere hundre millioner mennesker over hele verden som har vært å bli eier av bitcoin. Vi ser på det som et sparemiddel og en sikkerhet. I likhet med oss har bedrifter begynt å gjøre det. Oljefondet som administrerer Sanden Norges Bank. De har jo investert i selskapet, spesielt et selskap som heter Strategy, som nærmest er et rent bitcoin-investeringsselskap. Så selskapet har begynt å investere i bitcoin. Aker har gjort det gjennom selskapet Citi. Så Kjell Inger Røkke, jeg vet ikke om han også er privat eier av bitcoin, men i hvert fall eier en stor andel av aksjer i Aker, som igjen eier 100 prosent av selskapet Citi. som kjøpte bitcoin for 500 millioner norske kroner for noen år siden. Så vi privatpersoner og bedrifter ønsker bitcoin som en reserve, for vi ser at verdien på bitcoin går opp. Og nå ønsker jeg også flere og flere stater i verden, og også delstater i USA, å se på muligheten for at de også skal bli eier, sparere, investorer i bitcoin, og ha sine reserver i det. Så flere delstater har nå annonsert i USA at de skal implementere en såkalt strategisk bitcoinreserve. De skal plassere noe av penger eller sparebeholdningene sine i bitcoin. Og hvorfor skulle Trump ønske å gjøre det og utrede det der? Og hvorfor skulle han ønske å få med kongressen, senatet, på at det er en god idé? Jo, fordi at blant annet det vil øke potensielt tilliten til USA, amerikansk økonomi, og indirekte da også til dollaren som er litt utsatt nå. Så det er et utrolig interessant spillteoretisk element her, som berører deg som kanskje ikke eier bitcoin i dag, jeg som eier litt bitcoin, og som eier et selskap som sparer i bitcoin, vi tar oss betalt i bitcoin. Det berører deg. nasjonen Norge lykkes oljefondet med sin indirekte investering i bitcoin gjennom strategy det berører amerikanerne og storpolitikk det her ikke sant så når du da først har begynt å engasjere deg i temaer i bitcoin, og spesielt det skjer nesten som en sånn automatisk konsekvens av at du kjøper litt bitcoin, da blir du interessert. Da er du en del av det her store spillteoretiske eksperimentet. Ja. Det er jo mye psykologi i det her også, for det handler jo litt om tillit og litt om forventninger om fremtiden, og ingen kan jo spå det, men det er jo mye basert på andres adferd, så tolker du jo da, ok, hva er lurt å gjøre da, for min del for eksempel. Absolutt, det gjør du, og da er jo spørsmålet, skal du vente og se hvor mye skal du investere i kunnskap, ikke sant? Skal du bare høre på denne podcasten, og så løper du til bare Bitcoin, eller K33, eller 4, og så kjøper du Bitcoin fra dem, eller setter du bare i gang og tar deg betalt for Bitcoin, eller vil du kjøpe en bok, eller vil du se YouTube-podcaster, det ligger jo millionvis av timer om det her. Du får bli opp til Opp til hver enkelt. Jeg er ikke så opptatt av hvor mange det er som gjør det, men jeg er i hvert fall opptatt av at ungdommene begynner å forstå det her, for de er mest utsatt nå. De kommer seg nesten ikke inn på boligmarkedet nå, ikke sant? Vi vet alt hvor dyrt det har vært, og du må sette deg i bunnløs gjeld for å komme deg inn på boligmarkedet. Hva om de tidlig begynner å spare i bitcoin? Hva om bitcoinprisen fortsetter å utvikle seg ganske raskt sånn som den har gjort? Hva om de gjennom det da for eksempel kan få råd til å kjøpe seg sin egen bolig? uten å sette seg i bunnløs gjeld. Det synes jeg er en vakker tanke, og det var en praktisk tilnærming til hvorfor bitcoin er viktig. For meg også er det viktig med frihet, og det å sørge for at de som er yngre enn oss, de som vokser opp nå, skal ha en fremtid, at vi skal være et selvstendig land, hvor folk flest har så mye frihet som overhodet mulig. Jeg synes det er litt skummelt med det ønsket fra politikerne på Stortinget til å ha mer over nasjonal styring. Jeg kan ikke forstå det. Jeg synes det er veldig, veldig skremmende. Jeg kan ikke skjønne at det skal være i Norges interesse i det hele tatt. Så jeg er veldig glad for alle mulige frihetsforkjempere i dette landet som tenker på fremtiden og som ønsker å bidra til at Norge blir et selvstendig og godt land å leve i fremover, for alle generasjoner etter oss. Ja, og du kommer med det her fine og håpefulle ordet, ikke sant? Og vi som er med i samfunnsdebatten, vi to anvisjer det at det er stadig flere som engasjerer seg. Og ære være der for det prosjektet som du har satt i gang med alle de interessante gjesterne og samtalerne som du har hatt. Du er en del av det her frihetsprosjektet, Silje, selv om du kanskje ikke sier det rett ut. Det er liksom ulme under overflata her, ikke sant? Nei, men jeg har jo begynt å engasjere meg politisk også, så jeg stiller jo som kandidat for generasjonspartiet i Akershus. Fordi, ja, jeg tenker det at vi må gi folket en stemme. Ja. vi må ta makten tilbake, alt jeg får si. Absolutt. Ja, det er et parti som har liksom de samme grunnleggende verdiene som jeg har, og som jeg tror egentlig de fleste i Norge støtter. Ja. Det tror jeg absolutt jeg, at det er mange som vil kjenne seg igjen i det partiprogrammet der, og det gjør jo til dels jeg også, fordi det står der at man er positiv til bitcoin, man er positiv til pengefrihet, så det er veldig, veldig bra. Og så kanskje det viktigste med Gyda, som har vært litt sånn... Gyda Odekvald, ja. Ja, Gyda Odekvald, hvor generasjonspartiet har vært litt to sider av samme sak. Fordel av U-Lampa med det, men hun har i hvert fall vært synlig. Og kanskje har hun appellert en del ungdom, jeg håper det, slik at ungdommene skal begynne å engasjere seg og bli velgere og bli... være med i praksis og påvirke hvem det er som skal sitte med makten. Ja, bare den der sivilbeskyttelsesloven som skal gi regjeringen helt ville fullmakter til å kunne styre og beordre og true med fengselsstraf. Hvis de definerer at nå har vi en krise, Det er skremmende. Det vil jeg aldri skjønne. Jeg vil aldri skjønne for et sånt type lovforslag hvis jeg hadde vært på Stortinget da. Så når jeg kommer inn på Stortinget, så lover jeg at da skal jeg stemme i tråd med hva befolkningen vil. Og det var ikke... i befolkningens interesse en sånn type lov. Virkelig ikke. Du vil ha rent faktisk heller å beskytte sivilbefolkningen. Selvfølgelig. I stedet for det motsatte som da sivilbeskyttelseslov utkastet lavt til. Ja, virkelig. Du snakker jo om gaslighting. Ja, altså alt blir jo motsatt. Det er sånn... Hvorfor lager de det? Det er sånn som Deutsche Demokratische Republikk. Det var ikke veldig mye demokratisk akkurat der. Så det blir en sånn der... Får det til å høre så fint ut, så er det helt motsatt av det det utgir seg for å være. Ikke sant? Det er veldig spennende tider å... Det er kjempebra at du gjør det her. Jeg er sikker på at du har engasjert mange og gjort at flere tør også snakke, og flere har fått muligheten til å komme og presentere sitt syn, som kanskje kan være annerledes enn det som folk har blitt opplært til å snakke. ha da, og tro på gjennom skole og media og sånn. Så sosiale medier, det er en revolusjon. Ja, og at man kan Ja, at man kan være helt fri med en podcast, og kunne invitere akkurat de man vil, og snakke om akkurat det man har lyst til. Og det er det jo folket som bestemmer da, hva de ønsker å høre på. Og det er jo tilbud og etterspørsel, så hvis de er mer interessert i å høre på en samtale mellom oss, enn å se på NRK, så ja, folk i stemme bør telle. Absolutt. Det her er frihet i praksis. Ja, det er jo det. Men er det noe mer vi burde snakke om nå, når vi har snakket om godstund? Eller hva er det du har lyst til å unna med, hvis du skal snakke det opp? Jeg skal si at folk bør engasjere seg i hva penger er. Du har ikke lært noe om det på skolen, selv om du kanskje ble medlem. Som siviløkonom har du lært alt for lite om det. All trenger penger, blir betalt i penger, vi får lønner i penger. Finn ut hva dette er, og hvordan du kan motvirke inflasjonen, hvordan du kan innrette deg slik at du best kan ta vare på deg og dine. Det er veldig viktig. Sett deg noen timer til det. Vær litt nysgjerrig. Det tror jeg er det viktige. Og så bidra i samfunnsdebatten. Bruk ytringsfriheten. Ytringsfriheten eksisterer kun så lenge vi prøver å pushe grensene for hva som skal være moralsk og rettslig akseptabelt å uttale seg. Så vi må nesten operere helt i rannsonen for hva som er akseptert. Den må pushe med å komme med det upopulære meningen av. tørre oss å si sannheten. Så engasjere seg i samfunnsdebatten. Gjør som Silje. Gjør som oss som ønsker å komme og være gjester på din podcast og andre type podcast. Bruk den stemmen du har. Skrive. Gjør det gjerne anonymt hvis du føler deg mest komfortabel med det, men stå også gjerne fremme. Vis det at det her er en bra ting. Og hvis man ønsker å finne ut mer av bøkene våre, så går den på undoku.no www.undokoskrives.no Og så kan du se om her på alle bøkene våre der, og kjøpe dem i nettbutikken der, eller du kan kjøpe det via bokhandlerene på nett og finnes i noen finnes i noen bokhandler rundt omkring fysisk også, så gjør det, og i tillegg sånn helt på tampen da, jeg kan føles på Facebook, jeg er på Twitter eller X om det heter noe da, så Bare send meg en melding, eller følg meg der. Ja, det var jo sånn vi holdt av å si, kom i kontakt med hverandre og skrev til hverandre på X. Det gjorde vi. Og det er jo en av de få plattformene hvor det faktisk er full ytringsfrihet, kanskje? Eller er det kanskje blitt mer åpent på Facebook og sånt også nå, etter at ... Han gikk litt tilbake på disse sensur... Sukka, ja, sukkelberget. Ja, det er blitt bedre på Facebook, men det er fortsatt sånn at ekster er på en måte ytringsfriheten størst, selv om det ikke er perfekt der heller. Det går an å krige om forskjellige meninger i større grad på ekster enn på andre sosiale medier, er inntrykket mitt. mer utviklende og interessant å være der egentlig, det er mer spennende på X enn på andre plattformer. Det er min mening. Men jeg er litt på Facebook også for det. Jeg synes at folk kan være litt styggere mot hverandre på X, kanskje. Men det er min personlige opplevelse, så jeg vet jo ikke sånn det objektivt sett er sånn. Men uansett, jeg er på begge plasser. Jeg er på Instagram, på YouTube, her og overalt. På TikTok, ja. Nå ungdommen. Nå ungdommen, ja. Det går med en podcast i magen her også, så jeg blir vel å finne mer og mer på YouTube etter kvart, og i andre kanaler også. Ja. Jeg er her blant annet for å lære meg trikser til Silje, sånn at jeg kan kopiere dem effektivt og lage mitt eget selvstendige innhold. Ja, du får masse lykke til med det. Takk for at du ville komme hit og snakke om bitcoin. Nå har jeg blitt litt klokere i dag. Så håper jeg at litterne og seerne mine også har blitt det. Tusen takk for at du ville komme til Snakk med Silje. Takk for at du ville ha meg her.