SmS #108 Bjørn Ekeberg: Har helse blitt et prestasjonsprosjekt?
Silje Skjevig samtaler med Bjørn Ekeberg om hvordan helse har blitt et prestasjonsprosjekt. De diskuterer helsemaset på Instagram, biohacking, skam rundt helsevalg, tillit til helsemyndigheter vs. helseinfluensere, tracking-teknologi, og viktigheten av å lytte til egen kropp og finne balanse.
00:00
I dagens episode diskuteres det kaoset og usikkerheten rundt helseautoritetene og hvordan internett har endret tilgang til helseinformasjon.
00:35
Podcasten diskuterer hvordan nedarvet kunnskap ofte utfordres av ny vitenskap, spesielt i helse- og debattfeltet.
48:30
Helse er blitt et individuelt ansvar, hvor forebygging og optimalisering ofte overses av helsevesenet.
56:22
Fokuser på å lytte til deg selv og finne balansen mellom data og egen intuisjon for bedre helse.
01:04:15
Din mentale tilstand påvirker helse; fokuser på hva som gir deg frihet og overskudd for å forbedre livet ditt.
Transkript
Nämnd i episoden
Bjørn Ekeberg
Gjest; helseteknologigründer og vitenskapsfilosof med egen helsereise.
Silje Skjevig
Programleder og psykologspesialist; deler egne erfaringer med utbrenthet og menstruasjonssyklus.
Snakk med Silje
Podkasten episoden er en del av.
Instagram
Kritiseres for helsemas, glansbilder og bombardement av råd.
PayPal
Nevnes som måte å støtte podkasten økonomisk på.
Bitcoin
Nevnes som støttemulighet for podkasten.
Bryan Johnson
Longevity-pioner; nevnes som ekstrem eksempel på helseoptimalisering.
Helsedirektoratet
Nevnes som offisiell helseautoritet.
Folkehelseinstituttet
Nevnes som offisiell helseautoritet.
Dagsrevyen
Nevnt som eksempel på tradisjonell ekspertautoritet.
Aura-søvnering
Bjørn brukte den i seks år for å lære søvnmønstre.
Torkel Færevåg
Tidligere podcastgjest, nevnt i forbindelse med pulsklokke.
Geir Flatebø
Tidligere gjest som snakket om melk og gluten.
Lene Haug
Biopat og tidligere gjest som snakket om helseoptimalisering.
Anniken Binns
Tidligere gjest om supervaner.
Holmenkollstafetten
Bjørn løp den med selskapet sitt og begynte å løpe igjen.
Google
Nevnt re spørsmål om KI og datatillit.
Deltagare
host
Silje Skjevig
guest
Bjørn Ekeberg
Poäng
Det er den største frykten jeg har, at vi snakker om helse på en måte som gjør at folk føler seg små og utilstrekkelig, og at det handler om skam og moral i stedet for smarte løsninger for å ha det bedre.
Bjørn Ekeberg oppsummerer hovedbekymringen i samtalen.
Helse burde handle om mer energi, mindre smerte, mer liv – i stedet er det ofte et måleprosjekt, vurderingsprosjekt og sammenligningsprosjekt.
Ekebergs definisjon av hva helse burde vært.
Vitenskap og bevis er veldig ofte en iterativ prosess hvor du aldri kan peke på to streker og svare noe sted.
Om vitenskapens grunnleggende usikkerhet.
Det er egentlig mye verre å være hyperoptimalisert, for da må du hele tiden jage små marginer for å forbedre deg selv.
Mot argumentet om at mer optimalisering alltid er bedre.
De aller mest nedfelte vitenskapelige prinsippene vi regner som lover, er ikke fundert på noe annet enn at veldig mange var enige om at det mest sannsynlig var tilfelle.
Kontroversiell påstand om vitenskapens fundament.
Alle slår hverandre i hodet med studier.
Om hvorfor det er vanskelig å vite hvem man skal følge.
Med en gang jeg har en preferanse som virker sunnere enn de andres rundt bordet, er det nærmest som om jeg kritiserer dem indirekte uten å ha gjort noe.
Om den sosiale dynamikken rundt helsevalg.
Det er til syvende og sist du som vet hvordan du føler deg, og det er det ingen KI eller eksterne ringer som egentlig kan fortelle deg.
Om balansen mellom selvmåling og intuisjon.
Påståenden
Bjørn Ekeberg er helseteknologigründer og vitenskapsfilosof.
Presentasjon av gjesten.
Silje Skjevig er psykologspesialist og driver podcasten Snakk med Silje.
Presentasjon av verten.
Ekeberg gjennomgikk en personlig forvandling på helse for cirka 12 år siden, der han tok ut brødmat og osteprodukter og følte seg rundt 40 % bedre hver dag.
Egen erfaring presentert av gjesten.
Silje var sykemeldt i opptil to år, tilknyttet utbrenthet, og oppdaget at hennes energi var knyttet til menstruasjonssyklusen etter at hun sluttet med P-piller.
Egen erfaring fra verten.
Silje har gått på P-piller omtrent hele tiden siden hun fikk mensen.
Egen opplysning.
Omtrent 3 % av hele helsebudsjettet går til forebyggende helsearbeid, og dette kuttes først ved budsjettreduksjoner.
Tallsak som kan faktasjekkes.
Ekeberg brukte en Aura-søvnering hver dag og natt i seks år, men la den fra seg for halvannet år siden under en ferie.
Egen erfaring.
Ekeberg begynte nylig å løpe igjen fordi selskapet hans deltok i Holmenkollstafetten.
Egen opplysning.
Internett-revolusjonen for et par tiår siden ga folk tilgang til mye mer helseinformasjon og utfordret de tradisjonelle ekspertautoritetene.
Historisk påstand.
Det har skjedd svært mye ny forskning rundt kosthold og restitusjon de siste 10–20 årene som utfordrer tradisjonelle kostråd.
Påstand om forskningsutvikling.
Ekeberg opplevde at folk uoppfordret kom bort og forsvarte sitt eget sunne kosthold bare fordi han spiste annerledes på en filmproduksjon.
Anekdotisk erfaring.
Fastleger i Norge opererer etter referanseverdier for å avdekke sykdom, ikke etter optimale nivåer, ifølge gjesten.
Påstand om helsevesenets praksis.
Silje har hatt gjester som Torkel Færø, Geir Flatebø, Line Haug (biopat) og Anniken Binns i podkasten.
Opplysninger om tidligere episoder (navn usikre i transkriptet).
Det viktigste for helse koker ned til søvn, lys, bevegelse og mat, ifølge Ekeberg etter over ti år med å prøve ulike hacks.
Konklusjon presentert som erfarsbasert påstand.
Bryan Johnson hevder at aldring i praksis kan unngås hvis man følger riktig regime med peptider og måleinstrumenter.
Gjengivelse av en offentlig persons påstand.
Silje har brukt en pulsklokke som ble gitt som gave, og den viste at hun sover dårligere når hun drikker alkohol.
Egen erfaring.
Det finnes ingen kur eller råd som gjelder for alle, og mange av de mest nedfelte vitenskapelige prinsippene hviler på konsensus snarere enn endelig bevis, ifølge Ekeberg.
Vitenskapsfilosofisk påstand.
Laddar
Vi er jo i en sånn brytningstid i forhold til de tradisjonelle autoritetene på helse, som også myndighetsorganer og sånn har bygd seg opp over lang tid, har i utgangspunktet fram til denne internett-revolusjonen for et par ti år siden vi på en måte fikk plutselig tilgjengelig veldig mye mer informasjon, så har det jo stort sett vært ekspertene har kunnet knive litt seg imellom, men hvis du først er ekspert og kunne bli intervjuet på Dagsrevyen, så er det du som er eksperten og ferdig snakket. Nå er det jo...
veldig mange som kniver om den samme autoriteten, og mange av de som har den posisjonen,
kan ikke lenger snakke nødvendigvis på vegne av et konsekvent faktagrunnlag. De snakker på vegne av en nedarvet kunnskap og et regime de egentlig har holdt i før, som nå blir utfordret. Vitenskap og bevis er jo veldig ofte en iterativ prosess, hvor du aldri kan peke på to streker og svare noen sted. Dette er jo noe av det som gjorde at jeg brukte mange år på å studere grunnlaget for evidens, fysikk og kosmologi og veldig nærmeste
type temaer, men mange av de aller mest nedfeltet vitenskapelige prinsippene vi har som vi regner som lover, hvis du begynner å grave inn ned under bakken der, så finner du at det er ikke fundert på noe annet enn at dette var veldig mange enige om er mest sannsynlig tilfelle. Jeg blir ofte betenkt når folk drar inn studier som en sånn retorisk argument. Studier viser at
Det blir vanskelig å vite hvem du skal følge, for alle slår hverandre i hodet med studier. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen Bjørn Ekeberg. Du er jo helseteknologigrynder og vitenskapsfilosof. Jeg lurer på hva det er som opptar deg om dagen. Hva er det du tenker om debatten om helse, om kjøkkenet,
vitenskap og fakta og alt det som skjer i den offentlige debatten nå på Instagram og sosiale medier og sånn? Ja, altså jeg har jo fulgt med på dette nå i ganske lang tid, for jeg selv gikk gjennom en sånn personlig forvandling på helse for cirka 12 år siden, med ting som nå ofte kalles for biohacking og den type ting, ganske lenge siden, og så har jeg sett og fulgt med på feltet
Siden da, og nå jobber jeg også med det til daglig, og jeg må innrømme at det siste år eller to, så synes jeg nesten det går en kulevarmt hvis du følger med på helse generelt og alle rådene og egentlig det som har utviklet seg til å bli, det jeg lurer på om folk oppfatter som et mas, fordi man blir bombardert med alle mulige helseråd i alle mulige vinkler og former. Men jeg er ikke sikker, for jeg blir jo servert
hele tiden noe som reflekterer mine egne interesser, så det kan jo være at jeg sitter i en boble, men jeg vet ikke om du har opplevd det selv. Ja, algoritmene styrer liksom at fiden blir bombardert med det. Jeg har jo begynt å interessere meg mer og mer, altså jeg har jo ikke hatt en sånn reise som du har hatt, det må jeg gjerne høre litt om også, men
ja, det er jo sånn, du får jo ofte opp ekstremene da. Altså, du skal bare spise kjøtt, for eksempel. Eller du må aldri bruke solkrem, eller du må...
holde deg fullstendig unna alt av korn og, ikke sant? Så, og jeg tror jo at en del da, eller jeg kan jo noen ganger kjenne litt selv på det, en sånn skyldfølelse eller skamfølelse for at jeg kanskje liksom ikke helt får til å følge, liksom, sånne råd og teste ut alt. Og det blir jo veldig sånn, det blir jo lagt veldig mye ansvar på meg som at jeg personlig
er nødt til å gjøre masse, og at jeg selv da kanskje er skyld i om jeg skulle bli syk da, fordi jeg ikke har i varetatt min egen helse for eksempel. Det tror jeg jo sikkert kanskje en del kan føle litt på da. Ja, og da begynner du å komme inn i en situasjon som jeg opplever ganske ny. Det var ikke sånn da jeg vokste opp på en måte man hadde mer mangel på helseinformasjon, eller på troverdig helseinformasjon.
Nå er det nesten så vi drukner i det og får det stappet ned i alle former. Den siste uken noterte jeg for meg selv i min egen Instagram-feed hvor jeg følger folk som er inne i sektoren innenfor helse. Ikke bare lys som jeg driver med, men med fitness og kosthold og sånne ting. Da merkte jeg at hvis jeg skulle følge de
De rådene jeg har fått bare stappet inn i fin siste uke, så skal jeg altså sove mer. Jeg sover antagelig ikke lenge nok, ikke dypt nok, sover bedre. Burde være mer ute for morgensol, det prøver jeg å få til. Spis mer protein, ikke spis ultraprosessert, hold deg unna korn, kjøtt, du var inne på det.
Men jeg må for å være prist. Du skal holde deg unna kjøtt? Nei, korn var det du sa du skal holde unna, og du skal være på kjøtt, men noen har det jo motsatt. Ja, jeg ser det. Men du skal spise sånn og ikke sånn. Du skal trene styrke, det er jeg opptatt av å være inne i zone 2, du skal måle HRV hvis du har en pulsklokke, og følge med på den.
Du bør jo helst gjøre bastu hvertfall en gang eller to i uka hvis du skal ha ordentlig detox og kullbad, kullterapi. Det må man jo gjøre sammen med bastu helst for å vise at du kan det. For enhver pris drikker mindre. Mindre alkohol, det er jo en egen greie som viser seg hvis du har sånne tracking devices. Det merker jeg jo faktisk da. Og det bør du også ha du bemålet hele tiden. Jeg har det.
Og så må du stresse mindre. Det er veldig viktig at du stresser mindre. Da får du bare stresse jo ikke hvis man følger alle disse rådene. Og da er det veldig viktig å puste riktig også. Det er en annen greie. Veldig mange puster feil. Du må huske å puste riktig. Kanskje gå på kurs og lære deg pusteteknikker. Det har jeg gjort, faktisk. Gå mer, være mer aktiv generelt. Det er jo...
gjemt over, men så er det skjerm, mye mindre skjerm som sitter vi i denne fiden her og så ser man, og jeg burde egentlig ikke være her i det helt tatt, men det er jo her jeg får inn over meg alle disse forskjellige rådene meditasjon, veldig viktig, bør gjøre hele tiden seks, kjempeviktig for helsa bør ha mye seks, helst egentlig mer enn man selv har, antagelig er vi utilstrekkelig i forhold til hvor mye vi har og ikke minst regulere nervesystemet
også utrolig viktig med alle mulige teknikker for å regulere nervesystemet. Og den siste jeg plukket den siste uken var veldig viktig at vi ikke gjør helseteprestasjon. At vi stresser ned rundt helse. Ja, kanskje det siste rådet er det beste, eller? Ja, ikke sant? Og så tenker jeg det var det som var utslagsgivende litt før jeg gikk inn i studio her og tenkte på når det
Når det har kommet dit at selv det å hvile og stresse mindre blir en form for prestasjon, eller noe man skal vise frem for andre at man hviler og tar det med ro, så lurer jeg på hva er det som egentlig har skjedd, og om dette faktisk har noen hensikt for folk flest, for å helse. Ja, og jeg tror jo det at de som er veldig opptatt av å skulle gjøre alt dette riktig, de blir jo veldig stresset da.
Altså, nervesystemet roser jo ikke ned når det er personen. Oi, nei, nå må jeg få tatt bastru, og nå må jeg få tatt kullebad, og det å aldri spise noe ultraprosessert, det er jo nesten umulig i dagens samfunn, ikke sant? Selvfølgelig, det å redusere det er nok veldig fornuftig, men det er jo noe med det å skulle endre vaner, det er jo ikke enkelt.
Nei, det er jo en egen utfordring å snu. Men når du skal snu mange vaner på en gang, eller hva er det du skal velge da? Det var nesten 20 forskjellige punkter i råd jeg har fått med meg i fiden. Hvordan skal du gripe an å faktisk velge noe som er viktigere enn andre ting? Så kan man jo sikkert bli litt stresset og forvirret også når de rådene du får på fiden din er noe helt annet enn det helsemyndighetene kommer med.
Ja, da har du et annet aspekt, for alt dette er jo da alternativ, eller hva skal vi si, ikke de offisielle rådene.
Og de offisielle rådene er jo ofte at du skal ikke bekymre deg for det i det hele tatt. Nei, det er jo liksom... Jeg kunne ikke møttes engang. Jeg ser på midten. Det blir liksom enten... Det er to ulike verdener, da. Ja, og det er jo det. Hvordan gjør man egentlig det når det blir såpass polarisert som det har en lett tendens til å bli? At de som er inne i dette og følger alle disse rådene og klarer det,
oppnår nok kanskje en vanvittig mestringsfølelse. Så hvis du kan faktisk fly på et sånt type regime, og du faktisk får det til, så er det ikke sikkert at de som gjør det er så veldig stresset, men at de kanskje kan peke på hvor utrolig mye bedre de har det. Men jeg tror jo effekten av det for folk som vet at de burde gjøre noe,
men ikke helt vet hvordan man skal begynne, så kan det fort bli avskrekkende mer enn det kan bli inspirerende. Det er egentlig den største frykten jeg har, at vi snakker om helse på en måte som gjør at folk føler seg små og utilstrekkelig, og at det handler om skam og moral i stedet for å handle om smarte løsninger for å ha det bedre. Ja, for du kan jo kjenne på en sånn avmakt på et vis, at det er så mange ting jeg burde fått til.
jeg burde ditt, og jeg burde datt, og jeg får ikke til noen ting, og hvis du da kjenner på det, en sånn maktesløshet, og en sånn skamfølelse av ikke få det til, så er jo det en veldig, hva skal jeg si, litt sånn toksisk følelse, som gjør at du mister jo alt av energi, og får bare lyst til å grave deg ned og gjemme deg, og da klarer du i hvert fall ikke å få motivasjon da, til å ta tak i helsa di på en måte som kanskje kunne vært sunn for deg, og hensiktsmessig på et vis. Ja, og det er nettopp det som,
jeg er redd for med det helse- maset rundt, at det er det som blir nettoeffekten av det, er at selv om det er veldig mange individuelt veldig fornuftige råd, så er summen av alle de totalt gjør at det nesten føles litt sånn uovervinnelig, og at man...
Man må gjøre det til en slags livsstil, noe som jo egentlig skal være mye enklere enn det. Ja, for jeg klarer ikke å følge alt det du har på den lista di. Nei, jeg klarer det ikke selv, eller selv om jeg har satt meg inn i dette for lang tid siden, jeg kan fryktelig mye om det, så føler jeg selv at det er mas, selv om jeg følger mange av disse rådene selv. Og det er litt den effekten som jeg synes er viktig.
betenkelig i den tiden vi er i akkurat nå, fordi det er så mye fokus, det er positivt fokus på helse, men ikke på en måte som gjør folk noe mer inspirerte til å bli sunne og friske, eller ta smarte valg. Det føles som det er mer...
en forpliktelse, en slags moralsk forpliktelse? Eller jeg vet ikke om du opplever det sånn selv? Jo, det er jo litt sånn at du har ansvar for din egen helse, så nå må du ta tak i det. Og hvis du ikke får til det, så er det din egen feil at du er syk nærmest. Ja, men opplever du det sånn selv? Ja, litt. Men jeg prøver jo å ikke...
bry meg for mye om det. Jeg prøver jo å begrense litt den der scrollingen på mobilen, hvor du får inn alt dette her også. Jeg tror jo ikke det er sunt for oss, det er jo ikke naturlig for oss å hele tiden få stimuli inn, og hvor ting skjer veldig fort, og hvor det er veldig masse følelser, og hvor det er veldig mye som skjer, for det får ikke nervesystemet til å rode seg. Hvis man skal følge dråden, så er det kanskje det jeg jobber mest med å prøve å få til. Men
Men ja, moral, altså, ja, jeg personlig tror jeg kanskje ikke føler på så mye skam knyttet til at jeg ikke får det til. Jeg tenker liksom at folk flest får nok ikke til alt dette her. Ja.
Så personlig så er jeg en person som er ganske, det høres kanskje litt rart ut, men jeg er ganske skamløs. Du hører så jeg, jeg eier ikke skam. Jo da, jeg har en sånn naturlig, kanskje en mer sånn sunnskam følelse da, som når jeg har gjort noe dumt eller teit, så sier jeg unnskyld og tar ansvar for det jeg gjør. Så en sånn type skam har jeg, men jeg har vel aldri egentlig kjent på en sånn følelse av at jeg er
Jeg burde virkelig skamme meg. Jeg er mer redd for at andre ikke skal like meg. Som handler om noe annet. At jeg ikke liker å bli avvist, eller holdt utenfor et fellesskap, eller noe sånt.
Som regel er folk enten identitetsorienterte, som er mer skamorienterte, eller tilknytningsorienterte. Jeg er med på det tilknytningsspektret, hvor jeg er veldig opptatt av det medmenneskelige tilknytningen til andre mennesker, enn at andre skal se på meg som en person som får til ting.
Fordi jeg er ærlig på at jeg får ikke til alt jeg vil. Det er jo interessant hvilken rolle helsevalg spiller i den tilknytningen, sosialt. Jeg opplever faktisk mer det at hvis folk ser min tilkortkommenhet, og jeg er ærlig på den, så tror jeg kanskje at folk liker meg bedre.
Ikke sant? Fordi da ser de mine sårbarheter, og det gjør at vi mennesker kommer nærmere hverandre. Det er jo litt sånn hvis du ser på en romantisk komedie, og hovedkarakteren er aldri perfekt. Hvis den hovedkarakteren hadde vært perfekt og fått til alt, så hadde ikke den karakteren blitt like godt. Fordi vi må identifisere oss med den karakteren, og da er det ofte litt sånn klønete, eller tullertidting, sånn at...
Man da ser at «ja, du er ikke perfekt», og da opplever man ikke seg truet like mye, kanskje, og ser at «ok, men da er du egentlig litt søt, og du har noen flås». Og det er egentlig noe av det som er grunnen til at folk liker deg, da.
Så jeg tror at vi må kanskje bare prøve å vise litt mer de sidene av oss selv, sånn at folk klarer å relatere. Fordi det er ingen som er perfekte. Det er mange på Instagram som er sånne glansbilder, hvor de får til alt, og de bare viser den siden av seg selv som er presterende og flink.
Og så ser vi jo ikke at den samme personen, ja, de får til det og det og det og det. Men det er jo masse ting den personen ikke får til, men det ser vi jo ikke noen ting til, da. Ja, eller de dårlige, de usunne valgene hører du aldri noen snakke om av heksinfluenserne, ikke sant? Men det er jo det du...
det du jo peker på er at hvis man skal faktisk få tilknytning til flere folk så må man egentlig nesten dele mer av sin egen utilstrekkelighet på helse da mens hvis du skal være en influencer som viser hvor bra det er så oppstår det enda mer
Hvis du bare snakker om alt det fantastiske du burde gjøre. Ja, det blir jo en sånn avstand til de som følger deg, kanskje. Og så blir du sett opp til som en slags guru, ikke sant? Og jeg tror ikke det er sunt. Jeg tenker at vi må være mer autentiske og ekte. Det er i hvert fall viktige verdier for meg, at jeg skal være ærlig og si det jeg faktisk mener, slik at folk kan stole på at jeg...
Ja, er ærlig da. Sannhet er noe av det viktigste, tenker jeg. Men hva er sannhet da? Folk har jo ulike synspunkter og virkelighetsoppfatninger og
Men likevel, stole på at det er faktisk din sannhet, og ikke noe du bare sier for å få likes eller views, for eksempel. Ja, men det er jo på en måte utfordringen, å kunne snakke sant om helse, som veldig ofte går tilbake igjen på noen typer fakta og vitenskapelige ting, men å kunne snakke sant om det, uten at man egentlig driver folk inn i en hule, eller støter folk vekk. Det er jo det som er litt av paradokset som vi,
Som vi startet med her, at du blir bombardert med ting du overhodet ikke kan ta inn over deg, men som du nå har ansvar for. Men hva betyr helse for deg da? Det betyr jo at man opplever at man fungerer i hverdagen. At man får til det man vil få til. Men samtidig, ja, hva er helse for meg?
Det er jo ikke, altså, det typiske er liksom fraværet sykdom, da, men hva er det? Men det er jo det å funke, da. Det å ha overskudd, energi til å gjøre det man vil.
Ja, jeg tror vel egentlig det, at du føler at kroppen fungerer. Ja, jeg ser på det som frihet, det er liksom kjerneverdien i helse. Hvis du skal koke det ned, så er det å være i god helse eller god fysisk form gjør at du har mye mer frihet til å kunne gjøre ting du ellers ikke ville kunne. Og når man er enten syk eller sliter med et eller annet, så blir man jo fryktelig redusert.
Du blir nærmest bunnet opp på en eller annen måte, så det føles som en mangel på frihet eller tap av frihet. Når du enten blir syk, eller du blir lagt inn på sykehus, eller du blir underlagt type regimer av
helseeliten for den saks skyld. Og den friheten, tenker jeg, er ganske viktig, fordi den innebærer jo at du må jo på en måte ha et handlingsrom, du må jo være i stand til å faktisk kunne gjøre noe med det. Sånn at hvis du opplever at du bare får masse råd du ikke kan følge, så er det
Men paradokset er jo at du egentlig søker etter ting som skal gjøre deg mer fri og mer uavhengig, men du egentlig ender opp med å føle deg mer kontrollert og undertrykt nærmest av måter å måle det på, eller din egen utilstrekkelighet. At det blir til en helt annen type samtale i ditt eget hodet enn at det handler om å være fri og kunne bevege seg og kunne gjøre ting du ikke kan. Vi kjente veldig på det, jeg var jo sykemeldt, nå begynner vel kanskje å nærme seg to år siden, for
Fordi bare kroppen min funket ikke. Hjernen min funket ikke. Det var sånn, når jeg hadde familier inne, da jobbet jeg bare i en kommune da, så var det sånn at jeg, som var inne fordi de hadde mistet noen til selvmord, så var det sånn, plutselig så husket jeg ikke navnet på den som hadde tatt livet sitt. Eller jeg kjente ikke en ansikt med dem, så når jeg liksom hadde møtt de kanskje to-tre ganger tidligere,
Så det var jo veldig på minus-siden. Og da prøvde jeg å gjøre tiltak for å komme opp igjen. For det var vel klassisk utbrent, eller jeg vet ikke hva man skal kalle det, men i hvert fall funket det ikke.
Og da følte jeg veldig på en sånn avmakt, for plutselig da så kunne jeg bare være helt på bånd uten at jeg forstod hvorfor. Selv om jeg hadde gjort alt riktig, jeg hadde liksom gjort de tiltakene jeg tenkte var bra, jeg hadde spist sunt, jeg hadde gått tur og klemt trær, jeg hadde lagt meg til en greit tid, men sovet dårlig da selv om jeg opplevde at jeg hadde gjort alt riktig da.
Men det jeg fant ut, og som hjalp meg masse, det var jo at dette her var veldig knyttet opp mot menstruasjonssyklusen min. Og jeg hadde jo aldri vært i menstruasjonssyklus, fordi jeg hadde gått på P-piller hele tiden jeg fikk mensen omtrent. Og det betyr at da hadde jeg jo vært helt flat hele tiden, og da hadde jeg ikke skjønt at, åja, men det er faktisk sånn at jeg har en syklus å forholde meg til, så i perioder så kommer jeg til å være veldig sliten uten at jeg har gjort noe feil.
Ikke sant? Da er det bare kroppen min som er på nedadgående kurve etter jeg har hatt eggløsning. Og når jeg skjønte det, så var det så deilig. For da skjønte jeg at det er ikke min skyld at jeg er sliten nå. Det er bare kroppen min som er sånn.
Og så må du bare da kanskje ta tiltak som gjør at du faktisk lytter til det. For det hadde jo ikke jeg gjort. Når jeg kjente meg sliten, så var det ikke sånn at jeg faktisk tok det med ro. Så det var en del av problemet, ikke sant? At jeg da bare kjørte på sånn som jeg vanligvis ville gjort. Men jeg skjønte det at, åja, men når jeg er pre-menstruell, altså perioden før jeg får mensen, så må jeg ta det litt med med ro, og da kan jeg kanskje ikke gjøre noe etter jobb de dagene, for da skjønner jeg at kroppen min faktisk trenger å hvile.
Og så vet jeg jo da også at jeg får mer overskudd i perioder. Og det er ikke nødvendigvis fordi jeg har gjort noe riktig, men det er fordi, åja, nå er det snart eggløsning. Så da er kroppen min mye mer, da sover jeg bedre, og jeg har mye mer energi og overskudd. Så det handler litt om en opplevelse av manglende kontroll, gjør jo at du mister helt piffen da. Men hvis du føler at, åja, men jeg har oversikt, jeg vet hva som skjer nå, jeg vet hvorfor det skjer,
Så kjente jeg på en mye mer mestringsfølelse da. Enn når jeg trodde at, åja, nå har jeg gjort noe feil igjen. Nå har jeg ikke gjort det som er riktig for kroppen min da. Ja, så det er forutsetninger og forventninger for å ramme inn det du opplever da. Det er jo forferdelig viktig. Så når man bare lærer seg at man er kvinne og har normale reaksjoner, så er det sånn, ja ok, men da er det her jeg er nå. Da må man bare ta hensyn til det. Ja, men er det da...
ekstra vanskelig å fordele folk som virker perfekte, eller som viser deg perfekte scores på alt mulig, blir det da mer frastøtende, eller opplever du det som en egen verden? Kanskje litt mer som en egen verden, ja. Fordi jeg får ikke til alt sånt, og det har jeg ikke som mål heller. Jeg er litt sånn, ok, jeg er fornøyd hvis jeg spiser litt mindre ultraprocessert, altså det begrenser det,
Jeg er fornøyd hvis jeg ikke har så mye skjermtid. Jeg er fornøyd hvis jeg legger meg før klokka 11 om kvelden. Så det er litt sånn...
Ja, så tenker jeg, ja, jeg burde kanskje lagt meg litt tidligere, men det får jeg ikke til. Det er ikke meg. Så det er litt det der å bare akseptere at dette får jeg til, dette kommer jeg ikke til å få til. Eller det har jeg ikke noen mål å få til, for man får ikke til alt her i verden. Men det å ikke drikke så mye alkohol, for eksempel, det er jo et greit mål å ha.
Og så skjønner jeg det at når jeg er pre-menstruell, så er det ikke, da burde jeg i hvert fall ikke drikke alkohol, liksom. Så det klarer jeg å spille være. Det er sammenhenger du kan se, men har du da brukt for eksempel en eller annen sånn tracking device eller en pulsklokke? Ja, ja, ja. Jeg har hatt Torkel Fære på besøk. Ja, ikke sant? Så han har trakket på deg en klokke? Nei, jeg hadde den før han kom inn i bildet her. Så det er ikke han som har fått meg til å kjøpe den. Den kjøpte
Den ønsket jeg, men den fikk jeg gavet faktisk, fordi jeg hadde ønsket meg den. Men det var jo i forbindelse med at jeg ble...
fordi jeg var veldig sliten. Og den har faktisk hjulpet meg litt, for den har gjort at jeg har sett at jeg sover faktisk dårligere enn når jeg drikker alkohol. Den hører jeg mange som sier. Når du først ser den visuelt, så skjer det jo et eller annet. Ja, og det har jo hjulpet litt. Men også har jeg lagt merke til at hvis jeg taster og spiser mindre ultraprosessert,
så har det positiv effekt også på pulsklokken. Så det var veldig interessant å se at det å spise ofte og feil
Det påvirker absolutt stress i kroppen. Så det har gjort at jeg har spist sjeldnere og mer protein og mindre ultrapassert. Men opplever det seg som mer frigjørende, eller er det mer sånn at da kan du ta inn over deg råd? Hvordan ...
Jeg opplever jo det som at du får mer kontroll over stress i kroppen din. Så jeg opplever jo det som frigjørende faktisk å vite det. Å ha opplevd det på kroppen at ok, men hvis jeg bare spiser sjeldent så gjør jeg noe bra for meg selv.
Det er jo bare fint, synes jeg i hvert fall. Det har gjort at nei. Så jeg synes jo at jeg opplever mer kontroll da. Men da er du inne på egentlig, altså da bruker du jo noen av de tilgjengelige rådene og teknologiene egentlig for å forbedre ting da. Mhm.
Jeg lytter jo til det. Du lytter til det, men det er jo litt klu å unngå en overload. Ja, fordi hvis du begynner å bli alt for streng med deg selv, hvis det er sånn at du aldri kan spise noen ting etter klokka åtte, da blir du jo en tvangstrøye. Hvis jeg blir invitert på middag klokken åtte, da.
Så var det sånn, jeg er ferdig med å spise for i dag. Jeg kan ikke det, ja. Eller hvis du aldri kan drikke noe alkohol, eller sånn. Så det er jo det å finne den balansen, at man ikke skammer seg hver gang man ikke følger helt den der...
det rådet da, ikke sant? Så det er jo det, det finnes jo ingen regel uten unntak da, så hvis jeg skal leve i tråd med meg selv, og for meg så er det jo viktig det sosiale, sånn at det at jeg aldri, nei, jeg spiser bare kjøtt, da kan du jo ikke komme på middag noen sted da, det er jo ikke noe hyggelig, det er ikke det jeg går med på, men hvis du har litt sånn regel om at
at du stort sett når du lager mat selv hjemme, så spiser du en del kjøtt, da er det jo en grei ting, tenker jeg. Men hvordan er du der da? Du har jo hatt en helsereise, har jeg skjønt. Og det virker som at det har endret seg litt, at du var veldig inne i det, og så blir det litt mye, kanskje? Jeg har egentlig lært meg alle de tingene som
gjør at jeg nå tar det litt for gitt, og at jeg nå synes at det begynner å bli maset rundt at det var det som var inngangen til dette men jeg hadde, det ble det cirka 12 år siden jeg oppdaget noen ting rundt kosthold jeg var motivert for å endre, og som hadde en enorm effekt på meg, så jeg tok ut brødmat og osteprodukter og den type ting
Og så merkte jeg bare at jeg hadde mye mer kognitivt å gå på. Jeg følte meg 40% bedre hver dag, klarere. Ja, for han Geir Flatebø har vært her og snakket om at du helst behøver det unna melk og gluten da.
Ja, og det vil jo variere litt, tror jeg, for forskjellige folk. For meg var det ikke en allergi jeg har testet for det, men det er helt klart sånn kroppen bare prosesserer det dårligere, blir sløvere, blir slappere. For meg, jeg tok det ut og fulgte litt sånn regime de første månedene, for det hadde lært meg masse, og det var innenfor og det var utenfor. Og noe av det første jeg oppdaget var da jeg først hadde tatt dette inn over meg som en sånn «Dette er det nå, nå spiser jeg bare dette», og jeg sier «Nei, takk til dette».
Så jobbet jeg på en filmproduksjon hvor vi satt i felles lunsj, hvor alle hadde kjøpt inn brødskiver, og det var ost, og det var melk og alle disse tingene. Og jeg hadde med min egen mat, så jeg hadde laget mitt eget opplegg med salat og fisk og alle disse tingene som jeg hadde. Jeg tenkte «Dette var sunt, dette skal jeg ha selv».
Og jeg var egentlig bare fornøyd med å bare spise min egen ting og sitte litt sånn i hjørnet rundt bordet. Satt meg til og med litt vekk fra de andre for ikke tiltrekke for mye oppmerksomhet rundt det. Men uten at jeg sa et ord, så opplevde jeg at folk ble veldig nysgjerrig. Først ble de nysgjerrig på hva er det du spiser for noe? Hva er det som gjør at du er annerledes? Og så var jeg veldig forsiktig med hvordan jeg ola meg og sa, nei, det der er bare søppel, jeg sier jo ikke sånt. Nei, det der er helt forferdelig. Men jeg foretrekker dette.
Og det jeg la merke til, som jeg alltid har vært med med videre, var at folk reagerte veldig på bare at jeg satt og spiste noe annet, så kom det plutselig, kom uoppfordret, kom folk bort til meg og begynte å fortelle om hvordan de egentlig er ganske sunne hjemme, mens de sitter og spiser den brødskiva som jeg ikke har sagt noen ting imot, men som er åpenbart deres egen samvittighet, som da begynner
begynner å komme ut, og de skal fortelle meg, ja, men vanligvis, skjønner du, hjemme så spiser jeg ganske mye grønnsaker om dagen, og ja, vi har begynt med sånn, og så har vi begynt med sånn, og så sitter jeg plutselig her. De så tenke å skamme seg da, fordi de ikke fulgte samme... Ja, det var det som var så bemerkelsesverdig, du skjønner, og det var ikke bare en gang, det var et sånt jevnt mønster, at...
Jeg skjønte etter hvert at det må være en eller annen skamfølelse eller samvittighetsfølelse, at de føler at de skal nærmest bekjenne seg til meg, som da virker som... Som er moralsk overlegen. På en eller annen måte. Jeg sitter bare med lunsjboksen min, og helst bare spiser i fred. Og så oppdager jeg at det kommer alle mulige historier om det, og jeg har hørt at ikke det er så sunt. Og så er det noen andre som sier at du må ikke overdrive for mye, og moderasjon, og jeg synes det er greit med sånn. Så plutselig sitter du og er en sånn...
moralsk pingpong-debatt rundt hvordan man skal spise og helse. Det var første gang jeg hadde merket til at dette handler om mye mer enn det jeg i mitt litt rasjonelle mønster trodde det handlet om, som er bare hva er bra for meg og hvilke valg skal jeg gjøre? Det var en hel sosial dimensjon, og jeg opplevde at motstanden mot
mot å egentlig følge eller gjøre noe av det jeg gjorde, den satt ikke på et rasjonelt plan i forhold til at det var godt råd eller ikke. Det handlet om noe helt annet. Og den, om det er skam, eller om det er vittighet, eller forsvarsmodus, var det litt sånn jeg opplevde det, at det var ikke...
Det var ikke nødvendigvis nysgjerrighet som, å, det hørte spennende ut, kanskje jeg skal prøve det, men det er, åja, han er det jeg har hørt om sånn der, og så blir jeg satt i bås med en gang og driver det med sånn, og da driver du med sånn også, da holder du med sånn. Du er en sånn type, ja. Du er en sånn type, ja, som gjør det vanskelig. Og så kommer da for eksempel det er bursdag, ikke sant, og så er det kake som skal serveres rundt, og så er jeg da på et sted hvor jeg helst ikke vil spise mel og sukker og sånne ting, og da er det sosialt awkward til og med
Da er hun som tar den kaka rundt på veiene og noen andre som sier, da kan du ikke spise litt, for nå gjør jeg andre folk forlegen hvis ikke jeg er med på å spise den kaka som jeg ikke har lyst på egentlig, men ødelegger stemningen for andre. Det blir sånn sosialt press da, fordi, åja, du er en sånn type som ikke spiser kake. Ja, og som du tror er bedre enn oss, ja. Fordi du ikke gjør det. Alle disse tingene som var helt usagt, de bare kom ut i tekst. Og dette er som sagt over et ti år siden, og så har jeg senere bare lært meg til at jeg
jeg holder det mest for meg selv hva jeg driver med jeg har ikke lyst til å være helseinfluenser eller kringkaste dette på noen som helst måte men jeg opplever at det er fortsatt polariserende førerte spørsmål at folk låser seg inne i kategorier da ja, der er jeg litt sånn heldig for jeg kan bare si at jeg ikke tåler laktose og det gjør jeg faktisk ikke men det er det at det var det nesten provoserte meg litt hvis jeg hadde sagt nei, jeg har en sykdom da hadde jeg sagt, ja, det er det greit men hvis det er sånn, jeg vil helst ikke spise det
Da stiller jeg indirekte spørsmål ved alle andres valg, sånn at det var nesten flere ganger at jeg heller gikk den retningen med «Nei, jeg tåler det ikke».
eller jeg har en allergi, og ja, for da er det jo unnskyld med en gang, men med en gang jeg har en preferanse som virker som er sunnere enn de andre som sitter rundt bordet, så er det nærmest som om jeg kritiserer dem indirekte uten å ha gjort noen ting. Dette synes jeg er en interessant dynamikk da. Veldig. Ja. Ja, for det, men på en måte så tåler du det jo ikke, for du merker jo i kroppen din at det ikke er bra for deg. Ja, altså jeg merker jo klart forskjellen. Ja.
Men det at jeg da har gjort noe med det, jeg opplever at det satte meg på andre siden av et gjære. Ja, for da følte de at du var moralsk overlegen, og så skamma det seg, og da må de bli irritert på deg, for at du driver og egentlig da utfordrer deres, hva skal jeg si,
opplevelse av at de burde kanskje gjort sånn som deg, selv om du ikke har liksom man har ikke sagt et ord, men alle disse tingene kom ut, det er bare sånn du kan bare sitte stille og så kommer den ene etter det andre og det var mange varianter av selvforsvar igjen, ha ingen anklage eller noe som helst men folk som da forsvarer at de egentlig lever det ganske sunt mens de spiser det kakstykket så kommer den sånn bare for å forsikre alle andre at jeg lever sunt altså
Så det var kanskje min første innsikt at dette med helse er mye mer ladet sosialt og moralsk enn det jeg anså det som selv da jeg begynte å ta inn over meg de vitenskapelige funderte rådene og alt dette. Og den dynamikken opplever jeg fortsatt er der, og jeg tror det skaper avmakt med denne Instagram-fiden med alle mulige gode råd, selv om hvert og enkelt av de rådene i seg selv
kan være kjempebra, så er det summen av det som oppleves som oppleves enten frastøvende eller fremmedgjørende, og det gjør at man kanskje ikke gjør det man burde gjøre. Man kan ta ikke noe grep selv. Ja, for det problemet er jo at hvis du blir for overveldende, det blir for mye å ta tak i, så er det jo sånn at man bare gir opp alt før man kanskje har prøvd, da.
Fordi nettopp fordi alt dette får jeg ikke til, og da bare, jeg vet ikke, hva man gjør da. Man lever kanskje litt i fornektelse. Ja, for det er jo en variant av det, at du egentlig skyver deg over i en annen
Eske, ikke sant? At det er ikke egentlig så farlig, eller det er overdrevet det der. Og sånne folk, gjerne biohackere som driver med sånne ting, jeg orker ikke være som dem, ergo så trenger jeg ikke gjøre noe. Nei, er det? Eller hvis jeg kan skyve det bort på andre, så trenger jeg ikke forholde meg til at dette er strengt tatt veldig rasjonelle, fornuftige råd som er til mitt eget beste. Men jeg har ikke lyst til å identifisere med det.
Jeg synes dette er jo som et interessant dilemma, da. Ja, det er jo absolutt det. Det er den balansegangen, da. Sånn at det ikke skal bli alt for mye og alt for vanskelig, sånn at folk faktisk tar det inn, de små grepene som kanskje kunne gjort hverdagen til veldig mange veldig mye bedre, da.
Men da tenker du om sånn, noen avviser det jo også bare som en del av disse biohack-rådene. Se på det som en sånn, nei, men dere er jo bare skamløse opportunister som utnytter folk med å komme med
egentlig feil informasjon og ting som ikke helsemyndighetene sier at det skal man bare avfeie som feil informasjon eller hva man kaller det de bruker ulike begreper for dette her, men
som skal faktasjekkes nærmest. Hva tenker du om det da, du som vitenskapsfilosof? Det helsemyndighetet sier, det er fakta og vitenskapelig fundert, mens alt annet er egentlig bare folk som utnytter andre mennesker for å få likes og selger
eller whatever. Altså i forhold til de offisielle rådene, dette er jo det som gjør denne tiden litt interessant, for det er jo veldig mange av de offisielle rådene, det vi har lært når vi har vokst opp, som viser seg å være feil, og her er det jo mange av de som blir kalt for biohackere, og som leder an i denne kategorien, som ofte har veldig viktige poenger å komme med, og peker på ting som faktisk er feil, og jeg tror at det i seg selv skaper egentlig bare en enda mer...
enda mer press for folk for å prøve å finne ut en eller annen sammenheng selv. Det hadde vært fryktelig mye lettere, Silje, hvis du kunne ha lettsatt det jeg holdt på med i bås, og kunne si at det er bare sånn tullete greier, det er ikke noe forskning bak dette, det er bare noe sånn kommersielt hype, biohacking, alt dette her er bare sånn tull, jeg bare gjør sånn som jeg vanligvis gjør, and that's it. Det er jo kanskje den enkleste formen for selvforsvar, å bare slå det ned, ikke sant, å bare lukke seg for...
nye innsikter og nye metoder. Men det viser seg at det går jo heller ikke. Hvem skal du stole på i denne sammenhengen? Hvor er det du får informasjonen din fra?
Dette tror jeg er bare med på å akselere eller gjøre problemet enda større. Hvem skal du stole? Hvem skal du følge? Det er jo veldig mange av disse helseinfluenserne som faktisk viser til forskning. Og så sier den andre at det er dårlig forskning, eller det er feil forskning, eller det er noe forskning som viser det, men så er det også mye forskning som viser noe annet. Og så må vi stole på ekspertene, og ekspertene er jo ikke helseinfluensere. Det er jo...
helsemyndigheter, altså type helsedirektoratet eller folkehelseinstituttet for eksempel, er de vi må høre på, fordi de følger det som er vitenskapelig konsensus. Så er det liksom det, ja, hva er egentlig vitenskapelig konsensus? Det er jo et begrep som har kommet inn etter at man skal begynne å
gi råd generelt til en hel befolkning for eksempel. Det også er jo litt interessant, fordi hva gjennomsnittet har gått av, det trenger ikke å bety at det
Det er det samme som er bra for deg, for eksempel. Så det også gjør det jo litt vanskelig da, ikke sant? Ja, vi er jo i en sånn brytningstid i forhold til de tradisjonelle autoritetene på helse, som også myndighetsorganer og sånn har bygd seg opp over lang tid, har i utgangspunktet fram til denne internett-revolusjonen for et par ti år siden vi på en måte fikk plutselig tilgjengelig veldig mye mer informasjon.
så har det jo stort sett vært ekspertene har kunnet knive litt seg imellom, men hvis du først er ekspert og kunne bli intervjuet på Dagsrevyen, så er det du som er eksperten og ferdig snakket. Det var jo litt sånn da vi måtte vokse opp. Nå er det jo veldig mange som kniver om den samme autoriteten, og mange av de som har den posisjonen kan ikke lenger snakke nødvendigvis på vegne av et konsekvent faktagrunnlag. De snakker på vegne av en
litt sånn nedarvet kunnskap og et regime de egentlig har holdt i før som nå blir utfordret. Så det er jo bare de siste 20 årene også så har det skjedd utrolig mye på forskning rundt kosthold og restitusjon, hva prosesser kroppen, målinger på forskjellige, alle mulige forskjellige nivåer. Det har eksplodert, ikke sant? Og det er også ganske mye nytt tilfang av informasjon, i hvert fall de siste 10-20 årene, som utfordrer mange av de tradisjonelle tingene vi har blitt lært.
Så alt dette bidrar jo egentlig bare til at det er enda mer kaos rundt helsesegmentet, og usikkerhet hvem man skal følge, og hvordan man skal forholde seg til det, tenker jeg. Ja, hvem er det man skal følge da? Det er jo dette med tillit, troverdighet, og hvem du skal følge. Det er jo en del som handler om faktisk en slags innsikt i vitenskapelig grunnlag og alt det, men
Til syvende og sist så handler jo vitenskap og bevis er jo veldig ofte en sånn iterativ prosess hvor du aldri kan peke på to streker og svare noe sted. Dette er jo noe av det som gjorde at jeg brukte mange år på å studere grunnlaget for evidens og infofysikk og kosmologi og veldig sånn nerdete type temaer. Men det jeg ble slått mest av når jeg
forsøkte å ettergå hvordan er det vitenskapsfolk kommer fram til konklusjonene sine, hvordan anser de noe som bevist og ikke bevist. Dette var helt uavhengig av hvilket felt du studerer, da er det samme fenomenet på tvers av forskjellige vitenskaper, så ser du at det er veldig sjelden at du egentlig kan si noe med sikkerhet.
Det er hele tiden en tolkning, konsensus kommer ut av tolkning. Mange av de aller mest nedfeltet vitenskapelige prinsippene vi har som vi regner som lover, hvis du begynner å grave inn ned under bakken der, så finner du at det er ikke fundert på noe annet enn at dette var veldig mange enige om er mest sannsynlig tilfelle. Så du finner uansett hvor du leter med vitenskap, så finner du alltid litt sånn litt sandbunnen under alle beina.
Og det kan oppleves bare veldig mye mer, egentlig truende og uforutsigbart, hvis man ønsker å kunne klamre seg til noe som er sånn «Dette vet vi helt sikkert, fordi vi har kjørt masse vitenskapelige studier på det». Så jeg blir ofte betenkt når folk drar inn studier som en sånn retorisk argument. Studier viser at
Jeg leser ofte det som at da er det egentlig veldig dårlig fundert, at du må trekke inn det med sånn marketing gimmick nesten. Nye studier viser at hvis du har 6-3 ganger i uken, så har du bedre helse. Ok, men hvis du begynner å grave i det, nei, men det var ikke egentlig fundert på noe annet enn noen tall her og der og litt sånne ting.
Ja, og vitenskap er jo alltid utvikling. Altså du skal jo utfordre konsensus for å liksom avkrefte hypoteser og sånn. Det er jo veldig rart å tenke at ja, men dette vet vi, dette er, sånn er det. Det er jo ofte, det er som at de autoritetene som nå opplever seg litt sånn truet, det handler jo ofte om et, om
om et slags selvforsvar. Rundt at, nei, nei, men dette vet vi helt sikkert, fordi dette har vi kjørt dataset på. Det er ofte ikke sånn. Det er ofte sånn at det faller litt fra hverandre når man pirker i det. Men det gjør heller ikke at alt annet, alt er greit, på en måte. Og at man kan skive det i en skuff. Det er en mer komplisert eller mer kompleks ting å se på hva sier vitenskapen egentlig. For man får nesten aldri sånne klare svart-hvit svar, som er det man ønsker seg.
Og det i seg selv tror jeg gjør at det blir vanskeligere å vite hvem er det du egentlig skal følge, for alle slår hverandre i hodet med studier. Ja, det er jo vanskelig å vite hva det er som er lurest å gjøre for meg. Skal jeg spise mer kjøtt, eller skal jeg spise mer grønnsaker? Det er litt sånn vanskelig. Noen av de tingene er jo kanskje om man egentlig vet hva som er riktig.
Ja, bruker litt sunn fornuft på et eller annet vis. Ja, men så blir jo den sunne fornuften også utfordret. Mange ting man tror var sunt, og som viser seg ikke være sunt. Det er ikke så lett det der. Nei, det er ikke lett. Men samtidig så har vi jo på en måte ikke noe valg. Du kan jo ikke heller bare avvise alt som nå kommer fram vitenskapelig heller, og sette det i bås. Og det er litt det jeg ser det selvforsvaret mot på en måte de
mot biohackerne, hvis jeg skal si det sånn. Veldig mange fornuftige, radikale innsikter som kommer gjennom den bevegelsen, men det er måten det fremføres på, og måten det kommersialiseres på og dyrkes på, som jeg tror frastøtter folklest. Det er ikke nødvendigvis hva rådene faktisk handler om, det er liksom hele måten det blir lagt fram for, altså identitetsgreia rundt det, som jeg tror virker mest avskrekkende for folk. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min.
Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnumret.
Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. Og så kan jeg også skjønne at det er litt skummelt når du har blitt fortalt en sannhet hele tiden, som for eksempel den matvarepyramiden.
at kjøttet er på toppen minste du skal spise og så er det meste poteter og ris og pasta og korn og så skal man snu alt på hodet da
Det er jo ikke rart at folk blir litt stresset av det, når sitt syn eller verdensbildet, eller det man har blitt fortalt, at ting er motsatt. Ikke bare det at det er litt endring her. Det blir jo litt sånn mindblown, bare sånn, hæ, skal vi snu den på hodet?
Og det samme med vaksiner, men det er jo ingenting som er bedre enn det. Det er jo grunnen til at vi har høy...
at det går så bra med oss, og så blir det utfordret, så kan man bli veldig stresset av det. Så jeg skjønner jo veldig godt at folk blir litt sånn, nei, nei, dette forholder jeg meg ikke til. Nei, det er lettere da å stenge det ute. Det er noe jeg vil slå et slag for, det er kjernen av det som ligger i biohacking, hvis man skreller bort all identiteten og alt våse som henger rundt, og alt presset rundt,
Så er det jo noe med å forsøke å lytte til sin egen kropp og styre sin egen vei gjennom det. Så syvende og siste er det mest uslagsinnede. Det er det jeg tror på av alle disse forskjellige tingene jeg har prøvd. Hvis du spør meg, kan jeg si hva jeg mener er de viktigste tingene å gjøre og ikke viktigste tingene å gjøre. For jeg har på en måte prøvd alt.
Men til syvende og sist så koker den ned til at du må egentlig gjøre noe selv på dine egne premisser og forsøke å lytte til deg selv og finne det ut for deg selv. Det er det som gjør den reisen litt vanskelig eller utfordrende for
mange å starte, fordi det er ikke bare noe du kan følge slavisk råd for de ene eller andre personen. Du stoler, som virker som har utrolig mange følgere på Instagram, ser ut til å ha et veldig sunt liv, og at du skal følge det ordet, for det er mange av de tingene som du må finne ut hva som fungerer for deg. Ja, så det du sier at det kanskje kan være lurt er å teste ut litt forskjellige ting, og så bare kjenne i kroppen sin hvordan fungerer det for meg?
Slik at man selv finner den veien som er riktig for seg. I en periode kan man bare slavisk følge rådene til helsedirektoratet, se hvordan det fungerer, og så kan man i en periode kanskje høre på denne carnivoren-fyren, eller den veganske personen, og så kan man sjekke litt ut hvordan det kjennes i kroppen. Sover jeg bedre? Får jeg mer energi? Eller er det det motsatte?
Ja, det ville vært et innfallsvinkeling for en som har en type biohacker-tilnærming, at man prøver dette utover tid. Men allerede hva du skisserer der, synes jeg umiddelbart hørtes nesten litt sånn vanskelig ut. Ja, ikke sant? For da skal du følge et regime, da skal du følge disse rådene, da skal du følge disse rådene, og så må man måle. Jeg er usikker på om det er en løsning for alle heller. Nei, for da blir det jo det. Da må du være ganske...
ganske streng med seg selv en periode. Og det kan jo være vanskelig, selvfølgelig. Du må være veldig motivert for det. Og folk som faktisk har ganske dårlig helse, er jo ofte det. Ja.
Ja. Det kommer til å være på hvor plaget man er det. Hvis man er sengeliggende, så har man kanskje større motivasjon for å komme seg opp av senga enn hvis man bare er så litt dårlig, har litt mye vondt i hodet, kjenner jeg er litt sliten. Da er kanskje ikke motivasjonen helt der. De som jeg opplever har hatt en mest sånn
helsereise er jo de som har ligget helt utslått med ME. Ikke sant? Som bare ikke klarer å gjøre noen ting, som bare må ta tak i det. Jeg har jo hatt noen inn her som har fortalt om de tingene, og da er det liksom, ok, jeg prøver hva som helst, liksom. Og så finner de sin vei, da. Men det er mange som ikke er der, liksom, som bare begynner å utvikle diabetes, og så...
tenker man at dette går seg til. Ja, for da er du inne i det spennende som nå ligger mellom den gamle måten å tenke helse på som vi vokste opp med, som du refererte til tidligere, er jo fravær og sykdom. Så lenge du ikke er syk, så er du frisk. Nå lever vi vel i en tid hvor du aldri skal helt være trygg på at du er frisk før du har alle mulige tall og ting du kan backe opp for det. At helse er blitt et kontinuerlig forbedringsprosjekt.
Da blir det den forskjellen mellom de som tar på dette forbedringsprosjektet og blir mestrede og bare forteller alle andre om hvor fantastisk det er og løper og går på en reise hvor det hele tiden blir bedre og mer optimalisert. Men hvis ikke du vil henge med på den karusellen selv,
Så er jo spørsmålet hvordan du skal forholde deg til dette. Fordi det er nå blitt mer eller mindre ditt ansvar å ha god helse. Sykevesene vi har, eller helsevesene som vi kaller det, handler jo først og fremst av å vare på deg hvis du blir syk, hvis du blir ordentlig syk. Da er det jo de aller fleste som får en sykdom blir lagt inn.
vil jo bare følge råden, da er du i hendene til legen eller hvem det er som anbefaler deg, du må gjøre sånn og sånn og sånn. Men de aller fleste av oss som er friske på den måten, lever jo i dette mellomrommet hvor man skal ta ansvar for egen helse og bør gjøre noe med sin egen helse, men uten å være syk og ha klare råd. Jeg forstår det, du kalte det sykevesen. Det er liksom det at du kommer først inn på sykehuset
Når du er syk, og det er ikke så mye fokus på hvordan opprettholde en god helse, hvordan forebygge at man blir syk. Det er kanskje det biohackerne er litt mer opptatt av, at man skal optimalisere helsen sin, og ikke bare unngå å bli skikkelig syk. For meg selv var det en motivasjon å unngå, og i den grad jeg kan forebygge noe, det er jo ting du ikke kan gardere deg mot uansett.
Men det var jo først og fremst å unngå å måtte havne på sykehus, og være litt i forkant, så man slipper å måtte havne på det som jeg selv tenker på som et helsefengsel, egentlig. Hvis du havner på sykehus, det er et fantastisk sted å bli tatt imot hvis det er noe akutt, eller et eller annet, og du virkelig må ha hjelp, så har vi et fantastisk helsevesen. Men alt er jo rigget bare for folk som allerede er syke.
Og så er det veldig lite som er tilrettelagt for folk som ønsker å holde seg, unna å holde seg friske og i form, men det er totalt privatisert. Og det opplever jeg litt som et paradoks. Vi må egentlig gjøre alt selv for å unngå å havne i helsefengselet, i antvørselstegn. Men fordi vi da har alt det ansvaret, så leder det fort til skyld og skam og moralsk ansvar, og ikke bare det jeg mener det egentlig kokernet, det er jo en frihet til å
Gjør det mer.
Helse burde jo handle om mer energi, mindre smerte, mer liv, og i stedet for så er det veldig ofte opplevd som helse er sånn måleprosjekt og vurderingsprosjekt og sammenligningsprosjekt. Ja, for det er jo noe med det at når du for eksempel kommer til legen og skal ta og sjekke hormonene dine eller sjekke vitamine dine, så opererer jo de etter at «Ok, så lenge du er innenfor her»,
så er du ikke syk. De ser ikke på optimale nivåer, har jeg inntrykk av. De ser på
akkurat hva du skal holde deg innenfor for å ikke ha vitaminmangel. Så det er jo en helt annen måte å forholde seg til på. Ja, ok, hvis du er under dette, så er det vitaminmangel, men hva er de optimale nivåene å ligge på? Hvis hormonen din er utenfor dette, så er du innenfor
Da er du ikke innenfor normalen, men så er jo normalen er jo vurdert ut fra gjennomsnittspopulasjonen. Og hvis gjennomsnittspopulasjonen egentlig ikke har optimale nivåer i det hele tatt, så vet du jo ikke hva som er det optimale for deg da, på et eller annet vis.
Jeg synes det er veldig interessant. Der er det jo ganske mye rom for deg å optimalisere. Legen din vil jo bare flagge hvis noe ser patologisk ut på prøven. Her er du syk nærmest. Dette må du gjøre. Her får du se på et eller annet, for du er helt utenfor. Men hele det rommet fra at du er normal, OK, til optimalisert,
til hver millimeter, det er jo 100% ditt ansvar. Ja, vi hadde en biopat inne her, Leonate Haug, og hun snakket også om det, ikke sant? At hvorfor kan vi ikke samarbeide mer om å optimalisere helse for å unngå å bli syke? For det er jo veldig unødvendig da, å ikke ta tak i ting. For eksempel hvis du går til fastlegen og du har vondt i hodet da. Mhm.
Så vil jo en biopat være veldig nysgjerrig på hvordan er livet ditt, og se på hele deg som menneske for å komme til bunns i hva er grunnen til at du har vondt i hodet. Mens en fastlegger vil jo da ha mer fokus på ok, men da får du ta en parasett da.
Hvis det ikke går over av seg selv, så kanskje vi må ta noen prøver, og hvis de prøvene er normale, så er det ikke noe jeg kan gjøre. Og jeg har en ny pasient som venter, så taster, taster, taster. Det er jo sånn det er lagt opp, og det er jo i det tomrommet hvor folk får stadig flere ressurser og mer informasjon. Så i teorien har vi mye mer tilgang på muligheter nå enn vi noensinne har hatt før.
Men det helse- eller sykevesenet vi har er jo det som vi tross alt bruker alle offentlige midler på, går jo bare til hvis du allerede er syk, og ikke egentlig til forebygging. Det er noe sånn som 3% av hele helsebudsjettet som går til forebyggende, og det er ikke lov på lagt, så med en gang det kommer litt budsjettkutt og sånn, så er det det første som ryker. Det vil si vi bruker enorme summer
For egentlig å ha et siste leddsskanse for hvis du havner i uføret som kan skje, at du blir syk, da har du et sted du kan gå til. Men helse er fortsatt 100% ditt eget ansvar, og ansvar kan fort gli over i skyldfølelse. Det er det jeg først og fremst er opptatt av i denne samtalen, å prøve å snu det bildet som ...
skapet rundt at du må klare å fikse din egen helse på en eller annen måte fra skyld til noe som faktisk er positivt, en mulighet du har. Men hvordan skal vi da vri om huet til å komme dit da? Nei, da må vi gå til lista som alle de skriver på Instagram om å stresse ned og mindre prestasjon og menn lære seg alt samtidig. Nei, jeg synes det er en nøtt, jeg synes det er et ordentlig dilemma. Det er jo noen ting som er åpenbart viktigere enn andre i forhold til...
til helse, og det er mye som er ekstra ting man kan kaste på, men det koker jo ofte ned til hvem er du, og hva er dine utfordringer, og hvor skal du begynne? Samtalene er jo ofte på et sånn der universelt plan, ikke sant? Hva er høye score, og så videre. Du hadde jo selv en erfaring med, som du nettopp fortalte om, var jo basert i din egen erfaring med egen syklus, og da kom det noen behov, og da kom det noen spørsmålstillinger rundt.
Det gjør det jo lettere for deg å starte et sted, antagelig. Enn hvis du ikke hadde hatt sted, men du bare følte at du måtte bli sunnere på en eller annen måte. Ja, så det er jo litt å kjenne litt etter hva er viktigst for meg, og hvor skal jeg starte for å komme dit, og kanskje ta en ting av gangen. Ikke skal gjøre alt samtidig, for da blir det jo overveldende. Ja, det er nok viktig at du tar et steg av gangen, altså super banalt, men likevel viktig råd. Ikke gjøre alt på en gang.
Dette med data og tracking, du som har klokke... Noen blir jo mer stresset av klokken, men for meg så følte jeg bedre kontroll, og da ble jeg mindre stresset når jeg skjønte hvordan jeg kunne påvirke det selv.
Jeg brukte selv en sånn aura-søvnering i seks år fra de første som kom ut, og gikk med det hver dag og hver natt og målte det i seks år, fulgte alle de mønsterne og lærte meg mange korrelasjoner som for eksempel «Oi, hvis jeg drikker litt i de ekstra par glassene vin på en kveld ødelegger nattesøvnen». Sånne enkeljusteringer man kan gjøre over tid.
Og så dro jeg på ferie for halvandet år siden og bestemte meg sammen med kjæresten at vi bare legger inn de ringene hjemme. Nå tar vi ferie fra dataen bare for å få det vekk. Og jeg mener om jeg kom tilbake igjen der, så var det sånn, det var kjempedeilig. Nå har jeg ikke lenger det dashbordet om morgenen som setter meg i en slags konflikt mellom indre og yttre autoritet. Men hva er det jeg skal kjenne etter, og hvordan føler jeg meg egentlig?
Den møter jeg mange som har kjent på selv, hvem er det de egentlig skal stole på når du føler deg OK når du vakner, og så får du en lav score, eller motsatt, at du egentlig føler deg litt dårlig, og så sier den at du har egentlig sovet ganske bra, så sitter du i en sånn der, så begynner hjernen å gå litt sånn frem og tilbake, og hvordan man skal pakke inn dette. Min klare anbefaling er jo å gjøre det for å teste ut og se mønsterne.
Fordi du lærer deg noe om å trene din egen intuisjon. Det var det det lærte meg. Men over tid, etter noen år, så hadde jeg sett egentlig alle disse forskjellige mønsterne, og det var ikke noe spesielt jeg kunne gjøre annerledes. Det ble etter hvert bare data for å ha data. Og da opplevde jeg det som ekstremt frigjørende å bare ikke ha det, og ikke ha det hver morgen med en score og alle disse tingene som du føler, fordi at hjernen begynner å starte på den måten da.
at det fikk meg i retning av at jeg må bare lytte mer til meg selv. Og det er det det egentlig handler om, alle disse dataprosjektene, er at du trener opp din egen intuisjon på hva er bra for meg. Så man, ironisk nok, eller paradoksalt nok, må bruke eksterne virkemidler for å trene opp den interne stemmen, men den må man aldri miste, fordi det er til syvende og siste du som vet hvordan du føler deg. Og det er det ingen KI eller eksterne ringer, noe sånt som egentlig kan
fortelle deg. Så det tror jeg fort kan bli en kilde til nesten mer forvirring og usikkerhet enn det det egentlig er tiltenkt, som er at det skal være frigjørende. Ja, det er det å finne balansen da, så man ikke føler seg i et fengsel med alle disse device-ene og ting som tracker og alt mulig sånt. Ja, for det blir et kontrollregime veldig fort når du har data, ikke sant? Og
Når du har alle disse dataene, så kan du lett forestille deg i en KI-alder, nå dukker det opp agenter for du vet det, som allerede har analysert alle dataene dine, og så begynner å fortelle deg hva du har gjort feil. Google er mer av meg enn både fastlegen min og psykologen min, det er jeg sikker på. Men stoler du på den igjen? Stoler du på
Google sin k-agent som sier hva du skal gjøre. Det er jo også et annet spørsmål. Ja, nei. Vi bør nok lytte mer til kroppen vår og følge intusjonen. Men det er jo det. Den tror jeg vi mister veldig fort på veien når vi har så mye fokus på eksterne ting. Og jeg tror veldig mange mister litt kontakt med seg selv også ved at vi hele tiden...
Ikke kjenner etter, for å regulere oss og distrahere oss litt vekk fra oss selv, for å slippe å kjenne på hvordan vi egentlig har det. Ja, det er den der fiden med gode råd er ekstern, dataene som skal lese deg er ekstern, og hvis det blir listebasert og det blir målbasert, så plutselig har man mistet litt av seg selv i jakten på å bli bedre. Ja.
Men samtidig, det er jo ikke så lett som man bare kan si, nei, bare glem alt det der, det er bare tull. Det er ikke noe for meg i det hele tatt. Det er jo heller ikke noe... Nei, det er ikke noen god løsning i det heller. Du må finne noe midt i mellom da. Klare å finne en balanse, klare å lytte mer til seg selv, og samtidig kanskje prøve å finne litt ut av, ja, hvor skal jeg starte for at jeg skal...
sørge for å forebygge potensielt sykdom som kan komme lenger ned i veien. For jeg synes jo det er litt sånn trist at man tenker også sånn at når man merker at man får litt dårligere helse da, når man blir eldre, så er det litt sånn at det er alderen. Det er vanlig det med skavanker når man blir eldre. Også bare...
legger man det vekk, at man egentlig kan ta litt tak i ting. Det er vanlig det. Det er vanlig å ha litt vondt i ryggen når man bygger i treet. Det er litt sånn... Kanskje tenker jeg at det er noe jeg kan gjøre for å forhindre at dette blir verre, for eksempel. Og så har du samtidig...
pionerende i longevity-feltet og Brian Johnson og type folk som dytter grensene for hva vil jo påstå at aldring nå egentlig er din egen feil hvis du aldrer deg. Hvis du virkelig bare følger og gjør riktig peptider og målinstrumenter og alt mulig sånt, så er det ikke noen grunn til at du skal aldre deg i det hele tatt. Så det argumentet med at det bare skjer med alderen, den har også blitt privatisert over
til eget ansvar da. Ja, nei, vi må finne en balanse der også. Det er lett for oss å sitte her og si at jeg finner en balanse der også. Jeg kan jo si at når jeg har sett hundrevis av forskjellige hacks og råd og triks og databaserte verktøy og ting man kan gjøre som kommer i alle disse kanalene, og har prøvd å utsele ting i over ti år, og hvis du går til personer som Brian Johnson eller andre ledende folk og dytter dem på hva er viktigst, så...
Alt koker egentlig ned til noen ganske enkle ting. Til tross for alle punktene rundt det, og alle mulige ting du kan gjøre, så er det søvn, lys, bevegelse og mat som er de faktorene, det er de pilarene som på en måte beveger noe. Hvis du sover bra, så er alt annet sekundært. Og hvis ikke du sover bra, så er det der du
Men da blir man veldig stresset hvis man sover dårlig da. Og der kommer det igjen inn i datapunkten, ikke sant? Du kan begynne å bli ekstra stresset over søvnen din. Ja. At ikke du sover bra nok, ikke sant? Før var søvn, å sove dårlig var slitsomt. Nå er det et personlig nedlag. Ja, det er det. Jeg tror det er veldig mye, og dette var grunnen til at jeg ville ha denne samtalen med deg, at jeg tror det er utfattelig mye psykologi i dette med helse. Og det er veldig mye, og det snakker bare om vitenskap hele tiden, og man peker på eksterne faktorer.
Men til syvende og sist er det det psykologiske som avgjør om du faktisk kan få noe ut av dette i en positiv retning, eller om det bare oppleves som press og mas. Et siste spørsmål som jeg tror er viktig, som kanskje mange lurer på, er hvordan finner man sin egen vei da? Hvor starter man hvis man har hørt på denne praten og tenker at
Ja, ja, hva skal jeg gjøre nå? Nei, da er det bare å følge meg på Instagram, og så gi dem bare masse råd, og så bare følge det blindt, så er alle problemene løst. Nei, jeg skulle ønske det var noe lett svar i det, men jeg har brukt en del tid på å tenke litt sånn rundt paradoksen og dilemmaene rundt vår tid og helse, og for meg så koker det jo ned til, som jeg var inne på, at helse...
i bunn og grunn, eller en god helse, handler om frihet, og det er det du egentlig skal prøve å forvalte. Du er under press, eller har ansvar for å forvalte for deg selv. Sånn at på en eller annen måte må du gripe tak i hva er det som gir deg en litt mer frihetsfølelse, hva er det som vil gjøre at livet ditt vil føles litt bedre, eller ha mer overskudd, og forankre deg i
Det som du tenker vil gjøre ting litt bedre. Hvis du for eksempel har slitt med søvn lenge, så er det naturlig å fokusere noe rundt at søvn er noe av det viktigste. For andre vil det være kosthold som er den største utfordringen, fordi de vet at de kanskje ikke spiser sånn som de burde, og er interessert på å prøve. Så begynn i den retningen hvor du føler du kan bevege noe som gir deg litt mer. Ikke prøv å gjøre alt på en gang.
Det er nok den viktigste tingen, fordi det er så overveldende når listnista blir så lang over ting du burde gjøre og ting du kan måle. Så søvn er jo også et symptom, og ikke nødvendigvis bare noe man kan styre seg selv. Ja, hvorfor sover jeg dårlig? Hvorfor sover du dårlig? Det er greit å kunne spørre seg selv om. Du må vel ha en del pasienter også som har dette som et sånt
Det er ikke det de kommer for, men det er jo et symptom. Absolutt. Det kan jo komme av både fysiske og psykiske ting. Hvorfor du sover dårlig, for det kan jo komme av ubearbeidet følelser, at man stresser og bekymrer seg, at det er noe der man prøver å unngå hele dagen, for eksempel.
Man distraherer seg hele dagen for å unngå å kjenne på noe, men til kvelden så kommer det uansett, fordi da er du alene med deg selv, og da kan det gå utover skjønn. For eksempel da, men det kan jo være sånn som i mitt tilfelle, hvor jeg bare merker at, ok, men hvis jeg faktisk ikke spiser noe etter klokka åtte om kvelden, så sover jeg bedre. Ja. Ikke sant? Og det er jo en ganske enkel fysisk ting da, som påvirker det.
Hvis du da har prøvd det, og du griper fattig det, så kan det lede til kanskje en ting til.
Du startet med noe som er litt nærmere og som påvirker en av de største pilarene. Jeg vet ikke hvor mye det har å si med diverse teknologiske duppeditter og kaldtvannsbading og alle mulige sånne type ting som kan virke positivt for noen. De mest grunnleggende tingene er dette rundt søvn, det å få nok lys, sollys, naturlig sollys, helt essensielt, og
Og så tror jeg det sies og skrives veldig mye om kosthold som har litt varierende grad av impact for folk. For noen er det make or break, for noen er det helt avgjørende, for andre er det veldig lite forskjell mellom den kornsorten eller en annen kornsort, eller der er det minimale forskjeller. Og bevegelseaktivitet er jo gjemt over korn.
en av de pilarene som alle peker på, at hvis du har lite aktivitet, gjør noe mer, du vil allerede få en slags overskudd og frihetsfølelse. Du starter til du er små, hvis du aldri har vært på treningssenter.
så skal du ikke begynne å være det hver dag, på en måte. Det er jo den store oppsiden med det. Jeg kan si at jeg nylig begynte å løpe igjen, for vi løp Holmenkoldstafetten som lag med selskapet jeg driver, så jeg måtte plukke opp igjen løping som jeg ikke har gjort på flere år. Det mest positive jeg tok ut av det, er at du trenger ikke gjøre så veldig mye for å merke en stor forskjell. Når det å være dårlig trent eller litt ut av form, så skal du ikke veldig mye til åpne.
komme opp i den terskelen før kroppen plutselig strammer seg opp for det skjer. For du merker at det blir en forskjell. Det er egentlig mye verre å være hyperoptimalisert, for da må du hele tiden jage på små maginer for å forbedre deg selv hele tiden. Det er faktisk mye vanskeligere å holde i livet enn å merke noen vesentlige forskjeller fra enkle grep. Og særlig en tid som nå er vi på sommerhalvåret, det å få naturlig sollys for å stille døgnrytmen for klokka,
Det er lett å gjøre, uten at du har tilføret det lyset du trenger. Det er lett å gjøre uten at du må legge om hele kostholdet ditt og snu opp ned på alle mulige ting. Jeg har snakket med Anniken Binns også om supervaner. Hun har et spennende perspektiv på dette. Hvordan endrer vaner? Det kan man også tenke litt på hvordan man i praksis skal...
tenke rundt det for å kunne klare å gjennomføre ting man faktisk ønsker å gjennomføre for det er jo lett for oss å sitte her og gjøre disse tingene gjør de det små ja, men likevel så er det mange som synes det er utfordrende å finne kjernen av frihet for deg selv, hva er det som vil gjøre deg litt mer fri, det er der motivasjonen ligger mer enn noe annet og så er det endeløst med ting man kan prøve seg ut på
Jeg tror hvis man prøver fra motsatt side, prøver med å følge lista, eller følge datene, så glemmer man å lytte til kjernen som er deg selv. Veldig viktig. Som psykolog også, så er jeg veldig opptatt av det. Kjenne etter, ikke sant? Ja.
Og du tar jo bedre valg hvis du faktisk vet hva du trenger, fordi du kjenner ordentligheter inni deg da, enn hvis du skal bare logisk sett sette opp en liste og liksom, nei, bare begynne med å liksom lytte innover da. Så finner du jo mange svar der da. Tusen takk for at du ville komme hit til snakket med Silje i dag. Takk for praten Silje, det var veldig hyggelig.