‹ Tilbake till podcasts ‹ Snakk med Silje

9/30/2024

SmS #29 Svein Østvik om å bli stemplet som holocaustfornekter og å starte igjen med Charter-feber

Svein Østvik, kjent fra Charterfeber, snakker med Silje om sin rolle i den offentlige debatten etter å ha blitt stemplet som holocaustfornekter. Han forklarer at han ikke støtter Lysglimt Johansen, men at han ønsker å bli kjent med et menneske før han dømmer det. Han blir også spurt om hvorfor han valgte å bli med i en ny sesong av Charterfeber etter å ha blitt kritisert for tidligere sesonger. Han forklarer at han ikke lar seg diktere av andre og at han er stolt av den delen av seg selv som er åpen og ærlig. Han snakker også om sin oppvekst, terapi og sine erfaringer med å bli mobbet i offentligheten.

05:35

I dette segmentet diskuteres opplevelsen av misoppfatning og stigmatisering i samfunnet, samt søken etter sannhet og forståelse.

09:24

Innlegget utforsker viktigheten av å kunne diskutere kontroversielle temaer som Holocaust og vaksiner uten frykt for stigmatisering.

16:39

Talerne diskuterer betydningen av integritet og å stå opp mot mobbing og urimelig stigmatisering i offentligheten.

22:56

Samfunnet sliter med uenighet og flokkmentalitet, som hindrer åpen dialog og forståelse mellom forskjellige meninger.

31:20

Talen utforsker hvordan stempling av enkeltpersoner kan føre til negative konsekvenser, og verdien av å være åpen om følelser.

Transkript

Det var jo den kampen jeg hadde når alle ville at jeg skulle også ta avstand fra Lysglimt. Ja, men jeg vil ikke ta avstand fra et menneske for det første, fordi han har vært utstøtt på samme måten som meg. Jeg vet hvor tøft det er. Da må jeg ha det 100% sikkert rett fra han. For hvis folk hadde dømt meg sånn som de har dømt han, med meg er det feil grunnlag. Hvis han benekter at det er dødd uskyldige mennesker i Holocaust, så kommer bevisene, Lysglimt, liksom. Hvis du skjønner. Ja, ikke sant. Kommer bevisene.

Fordi det er tøft å si om så mange mennesker som har lidd. Så da må du ha beviser for det. Men jeg gir ikke å dømme et menneske før jeg hører det. For jeg kan bli dømt av mennesker som bare har hørt Josefsen, ikke sant? Skjønner du hvor sykt det er? At det kommer folk, fy faen, du er sånn, du er Svein. Nei, det er Svein. Det er ikke Josefsen sin versjon av meg. Du lytter til Snakk med Silje.

Velkommen tilbake, Svein. Takk for det. Det har vært turbulent den siste tiden etter at jeg hadde Julia på besøk, og vi snakket om at vi vet jo at du ikke er høyerekstrem, at du ikke er nynazist, og at du ikke er en holocaustbenektig. Men det som jeg og Julia nok feilet litt på var å kanskje ikke skjønne

hvor utrolig benektende lysglimt det er da. Fordi jeg var ikke klar over før, altså den episoden med meg og Julia, den ble spilt inn en god stund før sommeren. I vår en eller annen gang. Og så har jeg ikke fått den ut før nå, for sommerferie er litt sånn forskjellig. Men uansett så har jo jeg skjønt at lysglimt, var det lysglimt Johansen eller noe sånt? Ja, jeg tror det. Ja.

Han har jo da gått ut og sagt at ingen jøder ble gasset, og at hele Holocaust er en løgn. Det må jeg bare si at dette er kraftig avstand fra. Jeg har ikke forsvart han, det eneste jeg har forsvart er Svein. Og Julia også var nok ikke klar over hvor utrolig benektene han var.

var da. Så jeg må jo på en måte også få avklart litt ordentlig med deg, sånn at du kan fortelle litt om din relasjon til Lydsklimt, og også få høre litt med deg hva du tenker om alt dette nå, fordi jeg har jo ikke snakket ordentlig med deg i etterkant av at den filmen

ble lagt ut på sosiale medier hvor du snakker med lysglimt på en bankettmiddag etter en sånn konferanse. Yes. Så ja, hva skjedde? Hva skjer? Ja, hva skjer? Det lurer jeg jo like mye på jeg. For det første så er det jo sånn at det står stadig vekk når jeg blir linket mot lysglimt, at vi er venner. Det har jeg gjort.

gjort som en sånn konstatering at vi er venner noen ganger, en gang i hvert fall har det stått bestevenner og da er det som det første som slår meg herregud, hva er dette for noe liksom bestevenner, en bestevenn du aldri har møtt privat altså en bestevenn du aldri har hatt den eneste sånn, hva skal jeg si venneprat med, jeg har kun møtt lysglimt på forskjellige demonstrasjoner og

og vi startet jo med at jeg møtte han eller møtte han, hun møtte han jo ikke men vi gikk i det samme tog, det såkalt ulovlige toget på 17. mai i 21 var det vel det var vel rett etter munnbindbredningen

Da tar han en selfie, som veldig mange gjorde. Det er jo sånn livet er når du ... Ja, etter at jeg ble skjørt til Svein, så har du jo ... Selfier er bare noe du ... Ja, det er hyggelig, og jeg smiler, og jeg gir fingeren opp, og sånn. Du kan jo ikke sjekke ut alle de som kommer bort til deg og vil ta en selfie, hvem de er, liksom. Nei, det er jo ikke min type måte å være på. Da tenkte jeg jo bare så hyggelig at vi ...

Da liker han meg da, eller synes det er hyggelig. Og så ble det jo allerede da leffler med nynazister, for det er jo helt gresk hvordan ting blir for tida. Ellers så er det da dette med å bare på en måte, hver gang det er et eller annet, så har jeg blitt linket mot de tingene der, som er kanskje det jeg er mest motstander av i verden. Altså nynazisme og høyere ekstremisme har jo vært

Ja, det har vært en av de tingene du kjemper imot, da. Fortsatt. Jeg kjemper imot alt som er av fordømmelse av alle mulige typer ting, og er så åpen jeg klarer å være, og har alltid vært nysgjerrig på alle mulige typer kulturer, alle...

alle mulige typer fordommer jeg har vært nysgjerrig på, på en, tror jeg, ganske sunn måte da. Og så er det mer det at det som på en måte for meg ble trøblete når det bare fortsetter og fortsetter, og hver gang kanskje jeg har hatt et bilde da hvor han er involvert eller noe sånt, så er det jo på en måte beviset på at jeg lefler. Ja, og

Og så ble det jo da selvfølgelig når den der videoen som ikke jeg visste var tatt opp eller noen ting, det var jo en ting, men det var jo ikke noen gang sånn, da er det jo mer at jeg, for det første var det jo en bankett, jeg var jo opprømt på en måte, for det hadde vært en sterk dag da.

Så det er en slags forbrødring etter å ha hørt på noe som alle har en felles kraft i, at vi har sett en agenda som vi mener ble veldig godt belyst der. Da blir man jo litt sånn, jeg blir opprømt, jeg blir engasjert, jeg blir kanskje rausere enn noen gang, fordi man byder på. Ja.

Og det er klart at jeg har jo aldri sett lysglimt forfekte noe av det som du nå nevnte i starten her, med at han benekter det 100%. Jeg har aldri visst egentlig hva han sa. Jeg har aldri hørt det. Jeg har aldri lest det annet enn gjennom kommentarer at han er sånn og sånn. Ja, så du bare hørte fra andre at han er en...

Ja, jeg har aldri lest det selv, aldri satt meg inn i det, aldri vært så veldig opptatt av det, for jeg er ikke sånn som driver og leiter etter feil hos folk. Jeg tenker jo at når du møter et menneske, så dømmer jeg det utifra hvordan det behandler meg. Greia er jo at jeg har jo selv blitt fremstilt da, i den tiden siden munnbindbredningen, som ting jeg ikke...

kan assosiere med meg, altså som ikke jeg skjønner egentlig. Det er bare helt absurd å lese om seg selv. At du er det og det, og du er sånn og sånn, og du har deg og de vennene, og alt er bare feil, ikke sant? Det er fullstendig på bærtur. Jeg har ikke noe miljø. Altså alt det miljøet jeg såkalt vanker i, det er gjennom demonstrasjoner og da sånne internasjonale konferanser som jeg drar på for å vise min, og lære, ikke sant? Men miljøet har jeg ingenting med å gjøre privat. Ikke sant?

De som kjenner meg vet jo at jeg driver med travhester oppe på Biri, og så har jeg sønnen min, som jeg er masse sammen med og trener. Jeg har ingen kontakt med det miljøet de lager i avisene. Så det blir liksom sånn, jeg er veldig mye for meg selv.

Men la oss... Jeg skal jo prøve å si noe om... Og så er det da det jeg på en måte signaliserte når jeg gikk bort og begynte å snakke med han, det var det å bli tråkket på eller skjøvet ut i kulla. Ja, stemplet. Og der mer det det... Altså ordet fake, skjønner jeg, det er jo det eneste ordet jeg kan...

være litt innom, det var jo uheldig. Det er antagelig fordi fake er et mye brukt ord i denne tida her, at det er mye fake. Så

Så du kan si at, jeg mener ikke at, jeg mente jo ikke å si at Holocaust er fake, men jeg mener at når det er så mye som er fake, det er fake oppfattelse av meg, og det blir skrevet, og det blir, altså snart hvis historiebøkene om ti år hadde blitt skrevet nå, så ville det stått at jeg var et eller annet omtrent, ikke sant? At jeg var en Holocaust, det kunne de sikkert ha stått. Og så er det jo, det er jo fake.

Det er også andre historiske ting som har vist seg etter tid, ikke stemmer. Så det er den, kan du si, hva skal jeg si, den

greia jeg gikk bort til lysgrimt og snakket om. Og jeg har nemlig ingen begreper som, jeg pleier alltid å si at jeg kan uttale meg om ting jeg har satt meg inn i. Jeg har ikke satt meg inn i Holocaust. Jeg har ikke hatt det som noe fenomen jeg har vært opptatt av. Men jeg har vært opptatt av at jeg vil ikke dømme folk utifra hva som står i mediene. For jeg har selv vært veldig feil fremstilt i mediene.

Så det er liksom det jeg har, kan du si, linka meg til lysgrymt uten å si «Jeg orker ikke deg for det du mener sånn, for jeg har jo aldri sett han har sagt dette til meg, han har aldri gjort meg noe vondt». Så jeg velger heller å tenke at jeg er en sånn person som den dagen han plutselig begynner å si noe som jeg reagerer på, som jeg konfronterer han. Jeg har spurt han litt, og da sa han noe sånt som at «Jeg skjøyte vel litt fra hofta».

Ja, så det var det du visste om da han hadde satt på Holocaust? Ja, for jeg har spurt han, for jeg tenker når jeg møter en fyr som, han lyser jo opp, han står der i sin sterke kraft og på sin måte, ikke sant? Så jeg er jo nysgjerrig, da har du virkelig sagt at det bare er bullshit, for jeg har jo også faktisk hatt en lærer på skolen jeg, som fortalte mye om Holocaust. Nei.

Jeg vet ikke hva jeg skal si navnet, men han var tysker en gang. Så det er klart, jeg er jo vokst opp med egentlig å tenke at det var sånn det var. Og så har jeg da ikke satt meg inn i det sånn som jeg har gjort med en del andre ting som jeg føler nå at jeg kan uttale meg om. At

At vaksiner ikke er bra, det har jeg jo lest langt tilbake i historien om vaksiner. Der føler jeg at jeg har brukt mye tid på å høre på fagfolk som virkelig kan det, lest grafer fra langt tilbake igjen om hvordan utviklingen var av en sykdom før vaksinen kom og etter. Sånn type har jeg satt meg veldig inn i. Og det er da jeg uttaler meg mer sånn at det føler jeg at jeg kan tørre å gjøre.

Nå bruker jeg ordet tørre også, ikke sant? Ikke sant? Tørre å si noe. Det er jo for gære at man skal være redd for så mye for tiden. At det nesten er skummelt å nærme seg temaer. Fordi vi kan jo ikke komme videre hvis alt skal være forbudt å prate om.

Og jeg tror det var litt sånn drive jeg har også, at de menneskene som har hatt helt spesielle, sånn som lysglimt angående holocaust, hva er bevegrunnen hans liksom? Hva er det som driver han til å si det? Mener du det 100%? Eller provoserer du? Vil du ha fra noe i lyset? Er det derfor du har gått så til de grader harteverks? Så det er jo...

Det er jo liksom sånn, jeg kjente da den videoen kom, så tenkte jeg, ok, det er søren at jeg brukte ordet fake. Fordi det du prøvde, Hørestusom, hvis jeg har forstått deg riktig, det var jo egentlig bare at du identifiserte deg med det, og ble stemplet og satt i bås.

og at du da, fordi det var jo et tidspunkt du sa litt sånn ja, men jeg er enig med deg når det kommer til Holocaust også, og da høres det ut som at du faktisk vet veldig godt hva han mener om Holocaust. Og det visste jeg ikke. Jeg trodde det var det som jeg snakket om nå, at han hadde skyttet litt fra hofta, tatt i litt,

Og så er det kanskje dette med at i og med at det er såpass mange hendelser opp igjennom har vist seg å ikke helt stemme. Mer i det der med at det må være lov til å undersøke ting om holocaust.

Antakelig vil svaret bli veldig redelig i forhold til Holocaust. Det vil antakelig være omtrent sånn som det er beskrevet. Men det er alltid sånn at hvorfor skal noe være så farlig å bevege seg nært? Hva er det som gjør at noe er så freda? Akkurat som med vaksinen. Du kan ikke være vaksinemotstander uten at det er nesten noe gærent med deg.

Enda vi vet noen eksempler på at autisme og en del sykdommer dukker opp i farvannet av vaksiner også før covid da.

Og så er det likevel et slags minefelt å gå inn i. Og jeg ville jo helst at verden skulle være... Ja, men er det noen som mener det, så er det jo lov å snakke om det. En psykolog, ikke sant? Du vil jo prøve å åpne en kanskje fortrengt trauma, eller hva er det det bunner i at du har et mønster som er destruktiv? Man må på en måte åpne opp og ikke bli redd av det.

Veldig nysgjerrig rett og slett da, fordi du er jo en nysgjerrig person, og du er en engasjert person, og du tenker jo det beste om de fleste. Ja, er ikke det ordentlig? Jo, det er jo kjempeordentlig. Sånn at... Det er det motsatte er bevisst, for å si det sånn. Ja, det er litt det da, at du vil jo gjøre deg opp en mening om en person selv, og

Men når du sa at du var enig om Holocaust, så var det det at du var enig om at det må man få lov til å snakke om, og at det med at

at man ikke får lov til å si noe om det uten å bli stemplet som en holocaust-fornekter sånn umiddelbart at det var det du egentlig reagerte på at det var det du prøvde å formidle noe om Ja, altså jeg har jo både før og etter altså før den videoen også og før jeg visste at den helt at eksisterte så har jeg jo sagt på veggen min mange ganger at jeg ikke kan noe om det

Ikke sant? Det har jo vært helt klart fra dag enn. Jeg har aldri heller tatt opp tema, ikke sant? Så det er klart, jeg må bare si det sånn, jeg er en person som, når jeg er i godt humør, så liker jeg jo på en måte å skape en energi. Så det var jo, jeg går bort til han med

utendømmende intensjoner da, ikke sant? Og jeg ser jo at jeg gikk litt lenger enn jeg mener, men er det helt forbudt? Dere hører vel at jeg prøver å snakke han nesten inn i min tankengang etter hvert i den samtalen. Ja, for de mener vel sånn og sånn. Ja, så det er jo noe med bare at...

kanskje jeg fikk en godhet for et menneske som sitter som kanskje har et stemplet akkurat der og da har et stemplet kanskje i Norge og da da jeg liksom føler meg litt i samme bås egentlig i en periode, ikke sant? 22 var det det? Nei, 23 ja, men uansett jeg kan jo ikke si at disse årene her har vært bare enkle heller

Det er ganske tøft å... Hvordan var det for deg da, etter at den videoen kom ut, og du ble stemplet på den måten du ble? Ja, altså, det kanskje mest spesielle som jeg husker, det var jo at det dukket opp dette TV-programmet mitt igjen.

Det er Norge bakpå. Nei, det var jo før. Ja, charterfeber. Jeg fikk jo forespørsel om det, ikke sant? Og så kom dette her. Og da fikk jeg plutselig en telefon om at Svein, vi må snakke litt ekstra. Da hadde jeg på en måte tenkt at nå skal jeg... Jeg svarte jo ja etter litt betrengtingstid. Jeg sa jeg må ta et par telefoner og sånn.

For å høre om hva jeg skal gjøre for noe, for jeg skjønte jo at det å si ja til charterfeber, det er jo igjen å egentlig kaste seg ut på dypt vann, for nå har folk begynt å skrive at endelig så er du blitt deg selv, og vi likte deg ikke når du var på charterfeber, men nå elsker vi deg og sånn, ikke sant? Og så skal jeg plutselig gå tilbake igjen på det, og hele...

Grunnen til at jeg sa ja til det var hovedsakelig fordi jeg liker ikke at noen skal diktere hvordan jeg skal være, og jeg tar ikke like mye avstand fra charterfeber som det ene eller andre gjør. Jeg synes faktisk at det har vært en gave til meg, fordi jeg hadde aldri vært ut av de skyggene med autoritetsangst og alle de tingene som jeg har slittet med hele mitt liv hvis det ikke hadde vært for at jeg plutselig traff et sted hvor jeg kunne få mestringsfølelse og de tingene deres, så...

Ja, da så jeg at du ble rørt, så da ble jeg jo ekstremt rørt. Jeg skjønner at det er viktig for deg. Ja, og jeg mener også at mesteparten av det jeg har gjort på start til februar er også en del av meg. Selvfølgelig har jeg dritt meg ut noen ganger, altså jeg har gått for langt, men det er noe med at hele min natur, tror jeg det ligger i at jeg tyner litt grenser.

også når det gjelder meg selv, og det er på godt og vondt, noe av det er bra, at jeg lever ikke der, jeg lever og tørr å tøye litt, for jeg tror heller ikke jeg hadde orket de fire årene her, hvis ikke jeg hadde vært sånn som person,

Så når jeg liksom spurte meg selv, skal jeg si nei til det for å tilfredsstille de folkene som har sett den delen av meg som jeg kanskje selv også er mest stolt av, ikke sant? Den som tenker litt og tørrer å stå for ting og er litt filosofisk og psykologisk brukbar da, sterk.

Så da valgte jeg at ingen skal få lov til å påsette meg. Jeg har vært imot påsetting, og jeg vil være fri fortsatt til å gjøre det som jeg føler er riktig. Jeg hadde en link til Sjartefeber. Jeg har vokst som person på grunn av det programmet, for jeg har vært nødt til å møte så mange forskjellige ting.

Så derfor, men så kom da, ikke sant, så kom denne greia der, og så kom det noen andre stygge, Josefsen og den der gjengen der, begynte å kalle meg for det ene og det andre, og da ringte de plutselig fra TV3, og så sier de, vi må ha en uttalelse fra deg til sjefene i London eller i England.

For da hadde de et ansvar, mente de da. Jeg sa, jeg steiler jo, herregud skal jeg begynne å si til folk at jeg ikke er ny nazist. For det var det de ville ha med. Jeg måtte jo si på en tape

jeg i Svein Østvik er ikke høyere ekstrem og ny nazist sånn at de hadde det på det tørre når de skulle sende meg på TV skjønner du hva jeg spørte deg? det er jo helt absurd det er helt spurt, jeg sa det helt dere kjenner meg jo for faen helvete, hva er dette for noe tull

Men jeg gjorde det da, for det var liksom, tenkte jeg, ok, må bare sverge den kamelen nå da. Ja, men du er jo ikke høyere ekseverert. Så du snakker jo sant, liksom. Det er jo noe av det som er viktig for deg da, at du er ærlig og du sier det som er sant. Det var jo den kampen jeg hadde når alle ville at jeg skulle ta avstand fra lysglimt. Ja, men jeg vil ikke ta avstand fra et menneske for det første, fordi han har vært utstøtt på samme måten som meg. Jeg vet hvor tøft det er.

Da må jeg ha det 100% sikkert rett fra han. For hvis folk hadde dømt meg sånn som de har dømt han, med meg er det feil grunnlag. Hvis han benekter at det er dødd uskyldige mennesker i Holocaust, så kommer bevisene lysglimt, liksom. Mm.

Hvis du skjønner. Ja, ikke sant. Kom med bevisene. Fordi det er tøft å si om så mange mennesker som har lidd. Så da må du ha beviser for det. Men jeg gir ikke å dømme et menneske før jeg hører det. For jeg kan bli dømt av mennesker som bare har hørt Josefsen, ikke sant? Skjønner du hvor sykt det er? At det kommer folk, fy faen, du er sånn, du hører Svein. Nei, hei deg, Svein. Det er ikke Josefsen sin versjon av meg. Nei.

Nei, det er akkurat det. Det synes jeg er veldig godt at det har vært tøft for deg å måtte stå i det. Og også da stå i din integritet med tanke på at du ønsker ikke å stemple andre og dermed ikke ta avstand fra andre uten å vite med sikkerhet akkurat hva som har blitt sagt og gjort da.

Men nå har i hvert fall jeg sett veldig tydelig, han har jo angrepet meg litt etter at jeg la ut den videoen hvor jeg prøver å få frem nyansen i dette her, og forsvare deg. For jeg ble veldig mye mobbet som barn selv. Og jeg husker da jeg begynte på ungdomsskolen, så bestemte jeg meg for at jeg skal ikke mobbe.

Og jeg skal på en måte stå opp mot mobberne da. Og når jeg ser noen i offentligheten bli mobbet, så ønsker jeg å på en måte beskytte dem og ta tydelig parti mot mobberne. Så det er jo derfor jeg...

skrev den kronikken sammen med deg og Julia, og prøvde å få frem hvordan vi kjenner deg, og sparke litt tilbake når du ser noen bli stemplet, utstøtt, bli behandlet dårlig, fordi det er så viktig for meg, for at jeg skal stå i min integritet, så må jeg også si og stå opp for det jeg mener er riktig og sant. Og da kan ikke jeg

Se på at sånne ting skjer da. Det er jævlig, synes jeg. Og når jeg la ut den videoen hvor jeg prøvde å få frem hvor troverdig er det at du er nina sitt, så angriper jo også lysglimt meg for å prøve å fortelle meg at Holocaust aldri har skjedd. Så jeg har ikke noe problem med å ta tydelig avstand fra lysglimt.

og hans benektende uttaleser når det kommer til holocaust. Det som skjedde var jævlig uansett. Jeg ser ingen poeng i å skulle diskutere detaljer rundt det, og spesielt ikke benekte alt det grusomme som skjedde, for det har vi masse bevis på at har skjedd. Så jeg vil gjerne at alle skal

se og forstå det fordi nå blir jo jeg også sett på som en som unnskylder lysglimt fordi vi ikke forstod liksom hvor men igjen så blir det å se det der fenomenet som er kanskje noe av det verste som er nå at det går liksom ikke an å snakke fritt selv om man har bare kogintensjoner for man blir linka som jeg begynte å si et selfie gjør at du er bestevenn

hvordan skal man forsvare eller hva er det som skjer hva slags mekanismer er dette her

Hva er det vi har klart å skape? At du kan ikke være et åpent og normalt søkende menneske lenger. For da er du plutselig sånn. Hvis du har en prat med noen som du er uenig i, jeg tror du har hatt stadig oppe sånne type problemstillinger som «Hvorfor er vi så dårlige til å være uenige?» Jeg skulle tro normalt sett, hvis man prøver å gå litt ut i fugleperspektiv og tenke at «Vi er forskjellige mennesker på en klode».

selvfølgelig er det jo forskjellige meninger og oppfatninger av hva som skal gjøres og hvordan vi skal fungere sammen på denne kloden. Men vi klarer jo søren ikke å være uenige. Da er det jo, og spesielt da hvis man kommer inn på at flokken mener, og den er jo blitt bare verre og verre, denne flokkmentaliteten rundt vedtatte sannheter eller politisk korrekthet, det er blitt

Det har blitt akkurat som et lim, og begynner å, liksom, ja gutt, det er noe med lim, altså det er akkurat som det er, akkurat som du tar, hva heter det, de sterkeste limene, ikke sant? Det er akkurat som du, og du begynner å skjære i limet vårt. Det er ikke bra. Akkurat som folk ikke,

som eier, kan du si, forestillingsemnet av hvordan det er å leve utenfor flokken. At det er så farlig. Hvorfor blir man så sint hvis du... Jeg trodde det skulle være sånn... Liksom når jeg vokste opp, de som turte å gå litt ut av flokken, jeg har jo nevnt det før, men nå Arne Ness, han junior, han er raringen, som kommer inn i studio med bokshandske, 9-80 år gammel, og lenker seg opp, ikke sant? Dem har jo jeg heia på hele livet mitt.

Jeg heier på Jens Bjørnemo, jeg heier på alle de som turte, jeg heier på Steiner-skolen, møtte mine første Steiner-skolelever på Romeriket folkeskole og tenkte, fy flaten så kule folk, sitter i lotestilling og har ditt noen rast av fletter og alt, og turte å være annerledes og alt, men det er jo bare krydder. Hvorfor er vi ikke nysgjerrig på dem lenger?

Nei, det lurer jeg også på. Fordi jeg tror det er sunt med uenighet. Ikke uærlighet. Det er ikke sunt. Nei, det er ikke sunt. Uenighet og det å kunne klare... Selvfølgelig, visse holdninger og meninger tar jeg tydelig avstand fra. Så det er ikke det jeg mener. Men det er forskjell på avstand og forakt, er det ikke det? Hvorfor må man forakte? Har det kommet noe godt ut av forakt noen gang? Nei.

Jeg tror ikke det. Grenser er greit. Barn, du som er psykolog, skal ha grenser, men du skal ikke ha forakt. Nei, men noen ting kan man få lov til å forakte også. Det kommer jo litt an på visse overgrep og sånne ting. Men selvfølgelig, det er jo... Men samtidig er det noe med det der at du kan være uenig i meninger, og du kan få lov til å...

Ikke være enig med meg, men det jeg synes er vanskelig er jo når jeg blir tillagt

holdninger, intensjoner og personlighetstrekk som jeg ikke kjenner meg igjen i i det hele tatt. Fordi det handler om at man har gått så mye mer over til å gå på person i stedet for på sak da. Og folk identifiserer seg så voldsomt med meningene sine at det er nesten umulig å endre på det da hvis de får noen ny informasjon inn for eksempel. Jeg har endret mening omkring en del tema de siste årene og

Og synes på en måte også det er litt sånn befriende at ja, men hvis jeg tar feil, så kan jeg jo, da endrer jeg meningen min. Ikke sant? Og jeg har ikke endret meg. Nei. For det, jeg har de samme holdningene, verdiene. Er det ikke mye mer skummelt hvis man, ikke sant, dem som bare har prinsipper. Prinsipp virker sånn at du er ikke i bevegelse, altså veien blir til mens man går, gjør den ikke det? Ja.

Er ikke liv en reise? Ja, da vil det jo være sånn at under den reisen så har du erfaringer som gjør at selvfølgelig at din oppfatning etter hvert forandres litt. Det må da bare være sunt. Ja, vi utvikler oss jo hele tiden. Men noen stagnerer jo kanskje da hvis de skal være så fikkante. Han sa for ti år siden, ikke sant? Og så brukes det mot en person ti år senere.

Det kan ikke være riktig det. Han kan ha gått mange trappetrinn etter det han sa for ti år siden. Nå tok jeg ikke noe eksempel i noen, men jeg bare ser det stadig blir hentet opp sånne gamle utstangen og se hva han mente, og så dømmes han etter noe som han mente da.

Men jeg var jo SV-person, og det er jeg jo ikke nå lenger. Og det er jo fordi at hovedsakelig, ikke fordi jeg har forandret noe mye, men det har en grunn i at jeg trodde jo når jeg stemte SV og sosialistisk, at jeg stemte på et parti med rettferdighet, kan du si økonomisk rettferdighet, der også, jevnhet, altså utjevning av partiet.

økonomien i verden, sånn at ikke pengene blir stående for få mennesker. Det trodde jeg var en sosialistisk tankegang, at vi har jo masse goder i denne verden, men vi deler den ikke i helheten av de nærhetene av likt. Det er noen som har grabba til seg. Og så ser jo jeg da etter hvert at globalist

eller globalismen er jo en liten kjerne med BlackRock, Vanguard, State Street som eier stort sett nå alle industrier. Alt som er eies av tre store selskaper. Og

Og de ene hovedeierne er bare noen få mennesker. Og dette er jo, synes jeg, ekstremt viktig for en sosialistisk tankegang, at dette må vi jo se på. Men når ikke de ser på det,

så ble jo jeg bare egentlig kastet ut, når jeg begynte å sette fingeren på det. Og ble kastet ut ikke gjennom telefon til meg, men gjennom mediene. Vi tar sterk avstand fra oss veien på grunn av mediene. Og ringte meg fra Stortinget. For det første var det bare løgn. Jeg hadde jo vært en helt passiv og helt uinteressant person å ha i. Men jeg hadde tross alt avsluttet valgkampen både i Oslo og i Gryta sammen med Kristin Halvorsen, og jeg hadde vært på to avstander

avslutningsdager på Stavanger og holdt siste appellen under valgkampen. Men jeg hadde bare vært det er greit, helt uordnet. Men det er jo løg. Ja, det er veldig fint.

Løy som bare det, og samtidig ikke turte å ringe til meg, men det ringte jeg fra Stortinget, og så forklarte jeg akkurat det jeg sa nå. Har du ikke sett på globalismen? Hvordan nå er verdensøkonomi på stadig færre hender? Det er en farlig agenda som kommer her nå. Har du ikke fått med deg? Det var bare sånn, baka som han sto med telefonen sånn. Oi, jeg trodde ikke det var så illestilt med deg. Nei, ikke sant? Så da ble du sett på som gal da, for at

Du ser det at jo mer sentralisert makt gjennom internasjonale organer og selskaper, at det kanskje ikke er så bra for verden da.

Når makten kommer på å få få hender, og når pengene kommer på å få få hender, hvor de på en måte er på begge sider av bordet, de eier både Coca-Cola og Pepsi-Cola, de eier alle konkurrentene, de styrer hele utviklingen, og vi vet jo gjennom matvareindustrien og Big Pharma, så er det jo sånn at de er jo avhengig av kunder. Medisinske er det jo avhengig av syke mennesker.

Sånn enkle spørsmål, hva trenger en industri innen helse? Jo, den trenger kunder, akkurat som alt annet. Hvordan får man kunder? Jo, ved å holde folk syke. Så kan du si samarbeidet da, nå er jeg gjerne av matindustrien og er de samme eierne som eier helseindustrien.

så er det jo ikke så vanskelig å tenke at vi kan gi litt ekstra e-stoffer inn i maten, så vil ikke befolkningen bli så veldig mye friskere. Og da vil de komme til dere etter hvert. Ja, og når du sier sånn, så er du jo verdens største konspirasjonsretiker, selvfølgelig. Dette mener jeg. Dette har jeg lest meg opp på. Ja, ikke sant?

Så her har jeg klare meninger. Ja, og det er jo for så vidt greit. Jeg er ikke så veldig på bærtur heller. Nei, det mener jo du da, men det er jo mange som helt sikkert er uenige med det. Men det har jeg også blitt vant med. Ja, ikke sant? Og det skal jo du få lov til å mene, ikke sant? Og så kan man jo diskutere da

akkurat de tingene du nevner der da, ikke sant? Hva er bevisene for det, og hvordan vet du det, og sånne ting, i stedet for å bare si at, vet du hva, alt det du sier er bare bullshit, fordi du er en konspirasjonsteoretiker. Ja, ikke sant. For det er jo dit vi har kommet, i stedet for å være litt nysgjerrig på hvorfor du mener disse tingene, og utforske litt ting sammen med deg, og se på bevisene du har for disse tingene, så blir det mer sånn at, åja, du er en sånn person, og når du er en konspirasjonsteoretiker, og du henger i samme miljø som lyskrimp, så er du helt sikkert også høyere ekstrem. Ja, ikke sant.

Selv om du har vært i SV i alle år og er for at alle er like mye verdt og at alle skal ha samme rettigheter og at godene skal fordeles likt og alle disse tingene. Jeg mener det motsatte, men jeg er det likevel. Det blir det som blir så absurd da. Og det må være vanskelig for deg å bli stemplet og utstøtt på den måten du har blitt.

spesielt da når det blir i offentligheten, for det er det som blir så stygt her, at en ting er at noen mener noe om deg et eller annet sted, men en annen ting er jo å bli hengt ut til spott og spe for hele norske befolkning da. Tror ikke de vet hva de gjør egentlig, for å være helt ærlig, jeg har tenkt litt på det. Tror ikke de vet hva de gjør når de skriver disse tiradene, jeg tror ikke de

Jeg tror ikke de klarer å se på at det er et menneske de skriver om, for eksempel. Det tror jeg ikke. Det er litt sånn at du får følelsen at de kan umulig, enten kan de umulig tenke over at vi mennesker har følelser, for eksempel når du stempler folk så hardt, så kan jo konsekvensene være ekstreme, ikke sant? Det er jo eksempelet på det. Det som er flaks med meg er at jeg klarer å skille dette greiene her.

Fordi jeg har erfaring i at det er sånn mennesker reagerer på meg, og på lignende type mennesker som meg. Så jeg har erfaring gjennom mange år. Det er ikke liksom startet med munnbindbrenninga, men det kanskje blir en litt større arena, kan du si. Det blir veldig synlig. Ja, for jeg har alltid vært en person som har touchet inn på følelsesnervene til folk,

For jeg har snakket så åpent om mine egne problemer, det har jeg gjort lenge før TV til og med. Sånn at da har jeg jo merket meg de menneskene som er veldig stengte, de kan risikere å få kolossale reaksjoner på min personlighet.

Så det har jeg masse erfaringer med. Jeg har vært under trusler og vært i vanskelige situasjoner opp igjennom hele tiden. Ikke hele tiden, men gjennom livet. Det har jeg skjønt, har det noe med meg å gjøre, eller har det noe med dem å gjøre? Det har med meg å gjøre på den måten at jeg lever et åpent liv med følelsene litt på utsida av kroppen, og noen tåler ikke det.

Men dem som har hovedproblemet er jo dem som ikke orker å ta imot menneskelige utfordringer av det å snakke om barndom, oppvekst, det å snakke om foreldre, det å snakke om svik, det å snakke om såre ting. Det klarer jeg. Jeg tror det kan være en blanding av at det vekker lukka ting i dem, altså fortrengte ting, men samtidig også kanskje en misunnelse.

Hvorfor har ikke jeg tilgang på å kunne snakke om de tingene? Det blir en slags missunnelse som overføres og proviseres over i forakt. Fordi man klarer ikke å erkjenne at noen har styrkene sine der, og noen har styrkene sine der. Men du var jo veldig åpenhjertig og ærlig om din egen oppvekst, siste du var her, og hvor du fortalte om

alle de årene med terapi og de tingene der, og du har jo vært veldig åpen også i ulike reality-programmer du har vært med på. Hvordan synes du det har vært da? Og hva slags tilbakemeldinger er det du får

Det er jo hovedsak kjempepositivt, ikke sant? Og det er jo en erfaring jeg også har gjort før, at det er jo veldig mange mennesker som er mottagelige for det, og som liker det, og som får en gjenkjennelseffekt.

og som kanskje til og med kan gjøre det lille hoppet, eller det lille steget for selv å gå i en sånn personlighetsutvikling, eller begynne i en form for terapi da. Så det er jo mest positivt. Så når jeg sier at det også har vært tøft, så er det jo, det har jo litt...

å gjøre med livsstilen min også, at jeg drakk mye, ikke sant? Og da blir du enda, da blir filtret helt borte. Og samtidig så hadde jeg jo en ødeliten selvdestruktiv streng i meg, og jeg mener jo at du blir mer, når vi snakker om lovetraction for eksempel da, så er det det at når du har en usikkerhet, selv om jeg var åpen og ærlig, og intensjonene mine var gode, så hadde jeg en usikkerhet også på en flik av...

litt selvdestruktivitet og sånn, og da blir på en måte klistret til å møte da også litt mørke mennesker, den ble større. Nå føler jeg meg mye tryggere i liksom hele mitt, liksom, ja, grunnsteinen i meg er tryggere, og da blir det faktisk mindre, men da ble det plutselig hele Norge da, i stedet. Ikke sant? Så det ble liksom mer, det ble ikke sånn nært innpå, men det ble bare aviser og sånt. Så...

Men hvordan er det liksom? Jeg er glad for at jeg har vært gjennom den utdannelsen min på forhånd. For uten den, jo det var det som var det viktige her. Tenk dem over hva du kunne forårsake med sånne karakteristikker og sånne dømminger og sånne stemplinger. Har du vært så langt nede at du har vurdert å ta livet ditt? Nei, nei. Men...

Men jeg har tenkt at hadde det ikke vært for det vi snakker om nå, hadde jeg vært uerfaren i å takle sånne type ting. For den første natta, la oss si at jeg ikke hadde hatt mekanismer eller evner gjennom terapi og skjønt hvordan jeg skal bearbeide og klare å takle og ha det så vanskelig som jeg hadde første natta. Hvis de hadde vedvart i tre uker.

Da tror jeg jo ikke å si hvordan det hadde gått, men jeg klarte kanskje å bearbeide og skjønne at dette her har ikke så mye med meg å gjøre, ikke sant? Sånn at jeg klarte å skille klinten fra veten i mitt eget følelsesliv, da. Så klarte jeg på en måte å puste ganske fort, sånn at jeg tenkte, ok, dette blir en liten stund, og så...

må jeg bare holde meg sterk. Jeg klarte fort å hente krefter til det. Det er jeg veldig glad for å høre. Jeg er veldig glad for at du hadde de strategiene, sånn at du fortsatt er her i dag. Ja, men jeg synes jo det er de som eventuelt hører av sånne personer som stempler uten rot i virkeligheten, de må vite at det kan gå gærent for de folkene.

Når du mister absolutt alt. Jeg har voksne barn, jeg har sagt det flere ganger, hadde jeg hatt små barn, og så plutselig mister du alt. Hvis jeg hadde vært avhengig av inntekten, kanskje kona mi eller ekskona mi, hadde vært hjemmeværende, og plutselig var det 500 000 eller 700 000 borte i året. Og i tillegg hån, hån, hån, hån, penger borte, alt. Og så egentlig så tror du at du har bare gjort det riktige. Det er ikke lett altså.

Men jeg hadde det motsatt. Jeg hadde voksne barn. De har støttet meg, i hvert fall etter hvert. Og jeg klarer meg alltid, uansett. Du har noen erfaring med det, ikke sant? Jeg har vært blakk og rik. Nesten rik, aldri helt rik, men vært litt rik. Og så har jeg vært helt blakk. Så det er ikke noe krise for meg å bli blakk. Nei.

Neida, men jeg har jo vært borte i en del familier som har mistet familiefar. Ja, med selvmord og sånn. Men jeg har ikke finnet veien til den kroken der, og det er jeg glad for. Den skal jeg ikke finne heller, eller det finner jeg aldri.

Tusen takk til alle dere som har støttet podcasten min. Det setter jeg veldig pris på, for jeg synes dette er skikkelig gøy å drive med. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det enda mer, og kunne legge ut episoder enda oftere. Kanskje før eller siden kan jeg gjøre dette på heltid. Men da trenger jeg litt støtte fra dere for å kunne ha tid og mulighet til å jobbe mer med den.

Hvis du setter pris på podcasten min, så kan du donere penger via Vips på 80 65 13. Og du kan følge alle kanalene mine. Du finner linket til dem i beskrivelsen. Tusen takk!

Men nå har du vært med på en ny innspilling av Sjartfeber. Ja, jeg har vist det. Hvordan har det vært da, å komme tilbake igjen? Det var nervepirrende. Det var jo akkurat nervepirrende på grunn av det jeg var inne om i stad. Nå visste jeg at nå skal jeg kaste meg ut litt ulvene også blant venner mine igjen, eller dem som er nye venner mine. Ikke sant? At...

noen har jo sagt nei, gud, hvordan kunne du gjøre det? Men heldigvis har de fleste faktisk tenkt litt, har skjønt litt hvorfor jeg gjorde det. At det var, nei, at Svein lar seg ikke kneble uansett om det her. Nei! Ikke bare kneble, det hadde vært riktig. Nei, ingen skal diktere det. Og så hadde jeg selvfølgelig, så hadde jeg en sånn øliten mer sensur i hodet mitt enn jeg hadde før. Og den var jo ikke drikk meg full, liksom.

altså det var liksom en greie ikke havne ut på å begynne å tape et gammelt mønster

Så det var liksom punkt en. Det andre var liksom prøve å gjøre ting som i hvert fall bygge en bro over til oss og det livet jeg har nå hatt de siste fire årene. For eksempel, vi har en kundalini-session der, med litt ja, det var fantastisk en hel dag. Så da tenkte jeg, det var sånn. Ja, det er sånn

Ja, jeg vet ikke. Det er jo en folk for healing. Du ligger egentlig bare på gulvet, og så står det en, og så får du noe høreklokke på grunn av kameraene. Ellers er det musikk i rommet, men musikken i rommet vil jo ta bort lyden til mikrofonen. Så jeg måtte ha lyden, for det er sånn sterk musikk som skal vekke en urkraft i deg, eller en fortrengt urkraft.

en slags, kanskje et savn, en dyp gråt som ikke er grått, ikke sant? Jeg tror, jeg skjønte greia liksom, det å grine, hvis jeg skal, du er jo psykolog, så det går an å snakke med deg, det å virkelig grine alene, det har slått meg som, hvem gjør det? Altså som hulker, eller er det den der gråten som er på en måte, du griner, vi griner litt, vi griner, ja, så griner vi.

Hvor det plutselig tar helt av Og man griner Og det kommer fra et sted Fra kjelleren i deg Det er den gråten som skjedde Med meg under den sesjonen At jeg fikk tak i et eller annet

Jeg snakket om at jeg trodde akkurat som vi fikk besøk da, for det blir en sånn mass, det blir en sånn sterk suggererende, men med en fin ord. Akkurat som terapeuten står egentlig og snakker på intusjon på en måte for å vekke noe i det da. Ikke noe direkte styrende, men mer sånn kanskje litt generelt om kom fram liksom altså.

Og plutselig så tok det, og så kommer det med bølger av musikk, ikke sant? Plutselig så var det et eller annet som bare eksploderte inni meg. Og jeg husker bare liksom rett før det så var jeg innom barndom et eller annet, ikke sant? Så kom det så død sang, altså. Og da bare skjønte jeg at nå, der klarte de å få tak i det de egentlig ville med den sesjonen da.

Så det var jo en hel dag med kamera her, og så møtte jeg en svensk landslagsspiller i padeltennis, hvor foreldrene var så jævla kule. De satt der, og vi hadde det kjempegøy. Så da spilte jeg tennis en dag med han, og jeg tok to game på han.

med mine knær og ditt, 40 år eldre enn han, og så var det på landslaget i Sverige, og han spilte alt han kunne. Han sa, herregud, han skjønte ikke. Du har jo vært toppidrett utover før. Ja, og padeltennis er ikke så verstig, skjønner du. Jeg fikk noen kjempeslag, men jeg vet ikke hvor gøy det blir på TV, så det var en dag hvor vi spilte det, og så

Så hadde vi kropps, det blir jo kanskje litt mer skjertefeber, hvor vi, sånn er det det heter for når du røsker av hår og sånt på kroppen. Åja, sånn voksing? Ja, voksing, ja. Vi er veldig flotte damer som gjorde det, så der kommer det nok noen litt rarere meldinger. Men stort sett så klarte jeg det intensjonen min. Jeg var pusset en gang, og den episoden har vel allerede vært, så da er det over. Det ble ikke så ille reaksjoner. Ja.

Jeg har ikke sett det selv da. Jeg fikk veldig ros i går. Jeg var jo på foredrag i går. Og det var jo såkalt folk som ville høre på livet liksom. Og en del av dem hadde sett på programmet og syntes det var så forfriskende. Danse her på bordet, ni bare og kropp da. Men det går fint. Det er jo

Ja, det var sånn jeg sa til noen etter, så sa jeg, det går ikke an, var det noen som sa, å danse sånn når du er 63 år, det er bare kvalmt, sa jeg. Så vet du hva jeg svarte da? Og litt pussa, ikke sant? Så sa jeg bare det at akkurat samme stønte gjorde jeg for DNB Nord sine ledere, 300 øverste ledere i DNB Nord,

midt på dagen klinkede så danset jeg på bordene under demmes høstlansering eller et eller annet greie og de klappa og lo seg med stjern

Jeg har gjort det, vet du. For de tror det er bare sånn jeg driver meg i fylla. Men hver eneste gang jeg synger, så går overdelen opp, og jeg er som regel oppe på et bord, uansett innholdet i drinken, for å si det sånn. Så den står jeg inne for. Den her vet jeg ikke om jeg står helt inne for. Nei. Det var jo voldsomt. Litt vulgært her. Jeg kan ikke noe for det. Han strekker seg i vask. Ja, skjønner. Han var veldig fin når jeg fikk den. Ja.

Ja, hva skal vi videre på? Ja, nei, jeg vet ikke helt. Hvor lenge har vi snakket nå? Skal vi ta en liten pause, så kan vi jo se om vi har lyst til å snakke om noe mer. Ja, hvis du lurer på noe, så bare, ja, vi kan gå og ta en to-minuters-pause.

Jeg er ikke så vant til å si sånn film og sånn her som deg, vet du. Har du ikke over 100, nei, hvor mange er det du har nå? 30? 40 episoder? Nei, jeg har 28. Denne julen er nummer 28, så jeg har ikke så mye erfaring enda. Nei, men det begynner å hjelpe. Ja, jeg synes du er flink, ja. Takk. Men, ok, sånn.

Ja, men Svein, hvordan er det nå om dagen da å ha alle disse stemplene på seg, alle har så mye meninger om deg, mange folk du ikke kjenner? Hvordan er det å leve i Norge med den der kjendisstatusen i dag? Ja, i hvert fall, det er vel det jeg synes er heldigvis en av de fine tingene. I går for eksempel var jeg i Kristiansand,

og gikk gjennom marken som er hovedgata i Kristiansand og det var liksom ikke mer enn ti meter av gangen før det kom bort og folk var stoppet av

Og til en av dem så sa jeg faktisk, jass, har dere begynt å ta bilder med nydazister? Og da lo han nei. Skjønner du, jeg måtte bare si, det var så befrint, og de lo. Altså flere hørte det, og da stikk jeg hull på dette tullet. Og folk var i godt humør, og jeg kjenner jo at så lenge jeg klarer å gå med liksom min energi da,

så kjenner jeg at jeg tror nesten alle har vært egentlig mer mottatt på dagtid som det er nå av positivitet. Jeg tror folk skjønner et eller annet sted sånn ubevisst at det er et eller annet driver huskene gærent i de fremstillingene, og

og gjør nesten at de får lyst til å gå bort for det er litt den følelsen jeg får at de faktisk sier unnskyld for folket jeg vet at det kan bli nå er det offerhold eller hva så øvnlig som er men det er faktisk den feelingen jeg har litt at folk kommer bort og tar meg på skuldra nå har du vel fått litt veldig mye dritt vi er glad i deg liksom den følelsen der

Så det var en utrolig opptur å gå gjennom Verkens. Det var fantastisk, og jeg kjente at jeg eier denne kampen ganske stert. På den måten at jeg tåler det, og at jeg klarer å beholde den gode energien og takknemligheten. Takknemligheten når jeg gikk der, klare å snakke med alle helt uanstrengt, sånn som jeg alltid har gjort.

At jeg liksom er nysgjerrig på folk, nysgjerrig på alle typer mennesker, og jeg føler nesten at det bare er

Bare gjennom å stå for disse tingene som er tøft, men som likevel gir en ryggrad, en indre feeling av at livet begynner å bli viktig, begynner å bli verdifullt, begynner å gi mening. Det gir seg også utslag i at energien min og gleden min over å treffe folk som kommer med hjertet sitt, for det er ofte det de gjør når de kommer til meg, det er på en måte at jeg kjenner at de prøver å...

siden de finnes da. Så det er stort å få oppleve det egentlig som menneske. Du kjenner at du er en slags, du vekker noe bra i folk, gjennom det du har stått for det. Så det ser ut som det er ganske viktig for deg? Ja. At det er godt å kjenne? Når du vokser opp, så er det sånn, når ting går på skjei,

når ting går skjeis, så mister man jo troen på at man skal klare å oppleve seg selv. Men når du begynner å ta tak i ting som er viktige, og står for det, og det jeg gjorde med munnbind, det var mye større handling enn det greiene der. Det var mer å bevise overfor meg selv at jeg var det menneske jeg håpet. Og den bekreftelsen, den gir ringvirkninger på en måte. Den gir en styrke, og en frykt blir rett og slett pulveriseret på en måte, for det er

Du har ikke tid til å drive med frykt og sånne unna gjemselsmønstre når du har fått en slags indre drive på noe som betyr mye mer og som betyr noe for barna mine, at de har en pappa de kan stole på. Det er vel sånn følelsen jeg har nå. Det går bra, er det ikke det? Det er jo sånn du er. Du må jo få lov til å vise dine følelser. Yes sir, thank you.

Ja, men det er det, ikke sant? For nå er du litt rørt, og du er jo egentlig ikke lei deg. Jeg snakker om kanskje sånne ting som jeg ikke har bare kommet med akkurat nå. Ja, det høres ut som viktige ting. Ja, for jeg tror det er alle mennesker da, vi kjemper jo en kamp mot en helt materiell, statusbefengt, nabolagsbefengt virkelighet.

Mens egentlig så er det noe vi savner, ikke sant? Inni oss. Vi savner det å vise de sidene som blir alt for lite vist i samfunnet eller i livet da. Og det er klart når jeg begynner nå å kjenne på de tingene, så kjenner jeg jo på et eller annet sted at heldigvis så klart å beholde det liksom.

Og det er kanskje sterkere enn man ... For det er jo ikke noe du går og tenker på hele døgnet. Nei, ikke sant? Du går jo stort sett og skal prøve å få gjort de tingene du må gjøre da. Jeg må jo støvsuge jeg også. Ikke sant? Ja. Men det er jo litt det da. Følelsene våre har jo en veldig viktig kommunikativ funksjon. Ja. Ikke sant? Fordi følelsene våre er jo der for å gi oss viktig informasjon til oss selv. Ja.

om hva vi trenger, men også kunne kommunisere ut sånn at andre kan forstå det du sier og det du mener, og kan også gi deg det du trenger da, ikke sant? Ikke sant, og klare å uttrykke savn eller noen gjenkjennelse rundt sånne type ting, det er jo ikke lett.

og jeg har vel aldri jeg har tenkt sånn at jo mer man prøver på ting jo verre blir det men jo mer man prøver å snakke ærlig om ting jo lettere kommer det fram hvis du skjønner forskjellen det er veldig vanskelig å å

det er veldig vanskelig å treffe helt hvis man forsøker å være flink. Men jeg klarer på en måte ikke det. Jeg klarer bare å, plutselig kommer jeg inn på ting som drar meg i gang til å sette ord på litt vanskelige ting. I stedet for å komme bare med informasjon når det gjelder forskjellige typer ting, historier er ofte mye bedre fortellinger og veien til kunnskap enn kunnskapen.

Hvis du klarer å lage en historie rundt ting, så er det mye mindre bombarderende på en måte. Hvertfall hvis det er et vanskelig kunnskapsopplegg du skal. En historie er faktisk veien til at man absorberer

innsikt da, på en måte. Ja, og i stedet for at noen bare forteller sånn og sånn henger det sammen, så kan man heller fortelle en historie om hvordan det henger sammen da, på et eller annet vis. Ja, kanskje til og med en historie som bare belyser det, men gjennom historien. Ikke nødvendigvis de faktiske forholdene da. Ja, sånn er det. Og det tror jeg liksom er litt sånn... Egentlig eksempler da, på en måte. Jeg bare husker at...

For eksempel en god coach jeg så en gang i tiden, som jeg synes var en banebrytende ting, og jeg tror jeg har fortalt det i en eller annen podcast en gang før, men det har likevel vært noe vi først snakket om, det var to senger som ble brakt inn på scenen.

Og så ble det laget et slags sykehjem. De lysene var tydelig at det var et slags sykehjem. Det var avslutninger av livet som de sengene symboliserte. Så la han seg i den ene senga, og så fortalte han en bitter avslutningshistorie om at han var et menneske som lå der og fortalte at han var et menneske som ikke hadde gjort noen ting av det som bodde i seg. Og det var liksom sånn...

Vi satt i salen over 3000 mennesker og hørte på han. Og det var sånn at alle bare satt der og grønte, for de hørte den bitterheten. De hørte et menneske som overhodet ikke hadde tatt tak i drømmene sine, i lidenskapen, i livet. Rett og slett bare levd et liv på første gir.

Og så ble den senga i sånn musikk, trist musikk, ikke sant? Sjøvet ut. Og så var den andre senga, så la han seg over i den andre senga. Så kom det den historien.

som nesten sånn gledet seg til å dø for han hadde gjort, ikke sant, og fortalt og det var liksom sånn fra den ekstremt vonde følelsen til da denne personen som hadde brukt hele kraften sin hele livet, men med prøving og feiling og alt mulig men ingenting skulle være uprøvd ingenting skulle, og så bare ser du liksom smile til slutt, og så er det på en måte musikk, det er crescendo liksom i stedet da

og så kommer det noen inn og så er det bare nesten sånn over til den andre siden de to forskjellige tingene sånne type ting føler jeg er klarer vi å sette oss inn i hvilken utgave vil du være når du skal over til den andre siden vil du være den som liker å angre på absolutt alt eller vil du være den som kan gå ut av livet yes

We made it! Tror du at du nærmer deg den siste versjonen? Nei, men jeg skal i hvert fall ikke havne i den første. Nei, nei, nei. Det er liksom det. Ja, hva er det du faktisk angrer på på dødsleie, og hva er det du er glad for at du har gjort? Det er jo et godt spørsmål. Fortsatt så er munnbindbrenninga den desiderte høydepunktet i mitt liv. Bortsett fra barna, som man alltid måtte ha med. Sånn, så er det ingen tvil om det. Altså, det...

Det kommer du sikkert til å være av bestandig for jeg klarer ikke å... Nå er det jo skjedd og da ble jo livet forandret. Og da blir det forandret med at jeg må ta stilling til helt andre ting enn jeg måtte før det.

Altså jeg må ta stilling til hele tiden å stå i kraften, stå i meg selv. Kan ikke bli forpinglet i nervesystemet. Det vil si at jeg kan ikke skje ut på alkohol på samme måten. Har fått en kjempehjelp der også. For jeg vet med en gang jeg havner litt på skjevet, så blir jeg ikke sterk nok til å tåle det. Sånn at jeg kjenner med en gang at jeg må bare «yes, vei, nå holder jeg».

dukket opp mange fine nye muligheter med mennesker som vil hjelpe meg på forskjellige måter. Nå driver jeg faktisk å planlegge en teaterforestilling, så det blir jo det store nå til vår part nå. Så gøy! Med en topp, topp dramaturg og regissør fra Nasjonale Scenene og vårt teater i Molde. Så vi driver og lager det, og ja, ja.

Og det er jo helt stort, for da trodde jeg jo jeg skulle bli svimende når han ringte. Jeg trodde først han bare tulla. Så jeg drev og, hva var det du het? Så jeg liksom, hva var det du het? Var jeg bare sånn der skeptisk? Hva var det du het? Det er Bjørn Alice. Ja, ok. Rett innå Google-nålen han la på, det kan ikke være sant. Og så var det bare masse kritikker fra ting han hadde satt opp og alt mulig sånn. Så gøy. Da får du bruke erfaringen fra Romerik i folkehøyskole da? Ja, ja, ja. Så det er nettopp det at plutselig dukker det opp igjen også nå.

Nå skal jeg antagelig stå på en scene for første gang på gud og lenge. Jeg har hatt 80-tallet ned omtrent. Nei, jeg har hatt noe fra Bærum Teaterselskap, var jeg med litt. Men det er i hvert fall 10-15 år siden. Og dette blir mye større. For dette er liksom så profft. Så gøy. Ja. Men det er jo mye spennende eventer også da. Ja, der kommer jeg til å... Der får jeg sånn der... Der kjenner jeg prestasjonsangst allerede nå, liksom.

Men han har trua, og vi har allerede begynt å øve, så hvis han er så noglunde ærlig, så har han trua på meg. Ja, men det blir sikkert bra. Det tror jeg blir bra, ja. Jeg er også en skrusk i magen, så hvis dere trenger noen ... Akkurat i denne forestillingen skal jeg være mer eller mindre alene, for det blir en slags monolog om livet. Men ikke bare om ... Men det blir mye om ytringsfrihet.

Mye om utstøttelse, forakt, avgifts... Og kanskje med et håp om at vi skal klare å bygge denne broen som jeg har vært opptatt av, mellom disse splittepolariserte verdenene. Skal ikke røpe for mye, for alt er ikke helt, men vi har starten og sitter som en kule, og der er vi helt trygge på hvordan vi skal ta den.

Og så skal vi ha et mellomparti hvor ting begynner, hvor vi skal leite etter veiene for å komme i slags mål til slutt, håper jeg. For det er jo verden nødt til at det skal skje. Det er jo at der ringer sønnen min. Ja, vi kan ta på pause. Nei, men jeg kan jo ringe han, vi er vel snart ferdige. Ja.

Jo, altså det er jo noe med at denne splittelsen som jeg har vært mer og mer opptatt av, jeg skjønte nesten skjønner på en måte hvorfor det har vært så viktig å få mennesker i sånne motsetninger da. Og det er jo fordi at da blir vi ekstremt lett distrahert da. Vi blir jo så distrahert fra kanskje litt større ting som skjer, for det vi krangler om egentlig bagateller da.

som vi snakket om, og denne splittelsen, den må vi prøve å gjøre noe med. At vi blir satt opp mot hverandre i befolkningen. Det er så mange ting i verden. Det er minefelt, det er fredating, det er konflikter, det er religioner, det er alle fordomsminefeltene, noe med transgender og pride. Det er satt opp så mange steder hvor det blir sånn betente energienivåer.

Det må vi prøve å gjennomskue litt. Dette er jo ting som vi burde heve oss over. Alle skjønner jo at Pride var kjempefint for det var i starten. Da var det faktisk en utstøtt gruppe som fikk oppreisning.

Men så har det liksom gått over, så nå begynner vi å lure på hva er det egentlig som ligger bak alt dette her? For nå har det jo ikke blitt en dag, nå har det på en måte blitt helt livsfarlig, og synes det har gliddet ut litt. Jeg begynte på Romerike folkehøyskole, som jeg var inne på en sted, og møtte mine første å bli kjent med homofile, det var jo en gave.

å møte disse fantastiske menneskene som hadde en lettere måte å snakke om nettopp det jeg sa når jeg kom fra Kongsberg, jeg kunne ikke snakke om følelser der var det plutselig møter like sinne og jeg ble jo glad for å få lov til å oppleve at det lille samfunnet jeg bodde på Heistamålen alle var militære og alle skulle være ordentlige og alle skulle ditt og så plutselig endelig noen fritenkere og litt rare mennesker og herlige folk

Og så nå plutselig bare du nevner at, ja, men jeg gikk og feiret jo Preid, jeg feiret satt sammen, og jeg har jo til og med vært ærlig på at jeg har vært sammen med menn og greier. Men nå er det livsfallet å si at, ja, men det er noe et eller annet mer her nå som ikke jeg liker. Og

Og så er det ikke det. Jeg har også gått ut og sagt at vi må huske på at det er ikke bare feiring av kjærlighet nå, det er også politisk aktivisme, hvor noen som går det Pride-toget jobber for at skjønnsskifte, operasjoner og

og medisiner skal kunne gis til barn som har kjønnstisfori. Det skal ikke være noen nedre aldersgrenser for det. Det er folk som jobber for sånne ting, og det er jeg imot. Men det betyr jo ikke at jeg er imot. Jeg har jo alltid elsket Pride, og feiret det hvert år, og tenker jo at vi må jo

vi må jo vise støtte til de som i noen kulturer ikke får lov til å eksistere, ikke sant? Det er jo helt selvfølgeligheter at det skal være at de, både det at de får en oppreising for det med å gå ut av skapet, det var vanskelig helt frem til det er sikkert vanskelig for noen enda det kommer jo an på familiekonstellasjonen og alt sånt men så det er jo en flott ting men en flott ting må ikke bli ødelagt av noe som ikke er så flott. Ja.

Og det er jo blant annet, ikke sant, som jeg tenker, tenk deg det, når du blir født, du skal jo gjennom denne identitetsutviklingen.

Nå virker det som at de har glemt bort det at det å bli menneske, det er en tripp-trapp-tre-sko-opplegg at du skal gjennom, du som er psykolog, du vet at det er forskjellige faser, det er puberteter, det skjer store omveltninger i et menneske underveis til du blir kanskje helt til du blir 30, så er det fortsatt å finne seg selv, og noen finner aldri seg selv. Og så skal du plutselig som veldig tidlig utgave plutselig kunne gjøre alvorlig inngrep utenfor

Ute fra en sånn liten idé som kanskje mest sannsynlig har bare med dette å lete etter og finne ut hvem er jeg, hvordan personen er jeg, det er jo en naturlig utvikling som de driver og tuller med da, som jo er helt gresk at det helt at får et fora eller får en mulighet til å gro da.

Men det er tydelig at de klarer å skjule det såpass mye inn, altså de baker inn disse negative greiene, inn i, altså jeg tror ikke de alle vet det liksom, når de går på Pride, så tror de at fortsatt er det det samme, fortsatt er det homofil i sentrum, og det er bra, og det er vi alle enige om, i hvert fall alle noenlunde sunne mennesker er enige i det, men ikke alt det som plutselig ligger i kjølvannet der da. Nei.

Nei, det er litt det jeg føler også, at når jeg prøver å stå litt opp for barnas rett til å gå gjennom puberteten sin, så blir det sett på som noe hatefullt. Og det er det som blir litt sånn absurd og bakvent da. Og at det blir det, det burde vært temaet.

Det burde vært løftet opp. Hvorfor er det hat mot å stille sånne fantastiske spørsmål? For du stiller mange bra spørsmål. Jo, takk. Det er du en av de største spesialistene på. Og i dag har du fått meg helt ut på... Nå har det vært en mer god dag med deg her, Sver. Håper det går bra med deg. Hvordan kjennes det nå? Du vet det at når jeg kommer ut etter denne greia her, så kommer jeg til å tenke, fy for hatten, hva er det husilje gjør?

for hun får meg jo helt nesten på nye territorier i mitt eget liv og jeg liker jo det for da har jeg jo i dag har jeg jo hatt en slags ny oppenbaring den følelsen jeg var på i stedet der har jeg ikke vært ofte altså nei

Det var spennende. Så jeg skal prøve å finne ut av hva var det du traff? Eller hva var det jeg kom inn der som traff et eller annet som var veldig spesielt? Jeg ble sånn sår på en litt ny måte. Men det var god. Jeg synes ikke det er noe vondt å være litt sår i. Nei, ikke ærlig. Ikke i

Det er ikke noe farlig. Nei, følelser er ikke farlige. Det kan være veldig ubehagelig, men de er jo ikke farlige. Nei, i sted var det ikke ubehagelig engang. Men det er klart at nå sitter vi og er ganske trygge. Men det er det med å alene, så sitter alt litt lenger inne ofte. I hvert fall for meg. Nei, men det er jo i relasjon med andre at man også blir bedre kjent med seg selv. Ja, det er jo det.

Sparringspartner. Det er jo det, og psykolog er jo en slags sparringspartner. Det er jo det. Du har jo gått mye i terapi du også. Ja, ja. Sånn at det skjer jo en utvikling hvis man klarer å åpne seg såpass og tørre å gå inn i

de følelsene man har sammen med noen andre, at man kan også utvikle seg. Ja, altså det må jeg bare si at jeg klarte å endelig ta stilling, liksom sånn 29 var jeg vel, og ta det første steget til å bestille en time. Etter ofte det lille steget og gjøre det liksom. Psykolog, trenger jeg det? Hva sier dem da? Men det gjorde jeg, og det var seks år med

starten på veldig mye bra. Så bra. Men er det noe mer du vil si nå, Svein? Nei, jeg vet ikke noe. Det du vil snakke om før vi avslutter? Nei, men det er jo kanskje at jeg har vel ikke... Vi har jo vært innom det, ikke sant? Men det er klart, jeg synes veldig viktigste vi har pratet om, det er dette med at

hvordan kan vi som folk tolerere så mye voksenmobbing? I og med at vi er så oppdratt, og vi har sett barn i skolen, vi har vært opptatt av mobbing i skolen så utrolig mye, og det er jo veldig bra, men hvordan kan vi da klare å tolerere at kommentarfelt er proppfulle av mobbing av voksne mennesker?

Jeg kan ikke fatte at, altså det virker jo som på en måte sånn ubevisst så driver media egentlig og lever av disse kommentarfeltene. Så det er blitt en sånn helt surrealistisk greie at vi tar avstand fra ting vi egentlig på den andre siden ønsker frem.

Mobbing, herregud, hørte du det? Samtidig er det mobbing nesten sånn, det er tusen kommentarer, det er masse sånn, det selger. Vi driver en dobbelt kommunikasjon, vi driver med dobbelt agenda hele tiden. Det samme gjelder litt at vi er mye bedre i å selge oss selv enn å være oss selv.

Gud, hvor mange gode innstall det er. Jeg er selvfølgelig enig i det. Ja, men det skulle bare mange være sånn. Så gjør man det stikk motsatte. Og det kan du ta veldig til å dra mot film og sånn. Du kan se en film. Jeg pleier å bruke Julia Roberts i Eren Bronkowitsch, eller hva det var for noe, som oppdaget det forurensningsgreia. Ja, vi har sett det. Alle heier på Julia Roberts i den filmen. Altså 99,9 prosent sitter og gråter og tenker «for en fantastisk dame».

Går ut av kinoen, ringer sikkert noen fyren og bare en fantastisk film. Men hva skjer i virkeligheten? De ser ikke at de gjør det motsatte. Nei, det er det som er så interessant. Hun var jo på en måte Ibsens en folkefiende. Ja, med Stockmann. Ja, ikke sant? Doktor Stockmann gjorde det samme. Fikk sparken og alt. Han var ordfører, var han ikke da? Ja.

Jeg tror han var i hvert fall en av lederne i den byen. Jeg tror han var ordfører, ja, men det er jo doktor og alt mulig. Han mistet i hvert fall mye. Han mistet mye, men sto for greia si. Og vi heier på han.

Men vi klarer ikke å praktisere det. Det burde vært motsatt. Det burde vært sånn at det er her vi lever, ikke på lærheten. Så det er her det er viktig å være sånn. Men vi velger å være det gjennom. Vi er gode, samvittighetsfulle og empatiske mennesker når vi ser på en film.

men vi klarer ikke å praktisere det og ta det med oss inn i livet vi klarer jo ikke å se det i virkeligheten på et eller annet vis du klarer ikke å se at det er jo egentlig det samme som foregår så klarer vi heller ikke å skjønne at regissører som er gode det er klart de gjenspeiler jo virkeligheten på film alle store kunstnere gjør jo det nettopp men nei, det er bare på film ja, men det er hentet fra virkeligheten det er derfor det her blir gode filmer

Hvis det hadde vært helt gris, for en annen planet, liksom. Det kan være spennende det om, da er det science fiction. Så...

Det var det siste jeg har lyst til å si bare. Kan vi ikke begynne å være like flinke i virkeligheten som vi er av å gråte på film? Ja, jo, men det er viktige betraktninger du avslutter med der, Svein. Skille en forandring. Men tusen takk da for at du kom hit i dag til Snakk med Silje. Takk for det. Kjempe, du er helt rådig.

Det var jo den kampen jeg hadde når alle ville at jeg skulle også ta avstand fra Lysglimt. Ja, men jeg vil ikke ta avstand fra et menneske for det første, fordi han har vært utstøtt på samme måten som meg. Jeg vet hvor tøft det er. Da må jeg ha det 100% sikkert rett fra han. For hvis folk hadde dømt meg sånn som de har dømt han, med meg er det feil grunnlag. Hvis han benekter at det er dødd uskyldige mennesker i Holocaust, så kommer bevisene, Lysglimt, liksom. Hvis du skjønner. Ja, ikke sant. Kommer bevisene.

26.980 s

00:00:00

Fordi det er tøft å si om så mange mennesker som har lidd. Så da må du ha beviser for det. Men jeg gir ikke å dømme et menneske før jeg hører det. For jeg kan bli dømt av mennesker som bare har hørt Josefsen, ikke sant? Skjønner du hvor sykt det er? At det kommer folk, fy faen, du er sånn, du er Svein. Nei, det er Svein. Det er ikke Josefsen sin versjon av meg. Du lytter til Snakk med Silje.

34.000 s

00:00:27

Velkommen tilbake, Svein. Takk for det. Det har vært turbulent den siste tiden etter at jeg hadde Julia på besøk, og vi snakket om at vi vet jo at du ikke er høyerekstrem, at du ikke er nynazist, og at du ikke er en holocaustbenektig. Men det som jeg og Julia nok feilet litt på var å kanskje ikke skjønne

24.460 s

00:01:02

hvor utrolig benektende lysglimt det er da. Fordi jeg var ikke klar over før, altså den episoden med meg og Julia, den ble spilt inn en god stund før sommeren. I vår en eller annen gang. Og så har jeg ikke fått den ut før nå, for sommerferie er litt sånn forskjellig. Men uansett så har jo jeg skjønt at lysglimt, var det lysglimt Johansen eller noe sånt? Ja, jeg tror det. Ja.

28.520 s

00:01:27

Han har jo da gått ut og sagt at ingen jøder ble gasset, og at hele Holocaust er en løgn. Det må jeg bare si at dette er kraftig avstand fra. Jeg har ikke forsvart han, det eneste jeg har forsvart er Svein. Og Julia også var nok ikke klar over hvor utrolig benektene han var.

25.280 s

00:01:56

var da. Så jeg må jo på en måte også få avklart litt ordentlig med deg, sånn at du kan fortelle litt om din relasjon til Lydsklimt, og også få høre litt med deg hva du tenker om alt dette nå, fordi jeg har jo ikke snakket ordentlig med deg i etterkant av at den filmen

18.380 s

00:02:21

ble lagt ut på sosiale medier hvor du snakker med lysglimt på en bankettmiddag etter en sånn konferanse. Yes. Så ja, hva skjedde? Hva skjer? Ja, hva skjer? Det lurer jeg jo like mye på jeg. For det første så er det jo sånn at det står stadig vekk når jeg blir linket mot lysglimt, at vi er venner. Det har jeg gjort.

26.700 s

00:02:40

gjort som en sånn konstatering at vi er venner noen ganger, en gang i hvert fall har det stått bestevenner og da er det som det første som slår meg herregud, hva er dette for noe liksom bestevenner, en bestevenn du aldri har møtt privat altså en bestevenn du aldri har hatt den eneste sånn, hva skal jeg si venneprat med, jeg har kun møtt lysglimt på forskjellige demonstrasjoner og

22.180 s

00:03:06

og vi startet jo med at jeg møtte han eller møtte han, hun møtte han jo ikke men vi gikk i det samme tog, det såkalt ulovlige toget på 17. mai i 21 var det vel det var vel rett etter munnbindbredningen

11.760 s

00:03:29

Da tar han en selfie, som veldig mange gjorde. Det er jo sånn livet er når du ... Ja, etter at jeg ble skjørt til Svein, så har du jo ... Selfier er bare noe du ... Ja, det er hyggelig, og jeg smiler, og jeg gir fingeren opp, og sånn. Du kan jo ikke sjekke ut alle de som kommer bort til deg og vil ta en selfie, hvem de er, liksom. Nei, det er jo ikke min type måte å være på. Da tenkte jeg jo bare så hyggelig at vi ...

27.300 s

00:03:40

Da liker han meg da, eller synes det er hyggelig. Og så ble det jo allerede da leffler med nynazister, for det er jo helt gresk hvordan ting blir for tida. Ellers så er det da dette med å bare på en måte, hver gang det er et eller annet, så har jeg blitt linket mot de tingene der, som er kanskje det jeg er mest motstander av i verden. Altså nynazisme og høyere ekstremisme har jo vært

26.420 s

00:04:08

Ja, det har vært en av de tingene du kjemper imot, da. Fortsatt. Jeg kjemper imot alt som er av fordømmelse av alle mulige typer ting, og er så åpen jeg klarer å være, og har alltid vært nysgjerrig på alle mulige typer kulturer, alle...

20.220 s

00:04:35

alle mulige typer fordommer jeg har vært nysgjerrig på, på en, tror jeg, ganske sunn måte da. Og så er det mer det at det som på en måte for meg ble trøblete når det bare fortsetter og fortsetter, og hver gang kanskje jeg har hatt et bilde da hvor han er involvert eller noe sånt, så er det jo på en måte beviset på at jeg lefler. Ja, og

23.580 s

00:04:55

Og så ble det jo da selvfølgelig når den der videoen som ikke jeg visste var tatt opp eller noen ting, det var jo en ting, men det var jo ikke noen gang sånn, da er det jo mer at jeg, for det første var det jo en bankett, jeg var jo opprømt på en måte, for det hadde vært en sterk dag da.

16.680 s

00:05:18

Så det er en slags forbrødring etter å ha hørt på noe som alle har en felles kraft i, at vi har sett en agenda som vi mener ble veldig godt belyst der. Da blir man jo litt sånn, jeg blir opprømt, jeg blir engasjert, jeg blir kanskje rausere enn noen gang, fordi man byder på. Ja.

23.780 s

00:05:35

Og det er klart at jeg har jo aldri sett lysglimt forfekte noe av det som du nå nevnte i starten her, med at han benekter det 100%. Jeg har aldri visst egentlig hva han sa. Jeg har aldri hørt det. Jeg har aldri lest det annet enn gjennom kommentarer at han er sånn og sånn. Ja, så du bare hørte fra andre at han er en...

24.060 s

00:05:59

Ja, jeg har aldri lest det selv, aldri satt meg inn i det, aldri vært så veldig opptatt av det, for jeg er ikke sånn som driver og leiter etter feil hos folk. Jeg tenker jo at når du møter et menneske, så dømmer jeg det utifra hvordan det behandler meg. Greia er jo at jeg har jo selv blitt fremstilt da, i den tiden siden munnbindbredningen, som ting jeg ikke...

22.540 s

00:06:23

kan assosiere med meg, altså som ikke jeg skjønner egentlig. Det er bare helt absurd å lese om seg selv. At du er det og det, og du er sånn og sånn, og du har deg og de vennene, og alt er bare feil, ikke sant? Det er fullstendig på bærtur. Jeg har ikke noe miljø. Altså alt det miljøet jeg såkalt vanker i, det er gjennom demonstrasjoner og da sånne internasjonale konferanser som jeg drar på for å vise min, og lære, ikke sant? Men miljøet har jeg ingenting med å gjøre privat. Ikke sant?

29.260 s

00:06:46

De som kjenner meg vet jo at jeg driver med travhester oppe på Biri, og så har jeg sønnen min, som jeg er masse sammen med og trener. Jeg har ingen kontakt med det miljøet de lager i avisene. Så det blir liksom sånn, jeg er veldig mye for meg selv.

16.500 s

00:07:15

Nämnd i episoden

Lysglimt Johansen

En person som har blitt kritisert for sine uttalelser om holocaust, Svein Østvik distanserer seg fra ham

Holocaust

Et historisk tema som ble nevnt i forbindelse med Lysglimt Johansen

Charterfeber

Et realityprogram på TV3 hvor Svein Østvik har deltatt

TV3

En norsk TV-kanal

Josefsen

En person som har kritisert Svein Østvik

Nynazist

Et begrep som Svein Østvik har blitt stemplet med

Svein Østvik

En person som har deltatt i reality-programmer, har blitt stemplet som holocaustfornekter, og nå snakker med Silje om sine erfaringer

Silje

Podcast-verten i Snakk med Silje

Snakk med Silje

Podcasten som Svein Østvik er gjest på

Julia Benito

En person som var med på podcasten tidligere og som Svein Østvik snakker om

Munnbind

Et tema som Svein Østvik nevner i forbindelse med sin motstand mot nynazisme

Høyere ekstrem

Et begrep som Svein Østvik har blitt stemplet med

Biri

En by i Norge hvor Svein Østvik driver med travhester

Vaksiner

Et tema som Svein Østvik snakker om

Covid

En sykdom som Svein Østvik nevner i forbindelse med vaksiner

Arne Ness

En person som Svein Østvik nevner som et eksempel på noen som tør å være annerledes

Jens Bjørnemo

En person som Svein Østvik nevner som et eksempel på noen som tør å være annerledes

Steiner-skolen

En type skole som Svein Østvik nevner som et eksempel på et miljø som er annerledes

Romeriket folkeskole

En skole som Svein Østvik nevner

Globalisme

Et konsept som Svein Østvik kritiserer

BlackRock

Et globalt investeringsselskap som Svein Østvik nevner

Vanguard

Et globalt investeringsselskap som Svein Østvik nevner

State Street

Et globalt investeringsselskap som Svein Østvik nevner

Coca-Cola

En merkevare Svein Østvik nevner i forbindelse med globalisme

Pepsi-Cola

En merkevare Svein Østvik nevner i forbindelse med globalisme

Big Pharma

Et begrep Svein Østvik bruker for å beskrive legemiddelindustrien

SV

Et politisk parti i Norge som Svein Østvik tidligere støttet

Kristin Halvorsen

En politiker i SV

Gryta

En by i Norge

Stortinget

Norges nasjonalforsamling

Kristiansand

En by i Norge hvor Svein Østvik forteller om sin opplevelse

Verkens

En gate i Kristiansand

Kundalini

En type healing som Svein Østvik nevner

Padeltennis

En type tennis Svein Østvik spiller

Sverige

Et land Svein Østvik besøker

DNB Nord

En bank i Norge

Nasjonale Scenene

En teaterorganisasjon

Molde

En by i Norge

Bjørn Alice

En dramaturg og regissør

Bærum Teaterselskap

Et teaterselskap

Pride

En bevegelse for å feire og støtte homofile, lesbiske og transpersoner

Romerike folkehøyskole

En folkehøyskole i Norge

Kongsberg

En by i Norge

Heistamålen

En by i Norge

Julia Roberts

En skuespiller

Eren Bronkowitsch

En film

Ibsens en folkefiende

Et teaterstykke

Stockmann

En karakter i Ibsens en folkefiende

Doktor Stockmann

En karakter i Ibsens en folkefiende

Deltagare

Host

Silje

Guest

Svein Østvik

Sponsorer

Vips

Lignende

9/23/2024

Snakk med Silje

SmS#28 Julia Schreiner Benito om å utfordre makten, sensur, totalitære tendenser og hersketeknikker

Journalist Julia Schreiner Benito var redaktør i Hemali – Helse, mat og livsstil under pandemien og utfordret da makten med kritisk journalistikk. Vi snakker om å tale de svakes sak, maktovergr...

Se mer

11/26/2024

Snakk med Silje

SmS #35 Cathrine Moestue om å være sektmedlem og hvordan komme seg ut

I denne episoden forteller traumepsykolog Cathrine Moestue om årene hun tilbrakte i en sekt og hvordan hun kom seg ut. Hun gir innsikt i de psykologiske mekanismene for makt og kontroll som...

Se mer

4/21/2024

Wolfgang Wee Uncut

Vebjørn Selbekk | Israel vs Palestina, Jødehat, Støre, Koranbrenning, Fallende Fødselstall

Wolfgang Wee Uncut #494: Vebjørn Selbekk er redaktør, journalist og debattant med et kristenkonservativt ståsted. 0:00 Reise 2:00 Vil ikke ha hytte 3:00 Barn 7:00 NATO 7:50 Sikkerhetspolitikk...

Se mer

10/6/2024

Snakk med Silje

Hva er Charter-Sveins forhold til jødehateren Lysglimt?

Se hele episoden med Svein Østvik her: https://youtu.be/rzH9AI9JQWU?si=Sqng3695uSTrmqDM

Se mer

11/3/2023

Snakk med Silje

SmS #13 Del 2 med Pål Steigan om oppveksten, foreldrene, kommunismen, pressen og verdenssituasjonen

Pål Steigan kommer tilbake for å fortsette vår påbegynte prat. Se del 1 her: https://youtu.be/DKxfHV3PzRU?si=YDWEwDL74gmVdGQD Pål Steigan snakker her om oppveksten sin og om foreldrene...

Se mer

5/1/2023

Wolfgang Wee Uncut

Erlend Mørch | Radio Mørch, Politikk, NRK, Transdebatten, Trygdekontoret, Norske Komikere, Trump

Wolfgang Wee Uncut #376: Erlend Mørch er skuespiller, tekstforfatter og podcaster, og står bak den populære podcasten "Radio Mørch". 0:00 Hår 1:13 Grunderideer 2:28 Wolfgang hadde ikke...

Se mer

6/23/2024

Henrik Beckheim Podcast

Kristin Lode – Om å kjempe mot antisemittisme, stå opp for Israel, om Støre og Barth Eide

Kristin Lode er politiker for FrP, og er en stigende stjerne i partiet. Det er muligheter for at hun blir valgt inn på Stortinget i 2025. Lode studerer for tiden også juss. ► BLI MEDLEM...

Se mer

8/25/2024

Palestinapodden

Verden er ikke dobbeltmoralsk, hvis ikke vi er det

Vi har kommet til episode 30, og tar en fot i bakken med nyheter og aksjoner fra den siste tiden, og refleksjoner rundt hva som har gått mest inn på oss de siste ti månedene. Delta i konkurransen ved å svare på ett av disse spørsmålene: Hva har gjort størst inntrykk på deg? Hva har gjort deg stolt? Hva er den vanskeligste boikotten for deg? Hva har du lært av gjestene i podden? Hvilken video ødela deg? Hva har gitt deg glede? Send ditt svar til palestinapodden@gmail.com

Se mer