2/7/2025

Ny ukrainsk offensiv, Jørn er skuffet over Stoltenberg og russisk kommandant har fått fyken

Ukraina gjennomførte et overraskelsesangrep i Kursk, Russland, og rykket flere kilometer frem. En russisk kommandant skal ha fått sparken som følge av dette. Russiske krigsbloggere bekrefter at angrepet var vellykket, men det er uklart hvor omfattende målene var. Samtidig går intensiteten i russiske angrep ned, mens det er bekymring for russisk framrykking i Harkiv. Norge diskuterer økt støtte til Ukraina, men finansminister Stoltenberg er skeptisk til å gå utenfor handlingsregelen.

00:16

Ukraina oppnår fremgang med overraskende angrep i Kursk, mens Russland sliter med logistikk og ammunisjonsmangler.

21:17

Ukraina får nye jagerfly, men krigens utvikling forblir usikker til tross for økt luftmakt.

32:10

Jens Stoltenbergs skiftende holdning som finansminister reiser spørsmål om Norges støtte til Ukraina og viktigheten av handlingsregelen.

38:44

Taleren diskuterer sammenhengen mellom norsk støtte til Ukraina, krigens kostnader og effektiv våpenproduksjon.

Transkript

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da. Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no

Sunnhet til folket er Kiwis hjertesak. Og du, visste du at tomater er proppa full med C-vitaminer som kan være godt for immunforsvaret og helsa? Og det som er godt for lommeboka er at du alltid sparer 15% tromfbonus på all fersk, frukt og grønt samt Kiwi Plus-kunde.

Nå får du 500 gram søte tomater i spann til 39,90. Grønnkål eller spinat fra Grønn og Frisk til 24,90 per pose. Og 300 gram så vita skjerriplomer til 19,90. Kiwi gjør det billigere å velge sunnere.

Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvinseter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studiodag så har jeg min faste podcastmakker. Jørgen Særiksen, ukrinaspaltist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrinsk Venneforening. I går så ser det ut til at Ukrina overrasket russerne nok en gang med et angrep i Kursk. De hadde jo et...

en annen offensiv i Kursk for en måneds tid siden i starten av januar. Den gikk ikke så bra.

Det spørsmålet med den var, så jeg tror ikke det var reelt sett et forsøk på å ta mye territorium, men en slags, det som kalles et spoiling attack, der man går til angrep og forpurer filen sine planer med å ta områder og utstyr og lignende. Men det her ser ut som et litt større, men også uklart, hvor omfattende mål de har.

Det ser ut som de rykket flere kilometer fra, eller noen sier opp til fem kilometer, hvis jeg tar det riktig på husken. Det er jo du som har fått ansvar for å oppstå best på det kursgangrepet, men det er jo forskjell fra forrige gang, for en måneds tid siden, så har de rykket relativt langt frem, og også i en viss bredde på. Det virker som om de har tatt et lite klunk av russisk kontillert territorium i Russland. Ja.

Ja, de har angrepet sør-østover fra Sutsja. Og det er jo uklart hvor mange kilometer de har tatt, men de skal vel nok ha tatt to mindre tettsteder, der det største er, ok, her får vi prøve oss, Terkaskaja, Konopelka.

som ligger sør-øst for Sydsja. Så Ukraina angrep ned, altså hvis du har kartet for deg, så angrep de sør-øst over i retning den ukrainske grensa fra Russland. De jobber seg rett og slett hjemover, kan man si. Ja, og det omtales at det er en brigade der en russisk airborne, jeg tror det er en LFT-

airborne brigade som hvis nok skal ha vært...

har knekt sammen og de måtte ha en redningsaksjon for å få ut kommandanten derifra. Ja, og han skal visst nok ha fått sparken. Ryktes det? Uten at det er sett noen offisielle bekreftelser på det fra Russland. Ja, så de sliter veldig skikkelig. Det skal være et av de bedre en av de bedre kamperhetene som Russland har i området, men de skal vel være helt på tannkjøttet og fare for å bli utslett.

Det russiske krigsbloggere skriver, de bekrefter jo at denne falsiven er relativt vellykka for ukrainsk side. Noe som er ganske typisk er at når Ukraina gjennomfører angrep, og det går bra for Ukraina, så er det russiske krigsbloggerne relativt stille, skriver litt om det.

Og det her er et sånt tilfelle hvor de ikke har gitt alt for mye informasjon. Romanov, som er en av mine... Det er feil å kalle han en favorittkrigsblogger, men han er en russisk krigsblogger som er en av de jeg følger tettest med på. Han skrev i går at det var blant annet flere russiske soldater som skulle ha vært omringet av de kurinske syrkene inni disse landsbyene. De har...

tatt, og at grunnen til den ukrainske suksessen skyldes russisk inkompetanse og løgn. Vi snakket om det forrige episode, om landsbyer som Russland hevder er under deres kontroll, og så har de knapt nok angrepet det en gang.

at det skal være noe sånt her, og det er litt uklart for meg hvordan det er mulig, med tanke på at her er det ukraine som rykker frem, det er ikke sånn at de har vært der hele tiden, men han romer da og mener at det er løgn fra russiske kommandanter som pynte på situasjonen som har gjort

at dette er mulig for Ukraina, sikkert av at de russiske styrkene ikke får det utstyret de trenger, og at de som er enda høyere opp i russiske kommandokjeden ikke har en god nok situasjonsforståelse av hvilke ressurser som trengs hvor langs fronten. Hvis de ikke rapporterer hvor mange fallen de har, eller hvor svekka enhetene deres er, så kan det være en grunn til at de ikke får

veldig svårt trengte forsterkninger. Og det her kan jo være ting som ukrainerne har kontroll på og ser at her er det et svagt punkt, her kan vi ha angrep.

Så er det også, og her har ikke jeg funnet førstehåndskilder, så det er egentlig litt sånn at jeg ikke burde repetere det, for at nå begynner det å bli på ryktebasis. Det har vi plass å skille mellom OSINT, som er solid verifisert informasjon ut fra åpne kilder, og nå er vi på BROSINT. Ja, nå er vi mer på BROSINT. Eller jeg har sett...

Jeg har hørt andre og synt folk omtale det her, og si at de har sett klaging på det på Telegram. Jeg har ikke klart å funne det selv, så det kan hende at det finnes der ute. Folk som hører på må gjerne bidra til å greie det her. Men det er påstående om at i dette området så mangler røslerne ammunition til rifflene sine.

Vi vet at det er midlertidig på grunn av logistikkproblemer og sånn kan man mangle ting, sånn som artillerigranater. Pregorsin klager veldig på det at de mangler ammunition og artillerigranater og liknende når de slåss i bakk mot fordi at Ukraina herjer med forsyningslinjen.

Så det er sånn som kan oppstå. Men hvis de mangler ammunition til riflen sine, noe så grunnleggende som det, så er det veldig dramatisk. Og det er derfor jeg velger å nevne det, selv om det ikke har noe veldig sånn...

ingen verifisert informasjon om det, men det er såpass interessant. Det skal visst nok være noen dronevideoer av FPV-droner på vei mot russiske soldater som ikke skyter mot dronen med riflen sine, men til slutt kaster riflen mot dronen. Er du sikker på at det ikke er et krykk de kaster? Det kan være. Jeg har som sagt ikke sett de her videoene selv, så

Folk i osint miljø som hører på må gjerne finne det her og poste så vi får eventuelt verifisert at dette er noe som foregår. Jeg har også sett en sånn video og da var jeg faktisk overbevist om at det var en krykke han kastet og ikke ei riffle.

Men det kan ha vært en riffle, og det er vanskelig å se forskjell på. Og det kan ha vært flere forskjellige videoer, at akkurat den jeg så var en krykke, og så finnes det andre som viser en riffle. Det var nytt for meg, men det tenker jeg nå vi skal prøve å finne litt mer ut av, for det er jo veldig interessant, og sier en hel del om hvor krevende det er å føre krig for begge sider. Man kan jo gjøre narra av...

at ikke klarer å produsere, altså få fram riffle og munisjon, som er det mest basale nærmest å få fram til fronten. Men det er krevende. Det er et enormt apparat som må sette seg sving for å nå helt ut til fronten. Men det er jo selvfølgelig et tegn på en...

russisk her i krise, hvis det her viser seg å stemme. Og det her må vi understreke. Vi har ikke fått noen gode rapporter om det, men det har vært noen rykter uten at vi har sett noen gode bevis for at det stemmer.

Nei, og så skal vi ikke overdramatisere det, for det her kan være en veldig lokal hendelse. Det snakker om styrker som er i ferd med å bli omringet av ukrainske styrker, og hvis de ikke har alt for mye ammunition med fronten der, så kan det være veldig krevende å få flere innforsyninger frem til dem. Så det kan være et veldig lokalt problem. En annen ting som er interessant...

Altså det, ja. Russland har blitt bedre på logistikk i løpet av krigen, men de er klassisk sett ikke særlig gode på det. Bare sånne ting som i NATO så har vi containerifisert forsyningssystemene i Russland, så

Dette er veldig mye som er i trekassa og må bæres for hånd, så det trenger veldig mye folk for å kunne få logistikken fram. En annen viktig forskjell er at veldig mye av russisk ammunition er laget av stål, og ikke messing. Messing er dyrere enn stål, så det er en fordel når det gjelder stål. Men en grunn til at vi bruker messing i Vesten er at det ikke er rustet.

Mens russisk ammunition tåler ikke fukt så fraktelig bra, og tåler ikke lagring så veldig bra, og må ha en ganske god tørre forhold når det gjelder frakt og sånn. Så de kan også oppleve at store mengder ammunition ikke kan brukes fordi at det har rustet. Det er hvertfall ingenting som tyder på at Russland har en utstrakt ammunisjonsmangel langs resten av framtiden hvis vi nå beveger oss ut

fra Kursk, så fortsetter Russland å rykke frem. Det er de som, det her begynner nesten å bli kjedelig å si, det er de som har initiativet rundt om på fronten, og det har de fortsatt. Jeg tenker vi skal ta det store bildet før vi går inn på det lille. Deep State, denne ukrainske analysegruppen som jeg er en flittig bruker av,

Forrige uke, da vi hadde dags å høre oss på podcasten, så snakket jeg litt om at antall russiske angrep hadde gått ned de siste ukene, og nå har Deep State kommet med nye tall som bekrefter det, at også inni februar har antall russiske bakangrep sunket ganske betraktet faktisk.

De skriver at det i november var 173,5 angrep i snitt hver dag. I desember var det 201,5.

I januar var det 164, sånn ganske stor nedgang fra desember til januar. Og 1. til 4. februar var det 95 angrep per dag. Det riktig nok bare fire dager inni februar, ikke all verden å basere statistikken på, men det sier noe om en helt klar trend i at intensiteten i de russiske angrepene går ned. Så gikk jeg inn og sjekket rett før skjending hvor mange angrep

gjennomførte i går. Det var et snitt på 95 per dag så langt i februar, 1. til 4. 6. februar så registrerte Ukraina 89 russiske angrep, så det er en ytterligere nedgang for 6. og så har vi ikke tallene for 5. for det har vi ikke funnet frem, men det sier noe om trenden at den er fortsatt nedoppgående. Og

Og så får vi se om det vil fortsette å synke ytterligere i dagene og ukene som kommer. Eller om det her nå vil stabilisere seg på et nytt nivå, at Russland tar litt foten av gasspedalen, men evner å fortsette å rykke fremover.

Det her kan jo være to ting. Blant annet to ting. Det ene kan være at russene, vi vet jo at de var veldig interessert i å ta mest mulig territorium før Trump ble innsatt, altså fram til 20. januar. Så det kan være at de har tatt en slags taktisk pause, altså ikke stoppet helt opp, men roet ned litt for å hente seg inn.

Det vil være litt utypisk, Lusserand. Det jeg tror mer på er at de kanskje er ferdige med å kulminere.

som vi har snakket om tidligere, at når de får så mye tap, både av personell og materiell, så vil det på et eller annet tidspunkt stoppe opp. De har kulminert to ganger før. Det var i 2022, når Ukraina gjennomførte to offensive etter at Russland kulminert. Og det andre var rett etter slaget om Bakmot, der Russland hadde

en stans i sine offensivde operasjoner før de klarer å hente seg inn igjen. Og det kan også være årsaken til at vi ser noen lokale ukrainske motangrep for å teste de russiske linjene, teste kampkraften deres og se om det er mulig å få til noe litt større.

Også vet vi ikke hvor sterk Ukraina er. Det kan hende at de russiske linjene er veldig tynne og at de er sårbare, men at Ukraina ikke har kampkraft til å utnytte det heller. Det ser jo ikke ut som de har det. Ukraina har en uttalt og veldig kjent mangel på soldater, spesielt på infanteri, som de er helt avhengig av for å kunne utføre det.

offensive operasjoner, så jeg ville ikke holdt pusten mens jeg ventet på et stort ukrainsk motangrep hvis det skulle nå vise seg at Russland

strekt tynt utover, men ting kan endre seg fort. Det har det gjort tidligere. Det var ingen som forutså arkivoffensiven i 2022, blant annet. Det var heller ingen som i august så for seg at Ukraina skulle innvede Russland. Da satt vi også og hadde akkurat de samme samtalen. Det er ingen tvil om at Ukraina mangler folk. De skulle nok gjerne ha flere fulle brigader til å sette inn. Men

Om de likevel har evne til å samle sammen nok folk til at de kan gjennomføre en offensiv operasjon på et sårbart punkt hos Russland, det utelukker jeg ikke. Og

En av årsakene til at de er så tynt på mer enn noen av de plassene de forsvarer seg, kan være derfor, eller så kan det bare være at du har rett i at de bare rett og slett mangler folk, og at det nå kommer til å være en litt mer stille periode langs frontlinjen. Noe som jeg tror er grunn til ukrainsk bekymring, er en russisk framrykking i Harkiv-fylket. Helt nordøst i Harkiv, på grensa til Russland, så har

Hvis jeg leser kartet riktig, så går det en slags fjellkjede, det er kanskje litt overdrevet, men en bergkjede, hvis det er noe som heter det. Et høydedrag. Og der har Russland klart å komme seg opp i denne høyden og okkupere deler av den i løpet av uka.

Det tror jeg er grunn til bekymring. Jeg har ikke sett mye rapporter om det, men jeg ser det er etablert at Russland har hatt suksess der. Det er jo et dårlig tegn for Ukraina. Så får vi se om Russland klarer å

bruke denne fremrykkingen til å få et momentum og ta større områder der, men nå har det vært stille der et par dager etter at de rykket frem. Ja, men de trenger ikke gjøre noe mer enn å ta en sånn høyde for at de tvinger Ukraina til å sende styrker dit for å bygge opp en forsvarslinje som de sikkert gjerne skulle brukt en annen plass. Så det her er lurt, og spørsmålet er hvor mye man får ut av det til slutt, men vi så...

Begge sier å holde på på denne måten når Ukraina hadde sin offensiv i 2023.

Amerikanene har kritisert at de ikke kraftsamlet og sendte inn alle styrkene på en plass. Men vi så at både russerne med sine angrep i Bakmot og Ukraina som angrep flere plasser samtidig prøvde å få fienden til å tunne ut styrkene sine med å spre seg rundt på flere plasser og forsvare flere plasser samtidig. Det stedet jeg snakker om heter Topoli, helt på grensa til Tverk.

til Russland, og så har det også rykket frem litt nord for Kupiansk, det er et par mil sør for Topolien. Det har også vært en liten russisk framrykking der, så det virker som om de har virkelig bestemt seg for å ta Kupiansk. De har jo egentlig visst at de har gjort det ganske lenge, de har prøvd å ta Kupiansk lenge, og de ser at de fortsatt har viss framrykking i området, men igjen, de har bare rykket frem der en gang i løpet av den siste uka, ifølge kartet til Deep State i alle fall, så

Det tyder på at Russland fortsatt har offensiv kraft og klarer å angripe flere steder langs fronten. Hvis vi nå hopper ned til Pokrovsk, vi har jo snakket om Jørnsjassivjare og Toretsk, ikke noe nytt å melde der? På Toretsk holder Ukraina fortsatt noen posisjoner i utkanten av byen som er vel egnet til å forsvare seg.

Og der er en kanal som heter Reporting for Ukraine som har en bra analyse av det, og grunnen til at de fortsatt gjør det, og det er for at Vest-Russland klarer å ta hele byen. Vi har antallt Toretsk som falt, og den er jo falt, for de har bykjernen og det meste av byen. Men Ukraina holder fortsatt noen bygninger på utkanten av byen, og

Hanes analyse av årsaken til det er at med en gang Russland har full kontroll over Toretsk, så det er et veldig bra område å bygge opp styrker for å angripe videre ut i terrenget. Og det er sårbart for Ukraina, så de vil holde på en kamp om bykjernen så lenge som mulig for å gi dem tid til å bygge opp forsvarslinjer utenfor byen.

Og så sier han også at det som har endret seg i det siste, det er at Ukraina har en veldig stor dronefordel. Sånn at russerne kan ikke bruke pansl og kjøretøy i Toretsk by, for de blir ødelagt med en gang. Så der må de drive en ren infanterikkrig. Mens ukrainerne kan bruke, og der er noen videoer som viser at de bruker T-mobiler,

T-64 og Bradley-vognet sammen for å støtte sine infanteristyrker. T-64 er da sovjetisk produsert stridsvogn. Bærer det gammelt, men den har fortsatt en funksjon. Ja, og det kan vi nærme litt på stridsvognet, men T-64 er den kvalitetsstridsvogna som Sovjetunionen skulle lage mange av.

Men den var dyr å produsere, og det tok tid, så de tvang han designeren til å lage en bellyversjon, som ble T-72, som han selv ikke kunne stå inne for. Han mente den var ikke bra nok, det var et nøddesign for å raskt kunne produsere opp. Men som logikken gjerne er et sted som Sovjetunionen, så var det raskt å belly og produsere, så det ble T-72 den dominerende stridsvognen.

Så når Ukraina ble uavhengig fra Russland og Sovjet, så hadde de masse T-72 og T-64. Men Ukraina konkluderte med at T-64 var en bedre stridsvogn, selv om den er litt eldre design. Så de har valgt å oppgradere og videreutvikle T-64, og så pensjonerte de T-72. Interessant. Det var nytt for meg. Jeg tenker vi nå går ned til Pokrovsk der.

fortsetter Russland å ha en viss suksess sørvest for byen. Det har kommet seg et godt stykke sørvest på Kravsk, så den linjen nedover i retning i Bledar, der fortsetter de å ha små fremrykninger. Men de tar et jorde her og der. Så har vi snakket om Andrifka.

Det var vel forrige uke en gang, tenker jeg. Vi nevnte at det var noen russiske styrker som stod til å være omringet etter et angrep, hvor de da... Russland har jo gjennomført et ganske stort angrep på byen Andrifka, som da ligger helt nede i sørøstre hjørnekarta, altså der frontlinjenskiftet går fra nord til sør og fra øst til vest.

Nå har Russland forsterket det angrepet og klart å etablere et lukk, funnet frem til de styrkene som var omringet og kommet et stykke inn i byen. Så der har

Nå har det kamper. Interessant å følge med på hva som vil skje videre der. Ukraina har fortsatt en lomme som er omringet både nord, sør og øst fra i retning...

retning Kurokove. Ikke vært noen særlig bevegelser i den lomma i det siste, men det må jo bare vært spørsmål om tid før Ukraina velger å trekke seg ut der, for det er ikke et blivende sted å være. Nei, det er ikke en bra utvikling, og vi ser at russerne har også fremgang østfør Pokrovsk, så over tid vil de få en slags omringelsesituasjon der.

Så trenden fortsatt. Store russiske tap, men likevel territoriell fremgang. Det er ikke bærekraftig for Russland, men over tid er det heller ikke bærekraftig for Ukraina. Så et eller annet må jo skje på et tidspunkt. Jeg lurer på om vi skal forlate bakkekrigen og ta et kjapt ord om luftkrigen. I går på torsdag ble det kjent at

Ukraina har fått sine første Mirage 2000. Er det bindestrek 5? Ja. Det har ikke jeg helt skjønt forskjellen på. Mirage 2000 er det fransk utviklet kampflyet, utviklet på 70-starten av 80-tallet. Samme generasjonskampfly som F-16, men det er produsert av Frankrike. Ja.

og det at det er Mirage 2000 slash 5, eller hvordan man uttaler det, er vel bare en konfigurasjon av disse Mirage-frilene. Ja, det er versjon 5 av det. Det er litt sånn som...

Norge hadde F-16 A og B, altså A er ensetter og B tosetters, og så etter hvert begynte USA å produsere C og D-versjoner. Og Britann har Trunch på Eurofighter, mens franskmenn har de her bindestreker og så tall på de forskjellige versjonene for Trunch.

Mirage 2000. Og det er jo en videreutvikling av Mirage 3, som er et eldre fly, men Mirage 2000 er et veldig kapabelt våpensystem, og skal vest nok også ha

tilbakekapasitet. Men det vi vet veldig lite om, det er hvilken type våpensystem de får med seg. Vi har jo hørt rykter om at de ikke har radar-missiler, altså mellomdistanse-missiler, at de bare har kort distanse luft-til-luft. Det er jo litt beklagelig, for det er jo rekkevidde de trenger.

Men nok et våpensystem til det ukrainske flyvåpnet, så får vi håpe at de har god trening på det, og den logistikkjeden som trengs, så snakkes det om at det er seks fly de skal ha fått. Ja, for jeg har sett tre, så får vi se. Men det er en gammel rapport, for det var i oktober i fjor, så var det en fransk avis som skrev at de skulle få tre i løpet.

av første kvartal i år. Men hvis det har fått seks, så er det dobbelt så bra som tre. Jeg håper virkelig det, for at tre, hvis det stemmer at det er bare tre, for det har jeg også hørt tidligere, så er det litt sånn, hva er poenget med å ha tre jagerfly? Er det egentlig bare mer forstyrrende å ha tre jagerfly av en annen type enn de andre jagerflyene? Da er det...

hadde vært større nytte å få ett F-16 til. Det fikk de også. De fikk nederlandsk F-16 i går på torsdag, altså, i tillegg. Hvor mange det var, det har ikke jeg fått med meg, men i hvert fall det øker flyflotten deres, så vi håper at de har nok personell til å ta i bruk både disse F-16 og Mirage-flyene. De ukrainske pilotene som skal fly Mirage, de

har vært på trening i flere måneder i Frankrike. Det ble jo kjent i juni i fjor, i hvert fall om det var juni, juni-juli i fjor, at Macron, den franske presidenten, bestemte seg for å sende Mirage-fly til Ukraina, og det har du da fått til på et drøyt halvår, som er kjapt.

Vil jeg påstå. Det har de gjort. Og så skal, etter å snakke med de norske F-16-pilotene, så skal ikke jeg teoretisere om hvor fort det er mulig å trene opp F-16-pilotene, for det er jo noe som krever tid. Men det logistiske bak at franskmennene har klart det her så kjapt,

tyder jo på at et poeng med at danskene uttrykt frustrasjon over at amerikanere forsynker dem med SFCs leveranse. Men det er jo to ting som ikke nødvendigvis henger sammen, hvor raskt du kan levere de fysiske flyene kontra hvor raskt du kan trene opp folk.

Så får vi se hvor raskt vi ser de franske jagerflyene i kamp, om vi ser dem snart, og hvordan de bruker dem. Det blir spennende. Ja, og det vi vel kan konkludere med er at dette vil ikke endre krigen på noen som helst måte, men det vil gi Ukraina flere strenger å spille på, og bare styrke luftforsvaret deres er vel, som jeg skjønner, det viktigste av disse mirasjeflyene skal gjøres, sånn som F-16 stort sett skyter ned

droner og missiler, men også, som du sier, ha muligheten til å bruke de franske skalpmissilene. Det er da halvbroren til det britiske Storm Shadow, det er jo utviklet skalp og Storm Shadow, det var egentlig samme missil, samarbeidsprosjekt mellom Frankrike og Storbritannia, og disse mirasjfliene er jo skalp er jo utviklet til å kunne brukes på de, så det skal for de passe bra, det skal være...

Noen av de spesifiksjonene jeg har fått er at de skal være spesialutviklet for å bruke disse. Det er jo et bra offensivt våpen som Ukraina kan få nytte for hvis de har flere missiler igjen. For det er jo et annet problem. Det finnes ikke veldig mange av disse, hverken skalp eller stromskjado.

Nei, det stemmer. Men som du sier, det kommer ikke til å endre krigens gang, for et seksjagerfly vil aldri kunne klare det, med mindre de har en helt annen kapabilitet enn de har ifra før. Hvis de for eksempel hadde lengst rekken, så hadde de en veldig god radar. Men det har de jo ikke. Sånn sett så håper jeg virkelig at det kommer mange flere fly, hvis ikke så...

skjønner jeg ikke helt hvorfor de skal ha seks jagerfly av en type. Det hadde vært lurere å satse tungt på gripen, for eksempel, som de kan få flere av på sikt. De kan også få flere, altså de skal få flere enn seks eller tre Mirage 2000. Det er produsert cirka 600 av disse Mirage 2000 flyene. Jeg husker ikke hvor mange som har produsert akkurat denne femversjonen, men det finnes mange tilgjengelige, og jeg lurer på om de skal få flere enn tre i hvert fall. Jeg tror de skal få flere enn seks, men det får vi vel komme tilbake til når vi vet mer.

Nye kampflytt til Ukraine er jo en god nyhet. Er du klar for en dårlig nyhet, Bjørn? Ja. Norsk-Korea er jo tungt involvert i den krigen her. De har jo sendt soldater til Kursk, som nå skal ha trukket seg tilbake.

Men det vi har sett lenge før nordkoreanske soldater ble observert i Russland, var nordkoreanske missiler som angrep Ukraina. Den nordkoreanske missilteknologien er fryktelig gammel, hvis jeg husker riktig. Det er teknologi fra 60-70-tallet som de klarte å få via Egypt.

tilbake lenge før jeg ble født. Og så har det på en måte holdt seg på stede vil der. Så i starten av de første nordkoreanske missilene, de hadde en feilmargin på

et sted mellom 1 og 3 kilometer. Så det betyr jo egentlig at de traf jo ikke det de sikta på. De traf noe gode til å terrorisere, dårlig på presisjonsskyting. Nå har feilmarginen blitt senket til 50-100 meter, melder Reuters. Det er

nok en bekymring for Sør-Korea og USA at Nord-Korea nå har fått mye bedre missiler. Det er ikke større sprengkraft, men de treffer det de sikter på. Og det tror man da er fordi de har fått hjelp av Russland. Altså de har fått

eller et eller annet som gjør at de i hvert fall klarer å treffe det de sikter på, som er jo en stor fordel hvis vi skal ødelegge ting. Absolutt, og det her har vi jo mistenkt hele veien, var en del av avtalen mellom Russland og Nordkorea. De må jo få et eller annet tilbake for de styrkene og den ammunition de sendte russerne, og missilteknologi er nok en av de tingene.

Det er ingen som har større grunn til å være misfornøyd eller nervøs over det enn Sør-Korea. Det er det ikke. Vi skal også ha med oss at Russland innrømmer at det var Ukraina som skjøyte ned dette AN-50-overvåkningsflyet i februar i fjor. Det var en stor nyhet da det ble kjent. Det var 23. februar det skjedde.

i Vesten så kaller vi det AVEX, altså det er et flytårn i lufta som Russland da bruker til å overvåke det ukrainske luftrommet, passe på at russiske fly ikke krasjer med andre russiske fly, eller at russiske fly ikke blir skutt ned av russisk luftvern, og ikke minst få med seg hvor ukrainske luftmål er. Ja.

Det er et fly som Russland har veldig få av. Ukraina har ingen. De får noen mindre versjoner som kommer i løpet av året fra Sverige. Det at det fly her ble skutt ned, de mistet to stykker i fjor. Et i januar og et i februar. Da er det her i februar som de nå innrømmer var Ukraina som skjøytene. Så jeg bare synes det er interessant at det kom nå. Og også interessant å få det bekreftet at det faktisk var Ukraina som skjøytene.

klarte å gjøre det. Og en av grunnene til at de hadde de her flyene i lufta, var for at det var en jobb som egentlig Moskva skulle gjøre, med å ha kontroll over luftbildet i det sørlige Ukraina, men etter at Ukraina senket Moskva og også angrep en rekke radarstasjoner på Krimhaløya, så ble de avhengig av de her flyene, men som du sier, de hadde en tendens til å dette ned av lufta, og dermed så har de svekket

russerens situasjonsforståelse når det gjelder luftkrig. Når du snakker om Moskva, så snakker du om flaggskipet til den russiske svartavsflåten, og ikke byen. Dette flaggskipet ble jo senket i påska 2022. Så det hadde en kort karriere i krigen. Jeg lurer på om vi skal vende blikket hjemover. Vi har fått et lyttespørsmål. Ja.

fra en kar som lurer på om vi tror at Jens Stoltenberg nå er finansminister. Om det vil gjøre at Norge øker støtten til Ukraina. Han har jo vært veldig klar å tyde på det mens han var generalsekretær i NATO. Om at

Vesten har gjort for lite for Ukraina, og at alle må gjøre mer. Men nå er han finansminister. Det er han som sitter på den norske pengesekken. Han kan åpne kramene til oljefondet og la pengene strømme inn i Ukraina. Nei, jeg vil jo si at det har vært håp om at han skal ta med seg sin enorme innsikt fra jobben som generalsekretær i NATO og

inn i den norske regjeringen og utløse økt støtte. Men med de uttalelsene som har vært, så ser det jo ikke sånn ut. Det var til og med et utvalg som, jeg vet ikke om det var i går det kom, med en konklusjon om at det er god pengepolitikk å støtte Ukraina, og at det til og med

Det kan være rasjonelt å gå utenfor oljefondet for å gjøre det. Gå utenfor handlingsregelen? Utenfor handlingsregelen, stemmer. Bruk av oljefondet utenfor handlingsregelen. Men jeg fikk jo et nyhetsvarsel på telefonen i morges fra Nettavisen, der finansminister Jens Stoltenberg uttaler at det er farlig å gå utenfor handlingsregelen.

Så han heller kalt vann på oss som har håpet på en økt ukrainestøtte. Det er

Jeg forstår at folk har forskjellige roller, og at nå er han ikke generalsekretær i NATO, men finansminister. Men det er veldig rart å skifte holdning så diametralt så fort. Det er jo samme person. Det overrasker meg at de regjeringene ikke er mer oppmerksom på det, for at

selv om vi i befolkningen rasjonelt skjønner at ja, men du er en finansminister, så hans jobb er å passe på oljefondet. Så er det jo virkelig ti minutter siden han var NATO-generalsekretær og sa at alle må gjøre mer.

Hva vi skal si til svenskene og danskene da? Dere er heldige dere som kan ta opp så mye gjeld og ta opp så mye lån for å støtte Ukraina, men vi er dessverre holdt tilbake av denne handlingsregelen som gjør at vi ikke kan støtte Ukraina. Vi er så rike at vi kan ikke støtte Ukraina like mye som dere kan gjøre. Det blir...

Det blir passet absurd. Jeg har jobbet i norsk industri og har veldig forståelse for hva det gjør med økonomien og eksportindustrien hvis vi oppheter norsk økonomi. Men handlingsregelen er genial. Det er en veldig viktig del av norsk økonomi og grunnen til at vi har håndtert oljerikdom bedre enn noen andre nasjoner i historien.

Jeg drev valgkamp for Stoltenberg sin regjeringsambisjoner i 2005. Veldig tilfreds med å være medlem av Arbeiderpartiet gjennom hele hans periode. Men det begynner veldig rart med denne enorme avgolfen fra det han sier i sin siste pressekonferanse som NATO-generalsekretær, og kom nå og sier at nei,

Vi kan nok ikke gå utenfor handlingsregelen. Det er farlig å gå utenfor handlingsregelen. Han sier det er en farlig tanke å bryte handlingsregelen, siterer NTB an på. Vet du hva som er enda farligere? Stolkrig i Europa er enda farligere. En krig som Norge potensielt kanskje må delta i på et eller annet tidspunkt. Jeg forstår det at i finansutdannelsen er det noen blasfemi å si det, men jeg

tross for at handlingsregelen er så smart og så viktig, så kan vi ikke la det bli en slags statsreligion. Og så må jeg bryte inn og spørre om ikke Norge har vel, hvis jeg husker riktig noe, jeg har jo oppdatert meg på det her siden slutten av fjoråret, men Norge har vel også handlingsrom innenfor handlingsregelen? Ja, vi har handlingsrom innenfor handlingsregelen, men jeg synes likevel det er greit å ha en rasjonell diskusjon om skal vi være, altså skal

holde tilbake eller ikke. Erna Solberg har sagt at hun er villig til å gå utenfor handlingsregelen, og det tenker jeg er rasjonelt, for at handlingsregelen er der for å beskytte norsk økonomi og gjøre at vi gjør smarte valg. Men hindre og overoppheting i norsk økonomi er ikke jobb nummer en for en regjering. Jobb nummer en for en regjering er å sikre kongeriket, å sikre borgerne og sørge for at vi er trygge.

De andre tingene kommer lengre ned. Som medlem i Arbeiderpartiet har jeg vært på grava til Johan Nygaardsvold en del ganger 1. mai. Der sies det veldig mye flott om hans politikk og Nygaardsvold-regjeringens sosialpolitikk, første Arbeiderpartiets statsminister. Veldig mye bra der.

Men det er bare 1. mai og de her Arbeiderpartietalene, det er det fokus. Nygårdsvalgregjeringen huskes for en ting i historien, og det var at de ikke klarte å hindre at fascisterne tok over landet, og alle de kostnader vi hadde. Alle regjeringer i historien som ikke klarer å ivareta sikkerheten at en nasjon vil bare bli målt på den ene tingen. Så jobb nummer en er ikke å

Handlingsregelen. Handlingsregelen har en funksjon. Å sikre landet er jobb nummer én. Og det er tydeligvis et eller annet jeg ikke forstår, for at i min verden, og dette opplever ikke jeg som kontroversielt, det er veldig mange som er enige med meg i det, vi er i en veldig farlig situasjon, det er økt fare for krig.

Det er en sammenheng mellom faren for krig og hvordan det går med Ukraina, og det er en sammenheng mellom hvordan det går med Ukraina og hvor mye støtte Norge gir. I denne logiske kjeden er det tydeligvis et eller annet i min forståelse som er feil. Hvis ikke så hadde jeg tenkt at det var rasjonelt av enhver norsk regjering, norsk finansminister,

av parti og si at ja, vi skal sørge for at Ukraina vinner krigen, og det skal vi som Sverige, Finland og Danmark gjøre, bruke penger på. Når vi først snakker om penger i Jørn og da norsk støtte, så har vi fått et lytterspørsmål fra Paul, som har kommentert på Spotify-episoden for et par måneder siden, men vi tar det nå, det passer fint.

Paul skriver Hei, takk for fin podcast Det er alltid snakk om milliarder og det støtter jeg 100% Men jeg lurer på hvor mye koster diverse ammunition, granater, tanks raketter og så videre Milliarder er et tall, men hvis jeg for eksempel gir 1 milliard Hva kan Ukraina kjøpe da? La oss si at Ukraina får 1 milliard ekstra fra Norge Hva betyr det? Det betyr at

Det er veldig vanskelig å svare konkret på, for vi vet ikke hva kostnaderne deres er på å produsere det. Men det vi helt sikkert vet, det er at å kjøpe for eksempel artillerig granater i det åpne markedet nå, er fryktelig mye dyrere enn det var for tre år siden, på grunn av at det er en global etterspørsel, og alle prøver å kjøpe samtidig, blant annet tjekkerne som soper markedet internasjonalt for å støtte Ukraina.

Så all våpenproduksjon i verden er veldig mye dyrere enn det var for litt siden. Men den belgeste og mest effektive måten vi kan sørge for at Ukraina får mer våpen som de trenger, det er å støtte direkte til ukrainsk forsvarsindustri i Ukraina. For da det er så kostnadseffektivt som du får det, og du slipper også frakt og alle de tingene her, så

Selinske har vært ute og klaget på at han ikke fikk, når han får våpen donasjoner fra USA, så får ikke han bruke egne fly fra hentet til Ukraina. Han må betale amerikanerne for å fly det. Så mye av støtten går bort på det. Så mest mulig kostnadseffektivt, støtt ukrainsk forsvarsindustri. Og der kan de skalere opp også mer effektivt enn vi kan gjøre i Vesten. Så veldig vanskelig å sette kronebeløp på hva det koster. Men

Din kompis, Tormod, kan han si hva det er våpenindustrien trenger i Ukraina? Alexander Kamyshin, det er 20 milliarder dollar, hvis jeg ikke tar helt feil. Jeg tror det er det de manglet for å fullfinansiere det. Ja, det var det de manglet, og så øka det nok hele tiden, for de øka hele tiden kapasiteten i forsvarsindustrien sin. Og så har du jo det at

hvis du gir en milliard til Ukraina, hvis du knytter det til våpenproduksjon, så blir det brukt til våpenproduksjon. Men hvis du bare gir en milliard til Ukraina, så står jo det i det krevende valget å bestemme om skal vi bygge underjordiske skoler så at barna kan få utdanningen i krigstid uten å bli drept, eller skal vi bruke det på forsvarsindustrien i håp om å få krigen avslutt. Så umulige valg de står i.

Overskriften er «De trenger penger, vi har penger, det gjør oss tryggere å sende dem penger». Jeg ser Reuters hadde en artikkel om Tyskland som skulle kjøpe 18 Leopard 2 stridsvogner for 525 millioner euro. Så hvis de da deler 525 på 18...

så får du da en Leopard 2-stritsevogn for 29 millioner euro, som da skal vi si at det er ca. 35 millioner norske kroner, 35-40. 29 millioner euro? Nei,

Ja, 29 millioner euro, da må det gange med 11, ca. Ja, så ikke 35, men... 300 til 350 millioner euro. Så for å være helt konkret, så får du ca. 3 Leopard 2-sitsvogner for 1 milliard kroner. Men det her er veldig stikk i fingeren inn i munnen og opp i lufta, altså kjenne på innretningen der, det er

veldig upresist estimat. Og så er det jo skala også. Det er sånn at dess flere du bestiller, dess lavere blir prisen per enhet. Når Norge bestilte Leopard 2 og stridsvognet, så fikk vi jo et tilbud om å kjøpe litt flere til en vesentlig belgjer penger enn de vi allerede hadde bestilt.

Det takker vi nei til. Men det er jo sånn typisk, når du først kjører i gang produksjon, så blir jo prisen per enhet mindre og mindre, desto lengre frem man kommer. Det er derfor svenskene har så enormt dyre fly. De er egentlig en belgerdesigner enn flere av de andre, men de produserer så få av dem. Så da blir det dyrt. Med de ordene der, så avslutter vi dagens sending. Tusen takk for at du lytter til Ukrinapodden, og så ønsker jeg deg som hører på en riktig god helg!

Nævnt i episoden

Russland

Russland er hovedaktør i krigen, og nevnes i forbindelse med angrep, tap og strategier.

Ukraina

Ukraina er hovedaktør i krigen, og nevnes i forbindelse med offensiver, suksesser og behov for støtte.

Jens Stoltenberg

Norges finansminister, tidligere NATO-sjef, hans holdning til økt støtte til Ukraina diskuteres.

Kursk

Sted for ukrainsk offensiv, hvor en russisk kommandant skal ha blitt sparket.

Nord-Korea

Nord-Korea sender soldater til Kursk, og missilteknologi diskuteres.

Deep State

Ukrainsk analysegruppe som gir informasjon om russiske angrep.

Romanov

Russisk krigsblogger som kommenterer den ukrainske offensiven.

Terkaskaja

Lite tettsted i Russland tatt av ukrainske styrker.

Konopelka

Lite tettsted i Russland tatt av ukrainske styrker.

Sutsja

Sted i Ukraina hvor offensiven startet.

Harkiv

Region i Ukraina hvor Russland har gjort framrykking.

Topoli

Sted på grensen til Russland hvor Russland har rykket frem.

Kupiansk

Sted i Ukraina hvor Russland har rykket frem.

Toretsk

By i Ukraina hvor Ukraina holder noen posisjoner.

Pokrovsk

By i Ukraina hvor Russland har gjort framrykking.

Andrifka

By i Ukraina hvor Russland har gjort framrykking.

Kurokove

Sted i Ukraina hvor Ukraina har en omringet lomme.

Mirage 2000

Fransk kampfly levert til Ukraina.

F-16

Amerikansk kampfly levert til Ukraina.

Macron

Fransk president, nevnes i forbindelse med Mirage-flyene.

Leopard 2

Tysk stridsvogn, nevnes i forbindelse med kostnader.

T-64

Sovjetiskprodusert stridsvogn brukt av Ukraina.

Bradley

Amerikansk stridsvogn brukt av Ukraina.

AN-50

Russisk overvåkningsfly skutt ned av Ukraina.

TripleTex

Sponsor av Ukrainapodden, regnskapsprogram.

Kiwi

Sponsor av Ukrainapodden, dagligvarekjede.

Nettavisen

Nettavisen er produsent av Ukrainapodden.

Norsk Ukrinsk Venneforening

Organisasjon ledet av Jørgen Særiksen.

Reporting for Ukraine

Analysegruppe som analyserer situasjonen i Toretsk.

Deltagere

programleder

Tormod Malvinseter

ukrainaspaltist og leder av Norsk Ukrinsk Venneforening

Jørgen Særiksen

Sponsorer

TripleTex

Kiwi

Point

Ukraina angrep sør-østover fra Sutsja i retning den ukrainske grensa fra Russland.

Dette viser at Ukraina jobber seg gradvis hjemover.

En russisk airborne brigade skal ha knekt sammen, og kommandanten skal ha fått sparken.

Dette understreker de russiske styrkenes svekkede tilstand.

Russiske krigsbloggere bekrefter at den ukrainske offensiven var relativt vellykket.

Dette er et tegn på at Ukraina hadde suksess i angrepet.

Det er påstander om at russiske soldater mangler ammunisjon til rifler sine.

Dette, om det stemmer, er en veldig dramatisk situasjon.

Russland har blitt bedre på logistikk, men er fortsatt klassisk sett ikke særlig gode på det.

Dette er en svakhet for Russland i krigen.

Antall russiske angrep har gått ned betraktelig i februar.

Dette tyder på en mulig taktisk pause eller kulminering av russiske offensiver.

Ukraina mangler soldater, spesielt infanteri.

Dette er en utfordring for ukrainske offensive operasjoner.

Russland har hatt framrykking i Harkiv fylket, noe som er et dårlig tegn for Ukraina.

Dette tvinger Ukraina til å bruke ressurser på forsvar i dette området.

Ukraina har fått sine første Mirage 2000-5 kampfly fra Frankrike.

Dette vil styrke ukrainsk luftforsvar, men vil ikke endre krigens gang alene.

Nord-Korea har fått mye bedre missiler, sannsynligvis med hjelp fra Russland.

Dette er en bekymring for Sør-Korea og USA.

Russland innrømmer at Ukraina skjøt ned et AN-50 overvåkningsfly i februar i fjor.

Dette svekker Russlands situasjonsforståelse.

Finansminister Jens Stoltenberg sier det er farlig å gå utenfor handlingsregelen for å øke støtten til Ukraina.

Dette er kontroversielt gitt hans tidligere uttalelser om behovet for økt vestlig støtte til Ukraina.

Å støtte ukrainsk forsvarsindustri direkte er den mest kostnadseffektive måten å sørge for at Ukraina får mer våpen.

Dette er en effektiv måte å bruke ressurser på.

Ukraina står overfor umulige valg når det gjelder hvordan de bruker begrensede ressurser.

Dette illustrerer de vanskelige prioriteringene Ukraina må gjøre.

Påstande

Det ukrainske angrepet i Kursk var en overraskende suksess.

Dette er basert på rapporter fra åpne kilder, men omfanget av suksessen er uklart.

Russiske styrker mangler ammunisjon til sine rifler.

Dette er basert på rykter, og det er uklart hvor mye troverdighet det har.

Antall russiske angrep har gått ned betydelig i februar.

Dette kan tyde på en taktisk pause eller kulminering av offensiver, men trenger mer data for å bekrefte trenden.

Norge bør gå utenfor handlingsregelen for å øke støtten til Ukraina.

Dette er en kontroversiell påstand, med motstridende synspunkter fra politikere og eksperter.

Nord-Korea har fått betydelig forbedret missilteknologi, sannsynligvis med hjelp fra Russland.

I dagens episode tar Tormod og Jørn en kjapp oppdatering av frontlinjen, før vi endelig gjør noe vi har neglisjert altfor lenge: Svarer på lytterspørsmål! Bør vi være forsiktige med å støtte Ukraina økonomisk på grunn av korrupsjonsfaren? Og hvorfor bruker ikke Ukraina F-16 til å teppebombe områder langs fronten der Russland rykker framover?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Loader