Alvorlig slag for russisk økonomi, og hvorfor teppebomber ikke Ukraina fronten med F-16?
Ukrainapodden diskuterer krigen i Ukraina, med fokus på frontlinjen og russiske tap. De dekker situasjonen i byer som Kursk, Kharkiv, Chassiv Jar, Toretsk og Pokrovsk, og kommenterer på russiske tap og ukrainske motangrep. Lyttespørsmål om korrupsjon i Ukraina og bruken av F-16 blir besvart. Programlederne diskuterer også effekten av ukrainske langtrekkende angrep på russisk økonomi.
00:18
Russland fortsetter å angripe Ukraina, men ukrainske motangrep er begrensede og situasjonen er kritisk på flere fronter.
07:04
Ukraina kan oppnå midlertidige gjennombrudd, men Russland beholder fortsatt overtaket med flere stridsvogner og panserkjøretøy.
13:59
Ukraina har gjort imponerende fremskritt i kampen mot korrupsjon siden 2014, til tross for vedvarende utfordringer.
22:44
Ukraina unngår områdesbombing for å beskytte sivile, samtidig som langtrekkende angrep svekker Russlands oljeeksport.
Transkript
Nevnt i episoden
Russland
Hovedaktør i krigen mot Ukraina, deres militære fremskritt og tap diskuteres.
Ukraina
Forsvarer seg mot Russland, deres motangrep og strategier er et sentralt tema.
Krig i Ukraina
Konflikten mellom Russland og Ukraina, og dens konsekvenser er hovedtemaet for episoden.
Russiske tap
Store tap av soldater og utstyr for Russland diskuteres gjennom hele episoden.
Kursk
By i Russland, nevnt i diskusjonen om frontlinjen
Kharkiv
By i Ukraina, nevnt i diskusjonen om frontlinjen
Chassiv Jar
By i Ukraina hvor det pågår kamper
Toretsk
By i Ukraina, nå stort sett kontrollert av Russland
Pokrovsk
By i Ukraina hvor Russland gjør små fremskritt
Deep State
Ukrainsk analysegruppe brukt som kilde for oppdateringer
Ukraine The Latest
Britisk søsterpodcast nevnt i diskusjonen
Russisk utstyrsmangel
Mangel på utstyr og kjøretøy hos russiske styrker diskuteres
Humvee
Type lett taktisk kjøretøy
M113
Type pansret personellkjøretøy
Korrupsjon i Ukraina
Et lytterspørsmål om korrupsjon i Ukraina og hvordan bistand håndteres
Transparency International
Organisasjon nevnt i diskusjonen om korrupsjon i Ukraina
Janukovitsj
Tidligere president i Ukraina, nevnt i sammenheng med korrupsjon
International Center for Ukrainian Victory
Sivilsamfunnsorganisasjon nevnt i diskusjonen om korrupsjonsbekjempelse
Zelenskyj
President i Ukraina, nevnt i sammenheng med korrupsjonsbekjempelse
Olena Halushka
Nevnt i diskusjonen om åpenhetsdilemmaet i korrupsjonsbekjempelse
Bjørn-Arild Gram
Nevnt i diskusjonen om risiko i bistand til Ukraina
Afghanistan
Nevnt som eksempel på et land med høy korrupsjon
Leopard stridsvogn
Nevnt som et eksempel på våpen som er vanskelig å selge på svartebørsen
F-16
Lytterspørsmål om hvorfor F-16 ikke brukes til teppebombing
B-52
Nevnt som et eksempel på et stort strategisk bombefly
Su-24
Nevnt som et eksempel på et fly som potensielt kunne brukes til teppebombing
Mariupol
Nevnt i sammenheng med russisk områdebombing
Azovstal
Nevnt i sammenheng med russisk områdebombing
Dag Sørensen
Nevnt i sammenheng med ukrainske langtrekkende angrep
Russisk oljeproduksjon
Effekten av ukrainske dronangrep på russisk oljeproduksjon diskuteres
Bloomberg
Amerikansk nyhetsbyrå nevnt som kilde
Kyiv Independent
Ukrainsk nyhetsbyrå nevnt som kilde
Volgograd
Nevnt som et sted for ukrainske dronangrep
Deltakere
programleder
Tormod Malvinseter
medprogramleder
Jørn Stenriksen
Sponsorer
Fiken
Poeng
Påstander
Lignende
Laster
Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da har nok... Vent, sa du nei? Du vet at fiken også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. Fiken. Superenkelt regnskap. Ja, og hjelp til å starte egen bedrift, da. Du lytter til Ukrinepodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt.
Mitt navn er Tormod Malvinseter, og jeg er journalist og programleder. I dag er det 31. januar 2025, og det er 1073 dager siden Russland eskalerte krigen, som de selv startet i 2014, og gikk til et fullskalet angrep på Ukraina.
Med meg i studiedag så har jeg min faste makker. Jørn Stenriksen, ukrainsk politist i Natavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneneforening. Vi går etter fronten, Jørn, og tenker vi begynner oppe i Kursk. Som vanlig, tenker du det er viktig å ha fokus på? Er det noe nytt å melde deg fra? Ja og nei. Det er egentlig...
Det skjer mye, men det skjer det samme som har skjedd tidligere. Det er kontinuerlige russiske angrep. Ukraina forsvarer seg tidvis noen små ukrainske taktiske motangrep, men ikke så stor at det har noe utslag på territoriell endring. Men samme overskriften som din kollega så godt sa i forrige episode, at jeg sier i hver episode, russene har enorme tap for lite territoriell fremgang.
Og det er jo egentlig det vi kunne sagt om resten av frontlinjen nå, men vi er jo ikke inne på den, så vi går i litt mer detalj enn det. Vi tar og beveger oss østover fra Kursk, så hopper vi over Harkiv, for ut fra det jeg ser, så har det ikke skjedd noe nevneverdig der. Men vi tar en liten stopp ved Chasseviar. Det er jo en by som det har pågått kamper om i snart et år, vel? Det nærmer seg et år.
Og der er det rett og slett det vi i tabloidpressen liker å si, full forvirring. Ja, og det her er den byen som er lett å huske for at det er den kanalen som vi har snakket mye om i mange episoder om russene har krysset kanalen eller ikke. Nå har russene valgt en annen strategi og
gått inn nord for byen blant annet. Og det Tormod snakker om om forvirring er at noen kilder sier at byen har falt til Russland, og så er det andre som sier at Ukraina fortsatt er i selve byen og slåss, mens Russland har egentlig tatt en god del territorium utenfor byen og beveget seg vest over vest for selve byen.
Som jo alle skjønner når det her er på østfronten, så skjønner du at det er en dårlig situasjon, at russerne er vest for byen. Så her går det nok mot at om ikke byen er farsallerede, så går det nok i den retningen, med mindre som vi bruker å si, med mindre det skjer noe radikalt, at Ukraina gjennomfører et større motangrep, men trenden de siste tida har vært at de ikke gjør det, at de bytter territorium mot ti og russiske fallene.
Vi går videre. Da skal vi hoppe over Toretsk, for den kan vi nå regne som fullstendig kontrollert av Russland, hvertfall mer eller mindre. Mulig er det noen ukrainske soldater i hjemmet.
i noen bygninger, men den byen må regnes som tapt. Vi skal til Pokrovsk, og så skal vi oppsummere det, så er det det at Russland, de rykker støtt og stadig bittet litt fremover, spesielt sørvest for Pokrovsk og nedover i retning Vulledal og Krakove. Der er det...
Litt russisk framgang hver eneste dag. Ikke noen store jaffs, og vi snakker ikke kilometervis av endringer, men små bevegelser. Små bevegelser, men i sum så blir situasjonen for den byen stadig mer prekær. Og akkurat samme her, når de er sør-vest for byen, som utgjør en slags østfront, så er det dårlig nytt for Ukrainerne at Russland er på feil side av byen, da den gir ferd med å
få en slags omringingssituasjon. Vi skal også ha med oss at det skal vært et lite ukrainsk motangrep, cirka 6 kilometer vest for Pokrovsk, ifølge Deep State, som er denne ukrainske analysegruppen som jeg bruker som min hovedkilde for oppdateringer av frontlinjen dag for dag.
Men det motangrepet er så lite at jeg sliter litt med å forstå akkurat hvor det var, fordi Ukraina har gått til motangrep og fått igjen noen posisjoner, og så har Russland gått til angrep i samme område og fått noen andre posisjoner, så det har vært noen...
Vi snakker ikke om et stort motangrepp. Det er så lite at det er knapt nok av hvert å nevne, men det har i hvert fall skjedd. Ja, det stemmer. Men Ukraina har gjennomført en god del av det her i det siste. Det er flere plasser det meldes om veldig små lokale motangrepp. Og mulig at de driver og tester hvordan styrken til Russland er, hvordan de responderer på et motangrepp.
For det er flere og flere analytikere og sin folk som påpeker, og dette er også et tema på vår britiske søsterpodcast Ukraine The Latest, at russene sliter nå spesielt når det gjelder utstyr. De har mistet 10 000 stridsfagene, de har mistet enda flere armerte personellkjøretøy og andre panserkjøretøy.
på en så stor skala at det virker som at nå begynner det for alvor å melde seg en mangel på de. Hvis jeg får bryte den, så har vi sett flere og flere videoer av russiske styrker som gjør rett og slett offensive operasjoner. Vi snakker ikke bare logistikk og kjøffersyne frontlinjer, hvor de angriper ukrainske stillinger.
i personbiler, rett og slett. Jeg så en video her om tidligere i dag, som det var ikke en del av et angrep, men hvor de hadde tatt en
nærmest helt vanlig sedan og bare strippet ned. De hadde fjernet dørene, de hadde fjernet bagasjerommet og sånt, og så hadde de bare panseret og føreskjettet igjen, som de mente da var et utmerket kjøretøy for å drive med offensivoperasjoner for, fordi det var så lett og mobilt, og det hadde man jo ikke gjort hvis alt
gikk som det var planlagt. Det stemmer. Og det er ikke sånn at de er helt hjelpeløse bare fordi de må bruke sivile biler, for til en viss grad så funker jo det også. Arkivoffensiven til Ukraina i 2022 var i stor grad gjennomført med sivile biler og suva og liknende. Og det er ettertid...
om at den offensiven hadde nok nådd lengre og hadde færre ukrainske tap hvis de på det tidspunktet hadde fått så mange Hømvis og M113 semi-pansere av personell kjøretøy som de har nå. På det tidspunktet hadde de ikke fått det. De brukte veldig mye sivile kjøretøy, men lyktes jo i den offensiven likevel. Så det er en stor forståelse
Så det er jo ikke sånn at de russiske angrepen med sivile biler er ufarlig, men til godt forberedte ukrainske stillinger, så taperne deres kommer til å bare øke, for nå har de ikke pansring engang. Vi har jo snakket om tidligere, det er helt fascinerende noen av de videoene vi ser av russiske kjøretøy som blir angrepet, og det er en sånn massiv eksplosjon, og så kommer det likevel folk løpende ut derifra etterpå.
Men pansler og kjøretøy er jo laget for at du skal overleve hvis du blir angripet.
Og når du da kommer i en personbil, så overlever du ikke. Nei, og det jeg vil understreke, og som du også er inne på, Bjørn, er at selv om vi snakker om at utstyrstandarden hos de russiske styrkene har gått nedover, og at det vil koste i flere etap, så er det fortsatt Russland som har overtaket. Det er de som rykker fremover. Det er ikke noe grunn til å tro at det vil snu. Så det er ikke noe slik at du og jeg tror at neste uke, da er det Ukraina som er på offensiven og presser Russland.
bakover, og Russland har fortsatt gått med, så de har fortsatt flere stridsvogner og panser av personell kjøretøy enn det Norge har i sin her tilgjengelig. Det er sant. Bare så bare å nyansere litt, det går dårlig med det, men de har fortsatt mye utstyr og mye folk og kan til sin latende fortsette det tempo de har holdt de siste halve året en stund til. Ja.
Det kan de. Men det er interessant at Ukraina driver og tester forholdene med de her små motangreppene. Det kan hende at de har en teori om at her har russerne kulminert, og hvis vi bare stekker hold på bylden så kan det skje ting. Så jeg vil ikke helt fullstendig utelukke at på et eller annet sted langs fronten så kan det skje noe uventet de neste ukene, for at russerne har hittil i krigen...
ikke vist seg å ha magemål og tenke at ok, nå har vi mistet så mye folk og utstyr at nå kan vi kanskje bare greve stillinger som forsvarer oss i stedet mens vi bygger oss opp igjen. For de har jo en evne til å mobilisere folk. De bruker ikke lang tid på trening og på et eller annet tidspunkt så får de hentet ut noen gamle russolker så de får satt i staden og sendt til fronten.
Men det kan oppstå midlertidige perioder der de har for lite utstyr eller for lite folk, og de kulminerer. Men hverken i 2022 eller 2023, når det oppstod sånne situasjoner, så var det ingen tegn til at Russland på en måte tenkte «Åj, nå har vi bare 10% igjen av kjøretøyparken vår, så kanskje vi skal ta det litt rolig». De kjør på til siste slutt, og
Jeg har forhåpninger om at de kan brenne seg igjen, enten et lokalt område eller liknende. Med de enorme tapene de har nå,
Kanskje kan det skje en eller annen form for ubalanse et sted langs fronten. Jeg tror ikke Ukraina kommer til å ta store områder eller noe sånt, men hvis de kunne fått et lite lokalt gjennombrudd og begynte å ødelegge en del utstyr litt bak fronten, ta det ned artilleriet og sånne ting, så kunne de ha påført Russland en enda større tap. Ja, og vi skal også ha med oss at Russland beviselig sender soldater som går på krykker i angrep, så det er ikke sånn at de har et...
ubegrenset utvalg av topptrenete spetsnass å sende i stormangrepp. De kvalifikasjonene som trengs for å bli sendt i russisk angrep er ikke spesielt høye. Og så skal vi også ha med Thomas, kollega av meg, og vi var i Ukraina for to år siden.
Så snakker vi med en ukrainsk kommandant, og den bataljonen vi var en del av, de hadde ingen panseret kjøretøy, som vi fikk se i hvert fall. Sånn som vi skjønte, så ble troppetransporten, altså frem og tilbake til fronten, utført i såkalt loffer, sånn sovjetisk bygde kassebiler, og andre sivile kjøretøy. Og det mente han var egentlig like greit, fordi det var et mindre prioritert mål av russiske styrker,
Ukraina bruker også sivile kjøretøy i nærheten av fronten, selv om vi ser mindre bruker. Vi har vel ikke sett noen bruk av sivile kjøretøy som i angrep. Det har vi ikke sett.
Det er en forskjell der. Og her er et godt poeng, for det er ikke nødvendigvis et veldig stort svakhetstegn at ukrainerne driver og kjører folk i sivilbygde kjøretøy, og på samme måte med russere. Vi skal ikke overtolke det at russere bruker sivile kjøretøy, for i krig vil du aldri ha nok av alt du trenger. Og jeg husker ikke helt lurer på om det var General Hurtling som snakket om
i 2003, der, men det kan ha vært en annen general, men han snakket om at hans jævligst største bekymring var at han manglet kjøretøy. Selv USA da de invaderte Irak hadde færre kjøretøy enn de skulle ønske at du hadde, for at du ønsker alltid å ha flere kjøretøy. Og Ukraina, altså de har fått for lite av det aller meste, men en ting, de har fått ganske mye av kjøretøy, sånn lette taktiske kjøretøy av typen Humvee.
Så Hømvea og M113 panseret personellkjøretøy har Ukraina fått ganske mye av, altså flere tusen. Men likevel så vil det aldri være nok, så da vil du likevel se tilfelle av at de bruker sivile kjøretøy. Og det funker til en viss grad, så lenge du ikke kjører alt for nært fronten.
Jeg lurer på om vi skal bøge oss over til lytterspørsmål. Det er jo et innslag vi har hatt tidligere, som jeg har neglisjert. Bare beklage det. Ikke gjør en sann skyld for å si det sånn. Vi begynner med et lytterspørsmål fra Einar, som har kommentert på Spotify. Så lytterspørsmål kan du sende til ukrinapadden.netavisen.no. Eller så kan du kommentere på episodene på Spotify, så får jeg det også med meg.
Einar har hørt på podcasten vår med Karna Nagen og forsvarssjef Eirik Kristoffersen direkte fra Karls, og så skriver han. Her er kanskje et dumt spørsmål, og det er det ikke. Jeg er enig at vi kan og bør sende mer penger til Ukraina. Men sliter ikke Ukraina mye med korrupsjon? Hvordan kan man sørge for at økonomiske midler kommer dit de skal, og trengs, spør Einar.
Det er jo ikke et lite spørsmål. Det er et stort spørsmål. Ja, det er absolutt korrupsjon i Ukraina, og da tenker jeg at vi må minne om at
Korrupsjonen under Jankovic-presidentperioden, så var det jo en statsorganisert korrupsjon, ledet av presidenten, men som også påvirket alle nivåer av samfunnet, og også systematisk en måte Russland påvirket samfunnet på. Det genererer det fort, så det blir veldig omfattende. Så er det veldig vanskelig å få
korrupsjon ut av samfunnet igjen når du først har fått det så omfattende som Ukraina hadde det. De har gjort en veldig imponerende jobb siden 2014 og på Transparency International sine rankinger, nå husker jeg ikke det i hodet men gå inn på Transparency International og se på Ukraina og se på den utviklingen de har hatt. Nå husker jeg ikke hva det andre landet er men Ukraina er det landet som har hatt nest best utvikling i verden på antikorrupsjons arbeidet sitt.
Ukraina er per i dag verdens 104. mest korrupte land. Det er altså 180 land med i konkurransen. Ukraina er på den 104. plass. Danmark er på 1. plass. Danmark, hvis jeg husker riktig, har 90 poeng. Norge er på 56. Det er det der et sted. Med 84, tror jeg.
Men Danmark, de leder 90 poeng. Ukraina har 36 poeng. Men det skal også ta med oss at det er da pluss 3 poeng siden 2022. For det er 2023-tallet når det er siste lengde. Så i 2023 så fikk Ukraina 36 poeng av 100 mulig. Det var 3 opp siden 2022.
I 2022 gikk de også oppover på statistikken. De har, til tross for den fullskalige innovasjonen, så har de blitt et mindre korrupt land enn tidligere. Det er jo også verdt å ha med seg. De er fortsatt på en 104. plass her. De er på nedre halvdel av tabellen. Men det går riktig retning. Ja, altså det her må jo bekjempes på alle mulige nivåer samtidig. De har etablert lovverk, de har etablert
varslingssystemer. De har inkludert sivilsamfunn, blant annet våre venner i International Center for Ukrainian Victory, med i det arbeidet om å bekjempe korrupsjon. De jobber for åpenhet i anskaffelser og liknende. Vi har sett en masse avskedigelser og også arrestasjoner av myndighetsfolk, også fra Zelenskys et parti, på grunn av korrupsjonen.
Og da har man det her åpenhetsdilemma som Olene Halurska snakket om når hun var i podcasten vår. Det er sånn at når du arresterer og forteller verden om at du har arrestert noen for korrupsjon i Ukraina, så gir det et slags bevis på at ja, her er det korrupsjon, så det er jo negativt. Men samtidig så er det jo også et bevis på at systemet fungerer, at du blir tatt for korrupsjon.
Så, og dere snakket jo også om i forrige episode, tror jeg det var, om forsvarsministeren i Ukraina, som er under etterforskning, og det var jo ikke på grunn av korrupsjon direkte, men på grunn av at han hadde gått utover sine, det han hadde myndighet til å gjøre, og det kan legge til rette for korrupsjon. Og da...
Det er skadelig for Ukraina at forsvarsministeren deres er under etterforskning. Men likevel er det sånn at når han først potensielt, nå vet vi ikke om han blir dømt eller ikke, men når han går utover sine mandater, så må jo Ukraina på en måte reagere på det. Ellers så svekker de sine systemer. Så alvorlig tar de de systemene som de har opprettet for å bekjempe korrupsjonen.
Så ja, vi skal anerkjenne at det er fortsatt omfattende korrupsjon i Ukraina, men de gjør et imponerende arbeid for å bekjempe det. Det virker. De er på vei i riktig retning.
Og så vil jeg si sånn som den nå avtroppende forsvarsministeren Bjørn-Arel Gram sier, hva er du mest redd for? Er du mest redd for korrupsjon i Ukraina, eller er du mest redd for Putin? Vi må ta litt risiko når vi hjelper dem også. Sånn som vi gjorde i Afghanistan, der var det mye mer korrupsjon, og mye mer risiko på at pengene havnet på feil plass. Men vi prøvde å gjøre det riktige likevel.
Når du donerer artillerigranater og stridsvogner, så er det vanskelig å tjene seg rik på det internt i Ukraina. Det er en viss risiko når det gjelder penger, men rene våpendonasjoner er det vanskelig å la seg korrumpere av. Det er vanskelig å selge en leopardstridsvogn på svarte
svarte børsen, og ikke minst nærmest umulig å få den ut av landet. Det er strenge regler for det i Ukraina. Det er ikke lov til å ta med deg våpen ut, og det er såpass strenge på det at da Thomas og jeg var der nede, så fikk vi noen tomhylser fra de soldatene vi besøkte. Det turte vi ikke ta med oss over grensa, fordi det hadde vi fått beskjed om at det fikk vi antagelig ikke
Jeg lurer på om vi skal videre til neste lyttespørsmål, hvis ikke du har noe... Ja, så bare et poeng som du nevnte der. Det ukrainske samfunnet er stort, og der er det forskjellige grader av korrupsjon i ulike deler av samfunnet. Og selv før krigen var militæret ansett som en del av Ukraina som var minst korrupt. Og som du sier, Tormund, direkte militære donasjoner er det vanskelig å omsette videre. Og nå har Norge begynt heldigvis.
å bestille ting av ukrainsk forsvarsindustri, det er veldig positivt. Der er det litt økt fare for korrupsjon, men likevel ganske oversiktlig. Men jeg mener jo at vi i tillegg burde ta enda mer risiko og gi direkte bilaterale finansielle bistand til den ukrainske staten, for jeg har nok tillit til den ukrainske staten at jeg tenker at det er positivt både for dem og for vår egen sikkerhet at de hadde fått penger fra oss.
Da tenker vi beveger oss videre til, vi kaller han Stein, han kaller seg Stein EG på Spotify. Han spør, hvorfor brukes ikke F-16 til å teppe bombe rundt de byene som er omringet, og hvor kjernen er okkupert av Ukraina, altså sånn som Pokrovsk og sånt, hvor Ukraina fortsatt kontrollerer bykjernene, mens Russland kontrollerer området rundt.
Jeg hører lite om F-16 og hvordan de med fordeler brukes nå. Det virker som det var helt avgjørende for Ukraina å få disse tidligere. Kan dere si noe om dette? Og det kan vi jo prøve oss på.
Det kan vi, og det er flere innfallsvinkler til det spørsmålet. Det ene er at F-16 kan ikke brukes til å teppe bombe. De leverer prestasjonsvåpen, de kan selvfølgelig slippe vanlige jernbomber, men F-16 brukes både som jagerfly, luft til luft, men også som angrepsfly.
luft tilbake. Men da er det taktiske presisjonsvåpen. Det er ikke et stort nok fly til å kunne ha med seg en mengde bomber så at du kan gjøre type teppebombinger. I moderne krigføring så gjør man lite teppebombing. Amerikanerne gjorde en del områdebombing i Afghanistan, men da var det type B-52 store strategiske bombefly som egentlig laget for atomkrig.
De bomba åsrygge og liknende. Men det kunne gjøre i Afghanistan for at Taliban hadde ikke luftvern som rakk opp til den type fly. I Ukraina så har russerne blant verdens mest avanserte luftvern, så de må fly veldig taktisk langs bakken og kan poppe opp og levere luft.
small diameter bombs som er taktiske våpen som er presisjon så de kan treffe enkeltmål, bygninger stillinger
veldig prioriterte ting. Men de tar en veldig stor risiko med å gjennomføre et sånt bombetokt, så det må på en måte være verdt det. Det er ikke verdt det å drive en generell bombing av et område. Som for eksempel vil kreve veldig mange fly, mye mer enn det Ukraina har, eller en helt annen type fly som de ikke har. Kanskje Su-24-fenseren kunne vært brukt til noe sånt.
Men samtidig så, om de hadde hatt den kapasiteten, og det ikke russerne ikke hadde luftvernet, så ville de allikevel ikke gjort det. For at i disse områdene så finnes det fortsatt ukrainske sivile. Og Ukraina tar hensyn til sine sivile og gjør ikke denne type områdebombing.
Og det har vi sett litt til i denne krigen. Vi så at russene gjorde det i slaget om Mariupol, når Ukraina fortsatt hadde kontroll over Azovstal. Da drev de med generell luftbombing av de områdene og drepte nok en god del sivile med de bombene.
Jeg lurer på om vi må avslutte der, Jørn. Vi skal straks videre, men det jeg gjerne vil ha med mot slutten er ukrainske langtrekkende angrep inn i Russland. Det har vært flere av dem, vi snakket så vidt om det med episoden med Dag Søroes.
Vi skal også ha med oss at ukrainske dronangrep mot Russlands, skal jeg prøve å uttale det riktig, Andrea Pol, oljepompestasjon, ser ut til å ha stoppet oljeforskjellelser fra Østlugahavn i Russland, ikke så langt unna St. Petersburg, det er i det baltiske sjøen, man kaller det på norsk.
Baltiske hav. Baltiske hav. Der ser du at jeg har lest for mye engelsk, og for lite norsk. Bloomberg, den amerikanske avisen, rapporterer at chipsdata og kilder bekrefter at oljeforsendelsene fra havnen har stoppet helt opp etter dette avtalen.
dronangrepet som skjedde for et par dager siden. Sånn som jeg skjønner det så består den havnen for 20% av den sjøbårende oljeeksporten fra Russland hvis jeg skjønte riktig.
ifølge artikkelen fra Kyiv Independent, som igjen siterer Bloomberg. Det viser jo at disse ukrainske langtrekkende angrepene har en stor effekt. Og så er det ingen tegn på at det vil stoppe krigen enda, men det gjør vondt for Russland. Ja, og det...
Skal vi ta med at det har blitt en del nye sanksjoner på skyggeflåten som kanskje også kan ha påvirket eksporten, eller den sjøbålende eksporten av olje? Det har kommet rapporter om at både Kina og India har stanset alt, altså all kjøp av russisk olje fra skyggeflåten, som vil ha en, kan vi kalle det en knusende økonomisk effekt på Russland. Ja, og det kan jo også påvirke trafikken på en sånn type havn. Så det trenger ikke alene å være dronagrepen, men det er...
Helt vilt hvor det har eskalert i januar. De tar land på dronangrep langt inn i Ukraina. Vi har også sett at de... Langt inn i Russland, eller? Langt inn i Russland. Ny Ukraina. Neida. Vi har sett at de angrep Volgograd, altså det som var Stalingrad under Sovjetunionen. Tusen kilometer fra Ukraina, og...
Svenskene er jo også med, nå kom de med en veldig stor støttepakke, den største hittil, der de også har direkte finansiering av produksjonen av ukrainske langt utlekkende våpen og missiler. Kapasiteten deres til å produsere går opp, så de har hatt denne kapasiteten en stund, men nå kommer det også mengde, og det tror jeg kommer til å bli veldig krevende for russisk økonomi. For
Selv når de hadde 100% produksjon i oljeindustrien sin, så gikk de i minus med denne krigen. Så de gikk mot sakte konkurs, selv med 100% produksjon. Så en vær nedstengning, om så midlertidig, bare bidrar til at denne økonomiske kollapsen kommer litt raskere. Og nå...
bæla de på med dronet. Det er raffinerier som har blitt angrepet fem dager på rad, og som ikke har sjans til å produsere på ganske lenge. Og det her kan også forstyrre
logistikksystemet til oljeindustrien i Russland som gjør at de kan få lokale mangler på, for eksempel drivstoff til jagerfly, som vil påvirke krigen midlertidig. Men alt dette er veldig spennende, så det må vi gå dypere inn i en annen episode. Med de ordene der så avslutter vi dagens sending. Tusen takk for at
du lytta. Hvis du liker det du hører, så følg oss gjerne på den plattformen du lytter til podcastet på. Og hvis du liker oss ekstra godt, så gi oss gjerne fem stjerner. Og nå skal vi bli enda flinkere, for dette er jo litt gøy med lyttespørsmål. Så fortsett å se din lyttespørsmål. Vi skal ta flere av de gamle opp. Og jeg har vært altfor dårlig på det her selv, så jeg tror vi skal slappe å ta alle skyldene for det. Jeg kan ta 95%. Ok. God helg.