‹ Tilbage til podcasts ‹ Ukrainapodden

10/21/2024

Moldovsk valgvake fra Bakgården på Løkka med: Fredrik Mellem, Arve Hansen, Benedicte Røvik, Jørn Sund-Henriksen og studenten Steffen

Ukrainapodden arrangerte en valgvake om Moldovas presidentvalg og folkeavstemning om EU-medlemskap. Panelet diskuterte Moldovas geopolitiske posisjon, korrupsjon, Russlands innflytelse og viktigheten av valget for Europa. De tok også opp utfordringer som økonomisk vekst, flyktninger fra Ukraina og den pro-russiske regionen Transnistria.

00:00

Moldovas valg av president og grunnlovsendring kan avgjøre landets fremtidige EU-integrasjon og demokratisk utvikling.

10:40

Ukraina og Moldova er sentrale i kampen mot russisk aggresjon, som har global betydning for NATO og EU.

21:13

Moldova står overfor alvorlige konflikter og korrupsjon, med konsekvenser for både landet selv og Norge.

29:16

Diskusjonen fokuserer på hvordan stemmer og oppslutning påvirker Moldovas vei mot EU-medlemskap og demokratisk utvikling.

35:42

Sosiale medier påvirker perspektivet på Norge, samtidig som Moldova står overfor utfordringer med maktfordeling og EU-integrasjon.

Transkript

Nævnt i episoden

Moldova

Moldova er et land i Øst-Europa som grenser til Ukraina og Romania.

Russland

Russland kritiseres for sin innflytelse i Moldova og sin aggressive utenrikspolitikk.

EU

EU er et viktig mål for Moldova, som søker økonomisk og politisk stabilitet og integrasjon.

Maja Sandu

Nåværende president i Moldova, som er pro-EU og søker gjenvalg.

Transnistria

En pro-russisk separatistregion i Moldova, med russiske styrker stasjonert der.

Gagauzia

En autonom republikk i Moldova, med etnisk tyrkisk befolkning og en pro-russisk ledelse.

NATO

NATO er en militærallianse som Moldova ønsker å bli medlem av.

Korrupsjon

Moldova har en historie med korrupsjon, som hindrer økonomisk og politisk utvikling.

Putin

Russlands president, som ønsker å gjenopprette Russlands innflytelse i Europa og skape en multipolar verden.

Ukraina

Ukraina er Moldovas nabo og er i krig med Russland.

Romania

Romania er et naboland til Moldova og har en nært forhold til Moldova.

Europavegelsen

En organisasjon som arbeider for å styrke forholdet mellom Norge og Europa.

Norsk Ukrainsk Vennforening

En organisasjon som støtter Ukraina og arbeider for å styrke forholdet mellom Norge og Ukraina.

Norsk Helse og Forskning

En organisasjon som jobber med helse og forskning.

Youth Atlantic Treaty Association

En ungdomsorganisasjon som jobber med forsvarssikkerhet og utviklingspolitikk.

IATA Norge

En organisasjon som jobber med lufttransport.

Svea

Et sponsor for Ukrainapodden som tilbyr betalingsløsninger.

Fiken

Et sponsor for Ukrainapodden som tilbyr regnskapstjenester.

Nettavisen

Nettavisen er en norsk nettside som produserer Ukrainapodden.

TV2 Play

En norsk strømmetjeneste som viser TV-programmer.

Domino's

En sponsor for Ukrainapodden som tilbyr pizza.

Fortum

En sponsor for Ukrainapodden som tilbyr strøm.

Helsingforskommittéen

En organisasjon som jobber med menneskerettigheter og demokrati.

Barack Obama

Tidligere president i USA som uttalte at Russland er en regional makt.

München-konferansen

En årlig sikkerhetskonferanse i München, Tyskland.

Kina

Kina er en stormakt som Putin ønsker at Russland skal ha en tilsvarende posisjon med.

USA

USA er en stormakt som Putin ønsker at Russland skal ha en tilsvarende posisjon med.

Georgia

Et land i Kaukasus som grenser til Russland og Tyrkia.

Maidan

Et torg i Kiev, Ukraina, hvor det var store demonstrasjoner i 2013 og 2014.

Deltagere

Host

Tormod Malvinseter

Guest

Bendikte Røvik

Guest

Bjørn Johan Berger

Guest

Fredrik Mellem

Guest

Arve Hansen

Guest

Jørn Sund-Henriksen

Guest

Steffen Rundeby

Guest

Arif B.

Guest

Cathrine

Sponsorer

Svea

Fiken

Domino's

Fortum

Lignende

Loader

Kan kundene dine betale slik de ønsker? Med betalingsløsninger fra Svea øker du sannsynligheten for at kundene fullfører et kjøp fordi de finner sitt foretrukne betalingsvalg. Svea. Vår jobb. Din betalingsløsning. Enklere. Raskere.

Se nå på TV2 Play.

Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no

Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvinseter, og jeg er journalist og programleder. I dag skal du få en litt annerledes episode. Søndag var det valg i Moldova, og dagens episode er et opptak fra en valgvake for det moldovske valget. De skulle velge både president og en grunnlovsendring, som enkelt forklart vil ta landet et skritt nærmere et EU-medlemskap en gang i fremtiden.

Nåværende president Maya Sandu fikk flest stemmer i presidentvalget og var videre til en annen runde som foregår søndag 3. november. Det ble et knepent flertall for grunnlovsendring med kun noen få tusen stemmers margin. Men da dette ble spilt inn så visste ingen hvordan valget ville gå. Nå har jeg snakket lenge nok i intro, så da gjenstår det bare å sette over til leder for IATA Norge, Bendikte Røvik.

Tusen takk. Tusen takk for invitasjonen til samarbeidet. Jeg heter Bonette Rødvik og er president i en organisasjon som heter Youth Atlantic Treaty Association i Japan. Som kaller oss litt sånn ungdomsorganisasjonen til det norske atlanteraskomiteen. Så vi er et nettverk som består av unge mellom 16-35 som har interesse for forsvarssikkerhet og utviklingspolitik. Så dette er midt i blinken for oss.

og være medarrangør på. Så det er jo da samarbeidet med Europavegelsen, Norsk Ukrainsk Vennforening og Norsk Helse og Forskning. Så jeg tenker egentlig bare at jeg skulle stille deg, Bjørn, egentlig litt som spørsmål til hvorfor vi gjør dette her. Og det er jo mange som sikkert har hørt om Udava, men kanskje ikke vet at det er valg. Det er to valg som skjer i dag. Det er både presidentvalg og da en sånn folkeavstemning og grunnlovsendringer for å kunne bli med i EU. Så hvorfor gjør vi dette her?

Hvorfor er det viktig? Godt spørsmål. Som jeg sa rett før vi begynte her, at jeg føler at jeg allerede ser at det er kommet så mange på søndagskveld på Gruneløka for å høre på og diskutere Moldova i et veldig lite land, liksom

helt på motsatt side av Europa. Så alle dere som er her, dere har skjønt det allerede, så dere trenger ikke den forklaringen. Men grunnen til at jeg og Fredrik tenkte at det kunne være bra å ha denne valgvaka er at Ukraina, som de aller fleste er nok like med oss, er veldig opptatt av. Der er det fullkrig. Første industrielle fullskalig krig i Europa siden 2. verdenskrig. Det får...

Ikke den oppmerksomheten vi får hjem, men det får en del oppmerksomhet. I likhet med de aller fleste så mener jeg at krigen i Ukraina er en veldig klar kamp mellom godt og vondt. Mellom demokrati og autokrati. Det er veldig lett å se hvor grenser er der mellom de to. Det kan man finne omtrent mer på meter hvor fronten er.

Men det som pågår samtidig er en europeisk, en global krig mellom demokrati og autokrati, der vi som demokrati er litt på halv, det går i feil retning. Det som har preget norsk utviklingspolitikk er en tanke om at Norge som et lite land i verden er tjent med å ha en regelbasert verdensordning.

Og da er vi i avgang av demokrati, folkerett og de tingene. Og målet var helt på grensen mellom øst og vest. Demokrati og autokrati. En liten mulighet for å komme på overflaksivet. Et sted der ting kanskje går i riktig retning. Det skal vi høre mer om når Arve snakker om Maja Sandhu og Europavalg og sånne ting. Men

Der har vi et potensial for at det kan gå bra. Det får vi vite stemmelokalene stemmer om 30 minutter, så vi får snart vite noe om hva som skjer.

Det kan enten gå mot fortsatt dragning mot liberalt demokrati og integrasjon i Europa, eller at Moldova blir en russisk satellittstak. Så ganske store konsekvenser på begge sider. Det jeg kan avsløre allerede er at det vi vet så langt er at mange nok folk har stemt i Europavalget, altså folkeavstemningen om tilknykkingen til EU, at den blir gjeldende for at opposisjonen har tenkt eller prøvd å boykotte, for at

Minst en tredjedel av de som kan stemme i valget må stemme for at den folkeavstemningen skal være gyldig. Og det vi vet så langt er at den er gyldig. Så det er første seier det har allerede skjedd i dag.

Det var sånn ting jeg glemte å nevne. Jeg er også internasjonal leder i Venstre, altså leder internasjonalt utvalg, og møter da veldig mange av våre søsterpartier rundt omkring, og deriblandt Moldova, men også Ukraina og Georgia også. Så jeg hadde litt sånn tekst her ute og prøvde å finne ut sånn. Så det var også en veldig lettelse at man hadde klart å nå den ene tredje veien. Vi kan klappe for det at Moldova har...

Og i og med at de som er imot har prøvd å forkoppe det, så kan vi jo antale nå at det blir pro-Europa i den folkeavstemningen. Så jeg må lov av det.

Det kan også nevnes at det har vært en demonstrasjon i Georgia, som det har vært å nevne det samme dagen, for EU-medlemskap. Så det er den siste mobiliseringen for valget som er neste uke på døgnet. Men det kommer sikkert litt tilbake til oss. Det gjør vi, og jeg kan bare skjønte at den geologiske foreningen i Norge som arrangerer valgvalget neste lørdag omvalger Georgia, som også er enormt viktig.

Tusen takk. Da skal vi høre litt mer fra de andre parlamentdeltakerne, og så kommer vi tilbake til en liten panelsamtale og spørsmål etterpå. Så vi vil også høre litt om hvorfor dette er viktig for Europa, og hvem bedre enn generalsekretær i Europapopplegelsen, Fredrik Merlem. Hvorfor betyr det noe? Takk.

Hvorfor er dette valget også viktig for Europa? Og ikke bare for Moldova. Hva er det som egentlig står på spill? Nå har jo Bjørn egentlig vært litt inne på noe av det sentrale med demokrati versus autokrati, men hva er det som skjer fremover nå? Og kan du si litt om den forhandlingen man knytter til e-medlemskapet som også har pågått det siste året? Og diskusjoner vi tar på den. Ja.

Ja, først så vil jeg jo si at det er jo ikke rart at i et land hvor 80 prosent av utenriksdekningen i mediene er Donald Trump og kriser i Midtøsten, så er det jo ikke rart at ikke alle intuitivt forstår at det som skjer i Moldova i dag er viktig. Men det er det. Jeg mener at de to spørsmålene som besvares i Moldova i dag, det er

Ikke det eneste selvfølgelig, men det er noen av de spørsmålene som kommer til å besvare hva slags Europa og hva slags århundre dette her kommer til å bli. Og i opptakten til det så er det to politiske utsang som jeg tror er viktig å minne om i dag. Det ene er da Putin på München-konferansen i 2007 erklærte at Sovjetunions sammenbrudd var den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre.

noe som gjorde at de aller fleste av oss fikk hakeslepp. Syv år etterpå så kommer det et annet viktig utsag, og det er når da Russland begynner å true Ukraina, så sier Barack Obama, nesten i en bilsetning, at Russland er en regional makt som plager sine naboer,

Og det var ikke det at han beskyldte Russland for å plage sine naboer, men det at Russland ble omtalt som en regional og ikke en global makt, det er det mange skylder på at han skal ha talt Putin ekstremt tungt for brystet. Og det er jo særlig etter dette han har begynt å bruke dette begrepet en multipolar verden. Første gang man hører det begrepet så høres det egentlig ut som noe litt til forlatelig og ganske hyggelig.

Men det han egentlig vil, det er jo en verden litt etter sånn som det var under den kalle krigen, hvor stormaktene delte verden inn i en flytelsesfære.

Og Kina har jo blandet seg inn på dagsordenen til de grader, så han ønsker ikke å støtte de bort. Men han vil at Russland skal ha en tilsvarende posisjon i verden, en tilsvarende posisjon som han mener at Kina og USA har. Norge for eksempel er jo bare en av USAs basaltstater i Putins virkelighetsbeskrivelse.

Og det er jo i denne sammenhengen at Ukraina blir viktig i første omgang, fordi Russland er en stat med 145 millioner innbyggere, som i tillegg er økonomisk underutviklet og styrt av en bandittgjeng. Altså, Russland i seg selv er ikke stolt nok og har ikke kraft i seg til å bli en aktør i dette århundret, slik som USA og Kina ligger an til å bli.

Derfor er Ukraina viktig, for med Ukraina og hvite Russland, så er Russland, og da snakker vi om over 200 millioner innbyggere, da snakker vi om en av de aller største maktene i verden. Og jeg er jo helt sikker på at hvis det hadde gått i februar-mars-dagene 2022 sånn som Putin trodde det skulle gå,

Så hadde ikke dette valget som vi har samlet her for å diskutere i dag vært avalt i det her tatt, for da ville Russland ikke stoppet ved grenser mellom Transnistria og Ukraina, og heller ikke på den slags grense som er mellom Transnistria og resten av Moldova.

Her synes jeg kanskje at deler av SPSA og en del politikere er litt alarmistiske når man sier at vi i NATO nå blir truet av Polen og Estland og så videre. Jeg tror ikke det er på kort sikt i hvert fall at Russland har hatt noen intensjoner om å reelt true noen NATO-land, men Moldova, Georgia, Armenia er up for grabs i Putin sitt land.

sitt virkelighetsbygde. Og da er vi tilbake til hvorfor dette valget og de beslutningene som Moldova nå skal ta er viktig, fordi er det ett land i Europa som bør være takninger for den innsatsen som Ukraina gjør for å stoppe Russland, så er det Moldova som har fått kjøpt masse tid

Men egentlig har også Europa fått kjøpt masse tid. Nå kan vi ta stilling til hvordan vi skal imitere Moldova inn, hvordan vi skal lage et sikkerhetsopplegg for Moldova. Men først må menneskene og velgerne i Moldova selv velge riktig vei, og da håper jeg at jeg har med et langt svar svart på det hvertfall det første du spurte om.

Supert, vi skal komme litt tilbake igjen til det også. Som sagt så har jo da noen av oss startet disse forhandlingsprosessene med EU. Jeg vet ikke om du kan si litt om hva det betyr. Det er jo fortsatt en del ting som oppfylles. Det er jo fortsatt problemer med korrupsjon også, som sikkert også er det vi skal komme litt tilbake igjen til. Men hvis du da kan si noe om den prosessen som foregår med EU. Ja.

Det at de har kandidatstatus blir jo viktig, men på en annen side skal man ikke overdrive betydningen av det. For det er mange år til disse landene vi gjerne snakker om som potensielle medlemslande i EU. Både Ukraina, Moldova, Nord-Makedonia, Albania og så videre.

som gjerne vil, og som er for så vidt fått positive signaler fra EU. Men la oss ta et annet eksempel. Albania, der er alle politiske deler av Albania veldig for at de skal ha kandidatstatus. Men det er ikke fordi de utløser ressurser fra EU, ikke sånn infrastrukturmidler og så videre. Men det er ikke bred enighet i Albania om at de faktisk skal bli medlem. Fordi at hvis de skal bli medlem, da må de jo slutte med korrupsjon. Det er det ikke alle som synes er...

like interessant å slutte med. Jeg skal ikke si noe om hvordan det forholder seg i Moldova, men alle disse landene har en lang vei. Det er ikke bare å bli medlem av EU som en liten som helst annen klubb. Du skal ha et lovverk som er i pakt med EU-EUS. Det er en felles rettsordning. De har et rettsfellesskap med disse landene.

Ikke bare må du tilpasse lovene, men de må ha dommer og andre jurister som kan dette her. Og så må de selvfølgelig få slutt på korrupsjon. I motsetning til Norge som kunne søkt medlemskap i EU på en mandag og blitt tatt opp som medlem på en fredag. Vi er allerede så EU-medlem at det kunne vært en ganske kort prosess. Sammenlignet med oss er det...

fryktelig langt fram, ikke bare for Moldova, men for flere av disse landene jeg nå har nevnt. Men alt starter et sted, og i dag får vi vite hvilken retning Moldova har tenkt å bevege seg. Tusen takk.

Da vil jeg invitere Arif B. opp på scenen fra Baselio-Kyber i det norske forskningsmittet. Nå har vi jo snakket litt om hva som skal til for at Moldova skal bli enig. Men kanskje du kan si litt om hva dette betyr for Moldova, for Moldovaerne, dette valget, og

Kanskje du kan fortelle oss litt mer om Moldova? For det er sikkert flere som meg som ikke kjenner Moldova så godt. Jeg har det på reiseresten min, men jeg har ikke vært der selv. Så hva er det som står på spill, og hvordan ser den politiske situasjonen ut? Takk for invitasjonen, forresten. La meg bare si helt i starten at jeg er ikke en stor Moldova-ekspert. Jeg har følt med på Moldova i ganske mange år, og

Jeg har drevet feltarbeid i Moldova som en del av doktoratsarbeidet mitt. Og lovverkspart. Men jeg kom veldig fort til den slutningen at du kommer ikke veldig langt i Moldova uten å kunne mennesk eller modåsk.

Jeg kan russisk, ukrainsk og engelsk, men det er faktisk en ganske stor del av befolkningen som ikke ønsker å snakke på disse språkene. Så jeg valgte den bort. Så jeg har heller bare fulgt litt med på hva som forhører seg i politikken siden den gangen. Når vi snakker om Moldova, så er det... Det blir nevnt litt her i stad at det er en geopolitisk konflikt. Og den konflikten har flere dimensjoner. Det er en militær konflikt i Ukraina.

Og det er en symbolsk eller ideologisk konflikt, og så er det en kriminell konflikt. Og hvis vi begynner med denne militære, denne grove politiske posisjonen til Moldova, så er det veldig mange land og nasjoner som er interessert i hva som foregår i denne her. Du har Ukraina, som deler en grense på over 1200 kilometer med Moldova.

Og en veldig stor del av denne grensen er til Transnistria, hvor det står russiske styrker, som de facto okkuperer en del av nordåske territorier. Så det er et usikkerhetsmoment, og så lenge Transnistria befinner seg og er i den situasjonen som det er nå, så må Ukraina holde styrker også når det kontrollerer den vestgrensen sin.

Det er også interessant for Romania, som har veldig store interesser i Moldova. Moldovsk er et eget språk, eller en dialekt av rumensk. Det er uansett veldig nært beslektet med rumensk. Det er veldig stor kulturell utveksling.

økonomisk ligger de veldig tett opp mot hverandre, så de følger også veldig godt med på hva som foregår i Moldova. Og skulle det bli konflikt, og skulle det bli krig i Moldova, så har man med Romania uansett. Og da begynner vi å snakke NATO, da begynner vi å snakke EU, da snakker vi om en mye større konflikt. Så akkurat det gjør det til en potensiell kryptomme. På toppen av det hele så har man helt i sør, så har man den autonome republikken Gagauzia,

som en stor del av befolkningen der er etnisk. Det er et tyrkisk folkeslag, men de snakker stort sett på russisk. Og mange av de politikere som kommer derfra, blant annet nåværende ekubinør Jevenia Lutsul, er så pro-russisk som det kan bli. Hun har drakt til Moskva, hun har møtt Putin. Så det er tydelig at de også har tatt en stilling i det her.

Så den geopolitiske biten er ganske innviklet. Men i og med at det er en tyrkisk-etnisk-autonom-republikk, så er det også veldig interessert for tyrkene, som er interessert i å følge med på hva som foregår, og at deres rettigheter blir forvaltet. Så nok en sånn moment som gjør det vanskelig. Så kommer det til den andre delen av denne konflikten som foregår, og den er symbolsk, og den er ideologisk.

Og det ble nevnt her i stad at Russland bruker alle midlene de har. De bruker haremidler, og de bruker også soft power. Og det vi ser, og jeg jobber under Helsingforskommittéen, og vi har jobbet, i hvert fall mine kolleger, har jobbet med hatkriminalitet i Moldova i ganske mange år. Vi har jobbet med LHBT-miljøet. Og det vi ser er at alle disse påvirkningskampanjene fra Russland

som prøver å gjøre EU-spørsmålet, som er et økonomisk spørsmål, et spørsmål om stabilitet. Du kan gjøre det mange. Først og fremst tror jeg de aller fleste moldovere ser på dette som en måte å få lån til å få gjennomført mange av de reformene Moldova sårte trenger.

Men det russerne gjør, det er at de bygger opp en idé om at EU-valg, det handler ikke om økonomi, det handler ikke om lov og regler, det handler om identitet og verdier. De prøver å forme det sånn at hvis du velger EU, så velger du...

homoseksualitet, likekjønnet ekteskap, du velger dekadense, og du velger at alle prisene kommer til å gå helt i vær, og så videre. Og det har påvirket menneskerettighetssituasjonen i en måte også ganske kraftig. Vi ser et veldig kraftig oppsving av at kriminalitet, vi ser flere og flere angrep på NOBT-organisasjoner. Så det er helt klart at dette har konsekvenser.

Så det er de to konfliktene, det er den to dimensjonen av den konflikten, men så er det også et kriminelt element her. Det blir ofte nevnt at Moldova er et veldig korrupt land, og det er på ganske lang vei sant. Det har vært mange store kommuniske skandaler. I 2014 ble det milliarder dollar borte fra tre av de største bankene i Moldova.

Det er 12 prosent av bruttonasjonaltudult. Vi vet at russiske oligarker bruker Moldova som et transitland for penger, for menneskehandel, for våpenhandel. Store deler av heroinsmuglingen inn i Europa går via Moldova.

Så det er mange grunner til at vi burde følge med på hva som foregår i Moldova, selv om vi ikke bryr oss noen ting om Moldoverne selv. Selv om vi bare tenker på oss selv over det hele landet, så har dette konsekvenser for Norge også.

svarte jeg på spørsmålet ditt nå? Ja, absolutt. Jeg tenker kanskje du kunne sagt litt om, for Norge videregår også midler gjennom denne programmen til kontantmål. Så kanskje du kunne sagt litt om hva disse midlene går til. Ja, akkurat det har ikke jeg sånn...

kjempegod oversikt over. Grunnen til at Norge gir penger til Moldova er jo fordi Moldova har en enorm antall flyktninger fra Ukraina. Flere tientals tusen, og

overfor et så lite land med så dårlig økonomi, og da skal huset av disse menneskene få dem inn så er det klart at de trenger penger, og der har Norge plutselig vært litt på ballen, og de har faktisk priorisert et naboland til Ukraina, og det synes jeg er bra Norge har åpnet et ambassadekontor som viser hvor høyt politisk vi setter dem setter dem over og setter det på agendaen så det er flott

opplever du at det er liksom det er kanskje egentlig så at det er kanskje nei, men hvor stor interesse er det av norske politikere eller andre politikere? Det er jo åpenbart at dette kanskje er høyere på agendaen i EU. Faktisk så er det jo relativt

Hvis vi tenker på at Ukraina, som er Europas største land, eller største hvis vi ikke regner Russland som et europeisk land, da krigen begynte der i 2014, selv om det er et såpass stort land og det er såpass mange mennesker, og vi ser i hvert fall nå hvor store geopolitiske konsekvenser det har hatt,

Likevel var man ikke like framme på som man kunne ha vært. Når det da skjer noe i et såpass lite land som Moldova, med to og en halv million innbyggere, det viser at man forstår at ting kan ha konsekvenser. Jeg mener at norske politikere har vært langt mer på ballen enn det man kanskje kunne ha forventet tid til å gjøre.

Jeg lurer på om du kunne bare kommentert før vi innoterer resten av panelen opp igjen. Du nevnte jo det med stemmeinnblanding, en overvirkning for Russland. Det er jo ikke noe helt ukjent fra andre land i andre valg, for så vidt. Men selvfølgelig har det stor betydning i Moldova å få valg i mål. Både i valgkapelse, men også fordi det er enkelt av kandidaten som

åpenbart ikke er ønsker en EU-medlemskap og vestlig integrering men kunne du liksom sagt noen ting om hvordan hvordan er foregående stemmegangene for Russland hvilke typer virkemidler det er jo en ting som er eksempel det som er nevnt er jo dette med hospitaling og så kjøping av stemmer for å få folk til å stemme nei eller for å få folk til å ikke stemme i det hele tatt, men nå har vi jo da nått denne tersken heldigvis

Ja, jeg nevnte denne miljøen som forsvant ut av det

Moldovske banksystemet. En av de oligarkene som stod bak dette, eller som har blitt tiltalt for dette tyveriet, han er nå i Russland. Men likevel så er han en aktiv politiker i Moldova. Og han er, dette er Ilan Shor, som bruker den innflytelsen og de fire pengene sine på å pumpe penger inn i prorussiske og antieuropeiske organisasjoner. Også

LOV etter fintlig område. Det de gjør er at de sender, altså det har vært flere ting de har gjort. De bruker de mediekanalene de har, aviser, tv-kanaler og alt mulig for å pumpe opp denne EU som en sånn farlig litt usikkert hva som faktisk kommer til å skje. Alle prisene kommer til å gå i værre og man får den ideologiske nedbryting av familieverdier

Men så er det mer direkte innvandring. Man har, modåske myndigheter har varslet om at de har arrestert en rekke mennesker som har vært på kampen på

leir i Bosnia og Serbia hvor de trener på å skape opprør de har stoppet en masse mennesker som alle sammen kommer med 9900 euro i lommeboka grensen for hva som må fortelles er 10.000 euro

Og man har funnet senter i Kisne og andre steder hvor de jobber kun med å organisere hvordan stemmene skal kjøpes. Så det er ganske åpenlyst innvandring i det nordorske valget. Jeg tenkte også å nevne at det er to valg. Det ene er det ene presidentvalget hvor Maja Sandu er på gjenvalg. Og så er det folkavstemmene.

Det er ikke slitt at selv om Maja Sandhu har rundt 30-36% av stemmene, så er det ikke gitt at hun kommer til å vinne i andre valgomgang. Grunnen til det er at det er 11 kandidater i dette valget, og de aller fleste av dem er pro-russiske. Og faren er at de kommer til å konsolidere, eller de kommer til å samle seg bak denne Alexander Stoivio, og

Og det er en liten sjanse for at han faktisk kan kunne vinne den andre stemmerunden som kommer da om to uker. Så vi skal ikke være for optimistiske, selv om vi kan være for sikre. Det er et stakhold som er optimistisk, men jeg tror det er nok en terske.

Men det er jo det som er veldig interessant å følge med. Man må jo da ha 50% i første runde for å bli valgt som president, ikke sant? Og hvis ikke så blir du da en runde nummer to. Så det er jo sånn jeg har forstått det. Er det noen meningsmålinger det går av å gi noen som peker inn på hvilken retning det går i? Det må da være et vanskelig land å drive meningsmålinger i, nettopp fordi det er så...

Fordi det er så mye som rører seg i samfunnet, og fordi folk har veldig lite tillit til slike meningsbyråer. Men Maja Sandu ligger på rundt 35-36%.

så er spørsmålet da om man klarer å samle 50% til neste. Fordi som regel er det slik når man har et sånt system hvor man stemmer to ganger hvis ingen får mer enn 50%. Så første omgang stemmer man gjerne på den personen man helst vil at skal vinne. Andre omgang stemmer man på den man misliker minst. Og da vil alle disse negative stemmene ha et viktig utfall.

Det er tre ting som jeg følger med på i dag. Det ene er hvor mange prosent Maja Sandhu får. Hvis det kommer nært opp mot 50 prosent, så tenker jeg at da er det en veldig stor sjanse for at hun kommer til å vinne også neste stemmerunde. Det andre er dette EU-valget.

Om det blir over 33% som stemmer ved det, det har vi fått tall om at de faktisk har, og da er det ganske stor sannsynlighet for at det blir et ja på det spørsmålet. Det tredje her, hva blir reaksjonen fra opposisjonen på Russland? Om det blir noe vetnett opprør eller noe annet? Ja.

Jeg tenker det er en god overgang til panelesamtalen, så vil jeg invitere Jørn og Fredrik til å sende igjen. Og så kan alle dere som sitter inne med noen spørsmål, eller dere som skal stille noen spørsmål, tenke litt gjennom det, og så skriv til dem. Og gå og kjøp seg en gang. Og gå og kjøp seg en gang. Det var fordring for Jørn og meg. Så jeg ønsker dere noen kommentarer til det som har blevd allerede her nå med Jørn.

Hvorfor er det viktig for Europa og for hva som er sannsynlig av utfallet? Ja, og ja, Torbjørn fra Innafoden kan også komme. Da leder panelet videre. Da skifter jeg hatt fra borte til deltegningspanelen. Tusen takk!

Ja, du må slenge meg på det du gjør når det gjelder at det er kul å se at så mange har møtt deg for å høre om et valg i et kjøttlite og fattig europeisk land. Men jeg tenker jeg skal slenge det spørsmålet du prøver å stille deg tilbake på deg. Hvorfor er det viktig for Europa? Hvorfor bryr du deg på hva som nordoverne nå skal stemme over i helheten?

Nei, det er jo viktig. Det har jo vært nevnt allerede. Kamp mellom demokrati og autokratier. Den sjansen de har nå er den sjansen de har til å kunne tilgjenne seg EU og til Vesten. Det er åpenbart at det er dette Moldoverne ønsker. Jeg er litt usikker på hvor prosenthandelen ligger der. Jeg har jo ikke vært i Moldova selv, men jeg har veldig bremende engasjement for disse landene, både Moldova, Kraina og Gørge, som jeg kanskje kjenner aller best.

Og man ser jo denne folkeviljen og ønsket om å tilnære seg EU er jo enorm. Så det at man da har en folkeavstemning nå som faktisk gjør det mulig til å kunne tilnære seg EU er ekstremt viktig. Og så er det jo selvfølgelig en realisme i det også. Det er jo ikke gitt at man bruker medlem over natta.

selv om jeg bruker ordre å spørke litt om mine kollegaer i de andre stedpartiene våre, at kanskje Ukraina, Moldova og Gørga blir medlemmer for Norge, men det er kanskje mer for at vi her hjemme ikke er villige til å ta den debatten, dessverre. Men det er en unik mulighet for Moldova også til å kunne tilnømme seg til EU og Vesten, men også ha muligheten til å kunne gjøre en del av de omstillingene som kreves. Det har jo vært nevnt at vi har jo også utfordringer med korrupsjon,

og en del andre utfordringer knyttet til menneskerettigheter og LHBT, som også har vært noen gjenganger, som er en skremselstropaganda, har vært også i Gjørgen, som er nå i valget. Dersom du da ønsker EU, så vil de plakke på deg, LHBT og alle skal liksom

alle skal bli homofile. Det er en slags merketilleggning til det, men det er jo det man ser i alle disse landene også. Og muligheten til å, som har vært nevnt, om det var et fattig land, de trenger jo midler fra EU, og går man i en prorussisk retning og går gjerne i retningen når det kommer til demokratisk skala, så vil man også da kunne risikere å miste en del av disse støtteordningene.

Jørn, du så som du ville si det, og før Jørn begynner å prate, så har vi noen spørsmål fra salen, så lik litt til meg, så skal jeg prøve å notere meg det, så hvis ikke jeg ser dem en gang, så bare lik litt hardere så dere ser det til. Ja, absolutt. Spørsmålene fra salen gjør denne diskusjonen enda bedre, og det går også igjen i Jørn, for så lenge dere har det gøy, så har vi det gøy, og så blir vi heldt.

Etter vi er ferdige her skal vi prøve å få til en valgssending på TV-en her og følge med på hvilke resultater som kommer inn. Hvis vi er riktig, riktig heldige så får vi inn den norske ambassaden fra Moldova til å fortelle oss hvordan de opplever det her. Men som dere sier, som jeg også sier, Moldova er Europas fattigeste land. Men en av de tingene som har skjedd siden Sandu ble valgt i 2020 og partiet hennes fikk flertallet i 2021 er at Moldova blir et stadig mindre fattig land.

De har hatt en veldig positiv økonomisk utvikling. Og da tenker man i utgangspunktet at det er jo flott, da må vi bo på Norge. Men det er ikke nødvendigvis sånn, for det har noen smerter med seg med økonomisk fremgang også. Og det kan være en spore til de her som ønsker å bygge opp under misnøyet i samfunnet. Fordi at når en av de tingene som Oliver hadde, en veldig sterk realønnsvekst,

Og det fører til at alt blir dyrere. En konsekvens av det er at når bilproduksjonen som hittil har vært i Moldova blir flyttet til Nord-Afrika, så er det folk som mister jobben sin. Men eksporten til EU er vokst, så det er andre folk som får bedre betalt jobb. Men for de som mister jobben sin, så oppleves dette som kurs. Og når reallønnsveksten er stor,

Da man ikke får være med på den festen, og alt blir dyrere, så blir du relativt sett fattigere. Så det er en grovbund som eksisterer i Moldova nå, som gjør det enklere for russere som ønsker å bygge opp under all konflikt og misnøye, som gjør at de har noe å gripe tak i.

Og det er ingen som er skånet for det. Alle som går på Twitter eller X, som det kalles nå etter overtakelsen til å ha litt rare funksjoner på Trump-rædelsen, så kan man se at det flurter folk som bygger opp under den samme typen mistøy her i Norge. Altså et av verdens aller dykeste land. Land med veldig høye landinger. Så likevel kan du gå på sosiale medier og se hvor forferdelig landet Norge er.

det narrativet enda lettere å bygge opp under Moldova. Så det er en av de tingene som gjør meg litt nervøs, at suksessen til Maja Sandhu og Moldova kan også gi meg mulighetsrom for de her påvirkningsoperasjonene. Da har vi nede salens første spørsmål. Hvis du kan komme opp hit, så får vi både de som sitter hjemme og eventuelt tørre for opptak med seg.

med seg. Også skal jeg ha en liten faktopplysning. Vi har jo snakket litt om Translistia, der er det 14.400 personer som har stemt ifølge et nyhetsbyrå. Så har det også vært en bombetrusjel mot en ambassade, altså et valglokale i

Italia denne kvelden her. Det ser ikke ut som det har vært noe faktisk om det, men du var inne på det, at det her kan jo være ganske styrt. Så jeg er begynt å se litt igjen. Velkommen. Kan du si hvem du er, og så spørsmål?

Ja, jeg heter Steffen Rundeby. Veldig interessert i Moldova. Var der i sommer. Skal nok skrive en master om Moldova. Så takk for at du snakker om Moldova. Veldig gøy å høre på. Og så lurer jeg på hvordan ser dere på veien videre på Moldova hvis det skulle ende opp med en EU-vennlig grunnlov og en EU-vennlig nasjonalforsamling, men en EU-kritisk og veldig russisk-vennlig president. Blir det mulig å fortsette veien inn i EU med det?

Ja, skal vi begynne? Nå har vi hatt Bendikte og Jørn. Skal vi begynne med deg, Fredrik? Vil du mene noe om dette? Ja, det kan jeg jo gjerne, for det er ikke spesielt vanskelig å se på seg at da blir det mye som blir vanskelig hvis det blir resultatet. Og det er jo på mange måter godt nok for Russland, fordi vi husker jo da Ukraina hadde en annen president i dag som var mer russisk-sidentlig og som til sist måtte

flykte med halvmel om beina og søke tilflykt i Moskva. Så lenge Russland har en sterk person som har kontroll og passer på at det ikke går videre den veien som folk har sagt at det skal gå, så er det i hvert fall midlertidig godt nok for Russland, og det blir jo selvfølgelig da

De kommer ikke til å interessere seg mindre for Moldova i Moskva hvis de får det resultatet. Så det vil være svært bekymringsverdig. Det er vel egentlig det korte svaret på spørsmålet. Arved, du er jo vår litt motvillige Moldova-ekspert. Jeg kan jo også si at presidenten i Moldova har ikke så mye politisk makt. Men det presidenten kontrollerer, det er utenrikspolitikken.

Så hvis det skulle komme en annen person enn Maya Sandhu som ikke er interessert i en utvikling mot Vest, så er det veldig mye den personen kan gjøre for å sabotere den utviklingen. Så det vil i hvert fall sette hele den bevegelsen mot Europa på pause i flere år.

Kan jeg spørre så lenge tilbake der? For du kan mer om Moldova enn meg, for eksempel. Hva ser du på synligheten for at det her kan skje? Vil du dele noen tanker rundt det? At vi får oppsett splittet maktfordeling i Moldova?

I hvert fall til nå, så jeg sliter med å se for meg at han står i Norge, eller hva han heter, klarer å konsolidere så mange stemmer i andre valgrunner. For det er så utrolig mange kandidater som tidligere nevnt. Noen er vel også enkelte, er vel også på Sandos side som åttestir som et alternativ også. Men nei, jeg som de fleste andre, jeg krysser nok fingrene for at Sando tar seieren i andre runder, som kanskje er det mest sannsynlige i mine øyne også, som på en måte var mitt inntrykk fra...

fra reisen der i sommer, selv om i motsetning til Jørga, så er nok en mindre andel av den nord-oldske befolkningen for EU-medlemskap, altså den er litt mer skille. Det er mange som også synes at å ha bonde i Russland også virker som en god idé. Jeg så noen meningsmålinger tidligere, som sa at ca. drøye 60% er for et EU-medlemskap i Moldova, som er høyere enn i Norge, men lavere enn i Jørga, for eksempel. Så ja.

Tusen, tusen takk. Hvis du kommer på flere gode spill, så bare kom med de. Og hvis det er noen flere fra salen, så kom gjerne med de

Men jeg vil gjerne snakke litt mer om transnistria og hva slags rolle denne utbryterrepublikken har i Moldova, og hvordan de kan påvirke Moldovsk valg. Vi vet nå at det er cirka 1,456 000 mennesker som har stemt i valget i Moldova i dag, og det var ikke mer enn

14.400 fra Transnistria, så det er nok ikke de som vipper valget såpass kan dere slå fast. Men hva slags rolle spiller Transnistria i det presidentvalget her? Er det noen der som vil si noen ord om det? Det kan du si det at...

russerne bruker transnistria på samme måte som de brukte krym mot Ukraina helt opp til 2014 da de annekterte halvøya. Og det var å true med økt integrering av krym-halvøya, økt integrering av transnistria. Det ligger alltid som en farmend, og det ligger alltid som en

som en mulig kraftedde. Det skal veldig lite til. Bare en beskjed fra Moskva, så å si, så kan man starte en ny borgerkrig og nye destabiliseringsaksjoner og så videre. Og det er det veldig få Moldover som faktisk ønsker. Dessuten driver russerne med utskriving av pass, samme som de gjorde på Krim opp til 2014. Og så er det denne kraftpolitikken, men det kan du sikkert si litt mer om i hjørnet.

Ja, det er flere elementer. Det er veldig interessant at det er så få fra Transnistria som har stemt, fordi...

I og med at det er to valg som bor i vår runde, det ene er presidentvalget, og som du sier, formelt sett så har hun veldig liten makt som president. Jeg skal bare bryte seg, det var tallene halv sju lokaltid, så det ble la seg i halv seks norsk tid. Det kan ha vært flere, men det har ikke blitt ti ganger så mange. De tastistiske stemmer de veldig sent siste fem minutter. Men det som er interessant er at de som er imot EU-valget, eller imot EU-trykknyttning, de

De har prøvd å boykotte EU-avstemninger, fordi at hvis mindre enn en tredjedel er nødt til, så er det ugyldig. Det er en veldig farlig strategi, for det har vært en så god oppfordring. Gå og stemme i presidentvalget, men ikke stemme på EU-valget. Og

Alle vet jo at valgopslutning er en vanskelig utgangspunkt, så hvis du har noen tvetydige beskjed ute på forhold til at ja, stempe det hele, men ikke på det andre, så kan det være at mange tenker at jobben vår er å ha lav valgedeltagelse, så da blir vi hjemme.

Kanskje kan det få den uforutsette effekt at Maja Sandu gjør det bedre i dag enn forventet, fordi at mange av de som er anti-Europa bare rett og slett blir hjemme. For at både Transnistrien og andre nordrussiske deler av Moldova er jo en del av det

Moskva har brukt for å ha kontroll over Moldova gjennom et negativt flertall som gjennom mange år har hindret blant annet begynning til forsvarsbudsjett. Så forsvaret, sikkerhetsstyrkene til Moldova har jo ikke eksistert. Der har vi en plass av EU-

Både med krigen i Europa, men kanskje særlig med Moldova, selv om vi ikke snakker så mye om Moldova, så har jo EU plutselig vist seg å være mye sterkere og mer relevant enn vi hadde trodd på forhånd. Og EU har i veldig stor grad, litt under radaren, det har ikke de sett veldig mange plassmeldinger om, men en del av den støtten som har gått til Moldova har vært trening og utvikling av denne sikkerhetsstyrka. Både når det gjelder utstyr og opplæring.

med soldater fra EU-land. Så det er også en veldig interessant utvikling som har foregått litt i skyggen av alt som skjer i Ukraina. Ja.

Ja, men du nevnte så vidt kraftpolitikk i Norge, og vi snakket litt om det på de som hører på Ukrinapodden har jo hørt det her allerede, men vi har jo klaget mye på høye strømpliser i Norge de siste tre årene. Strøm er også et problem eller en utfordring i Moldova, Jørn.

Altså, energi er jo en utfordring i Moldova. Alle som følger med på alt som har med gass å gjøre, så er det mange en paradox. Altså, Ukraina er i en eksistensiell krig med Russland, men det er likevel gasstransit fra Russland gjennom Ukraina. Og gass har også vært en måte for Russland å ha makt over Moldova.

I en av de gassforhandlingene på Lova så møtte vi på Lova opp med en representant med et lukket rom med masse russere der det inngik en avtale som også skulle være hemmelig. Så det er ingen som vet vilkårene i den avtalen. Bortsett fra at vi vet at Trastnistria fikk gratis gass fra Russland som resten av Lova har betalt for. Så gass, energi, er makt.

Nord Stream 2 viser jo det her. Når det gjelder elektrisk kraft, så er det hovedsakelig to store kraftverk i Moldova. Det ene er i Transnistria, det andre er i hovedstaden i Moldova, men eid av russere, eller russiske oligarker. Så de har kontroll over elektrisk kraftproduksjon i Moldova. Men på grunn av Sandu og

en mer europeisk rettepolitikk, så har vi målet å bygge kraftlinjer til resten av Europa for at det blir mer og mindre avhengig av Moskva og sånn. Moskva er selvfølgelig mislykka sterkt.

Og så må du som er moderatverkssperk i salen, du må skrike ut hvis du hører at dette må du rette opp til noe som helst. Så du har på en måte vært sannhetsvittne, eller det er du som er øverste moderator for denne sendingen her. Og hvis du ikke sier noe så antar vi at Arsla har vært riktig. Det antar vi uansett, selvfølgelig. Men, Bedikte, du skal ut på tur i dag.

Neste uke skal du til Georgia for å være valgobservatør. Der kan du trekke noen paralleller mellom det som skjer i Georgia neste uke og det som skjer i Moldova i dag. For på mange måter er det jo ganske litt, selv om det har litt forskjellige utfordringer og forskjellige utgangspunkt.

Ja, jeg skal bare, hvis alt går etter planen, så er det ikke noe å endre bekleftelsen som å være en person av valgasservatør. Så tenker man alltid litt at det er jo enkelte i Gjørge som har en interesse av at man ikke skal ha så mye fokus på det som skjer der. Og ja, en liten kanskje frykt for oss, og hvertfall sier jeg med en liten frykt for at det kan skje noe innen valget, at det blir noe tupling i valgresultatet. Hvertfall siden Gjørges grunn, som er da de som sitter i regjeringen,

ligger ganske dårlig an på meningsmålingene, og det er stor sannsynlighet for at det blir et skifte hvis det blir demokratisk gjennomført. Så er det åpenbart at det er store paralleller. Vi har jo vært innom noe av det, blant annet det med russisk folkpåvirkning, som er kanskje den mest sentrale som man kan se paralleller til. Og det er det samme budskapet, den skremselen blant annet LHBT, og en nesten litt sånn...

Krig med disse familie- og kjærengelsepartiene som man spiller veldig mye på, både i Moldova men også i Georgia. I Georgia er det også, det vet jeg ikke om det er tilfelle i Moldova, det er kanskje noen andre som svarer på, er det en krigspropaganda, eller sprer frykten for krig.

ved at man blir medlem av EU, så skaper den større sannsynligheten for at man får krig. Og Gjørgarne har jo sett dette også ganske ferskt til minne fra krigen i 2008. Så veldig mange kjenner veldig på den frykten. Og det er noe som brukes veldig aktivt, og har brukt veldig aktivt i denne valgkampen her. At ikke bare disse truslene mot familieverdiene, men også en frykt

for at det skal bli en stor krig. Statsministeren i Georgia, som da er fra Georgistrøm, og mange vil jo mene at han er prioristisk. Han har jo sagt at Georgia kjemper mot The Global War Party, altså det globale krigspartiet som han kjemper mot, og det har hengt opp bilder i

blis i andre steder i landet, hvor de har bilder av utbomba teater i Mariupol, og det er jo på en gjorgistatbygning, og så står det velkfrihet, ikke krig, for å vise gjorgerne hva de risikerer, kanskje, hvis de stemmer feil, er det riktig på en måte? Ja, også det er jo litt sånn ironisk, kanskje også når man snakker om gjorger, for det er det jeg kjenner best, men

Gjørgstrøm har jo i denne grunnloven sin at man skal ha en EU-integrasjon, og målet er et EU-medlemskap. Og der er det vel 90 prosent, om ikke mer, av befolkningen som ønsker et EU-medlemskap. Det er kanskje litt forskjellene mellom Moldova og Gjørgstrøm der. Og Gjørgstrøm har jo også kommunisert, og prøver å kommunisere at dette er det vi skal, innen om det var 2026 eller noe sånt. Kanskje veldig urealistisk tall også, for så vidt.

ta Gjørga inn i EU. Samtidig som man da innfører en del av disse lovbegivningene som da er antidemokratiske, altså denne utlandske agentloven, LBT-loven og denne hvitvaskings- eller skatteloven, som da gjør det lettere å hvitvaske penger. Så det er kanskje også en lik parallell mellom Moldova og Gjørga, at det er en stor utfordring med ruskhold i verker og andre som omgår disse vestlige sanksjonene gjennom Gjørga og Moldova.

Den vitaskeingsloven som noen kaller det er at du slipper å skatte på all formue du tar inn i Gjørge. Og det er jo veldig praktisk for han som er grunnleggeren av Gjørges drøm, som er Gjørges desiderte rikeste mann. Han har vel minst formue større enn Gjørges bruttonasjonalprodukt.

Kanskje det er en fjerde del. Kanskje, men det er jo likevel ganske mye. Fredrik, jeg trenger litt EU-allibi her igjen. Hvorfor? Vil du dele noen tanker om hvorfor så mange tidligere Varsava-aktland og tidligere land som var på andre siden av jernleppet så gjerne vil inn i EU, men så har du for eksempel Norge-Nakkor, mot som er veldig mye større. Hva er det disse...

menneskene ser som ikke vi her oppe i nord skjønner oss på hva er det som er så flott og fint med å bli medlem av jeg tror jo mange av disse landene har en annen forståelse enn det, ikke bare i Norge men egentlig hele Vesteuropa politisk

Politikere fra de baltiske landene, fra Polen, Tjekkia, har jo i mange år advart vestlige politikere om hva slags dyr Russland egentlig er. Og ikke blitt lyttet spesielt godt til av hverken Macron eller Angela Merkel eller andre mer vesteuropeiske politikere.

Nå har det jo naturligvis blitt en annen tone de siste årene, og jeg vil jo fremholde Kaya Callas i Estland, som siden av Maria Sandø er to av Europas sterkeste finner, kommer fra to av Europas minste land for tiden. Og med sterkest så mener jeg altså i analyse og budskap og hva slags...

vesen Russland er, og jeg tror her er det noen problemer, for nå har vi snakket om Ukraina, vi har snakket om Moldova, Georgi, Armenien har blitt nevnt. Dette er jo land som egentlig er like forskjellige som det er Island, Portugal og Bulgaria er, og det burde de også få lov til å være for all del, men fellesnevneren er Russland, og jeg tror det hadde vært mye lettere for oss å få en mye mer intuitiv forståelse av hva dette handler om hvis flere hadde forstått og tatt inn over seg hva russisk nasjonalisme egentlig er, fordi

Vi er vant til å tenke at imperiene og kolonistaten og kolonimaktene er borte. Det brittiske og det franske imperiet smuldret bort etter 2. verdenskrig, det nederlandske smuldret bort under 2. verdenskrig, og det spanske smuldret bort for mer enn 100 år siden.

Men disse imperiene, de vest-europeiske imperiene, var veldig lett å se på kartet, fordi de var i Latinamerika, de var i Afrika, de var i det fjerne Østen. De hang ikke sammen med moderstaten. Den russiske imperiebygginga og den russiske kolonialismen har liksom bare breget seg ut. Det har noe med hvordan...

Hvis brittene skulle bygge et imperium, så kunne de jo bare vokse ut av en øy, ikke sant? Mens Russland har ligget på det eurasiske kontinentet med et bein i Europa og et bein i Asien, og bare kunnet ese ut.

Og det er den siste store kolonistaten. Også i det som i dag er Russland på kartet, så er det jo masse stater, eller republikker og folkegrupper som burde få lov til å ha egne stater, som for eksempel i hele Kaukasus, Dagestan, Tjechenia, mange stater også på den andre siden av Ural-fjellene.

Men det er den måten russisk imperialisme fungerer på. Og det er jo viktig også å forstå at denne nasjonalismen er dypt rotvestet i den russiske folk. Putin og hans regime spiller på mange strenger som har dypt langbund i det russiske folket.

og vi hadde en kolonimakt som var på besøk her for en 80 års tid siden som så på seg selv som herrefolke og som så på andre ariere som naturlige nest beste og så videre sånn er egentlig også den russiske nasjonalismen bygd opp altså etniske russere sorterer aller øverst og beboerne i Moskva og St. Petersburg er helt i spissen av pyramiden

Og så andre europeiske folkeslag som slavere, de skal bare innordne seg russisk overherredømme. Den russiske mentaliteten bygger veldig mye på dette. Og en god zar har i flere hundre år vært dømt på om han, punkt 1, klarte å skaffe en mannlig arving. Der har jo Putin, det er i hvert fall ikke en mannlig arving som står klart til å overtas, så vidt jeg har sett. Og punkt 2, en god zar må sørge for at imperiet vokser.

Og det er det siste punktet da, som Putin prøver å helde seg på, for han ønsker ikke å gå over i historien som en dårlig sær, og dette er viktig å bare, altså vi skjønner det ikke helt, men man må akseptere at sånn er det, og hvis man aksepterer at

mye av russisk politikk og russisk nasjonalisme, rotvest av russisk nasjonalisme fungerer på den måten, så er det også mye lettere å få øye på fellesnevneren mellom flere av de landene vi har nevnt her og deres utfordringer i møtet med Russland. Og dette med valginnblanding, som de nå holder på med i Moldova, dette har jo Russland holdt på med i årevis, altså

Etter at arkivene ble åpnet da Sovjetunionen kollapsa, så har det jo kommet frem litt interessante papirer om hvordan Russland blandet seg inn i den norske folkeavstemningen i 1972.

hvor enkelte papirer avslører at den sovjetiske ambassaden i Oslo og et KGB-kontor i Moskva kranglet seg om mellom om hvem som hadde æren for at det gikk som det gikk i den norske folkeavstemningen. Boris Johnson avlyste jo etterforskningen av russisk innblanding i Brexit-kampanjen, som det var store, gode indikasjoner på at de i høyeste grad var til stede. Dette er sånn Russland fungerer til alle tider. Det er ikke noe spesielt

Men det som skjer i Moldova nå, aner dem at omfanget og... De prøver jo egentlig ikke tilkjøre hva de driver med i det hele tatt. Folk som aldri har vært i utlandet før, langt mindre flyttet noen steder, kommer i hundrevis hjem med 9.990 euro i romboka. Så det er mer åpenvis det som skjer i Moldova nå, men det er overhovedet ikke noe nytt i russisk utenrikspolitikk og russisk modus operander.

Og så kan vi da ta med at vi får rapporten om at de russiske stemmestasjonene har for lenge åpningstidene sine, med to timer. Og så kan vi også, for å balansere litt, er det også gjort i Romania, så får vi se om det utgjender hver andre. Vil du si noe, eller skal jeg be deg, Arve, følge litt opp

på det Fredrik snakket om, både om det Russlands vilje til å ekspandere imperiet, og litt om russisk nasjonalisme, og hvordan tidligere Varsava-paktstater og andre som har hatt et nærmere forhold med det Norge har hatt, tenker om Russland.

Ja, altså, Russland presenterer det jo sånn at det er NATO som rykker inn, altså NATO og EU som kommer nærmere og nærmere Russland. Men det er jo egentlig motsatt. Det er jo disse nabolandene til Russland som ser et stadig større og mer ekspansivt, imperialistisk og undertrykkende autoritært Russland som kommer nærmere og nærmere.

som gjør at man ikke har noe valg. Man må finne en storebror, man må bli en del av et større sikkerhetsnettverk for å faktisk kunne overleve det å ha en russisk damer.

Ja, det var inne på hvordan de tenker om hvorfor de søker seg til EU og NATO, for det er jo selve guldstandarden for mange av de landene, det er det enormt ønske mange i greier som...

flertallet i Ukraina nå har om å få et NATO-medlemskap og et EU-medlemskap sammen med i Georgi og også kanskje ikke like sterkt men fortsatt et EU-flertall i Moldova og vi har alle de baltiske landene som har blitt med i EU og NATO og både EU og NATO har jo vokst veldig mye etter som heter det hans fall

Hvis vi ser på alle disse landene, så ser vi at de har veldig lang historie med russisk underkrykkelse. Med Moldova har delene av Moldova vært under det russiske imperiet, det har vært under Sovjetunionen. På 40-tallet hadde de en enorm sultkatastrofe, som ligner litt på den Holodomor-krisen.

Sultkatastrofen som var i Ukraina på 30-tallet, hvor mange millioner gikk med. Samme hadde man i Moldova, hvor kanskje så mange som 200 000 mennesker i dette bittelivet døde på grunn av sult. Det var en kombinasjon av dårlige avlinger og at man idro korn og man sendte det til de sentrale europeiske byene.

Underskykkelse av den moldovske intelligensien, altså utsettelse av folk som står for en moldovsk politikk eller som står for en moldovsk språk og så videre. Så det er helt klart at de har dårlige erfaringer med å ha russere som sine herskere.

Så det gjør at det påvirker selvfølgelig helt opp til nå. Men viktig det du vil også si, nå skal vi være kort igjen, og så bare stelle ordet litt på vei. Det er litt interessant med de her parallellene du sammenligner her, sykdomstofen i Moldova og Ukraina, og det skjedde i flere plasser. I Kazakhstan for eksempel. I Kazakhstan så hadde de også et russisk skapt folkemord gjennom syk. Og i

gjennom den sykostrofen så ble russisk det vanligste språket i Kazakstan på 30-tallet. Det var først nå på 2000-tallet at kazaksk igjen ble det mest brukte språket i Kazakstan. Så de er lagene som du sier som er veldig forskjellige, de har denne felles erfaringen med å være nabo til Russland. Bjørn Johan Berger som er i sang, som sikkert har et intelligentspørsmål å komme etter henne,

Bruker å si, selv om vi er en norsk-ukrainsk venneforening, så er det ikke det at vi har en spesiell tilknytning til Ukraina, at vi er spesielt Ukraina-positiv på noen slags måte. Vi er bare opptatt av denne kappen mellom brott og ondt, mellom demokrati og autokrati, som mange av de her staterne opplever som det. Nå skal jeg avgryte en gang til, Benedikto, og Arve, beklager deg, for hvis vi har noen flere spørsmål fra salen, vi har et der, du skal få komme opp straks, vi skal avslutte her, og så skal jeg se etter den fatte oransje grensen din, og så skal jeg vinke på deg.

Da vil du bare komme meg der. Veldig gjerne. Om disse sultkatastrofene.

Det som har vært det samme i Ukraina som i Moldova, er at når så mange mennesker har blitt sultet igjen, så flytter man inn de delene av befolkningen som man ønsker at skal bo der. I Ukraina var det russere som ble flyttet inn. I Moldova var det ukrainer og russere som flyttet inn. I Moldova passet det på at man fikk en stor slavisk minoritet i dette landet, så man kunne bruke den til å skape konflikt og spritsevne.

Også litt i forlengelsen av det, det er jo en stor utfordring også, det ser man jo fortsatt også i Georgia, etter at skallakrigen brøt ut, så var det veldig mange russere som flyttet til Georgia, fordi de da ikke ville bli innkalt til forsvaret. Og det var jo ofte en del pengesterke folk som har påvirket veldig mye av økonomien her. Jeg tror jeg ble fortalt at det var i første året bare oppgjort 13 000 nye selskaper,

da etter at flere av de som er rusere har flyttet til Georgia, så håper jeg det skaper en del både friksjon og konflikt internt i landet, men også det at det påvirker jo en del utviklingen også i landet, og påvirker selvfølgelig økonomien for de som bor der. Det er kanskje også en del av havetlevelsen at det er jo ikke et land hvor lønninger er veldig høye, ekstremt lave lønninger, og likevel er pristiden også såpass høyt at

Og det er jo såpass som også avhengig av en del handel fortsatt med Russland, men likevel kjempestor handel med EU, og det samme gjelder også for Moldova. Så det er på en måte det viktigste som løfter frem med dette her også, og det er jo det en del av de EU-tilgjengene i Moldova og Georgia ser også. Den økonomiske gevinsten av å være tett knyttet mot Vesten og et EU-medlemskap,

og betydningen av det. Og så er det jo det som egentlig har trigget den tilnærmingen og pro vestlige verdier og demokrati som har på en måte trigget Russland. Det er jo ikke NATO-medlemskap i seg selv, det er jo ikke en trussel. Det er jo ikke det at de opplever det som en trussel, det er mer at man ikke ønsker å ha den type utviklingen i landet. At man da fikk en mer demokratisk utvikling i Ukraina og ønsker om en

sterkere til grunn av interessen. Det er en trussel mot det russiske imperiet og de type verdiene og den historien de har.

Så det synes jeg er viktig å påpeke, da. Når man snakker om den typen debatten, og hvorfor Russland gjør som de gjør. At man ikke bare kan godta at det er NATO som ekspanderer i Russland. Det er det absolutt ikke. Det er jo EU-debatten som har forstad og demonstrasjoner på Maidan. At man fikk annekterende klimavarer og klimatombass. Bø.

Bare for å slenge på, jeg var i Georgia i mai, og da la jeg oss merke til at prisene på hvor du skal kjøpe ting er ikke veldig billige. Mens det er et land hvor du kan gi like mye tips til seksjeføren, så ser du turen koster, og det er fortsatt halvpart av prisen i Norge. Det sier noe om lønningen der. Da hadde vi et spørsmål fra barn, hvis du fortsatt er klar. Du kan holde mikrofonen selv, og så si hva du heter og hva du driver på. Ja.

Hei, jeg heter Katrine. Jeg jobbet i Modova i kursen av et år som er rettighetssponsor.

Jeg heter Cathrine. Jeg har jobbet i Moldova i ett år som er del av etterhåndsrespons til Ukraina-krisen. Jeg kjente ikke godt hva dere valgte, så kanskje jeg skal si at jeg skal nevne dere. Dere nevnte litt om Transnistria. Hvis det nå blir et ja til EU, hvordan vil forholdet til Moldova påvirkes vis-à-vis i Transnistria?

Tusen takk, det er et godt spørsmål. Og, jeg vet ikke, er det Bjørn, du har mikrofonen, eller er det vår motvilje, vår lovekspert som skal starte? Jeg kan starte, og så kan Arve få overtale meg. Det er veldig mye interessant som skjer i forhold til Moldova og Transnistria. En ting er jo at Transnistria er en, lett og slett, en satellittstat av Russland. En annen effekt av den retning av Maja Sandor er jo at

det viktigste jeg skulle markere til Transnistria er EU nå. Det var det ikke tidligere. Så selv om Transnistria er Moskva-lojal, så er pengeboka deres noe annet. Så Ukraina har på grunn av det

Flere her har nevnt at det står store russiske styrker i Transnistria på grenser til Ukraina, og Ukraina har tilbytt seg å løse dette problemet før Moldova blir tatt. Grunnen til at Moldova ikke har takket ja til det tilbyttet er jo at det kan hende at de klarer å løse det helt selv på egen hånd, med hjelp av økonomi, for at...

Som Bill Clinton sa, it's the economy stupid. Alle andre ting er litt sånn i bakøya, hvis pengeboka taler høyest. Og når EU blir det største eksportmarkedet til Transnistria, så kan det være at det her separasjonen til Moldova og utseendet er så fruktelig nøye lenger, og EU-medlemskap er kanskje ikke det verste som kunne skje.

Så det blir veldig spennende å se hva responsen i Transnistria blir. Som Arne nevnte, kanskje bidrar opptøya, kanskje er det betalte opptøya som ikke har en veldig sterk grovgrunn, egentlig. Så jeg har ikke noe god svar til deg, jeg har egentlig bare flere spørsmål. Men det er derfor vi er sammen her i kveld, for vi er alle opptatt av alle de her spørsmålene. Alve, vil du? Jeg kan også legge til at

Den personen som russerne nå jobber gjennom i landslået, som sitter i Moskva, det er en helt ekstremt upopulær politiker, og det sier noe fordi han stod bak dette tuveriet av en milliard dollar.

Og det sier litt om den posisjonen som russerne faktisk er i. At de har mistet veldig innflytelse på Moldova.

Akkurat hvordan det er i Transnistria, det er litt usikkert å si, men jeg har sett i det siste så har det blitt publisert flere videoer på nett av Moldovere som viser «Dette er måten du kusser den Moldovsk-Transnistriske grensen». Da setter de, de ruller opp vinduene på bilen sin, setter på ukrainsk eller antirussisk musikk på full guffe,

og så skjefter på disse russiske soldatene som står der. Jeg spør, hvor er du fra? Du er fra Russland. Hvor er vi nå? Vi må være i Moldova. Jeg skal krysse min...

egen grense, så jeg bare kjører videre, gir dem fingrene og kjører over. Så det viser både at de har ingen, altså at de har den militære styrken som står der, det er så små gutter, det ser ut som de er på 18-20 år, har ikke lyst til å begynne å slåss med noen moldovske menn, så det, den militære makten som russerne har i Moldova, altså i Transnistria,

den er kanskje også ganske hause på. Fredrik, du hadde en hånd i været, og igjen så vil jeg oppfordre til flere spørsmål fra salen, og jeg glemte helt allerede, du som var student, du kanskje ikke var i mastergammen og lovet, men hvis du har noen tanker om transistores rolle, så er det bare å komme opp etter at Fredrik har snakket med oss.

Jeg tilhører en liten kameratgjeng som liker å dra på det vi kaller Europa-tur. I mars 2022 hadde vi planlagt en tur til Odessa og Transnistria. Det ble ikke noe av. Det siste nå var for noen å få vanteskyten, så vil vi til Lipanon, disse tre andre. Jeg er alltid uler i mossen hvordan det kommer til å utvikle seg. Jeg kanskje vil bli hjemme. Spørsmålet var jo, hva kommer...

kommer til å skje med transistria-spørsmålet som følger av...

av det som skjer i Moldova i dag. Jeg tror det er veldig vanskelig å svare noe veldig intelligent på. Transnistrien er på mange måter en annen virkelig republikk som er mer hjemlig i tegneserier enn i den virkelige verden. De hevder jo at de er den siste sovjetrepublikken, som holder arven fra Sovjetunionen i held, på alle mulige måter, i hvert fall med bautar og propaganda og

og slikt. Jeg tror egentlig kanskje at utviklingen i Ukraina-krigen har vel så stor betydning for krasmistria som det som nå skjer i Moldova i dag, men utover det tror jeg ikke egentlig spå noe. Hadde du, ja, så flott. Denne gangen er det sånn at du får lov til å holde med telefonen selv, og så slipper jeg. Det er bare en liten anekdote. Dere var jo inne på det i stedet, dette med energi, men som jeg har forstått det, har

Jeg synes de har mistet mye maktforhold i forhold til energi. De har mistet det pressmiddelet de hadde på resten av Moldova. Moldova har blitt mye mer forsynt av EU energimessig. Så jeg vet...

Jeg ser ikke på meg at Moldova har de samme kortene på, nei, i fransk historie har de samme kortene på alle de motrestene av Moldova som de hadde før kriget, før fullsparsjonen med Ukraina i 22. Så de har nok mindre spillrom nå enn noe som Moldova i større grad kan forsyne seg selv elektrisk som på en måte er

Hvis de nekter å fryde med strøm, så har de litt å stille opp med. Men nå som de får strøm i Romania, så ser jeg på meg at de har mindre spillende i fransiske. Og for å spinne videre på det, soft power, som det vi snakker om, må gjerne backes opp med hard power, altså militær makt. Og som du nevnte, jeg vet ikke...

kanskje Russland har mindre militær makt i Moldova enn man trodde på forhånd. Det ene er jo at hele erfaringen med krigen i Ukraina er jo at Russland totalt sett er veldig mye svartere militært enn vi trodde på forhånd. Det andre er at de russiske eller de styrkene som er i Transnistria, der er det en

En russisk styrke som er støttet av lokale frianske soldater som er nordrussiske.

Ingen av de er særlig godt trent, som du nevnte. Det er ganske unge folk. Dette er ikke de avdelingene som Russland har prioritert mest. De har vært isolert siden 24. februar 2022. Så Russland har ikke vært i stand til å etterforsynde, skifte ut eller ta øvelser. Den militære styrken i Transnistria er svakere enn antall.

Og så vet vi ikke så mye detaljer om det, men vi kan nok konkludere med at siden februar 2022 så har den styrken eller muligheten til å påvirke egen sikkerhet til de mordlovske sikkerhetsstyrkene vokst veldig.

med den opplæringen, den søvn og det materielle de har fått fra veldig sine venner. Så maktforsyninger, både når det gjelder soft power og hard power, mellom trastisteriet og voldover, har endret seg veldig. Og så får vi se, kanskje dette valget her, hvis det går en vei som de fleste i rommet her sikkert håper på, så kan det forsterke en situasjon ytterligere.

Og så må jeg si at Maja Sandhus skal ha en tale om tre kvarter. Så vi får se hva hun har å si da, om hun vil kommentere hvordan det har gått. Jeg har ikke fått noen gode resultater enda på min mobil, selv om du også leser febrilske nødmellomslagene Arve. Men det jeg vil gjerne spørre deg om, Arve, er denne

Du var jo gjest i Ukraina-podden på fredag, og du nevnte i dag at det er en autonom republikk i Moldova som ikke er en transist. Hva er alt du har hørt om det før? Hva er det for noe? Jeg nevnte litt innledningsvis at det er et etnisk-tyrkisk folkeslag sør i Moldova.

som har fått status som en autonom republikk. Veldig mange der snakker russisk. Gagurussisk er det en del som snakker. Jeg har aldri vært der, så jeg kan ikke si så veldig mye om den republikken, men jeg vet at lederskapet, altså det politiske lederskapet, er veldig prorussisk. Og det at man har en prorussisk autonom republikk,

som er anerkjent også av Moldova, det gjør at det kan påvirke politikken, og det kan påvirke utviklingen utenrikspolitisk, for det må jo godkjennes av alle. Men

Men hvor mange er de økonomiske sterke, eller er de avhengig av Trisnau og styret der? Har de makt til å påvirke utover at de er en autonom republikk?

Og skal jeg ikke si så mye om Agarwus, for det har vi kanskje en del av Moldova har spart bak her. Men det skal være ganske stor fattigdom i den delen, og det er som i resten av Moldova, så vidt jeg forstår det, et jordbruksland.

Da vil vi egentlig bare be deg bli stående her. Kom til å komme opp, så får jeg et ordentlig blikk på deg. Det er ikke meningen å kukke det her. Nei, du er hjerteløk, men det her er ikke noe kukk. Det her er en fredelig revolusjon. Hør hva da!

Jeg kommer til å bli litt der. Jeg var i Gagasia i sommer en natt, og jeg møtte noen tyrkiske turister som kunne snakke tyrkisk med de som kunne gagalsisk der. Men den store, store majoriteten snakker russisk, og det er veldig prorussisk. Samtidig så var vi inne på det kjøpesenteret som liksom var sponset av svenske midler via EU, så det er på en måte, man kan jo si det er litt slags paradoksal. Men han som stiller mot Sandu nå er vel fra Gagaus, mener jeg, han står jo i Norge.

Han er etnisk gagaser og veldig anti-EU. Men gagaser er en litt annen situasjon enn transistere. Hvis man setter på kartet, så er det delt opp i fire små enklaver. Der transistere har liten sannsynlighet for å overleve å rene, så er gagaser...

ingen sannsynlighet for å overleve alene. Så det er et litt annet spørsmål, men samtidig, når jeg så du var på Universitetet i Oslo og holdt tale nå i mai i år, da ble det spurt om Gagalos, og hun sa at hun mener at hver dag så var det en større innrikspolitisk trussel og usikkerhetsmoment enn transistere, faktisk.

Tusen takk. Jeg leste litt rammer på hvor lov han før har kommet, for vi kunne enda mer. Jeg leste at vi har mistet ca. 2 millioner innbyggere siden Sovjetunionsfall med fraflykting. Mens så er det bare ca. 140 000 mennesker som har stemt fra

utlandet. Så det er da 1,7 millioner mennesker kanskje som muligens kunne stemt, men som av forskjellige grunner ikke stemmer. Er det noen av dere som husker å si noe om hvorfor folk flytta fra Mordlova og hva de som bor utenfor Mordlova stemmer når de skal stemme igjen? Er det...

Jeg kan si noe om det første. I min opphold i Moldova, så har alle unge mennesker som jeg har truffet, sagt det samme. At jeg leter etter en mulighet til å komme meg ut av Moldova. Så det har vært en enorm brain drain. Og man ser på virkelig ikke noen muligheter i Moldova.

Jeg kan prøve å spekulere i hvorfor ingen av dem stemmer. Jeg tror det har noe med at man har det samme fenomenet som man har hatt i veldig mange andre ost-suveriske land. Når ting er så gjennomkorrupt, og når man har

så mange politikere som har man stemmer på den ene politikeren, og så kommer det en ny skandale som man skjønner at jeg har stemt på feil politiker. Det er politikere som oppretter nye partier med hvert eneste nye parlamentsvalg, og det gjør at man mister helt interessen på hva som foregår i politikken, og man blir det er veldig mange som man treffer som som

betegner seg selv som, nei, jeg bryr meg ikke om det, jeg er apolitisk. Og det er spesielt blant unge mennesker, nettopp de som har reist ut av Moldova. Fredrik, du hadde handlet, så ja. Jeg tror vi skal lete etter en spesiell forklaring på Moldova her, fordi

Unge mennesker som legger moderlandet bak seg, en av dem er på grunn av potterdom. De konsentrerer seg om å lykkes i sitt nye hjemland og legger gamle landet bak seg. Det gjorde også de som utvalgte fra Ireland og Norge og resten av Skandinavia til USA i sin tid. Så her tror jeg ikke det er noen spesiell årsak som er ennå dårlig.

Men det vi har sett, og det er viktig å understreke at det er en liten prosentandel av de som har flyttet ut, er at de siste årene er det en del av den bolnavske diaspora som har flyttet tilbake. En veldig liten andel, men likevel en trend som ikke har vært der tidligere.

Mange av de som lever i utlandet sender jo penger hjem, det ser vi fra mange forskjellige land. Men litt som det samme som har skjedd med Polaka i Norge, at når den økonomiske veksten i hjemlandet har tatt tak, så vil noen

å reise tilbake. Og om de er spesielt ressurssterke eller om de klarer å påvirke politikken, det vet vi ikke, men det er i alle fall interessant at de siste årene så har det vært en økonomisk vekst i Moldova som har gjort at noen har vært å reise tilbake.

Da jeg studerte i Volda, så studerte jeg samtidig med to personer som heter Serger, og begge var fra Moldova. Den ene bor i Volda, og den andre har flyttet hjem. Så kanskje disse to Serger-egnene fra Moldova var ganske representative for denne nye unge lovindivasjonen med Moldovere. Ja.

Jeg skal ikke spekulere så mye om hvorfor så mange flytter. Økonomien er selvfølgelig en del av det også, selv om det går i riktig retning, så er det jo fortsatt et av de fattigste landene i Europa, og fortsatt mye som en stor omstilling som må til.

Av de jeg har snakket med fra våre søsterpartier, så er det vist nok en ganske stor mobilisering av de som har flyttet ut og stemmer nå i valget, og visst nok også en rekord med valgoppslutning. Så det er jo ganske positivt. Var det 51 prosent eller noe sånt, 51,5 prosent?

som har stemt. Så selvfølgelig i norsk sammenheng også, så er jo ikke det så mye, selv om vi ikke har ekstremt høy valgutslutning i herrelandet heller. Men liksom det sier noe også om den engasjementen og den følelsen til dette valget her da, også kanskje for de som har blitt tatt ut. Selv om det selvfølgelig er interessant at det ikke er enda flere som stemmer. Takk.

Etter å høre på om det var det siste innlegget vi hadde nå, gjør du avslutt? Ja, jeg vil gjerne avslutte med å takke en del folk. Jeg vil spesielt takke bakordene her på løka som lot oss komme hit. Det har vært helt strålende spesielt

helt ekstraordinært så vi så dette for at vi skulle kunne ha en valgvalg her på en søndag til og med så veldig takk for det. Nå skal vi prøve å se om vi gjennom YouTube kan få noen engelskspråklige valgselninger om Moldova på skjermen her så vi sitter altså her

stille gjerne flere spørsmål til oss som er her etterpå. Jeg vil ha en shout-out til Ukraina-poppen, som kommer da ned noen ganger. Vi har en veldig god episode med Arve, som vi snakker om og lover. Vi skal ha en episode med Benedikte, der vi skal snakke om Georgia og forsvarskommisjonen og en del sammenheng. Vi skal ha en episode med Fredrik, der vi snakker om EU og sikkerhetspolitikk og hvordan det er viktig med Ukraina og mange andre ting som foregår.

Så mye bra å følge med på videre. Og så vil jeg takke alle dere som kom hit, for det var egentlig en ganske rar idé å ha en valgvake om Moldova på en søndagskveld i Oslo. Og det kunne enten vært en dårlig idé eller en god idé. Og dere gjorde at ideen min ble i klubb da dere kom. Så særlig takk til dere.

Så må jeg si tusen takk til Fredrik, Bjørn, Benvitte, Arve som stiller opp i panelen her. En stor takk til de, og en ekstra som snakket til Steffen som bare kommer og deler med sin flotte kunnskap om Moldova. Så får vi håpe at det de sier er sant, for jeg har jo egentlig ikke nevnt det. Tusen takk og tusen takk til dere.

Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden.

Halvpris på Domino's pizza? Ja, i dag er det Crazy Tuesday og halvpris på alle medium pizza hos Domino's. Det stemmer. Halvpris på pizza hver tirsdag. Bestill på domino's.no eller i appen. Crazy Tuesday hver tirsdag hos Domino's.