Nytt russisk supervåpen, norsk milliarddonasjon til Ukraina og Krym ikke lenger trygt for russerne

Frihetsmeld økonomien eller samle dine lån. Svea. Vi heier på mennesker og bedrifter i endring og skaper finansielt handlingsrom. Du, i sommer får du TV2 Play for 29 kroner i måneden. Ja, i to måneder. Ja, men da kan jeg jo følge med på Tore Frans og fotball-EM fra hytta. Ja, og så er jo Klovn og Solsidan på TV2 Play. Ja, og huskes du av Love Island UK? Og The Rookie. Og Evig Single. Og masse filmer og mye, mye mer. Det er alltid noe å glede seg til på TV2 Play. Velkommen til Ukraina-podden, en podcast fra Nettavisen. Jeg heter Tormod Malvin Seter og er journalist og programleder. I dag er det 840 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til et fullskalet angrep på Ukraina. Med meg i studie i dag har jeg min faste makker. Jørgen Eriksen, ukrainesk politist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Venneforening. I dag så går vi til fronten og oppsummeringen fra Ukraina, hvordan det har gått med Russland de siste døgnene. Vi har jo også spekulert litt hvor troverdig disse tallene er. Det vi ser mer og mer utbredt oppfatning er at er at det er relativt troverdig, ikke sterkt overgrevet. Så det er ingen fasit, men det gir et godt bilde av ... Hvor store tap Russland går på. Og de siste døgnene så melder Ukraina at russiske tap faktisk har gått litt ned siden forrige gang vi snakket om det. De har mistet 980 soldater. Jeg lurer på om siste gang vi snakket om det her så var det 1200. Ja, det har vært godt over 1000 i snitt i det siste, og nå er det helt bekket akkurat under 1000. Det er jo viktig å understreke at rundt tusen er fortsatt et massivt antall. Og i perioder der det har vært litt taktiske pauser og krigen har vært litt mer på lavbrust, så har de tallene noen gang vekslet mellom 300 og 500. Så det er fortsatt ganske intensiv krigføring. Og si litt om hvor voldsomt det har vært i det siste norske tusen drepte og hardt skadde er nedgang. Det er helt ellevilt høyt. Det er helt hullet høyt. Men det som er ekstra interessant, hva er antallet artilleri som er ødelagt? Vi kan ta stridsvogner og panserkjøretøy tilgjengelig. Vi har 17 stridsvogner, 21 panserkjøretøy og 34 artillerisystemer. 34 artillerisystemer er jo også et spinnvilt. tall. Det er helt klart at etter at Ukraina fikk ny artilleriamunisjon, så har de fokusert på counter artillery fire, som det heter på nynorsk. Der de rett og slett veldig systematisk går til angrep på russiske artillerisystemer. om det er fordi at de nå igjen har muligheten til det, og russerne har vært uforsiktige i måten de har plassert ut det her, for at de har vært vant til at ukrainerne ikke har artleri, eller om ukrainerne ser en svakhet hos russerne, at det er en våpenplattform der de begynner å slite litt, at de derfor mer systematisk går til angrep på de, det vet vi ikke, men det er jo i alle fall over tid nå vært et veldig høyt antall artillerisystemer på rusk side som er lagt hver eneste dag. Og nå hvis vi først snakker om artilleri, Bjørn, podcast er jo kanskje ikke det nyhetsmediet som egner seg best for breaking news. Jeg fikk akkurat en mail fra forskjellsepartementet om at Norge i løpet av dagen i dag overfører pengene til sjekk for disse artillerigranatene som vi skal være med å spleise på, og det er vel da inntil rundt 1,6 milliarder kroner som nå vil bli oppført fra en norsk konto til en sjekkeskonto, og de tjekkiske granatene. De vil begynne å strømme inn allerede denne måneden et sted mellom 50 000 og 100 000 i juni. Så skal de holde trykket opp de månedene fremover. Det er en liten avsporing, men jeg fikk den mailen i det du snakket om. Det er veldig bra. Da får vi skryt av at det skjer. Så er det en annen sak om den saken som har kommet i det siste. Dette så jeg på ... Twitter, tror jeg, for en liten halvtime siden, så jeg husker rett og slett ikke hvordan medier som hadde det, men det var en avsløring av at Norge hadde ikke vært med på det initiativet til Tjekkia da de ble spurt under bordet. Det var først da det initiativet ble offentlig kjent at Norge ble med på det initiativet. Noen gang så tar det lang tid før Norge engasjerer seg, og så bygger det opp og under en I alle fall mistanken jeg veldig ofte får om at norsk ukrainestøtte har en tett sammenhang med norsk innrikspolitikk og kanskje ikke i så stor grad som det burde tilknyttet hva Ukraina trenger og hvor fort de trenger det. Ja, og det virket som at sjekkerne var litt frustrerte over at de hadde prøvd å få til det her ganske lenge, og så fikk de ikke noe gjennombrudd før de annonserte det offentlig. Og det, som man kan jo lese mellom linjene fra sjekker, er at det er en kritikk om at de allierte statene som hjelper Ukraina kanskje ikke er helt og godt opp for det, hvor viktig det er. Nei, det er kritikkverdig. Her burde Norge være mer operativ og faktisk gjøre som Tjekkia og Estland og en del andre og se etter muligheter til å kunne hjelpe Ukraina i stedet for å sette på gjerdet og være opptatt av hvordan vi fremstår. For akkurat nå fremstår vi ikke så veldig solidt. Men en god nyhet som også kom i dag fra forførstebemanget er at Norge overfører bombekastergranater til Ukraina. Det er også noe, det har ikke fått like mye oppmerksomhet som artillerigranater, men Ukraina har hatt stor mangel på bombekastergranater, og det er spesielt viktig i sånn urban krigføring som som foregår både i Chavs-Sivjarnu og oppe i nordfør-Harkiv. Ja, og da er det 50 000 bombekastegranater til en verdi av ca. 480 millioner kroner. Og hvis du lurer på hva bombekastergranater er, så er det lillebroren til artilleriet. Litt mindre rekkevidde, litt mindre sprengkraft, men mobilen, du kan omtrent bære det her på ryggen. Ja, og så kan de brukes på en ganske kort rekkevidd, og de går opp i lufta og så ned igjen. Så du kan bruke det som støtte til styrka, og du kan bruke det i urbant terreng, og mot et fiende som ikke er så langt unna. Artilleri trenger du litt avstand for at det skal være effektivt, så når du kjemper gate til gate i et urbant terreng, så Så kan det være nyttig med artilleristøtte, men det er likevel bombekaster som er tingen der. Absolutt, og så skal vi også, når vi først er inne og snakker om norsk støtte til Ukraina, så på tirsdag kveld ble det også kjent at Norge slår seg sammen med Tyskland og et eller annet land som ikke kom på i farten og gir, var det 100 Patriot-missiler til Ukraina? Ja. også utrolig viktig. Noe av problemet til Ukraina i tillegg til at de har ikke nok utskytningsutstyr, de har ikke nok luftvernsramper, for å kalle det det, men de mangler også missiler til det utstyret de har. og det hjelper ikke å ha et Patriot-system hvis det kommer tiraketter, og du kun har muligheten til å skyte ned to av dem. Så det er et kjærkommendt bidrag. Det er et veldig bra bidrag, og det er også andre gode nyheter. Det ble kommet opplysning om at det skal startes opp med Patriot-missilproduksjon i Europa også. Frankrike er en del av det samarbeidet. Så det øker også produksjonskapasiteten i Frankrike. på vestlig side i NATO. Absolutt. Og så, så vidt jeg har sett på det store internett, så har det ikke vært noen store russiske angrep mot ukrainsk infrastruktur det siste døgnet, det vil da si natt til torsdag. Natt til onsdag så var det Det dessverre, da var det flere sivile som ble drept i Kryvri, som var hjembyen til Zelenski, og også et angrep mot et enormt lagerhus, et sted utenfor Kryv, altså i Kryv Oblast, Kryv fylke. Skala omfanget på det angrepet var helt enormt. De brant fortsatt i dag tidlig, et døgn etterpå. så den russiske terrorbombingen fortsetter. Jeg var faktisk litt overrasket over den vinteren som har gått. fordi da klarte Ukraina seg veldig godt med tanke på strømforsyning. Vinteren 2022-2023 var tung. Det var mye strømbrudd og regionering på strøm. Vinteren 2023-2024 var mye bedre. Da du og jeg var i Ukraina i februar, da var det fortsatt vinter og kaldt også der nede. Der merket vi ikke noen ting til strømbrudd. Hvis vi drar ned en neste inter, så kommer vi til å merke det. Jeg tror Ukraina, hvis jeg husker riktig, så er Ukraina samledes produksjonskapasitet på strøm halvert fra 18, er det gigawatt. Ikke, den er i hvert fall halvert fra 18 mulig deg gigawatt, eller megawatt. Terawatt. Eller terawatt, ikke terawatt. Den var halvert fra 18 til 9, nå føler jeg meg litt som... Et stort tal til halvparten av det store talet. Ja, det er i hvert fall bare halvparten som vi som får i vinter, og det er alvorlig. Så det er noe å følge med på. Vi vet jo at Ukraina er veldig interessert i noen gasturbiner som produseres av Bergen Engines, som Norge var en hårsprød unna å selge til Russland faktisk for 5-6 år siden vel. Disse gassrubinene kan plasseres under bakken og produsere strøm til veldig mange mennesker, men så går det vel litt trekt med noen papirutfylling som gjør at de ikke helt har fått fingrene på denne. Men det er en sak jeg ikke kjenner godt nok til å uttale meg så mye om, men det er et lite appro-pro-pro. Nei, få i gang det der. Det er sånn Ukraina må sikre seg nå med å ha ting under bakken, sånn som de også gjør med skolen sine, sånn at skolebarnet ikke blir drept mens de går på skole. Men selv om, altså, Russland har har også angrepet seg selv. De har rett og slett bomba egenbefolkning noen gang. Dette skjer jo regelmessig. Den russiske telegramkanalen Astra, som skal være en uavhengig ... statskontrollert da. De kom med nyheter som ikke er godkjent av Kreml, så da kan du store det litt mer på enn andre russiske nyhetskanaler. De skriver at de vet om fem tilfeller hvor russiske glidebomber har landet i Belgorod-regionen 11. og 12. juni. Så det er da fem egenbombinger på to dager. Det er helt elvilt. Ingen skal ha blitt skaddet eller drept i disse tilfellene, ifølge Astra. Uklart for meg om de bombene har eksplodert, eller om de bare har vært såkalt blindgjengere, som har landet på bakken og ikke gjort noe mer. Skadet vi så for en måneds tid siden, så tenker jeg det var, tror jeg det var, da var det en boligblokk i Belgorod, hvor Russland slapp film fra et overvåkningskamera som skulle vise ukrainsk artilleriangrepp på denne boligblokken. Du ser en eksplosjon, og så raser hele blokka sammen. Og så er det jo folk som er flinke til å analysere video, flinkere enn meg, og når de først har gjort det, så er det jo helt åpenbart at det var et russisk angrepp, fordi Eksplosjonen kom ikke fra den siden av bygningen som overvåkningskamera stod på, den kom fra baksiden. Baksiden er nordsiden, og fra nord er det bare russere. Det man regner med har skjedd, er at det er en russisk glidebombe av noen slag som har blitt slått ut fra et fly, landet alt for dillig. Det hadde vært som om det hadde landet rett bak fem meter fra, eller omtrent på denne boligblokken. og sprengt den, og flere ble drept, mange ble skadd. Video fra baksiden viser helt klart at eksplosjonen skjedde der. Russland legger selvfølgelig skylden på Ukraina, fordi alt som er ferdigverden er Ukrainas skyld, skal vi tro spindoktorene i Kreml. Ja, det er klart at glidebomber er en veldig enkel teknologi. De har noen sånne provisoriske vinger som gjør at de glir i retning dit de vil at de skal dra, men det skal ikke mye ting som skal gå galt med, så om de har en vinge de har feil med eller noe sånt, så vil de falle tilbake mye tidligere. For at i utgangspunktet er det klassiske jernbomber som faller rett ned, som har fått vinga tredd på seg, og derfor så glider de langt. Men som sagt, veldig mye kan gå feil, og det skal ikke mye til, og det er dette ned, det er dette ned. Så enten det er i boligblokk, eller det er i skogsområdet, eller hva det måtte være. Absolutt, og nå må vi også ta en liten oppsummering av hva som skjer langs frontlinjen. Hva er siste nytt fra bakken? Har Har det vært noen bevegelser den siste uka, Jørn? Ja, Ukraina presset fortsatt russerne tilbake nord for harkiv og tar tilbake bydel for bydel der. For at her er noen småbyer rett over grenser, for at russerne kom aldri nært harkiv i det hele tatt. Men der fronten står nå, så har Ukraina presset russerne tilbake. Det er hovedsakelig to områder der det er veldig harde kamper nå. Det er og så er det Nordfjell-Harkiv. Det som er interessant med de to slagfeltene er at ved Chassivjar er ukrainerne i stort mindretall. De har opp mot 10 000 soldater i de områdene selv, mens russerne har mange ganger det antallet. Mens det som er i nord er at der har faktisk ukrainerne et større antall styrker enn det russerne har. Og taktikken til russerne har jo vært å gjøre dette angrepet i nord i håp om å dra ukrainske styrker fra andre frontavsnitt og dermed kunne ha fremgang med for eksempel Trasiviar. Det som har skjedd er jo at Ukraina har klart å stoppe den fremgangen i nord, ikke med å dra i særlig stor grad i alle fall andre enheter fra fronten, men å hente ut enheter som ikke var i kamp, enten fordi at de var snart klare under opptrening, eller også noen enheter som nylig har blitt tatt fra fronten for å drive med retræning og gjenoppbygging og sånt. få nødt utstyret og få inn nye soldater fra stat til å gjøre tap. Og de her har de raskt fått til fronten og har hatt stor effekt. Sånn at Ukraina har på en måte klart å svare på den utfordringen som russerne presset på dem med dette angrepet i nord. Det er mange andre faktorer som er relevant, men i utgangspunktet, hvis du skal ta terreng, hvis du skal ha en offensiv, så burde du ha... flertall, altså du må ha mer styrka enn fienden, for det er lettere å forsvare seg enn det å angripe. Så har jo russene hatt i begynnelsen den fordelen med at de kunne organisere styrkene sine trygt på sine sider av grensen for at de ikke ble angrepet der, og så har det nå blitt likt andre deler av fronten med at amerikanerne har gitt godkjenning til at de kan bruke HIMARS og artilleri inn på russisk side. Og vi har også sett de første luftangreperne, ukrainske luftangreperne, inn på russisk side av grensen i nord. Og det er interessant. For da har Ukraina brukt kampfly ettersett. Ja, de har brukt kampfly. Og det er mange som sier at det er ikke så relevant med kampfly, for du har artilleri, og du har Heimars, og sånne type ting. Men Alle mulige mål og situasjoner har ulike verktøy som er mer eller mindre optimal for akkurat det målet. I noen situasjoner er det luftangrep som egner seg best. Da er det interessant at jukkerien lykkes med å gjøre det inni russisk territorium. Det er også interessant med tanke på alle teoriene om hvor sårbare eller ikke sårbare F-16 vil være for russisk luftvern når det kommer inn i det området. Absolutt. Og så skal vi også ha med oss Chassiv Yar, hvor det har stått stille veldig, veldig lenge. Det er den byen i Donbass som vi har først slaget om Solidar og Bakmot i fjor, og og så falt de, og så var det slaget om Avdivka, som var det store i vinter. Den falt jo mens Bjørn og jeg var på vei hjem fra Ukraina. Etter det har slaget stått om Chasubjala, som er et knutepunkt, strategisk viktig by. Der har Russland stanget hodet i veggen i flere måneder. De hadde cirka en måned helt uten fremgang der, fra 30. mai, så sto det helt stille der. De hadde en del fremgang i april, og så stoppet det helt opp i mai. På fredag og lørdag har de, ifølge kartet til Deep News, som er ikke, det er ingenting med Donald Trump å gjøre, men det her regner for å være blant de mer truvertige kartene over slagmarken i Ukraina, der rykka Russland bittelitt frem fredag og lørdag. Ikke snakk om store områder som vanlig, men de har rykket frem et stykke utenfor faktisk, litt sør-øst for Chassiviar. Så har de tatt et lite jaffs, og så har de også tatt et jaffs helt, helt øst i byen, men ingenting som tyder på at snarlig russisk gjennombrud er enda. Det er noen skogsområder sør-øst for byen som russerne har tatt kontroll over og som er godt egnet for å stille opp styrka og angripe videre. Med den skogdekningen er det ikke så lett å angripe dem med drone eller artilleri og nødvendigvis treff. Men disse områdene har skiftet litt siden frem og tilbake. Det er ikke snakk om mange meter, men det er interessant at med en så stor numerisk så stort numerisk fordel som Røstrand har der, så har de likevel stanget hodet i veggen som du sier. Det er noen Det er en plass mellom 5-1 og 7-1 fordel for russene i antall styrker de har der, men likevel så klarer de ikke å få noe særlig fremgang, for ukrainerne bruker artilleri, bombekastere, drone og til dels også luftangrep for å holde dem tilbake og har suksess med det. Vi har også sett at de har drevet å teste en del nye teknologier, Både sånn, ja, man skal kalle det en bakkebasert drone med 12-7 på, altså ganske grov kalibret maskingevær. En radiostyrt bil med maskingevær. Ja, og de har også testet å bruke drone som flyr med også maskingevær under. Det er veldig liten treffsikkerhet på sånne ting, men det har jo også en psykologisk effekt at de her greiene kommer flygene som skyter på deg. Så de driver og tester ut nye måter å koble gammel og ny teknologi på, og holde stand der. Så jeg vil si at totalt sett på slagfeltet, så har den russiske fremgangen stoppet opp. Tapene er veldig store. Det virker som det er et skift i emning, der vi kanskje ser at russerne har tømt seg for mye at de kulminerer og vil ikke klare å ha videre fremgang og kanskje til og med kan være sårbar for enkeltlokale motangripp. Jeg vet jo at veldig mange av dere som hører på dette også er faste lyttere av Ukraine The Latest som er, jeg husker ikke å legge skjul på det, at det er vår store podcast for bilder. Veldig, veldig god podcast om krigen i Ukraina. Og der snakket de om, det var vel i gårsdagens episode, om at de mente at nå har Putin brukt opp sin sjanse til å ta over Ukraina i år. Nå har Ukraina fått vestlige våpen som strømmer inn i landet igjen. De har fått bedre av mobiliseringen sin. De har fått flere soldater. Det ser vi fortsatt ikke full effekt av, og det er fortsatt et mannskapsmangel i Ukraina. Det er ikke sånn at de nå har flere soldater enn i Russland. De har, som du var inne på tidligere, mye færre soldater enn i Russland, men situasjonen har i hvert fall bedra seg fra den ekstremt dårlige situasjonen de sto i tidligere i vinteren. Hva tenker du om det? Tror du har de et poeng når de mener at dette var Russlands sjanse, og den har de forspilt? Ja, det tror jeg. Og jeg tror rundt den tiden der Ukraina trakk seg ut av DIVKA, var vel da de sto på det svakeste. Etter det, så selv om det tok tid derfra til amerikanerne kom i gang med våpenforskjellelse, så fikk... på en måte tilpasset seg den nye situasjonen og tatt grep. Og jeg synes en av de interessante tingene som vi kan se er jo at Ukraina har klart å begynne å dra enheter fra fronten og starte med restitusjon og retrening og sånn, og skifte på ulike enheter. Og det gjør jo at de er mer robust for fremtiden. De tar vare på erfaring fra fronten og trener nye soldater som kommer inn i enheten på en mer forsvarlig måte enn det russerne gjør. Så det er positivt. Ja, det er mannskapsmangel på ukrainsk side, men i en sånn her krig så vil du aldri ha noe av noe. Men de mannskapene de faktisk har, klarer de å ta vare på på en mye bedre måte enn russerne. Som for hver dag som går med rundt tusen drepte får en litt dårligere russisk gjennomsnittssoldat, for at de tar inn folk med helt minimalt med trening, og de her veteranene som har vært med i stunden blir det færre og færre av. Vi skal også snakke litt om Krimhalløya. Det har vært flere angrepp der, hvor Ukraina har... Det har vi snakket om mange ganger på podcasten. Vi burde jo først sikre om hva vi snakker om, det gjør vi jo ikke. Ja. Men vi har snakket uttale ganger om ukrainsk angrep mot russisk luftvern på Krimhalaya. Det her skjer igjen og igjen og igjen, og det har blitt mer og mer intenst de siste ukene, kanskje de siste månedene til og med. og senest denne uka har du ødelagt flere S-300 og S-400 utskytningsremper. Og det er igjen for å hende seg til Ukraine the latest, det de klør seg i hodet over, og som heller ikke jeg har noe godt svar på, er hvorfor Russland ikke beskytter dette luftvernet sitt bedre. Fordi Det her er jo luftvern som kan, vi vet jo at det fungerer på å ta ned langtrekkende missiler, men det sliter tydeligvis med å ta ned droner, så hvorfor har du ikke noe kortdistans luftvern rundt omkring der? Så var dine teorier rundt ord for Russland ikke evner å beskytte der, og var du ikke inn av Janskropp da? På Ukraine Deleted spekulerer de om at det her mer kortrekkende systemet, som pansir, er dratt nord for å beskytte Belg og Råd, og de områdene som vi nevnte tidligere, Ukraina har begynt å gjennomføre luftangrep mot. Men Det er vanskelig å si hvor mye av de her ulike systemene Russland har, for det får stor oppmerksomhet hver gang en kan ødelegge et S-400-system. For så vidt også et S-300-system, men et S-400-system er på mange måter det mest sofistikerte som Russland har. Det er ekstremt dyrt, og det er ikke noe de kan erstatte særlig lett. Så det får stor oppmerksomhet når de blir ødelagt. Men et veldig nytt system som er mer kortrekkevidde, som heter Pansir, har Ukraina ødelagt veldig mange av. Så det kan faktisk være at de har ødelagt så mange av det at de begynner å ha mangel på det, og at de derfor mangler muligheten til å ha nær forsvar av de her dyre S-400 og S-300-systemene. For det er jo den eneste logiske forklaringen. Ja, det kan det være. Det kan også være ... Velger tilbake til hvis du har mange forklaringsmodeller og inkompetanse er en av dem, så er ofte inkompetanse svaret. For det kan også være det. Altså manglende disiplin og inkompetanse. Du skal absolutt ikke se bort fra det, men for å ta ... Natt til torsdag var det et sånt angrep på Krymalaia, hvor Jens Astra, denne telegramkanalen vi snakket om tidligere, skriver at det var 12 attackams-raketter. De tok ut to S4-utskytningsramper. Sju av attackams-rakettene skal ha blitt skutt Det er jo bra for Oslo Antiklader å skyte ned 7 12-tekkens raketter, men det hjelper lite da når 5 treffer målet deres. Ja, og hvis de bruker kløsterversjonene her, så har de nok ødelagt store deler av de S-400-systemene. Men det er klart at S-400 er et stort system. Det står plassert ut med litt avstand mellom seg, så du har både utskytingsrampe, du har radarsystem, og du har... kommandopost og forskjellige sånne type ting. Så et hvert angrep som ødelegger noe av det her er selvfølgelig positivt, men hvis de har ødelagt et helt system, så er jo det veldig vanskelig å erstatte for russerene. Og Hvorfor gjør Ukraina det her? Nei, det kan jo egentlig både være fordi at de vil hindre at de har fryssystemer som blir flyttet opp til Belgolodd, for eksempel, men også kanskje bred grunn for flere angre på Krimhalløya. Og siden det er en sånn type halløy der det er vanskelig å få inn og ut ting, så er jo det et område der de potensielt kanskje ved enkelte operasjoner kan... få et midlertidig luftherredømme og kunne gjennomføre luftangrep i fremtiden. Og da er det veldig fint å ha rensket ut de mest sofistikerte luftvernsystemene som er der. Absolutt, og krimaløya har jo vært strategisk veldig viktig for Russlands krig mot Ukraina, hvor de da har brukt det som en slags trygg base, eller bokstavlig talt en trygg havn, for å både stasjonere soldater, sende forsyninger til styrkene sør i Ukraina. Det er vel tegn på at de tidene der er forbi. Krimhaløya er ikke lenger utenfor rekkevidde for Ukraina, og de kan ikke gjøre som de vil der helt ennå, men det kan heller ikke Russland. Nei, Krimhaløya er mye mer solbar enn det folk husker. Kai Eide i debatten som jeg deltok i sa at det er ingen ... Det er jo helt umulig for Ukraina å ta tilbake Krim-Halløya, og det stemmer jo ikke. Det er jo faktisk mer sannsynlig at de klarer å ta tilbake Krim-Halløya enn at de klarer å ta Donetsk og Luhansk by. Fordi at nettopp denne Halløya-greia med veldig få veier inn og ut gjør at de er veldig sårbare for å få kuttet forsyningslinjene. Vi ser at Ukraina driver å angripe de her langgangsfortøyene som kan være nyttig for Russland for å få inn forsyninger. Nå tar de også bort luftvernet deres, som gjør dem enda mer sårbare for både flyangrep og atterkampsangrep og storm shadow og denne måte vær. Så Krimhalløya begynner å bli et sånt område der du ikke har lyst til å være hvis du er russer. Det er jo grunnen til at de har flyttet og omtrent hele flåta si ut av Sovjetopol, for at det er et sårbart område. Ja, og vi har snakket mye om Kertsbrua, denne brua som binder Krim og Løya sammen med fastlandsrussland. Og du har jo sagt flere ganger at du mener at Ukraina kan sprenge den brua hvis de bare vil, men de venter på riktig tidspunkt. Og spørsmålet nå er jo om det egentlig er noen poeng i å sprenge den brua, fordi Det Ukraina sier er at den brua brukes til persontransport, ikke så mye annet. Russland bruker ikke den brua til å frakte ammunisjon, stridsvogner, drivstoff og så videre av personer For meg, jeg har ikke sett noen veldig, veldig gode grunner for det, men det er nok rett og slett fordi at det er ikke sikkert de har klart å reparere den, eller som en av sjansene er for det, så det er for farlig. Det er nok den mest sannsynlige forklaringen, og det at den skaden som de fikk sist er såpass omfattende at Den kan håndtere persontrafikk, men det er for risikabelt å kjøre et ammunisjonståk eller drivstoff over det. Så det har nok betyngde å gjøre. Absolutt. Jeg vet ikke om du så Budanov uttalte seg i går om at Russland har plassert ut et helt nytt supervåpen på Krimaløya. S-500. Det er veldig interessant. Det er utrolig interessant faktisk, for at S-500 tilhører den samme klassen med mytiske russiske våpensystem som T-14 stridsvogner og 757 jagerflyer. Det er helt nytt og banebrytende, selv om egentlig Su-57 er steltplate som er bygget på en Su-27, og at S-500 er en videreutvikling av S-300 på samme måte som S-400. Men det er et veldig hypet system, i likhet med de andre. Så får vi se hvor bra det egentlig funker i real life. Det er Jeg mistenker at grunnen til at vi ikke har sett det i krigen før nå er fordi at det kanskje ikke er så bra som reklamen tilsier. Hvis du har hørt om T14-armata? Ja. Det er den russiske stridsvognen som er mest kjent fordi den fikk motorstopp på en militærparade på den røde plassen den 9. mai for mange år siden. Ja, og de var dyr, og de stoppet produksjonen når krigen startet, for det visste jeg at det var bedre å produsere T-90 stridsvogner som teknologi fra 1990-tallet. Så Det er jo en sjanse som Russland tar. Det er nok et tegn på at de begynner å få få luftvernsystem, men hvis det her også går opp i lufta, så er det i alle fall et prestisjonell lag for Russland. Absolutt, og det kan også være et slags psykologisk spill fra Ukraina også, og håner russene litt også. Man kan jo tenke at det er bra for Russland å ta i bruk sitt mest avanserte system, men når vi vet hvordan de mest avanserte russiske systemene pleier å fungere, så er jo ikke det... noe som tyder på at det går bra for Oslo. Nei, min spådom er at det S500-systemet, hvis det stemmer at det er på krym, at det kommer ikke til å være på krym så veldig lenge. Med det mener jeg ikke at det blir flyttet et annet sted, men at det opphører å eksistere. Vi må også snakke litt om beslaglagte russiske midler. Vi skal jo bli kjøpt igjennom det. som vi har snakket om flere ganger her, blant annet med Olena Halushka fra International Center for Ukrainian Victory, så har Russlands sentralbank ca. 300 milliarder dollar som er fryst i Europa, stort sett. I dag skal G7-landene, hvis jeg skjønte riktig, blitt enige om at Ukraina skal få tilgang på 50 av disse milliardene, altså 50 milliarder dollar. Det hjelper på. Det hjelper på, veldig, veldig viktig. De ukrainerne ville jo selvfølgelig hatt de 250 siste, men jeg regner med at de tenker at alle måneder drar, og 50 milliarder er en god... Det er den tyske utenriksministeren som skal ha bekreftet det her tidligere på torsdag, så det er særlig gode nyheter for Ukraina. Og så lurer dere kanskje på hva er Norges rolle i det her, og jeg har jo da snakket med utenriksdepartementet som skriver til nettavisen at omfanget av russiske Frostemidler i Norge er forholdsvis begrenset, ca. 100-150 millioner kroner, og så vidt UD er kjent med, så er det ingen russiske sentralbankmidler i Norge. Så det ser ikke ut som det her rammer russiske penger i Norge med det første, og det er heller ikke store summer det er snakk om. Så har vi hvertfall fått rydda den av veien. Og ... Jeg lurer på om vi må runde av veldig snart. Jeg har to ting jeg gjerne vil si mot slutten. Det ene handler om fremtiden til podcasten, så jeg håper dere vil høre på det. Men først vil jeg hilse fra Katie fra Comeback Alive, som vi hadde her for en drøy uke siden. Hun var i Norge en uke på forskjellige møter. Jeg snakket litt med henne etter tid. Hun sier hun var veldig overrasket over engasjementet hun møtte og vil hjem til å hjelpe Ukraina. Hun sender en stor takk til alle hun har prattet med, vært i kontakt med og alle de som vil hjelpe henne. Hvis du har lyst til å hjelpe, så legger vi med en link til Comeback Alive i episodebeskrivelsen for de som har lyst til å hjelpe selv. Veldig bra. Men jeg vil bare ha sånne final thoughts. Hermelitt etter Ukraine Deletes, så vil jeg si at nå har det vært en del av visskiver i de siste dagene, særlig i Aftenposten, men også i Morgenbladet i dag, om at nå er det på tide med forhandlinger, og Her er ikke noe nytt i saken som gjør at nå er det på tide med forhandlinger. Jeg vil bare understreke at situasjonen er samme som før. Det er Ukraina som er i krig. Det er Ukraina som er under angrepp. Et helt fullstendig uprovosert og folkerettstidig angrepp. Og det er Ukraina som avgjør når de skal slutte å slåss for sin frihet og eventuelt underkast dele av sitt folk og territorium mot en fasistisk overmakt. Så jeg vil bare oppfordre alle som setter rundt og tenker at «Ja, men jeg synes jo at fred er bedre enn krig, så det er fint det». Men denne situasjonen er litt mer avansert enn som så, og det er Ukraina som må ta den avgjørelsen. Norske parlamentarikere, eller tidligere diplomater, eller liknende, har ikke noe Innsikt som ukrainerne ikke har, og de har heller ikke noen legitimitet utover det ukrainerne har til å ta den avgjørelsen. Så slutt med å gå Putin sitt ærn og prøve å presse ukrainerne til en fred. Det avgjør de selv hvor mye de vil slåss for sin helt legitime frihet. Absolutt, og det du da hendelser til spesielt er en artikkel som ble publisert torsdag i Morgenbladet, som hverken du eller jeg rakk å lese før sendingen. Den ble publisert omtrent i det vi trykket på spill inn-knappen. Vi kan snakke mer om det neste uke, tenker jeg, hvis denne debatten fortsetter. Og så til Ukrinapoddens fremtid. Jeg går ut i ferie. Tirsdag neste uke er min siste arbeidsdag før jeg ikke skal jobbe på en liten stund. Heldigvis skal Anders jobbe hele sommeren, og så har vi fått inn en vikar, så vi fortsatt skal ha to programledere som kan bytte litt på og samarbeide med Bjørn. Så vi får inn en ukrinapodd. utrolig dyktig ukrainesk journalist som heter Vettle Ravnviken, også nordlending. Så da kan dere sitte her og prate bredt. Ja, Vettle Nordlending. Han er fra Tromsø. Jeg trodde han var fra Sundmør. Nei, nei, nei. Men han er Tromsø-gutt, så kan du sitte og hverte han for at dere i Bode henter alle avlagsspillerne til Tromsø. Ja, og at vi vinner fotballkamp. Ikke minst. Men med de ordene der, så tror jeg vi skal avslutte. Tusen takk for at du lyttet. Hvis du har noen andre podcaster du liker, si gjerne til dem at Bjørn er en god podcast-gjest, så kan han gå og snakke der også. Vi ønsker deg en fin dag videre, og hvis ikke vi høres, så ønsker jeg deg en god sommer. Hei hei, Kim Vigor her. Er du også lei av briller og linser? Da anbefaler jeg at du gjør som meg og tar øyelaser hos Mimira. Nå er jeg endelig kvitt hodepinen og blir ikke sliten eller tørr i øynene lenger. Det er magisk det.