Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da har nok... Vent, sa du nei? Du vet at fiken også gjør det enkelt å starte din egen bedrift. Fiken. Superenkelt regnskap. Ja, og hjelp til å starte egen bedrift da. Velkommen til høstens store eventyr. Vokteren. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetinn.
Det blir bål, svette og tårer. Og vokteren, ja, han ser alt. Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye. Vokteren, se nå på TV2 Play. Vi skal til en skikkelig klassiker av en vin. Vi skal til Syra. Følg med!
Hjertelig velkommen til en ny episode av Kjeldsvinnkjeller, og ikke minst Tom av Rati Løva sin drinkfeed. Vi er på plass, og i dag, Tom, så skal vi til Syra. Ja, altså, vi skal ikke til Syra, vi skal snakke om Syra. Nei, hvis vi skulle til noe, så måtte vi dra til Shiraz.
Men det er jo Iran borti der. Ja, det er Iran borti der. Syrah har to navn, Shiraz og Syrah. Shirazen er oppkalt etter byen Shiraz i Iran.
så er det vel en sannhet med modifikasjoner, for du har nemlig gjort en grunnig research, da. Ja, disse DNA-forskerne som da sitter og lyrker og deduserer seg frem til hvor vindruene kommer fra, har nå slått fast at dette er en blanding av to litt gamle, obskure druer fra Frankrike. Ja. Og
at denne kryssningen, denne blandingen skjedde en gang midt i middelalderen. Er det ikke hyggelig å tenke på at det kunne vært en arabisk dru i et land som ikke produserer vin lenger? Ja, det er jo...
Jeg er ikke så populær lenger heller, faktisk. Den ene franske drua, Dureza, og den andre som heter Monde Blanc. Monde Blanc. Det er noe S-er inne. Det er veldig viktig at den syranen som vi snakker om, ikke blir forvekslet med Petit Syran. Nei, det må det ikke. For det er jo utgangspunktet fra en sånn syra som vi snakker om, som de har blandet en dru som heter Pellerozi inn i. Åh!
I dag så, du kommer med så mye bra. Ja, det er fordi jeg driver forsker, og så har man rapporter, og så kan man sitte og lese sånne kule navn og sånt. Men det er jo riktig, det er det viktigste. Jeg skal gå en helt annen vei, jeg skal stille deg et spørsmål. Jeg vet hva som kommer, jeg vil bare si en ting før du kommer med det. Og det er grunnen til at vi nå spiller inn et program om Syra, det er fordi at nå kommer høsten.
Jeg har fornekt enden på sommeren, men det kommer nå. Ja, Østen har vært lenge tom. Ja, jeg vet det. Nå har jeg tatt det til meg, så nå er vi straks i oktober, og da er vi inne på vilt og de mørke tingene, og spise, vi skal ha disse grytene våre, vi skal sitte inne og se ut på regn og snø og sludd og alt mulig. Ja.
Og da må man ha syra. Det er helt riktig. Og nå kan du komme med ditt... Ja, hva var det jeg skulle si da? Du skulle helt sikkert si noe om et eller annet spill mellom to lag med noen... Ja! Jeg kommer til å spørre, vet du hva hjemmebanen til Wolverhampton heter? Nei, det heter sikkert en sånn der Ridiculously Parker eller noe sånt. Molineux? Ja, kult. Og hva heter den viden vi snakker om?
Den heter jo det. Molinø? Ja. Så her er det samme navnet på hjemmebane til Wolverhampton, der flere norske storheter har spilt. Jeg nevner i fleng, Steffen Iversen, Leonardsen og litt sånn forskjellig. Jeg tok med den vinden bare for at du skulle få lov å si det. Bare så du vet det. Du har aldri hørt det. Har du hørt om Wolverhampton? Jeg har hørt om Wolverhampton. Du har det, ja. Men...
For meg kunne jeg likevel vært en... Du har jo kledd deg til å heie på Wolverhampton i dag, for du har jo oransje grenser, så du tror at du var Wolverhampton-fan. Ja, ikke sant? Brikene faller på plasser. Men hjemmebanen til Wolverhampton, som ligger da litt utenfor Birmingham, heter det Molineux-stadion. Og det er oppgått etter en fransk mann som da fikk dette området back in the days av den engelske kongen. Du var en år mye under oss, og så kan du ta det om, og så ble det Molineux.
Jeg åpner det mens du... Jeg skal ikke snakke for mye fotball. Du kan åpne det mens jeg sitter og rister sakte på hodet her borte. Det blir fint det. Fordi at vi... Vi er jo ikke i England. Vi er jo ikke i Frankrike. Vi er jo ikke i Europa. Vi er i Svartsland. Det er vi. Og det er jo ikke en mystisk åker i Østerrike.
Det er det ikke. Svart sand ligger godt planta i coastal region i Sør-Afrika. Sør-Afrika, som vi kommer tilbake dit også innemellom, selv om det er noen av programmene våre, men det er kanskje ikke de som står i sentrum når vi snakker om vind. Nei, og det bør vi gjøre oftere, fordi at Sør-Afrika, dette har jeg sikkert nevnt tidligere, det er ofte litt glemt.
Og det bør det ikke være. De har holdt på å produsere vin siden 1655, for å være helt precis. Dette her er ikke et nytt vinland. Nei, og de har jo etter hvert utviklet seg sin egen måte å lage vin på, vinifikasjoner, og har egentlig en egen stil. Dette har jeg diskutert med flere ganske flinke som leier med. Noen er enige, noen er ikke enige. Jeg mener det. Jeg mener at du...
kan på en god dag sniffe deg frem til at jeg tror den har hjemme i Sør-Afrika, rett og slett på grunn av stilen. Oi. Jeg kan fortelle at jeg driver og planlegger faktisk en vinreise til Sør-Afrika, hvis folk er interessert til neste år. Så hvis du hører på dette her, så pokk sjåknæsj. Pokk sjåknæsj. Dette skal jeg være med på. Så er det bare å ta kontakt. Ja, nå spiller vi dette her da høsten 2022, så hvis du hører dette i 2024, så er det for sent.
Ja, for jeg tror det kommer til å skje som februar-mars. For da er innhøsting februar-mars. Nok reklame for Kjell Gabriel og hans reisebyrå. Vi er da i Sør-Afrika. Vi har Syran, og her, Tom, her er Powerhouse. Dette er en nydelig, tom, kraftig, bare på duften så er det mørkfruk, skogsbær, moreller, det er så mye
Litt sånn hint av litt tørka frukt. Da er vi inne på nesten plommer, nesten litt rosinpreg, litt tørka røde frukter på et eller annet vis. Det er mye rart oppi her, som du gjør mye ting. Men over dette her ligger denne tonen av
Litt sånn mørk, nesten sånn brent, nesten trekullaktig, som ofte følger disse syranene fra Sør-Afrika. Det er veldig godt og veldig ordentlig og veldig typisk og veldig godt, synes jeg. Du smakte det? Jeg smakte det. Og i munnen så får du litt lakris, morell.
Den er ganske tørr i stilen også, men også den tunge, tunge, kraftige, mørke, godt modne frukten. Så er det tanniner som er veldig tydelige. Ja. De slipper du ikke unna. Og det er en syre der som følger opp. Komposisjonen her er veldig bra. Ja, hva skal jeg si for noe? Hele uttrykket på vinen er massiv.
Dette her synes jeg var digg. Det er digg. Og dette her er jo høstmat, altså alt som kommer, alt som er svært og kan få stor fart og må skytes med togne ting. Ja, med grave kalibrene. Jeg tenker, ja det er høstvin, det er noe melankolsk over denne smaken, den passer til å sitte inne og se ut på noe, som helst noe dårlig vær. Ja.
Ja, ja, helt klart. Dette er for dårlige tider. Altså, regner det, så passer dette helt opp. Er det kaldt ute, og du har tent i peisen, passer det helt opp. Jeg fikk lyst på en elgryte igjen, av en eller annen grunn. Ja, men da må du ha mye fløte. For dette her, nå kommer jeg til å hisse på meg med folk. Elg er jo dritmagert, og veldig kjedelig å sette vin til, egentlig, for det er jo smaken...
her må du ha SEVS og da må du ha
En soppfløte, åh, ja, ja, ja. Hold deg unna den tyttebærne, for den dreper jo alt, så kommer det til å bli helt toppers. Jeg vil også gå i en annen retning og skippe fløten i sausen og få en rotmosblanding hvor du langkoker elgen oppi der, og så en liten slant av dette her oppi for å runde det, og en god lunk med smør. Det blir helt fabeltig.
Var med noe stor oksestek med noen hasselbakkpoteter laget av en svensk på en svensk restaurant i Stockholm på 60-tallet som heter Hasselbakka. Hvorfor ikke? Jeg er med på det. Vet du hva kokken heter? Kjell. Leif Eriksson. Hva tror du? Nei, han som fant det på hasselbakkpoteter. Leif Eriksson. Og dere lærer så mye hvis dere bare hører på podkast. Dere må høre på mer podkast. Ikke noe, hvis det bare var våre, for det er...
Vi kommer jo ikke med så mye grunnkunnskap. Vi smaker og koster oss litt. Det er jo ikke meningen at dette skal være et kurs eller skole i vin. Jeg heter ikke på at du hører alle episodene våre i kronologisk rekkefølge, eller bare blander, men du hører alle. Så sitter du igjen med ganske mange innput, da.
Ja, vi drysser. Vi drysser som et gammelt juletre. Dette er gull. Vi har vært i Sør-Afrika. Vi har vært i Sør-Afrika, Syra, Svartsland, Coastal Region, som ligger på den kalde siden, og det er Atlantras kysten. Molineux, vi har fått med oss hjembanen til Wolverhampton. Vi har tilmøtt innom Steffen Iversen. Sønden til Odd.
Og da tror jeg egentlig vi har vært igjennom det meste. Dette her synes jeg... Nesten, nesten, nesten. Det blir ikke sagt hva det koster. Helt riktig. Og dette her er ordentlig, ordentlig vare. Ja, dette er ekte vare. Jeg tipper, nå bare gjett det er vilt, 300 kroner. Du liker jo ikke å tippe. Tipper du? Nei, jeg vinner jo aldri. Nei, det er 309, så du er helt klart i slingringsmånen på så lite prosent at det går kjempebra. Jeg er god, altså. Ja.
Dette her er en skikkelig deilig syra, som man helt klart kan gå til å ligge et par år, og ikke noe problem med det. Men skal du ha noe som er stort og skyter som er skarpt, så ha dette på bordet.
Tenker vi runder av der, med folk og bilder av både løpende elg og oksestek og sørafrika. Ja, fint. Vi stopper der. Hilsen fra Drunk Feed med Tom Amiratilovas. Og kjære Gabbro Henriks. Ta vare på deg selv. Vi er gladere.