Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no
Hjertelukkomen til en ny episode av Kjeld Svinkjeller og Tom Amrath i Løves Drinkfeed. I dag er vi i flotte lokaler. Vi skal jo bli belært. Det skal vi bli. Vi skal på skolebenken. Det er jo ikke for tidlig for å si det sånn. Nei, det var jomme på tide. Vi skal snakke om borgonny.
Vi skal snakke om Borgogni har vi lært. Vi har lært at det heter jo ikke det vi tror det heter, så Borgogni er det vi skal prøve oss i i dag, så vi får se hvordan det går. Og vi har en gjest med oss i studio, alt til å passe i studio, jeg er hjemme hos gjesten. Vi har tatt med oss studio hjem til selveste gladjenta Leora Levi. Har du det bra? Ja.
Jeg har det bra. Veldig hyggelig at dere ville komme på besøk til meg i dag og snakke om Borgogni. Hun kan det, men vet du hvorfor hun kan det? For hun er spesialist på dette området. Hun er ambassadør. Hun har lappen på Borgogni. Nok en ambassadør?
Hvor mange er det mange ambassadører i Norge har borgon? Så langt jeg vet er det to. Det er deg og Katinka Deger som vi har hørt fra tidligere her på kanalen. Vi har møtt nå 100% av disse representantene. Hvordan ble du det? Ja, si det. Det er så lenge siden at jeg er litt usikker på hvordan det skjedde. Jeg var egentlig ikke så veldig langt inn i vinkarrieren.
Jeg hadde vært med i noen konkurranser og vunnet noen vinkelende konkurranser, og så fikk jeg forespørt om jeg var interessert i å bli Burgund-ambassadør, og da måtte jeg reise til Burgund på opplæring.
Da reiste jeg ned dit og var der en uke, og det gjorde meg til ekspert på Burgund, tydeligvis. Ja, skal ikke mer til. Det går fort gjort. I dag skal vi snakke litt om, Borgogni er jo nesten en sånn ikon, nesten en sånn mytisk greie, og det handler jo egentlig om beliggenhet. Det er jo beliggenheten inni det området som gjør at noen viner er sånn hinsidespriser, sånn type «jeg må rømme til Schweiz-priser». Ja.
Jeg tror det har gått en del av de vinene til Schweiz de siste to årene. Det kan godt hende at noen tok med seg litt på Lasse når de rømte fra futen ned dit, men så er det jo også et ganske stort vinområde. Selv om det ikke er mye vin der, så er det jo området ganske stort. Det er mange steder som folk kanskje ikke har hørt så mye om. Det er jo steder der som er utenfor Gullåsen, godt år.
Ja, og de fleste som er veldig vininteressert, de kjenner jo godt til Burgund og de ulike underområdene. Men Burgund er et veldig spennende område, og for de som akkurat har begynt å pirke litt på vin og synes det er spennende og har lyst til å lære litt mer, så en av de tingene som veldig mange ikke vet er at Sjabli for eksempel tilhører jo Burgund. Det ligger ikke helt langs den samme åsen, Gullåsen, som du snakker om, Tom, men det ligger litt nordvest for resten av Burgund. Men
Men tilhører da Burgund, og det er liksom denne gullåsen som er et lite, bitte liten del av Burgund egentlig, hvor alle de mest kjente og de fryktelig dyre vinene kommer fra. Men det kommer også andre viner derfra som ikke er så fryktelig dyre. Ja, for i åsidene rundt er det jo rom for å lage vin som er mer kristent priset, for å bruke det uttrykket.
Ja, men jeg synes det begynner å bli dyrt overalt. Det begynner å bli dyrt overalt, men det er fremdeles noen områder i Burgund som hvis man beveger seg litt lenger sydover for eksempel, ned fra Gullåsen, ned mot Makå området for eksempel, der er det fremdeles viner til, ja, du må jo fort ut med
200-300 kroner der også, men der kan du få riktig gode viner til en forholdsvis bra pris. Så lurer jeg på, hva er en god vin? Er det mulig å måle det? Eller er det bare en sånn som vi tre som sitter og synes og mener at nå er det litt mye blomster i den, så den passer ikke inn i et kart? Eller er det målbart?
Det er ikke målbart, vil jeg si. Det kommer an på øyet som ser og tunget som smaker. Men Burgund er et vinområde som veldig mange blir veldig glad i når man har smakt en del vin, fordi man kommer ofte tilbake til Burgund og synes at vinene derfra gjennomgående holder en god kvalitet. Du vet hva du får når du kjøper vin fra Burgund, stort sett. Men det er klart at Burgund er også et av de mest komplekse områdene.
Det har rett og slett med at eiestrukturen i vinmarkene for eksempel er veldig kompleks. Det kan man dra tilbake litt historisk. Det er egentlig litt morsomt, fordi munkene var de som organiserte vinmarkstrukturen i Burgund for mange hundre år siden i middelalderen. Etter hvert kom dette over i adelen Sten Henning. Napoleon kom inn med arveloven sin. Kjenner vi til Napoleons arvelov? Ja, vi har hørt og hørt om den.
Alle paragrafene. Kjære god. Og hva sier Napoleon Sarvela? At alle skal dele likt, er det ikke noe sånt? Helt riktig, det er ikke noe. I utgangspunkt. Ingen odel der altså. Ti barn, alle får en tynd del vær. Alle skal med. Og når du da deler ti hektar vinmark på ti barn, så blir det jo en hektar vinmark til vær, ikke sant? Og det er jo greit. Men så kommer da neste generasjon, hvor alle også har ti barn vær da. Og plutselig så står det igjen med tre vinstokker i en vinmark, ikke sant? Og da må du begynne å spekulere. Hmm.
hvilken av nabojentene er det som er det barn? For masse vinmark, ikke sant? Og på den måten, hvis man ser på vinhylla... Ja, for det er ikke guttene, det er nabojentene selvfølgelig, det er den veien det går. Eller avhengig. Det spiller egentlig ingen rolle. Så selv den minst attraktive mann, hvis han har rikelig med, så får han den flotteste damen. Åja. Her er det ting. Men hvis du ser på polehyllene over Burgund, så ser man at det er veldig ofte noen dobbelt navn på produsentnavnet.
Ofte så finner man igjen mange av de ulike navnene foran eller bak, så egnomstrukturen er litt intrikat. Kanskje ta en liten DNA-sjekk før man giftkjenner det. For det er en liten forklaring på hvorfor det er så... Når jeg begynte med vind, og skulle begynne å lære meg dette, så fikk jeg jo litt sånn... Jeg gikk omtrent i en slags mental koma da jeg prøvde å skjønne dette uten... Det tok litt tid før jeg fikk dette inn, at det var på den måten det var, for det er ikke noe logikk om
Og noen av disse vinmarkene ligger jo ikke tett inn til hverandre heller, de ligger jo litt sånn spredd rundt omkring. For dere der ute som vil prøve å lære dere litt, så begynn å tenke litt i større baner, i stedet for å sitte og nypugge forskjellige franske navn fra 100 år tilbake. Ja, det som er litt komplisert, men også veldig spennende når det kommer til Burgund, er jo dette her med hvilken produsent skal man velge.
Fordi det finnes uendelig mange vinmarker der nede, og det er veldig sjelden at en vinmark har en eier. Om en vinprodusent har en vinmark som bare er deres, så står det på flasken at det står monopol. For da har de monopol på den vinmarken. Men som regel har alle vinmarkene mange eiere. En vinmark kan ha 80 eiere. Det som er spesielt er at det kan være en topp-topp vinmark,
Og så koster vinen til den ene, ja, x, sier 1000 kroner, og så koster vinen til den andre 1200 kroner. Hvilken velger du? Er liksom dyrest alltid best? Ja, det oppdaget jo vi her, vi var jo på pressesmaking her i forrige uke. Da ble jeg faktisk litt sånn satt inn på dette her, at det er jo selvfølgelig, den dyreste vinen kostet 27500 kroner, men det er, hvis vi tar bort den da,
Så var det jo mye som lå 5, 6, 7, 8, 1200, 1300, 1500, 2000. Og mange av de var jo fra i og for seg samme område. Og det er
Du må faktisk smake vin. Det er det som er spennende og frustrerende med Burgund, at det er ekstremt produsentavhengig. To produsenter kan ha sine vinstokker i samme vinmark, vegg i vegg med hverandre, helt ved siden av hverandre. Den ene lager fantastiske viner, den andre lager helt greie viner. Prisen er mer eller mindre den samme, så hvordan vet man hva man velger? Her må man ha spisskompetanse på produsenter. Det har du jo, eller?
Ja, det skal jeg ikke si at jeg har spisskompetanse på å holde produsent, ikke på noen måte, men det er jo noen som utmerker seg. Jo, men her kan jo på en måte rykte gå inn. Altså, ja, for den personen sier det og det og det, og sånn sier sånn, og damer og sjanger, ja, da går vi for den. Og det er mye sikkert en del sånn reklamepress også. Det er viktig at for eksempel Jancis Robinson er for å bruke en internasjonal, så vi ikke skal blande inn i norske. Ja.
som sier at den produsenten her er helt magisk, så går jo alle etter det. Folk løper jo etter i rumpa på hverandre her, i denne bransjen. Det gjør man jo. I hvert fall i kjøpebransjen. Det jeg pleier å si til folk er at hvis det er et område som du har lyst til å lære mer om, eller spesialiser deg, eller om det er noen viner du har lyst til å finne ut av, om du liker det eller ikke, så er det jo lurt å følge en vin-
om det er en norsken eller en utenlandsken, det får man jo velge selv, men det som man gjerne må gjøre da, er at man må følge denne skribentene-perioden, så prøve å kjøpe noen av disse vinene, og så se om man har samme smak, for det er ikke alle man har samme smak som, og selv om en vinskribent skal være helt objektiv, og ikke ha noen meninger og synser, eller noen ting, de skal bare si om det er en god eller dårlig laget vin, så har jo alle preferanser, det er vanskelig å komme utenom, og man...
vil jo etter hvert innstå at denne skribenten har jeg ganske lik smak som, eller denne ikke i det hele tatt. Og så får man bare følge rådene til den skribenten, tenker jeg, hvis man ikke er helt gæren og har fryktelig mye penger og bare kjøper vilt og prøver alt. Drømmescenario. Men da må du også gjøre jobben, og det er en jobb. Ja, så hvis du har masse penger og kjøper alt og har lyst til å gjøre jobben, vær så god. Men det kan være...
Her kan man «cut corners», som det heter i utlandet, for å finne noen som man er litt på «g-e-m-e». Hvis du vil ha noen som du har lyst til å følge, så har du for eksempel Liora Levi her, eller oss to, Kjell Gabriel. Vi holder jo på. Jeg føler meg for fullt. Du føler deg for fullt. Noen som stalker deg. Men du, Liora, du nevnte før at det er noe som heter «kvalitetshierarki».
Det høres jo ganske skummelt ut, men hva er det? Det er en smart gimmick som de har funnet opp i Burgund, hvordan de deler inn vinene sine i kvalitetsnivåer, og ikke kvalitetsnivåer i den forstand at den nederste delen av pyramiden er dårlig kvalitet, men det har litt med hvor vinene eller druene kommer fra. I Burgund har vi fire nivåer i denne pyramiden, hvor det nederste nivået er det vi kaller for et regionalt nivå,
Det betyr rett og slett at hvis du har drukket vin fra Burgund og kjøpt vin fra Burgund i vinhyllene, eller borgong,
Så står det gjerne borgon chardonnay, eller borgon pinot noir, for det er da to druer som brukes i borgon, og det er chardonnay til hvitvin og pinot noir til rødvin. Det er liksom sånn er det. Sånn sett er det jo litt fint. Lett og enkelt, ja. Noen veldig små unntak, men hovedsakelig pinot noir og chardonnay. Så står det borgon chardonnay eller borgon pinot noir på flasken, så vet du at vi snakker om en regional vin, og en regional vin innebærer at druene kan komme fra hvor som helst i hele Burgund.
Så en vinprodusent kan kjøpe druer, eller kanskje de har vinmark ulike steder i Burgund, og kan hente druene inn fra hvor som helst, og lage en vin av alle de druene. Da er det det vi kaller for en regional vin. Så går vi et steg opp på denne pyramiden, og da kommer vi til det som heter på fransk village, eller på norsk kommunevin. Da må alle druene komme fra samme kommune. I Burgund er det massevis av kommuner.
Og noen kommuner er mer kjent enn andre. De som har smakt litt burgun, de har sikkert hørt om Merceau, eller Chassagne Montrachet, Poligny Montrachet, Volny og så videre. Alt dette er kommuner. Og kommer alle druene i en vin fra en kommune, så kan man sette navnet på den kommunen på flasken.
Og de kommunene er små. Ja, de er veldig små. Dette er Senterpartiets drømmescenario. Her er det smått, altså. Vi må ikke sleppe den andre siden til å begynne å slå sammen kommuner. Det tror jeg går dårlig. Det hadde blitt crazy. Så går vi videre, og da kommer vi opp på det vi kaller for premier kru, eller første kru. Da snakker vi om viner fra et enda mindre geografisk område, det vil si viner som kommer fra en enkelt vinmark.
Og i Borgånd er det over 600 vinmarker som har fått kvalitetsbenemmelsen Premier Cru. Det er veldig bra druemateriale som kommer fra disse vinmarkene. Og lager du en vin som kommer fra en av dine Premier Cru vinmarker, så kan du sette navnet på vinmarken på etiketten, og så kan du skrive Premier Cru.
Det går an å blande disse vinmarkene også. Da kan man ikke sette navnet på vinmarken, men man kan fremdeles skrive premiekru. Da øker ofte prisen et godt jaffs fra Villars til premiekru, så det er noen hundrelapper. Skal vi toppe kranskaka nå med Grand Cru helt på toppen, som utgjør omtrent 2% av all vin som lages i Burgund,
så har vi da totalt 32 pluss 1, så 33 Grand Cru vinmarker i Borgong. En av dem ligger i Chablis og har x antall undervinmarker, og resten ligger da i sentralburgen som Indrefilien eller Gullåsen ofte kalles. Har du vinstokker i en Grand Cru vinmark, da ...
Da kan du sette en ganske saftig pris på vin i det. Men du trenger jo ikke å være en god vinmaker for det. Nei. Men som oftest bør du gjøre en god jobb. Men i utgangspunktet trenger man jo egentlig ikke det. For å si det sånn, har du vinmark i Burgund, så får du solgt vin i den uansett hvordan du lager vin. Men det er jo klart det at man ønsker å beholde et visst renommé.
og Grand Cru viner, da står det Grand Cru på etiketten, og så står det navnet på den vinmarken. Man kan blande, men det er det ingen som gjør. Du lager ikke. Det vil si, hvis man skal fordype seg enda litt mer i Burgund, så kan det være lurt å
holde lite øye med årgangene, for hvis det har vært en dårlig årgang, hvis været ikke har gjort det optimalt for vekstsyklusen, og druene ikke blir helt 100%, så er det veldig mange produsenter som deklassifiserer vinnene sine. Så det betyr at selv om de kanskje har druer i en Grand Cru V-Mark, så synes de at det er ikke på nivå med en Grand Cru, en Grand Cru burde være enda bedre. Så da kaller vi dette her bare for
Vilage, for eksempel. Og hvis man vet dette her, og hvis man vet hvilke produsenter som kan finne på å gjøre dette her, så kan man gjøre noe god kjøp. Ja, da kan du få en grann kry til en... Det må du betale Liora fryktelig mye for at hun skal fortelle deg. For dette er hemmelighetskremeri, er det ikke det? Det er ikke bare hemmelighetskremeri, men det finnes så lite, så det er ikke sikkert deilig i det hele tatt. Nei, det er det. Det er ikke bare litt hemmelig, det er ham strengst. Ja.
Og ingen forteller det til deg. Så da går du rundt i vilfarelsen. Du var litt inne på det, Kjell Gabel, at det må lage vin. De som produserer dette her. En ting er jo at druene vokser. Dette er jo landbruk. Vi snakket om Senterpartiet. Dette er jo bønder som lager dette her. Men så skjer det jo noe, fordi druene skal jo inn i en vinkjeller. Det skal presses safter, og det skal gjøres ting med
Disse vinmakerne har jo også en ganske grei status i Borgånd. Ja, men jeg får ofte spørsmål av folk, «Å, jeg har lyst til å reise til Burgund, kan du anbefale noen steder vi kan besøke?» Nei, ikke egentlig. For det er veldig vanskelig å besøke vinbønder i Burgund, for de har jo ikke noe vin å vise frem, for alt er solgt. Det er snakk om veldig små kvanter på vinene her. Og
ja, de har status, de har liksom kultstatuser, mange av disse vindprodusentene, men man kommer ikke inn på dem. Nei, du får ikke lov til å bare låse dem. De tar ikke mot besøk, rett og slett. Det er ikke sånn et tønne her, og to tønner der, og tre tønner der, så det blir sånn, åja, du har tre tønner, ja. Selve stilen på Burgund, eller Borgogni-viner, har vel
Alt skjer jo gjennom historien her. Hva de drakk for 300 år siden må jo ha vært helt skrekkelig i forhold til hva vi får i dag. Noen begynner å tenke på hvor går dette her videre? Er det mulig å perfeksjonere disse vinene enda mer?
Vi vet jo at det har vært snakk om noen ny stil på bourgognevinene som kommer. Hva tenker du om det, Elvira? Det er jo sagt at de sender ut mange av den yngre gardet rundt om i verden, og det er jo ikke bare i Burgundy de gjør det, det gjør de jo mange steder i verden. De sender den yngre generasjonen ut for å jobbe på vinmarker og vinkårer rundt om i verden, for å hente inspirasjon og for å lære og
og ta med ny kunnskap tilbake. Så om Burgund får bli Burgund sånn som vi kjenner det i fremtiden, det gjenstår jo å se, og det kan jo bli spennende å se om det utvikler seg i en annen retning, og selvfølgelig så må vi også tenke på klima. For det er jo neste punkt på agendaen, kan jeg tenke meg. Ja, nå tok du det opp da, så hvorfor ikke forfølge det sporet? Fordi Burgund er jo ikke fritatt for klima, selv om noen av de rikeste menneskene i verden må ha vind som er derfra, derfra, derfra, så betyr jo ikke det at
De blir spart for både varme og ekstremvær i det hele tatt. Det er klart ekstremvær, det forfølger oss jo overalt. På NRK-nyhetene kommer det av og til at de driver og tenner ball nede i Burgen. Da er det action. Det er det man hører mest om, at frosten kommer. Det er der de mister mest.
Her er det såpass mye penger det er snakk om, så det er livsfarlig. Da er det flere ting man kan gjøre for å unngå for så vidt. Det er disse bålene som de tenner i vindmarkene. Det er Kodak Moment nr. 1. Det ser helt nydelig vakkert ut. Vindmarkene i Borgon opplyst av ild.
uten at det brenner. Det er en måte å bekjempe dette på. En annen risikofaktor er haggel, fordi frost er selvfølgelig skrekkelig. Man kan vanne skuddene i forkant av frost, slik at det danner seg en liten iskuppel rundt skuddene, som beskytter skuddene faktisk.
Og så er det da disse ovnene, men så kommer det da blomstene etter hvert, og så er det da fruitset, så disse små, pyttesmå drunene begynner å vokse. Og så kan det da ofte komme hagel, jeg var i Sjabli en gang, når det begynte å hagle, og det var ikke ekstremt store hagel, men det var ganske ubehagelig. Ja.
Det er jo ikke veldig lenge siden at det var ekstremt store hagel, og da ser det ut som det har vært gnager på vinstokkene. Ja, det blir bare slått rett ned. Det er egentlig ganske trist å se det gå en sånn åker etterpå. Ja, men det som er en god idé som mange produsenter har, er at de har jo, for eksempel hagel, det er jo veldig lokalt ofte.
Hvis du har vinmarker i ulike områder av Burgund, så dekker du deg inn på en måte som tilfellet skulle bli hauglett sted. Med litt flaks blir det ikke det alle steder du har vinstokker. Hvis vi investerer aksjene dine i forskjellige markeder. Vi må begynne å smake litt vin straks. Det som man ofte gjør når man smaker Burgund,
er at man av og til begynner med noe rød. Ja, det er veldig burgundisk. Ja, og hvorfor det? Jeg vet ikke nøyaktig grunn. Jeg har spurt når jeg har vært der nede, og det er liksom sånn vi gjør det. Jeg vet ikke, kanskje frisker opp med litt hvitt til slutt. Nå synes jeg generelt sett ofte at rød burgund er mye lettere å smake
enn for eksempel rød bordeaux. Ja, det er forsøk. Men det er jo klart det er litt krasstere enn hvit enn her. Men vi kan godt begynne med rødt her også. Vi gjør det lokalt. Vi følger vel trenden og landskapet. Det gjorde vi ikke på Pole. Der strammer vi dem opp. Dere får prate mens jeg åpner. Nå falt jeg helt i staver, for du var så voldsomt. Du grep flasken og skru greia med en ting.
Du er jo også inne i det der med sommeliervirket. Du sitter i styr i Norsk Sommelierforbund, er det det heter? Ja, Norsk Vinkelderforening. Helt riktig. Det gjør jeg. Der har jeg vært i de siste syv årene, siden 2017 har jeg vært med der. Vi er jo en plattform som fremmer vinkelderyrket, som dessverre fremdeles ikke er en beskyttet titel i Norge.
Men det er jo veldig mange av oss rundt omkring. Det er jo langt over tusen mennesker som er utdannet som leier de siste ti årene i Norge. Så vi begynner å bli ganske mange som bryr oss om vin, og som bryr oss om hva som skal stå på et vinkart rundt om i hele Norges land. Og hvordan det praktiseres, hva synes du om håndgrepen til Kjell Gabriel her? Han har ikke gått veldig mye i restauranter og skjenket sånn sett. Jeg har ikke det. Jeg har jobbet en helg på
Valstrand bad da jeg var over 18-19 år. En hel helg, det var kværeste. Ja, fordi når jeg kom neste helg og skulle jobbe, så hadde du byttet eieres, da hadde jeg ikke jobbist nok. Det var den sommerjobben, jeg bare, yeah, sommerjobb! En helg, så var det over. Men du og jeg, vi smaker jo vin sammen for oss usofte, Kjell Gabriel, og vi treder jo litt på hverandre, fordi vi skjenker jo til hverandre, sånn at vi ikke må reise oss opp og stå hver gang, så da bytter vi på å skjenke til hverandre. Så jeg synes du har bra
skjenker min der altså Selve skjenkingen, jeg synes også jeg greide å åpne inn godt, jeg tok en liten sniff på korken for å kjenne om det var optimalt Jeg har merket det, jeg bare legger til at når dere sitter og trener på hverandre borte der så havner jeg litt lenger ned ved bordet på barnehjelen og må skjenke selv men vi sitter og drikker sammen, eller smaker sammen det tror jeg Det gjør vi
Hva skal vi si om dette her, Leora? Det er du som får lede an. Dette her er en vinprodusent som heter Maison Champy, som i alle fall selv mener at de er det eldste vinhuset i Borgon. De har holdt på helt siden 1720.
Det er helt riktig. Det står på flasken. Og denne her som vi smaker nå, det er da en vin på premier kru-nivå. Så nå er vi helt oppe under toppen i pyramiden. Vi stanger i taket her nå. Vi stanger i taket. Denne
Vinen er jo da en rød vin, og den er jo da selvfølgelig laget på 100% Pinot Noir, og det er en 22-årig gang. Så vi er på en forholdsvis fersk årgang. Hva snakker vi om?
som man skal se etter? Disse vinene holder jo i årevis, hvis man vil. Ja, hvis man vil og klarer å lagre optimalt, så kan vinene holde lenge. Og så er det jo litt preferanse også. Noen foretrekker jo ferske, fruktige, unge, saftige burgundere, mens andre foretrekker å la de ligge og modne, og i stedet for å ha denne veldig frukt-
aroman og lukten, eller smaken, så ønsker noen heller å få litt mer tertiærtoner, som vi kaller det på vinsprog, at det lukter litt mer jordlig, at du får en litt sånn sopptoner, litt sånn krydret, litt mer umami mot umami. Så det er jo en preferansesak, rett og slett. Men nå er vi på ungdommen her. Nå er vi på ungdommen. Her er det jo veldig mye bær og frukt. Det er så mye bær. Det er veldig godt, synes jeg. Jeg er jo veldig glad i fersk frukt og bær, allerede.
Alt som har med det å gjøre, både å spise og drikke. Den har en... Ja, vi er... Det er jo ungdomlig evig inn, og det er det jo selvfølgelig, for den er jo nyankommet nesten av året. Men den beskriver jo egentlig ganske godt den Pinot Noir, da. Med at den har disse...
Jeg får veldig fort kisjebær-frukt. Ja, du har den røde frukten, eller bæren, den er enda lettere enn det, jeg er på bær. Det er en blanding av kisjebær, og det går litt mot skogsbær, men du må ha litt syrlig skogsbær, for skogsbær blir ofte litt mørk, men litt i bærtone-preget.
Jeg får alltid veldig sånn rongnebær jeg er på når det kommer til... Det er jo ikke det at man spiser eller drikker rongnebær basert. Det drikkes veldig ofte. Nei, så du er ikke tråst? Jeg er ikke tråst. Men jeg hadde en nabo som lagde rongnebær i byen bestandig. Så det var jo interessant. Men likevel synes jeg ofte at...
Selv om det er kirsebær, mye kirsebær og litt skogsbær som du sier, så synes jeg likevel at det har en syrlighet som mer stemmer overens med noe som er så syrlig som vi kanskje ikke egentlig drikker så mye av. Jeg synes rongnebær ofte er for meg, rongnebærkrekling, sånne bær som er så syrlige som vi normalt sett ikke drikker, men at det er litt større
Hint av det også. Og man bruker ofte ord og uttrykk når man beskriver vin som ikke er egentlig ting vi smaker eller spiser eller drikker. Det er ingen som i sin fullfem går og spiser rungnebær selvfølgelig. Nei, eller nylagt asfalt eller vannomare. Jeg pleier jo da, når jeg holder vinkershow, så pleier jeg å si, vet du hva man aldri beskriver vin med? Har du tenkt over det? Jeg vet jo hva du skal si nå, men du kan få lov å si det selv. Ja, drue. Og det er jo det der. Ja, og det var god druesmak på den her, aldri sagt. Ingen som sier det.
Nei, og det er du rett i, og jeg bruker det ofte. Jeg pleier å si at vin er det eneste, og da blir alle vinene ølfolk, alt er veldig sure. Vin er det eneste landbruksproduktet som smaker av alt annet enn hva det egentlig er. Det er egentlig bare en omskrivelse av det du sa akkurat nå. Ja, og det synes jo folk, å nei, men det tenker du ikke på, du sier asfalt og så videre, som i andre ting, det er kanskje fordi vi ikke har en...
har en beskrivelse av hva drue kan være. Men nå tok jeg runde nummer to, og nå kommer syre her, som nå blir tomgulet. Jeg digger jo syre, jeg synes det er det jeg gleder meg til, omtrent hver eneste slurke. Da tenker jeg, nå får jeg det lille kikket. Det kommer hver gang, og det er helt fantastisk. Hva vil du si, Liora? Er dette en god Pinot Noir, vil du si det? Den er
Den er Maison? Maison Champy. Ja, absolutt. Dette er frisk, saftig, deilig kalvestek på dette her, og jeg er happy altså. Ja, for ofte blir det Pinot An, føler jeg er en sånn greie, men har Burgund noen mattradisjoner som passer veldig godt til de røde vinene?
Absolutt. Det er alltid veldig interessant å lese hva
vinproduseren mener at maten dere skal gå til, og hvilket område man befinner seg i. Og noen ganger så tenker man liksom, er vi på 1990-tallet fremdeles kanskje? Aspig? Litt usikker. Og god gamle kabaret, oi oi oi. Jeg skal ikke løpe en god dag med å snakke om det, men jeg skjønner hva du mener. Men herregud, du tenker, bøfborg og ganyo, det skal jeg spise i kveld for eksempel. Det er jo ultimaten til maten til både en
kraftig og lett rød burgunder, men også en fyldig hvit burgunder, om man foretrekker det. Coca-Va for eksempel, også veldig godt. Kan man velge om vi bruker rødt eller hvitt i maten også. Vi er på tradisjonsmat. Det er jo sånn der comfort food-
Jo, gryter, altså selvfølgelig hvitvin til sneiler, burgundiske vingårdsneiler. Det er jo litt leit for dem, for de har jo denne byen rett ved, som er ganske kjent for mat. Lyon. Når det er sånn du for øvrig kommer til å gå direkte fløyter til nå, snart. Oi, oi, oi, rett i Lyon. Da vet du jo hvor sommerferien går. Ikke sant?
Så dette er jo gastronomi-verden. Og da passer det godt med viner i den klassen her også. Du dro i gang dette her med sneiler og hvitvin. Vi skal ikke få følge sneilene noe særlig mer, for nå sitter jo mennesker og hører på dette her og lager rare ansikter og synes dette her hørtes rart ut. Men det vi skal gå og gjøre nå, det er jo å smake på en hvit variant. Hvite burgundre. Det har jo nesten en egen svung over seg det å gjøre. Ikke sant? Hviteburgundre.
Hvite burgundere, da vet man med en gang at nå har jeg kommet til rett sted, hvis det er det som blir servert. Og vi skal over til en produsent som har veldig mye vinmark. De har så mye som 50 hektar vinmark. Og det er fordelt rundt omkring i Burgund, og det er veldig, veldig mye. Mange har liksom sånn
Hvis de har fire hektar, så er det mye. Så 50 hektar er veldig stort. Maison Louis Latour, også en stor produsent som lager vin over hele linja. Dette er en regional vin, en såkalt Bourgogne Chardonnay. Vi er på hvitvin, og da er det Chardonnay som gjelder.
Jeg har ikke lyst til å slippe dere sneilene helt i. Jeg skal slippe sneilene, men... Jeg liker sneilere. Det er bare hensyn til noen svarte sjeler der ute. Nei, nei, nei. Hvis du ikke liker sneiler, så bare tenk på at det er noe annet. Det som jeg vil anbefale de som har lyst til å reise til Burgund, da,
er også å finne et hotell i nærheten av Bonn, som er en av hovedbyene, spesielt hvor det er veldig mye hvitvinsproduksjon. Midt i byen der, eller byen, landsbyen, den er ikke veldig stor. Jeg jogger rundt på 20 minutter, da løper jeg utenfor murene. Husklinga, kan vi si. Der har du selvfølgelig et sånn herlig marked.
noen ganger i uka, og jeg er usikker på om det bare er lørdager nå, eller om det er andre dager også, hvor du da kan kjøpe alt mulig av ferske, herlige grønnsaker og jambon au persil, som er en lokalspesialitet, skinke med persille, og veldig mye hvitvin, eller veldig mye hvitløk, også veldig godt til rødburgunder selvfølgelig,
Men så har du da midt på plassen i byen der, så har du også en helt fantastisk butikk hvor du kan kjøpe alt av oster, skinker, delikatesse, og de vakumerer for deg, så det er det siste du gjør før du reiser hjem. Da fyller du en hel koffert full med mat derfra. Cremant de Bourgogne for eksempel, som da er briatsavara, men med trøffel.
Også veldig godt sammen med hvitburgunder. Nå skal vi smake vin og ikke bli sultne og sitte og høre på deg. Det er vanskelig for oss å se skille mellom mat og drikke. Det er det som er så fantastisk med dette her, at det glir jo inn i hverandre. Du kan ikke bare snakke om den ene tingen og ikke den andre. Det er jo det som gjør det. Hele viningreiet har vært jobben, spør meg. Når vi ofte tenker hvitburgund, så er det dette fatbruken som diskuteres opp og ned i mente. Ja.
Ja, men det er mer enn fatbruken, for ofte er det veldig mye smørtoner i disse hvitvinene. Smørtoner kommer ikke nødvendigvis fra fat, det kommer også fra malolaktisk gjering. Malolaktisk gjering er en gjeringsprosess nummer to, etter alkoholisk gjering. Direkte fra læreboka til Arne Ronhold, Hvert å vite om vin, malolaktisk gjering er en omdannelse av de skarpe eplesyrene til de bløtere melkesyrene.
Og der får du inn melkesyre, det er det laktiske preget, der får du mye smørtoner,
Selv sagt også bruk av nye fat med lite toast, også for å gi litt sånn popcorn-karamelltoner av og til. Men denne, som vi akkurat har smakt på, som alle tre sitter og sutter og spytter og ratter på, hva er den for noe i den sammenhengen, Lora? Dette her er jo en regional vin, kan vi si. Så dette her er jo ikke en av de mest kompliserte vinene, men
Det er 100% chardonnay selvsagt, og fatbruken her sånn, det er egentlig veldig lite, fordi her har du ikke noe fatlagring, men du har denne malolaktiske gjæringen. For den kan du få utenfor fattet, det henger ikke sammen. Ja, det har ingenting med hverandre å gjøre, og nesten alle rødviner går gjennom malolaktisk gjæring, men ikke alle hvitviner. For eksempel hvis du har en veldig syrlig og frisk hvitvin, så kan du la være å
og la denne prosessen av malolaktisk gjering gjennomføres. Da beholder du veldig mye syrlighet i vinen, men i Burgund ønsker de at det skal være en litt fyldigere vin, litt rikere vin. Det som de også gjør for å få fram enda mer gjeraktig preg, kan man si, er at man
gjør noe som kalles batonnage. Man kan la en del av bunnfallet fra druer og sedimenter som er naturlig i vinden, ligge sammen med vinden en periode og røre om i denne tanken av og til. Det kan man enten gjøre på soltank eller i eikefant. Da får man også litt mer av den der fyldigheten og rikheten.
Veldig smøraktig toner, litt gjeraktig toner. Jeg tenker at nå skal vi fort over i mer tekniske ting, og det er veldig, veldig moro, men hva synes du om denne vinen da? Jeg synes det er en godt laget vin. Den koster 260 kroner, og da snakker vi om at det er inngangspris på vin fra Burgund. Jeg synes den er i det lavere skiktet, og en veldig hyggelig pris. Ja, men det er jo fordi vi er litt skadet.
Vi er i vinnreaksjon. De fleste nordmenn, nå vet jeg ikke om det har økt litt nå de siste årene, men generelt sett ligger smertegrensen på rundt 150 kroner. Kanskje den har økt til opp under 200 kroner, men vi er jo likevel på 260 kroner. Ja, altså er det 3% av all vinn som selger poler over 300, så stort sett er det under 300 kroner, eller kanskje blir det 350 nå, for alt har blitt så dyrt. Men ja, 260 er jo, ja, det er
For mange er det kanskje litt pricey for en flaske vin, men etter hvert så for de som begynner å bli interessert, og det er ofte de som er interessert som hører på podcaster, så det er de vi snakker til, de vil kanskje kaste seg over den og si «Dette her må vi prøve», og de kanskje vil gå høyere enn det også. Pluss at de har skytt inn at 260 kroner for en borgon er ikke dyrt. Det er veldig billig. Det er jo det som kanskje greia er, da må man begynne å tenke «Er pris kontra hva man får?»
etter hvert steller seg spørsmålet. Ikke sant? Ja, og det er en personlig preferanse. Da har jeg vært igjennom ganske mye, som Liora Gjerna har hatt et par timer i studio, men tiden renner jo ut, og folk som hører på, de skal sikkert gå ut av bilen sin snart og gå på jobb, eller kanskje tog er kommet frem, eller hva vet jeg. Eller han som jogger, han er helt utslitt. Ja, Liora rekker opp hånda. Jeg har to tips før vi legger på, holdt opp å si. Og det ene er ...
Om du skal lage mat fra borgonen som skal matche vinen du skal servere, ikke bruk borgonvin i maten. Det er alt for dyrt. Kjøp en enkel kotterån. Jeg lager bøfborgene, så jeg har en kotterån til 130 kroner som jeg bruker. Det holder fint. Eller har du en boks hjemme, bruk det. Så sparer du den gode borgonvinen til maten. Andre tipsen er at hvis du skal ha gjester ...
så blir det dyrt å kjøpe ti flasker Burgund. Så jeg tenker å kjøpe et par stykker, og så koser man seg med det under maten og begynnelsen, og så kan man heller ha litt enklere vin etterpå. Ja, drikte gode først, det er vel vårt mantra egentlig, Kjell Gabriel, for å få unna de dyre tingene når folk husker at de drikker det. Ja, for vi er ikke Jesus. Og Jesus i bryllupet kan han, han lagde jo den gode vinen til slutt. Ja.
Og da fikk han skrytt. Jesus fikk skrytt. Han fikk skrytt fordi det var ikke noe vin igjen. Det var hele poenget. Nei, så lenge de fikk noe, så var det sikkert stort sett forløp. Liora, tusen, tusen takk for at du ville stille opp og hjelpe oss gjennom denne episoden med Borgogn, Kjell Gabriel og Kjells Vinkjeller. Du er jo sterk og klar som alltid, og jeg heter Tom Amreat og løver oss fra Drinkfeed.