#JP202: Regenerativ finansiering for fremtiden

00:03
Podcasten diskuterer fremveksten av regenerativ finans og betydningen av bærekraftige banker.
04:59
Investering må omfatte langsiktige perspektiver og bærekraftige systemer for å sikre avkastning og støtte en regenerativ fremtid.
13:07
Investering i økosystemet er avgjørende for langsiktig lønnsomhet og bærekraft, både i havbruk og borettslag.
22:19
Diskusjonen handler om investeringer i samfunn og risikohåndtering, samt overgangen fra bærekraftig til regenerativ business.
31:02
Diskusjonen om regenerativ finans belyser viktigheten av å investere helhetlig i samfunn og natur for langsiktig bærekraft.
Transkript

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Har du trua på fremtiden, Sveinung? Altså, det går jo til helvete, men må det det? Og dette er jo et spørsmål som vi får i...

på ulike måter om dagen, og vi har et stort bein inne i finansbransjen om dagen, og der er det mange som spør oss om nettopp dette her. Ja, vi har gleden av å jobbe med og snakke med mange ulike typer finansaktører, og der er det en sånn samstemt, ja, skal ikke jeg ta, altså, dette her er ikke blitt mainstream enda, men det er slående hvor mye snakk det er om

ny perspektiv på finans, og kanskje spesielt da dette som ofte kalles for regenerativ finans. Fy faen, det er for et ord. Regenerativ? Vi spiste middag med to finansforskere fra andre siden av damen, og den ene

snakket om dette temaet som et vekstområde innenfor både finanspraksis og etterhvert også forskning. Og da sa den andre professoren i finans «regenerative finance». Det sa jo noe om at det er jo ikke sånn at dette er på alle sleppe om dagen, og at det er tatt over på noen slags vis. Men jeg synes det er noe som er litt slående, og nå skal ikke vi snakke rundt grøten så veldig lenge, men jeg bare slo meg en sånn liten historisk greie på det at

Allerede på den tiden der du traff hverandre, så var det mye fokus på etiske banker. Det var et nisjefenomen den gangen, og egentlig et nisjefenomen fortsatt. Du har kulturbanker i Norge, Triodos Bank i Nederland og flere andre. Der har det i veldig mange år vært

noen sånne, altså kall det veldig alternative tilnærminger til finansiering av virksomheten, til bruken av finansiell kapital for å drive endring i verden, for det er jo det dette her handler om, ikke sant?

men også plutselig nå så driver det å poppe opp i venture capital sammenheng, i private equity sammenheng, og også hos store institusjonelle investorer på flere kontinent, så ser en plutselig at dette her regenerativet driver å poppe opp, og da også blant disse forskerne som vi blant snakket med, så ser vi at nysgjerrigheten er stor. Kan jeg komme med et litt utrop? Kjør!

Et lite utrop til Karoline Bakka-Hjerte, som har vært gjest hos oss, som faktisk nå har blitt nykonstituert banksjef i Kultura Bank. Ja, det så jeg. Hei Karoline, og gratulerer til både deg og banken.

For det er jo et eksempel på en etisk bank, og hvis man søker litt og jobber litt rundt denne regenerative finansen, så er jo Kulturabank en bank som kommer opp. Og det er jo en bank som lenge har dratt bærekraft ganske langt.

Absolutt. Og så er spørsmålet jeg mener ikke for langt absolutt ikke, det er ikke det jeg mener. La meg refransere. Det jeg mener er at gjennom alle disse årene hvor vi har hørt

folk både i forskning og i praksis snakker vamt om de etiske bankene, så har det likevel alltid vært med en sånn klangbunn av at det er en annen måte å drive bank på. Kanskje må en som individuell investor, eller som finansaktør, eller hva det måtte være, gi slipp på litt avkastning for å kunne

noen andre type av mål, og det, bare la meg være klinkende klar, det er ingenting i veien med det. Altså det er en helt OK, ikke bare OK, det er en helt fair holdning å ha, at en ønsker å ta den typen sånn kallet balansert hensyn, da. Og nå vet jeg ikke noe om i 2025 hvor hverken Kultura eller Triodos eller noen av de andre etiske bankene står, men det som jeg synes er veldig slående med

med den nye vinden av regenerativ finans da, og som jeg tror du er helt rett i, som er inspirert av veldig mye av tankegodset som disse opprinnelige kvalitetsbankene sto for, det at slik jeg hører den liksom regenerativ finans 2.0 da,

så baserer han seg på en sånn type trade-off-logikk, men han baserer seg i stedet for på en logikk av typen som du sa, dette her går jo rake veien til helvete, og hvis det gjør det, så går det til helvete med avkastninga vår også. Vi trenger å tenke investering med en annen type horisont, investering i et breiere sett,

av alt fra økosystem, ressurser til you name it, slik at avkastningen vår ikke bare neste kvartal, neste år, neste fem år er sikret, men i et langsiktig perspektiv, hvis vi skal klare å fjule opp lønnsom business over mange, mange, mange år fremover, så trenger vi et perspektiv på finans som tar det på alvor.

Du har brukt litt tid i det siste å sette deg inn i et fransk fond, kan ikke du fortelle litt om det? Jo, og ikke bare franske, for her er det mange. Det første av de regenerative fondene som vi ble gjort oppmerksom på var jo et...

Ja, gud, jeg må vite hvor det holder til. Det ble først sagt at det holder til i Asia, men det tror jeg faktisk ikke er riktig. Så her har ikke jeg fingerspisset til å faktasjekke meg selv i real time, men altså Regeneration VC, som er et av disse venture capital fondene som først satt det regenerative på...

i sentrum for det som de driver med, for det er jo veldig mye sånn, jeg har forstått både klimatekk og grøntekk og i det hele tatt, men i et kaldet regenerativt verdensbilde, så er det jo disse her 2050 som dette fondet i Paris heter, og så ser vi at det kommer flere og flere av denne typen, og de har jo nok en sånn utfordring

ting til felles, jeg har denne ideen om, og vi må komme litt inn på dette ordet regenerativ, vi har snakket om det før hvis jeg husker rett, så har vi hatt en episode om regenerativ business en gang for mange herrens måneder eller år siden, men vi må sette litt ord på hva som ligger i det her så nå snakker vi oss litt inn bakveien her da, men dette er jo fond typisk som for det første har

en veldig lang horisont. Altså med andre ord, det er forsovet kan du si at mange investorer kan ha lang horisont da. Enten det er et pensjonsfond eller hva det måtte være, men det er kanskje i en enda mer eksplisitt forstand

Det er svært lange tidsperspektiver. Og så har det dette perspektivet på investeringer som vår gode venn Caroline Flammer som er leder for Sustainable Investing Research Initiative på Columbia og som også av og til er her på NOH hos oss.

Og hun har jo et forskningsprogram nå på ulike fasetter av disse typerne finans, ikke bare regenerativ finans, men altså biodiversity finance, som er et av forskningsartiklene fra nyere tid, og ikke minst litt med blended finance, som er altså finansaktører og offentlige aktører går sammen for å samfinansiere finans.

prosjekt som ikke en av de to partene ville ha gjort på egen hånd. Men mer generelt da, og her kommer poenget, investeringer som har et system-level perspektiv, altså med andre ord, de fokuserer på at

Skal vi lykkes med å skape en bærekraftig, en sirkulær, ja, sågar en regenerativ fremtid hvor vi kan stole på at vi har de økosystemresursene, naturresursene og i det hele tatt som vi trenger for å understøtte landbruk, havbruk, produksjon av alle mulige slags produkt som vi ønsker å lage på bakgrunn av uttak av ressurser fra planeten,

You name it. Alle mulige slags forretningsmodeller som støtter seg på den ressurstilgangen vi har, så nytter ikke det å kun investere i forretningsmodellene eller i bedriftene som sånn. En er nødt til å investere i systemer som sikrer at disse forretningsmodellene er i dobbelt forstand bærekraftige over tid. Og det er jo det som også er noe av denne veldig definerende siden ved dette framvoksende regenerative finansperspektivet

Handler om er jo liksom denne ideen om på en måte en sånn to hoder, eller to hoder, to hjerner, to sider av hjernen. Tenkning rundt investeringen, at ja, vi må investere i de lønnsomme prosjektene, de lønnsomme forretningsmodellene, de lønnsomme selskapene, men for å sikre den lønnsiktige lønnsomheten og bærekraften til disse

forretningsmodellene, selskapene, så må vi også investere i systemer som sikrer at det er mulig. Det virker som en veldig stor jobb for en finansaktør å tape seg den rollen.

Vi er vant til å tenke portefølger, vi er vant til å tenke at en ikke investerer alt i et selskap, men at man lager seg portefølger og sprer dermed risikoen utover flere selskaper.

Men jeg er jo ikke så veldig vant til å tenke at i tillegg til å spre denne risikoen ved å investere i ulike typer selskaper som da tar risiko på vegne av en eier, så skal man da i tillegg begynne å investere i andre deler av systemet rundt denne for å sikre seg mot risiko og for å investere i en sånn type fremtid. Det virker som et veldig stort lodd å bære for en investor.

Så absolutt, og jeg tror nok at det er en grunn til at det er ikke private investorerne som holder på med dette greiene her, for å si det på den måten. Det er en grunn til at det enten er de store institusjonelle investorerne, som blant annet Caroline, vår venn på

Colombia jobber tett sammen med, men også disse ganske store, tunge venture capital aktørene som er villige til å gjøre dette. Og i dette SIRI-initiativet, Sustainable Investing Research Initiative på Colombia, så snakker det veldig mye om dette med systemnivå investering. Og da snakker det om det

Dette med å investere i de sosioekonomiske systemene som en investering er avhengig av for å fungere. Et av eksemplene som jeg husker at Caroline brukte når hun var her og presenterte på NOH, det var faktisk etter første prosjektet sitt om biodiversity finance, hvor hun ser på en ganske lite,

mengde deals som en institusjonell investor som hun ikke kunne si navnet på på Wall Street, men hun sa at det var en av de store institusjonelle investorene på Wall Street som hun hadde fått data fra under svært anonyme vilkår. Og

så var et av eksemplene hun brukte der var nettopp havbruk, som er jo veldig relevant i vår enda verden, fordi det som hun da forteller er at denne store institusjonelle investoren som er tungt investert i havbruksmarkedet, og jeg vet ikke i en amerikansk setting hva det dreier seg om, om det er akvakultur eller om det er konvensjonelt fiskeri, det har jeg ikke detaljekunnskap om, men i alle fall

de så det da som formålstjenelig å investere i helt urelaterte prosjekt som ikke hadde noe med de selskapene de var investert i å gjøre, men som sikret de økosystemene som de selskapene var avhengig av. Altså med andre ord, hvis

de så at det var en risiko her for at grunnlaget for denne aktøren som vi eier en stor tjank av da, kan bortfalle fordi at økosystemet i områder hvor de driver havbruk

presset til det punktet hvor kanskje konsertsjoner blir inndratt, eller det ikke blir mulig å drive på det omfang og den skalaen som en gjør nå, ja, så vil det gå på bekostning av lønnsomheten, den langsiktige lønnsomheten i de

eller langsiktige avkastninger da, på de investeringene i disse fiskeri- og havbruksaktørene. Så derfor så de det som hensiktsmessig, og da finansielt hensiktsmessig, og sa at ok, da investerer vi i

økosystem og livet under havet prosjekt i de områdene hvor våre virksomheter driver business for å sikre de langsiktige interessene våre i disse selskapene og i disse markedene.

Når du forteller det, så minner det jo meg om å drive et bordetslag. Det har jeg fått lov til å være styreleder av i mange år her på Lillehammer. Det kunne være tøffeste blant oss som får lov. Det er vel interessant, en sånn boform som er lett å overføre til andre settinger. Her har vi jo et knipp...

Enheter da, boliger Som hver enkelt Bruker selv og kan Investere i selv, så her kan vi dytte inn Dyre kjøkken og pusse opp Bad og gjøre mange ting internt I den enkelte boligen, akkurat som en Investor kunne investert i den enkelte Boligen, og da tenkte jeg at Nei, det å investere i fellesskapet her Det vil du ikke gjøre Men

Men det som skjer i et boretslag, for eksempel over tid, hvis man da ikke sørger for å ha tette tak og hyggelige fellesarealer, og sørger for at de andre også blir investert i, altså som en eier i en andel i et boretslag, så er man også nødt til å tåle en felleskostnad, og også nødt til at

totalen opprettholder verdi, for hvis den totalen forfaller, så forfaller jo også verdien av den enkelte enheten, som en andelseier har rettigheter til å bruke, for en andelseier har jo ikke, har jo bare rett

til å bruke denne enheten. Den eier den jo ja, i praktisk forstand, men det er jo en spesiell modell her, og det er økosystemtankingen som blir veldig stort og konseptuelt på en måte. Jeg skjønner det på ett vis, at man må gå inn og investere i helheten, og at det ikke nytter å eie en bedrift som bruker et økosystem og som er helt avhengig av

av tilliten for eksempel i et samfunn, hvis denne bedriften bare investerer i seg selv, og ikke investerer i de andre delene av det, så sitter man på greina og skjærer den av samtidig. Sånn er det også i boretslaget. Man er nødt til å se, vi er nødt til å akseptere større felleskostnader, vi er nødt til å investere i fellesområden, vi er nødt til å investere i felles tiltak i hele boretslaget. For hvis jeg tenker at jeg skal...

investere her i den ene leiligheten over en periode på ti år, og så høste det, så risikerer vi at verdien på den enkelte enheten også blir veldig, veldig lav, fordi at det er etterslep, og at det rakner på rot da, hele bordets lager rundt.

Og det er jo morsomt at du bruker akkurat den metaforen. Og her drar du oss da også inn i på et vis det sosiale, altså de sosiale forutsetningene. Fordi det du beskriver her er ikke et bordetslag hvor klimaendringene gjør at det flommer vann inn gjennom vindua på leiligheten i første etasje. Her snakker du mer om en sånn

det som du kan overføre i en bykontekst til byutvikling og lokalsamfunnsutvikling og det var sånn sett treffende at du skulle bruke det eksempelet fordi vi ble jo også fortalt av en av våre gode venner i dette landskapet at her er en japansk

litt mer sånn venture capital-aktig aktør som driver med, som også identifiserer seg som en sånn regenerativ finansaktør, som er veldig opptatt av, og kanskje mer opptatt av, den sosialt regenerative dimensjonen enn den miljømessige regenerativ. Og det er ikke så lett å, regenerativ, nå tar jeg en liten, hva heter det, en digresjon på digresjon, en fotnote til fotnote,

Men når vi snakker om det regenerative, så er det jo veldig lett å tenke på for eksempel landbruk. Altså det er liksom den enkleste, og havbruk like så for så vidt, men det regenerative er jo ofte dette med bonden, ikke sant? Du arver en gård, og så skal du overlate den gården i bedre stand til din sønn eller datter når de tar over bondegården etter deg. Det er liksom det enkleste bildet på det regenerative. I varetarressursene, sånn at du forvalter deg slik at de er i bedre stand

enn når du fikk den. Kortversjonen å gi mer tilbake enn man tar ut. Nettopp. Og det er liksom kjærn i det regenerative prinsippet. Det er veldig lett å anvende det på sånn naturressurs. Fiskestokken eller bondegården da. Men

Men i sosial sammenheng er det jo også sånn at, og det er en egen undermengde av reglene i finans, det er jo det her med hvordan reglene er samfunnet. For let's face it, det er jo ikke bare miljømessig det går til helvete om dagen, det går jo kanskje enda mer intenst til helvete på den sosiale fronten.

Og veldig mange aktører, ja det er dessverre ganske mange aktører med mye penger som fortsetter å dytte oss i den retningen og aktivt bruker pengene sine på å gjøre ting enda jævligere. Men det er jo også de som sier at ok, hvis mine investeringer i dette tilfellet Tokyo da, skal være lønnsom over tid, så må jeg sørge for et bedre Tokyo neste år, neste ti år og sånt.

med fare for å forenkle seg gjennom den japanske kulturen kjent for nettopp til det langsiktige perspektivet. Og denne regenerative aktøren der, det var en aktør som RF-boretslag, eksempelet ditt, nettopp bestemte seg for å si at ok, her har

en bydeler hvor jeg allerede eier ting, hvor jeg fremover har lyst til å investere mer, både i boliger, i lokal næringsvirksomhet og så videre, da er det viktig at jeg investerer i å gjøre det basically i gentrifisering da, i å heve

livskvaliteten og community-kvaliteten på disse bydelene, slik at både investeringene som jeg allerede har og investeringene som jeg har lyst til å gjøre fremover, får en enda høyere verdi i en lengre sikt. Og begrepet som ofte popper opp,

i sånne sammenhenger rundt den kallte sosialt-regionaltive finansen og sosialt-regionaltiv business. Det er jo litt med tillit og den sosiale smørningen rundt og mellom mennesker. Så det er jo en sånn annen side ved det regionaltive som jeg synes bor et slags bilde ditt

illustrere veldig godt da. Og så er det som du sier, du kan jo leve med, det var jo folk som liksom sånn, den gangen The Meatpacking District i New York fortsatt var litt sånn røft, men folk fikk kjøpt et digert loft der oppe i øverste etasje og pusser opp, og så så det helt amazing ut, men du bodde i en litt neselig bydel, så kunne det fortsatt være ganske digg å bo der, men antageligvis hadde du en tanke om at over tid så skulle bydelen i en viss forstand følge etter, så det er jo sånn, du kan velge å ha

Dette er min leilighet og jeg skal ha den, og jeg tar fin nok så selger jeg den. Mens problemet til disse store investorerne, og dette tror jeg nok har grunn til at det er mange store aktører som nå omfavner dette regenerative tankesettet, det er jo at de ikke har noen steder de kan gjemme seg. For de skal ikke eie en leilighet eller en bedrift. De skal eie store deler av havbruknæringen i USA. De skal eie store deler av matvarekjeden. De kommer til å være investert med

med så stor eksponering mot en så stor del av markedet typisk at de må ta hensyn til disse større systemiske risikoene knyttet til, og det er jo ikke så ulikt ESG-tanken egentlig at det er noen store systemiske risikoer som alle som er investert bredt i et marked kommer til å bli eksponert for over tid så dette her er jo bare litt den ideen på steroider på en måte

Det kan jo hende at hvis man forestiller seg en sjef i Enby, da, oljefondet, som våkner opp sånn i fem drager på morgenen og tenker litt, så kan det jo hende at en tenker, ikke bare sjefen for det hele, men hele gjengen tenker at

Vi har jo investert mye i en del samfunn, i en del kallet assets, eiendeler, verdipapirer, i samfunn som vi ikke er helt sikre på vil overleve. Hvordan er det det rører seg bort i USA om dagen, hva med andre markeder, hva med kampen mellom Kina og USA, hva med tolkriget?

altså den sosiale delen, den økonomiske delen, men også over i systemdelen, vet vi om oljefondene for eksempel har begynt å tenke på den måten der. Når du eier så store deler, kjøper eiendom i en by, kjøper aksjer i selskaper, så i en sånn porteføljeperspektiv kan man tenke at

En investor investerer da hardt i ulike enkelprosjekter som da tar risiko, og så vil da systemet, ikke systemet sånn i økosystemforslag, men gjennom å ta risiko og spre den på ulike måter, så vil man da få en positiv avkastning over tid. Men hvis risikoen er så stor, bør man da også sette av en prosent eller fem eller ti prosent,

til også å investere i kalde økosystemene, investere i samfunnet, investere i tillitsfremmende tiltak. Hva er din tanke rundt det, Lars Jacob?

Det er jo sånn, for å svare indirekt, så husker jeg at du sa, nå er jo du begynt å interessere oss for regenerativ business, altså ikke spesifikt regenerativ finans, men regenerativ business, fordi det poppet opp mer og mer rundt oss, for det begynner å bli en del, altså noen år siden, så husker jeg at du sa noe i retning av

hvor slutter sirkulærøkonomien og begynner den regenerative økonomien, tar du nok i den duren. Og så er det selvfølgelig sannheten at her er det noen glidende overganger. Og akkurat som den diskusjonen vi har hatt så langt i denne samtalen også viser, så er det jo sånn, der er det jo også glidende overganger mellom

generell ESG, bærekraftig investeringer, mellom disse typerne, sånn blended finance som vi var inne på, og så disse regenerative, sånn at det er jo ikke sånn at det er noen overlappende sirkler her da, at det er ikke sånn at her borte er det en sirkel, og inni der er regenerativ finans, og det er helt annerledes enn ESG-finans her, eller biodiversity finance som vi snakker om, det er bare en undermengde av den regenerative finansen på en vis. Men

Der er jo noe med det her at, som du sa, spesielt hvis du er en stor aktør,

og på en måte har disse typerne eksponering som et NBIM vil ha, som en stor institusjonell investor på Wall Street vil ha, så er det klart at det ville vært rart hvis ikke de allerede i sine eksisterende tanker om ESG og systemiske risikoer, klimarisiko, naturrisiko og så videre, at de ikke allerede var et ganske betydelig islett av

kalle det regenerativ finanstenkning inn i den ESG-tenkningen, om du skjønner. Sånn at dette er jo ikke noe sånn abrupt brudd, at liksom, ah, nå begynner noe helt, now for something completely different. Jeg tenker jo, ah, på et eller annet måte. Jeg er enig i det, altså, men vi løfter jo på et visst nivå, ikke sant?

Vi løfter det, hvis vi går fra mainstream business til bærekraftig business til regenerativ business, så er det noen reelle skift der, så kan man si at det er litt sånn stråmann å si at bærekraftig business handler bare om å redusere skyggesidene, for eksempel, eller å unngå skade. Det er først når det er regenerativ business at man også skal kaste lys. Vi har jo brukt begge de to ordparene rundt.

bærekraft lenge i restart og i det vi har skrevet og det vi underviser og det vi forsker på så tenker vi jo hele tiden at det ligger en lys i den muligheten å kaste lys og skape noe som er enda bedre så

I skiftet fra bærekraft da, konseptuelt, til regenerativt konseptuelt, så kan man diskutere om dette her allerede, i det minste, bør være bakt inn i bærekraft. Men hvis det ikke er det, ja, da trenger du et løft til. Da trenger du et løft til det regenerativt. Vi må også huske på at her må vi investere i mer enn oss selv. Det er ikke bare de solsidene, eller de positive ekstremalitetene ut fra det denne enkeltbedriften

men man må også tenke på et systemisk nivå på en annen måte enn økosystemet også. Vi snakker jo ofte om økosystem av forretningsmodeller og virksomheter som kan jobbe sammen for å skape verdi, men dette her går jo...

det regenerative, det går jo dypere. Det ser jo i øynene, hvis det heter det på norsk, eller på hvilket som helst annet språk, man må ta på alvor at det er noe alvorlig i gjerdet. Knyttet til klima, knyttet til samfunnet, knyttet til biodiversitet, knyttet til alle disse andre tingene som er problemer i bærekraftsforstand. Og så sier man at det er ikke nok å bare investere hos oss selv. Vi er nødt til å se

langt videre enn det. Og derfor synes jeg at boretslagsbildet er godt, fordi går du og banker på en dør på en hvilket som helst boretslag, så vil jo den som bor der gjøre det finest mulig hos seg. Og man vil jo typisk sitte på en generalforsamling hvis det er kommet et forslag om å øke leian, ta opp lån, investere i kjedelige ting som drenering,

og felles arealer at det skal være hyggelig altså sånn som er langt utenfor ditt eget eget område og sånn tenker jeg der i bedriftssammenheng også og en investorsammenheng at det skal litt til å ta det ekstra skrittet opp mot det regenerative men det kan jo være absolutt nødvendig

Og jeg synes det er et artig samspill her, som ikke har vært så mye inne på det, Jakob, i samspillet mellom regenerativ business og regenerativ finans. Det er fryktelig kjedelig å sitte der, da. Du vant på Eurojackpot forrige fredag 800 millioner kroner. Det sitter altså en luring et eller annet sted i denne verden som bare fikk en liten e-post om det, og at det dukket opp 80 millioner euro på kontoen. Så sier jeg at den luringen har lyst til å starte og begynne å investere, da.

Da skal du altså begynne å tenke litt breiere enn bare mine egne interesser her. Jeg er nødt til å investere i det sosiale, jeg er nødt til å investere i tilliten, jeg er nødt til å investere i økosystemet for om 10-20-30-40 år når barna mine...

skal ta over dette her, ja, så risikerer man at alt dette her er brent opp, ikke sant? Hvis man ikke tar tak i de andre tingene, og samme på leilighetsfronten, hvis man da eier en bordslagsleilighet for en periode, så ønsker man å selge den igjen, man sitter jo ikke da og tenker, nei, nå må vi gjennom en ta et løft her og øke fellesgjelden, og

sørge for at alle sammen har det bra, men samtidig hvis du ikke gjør det, hvis ingen gjør det og bordetslaget går fra 30 år til 70 år til 100 år så sitter du da med så mye råttenskap i det man eier felles at du kan jo bare drømme om å få en god pris for den ene investeringen din.

Og det var kanskje der jeg syntes særlig at denne litt sånn kalde regelene til Finans 2.0 er så forlokkende, fordi som du sa i dag, hvis du fikk disse 80 millionene euro og så skulle du begynne å investere, så måtte du tenke på andre enn bare din egen interesse, og jeg forstår hva du mener i betydning av at denne personen

Dersom vedkommende 30, 40, 50, 60 år spiller ikke noen rolle, vil bare leve i eksempel antall år, men så vil det være noen barn der og så videre. Men det som jeg synes er litt godt ved der vi er nå i samtalen om regenerativ finans, og det på sett og vis var jo der allerede litt i de mer godt funderte versjonene av ESG,

det er jo at det er jo også i din egen interesse å tenke på denne måten. Jeg får alltid litt vondt av ref-introen min her i stad rundt disse etiske bankene. Det høres liksom ut som at jeg snakker det ned, og det er ikke det jeg mener. På ingen måte er jeg fryktelig glad for at disse bankene finnes, og at jeg har fant det så lenge å kjempe den kampen som de har stått.

som alternative banker i så lang tid. Det skal vi være fryktelig glad for akkurat på samme måten som

zero waste butikkene og de veganske kaféene og liksom alle sånne alternativ modellene som orker å stå i krevende jobber over mange år som kan gå på ikke på lønnsomheten løs, men der du kan kjenne lønnsomhetskniven på strupa dag inn og dag ut med et rasjonale hvor det er mer enn lønnsomhet som betyr noe og som sagt, jeg synes det er et

forbilledlig å stå i det perspektivet, men det som jeg synes er interessant nå, det er at det er ikke noe slags islett av det i dine tenkninger, det er på en måte på godt og vondt da, du kan jo, en kan elske eller hate det på en vis, men dette her er jo helt kalt rasjonell rasjonell finanstenking, men i et perspektiv hvor en tar på alvor at

en kanskje går rett på mål å investere i de enkelte prosjektene uten å samtidig tenke sidelengs hva er rammebetingelsene som disse investeringene her står og støtter seg til. Og det er en annen måte å tenke investering på. Ja, vi må investere i

i varetagelse av korallrev og vannkvalitet, og you name it, fordi vi har investert i havbruk i denne samme regionen. Da er det sånn, på en måte føles det som en slags side-gig, men på en annen side er det jo kjærne, fordi kjærneinvesteringene dine står og støtter seg til de ressursene som dine sideinvesteringer går i. Sånn at det på en måte...

ja, andre interesse, men andre interesse som i bunn og grunn

er aligned med dine interesse. Og den der alignment-begrepet, apropos planetene som står på rekke, det begrepet brukes jo veldig mye av flere av disse investorerne som jobber med regenerativ investering. Alignment mellom de ulike elementene i porteføljen og hvordan hele pusselspillet settes sammen.

Ja, og alignment er det da mellom at man fordeler kapitalen en del på natur- og økosystemer, en del på sosial- og lokalverdiskaping og en del på teknologi og infrastruktur.

Er det den type alignment? For når jeg leser om regenerativ finans, så virker det som det er den klassiske fordelingen der i en portefølje. Så hvis du satt der med 800 millioner, og så tok du 300 millioner til forbruk etter at du vant i eurojackpot, og så tenker du at de siste 500 millionene skal jeg sette opp i et fond, og det fondet skal gi meg langsiktig gevinst,

del av det, og så vil jeg ha noe del av det som er mer kortsiktig også, så jeg kan ta ut litt renter på dette her og leve godt av ved siden av. Så virker det som det er en sånn tredeling, at man da i dette her prøver å fordele da på natur den samfunn og teknologi og infrastruktur.

Jeg tror det er to sider ved seg. Det ene går på det som du snakket om her, at det er ulike komponenter i en investeringsstrategi og en portefølje av ulike investeringer, at det er en alignment mellom deg. Men så er det jo også sånn mer generelt en...

en alignment som, for å bruke bordets lags eksempel, og nå får du tilgjøre veldig dårlig og karikert tulleksempelet, men hvis det var ditt mål, litt sånn som han her i japanske investoren, så vil bygge opp mer levende bydeler i nedbruttede deler av Tokyo, jeg tror det var Tokyo, det var i hvert fall en av de største japanske byene, så

Så er det sånn, hvis du da investerte i at ja, nå skal vi liksom kjøre full oppgradering av boligerne her, vi skal investere i liksom kaféet,

kaféer og restauranter som kan være på bakkeplan, vi skal investere i parker og private skoler og barnehager, og så skal vi bygge en våpenbutikk midt inne på torget, der vi alltid har heftige håndvåpen på salg. Veldig tullet eksempel. Da vil jeg tenke at det er kanskje litt lite aligned med de andre komponentene av investeringsstrategien, hvis tanken var at dette skal bli et trygt og godt og fint sted å leve.

Og så finnes det sikkert pro-gun-folk der ute som ville sagt at jo, men det at alle har våpen gjør det jo trygt og godt å leve i et samfunn, men la oss gå ned den veien. Poenget er at det vil være en investeringsstrategi i dette tilfellet da, hvor Karl-Jørgen

coherence-logikken i det ikke vil henge sammen. Og så kan jeg diskutere noen av de første diversifiserings- logikken vi lærte når jeg begynte å studere på NOH på slutten av 90-tallet, det var sånn, hvis du eier en isfabrikk, kjøp en paraplyfabrikk også, sånn at

Du er ikke avhengig av at det skal være sol hele sommeren i Bergen, for hvis ikke kan du selge paraplyer. Og så kan du jo si at hvis alt skal være aligned, så er det jo en risiko for at du putter for mange egg i en kurv her. Sånn at det må jo være et slags klok diversifiseringstanke parallelt med en alignment-tanke. Men jeg biter meg merke i at alle disse...

regenerative investorer, kanskje spesielt på venture capital siden, jeg er ikke så godt kjent med hva disse institusjonelle investorerne gjør, da er jeg lata til å ha en veldig sånn tight

alignment-logikk rundt at vi skal gjøre sette av investeringer som sammen oppnår fenomen X her borte. Enten det er rike, sunne fjorer hvor vi kan drive havbruk i 100 år, eller det er trygge, fine bydeler hvor vi kan gjøre investeringer i boliger, i bedrifter, i whatever, fordi at flere og flere mennesker vil ha lyst til å bo her de neste 100 årene. Refin og Rebus, altså

Den regenerative finansen møter den regenerative businessen. Jeg lurer på hvordan disse regenerative businessene egentlig da ser ut. Hvor bredt diversifiserte er de? For å bruke det begrepet du dro opp nå, er det sånn at en regenerativ business kan...

Får det opp til å konsentrere seg om ett område og ta risiko på det, eller bør en regenerativ business også da være like brei som den investoren som vi her snakker om?

For å dra et eksempel inn fra finansen, jeg har lyst til å trekke noen inn i studio etter hvert og diskutere dette her. For på 90-tallet da, nå vil jeg til dette her. Investere i både sol og regn, da er du dekka. Men så over på bedriftsnivå, fra et investorperspektiv, så skal du jo

Man typisk ikke investerer i bedrifter som både er på sol og regn. Man skal investere litt av porteføljen i sol, også en annen som er da spesialisert mot noen regnprodukter, ikke sant? Og så blir det en konflikt mellom investorer og bedrifter, så snart disse bedriftene skal begynne å bygge bauta etter seg selv. Det var jo typisk Orkla på den tiden der. Ikke Orkla som vi ser det i dag, men det var jo Orkla

for en 20 år siden, hvor det kom investorer inn og sa at dette konsernet, det må vi dele opp. For her er det bygd alt for bredt, og den diversifiseringen skal skje på investors hånd, og den skal ikke skje på bedrifts hånd. Her er det ledere som bygger så bredt de bare kan for å sikre seg mot regn og mot sol og mot storm og mot vind. Men fra et investorperspektiv så har vi heller lyst til å splitte opp

opp disse konsernene i enkeltstående bedrifter som tar risiko, og så skal man da tjene penger på det på investors, det er ikke en bedriftsoppgave, men jeg er litt nysgjerrig på disse regenerative businessene, som hvis det hadde vært en regenerativt

inspirert investor som skulle finne disse selskapene. Er det disse enkeltselskapene som skal dekke hele den bredden der, eller er man avhengig av at den fordelingen skjer på investors hånd? Har du noe inntrykk av dette her? Nei, altså jeg tror vi er jo en sånn, det er noe vi diskuterer mye med både studentene våre på fulltidsstudiene og eksekutivene her,

disse to ulike strategiene på fagspråket snakker jeg om upscaling av små og grønne virksomheter og upgrading av de brunere virksomhetene. Hvordan er det vi får en mer bærekraftig økonomi? Er det ved at de born green selskapene vokser seg store, eller er det ved at de eksisterende brune selskapene blir grønne? Eller er det en kombinasjon av de to? Og jeg tror jo at sånn

igjen, det blir litt sånn parallelt til den her medisietiske bankene at jeg mener ikke å kaste deg regenerativ forretningsmodell under bussen, men vi har jo gode kollegaer, vi blant annet Edi Mastrish, Nancy Bokken og Jan Konietzko, men også andre som har skrevet

forskningsartikler, hvor de på en måte gjør opp status for de regenerative forretningsmodellene og for den delen også de regenerative strategiene, som noen kollegaer av oss nede på SAD Business School i Barcelona skrev om. Og veldig ofte så føles det så smått, ikke sant, disse eksemplene som, fordi det nettopp blir den der veganske kaféen på hjørnet, snakker som vi ofte trekker inn. Og så er det jo klart at noen

av kapitalen skal kanskje dit, men det ville overraske meg hvis det var det som skulle være brorparten av det, de store både kanskje litt mer VSE-ene, men i alle fall de store institusjonelle investorene skulle putte pengene sine dit, men vi vet jo at det samtidig skjer veldig mange regenerative initiativ i de initiativ faktisk

Initiativ. Hos de store virksomhetene vi var nede, hos Coca-Cola som jeg liker å trekke frem som eksempel, for jeg synes det midt oppi all galskapen skjer mye spennende der. Og sist vi var der nede så fortalte jeg jo nettopp om disse her wetlands restoration prosjektene jeg har i Tyskland for eksempel, hvor de da nettopp fordi de er en aktør som trekker veldig mye vann ut av naturen, så driver de da med sånn restaurering av...

myre og greier oppi nord- nordtyskland og østtyskland hvis jeg husker det rett. Og

Jeg er ikke sikker på, og det skulle jeg ønske jeg hadde hatt til stedeværelsen til å spørre om da vi var der, om det da gjøres på sted hvor de restaurerer skaden som de selv har gjort i et bestemt område, eller om dette her er mer sånn kompensatorisk, sånn, ok, vi har trukket ut vann et eller annet sted her borte, og her trengs det at noen bruker penger og ressurser på å restaurere en myr.

her borte, så da gjør vi det eller om det er, ja vi restaurerer en myr her borte fordi dette er et område vi ser for oss at vi i Coca-Cola skal drive produksjonen framover eller hva slags rasjonale som er der det er jeg sikker på, men det er jo et interessant spørsmål, fordi jeg tror jo at vi vil komme til å se mer og mer av dette her hos de store

brune selskapene som skal forsøke å bli grannere, at de også skal forsøke å i mye større grad regenerere, altså gjøre opp

skade som de har påført, men også investere i ressurser som de ser at de vil være avhengige av fremover. For det er selvsagt ikke bare havbruks- og fiske- og jordbruksaktørene som har en sånn type avhengighet av natur- og økosystemressurser. Det er jo alle mulige slags andre virksomheter som vil være avhengige av å gjøre det samme. Så jeg tror vi kommer til å se en massiv vekk

av disse typerne kalle regenerative strategier anvendt også på selskap som ikke er de sånn tradisjonelt regenerative forretningsmodellene som sånn radikale alternativ til business as usual. Det er et spennende samspill da mellom Refin og Rebus her. Disse regenerative investorene de trenger jo regenerative bedrifter å investere i

Samtidig så ser vi jo nå tilløp til at disse regenerative investorene kan spotte bedrifter og tilføre dem ressurser, kapital og hjelpe dem til å bli mer regenerative satt i et system. Så det er jo ikke sånn, for jeg tenkte jo først da jeg begynte å lese opp dette her at det er fryktelig vanskelig å gå rundt og være regenerativ investor i en verden uten regenerativ virksomheter. Men her er det jo et samspill, her kan

investoren hjelpe til å gjøre bedriften mer regenerativ, og investoren kan også putte sammen en portefølje hvor disse bedriftene til sammen utøver ulike roller, enten det går mot samfunn, mot miljø, eller mot tillit eller teknologi, infrastruktur,

Så det er jo en sånn spennende samspill der som blir spennende å se på fremover hvordan dette utvikler seg når det blir flere og flere sånne aktører som våger eller som ikke våger å la være. For hvis vi ikke gjør dette, du spørte meg innledningsvis om jeg trodde vi var på riktig vei, om det er håp, og det er jo egentlig ikke det før vi gjør reelle grep.

og da trenger vi finans med, da trenger vi næringslivet med, og selvfølgelig så trenger vi også de andre sektorene av samfunnet. Nettopp, og der tilbake igjen til, jeg hørte på en av disse franske regenerative investorerne som du snakket om på et seminar på Aschesee i Paris, og det som hun vektla veldig var jo denne her, jeg vet ikke, en radikal tanke i det hele tatt, men hun sa at

pengene investeres jo ikke bare passivt i en verden som er der. Pengene er jo med på å skape den verden som er der. Altså med andre ord, en kan se på, ja, en bruker et eksempel med havbruk. En kan se på havbruk og så kan en si, å nei, havbrukinvesteringene mine vil komme til å gå åt skogen hvis det går så dårlig med økosystemet under vann som det ser ut å gjøre nå. Det er jo en passiv tilnærming til problemet. Mens en aktiv tilnærming til et problem er jo, oi,

Oi, jeg er tungt investert i havbruk, og jeg ser at det er behov for at det investeres i å holde havet i livet, så å si. Altså med andre ord, å investere i natur- og økosystemressursene som disse forretningsmodellene her står og støtter seg imot. Ja, men la meg gjøre det da. Så kommer vi oss dit hen at dette ser bedre ut. Altså med andre ord, denne aktive tanken rundt at pengene

investeres ikke bare i verden, de pengene investeres på en slik måte at de skaper den verden som vi i hermedegnene ønsker oss da, enten det er tech-milliardærer som investerer i enda mer...

enda mer av det som vi ser skaper polarisering, eller det er regenerative universiteter som investerer i et rikere økosystem. Finansiering for fremtiden, Lars Jakob, siste ord i denne podcasten er ikke sagt? På ingen måte. Dette kommer til å... Her skjer det mye om dagen, og her kommer jeg og du også til å...

Både grave og prate med folk og fortsette ned den veien her, for dette gir håp i en verden hvor alt ser ganske mørkt ut.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.
Lignende

1/3/2022
Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen
#JP036: Grønn innovasjon og grønne investeringer med Erik Osmundsen

Da vi første gang traff Erik Osmundsen, var han konsernsjef i Norsk Gjenvinning og stod midt i en stormfull omstilling av virksomheten. Det er startpunktet for samtalen vår, som tar for seg både den typen grønn innovasjon Erik ledet i Norsk Gjenvinning og de typene grønne investeringer han nå foretar som partner i investeringsselskapet Verdane. I samtalen med Erik snakker vi om hva som skal til for å lykkes med grønn omstilling, om det er lettere eller vanskeligere å drive grønn innovasjon i selskaper som står i en krise, hvilke teknologier og forretningsmodeller som er mest attraktive for grønne investorer om dagen, hvordan norsk bærekraft blir tatt imot når Erik besøker sin alma mater Harvard Business School for å fortelle om Norsk Gjenvinning-caset, og hva som er etikkens plass i bærekraftsinnovasjon. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
1/13/2021
Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen
#JP010: EUs taksonomi for bærekraftig finans med Thina Saltvedt

Et av de viktigste utviklingstrekkene på bærekraftsfeltet er EUs nye taksonomi for bærekraftig finans. Dette klassifiseringssystemet bestemmer hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige og vil påvirke finansmarkedene på mange ulike måter. Vi snakker med Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Sustainable Finance i Nordea, om hva taksonomien og den nye klimaplanen vil bety for bedriftene, investorene og for planetens fremtid. Dessuten får vi svar på hva hun ville skrevet doktorgradsavhandling om dersom hun skulle skrive en til. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
2/14/2022
Loader
#JP202: Regenerativ finansiering for fremtiden

Transkript

Lignende

#JP036: Grønn innovasjon og grønne investeringer med Erik Osmundsen

#JP010: EUs taksonomi for bærekraftig finans med Thina Saltvedt

#JP036: Grønn innovasjon og grønne investeringer med Erik Osmundsen

#JP010: EUs taksonomi for bærekraftig finans med Thina Saltvedt

#JP042: Klimainvesteringer med Lene Elizabeth Hodge fra Nysnø

#JP003: Bærekraftig og lønnsom – er ikke det lett da?

#JP102: Det er alltid nå det begynner... fordi vi har et ansvar for å ha det gøy

#JP143: Bærekraftseventyr LIVE - Bærekraft i urolige tider med Bård Brath Ingerø og Anna Silje Andersen

#JP019: Den regenerative økonomien

#JP031: Bærekraftig finans og Gi gaven videre med Aksel Mjøs
