#JP011: Bærekraftig business i små og mellomstore virksomheter

Teksting av Nicolai Winther Det finnes mange bærekraftseventyr der ute, Sveinung, og mange av deg er store, noen av deg er mellomstore, og noen av deg er små. Det samme gjelder jo bedriften, og det er nettopp den indelingen her vi skal ta for oss i denne episoden. Utgangspunktet her er jo at vi har fått ikke ett, men to relaterte spørsmål fra to ulike lyttere som har sendt e-post til oss på eventyr-jorgensen-pedersen.no. Disse to spørsmålene er de dammene grunnlaget for dagens episode. Skal vi lese opp begge to med en gang, eller skal vi ta dem hver for seg? Du, jeg synes vi skal rett og slett la deg få lov til å spille hverandre gode. Det er gode begge spørsmål, men da blir det enda kraftigere å ta deg sammen. Det første spørsmålet kom jo fra en miljøkonsulent som heter Helene Hartel, som holder til i Trondheim Lag. Og hennes spørsmål i en mer utfyllende e-post var hvordan kan vi få små kommune og små og mellomstore bedrifter med på det grønne skiftet. Så her ligger det nettopp i bånd noen av dine skillelinjer mellom de relativt sett større og mindre. Da liker jeg at vi tar disse her sammen for Sigurd Salberg Pedersen, som er student og arbeider i mediebransjen. Han hadde et annet spørsmål som er nærliggende. Hvordan kan sirkulære og bærekraftige løsninger bidra til å skape livskraftige distrikter og småbyer? Her har vi begge dimensjoner, altså små kommuner i begge spørsmålene og små og mellomstore bedrifter i det ene, og da særlig det med sirkulære og bærekraftige løsninger i distrikter og småbyer på det andre. Ja, og der ligger det på en måte to ting i ett som vi kanskje bare kan adressere med en gang, og det er jo at det er minst to dimensjoner her. Altså, det ene er jo størrelsen, altså fra stor til liten, og den andre dimensjonen, det er jo den som Sigurd sitt spørsmål er inne på, nemlig, kall det sentrumperiferier, altså med det mener jeg at her er noen typer forretningsmodeller som kanskje er bedre egne i mer tettbygde strøk i urbane setting. Og mange, ta for deg delingsøkonomien for eksempel, som finnes overalt, men som det selvsagt er lettere å få opp en masse av transaksjoner og interaksjoner i for eksempel en delingsøkonomisk modell. Så her er jo egentlig to Litt to dimensjoner i ett her, men du har selvfølgelig ikke minst små bedrifter både i relativt sett mer urbane og relativt sett mer rurale strøk. Men vi kommer vel til å komme inn på begge deler. Og så er det jo en skillelinje til her, Sveinung, som du er inne på. Nemlig det at begge disse to spørsmålene berører jo også kommunene. Og der er jo du da skillet mellom privat og offentlig sektor. Altså så hvordan disse... kalde grønn-innovasjonene, kan fungere både i en klassisk bedriftssetting og hvordan den kan se ut anvendt i en offentlig setting. Og i tillegg, Lars Jakob, så kan du hekte på frivillige virksomheter. Jeg tenker særlig på sosiale entreprenører. Der er det jo en spennende dimensjon også. Og de er ofte små, de som ser, identifiserer sosiale personer. problemer som de løser innenfor en bedriftskontekst på ulike måter, og der også er det noen kraftfulle verktøy, både da i privat, offentlig og frivillig sektor her, men bare tenk litt tilbake på tidligere episoder, for vi har diskutert dette løses bærekraftsproblemer på kjøkkenbenken eller i systemet og ingen av delene er vel riktig ved å avhenge av begge deler at vi på kjøkkenbenken kunder der hjemme sorterer for eksempel kastebindere mat også da inn i kleskapene og alle andre steder som vi beveger oss Men samme med bedrifter her, altså de små og mellomstore bedriftene. Løser vi disse store bærekraftsproblemene i de små og mellomstore bedriftene, eller løses det i de store bedriftene? Og det er noe med disse store bedriftene og systemene som er sånn fristende. Du tenker oss IKEA for eksempel, da jeg forestiller meg en lang, lang verdikjede fra egne skoger, egne gruver for den slags skyld, gjennom hele produksjonen, distribusjonen, ut til kunder, kan begynne å leie ut og reparere, ta tilbake, selge på nytt eller leie ut på nytt, og kan altså da resirkulere møbler og kjøkken og alt annet de selger til nye produkter. Og det er så lett å tenke seg at disse store virksomhetene er der hvor de virkelig store fotavtrykkene er, og der hvor de store løsningene også finnes. Men det er jo de færreste bedriftene, Lars Jakob, som er så store, og de aller fleste bedrifter, eller omtrent halvparten, stemmer ikke det, er vel per definisjon små og mellomstore bedrifter. Til og med i et land som vårt som er lite, her er det få mennesker og bedriftene her, små bedrifter her er jo enda mindre enn små bedrifter i en amerikansk setting. Det som jeg ville tenke på som en liten bedrift et annet sted kunne jo være en relativt stor en her. Men vi skal komme inn på den statistikken der. For den kan være grei som et lite bakteppe, og det er vel sånn i følge NHO nå at de små menn og store bedriftene utgjør mer enn 99% av alle bedrifter i Norge, og det er 47% av de ansatte i privat sektor som arbeider i små og mellom store bedrifter. og de står samlet for omtrent halvparten av den årlige verdiskapingen i landet. Og så kunne vi jo lagt til da, hvis vi hadde hatt det for hånden, ja, hvor stor del da av fotavtrykket i samfunnsmessig og miljømessig forstand er det som stammer fra disse bedriftene. Og nå vet vi at det er ikke nødvendigvis et en-til-en forhold der. Det er jo for eksempel slik at noen type av bransjer, noen type av bedrifter har et disproporsjonalt høyt fotavtrykk. Der har vi en studie blant annet som viser den enorme andelen av det globale CO2-utslippet som stammer utelukkende fra de store sementproducerende bedriftene i verden. Så det er jo ikke slik at krone for krone kan du matche med fotoavtrykk, men i alle fall så forteller jo dine hva heter det av den totale verdiskapingen som kommer fra de små og store bedriftene at de er betydningsfulle. Men så får vi da dette problemet som du var inne på i sted. Det er ikke da nødvendigvis slik at det er like lett for en liten bedrift, enten det er i en stor by eller i en liten bygd, å gjøre noe med fotavtrykket sitt. På den måten som for eksempel IKEA kan gjøre med x antall... hundrevis, tusenvis butikker rundt omkring som kan implementere de grønne forbedringene som de ønsker å iverksette, og så ser du at det månner, og så ser du kanskje også at det lar seg omsette i mer lønnsom drift. Og dette er noe av grunnen, så vi startet jo med et lite handicap, og du er inne i episodens vei nå, fordi vi har jo argumentert for at vi trenger de store, industrielle, skalerbare løsningene. for å gjøre bærekraft lønnsomt. Og da er det jo veldig betimelig at vi får dette spørsmålet. Ja, men hva med alle de små? Hva med de som hver for seg kanskje føler at det ikke månner, kanskje føler at det koster mer enn det smaker, og som kanskje heller ikke ser at verden nødvendigvis blir et så veldig mye bedre sted av at de kildesorterer litt bedre, begynner å bruke porselenskopper i stedet for pappkopper på verste sitt, eller hva det noen måtte være slags forbedringer det gjør. Men vil ikke det være slik, Sveinung, at hvis vi klarer å få alle disse små virksomhetene til å trekke i sammenretning, så vil det komme til å måne på fotavtrykket. For akkurat som på kjøkkenbenken for å bruke det bildet, så gjør jo da summen av disse såkalt små og mellomstore bedriftene, summen der fotavtrykket er jo veldig stort når det står for halvparten av den årlige verdiskapingen i Norge, omtrent 700 milliarder kroner, hvis jeg forstår NHO sine tall riktig. Tilsammen er de store innkjøpere, tilsammen er det en stor andel av den linjære verdikjeden, for å snakke det språket, hvor disse bedriftene inngår som leverandører og som kunder. Det produseres deler, det distanseres. distribueres produkter, det selges. Altså, de er jo en del av denne store helheten, og hvis halvparten av verdiskapingen, hvis de da opplever per i dag at nei, det de gjør er ikke så veldig viktig. Så er jo summen av det de gjør, av reisingen, av CO2-utslippet, av vannforbruket, av alle disse tingene, og hvordan de behandler sine ansatte, summen der er jo enormt høy. Og Andre siden av det, da ligger jo noen muligheter der også. Og vi hangriper der på flere måter, da, Jacob, og vi sier ofte at jo, en ting er jo å rydde i eget bo og gjøre ting på smartere måter som skaper mindre fotavtrykk i den enkelte bedriften, og det er viktig. Men den andre dimensjonen der, det er jo også å se ulike typer værekraftsproblemer som disse bedriftene kan løse. Og her ligger jo et verdiskapingspotensial hvis man kan identifisere problemer der ute som andre små mellom store bedrifter har, eller store virksomheter har, og muligheten til å løse det. Og så sitter jo disse små bedriftene med eierne sine og kundene sine, og de må forholde seg til noen reguleringer, og de har noen ansatte, de ønsker å være en god nabo, en hjørnestein i lokal samfunnene sine. Og så sitter de kanskje og lurer litt på, ja, men bryr egentlig våre eiere seg om det? Er de reguleringene som lages? Vi har jo snakket mye om rapportering og EUs taksonomi og sånn i tidligere episoder av Sjakob, men føler de nødvendigvis at de eierne og reguleringene at kundene, de ansatte og andre interessenter virkelig bryr seg. Jeg skjønner veldig godt spørsmålet i så fall. Ja, og så kommer det jo inn en pisk da. Parallelt med det her. For som du sa, du kan også som liten bedrift bli ikke fristet til, men du kan føle at det er hensiktsmessig å gå i en grønnere retning dersom du ser, som du sa, at kundene etterspør det, eller at eierne krever det, eller hva det måtte være så ser vi jo at, du nevnte EU sin taksonomi, og her er jo ikke bare internasjonal, men også nasjonal regulering som går i retningsforskning av at også de mindre bedriftene, også små og mellom store bedrifter, vil måtte rapportere mer presist og mer omfattende på sine fotavtrykk gjennom bærekraftsrapportering. Og så agiteres jo det antageligvis fornuftig for at den sikkerheten rapporteringer må være forenklet. Altså at en kan ikke nedlese disse selskapene med den typen rapportering som du forventer av et Equinor eller et Yara, for eksempel. Så det vil komme i en eller annen tilpasset form, og det er klart at det kommer ikke uten grunn. Det kommer jo nettopp fordi vi vet at banker etterspørrer dette, at banker som vi snakket med Tina Saltvedt om i en tidligere episode, begynner å justere rente på bedriftslån som en konsekvens av det de ser som fotavtrykket til de prosjektene de skal finansiere, for eksempel. så dermed så er det jo noen sånne ja, enten du velger å se på det som en guldrot eller en pisk da, eller en kombinasjon eller et to så er det noen slike utviklingstrekk som til og med de små virksomhetene blir nødt til å forholde seg til men vi skal ikke gjøre dette her til en sånn regulerings-rapporterings-samtale for vi skal jo egentlig her heller tenke på den positive bevegelsen som en frivillig kan ta i denne retningen og da var du inne på det sosiale entreprenørene og der har de jo i hermetegn enklere. Og med enklere mener jeg at de ofte har en misjon som er bygd rundt et eller annet bærekraftsproblem de har lyst til å løse. Altså enten du er et, er det Eppleslang da heter det et selskap i Oslo som plukker ned fallen frukt og lager kortreist eple, ljus av den, eller du er et selskap som i en geografisk avgrenset område gir arbeidsmuligheter til folk som er falt ut av arbeidslivet. Dette er jo fantastisk initiativ, og de har et veldig positivt fotavtrykk på de problemer som de har rigget seg unikt til å jobbe med det. Og det er jo krevende nok, og all honnør til de virksomhetene. Men så er det jo selvfølgelig annerledes hvis du driver et bilverksted i en liten by, eller du driver en liten restaurant, eller en liten kiosk, eller en glesbutikk, eller hva det nå enn måtte være, som ikke har som en klart definert misjon at du skal bidra til å løse et eller annet bærekastproblem, men det er noe du må gjøre i tillegg til, eller på toppen av det som er din egentlige misjon, da, om du vil. Så der er jo en sånn en liten utfordring som jeg tror at mange av disse bedriftene står i. Og vi skal jo ta noen vi skal komme med noen Det er ikke forslag, jeg ville sagt. Vi skal vel beskrive noen måter vi tror at små og mellomstore bedrifter kan organisere seg på for å kunne få til disse fotavtrykkene. Men jeg tenker at vi bør komme inn på noen eksempel. Så la oss ta et helt konkret eksempel, Svein. Dette er et selskap som særlig du kjenner veldig godt, fordi du satt i styret til dette selskapet i i mange år, og jeg har også fått lov til å være med og bli kjent med dette selskapet gjennom ulike prosesser, blant annet når vi skulle sitte i et slags rådgivende team som skulle jobbe med å kartlegge fotavtrykket der. Det er jo bare et første skritt, og selskapet som jeg snakket om da heter Bright Products og holder til i Oslo. Vi har jo en modell vi ofte bruker, Lars Jakob, uansett størrelsen på virksomheten og uansett om den er offentlig, privat eller frivillig. Den går i fire faser, og den første fasen er en erkjennelsesfase. Så det å erkjenne og bli kjent med seg selv, se på seg selv, se på sitt eget fotavtrykk og se på hvilke muligheter man skaper for andre per i dag, det er jo et utgangspunkt. Og den erkjennelsen som lå bak Bright Product og sitt første produkt, det var denne Sunbellen, det var jo fattige folk i verden som ikke hadde tilgang på lys og som ikke hadde tilgang på strøm til å lade mobilen sin. Og ut fra det så ble det jo laget da for en 8-10 år siden den første prototypen på dette produktet. Et produkt som senere gjorde dette selskapet til en gazelle i dagens næringsliv og som har såkt mange produkter etter hvert. Men jeg vet ikke om den faller unnenfor det definisjonen, eller jeg tror aldri den falt ut av definisjonen små og mellomstore bedrifter, men at det er høy omsetting, og løste problemer for veldig, veldig mange mennesker. Og det var i form av en lanterne, solcelledrevet lanterne og mobillader, som har et avtagbar sånn lykt som man kan ha rundt halsen for eksempel, så man kan melke kua, eller bevege seg trygt på toalettet, eller for den saks skyld ta imot et barn som jordmor i en mørk trehytte. Og produktet Produktet etter hvert ble jo solgt gjennom FN til flyktingleirer i hele verden. Jeg tror de har solgt 2-2,5 millioner sånne lamper, både i det markedet, men også i friluftsmarkedet for andre. Og dette er en liten bedrift. Og som du sa, den erkjennelsesfasen etter at man hadde startet, for å se på sitt eget fotavtrykk, da dro man jo ned til der hvor den ble produsert i Asia og begynte å gå gjennom verdikjeden steg for steg, og også helt fram til flyktingeleirene. Og så, ja, hva skjedde med batterier? Ble de til helt tatt reparert i etterkant? Og hvordan kunne man lage en mer sirkulær prosess rundt det? Jeg vet at de nå driver å jobbe med en sånn EU Horizon 2020-søkt av nettoppdrag. på denne sirkulære dimensjonen, men da er vi lenger i den innovasjonsfasen som begynner med den der kjennelsesfasen, og der fikk de hjelp av en engelsk stiftelse som gikk inn i det samme. Og den stiftelsen som heter FutureFit- og er drevet av en fyr som heter Jeff Kendall. Fikk vi å jobbe sammen med her, og noe av det som de gjorde var å kartlegge «Er denne forretningsmodellen til dette selskapet future fit?» Altså med andre ord, «Er det fotavtrykket som dette selskapet har lite som det enn er?» er det forenlig med en kallet fremtidig bærekraftig drift. Og det var jo ganske oppsiktsvekkende å se hvor utrolig mange ting som kom opp gjennom en sånn kartlegging. Og det vil jo være sant for veldig mange små bedrifter. Fordi hvis du drar og besøker Bright i Oslo og åpner kontoret, så holder det ikke til i en skyskrap med 25 000 mennesker for å si det sånn. Det er små kontorer. det er få mennesker, det er en geografisk begrenset type operasjon selv om det er selvsagt har folk som jobber for seg ute i verden, så er jo det lite, men hvis du følger Du nevnte innkjøp i sted, så kanskje en av de viktigste for småbedrifter, hvor kjøper du inn fra, hvordan kjøper du inn, etter hvilke standarder, og så videre. Og der kan vi jo bare i forbifarten da nevne disse scope 1, 2 og 3, som det er mye snakk om når en skal kartlegge et hotavtrykk med særlig hensyn til klimagasser, den såkalte greenhouse gas protocol. Da er jo scope 1, det er jo liksom hva er det som foregår der på på kontoret med den virksomheten som er under virksomhetens egen kontroll. Bilerne du kjører, energien i bygget, ting du bruker i daglig drift i virksomheten. Men så er jo da scope 2 og scope 3, det er jo da de indirekte utslippene som kommer fra Når jeg har sagt elektrisiteten du kjøper, som er i scope 2, energi, og så alle andre indirekte utslipp som kommer fra ting som er kalt utenfor kontrollen til virksomheten, altså at du kjøper tjenester, du reiser, du kjøper produkt fra andre tilbydere som du bruker, og så videre. Og veldig ofte for en liten bedrift, så er det nettopp på scope 2 og scope 3 at det virkelig fotavtrykker skjer. Hvem kjøper du fra? Basert på hvilke kriterier? Hvor mye reiser du? Og så videre og så videre. Det er jo interessant å ha en litt tilbakeblikk på Bright her, denne erkjennelsen, hvor man da henter en hjelp eksternt og går gjennom hele verdikjeden. Vi snakker om lys og skygge, Lars Jakob. Dette er jo et selskap som kaster mye lys. De lager jo lamper som er drevet av solmål. hvor alternativet er paraffin, som brendes ofte i små telt og hytter og sånne ting. Så her er det jo i utgangspunktet et produkt som i seg selv kaster lys, bokstavlig talt, men også som metafor ved at den hjelper folk til å kunne gjøre lekser, ha bedriften sin lenger oppe, man kan være tryggere i ulike typer situasjoner, man skaper arbeidsplasser, arbeidsmessigheter, og så videre. Så det er jo solsiden her, og så har også en sånn type virksomhet en skyggeside. Hvor er det det produseres? Under hvilke forhold brukes plasten som lages her? Er den resirkulert? Eller ei? Hvordan er er vilkårene i hele verdikjeden, fra produksjon til distribusjon til flyktningeleirene, for å nevne det markedet. Og så en erkjennelse av den situasjonen, det er jo helt avgjørende her. Og så kan man neste fase, og det gjelder jo uansett om man er små, liten eller stor, eller om man driver en frivillig virksomhet, eller en privat eller offentlig, det er å utforske nye muligheter. Så når man først har gjort et regnskap internt på skåp 1, 2 og 3, sett hvor er fotavtrykket vårt, hva er det vi bør gjøre noe med, hva er det vi kanskje har et ansvar for å gjøre noe med, og hvordan er det vi kan kaste enda mer lys ut av denne virksomheten, skape flere arbeidsplasser, skape kanskje arbeidsplasser for Bright's tilfelle, nærmere de markene eller de flyktingleirene der hvor man opererer. Ergo, EU-søknaden med ulike typer partner for å se på sirkulære løsninger rundt dette selskapet. Det har vært spennende en gang å ha invitert Marius Andresen, grunder og nå daglig leder, til å snakke litt om den søknaden og hvordan de jobber. For det er jo et utgangspunkt i denne analysen som du sier med FutureFit, og se hvordan vi kan gå og redusere fotavtrykk vårt, og hvordan vi kan kaste mer lys her. Kan vi reparere? Kan vi ta tilbake deler og gjenbruke dette her? Hva med produksjonen? hvordan hva slags nye produkter kan vi utvikle? Og ikke bare det, men også hva slags nye forretningsmodeller. For en ting er å da selge produkter via FN til flyktningeleirene, men går det an å bygge opp entreprenører i utviklingslandet, hvor de Man får selgere med kunnskap som kan tjene penger på dette. Går det noe samarbeid med ulike typer store bedrifter som trenger å komme seg inn på disse markedene? Er det mulig å få finansiert dette på nye måter? Hvordan er det man kan gå videre ut fra det? Det er jo felles, enten man driver med en lite selskap som produserer solcellerlamper, eller om du er et bilverksted som reparerer biler. Det sitter sikkert litt av noe som driver selskap som er mindre enn Bright og som føler seg mer begrenset enn det som kanskje Bright var i en vekstfase som dette. Men likevel ligger det noe i det som du snakker om her nå som er direkte overførbart til virksomheten av andre størrelser og for den del offentlige etater eller virksomheten av ulike størrelser. karakter, fordi at det første den første bryteren på panelet er da, som vi nå har lagt frem, det er jo det som dreier seg om innkjøp, og nå kjenner ikke jeg miljøfyrtårn ordninga veldig godt, men jeg vet at en ting som har gjort seg veldig gjeldende der i nyere tid, det er jo det å bruke dette her som et verktøy for å fremme grønne innkjøp, altså nettopp det å kunne hjelpe av ulike typer produkt eller tjenester fra leverandørene, og da kunne bruke miljøfjørt kontraktvisering som en slags indikator på om en leverandør er mer eller mindre grønn. Og så finnes det selvfølgelig langt mer sofistikerte måter å skille mellom kalde grader av grønnhet av en leverandør, men det å begynne et sted i å i alle fall skjalte ut hva leverandørene ikke burde kjøpe fra. Og dette var jo noe av det som kom ut av denne prosessen til Bright. Det dreide seg jo blant annet om, ja, hvor burde jeg kjøpe elektronikken fra til disse lampene? Hvor burde jeg få plasten fra? Kunne plasten være resirkulert? Kunne plasten være resirkulerbar? Og det samme vil jo gjelde for en klesbutikk som skal kjøpe klærne fra et eller annet sted. En kommune som skal kjøpe kontormøbler fra et sted. De skal kjøpe, hender sagt, andre ting som har med bygge å gjøre, som har med... med biler å gjøre og andre installasjoner og andre fysiske produkter som de har brukt for og andre tjenester som de har brukt for fra fra leverandører der ute. Så innkjøp er jo i alle fall en første relativt lavtengende fruktsvei om det at vi kan bruke innkjøpskraften som alle disse selskapene har for å dytte ting i riktig retning. Du nevnte jo reguleringer og EUs taksonomi som kan føles veldig fjert fra en... Liten virksomhet. Det er langt til Bryssel, det er langt til disse store virksomhetene, og man ser ikke at dette er noe som angår den enkelte. Men i en sånn type erkjennelsesfase, da, å gå gjennom det, så kan det jo absolutt godt hende at man som leverandør, du snakker om innkjøper eller sånn, Hvis man da er en underleverandør til en annen virksomhet, så risikerer man da at man er underleverandør til noen som er nødt til å rapportere på dette, eller som er nødt til å forholde seg til disse reglene direkte, slik at du blir indirekte lidende, eller at det er en mulighet i det. I det øyeblikket er en stor virksomhet nødt til å vise at den reduserer klimautslippet sitt i scope 2 eller scope 3. Så er jo da plutselig en mindre virksomhet kan være en viktig del av dette scope. Så der vil det også for små virksomheter kunne komme et press gjennom dette her indirekte. Men la oss se opp, jeg har en setning jeg har skrevet ned her. Mange bekker små gjør en stor å. Det er jo en god gammel klassiker. Og dette er med allianser. For det ene er å se seg selv her i dag, men vi er jo ikke negative til kjøkkenbenken, vi er jo ikke negative til at en enkelt gjør grep i den enkelte husholdningen. Men vi ser at man trenger å ha dette på et systemisk nivå, og så er det med små og store bedrifter også. Så hvordan er det disse små bedriftene og disse små kommunene, for å peke tilbake på det Sigurd spør om også, hvordan er det disse her sirkulære og bærekraftige løsninger kan bidra til å skape livskraftige distrikter og småbyer? Og hvem skal lage disse alliansene? Hvem skal legge til rette for at dette skjer i praksis, og der er det noen spennende muligheter, tenker jeg. Ja, og kanskje er det kommunen som skal legge til rette for det, eller kanskje er det byen som skal legge til rette for det. Det er jo mye snakk om den smarte byen på tiden, og når man tenker på smarte byer, da er den jo veldig lett for å tenke stort, at å tenke en liksom Smart City Amsterdam, Smart City Copenhagen, disse satsingene i store verdensbyer som forsøker å utnytte digitale teknologier og andre løsninger for å gjøre byen smartere og mer bærekraftig. Men en liten by har jo vel så gode og mye nesten bedre forutsetninger for å få det til, fordi forsøk å organisere Tokyo, det er relativt skrevende, men det å kunne starte i en relativt liten by eller en liten kommune med å få til det som vår gode kollega Laszlo Solnai på Korvinus Universitetet i Budapest en gang skrev en bok om som heter Collaborative Business, altså med andre ord hvordan få til disse forretningsmodellene, eller disse samarbeidsmodellene som går på tvers av virksomhetene, Hvordan kan du innenfor en liten by eller en liten bygd for den del legge til rette for en samhandling som fører til høyere ressursutnyttelse, mer effektiv ressursutnyttelse? Så her kan vi jo se for oss en sirkulær økonomi i liten skala. Se for eksempel for deg en deling av elbiler mellom små bedrifter i en liten by som ikke trenger bilen hele tiden, men de trenger å ha tilgang til en bil i ny og ned. Og det trenger ikke bare å være bilen, det kan være helt andre typer, det kan være lokale for den del. Jeg kan ikke huske i farten om vi har snakket om det hittil i denne podcastserien, jeg lurer på om vi har det. Denne School as a Service som er jo en offentlig tjeneste i Helsinki jo mer jeg snakker om det, jo mer sikker jeg er på at vi har nevnt det før altså denne skolen som utelukkende baserer seg på overskuddskapasitet i plassen i bygningene i Helsinki som de da har undervisning i men som skolen selv ikke eier Og disse typerne, sånn, sambruk av bygninger, av kontorplasser, av biler, av ressurser av ulike art, det er jo kanskje de små kommunene enda bedre rustet til å få til, fordi at du har kortere avstand mellom folk, du har gjerne en høyere grad av tillit, fordi at folk kjenner hverandre. Så det å tenke... Collaborative business da, som Laszlo Solnai ville kalt det, og business da i vi forstand i et samvirke mellom privat, offentlig og frivillig sektor, slik at den i høyere grad kan utnytte ressursene mer effektivt, og dermed også ta ned fotavtrykket til den enkelte virksomheten gjennom den typen samhandling. Det er jo en andre bryter på dette panelet her som kan hjelpe de små virksomhetene å bli grannere. Vi har jo et forskningsprosjekt som heter SustainX. Det slo meg nå at vi har en kollega der på Høyskolen i Inlandet som heter Gunnil Vedum. Hun jobber opp mot en virksomhet her i Lillehammer og i Brannstaden som heter Skoppo. hvis jeg er klar til å uttale det riktig. Det er et dialektuttrykk fra Daren, så det burde jeg absolutt kunne klart, men det betyr å skape bringestand, frambringe, skape noe nytt. Og dette er jo eid, så vidt jeg vet, av kommunene i Daren, og det er jo nettopp en utgangspunkt, en idé på all type innovasjon, på tvers av mindre virksomheter i mindre byer, for det må man kunne kalle Lillehammer og men de har noe som heter Krafttak for Grønn Vekst, og der er det Gunnil har blitt engasjert. Og det er nettopp... Det er jo en sammenslutning. Det er for å lage denne typen allianser, både å identifisere problemer, identifisere løsninger, identifisere ulike typer allianser. Så litt på det både Helene og Sigurd spør om her. Hvordan kan disse små byene og små virksomheter jobbe sammen? Jo, hvordan skal man gjøre denne store overflikten Det er ofte store investeringer for den enkelte virksomheten for å endre innkjøp, som vi har vært inne på, men også endre produksjon og distribusjon og alle de andre tingene. Men hvilke muligheter finnes hvis man jobber på tvers? Og her tenker jeg at kommuner og regioner kan ha store muligheter til å lage nettopp det vi ser gjennom krafttak her i Norge. i min region her, og som Gunnil er involvert i. Og så kan jo kanskje også disse kommunene åpne seg enda mer opp Nå er det nok sikkert stor variasjon fra kommune til kommune i hvor åpen en er for samhandling på tvers av kommunale grenser. Men jeg og du holdt en workshop i fjor for en gjeng med renovasjonsbedrifter som var samlet i en region i landet. Og de uttrykte jo frustrasjon over at de som renovasjonsaktører ønsket å samhandle mer, fordi at de så at det kunne vært kjempe store synergier i at de kunne samhandle, at de kunne dele på ressurser, at de kunne dele på til og med oppgave på tvers av området innenfor den samme store regionen, men at kommunene som kontrollerte deg og kontrollerte disse renovasjonstjenestene, de til tilåtte ikke, eller var i alle fall ikke åpne for å legge opp til en organisering som var sånn på tvers kommunal. Så det er jo en liten sånn utfordring, en liten handske vi kan kaste til disse kommunene. Det er jo nettopp å se på, ok, hvis vi skal opprettholde, nå er det jo blitt færre kommuner, det er blitt større selvfølgelig de siste årene, men hvis vi skal opprettholde det å ha mange små kommuner rundt omkring, da må en antageligvis for å gjøre disse kommunene mer bærekraftige en ting i økonomisk forstand, men her snakker vi jo mer om i samfunnsmessig og miljømessig forstand, kunne legge til rette for innovasjon på tvers, altså det at en kan levere tjenester på tvers, at en kan dele på ressurser på tvers, og så videre. Og da kommer vi over til den neste fasen. Vi begynte med erkjennelsesfasen, og det er jo gjengslikt, enten du er liten eller stor. Vi begynte Vi begynte å lukte på utforskfasen, altså hvilke nye allianser for eksempel, hvordan går det å tenke sirkulært, hvordan går det å samarbeide om ulike deler av denne verdikjeden. Og så er den tredje fasen test. Vi går fra erkjenn, utforsk, test, og så til slutt rigge eller reorganisere denne virksomheten. Men hvis vi kikker litt på test, da, Jakob, for en del av SustainX, Det er jo veldig relevant her. Vi kjører nå en stor testpilot på et kjøpesenter utenfor Bergen. Og det er jo lett å tenke at jo da, H&M er stort, McDonalds er stort, disse butikkene som er der, de er jo en del av store virksomheter, men de er jo langt fra det IKEA som vi skisserte først der, og det har jo vært litt av utgangspunktet for denne artiklen vi driver og jobber med, og den studien vi gjør med denne piloten sammen med disse bedriftene, det er jo nettopp hvordan vi kan få til å lage det store IKEA, og hvordan man kan få til å få til samarbeid når produkter kommer inn med avfall på, plast og papp og alle sånne ting, og hvordan strømmer avfall gjennom senteret, og hvordan kan man gjøre dette på ulike måter. Og det er jo et sånn konkret test, innovasjonseksempel på hvordan man kan rigge da et samarbeid mellom ulike virksomheter som er en del av store virksomheter, men akkurat der og da blir det jo små virksomheter og hvordan dette kan gjøres i praksis. Ja, det er jo som du sa, på et kjøpesenter så har du McDonalds og du har hennes og Maurits, men du har gjerne også en frisør som i mange tilfeller ikke engang er tilknyttet en kjede og kanskje har 3-4 ansatte Du har små bakeri. Under taket til et kjøpesenter har du også mange virkelig små virksomheter som er der vegg i vegg med de store. Og Kjøpesenter er nettopp attraktivt for disse typerne virksomheter fordi det tilbyr noen felles tjenester som de kan trekke på, som gjør det lettere å få løsninger som er standardiserte. For eksempel for sånne ting som kildesortering, innkjøp av ulike typer tjenester du måtte trenge, enten det er vaskeritjenester eller andre. Så det er jo andre grunner enn regn som gjør at kjøposenten er populær i Bergen. Det er greit å være under tak, men det er jo en grunn til at disse aktørene søke sammen under samme tak, og det er jo nettopp fordi at det da blir det som i faglitteraturen kalles for et økosystem eller en økologi av forretningsmodellet. Altså med andre ord, hver av deg, på 90% er det 110-112 virksomheter som er der under samme tak, har jo sin egen forretningsmodell selvfølgelig, men de er også en del av en større, hva kaller du, et større økosystem av forretningsmodeller som samvirker der inne. Og det er ikke så ulikt til den lille byen vi snakket om i sted, som selv om han ikke er under et tak, selv om han ikke er et kjøpesenter, så er han av samme... av samme... struktur om du vil da, fordi at mange virksomheter ligger av vegg i vegg og dette får meg til å tenke på en fagterm som er veldig interessant, som en kaller for industriell symbiose og dette finner jeg nok en eksempel på rundt omkring det mest kjente er kanskje næringsparken Kalundborg, som ligger utenfor København, og den næringsparken den er kjennetegnet ved at alle bedriftene som er der bruker avfallsstoffet til en annen bedrift som innsatsfaktor i sin egen produksjon. Så der har du en gipsfabrikk som får utslipp fra en fra en nærtaktig energiprodusent som går inn og blir en innsatsfaktor i gipsplatene og så videre. Så her er det rigget seg sammen slik at hver aktør kan bruke noen andre sitt avfall eller andre sine overskuddsressurser, om vi skal kalle det det, som innsatsfaktorer. Og En sånn park er jo det på en måte spissa og designa for å være sånn. Men det er jo ingen grunn til at ikke en liten by eller en bydel skal kunne gjøre det samme. Altså at overskuddsressursene fra noen virksomheter flyter inn til andre, og at den dermed kan få mer ut av mindre. Du kan jo få lov til å fortelle om et prosjekt vi har vært involvert i, Lars Jacob, på Åndalsnes. Det er jo en lite sted, det er lett å tenke, oi, de store byene, vi vet at de store nederlandske byene skal bli fullt sirkulære, og de lager synergier og symbioser, og utenfor, som du sier, Kalundborg, utenfor København, eller i hvert fall et sted, det er et stort sted, jo, det er utenfor København, er det ikke det? Jo, det er det. Ja, tusen takk skal du ha. Men Lille Åndalsnes, der er det også små virksomheter som også er store, som gikk sammen for noen år siden, der ble vi invitert til å være med. Absolutt. Ånda Snes er jo et spennende eksempel her, og du har jo et levende innovasjonsmiljø der oppe som har forsøkt å legge til rette for disse typerne allianser, og der har du jo relativt store og spennende virksomheter som for eksempel Plast. i plastbransjen og du har flere andre som da har forsøkt å rigge seg der oppe sammen på en slik måte at de kan utnytte nær sagt hverandre sine overskuddsressurser og for den del avfall inn i ny produksjon. Så de forsøker å lage en liten sirkulær klinge. Og her til lands er jo det egentlig slående at mange av disse sirkulære klingene er jo nettopp ikke i Oslo sentrum eller Bergen sentrum, men der befinner seg Åndalsnes, der befinner seg Moirana, hvor du har en sånn sirkulær... Mo Industripark, tror jeg, som er bygd litt etter Karlund Borg-prinsippet. Du har Eideklingen selvfølgelig på Sørlandet som også holder på med tilsvarende ting, og men ikke helt samlokalisert, så er det samme prinsippet som ligger til grunn. Så dette skjer jo rundt omkring land og strand rundt i Norge, at det bygges disse typerne, kall det industrielle symbioser, eller disse typerne samhandlinger mellom både større og mindre aktører som finner måter å utnytte ressurser. smartere på, og det er jo fordi at de tenker økosystemverdi heller enn å tenke bare verdi for den enkelte virksomheten, den enkelte forretningsmodellen. De rigger seg sammen for å skape mer verdi sammen, og for å redusere sitt kollektive fotavtrykk sammen. Det er jo lett å tenke på at de små virksomhetene har mange ulemper, men de har jo en fordel som ligger i at de kan kanskje bevege seg raskere enn de store. Og bak denne kjøpesenterpilotene i Bergen, så er jo det lille selskapet Waste IQ, og det er jo et eksempel på noe som går inn i en bransje og leverer andre typer tjenester enn det som har vært der fra før. Så hvor disse små selskapene også kan identifisere problemer, snu seg rundt raskere og gjøre det som på pent heter å disrupte eller å ødelegge eller skape verdi på nye måter og ikke være så avhengig av som man alltid har gjort det før enten det skjer en og en eller da i en allianse som vi ser på dette kjøpesenteret og enten det er da skoppå i gubberansdalen eller i med både plastprodusenter, møbelprodusenter og andre, begynte å stamme litt i sted. Jeg ble så usikker på hvor går grensene mellom de små og de store. Jeg regner jo også med i statistikken at det handler litt om omsetning. Så selv om noen av disse bedriftene har få ansatte, så har de jo høy omsetning likevel. Men vi vet jo nå at det er omtrent halvparten av verdiskapingen i Norge, som kommer strømmer ut av disse små og mellomstore bedriftene og vi vet også da at Som en følge av det er det også mye av den skyggen vi ser, de negative ekstremalitetene, de kommer derfra. Og også mange av de løsningene som allerede eksisterer. Så utfordringen her for de små og de store, for både offentlig, privat og frivillig virksomheter, det er jo da å gå i seg selv. Erkjenne hva man har av negative ekstremaliteter eller skyggesider, og hva slags... solside man har i dag, og begynne å utforske nye muligheter som kan ligge i allianser, som kan ligge i sirkulære løsninger, som kan ligge i disse klyngene som vi har snakket om her. Vi har jo gode eksempler med Enova som går inn og kobler sammen ulike bedrifter hvor er vel Tine på Sørland et sted som har et overskudd av CO2 og varmt vann som går over til et gartneri på andre siden av gaten, eller på det heter Miljøgarten som bruker CO2 og gir det til plantene, og bruker det varme vannet som oppvarming. Det er et eksempel på en liten symbiose med to selskaper. Tine er vel stort, og miljøgartneriet er kanskje lite. Men det er et eksempel på en konkret et konkret samarbeid hvor virkemiddelapparatet legger til rette for investeringen her, slik at det skal være mulig å utnytte dette på tvers av de to virksomhetene. Og så er jo du inne på en ting til her da, i denne alliansdimensjonen som du er inne på, og ikke bare alliansdimensjonen, men også i denne egenskapen ved at de små nettopp kan være kjappere. Ulempen til de små er at de ikke har musklerne til de store. De har ikke de finansielle musklerne, de er mange ansatte, og de har lange historier og erfaringer til at til et orkla, eller til et kope, eller hva det måtte være, men de kan snu seg raskt, som du sier. Og så kan de også, som du sa helt i begynnelsen, organisere seg sammen. Og vi har vært inne på 20% som etter, en måte å samle virksomheten på. Vi snakket om bysentrummet som en måte å samle virksomheten på. Men så ser en jo også at mindre aktører ofte kan samle seg i enten det er bransjeorganisasjoner eller det er ulike typer sammenslutninger av virksomheter som har like ideal eller som har en slags lik visjon for det de ønsker å få til. Ta i reiselivsnæringen for eksempel, hvor det er en del bedrifter og også andre tilbydere av ulike typer reiselivs- og opplevelses tjenester som bryter ut av, eller ikke ønsker å være med i konvensjonelle kjede, de gjerne går ut og ikke ønsker å være tilbudt på booking.com, ja hvis du skal være en reiselivsaktør og ikke være på booking.com, ja da må du i alle fall ha en eller annen slags form for sammenslutning som gjør det mulig for deg å treffe kundene dine. Så derfor ser du at for eksempel er det reiselivsaktører som ikke slår seg sammen i betydning av blir til en bedrift, men slår seg sammen i en eller annen slags form for sammenslutning som samarbeider om og tilby tjenester i en slags soft klinge, om du vil. Og vi har jo vært i kontakt med flere av disse aktørene her til lands. som også samarbeider med henblikk på bærekraft. Altså at ved å kunne tilby opplevelser i samme region samlet, så kan du ta ned fotavtrykket til den enkelte reisende ved å få vedkommende til å bli igjen i regionen et par dager til, heller enn å fly videre til Stockholm eller hva det måtte være. Så disse typerne sammenslutninger du har der, det er jo også viktig for å kunne gjøre mange bekker små om til en stor år, som du vel formulerte det. som du formulerte det i sted og så er det enda en ting til Svein Ong som jeg har lyst til å nevne og kanskje blir det noen trend der vi lander, for jeg har lyst til å utfordre deg til å kommentere på dette noe av det som vi ser i dag det er jo at noen av disse veldig foroverlente, grønne, enten det er sosiale entreprenører eller det bare er konvensjonelle start-ups, det kan være en zero-waste butikk som tilbyr matprodukt og såpeprodukt på nær sagt påfyllde beholdere der du tar med din egen emballasje. Eller det kan være små økologiske eller veganske kaféer. Eller det kan være... delingsplattformer for et eller annet, men poenget mitt er at mange av disse veldig, veldig små og ofte nye ferske virksomhetene, de ender jo opp med å inspirere de store tradisjonelle industrielle aktørene til å adoptere disse typerne grønnere praksiser. Og dermed så kan jo et viktig fotavtrykk som de små har, det er jo nettopp å påvirke de store aktørene til å endre sin praksis. Vi har jo selv jobbet sammen med store aktører i retail, store aktører i vare, i consumer goods på godt norsk, altså i produksjon av konsumentvare, som eksplisitt lar seg inspirere av små zero waste butikker og produsenter av økologiske produkter og tilsvarende. Så her er jo en påvirkningsmulighet også for de små her, ved å sette på et vis den nye standarden som kan være med på å flytte de større aktørene i en grønnere retning. Kommentaren der da, hvis jeg skal kommentere det, det går jo på innovasjon. Og det er jo det vi har snakket om hele veien her. Innovasjon gjelder om du er liten eller stor, om du er en stor kommune eller en liten kommune. Det er ikke nødvendigvis... en løsning å gjøre som man alltid har gjort. Altså verken om du er liten eller stor. Men hvordan få til disse innovasjonene? Hvordan samarbeide på tvers? Hvordan utfordre de store som har gjort ting på en annen måte? Du nevnte det med Zero Waste og disse Zero Waste ikke-avfallsbutikkene. Det er jo en inspirasjon som går derfra til de store kjøpesenterene, den store piloten vi er på nå. Det er jo det som er inspirasjonen når vi jobber med Orkla og Bård på påfyllsløsninger. Så kommer jo de fra de små. Så hvordan... inspirere, hvordan endre og hvordan vokse, altså hvordan få til det Per Espen Stoknes vil ha kalt en grønn vekst, da har jeg en vekst som er positiv i den forstand at den reduserer det negative fotavtrykket, samtidig som det er en økonomisk vekst der. Så det er litt morsomt, da har jeg snakket opp helt avslutningsvis, når vi dro oppover til Bode på vårt første kurs i kretsløpsøkonomi, så lurer jeg på om en av bøkene på penselista het Small is Beautiful. Ideen var, der var jo det nære, at vi måtte begynne å produsere mer lokalt, at vi måtte tenke i mindre enheter. Så er det noen paradokser som vi har diskuteret, diskutert i dag, og det er jo disse små, hvordan få kraft i det? Hvordan få innkjøpskraften, gjennomføringskraften? Hvordan hente kapital til disse investeringene? Hvordan løse ting som ikke bare skjer i det små, men som må skje mellom små og store? Og jeg tror kanskje den viktigste ledelsen læringen fra diskusjonen og som jeg håper lytterne tar med seg videre er jo denne alliansetanken vi har jo ikke i disse 11 episodene vi nå har, Lars Jakobs har vi ikke nevnt restart-rammerverket fra restart, hvis jeg ikke tar helt ferdig kanskje du har vært inne på det en gang det er en bok vi har skrevet om design men det er hvor AAN i restart dette akronymet, er allianser, altså hvordan kan man gå sammen, liten og stor kun kunder og virksomheter, kommuner sammen med bedrifter, for å skape ulike typer allianser. Det har vært gjennomgående sammen med innovasjon i dag, og så får vi komme tilbake til Restart en annen gang. Men det vi har nevnt fra den engelske versjonen av Restart-boka er jo den innovasjonsmodellen. Fra erkjennelsen til å utforske, til å teste. Teste i smått og stort, og det å rigge seg og reorganisere seg for det nye. Og det er i hvert fall helt det samme. Uavhengig av hva slags type virksomhet man er en del av, så kreves det innovasjon. Jeg har avslutningsvis lyst til å takke Helene og Sigurd for de to gode spørsmålene bakt inn i interessante e-poster med refleksjoner rundt disse disse spørsmålene. Så vi har forsøkt å begynne å grave i noe, og jeg tror nok det er nettopp siste gang vi kommer inn på små virksomheter, nettopp siste gang vi kommer inn på offentlig sektor, eller for den del frivillig sektor, men det var til å få en utfordring her på å forsøke å ta det ned til de relativt sett mindre forretningsmodellene. Så fortsett å sende inn spørsmål, fortsett å utfordre oss på tema og på problemstillinger, så skal det nok bli mange flere lytter spørsmål fremover. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.