#JP017: ...men hva med den sosiale bærekraften?

Envision a society where there is high crime, lots of corruption, lots of poverty, human rights violations, and so on. What might a sustainable society look like? What are the societal conditions, or for that matter, the societal boundaries, that make societies a good place to run a company, a good place to be a citizen, to be a consumer, an employee, and so on? Da var det nytt bærekraftseventyr, Sveinong. Og i dag skal vi ta fatt i et stort spørsmål. Og utgangspunktet for denne episoden var at vi ble invitert inn i dette moderne sosiale mediet Clubhouse. Og du tok en forlaget og logget deg inn For det var vår tidligere gjest, Kristian Strand fra Sløsesjokket, og Hasim Redaksjon i NRK som inviterte inn til en samtale om bærekraft. Men så skjedde det noe med den samtalen. Det gjorde det, og det er Sløsesjokket som har fått mye oppmerksomhet i I det siste har vi satt søkelyset på sirkulær økonomi, og hvordan vi sløser med møbler, elektronikk og alle andre tingene vi omgir oss med, og hvordan vi må lage en mer sirkulær økonomi, både med nye reguleringer som gjør at det er mer lønnsomt å reparere elbiler som i dag blir kastet i mange tilfeller når de blir skadet, eller hvordan bedrifter kan tenke andre deler som dette her, og helt ned på konsumentnivå, hvordan vi som konsumenter kan begynne å reparere mer, eller leie i stedet for å eie, og så videre, og så videre, og så videre. Og det har vært grunnlaget for sløsesjokket, og grunnlaget for diskusjonen også, Lars Jakob, var at de ønsket tilbakemelding som redaksjon. Journalistens rolle her, som å være såpass aktiv med å fremme sirkulær økonomi. Men den dreier litt den diskusjonen, for de inviterte jo dette klubbhaus-fenomenet, så kan folk inviteres til å sitte på podiet, dette digitale podiet, og komme med innspill og spørsmål. Og flere av de spørsmålene handlet om sosial bærekraft. Hva med menneske oppi dette her? Hva med arbeidsplasser? Hva med kårene til de som driver i produksjon, enten det er nær oss eller langt unna? Og de ble også utfordret til å tenke nye programkonsepter, for nå har de jo vært innom sirkulære økonomier, sløsesjokket, og så har de vært innom mat og matsvinn, og så var det noe som lufta opp hva med å tenke sosial bærekraft og innovasjon knyttet til det. Kunne ikke det vært interessant å sette på et slags sløsesjokk, hvordan man med de menneskelige ressursene på en måte, ikke bare de tingene omkring oss, ikke bare med miljø, men også løfte opp denne sosiale dimensjonen. Og ut av det så utviklet seg en veldig spennende samtale denne kvelden, hvor tematikken er hva er da sosial bærekraft egentlig? Hvordan kan vi identifisere det? Hvordan kan vi måle det? Hvordan kan bedrifter ta tak i det? Og hvordan kan myndigheter... og land ta tak i det, og så går det en diskusjon i Norge akkurat nå om for eksempel om denne økningen av CO2-avgiften, hvem er det som skal plukke opp regninger for det, hvem er det som er rettferdig da, knyttet til dette her, så dette her er liksom, det knytter seg liksom an mellom det økonomiske og det miljømessige, og inn i det sosiale, inn i disse menneskene, både i Norge og globalt. Og det er jo ikke første gang enn dette spørsmålet har poppet opp i våre liv. Tvert imot så har vi blitt stilt til dette spørsmålet direkte veldig mange ganger. Og den som jeg associerer med spørsmålet, Og som jeg tenkte på når du rapporterte til meg fra dette klubbhausrommet, det var min gode venn Therese Jeppsen som jobber i Raftostiftelsen, som er jo en NGO som jobber med menneskerettighetsspørsmål, og hun har jobbet dedikert med disse problemstillingene i veldig mange år i tett samarbeid med næringslivet. Og hun utfordret meg på akkurat det her mange ganger. Når jeg treffer på NHH, når jeg treffer på fjellet her oppe ved gård, så spør hun meg, ja, i dette begrepet dere kaller seg bærekraftige forretningsmodeller, hvor er plassen til den sosiale bærekraften? Og når dere snakker om disse innovasjonsmulighetene i det grønne skiftet, er det likeledes innovasjonsmuligheter i et slags sosialt skifte, altså i sosiale forbedringer? Og dette synes jeg jo er knallgode spørsmål, og så må vel jeg og du innrømme at i I vår forskning og i vårt arbeid så langt, så har vi brukt mest tid og mest innsats, om du vil, på å jobbe med miljømessig, det kalles grønn innovasjon. Men parallelt har vi jo hatt en liten langvarig voksenopplæring med oss selv på å spørre oss ja, hva er det disse samfunnsmessige avtrykkene betyr, både slik de forholder seg til de miljømessige, for det var du inne på her i stad, at ja, når vi diskuterer CO2-avgift, så diskuterer vi også fordelingsmessige og rettferdighetsmessige spørsmål, men også i sin egen rett. altså vil du tenke at de samme forretningsmulighetene som for eksempel ligger i et sirkulært skifte for en industribedrift, også ligger der i sosiale forbedringer? Er det slik at du kan nær sagt bli mer konkurransedyktig, mer lønnsom ved å forbedre det sosiale fotavtrykket ditt på samme måte som det miljømessige? Så her er jo det så veldig, veldig mange spørsmål å ta tak i, og enda har vi ikke begynt å brette ut hva som ligger i dette sosiale bærekraftsbegrepet, fordi og det er det siste jeg skal si før du skal få ta det videre her hvis du går inn på FN sin nettside, som mange sikkert gjør titt og ofte, og kikker på de 17 bærekraftsmålene så er det jo slik at det er jo et flertall av deg som faller inn under den sosiale bærekraften. Åtte stykker i denne her hierarkiske modellen til Stockholm Resilience Center, der de stykker opp SDG-ene i tre smultringer som ligger over hverandre. Åtte av de 17 er jo da kategorisert under headingen society. Så det er jo absolutt ikke sånn at den samfunnsmessige bærekraften er en lillebror i SDG, forstående. Tvert imot så utgjør han jo i regn sånn tallmessig da et flertall av bærekraftsmålene. Så her er det mye å ta tak i. Og de er vel også knyttet til de økonomiske målene i bærekraftsmålene, så da kan du vel regne enda oppover og få enda flere, for mange av disse økonomiske målene har vært tett knyttet opp til de sosiale. Det å ha arbeid Det å ha en arbeidsplass, for eksempel. Det å tjene penger. Det der er interessant. Jeg må bare skyte inn det, i stikkordform. Bærekraftsmål nummer åtte. Decent work and economic growth. det er jo faktisk kategorisert under økonomi og ikke under samfunn. Men hvis du ser hva som ligger bak decent work, så er jo det nettopp slike ting som Therese Horato-stiftelsen ville vært opptatt av. Altså, hvordan er arbeidsvilkårene i en lang og kompleks internasjonal verdikjede? Er det barnearbeider? Er det slavearbeider? Og så videre. Det har jo med decent work å gjøre. Lars-Jakob, jeg synes du er en ydmyk kar. Det vet jo alle som kjenner deg godt. Ja, det er mitt store problem. Jeg synes du er litt streng mot deg selv og mot oss ved å si at vi ikke har tatt den der sosiale dimensjonen. Hvis vi skrur klokka litt tilbake og ser på den første internasjonale tidsskriftartikken vi publiserte sammen, det var jo i tidsskriftet «European Journal of Social Work». hvor du og jeg gikk inn og så på rusreformen da på begynnelsen av 2000-tallet i Norge, og vi tok utgangspunkt i denne kollektivtradisjonen, Tyreli og andre kollektiver jobbet med rusbehandling i et såkalt sosialt-pedagogisk perspektiv, hvor folk var der lenge, hvor de fikk hjelp både til psykologi og medisin og helse, men veldig på en sånn sosial dimensjon, det å bli en del av samfunnet, få seg en arbeidsplass, bygge opp identiteten sin, og som er veldig sånn, og vi utfordret jo da denne reformen i dette paperet som var mer medisinsk orientert, hvor ansvaret for husmiddelomsorgen og misbrukerne gikk fra fylkekommune og over til staten og inn til sykehusene, hvor det ble anbud og mer økonomisk logikk og økonomisk rasjonalitet bak dette, og så mer medisinsk og helst finne en pille som kan hjelpe mot alt, og i den perioden her så følte jo disse kollektivene de mer sosiale tiltakene, følte seg overkjørt på en måte, og vi var nok litt negative, for når vi ser det nå i ettertid, så har det jo gått ganske bra, og vi ser jo sånn som på Tyreli-stiftelsen og Tyreli som vi er tilknyttet på ulike måter fremdeles, så ser vi at vi har klart å balansere dette her bedre enn det vi la opp til da. Men hvis vi kikker litt bakover der, Lars Jacob, og også hva vi driver med utenfor det å undervise og forske på, et av de siste eksemplene jeg tenker på, en ting er liksom historisk, men også noe veldig nærtid som vi pratet med Fredrik Barth om, og som vi har fått støtt til Agenda Vestland, det er jo knyttet til Nordic Circles, og det å ta oljerigger og skip og bygge gjøre om disse skipene og borgeriggene til materialer man kan bygge eiendom av. Og det er jo ikke bare, det er en sosial dimensjon, jeg skulle begynne på andre måten, det er jo en miljømessig dimensjon der, det å utnytte disse ressursene på et høyere nivå, som vi ofte snakker om sånn sirkulære økonomisk. Men i søknaden og arbeidet rundt, så ligger det jo også hvordan skal man skape arbeidsplasser etter den oljeøkonomien som vi har gledet av lenge, og vi skal gå inn i en ny økonomi, og hvordan skal vi da sikre at det skaper arbeidsplasser, at man kan få betalt skatt, hvordan kan dette gripe inn i utdanningen, lærlingutdanning, hvordan kan dette her skape et samfunn rundt det? Så jeg startet litt sånn med litt kjeft, for du er litt streng der, for jeg tenker at det ligger, kanskje litt mer implisitt, og det er så lett å snakke om rent vann i springen, og et hav utenfor, plass, så da klapper alle sammen så fort du begynner å komme inn på klima for eksempel og si at det er et klimaproblem ja, da er det litt rynker i panna, det er litt mer abstrakt og når vi beveger oss inn etter sosiale at noen, enten det er samfunnet eller bedrifter skal ha ansvar for folks ved og vel, da kan kanskje folk rynke litt på panna, for eksempel med rusmissbrukere, og skal vi ikke i samfunnet ta ansvar for de som har falt utenfor på den måten? Jeg skal gi deg rett, og så skal jeg, det som jeg så ofte gjør, og så skal jeg reartikulere det jeg prøvde å si, og jeg var jo inne på det, for jeg tror kanskje at det er en som en sånn implicit kategori forskjell mellom den sosiale og den miljømessige dimensjonen som ofte brukes. Dette var vi inne på i den episoden vi hadde om som heter Vesentlig forvirring, som handler om bruken av dette vesentlighetsbegrepet i bærekraftsmåling og rapportering. Og da snakket vi jo om det her at Altså, der er nok en del miljøavtrykk, ikke alle, men en del som kanskje er lettere å fange opp antall CO2 per kjørte mil for logistikk, antall energikilowattimer forbrukt per kvadratmeterbutikk. Og så har du sånne sammenhengbare indikatorer, og som også kan føres mer eller mindre direkte tilbake igjen til bedrifter. Det er selvfølgelig massevis av miljømessige indikatorer som ikke er sånne. Jeg kan forestille meg at tapt biodiversitet for eksempel er litt vanskeligere å føre tilbake til den enkelte bedriften, eller for den delen av den enkelte bransje. Men på den samfunnsmessige siden som vi var inne på i denne episoden, så er det jo mange sånne fotavtrykk som er krevende å tilbakeføre til enkeltstående økonomiske enheter og beslutningstaker. Ta noe sånt som en korrupsjonskultur for eksempel. Og korrupsjon er jo et type samfunnsmessig fotavtrykk som er viktig, men som er vanskelig å få bukt med, og som kan være vanskelig å måle. Det er vanskelig å få gode og politlige tall på omfanget og formen på korrupsjon, som vår gode kollega Tina Søvereide, som er verdensledende ekspert på feltet, ville fortalt oss. Kanskje må vi invitere henne hit en gang for å fortelle mer om det. Men også i tillegg, i forlengelsen, så er det noe med den samfunnsmessige bærekraften som jeg tror i ... i ordskiftet både blant bedrifter og et stykke på vei også blant forskere, ikke har fått helt den samme statusen, om du vil, som miljømessig innovasjon og kanskje spesielt sirkulær innovasjon i å kunne fremme forretningsmulighetene. Og da er vi tilbake på et ansvarsbegrepet du brukte i sted. For kanskje er det litt sånn da, at grønn innovasjon det har fått en sånn posisjon i næringslivet i dag som noe du må drive med for å bli konkurransedyktig i fremtiden, for å kunne åpne nye forretningsmuligheter, for å kunne gripe nye posisjoner i markedet. Mens denne sosiale bærekraften blir i en businessforstand litt sånn lillebror, som jeg tror er mer sånn, har kanskje blitt plassert litt i compliance-jørnet da. dette er ting vi må leve opp til, fordi der er standarder for helsemiljø og sikkerhet, der er arbeiderrettigheter, der er menneskerettigheter, men det er liksom noe som vi i hermetegn må gjøre. Og så er det jo spørsmålet, og det er en utfordring for oss i de neste 20 årene av vår karriere. Ja, er de samme innovasjonsmulighetene der, er de samme, hva kaller du, oppsigereffektene der, av Disse typer sosiale forbedringer. Jeg kaller det sosial innovasjon. Nå overforenkler jeg selvfølgelig, men jeg mener at her er noe i denne skille linja at den samfunnsmessige fotavtrykket, den sosiale bærekraften, ofte havner litt under compliance- Parablyen, da. Vi har jo pratet om dette her på ulike måter, og vi jobber med det på ulike måter. For eksempel i en episode hvor vi snakket om vesentlig forvirring i en bærekraft med vesentlighetsvurderingen, eller materiality som det heter på utenlandsk, hvor man da skal prøve å avdekke hva som er viktig for utenlandske disse ulike interessentene som har en relasjon mer eller mindre til bedriften og for bedriften og bedriftens fotavtrykk på miljø, samfunn og økonomi. Og der vil det jo være veldig ulikt fra bedrift til bedrift hva slags type faktorer som er vesentlige. Og i noen tilfeller så vil vel dette sosiale være mye viktigere enn for andre. I undervisning bruker vi ofte Carlsberg, for de har etter vårt sønn gode bærekraftsrapporter. De er åpne på mange problemstillinger. De viser frem sine vesentlighetskart og definerer hva som de opplever som ekte problemer som de har et ansvar for, som du sier, og så hvilke muligheter som kan ligge der for dem. Og der er den sosiale dimensjonen veldig viktig for et selskap som lager alkohol. Så på oppsiden av det er jo det noe som veldig mange setter pris på, det mange vil argumentere for at det er Altså sånn rent sosialt så kan det ha en positiv effekt, og så vet vi samtidig bak der at det ligger både mørketall og svært åpne tall på hvor negativt dette her er. Og så må de da vise hva er det vi gjør med dette her? Hvordan er det vi integrerer den sosiale dimensjonen knyttet til alkoholisme og overforbruk? at unge folk drikker, at folk som kanskje har en annen medisinsk tilstand, eller er gravide drikker, drikker for mye. Og så har de begynt å merke flaskene sine på det, men de er veldig åpne på at det er en del av deres fotavtrykk, det sosiale fotavtrykket, at de må ha et ansvar for å gjøre noe med det, samtidig som de er åpne på at det er jo ikke så veldig lett. Det er jo ikke så lett å gå ut og gjøre noe med dette her, eller integrere det inn i sin livsstil. forretningsmodell, altså at de skal selge mindre alkohol for å verne omgivelsene. Det er jo litt sånn som med norsk tipping også, jeg husker ikke akkurat hvordan nettsiden ser ut nå, eller jeg vet ikke, men før så sto det litt på ene siden, tipper du ikke, så vinner du ikke, og så så stod det nede i det andre hjørnet ikke tipp for mye, for da tipper du over, på en måte. Det er jo mange virksomheter som står i et sånt type spenn, så alkohol er jo en ting, men hvis du ser på Karlsberg også over de kjeden deres, da, og og bakover i verdikjeden så går de inn på ulykker for eksempel på arbeidsplassene. De er jo en stor arbeidsgiver, stor industri, og så har de hatt ulykker og skader. Ok, det er noe vi er nødt til å ta tak i, den sosiale dimensjonen å integrere. Og det tar de tak i fordi de mener at det har... det er et problem som er i deres virksomhet og som de har ansvar for. Og så går de lenger ned i kjeden, ikke bare på fabrikkene sine, men nedover i kjeden til de som produserer alt av råvarer som skal brukes inn her. Ikke bare på fabrikkene, men også i hele verdikjeden, lenger unna gjerne andre andre områder enn der hvor de opererer aller mest. Og der er det også et ansvar, og det må du også ta tak i. Så det at bedrifter og ulike typer bedrifter, og bare for å ta et siste eksempel før du skal få ord igjen, Lars Jakob, vi har jo vært i dialog med et rekrutteringsbyrå i Norge litt over tid, og der er den sosiale dimensjonen veldig viktig, og de setter jo sånn at de kan ha folk fra ulike typer bedrifter og bakgrunn som er mer eller mindre gode i norsk, og det å få disse inn i arbeid, gi dem opplæring, gi dem fast jobb over tid hos sine kunder igjen, det satt de veldig høyt på agendaen når de skal jobbe med bærekraft og integrere det hos seg. Og det er vel også et eksempel på noen som da har den sosiale dimensjonen mye mer tett. tettere knyttet på seg, og som dermed setter det mer i fokus. Og det her er jo veldig interessant, det som du trekker opp mellom linjene her, og som gir dette temaet med sosial bærekraft så veldig omfattende, og jeg vil nesten si mer omfattende enn miljømessig, fordi Hvis vi tar EU sin taksonomi, som vi hadde en episode om tidligere for bærekraftig finans, så opererer de med seks bærekraftsområder, med klimaendringer, klimatilpassninger, biodiversitet, sirkulær økonomi og så videre. Mens når de nå skal utvide den etter hvert med sosiale indikatorer, så blir det spennende å se hva er det minste antallet de klarer å koke det ned til. koke sosialbærekraft ned i seks skolepunkt, da skal du være flink å syntetisere. Fordi, som du sa, for bemanningsbyrået så er det mangfold og inkludering veldig viktig. Som du sa, for Carlsberg så har sosialbærekraft blant annet med alkoholisme og alkoholrelaterte skader å gjøre. For fast fashion-bedriftene så er det denne sakten. arbeiderettigheter i typisk marked hvor standardene for den slags er betydelig lavere enn der produkten etter hvert skal telles og hvis du da ser på hele spennende av disse igjen bruker jeg SDG-ene bare som en samlende punkt fra målet om ingen fattigdom Ingen hungersnød. God helse og velvære. Det er et ganske betydelig og ambisjonsrikt mål. Kvalitetsutdanning for alle. Likestilling mellom kjønnene. Redusert økonomisk ulikhet. Anstendig arbeid som vi var inne på i stad. Tenk på mål nummer 16. Fred, rettferdighet og sterke institusjoner. Og alt det som ligger under det. fred i land som ikke har det, fravær av korrupsjon og smøring i land som er kjennetegnet av den slags kulturer i markedet og i samfunnet for øvrig. Altså her er jo det noen så vanvittige omfattende og ambisjonsrike mål. Og så vil jo det selvfølgelig også være slik at noen av disse her akkurat som en miljømessig bærekraft, vil stå i konflikt med hverandre i konkrete situasjoner. Altså for eksempel det å skulle... kunne tjene til livets opphold og skaffe seg mat på bordet, no hunger og det som vi vet er utfordringer knyttet til anstendig arbeid nettopp i den marken hvor folk som aller mest har utfordringer med å få mat på bordet hvordan tenker vi rundt disse krevende trade-offene der? Så her er det liksom kampzonen, en metafor jeg bruker ofte, den er så enorm når vi snakker om sosial bærekraft, og her er så mange dilemmaer, så mange trade-offs, og så mange fryktelige endemiske og inngrudde problemer i de samfunnene det gjelder. Og så vil jeg si en siste ting før du skal få replisere. Det er så lett for når vi snakker om sosialbærekraft, og dette var det en av studentene våre på eksekutivprogrammet som kommenterte forrige helg. Det er så lett når vi begynner å snakke om sosialbærekraft at vi snakker om et sted langt vekk. Et eller annet fattig land, et eller annet sted på kloden. Men som jeg husker fra da jeg satt i etikkinformasjonsutvalget som skulle se på en sånn lov om regulering av internasjonale verdikjeder. så dro vi på besøk til England og fikk høre fra de som hadde laget den modern slavery-lovgivningen der borte. Og de fortalte om omfanget av såkalt moderne slaveri innenfor bygrensene til London. Og omfanget av det var så massivt. Du trenger ikke å dra til Kambodsja eller Laos eller Qatar for å finne... For å finne disse typerne over et ramp, det finner du i London, det finner du helt sikkert i Oslo, det finner du, vi hørte fra politiversteren i Dublin når vi var der borte, det må vi ha en senere episode til, som fortalte om problemer med moderne slaveri innenfor Dublin by. Så det er jo ikke sånn at sosialbærekraft er noe som skjer langt, langt vekk med fattige folk. i et land med dårlige bakgrunnsinstitusjoner. Sosial bærekraft er en utfordring, som du var inne på med rusmissbrukere som eksempel i stad, som er overalt. Dette arbeidet, Lars Jakob, denne loven, hva ligger bak det? Jeg skal ikke bruke hele dagen på å kjefte på deg, men du sa jo i stad at vi har ikke jobbet så mye med den sosiale dimensjonen. Jo, forresten, kommer det noen som sier at det er utvalget som skal se på den lovgivningen sammen med en rekke andre, og vi så på problemet, vi reiste rundt og snakket med folk i andre land, og hvilke utfordringer de hadde, og hvordan de hadde løst det, og så kom vi med et forslag til slutt. Så den tredje kjeften som jeg skal gi... Jeg håper du fortsetter å kjefte på meg lenger. Jeg skal samle opp den tredje kjeftepunktet, men fortell litt mer. Hva var bakgrunnen for at et utvalg ble... ble satt ned, og hva var det de konkluderte med? For jeg mener at det er kjempeviktig når det gjelder sosial arbeid. Åja, og her lover jeg på tro her at dette skal vi gi en hel episode til, så dette blir nugget-versjonen da. Men det er klart at dette føyer seg jo inn i internasjonal utviklingsstrekk. Jeg nevnte Storbritannia sin Modern Slavery Act, som jeg tror kom i 2015, hvis jeg husker rett. Så har jo Frankrike en tilsvarende som heter noe kallet Le Loire de Vigilance eller noe sånt. Det interessante med den i Frankrike er at der driver noen store NGOs og å prøve å få til sånne class action suits for å teste loven, altså for å se om de kan klare å stille noen store virksomheter med globale verdikjeder til vegs. Så det vil jo i så fall bli interessant. Franskmenn er jo ikke redd for å... for å stille hverandre til vegs på den måten. Men tilsvarende lovgivning er enten under oppseiling eller på plass både i Australia, i Nederland og flere andre steder. Så her er det på en måte et regulatorisk megatrenda som går i retning av å forsøke å få bukt med i alle fall de mest alvorlige formene for overgrep mot mot arbeidere i, for jeg har for så vidt som jeg sa, både i marked hvor det er dårlig bakgrunnsinstitusjoner, men også i marked hvor dette her skjer, altså hvor institusjonene ikke er noe i veien med, altså London har jo god lovgivning, eller England har god lovgivning rundt arbeiderrettigheter, men det skjer likevel i denne typen over Tramp, også der, så det er jo ikke noe i en som kun dreier seg om verdikjede langt, langt vekke. Men så i tillegg da, så er det jo selvfølgelig massevis av NGO's og sånt som har lagt press på, i positiv forstand, myndighetene i disse landene til å gå i denne retningen. Og Raftostiftelsen, som jeg nevnte, var jo en av de som hadde lagt press lenge her, enda stil like så. Jeg lurer på om det var gjettet, Jette Kristensen fra AP, som blant annet sendte en sånn jeg vet ikke hva det heter, et forslag av deg sendte inn til Stortinget. Interpellasjon? Er det riktig? Kan din statsvitenskap? Nei, jeg kan ikke det. Det bare dukker opp, og det kan være skikkelig feil. Ja, hvis det er feil, så tilgiver vi deg. Men i alle fall, så hadde det vært der et både politisk press og et NGO-basert press, og Og det er klart at mange bedrifter ønsker jo dette velkommen. Fordi som du har nevnt i en tidligere episode, det er jo slik at bedrifter motsetter seg regulering. Så lenge reguleringen er fornuftig å treffe på en rettferdig måte, så kan jo ofte reguleringen være en nyttig måte for bedriftene å få drahjelp til å få bokt med disse typerne krevende problemstillinger. Men det som er så interessant med det her da, Sveinung, det er jo at dette er jo da bare en fasett av den sosiale bærekraften. Vi dekker maks ett bærekraftsmål ved å snakke om den. Og så har du tilsvarende utviklingsstrekk knyttet til korrupsjon. Du har selvfølgelig alle mulige slags utviklingsstrekk knyttet til fattigdom og hungersnød og hva det måtte være. Så der er vi litt tilbake igjen på utfordringer. Hva er det som skal til for å gjøre disse problemstillingene umulig å overske for bedriftene, enten med gudrot eller fisk, og som kan føre til reelle forbedringer? Det er jo det jeg tror der er en hel del uenighet om da. Er det kundemakten som skal til? Er det informasjon til kunden? Er det disse typerne regulering? Er det sånne trade association samarbeid som vi har sett både på internasjonalt skogsbruk og du har sett det på internasjonalt fiskevidde. Det er flere av norske fiskeoppdretter som er med på disse marine stewardship council og sånn. Og det er jo egentlig en slags samordning som er frivillig av aktører i bransjen. Og Og spørsmålet med disse store, krevende samfunnsmessige utfordringene her, hvordan skal vi bevege oss mot å lykkes med å håndtere det? Vi har vært inne på FN flere ganger her, og det er en grei rettesnor, ikke sant? Og det er mye arbeid og utvikling som har skjedd innenfor bærekraft, og bærekraftig utvikling har jo kommet derfra, blant annet. Nå ser vi tilbake da. 1987 på denne definisjonen som ble bebrukt i vår felles framtid. denne verdenskommisjonen for miljø og utvikling ledet av Gro Harlem Brundtland. De skulle løse fattigdoms- og miljøproblemer og skulle utfordre oss, menneskeheten har det sagt, på dette her også. Det ligger jo bærekraft der i bånd, og bærekraftig utvikling, det å skulle dekke dagens behov uten at det skal gå ut over fremtidens generasjoner sin mulighet til å dekke sine behov. Det er jo litt av en grunnpilar, og utenfor dette her så kommer jo blant annet disse tusenårsmålene, utviklingsmålene og senere disse bærekraftsmålene som du har referert til og vi har referert til i dag og i tidligere episoder. Men i bunnen der så ligger det noe veldig sosialt der. Altså dekke dagens behov. Og der begynner jo en diskusjon som vi kan dra i mange forskjellige retninger, for hva er egentlig dagens behov? Er det sånn at i dag så er det mange av oss, og jeg tror vi sitter på den greina, som har dekket våre behov og vel så det, mens brorparten av de som lever på jorda ikke får gjort det? Burde det vært en annen type fordeling der? Tingene vi omgir oss med, har vi egentlig nok ting nå, noen av oss, mens andre burde ha flere ting? Har vi egentlig nok penger, mens andre burde fått mer av det. Og det ligger jo ganske betent på en måte, hvis vi virkelig går inn i den definisjonen og sier vel, hvis vi da skal ha en bærekraftig utvikling, så må vi for eksempel fordele mer av vår rikdom med andre. Denne debatten som kommer opp nå med vaksinen, skal vi virkelig stå først i vaksinekøen her oppe, mens det er andre hvor det er mye, mye større problemer og og mer sosiale problemer da, knyttet til dette her. Og da enda større økonomiske problemer enn det vi har, som tross alt har en buffer. Vi har bygd opp samfunnet på en viss måte, vi har en velfungerende økonomi i mån, bør ikke de da vaksinene gå til noen som har et større behov i i dag, altså dekke dagens behov uten å gå ut over fremtiden. Og her begynner jo diskusjoner, og det er jo gode og legitime diskusjoner, også inni etikken vil jeg si, altså sånn at jo, man kan jo da si at man har et større ansvar for å beskytte sine nærmeste på en måte, kontra beskytte de som er langt unna. Og man kan begynne å diskutere sånn mål- og middelsstrategi. Det er greit at vi har et mål om å dekke alles behov, både nå og i fremtiden, men er nødvendigvis midlet å kalle det sende penger eller drive filantropi. eller at vi skal ta ansvar for å skape arbeidsplasser for andre, eller er det på en måte å kalle det sy puter under armene på dem, at de heller bør ta den jobben de kan få tak i til den lønna de faktisk får, og bygge opp en konkurransekraftig økonomi i det landet de er, og på den måten bygge opp litt og litt og litt, så må man sette over tid, hvis man følger Nike sin joggesko da gjennom Asia over 40-50 år, så ser man at jo, den kom jo dit hvor det var billigst arbeidskraft og begynte der, og så bygde de opp en industri og fikk kompetanse, og så ble det dyrere lønninger, men da fortsatte Nike til et annet sted og bygde opp det landet. Og i halen av dette her, så har man fått annen type industri, annen type produksjon, annen type kompetanse i det landet, sånn at de har fått bygd seg opp. Ergo, det er bedre å skape sosial bærekraft i verden gjennom et sånt konkurransesystem, enn nødvendigvis å tenke subsidier eller sende dem penger. Hele om iland og uland og hjelp, som jeg i hvert fall kalte det før når jeg var ung. Skulle man sende eller ei, eller skal man åpne opp grensene sånn at de får lov til å konkurrere? Og hva med de som da er ut av jobb, for eksempel? Skal de da... få tilbud om jobb til den lønnen de på en måte har vært, eller skal fellesskapet da plukke dem opp? Det å dekke dagens behov, hva er dagens behov? Apropos, her åpner vi for mange, mange, mange episoder, Lars Jakob, og mange, mange diskusjoner, men dette her er jo ikke enkle temaer. Det er jo ikke rart at vi heller da har litt greier å snakke, som jeg sa i sted, det er litt greier å snakke om rent vann i springen, ren luft i byene våre, og disse er mer miljømessige aspektene, plast i havet og sånne ting som er mye mer konkrete og man skjønner at det går utover oss hvis vi ikke gjør noe med det med en gang Men som med far for at du flyr over bordet og med en knyttneve først her, så er jo det nettopp derfor også en grunn til at akkurat på samme måten som når vi diskuterer miljømessig bærekraft, så trenger vi plastvitere for å se på livsløpsspørsmål knyttet til plastproduksjon og jomfrulig kontra resirkulert og den biten. Vi trenger nær sagt biologene og økologene til å se på spørsmål knyttet til biodiversitet og alt det der. Det er jo vår bortebane, og det som vi jobber med, det er bedriftsøkonomiske spørsmål knyttet til. Hvis det da er slik at vi må ta noen grep med hensyn til plast, med hensyn til vann, med hensyn til biodiversitet, med hensyn til sirkulærekonomi, hvordan er det bedriftene skal gjøre det? Og akkurat på samme måte da i problemstillingene vi drar opp her i denne episoden så langt. Her skulle vi jo helst hatt en skokk med statsvitere og samfunnsøkonomer og etikere og i det hele tatt. Og derfor så har jeg noe lyst til mot dette bakteppet her og ta det samme grepet da og dra dette her ned mot bedriften. Som jo er det som er vår primære agenda om du vil, å snakke om bærekraft slik det knytter seg til bedriften sin strategi, sine forretningsmodeller og sine prestasjoner, eller performance på engelsk. Og vi snakket jo i denne episoden om vesentlighet, så snakket vi jo om SASB, Sustainability Accounting Standards Board. Og da er jo investorerne sitt favorittrammeverk for bærekraftsindikatorer. Og da opererer vi med det som vi kaller for a universe of sustainability issues. der de har fem hovedkategorier av bærekraftsindikatorer som de der under igjen har særskilt indikatorer på som de klassifiserer som hendomsvis vesentlige og ikke vesentlige for den enkelte bransjen. Og det er jo slående da hvor mye som både på kategorinivå, altså leadership and governance er en av disse, human capital er en og social capital er en, og under disse ligger jo indikatorer på alt fra employee health and safety til customer privacy, human rights and community relations, etablering i det store hele ting som har med sammenhengen mellom bedrift, menneske, samfunn og samfunnssikkerhet. Og så vet vi jo at man begynner å kikke på hvilke restringer er det som er vesentlige i en investorforstand altså finansielt vesentlige så er det mange av deg som ikke nødvendigvis er det, altså det kan være en nedside ved å ha grove overtramp på disse tingene, men ikke nødvendigvis den samme oppsiden ved å håndtere deg som noen av deg miljømessige indikatorer har. Og det samme ser du hvis du går inn i Global Reporting Initiative, som vi tidligere har introdusert i den samme episoden der, som kaller hoved konkurrenten blir feil begrep, men altså det andre store rammeverket for disse typerne av verkapsindikatorer, så er det jo også der kategorier er knyttet til «aspects of labour practice and decent work», «human rights performance». product responsibility performance, hva er effekten av å bruke disse produktene for kunden, for eksempel. Så, som jeg har sagt, ulike grader av eksternalitet av positiv og negativ karakter, og dermed det positive var jo du inne på det at det er jo positive bivirkninger av at disse multinasjonale selskapene reiser rundt, er med på å utdanne enten formelt eller uformelt arbeidskraft, er med på å spre økonomisk virksomhet i vi forstand i dag i markedet som det kanskje ellers ikke ville vært tilsvarende virksomhet i. Men alt dette her er jo fortsatt på et ganske, altså nå er vi på et indikatornivå da, og det er viktig, men det er fortsatt et stykke unna det som er bedriften sin forretningsmodell, bedriften sine innovasjonsmuligheter og så videre. Så derfor har jeg lyst til å trekke opp en gammel kjenning, og hun blir nevnt hyppig. i denne podcast-serien, og det er det en grunn for. Nancy Bokken, vår gode kollega i Masteryst, som står bak så veldig mye spennende fagstoff på felt sustainable business models eller bærekraftige forretningsmodeller. Og i en tidligere episode så dro vi opp denne tredelt arketypemodellen, som er i et paper fra 2015, Archetypes of Sustainable Business Models. Og der snakket vi oss igjen om, i denne episoden, de åtte åtte kategorier eller arketyper av bærekraftige forretningsmodeller. Og der er jo hun egentlig, og det underkommuniserte vi når vi først dro opp den delen av dette i denne tidligere episoden, der er jo hun ganske eksplisitt på at jo, her er forretningsmodell muligheter. Her er innovasjonsmuligheter i å omfavne sosial innovasjon. Her er forretningsmuligheter i å forbedre det sosiale fotavtrykket, og der er hun inne på alt fra peer-to-peer lånemodeller i fattige land, altså hvor du kan låne penger i mikrolån på ulike måter fra person til person. Hun er inne på bottom-of-the-pyramid-type forretningsmodeller som har blitt popularisert i Harvard Business Review tidligere. Hun er inne på det som hun kaller inclusive innovation, altså ulike typer innovasjon som tilgjengelig gjør produkt for personer kundesegment som historisk ikke har hatt råd til de produktene ved å tilby enklere versjoner, ved å tilby versjoner som er mer tilpasset og så videre. Og ikke minst så Kommer du inn på noe som jeg vet ligger ditt hjerte nært, blant annet gjennom arbeidet ditt med Tyrelig, men også med andre sosiale entreprenører som du har jobbet med, nemlig da sosialt entreprenørskap som er jo sin egen kategori og gruppe av forretningsmodeller som har med sosial innovasjon å gjøre. Det er veldig spennende, og jeg er glad du avslutta der, og spiller opp til sosialt entreprenørskap. En ting er disse, noen som Johan og Andresen og Ferda har vært Det har vært tonangiven i Norge, vil jeg si, med å fremme det, altså hvordan bruker bedriftsøkonomien, for du ville trekke oss ned der og se det fra bedriften og takke for det. Ja, men det er bra. Hva er vårt utgangspunkt kontra andre fagfolk og praktikere sitt utgangspunkt? Så vi ser det jo fra bedriftsøkonomien, og når du drar opp disse GRI-indikatorene der, så lukter det jo kostnad, kostnad, kostnad, kostnad, kostnad. Altså det er vanskelig å se hvordan man skal på en måte få høyere inntekt med en gang man lønner folk bedre eller gir ansatte i fattige land som du har bra kontroll over en og en og en muligheten til å organisere seg så de kan komme som en enhet og streike og greve forhold beskyttelse på arbeidsplassen og så videre. Alt dette her, det lukter jo høyere kostnader. Er det da mulig i noen tilfeller med høyere lønn for eksempel at du kan bygge opp en nærhet til dine ansatte, du får beholdt de beste som vil være der lenge og utdanne seg sammen med bedriften og yte godt for eksempel? der kan man finne noe sånn ok, vi investerer i de ansatte og så kan vi få det igjen på ulike måter og vi har jo delt opp det av Sjakob i sånn fire enkle skal bærekraft lønne seg da, sånn generelt sett, så må det føre til økt inntekter eller reduserte kostnader, som på kort sikt, og så litt lengre sikt bedre omdømme og redusert risiko. Så hvis disse GRI-indikatorene da, som egentlig i utgangspunktet lukter kostnad, skal gi en oppside, så ligger det jo kanskje noen inntektsmuligheter i det øyeblikket kundene dine vil handle med deg, fordi du er en sosialt ansvarlig bedrift. Det kan jo være et sånt type kriterier, så kan man øke inntekten eller sikre inntekten. Det går sikkert an å redusere kostnadene på smarte måter, du nevner bokken her, det å tenke innovativt med hvordan du trekker kundene og andre interessenter inn i virksomheten og åpner opp, deler litt overskudd og gjør en del sånne type tiltak. Omdømme kan jo absolutt være der, og så fremme seg selv som en ansvarlig sosial aktør, og så risikoreduksjon da, ved at man unngår for eksempel korrupsjon og sånne ting, og at man setter det høyt på dagsordenen og har strenge kriterier der, som kanskje vil koste deg mye eller lite på kort sikt, men du kan unngå fremtidige bomber da, som vi smeller i det øyeblikket dette her kommer opp i dagen. Men det var GRI og kostnader, og så var det litt på bærekraft mer generelt og inntekter, og så var det det med sosialt entreprenørskap, bare for å ta den litt i rand. For det... Det å kunne bruke disse bedriftsøkonomiske, den logikken da, og du nevnte Tyreli her, og jeg sitter jo i styret i Tyreli klatresystemer som har holdt på en, og jeg klarer ikke å dra året, men sikkert 30 år fra de begynte med da pasienter, elever som de kalte det da, i rehabilitering, som bygde vegger og drev et klatresenter i Oslo, som ble flyttet hit til Lillehammer, hvor vi har et fantastisk klatresenter i dag, hvor 16 nå pasienter i rehabilitering drifter rettesenteret. De er der et års tid i behandling, og som en del av behandlingsopplegget så går de fra å være rusmissbrukere til å bli klatreinstruktører, eller servicemedarbeidere, eller de selger klatreutstyr, og så videre. Og sånn finnes det jo mange av i dag, og det blomster opp da i sånne start-ups, entreprenører som starter på den måten her, men også i andre bedrifter som sier ok, hvordan kan vi nå integrere folk som har ramlet utenfor og som ellers ikke ville fått jobb, ja, kanskje i samarbeid med NAV, slik at vi kan få dekka lønn en periode og fått dem videre. Hvordan kan dette her knyttes an, da? Det var litt av hovedanliggene til forretningsmodellen. Hvordan er det vi leverer verdi både til kunder og andre interessenter? Hvordan er det vi tjener penger på dette? Hvordan er det vi fordeler eventuelt den gevinsten av det som vi skaper og leverer? Nå har jo du kjeftet på meg noen ganger i denne episoden, og jeg kan kjefte litt på meg selv. Fordi at jeg startet jo litt defensivt i denne episoden, ikke bare på våre egne vegne, men jeg startet også defensivt med henblikk på For det er bedriftsøkonomiske muligheter og innovasjonsmuligheter knyttet til sosial bærekraft. Men så er det jo selvfølgelig slik at det finnes mange suksesshistorie der ute. Så verden er jo alltid mer kompleks og sammensatt enn den skal ha det til når den forenkler på vei inn i en podcastepisode. Og du var inne på hvordan sosial innovasjon og sosiale forbedringer kan gjøre deg mer attraktiv overfor kunder. Vi har tidligere snakket om disse regulatoriske rammene knyttet til... til for eksempel Modern Slavery Act og tilsvarende lovgivning både her til lands. Andre steder i en tidligere episode vi snakket om EU sine nye grep rundt menneskerettigheter og due diligence knyttet til det og som for eksempel investorer vil være bekymret for disse typerne egenskaper ved bedriften. Men hvis vi tenker god gammeldags regnspikket business, du har et produkt du skal selge det til en eller annen, du må frakte det produktet dit og få vedkommende til å kjøpe det til en pris som de aksepterer og som minst dekker dine kostnader. Så hadde det jo vært interessant å kikke på et selskap som Unilever. Og Unilever har jo selvfølgelig blitt kjent for i moderne tid å ha integrert bærekraft i operasjonene sine på mange måter, selv om det er et selskap med et kjempe stort fotavtrykk, selvfølgelig. Og ikke minst under tidligere CEO Paul Polman, så hadde det vært et veldig strukturert arbeid med bærekraftsinnovasjon. Og jeg husker jeg hørte Paul Polman snakke om det her en gang, og da dro han frem et case som jeg synes er forbilledlig for å illustrere de mulige forretningsmulighetene og kall det fordelaktige forretningsmessige utfallet i å ta sosial bærekraft på alvor. Og det handler om noe så kjedelig som distribusjon og logistikk, og det er jo ikke kjedelig, det er jo kjempegøy med distribusjon og logistikk. Men hva er problemet til et selskap som Unilever som bestemmer seg på et eller annet tidspunkt for å for eksempel gå inn i Sør-Østasien og skulle selge til et stort og voksende marked med økende velstand? Jeg vet ikke når den store bevegelsen der inn i den delen av verden startet, altså oversikt heter det av Unilever sin historikk, men det begynner å bli en del år siden. Og der er det jo en fantastisk historie knyttet til Noe som du kan lese ut av Unilever sitt materiality map eller vesentlighetsanalyse hvis du går inn og ser på den. Vi bruker den i våre egne forelesninger for den er veldig god. Det som er slående er at gender equality and inclusion er en av de mest vesentlige faktorene på det vesentlighetskartet. Og så hvis du da begynner å grave deg litt ned, og det var dette Paul Polman fortalte om, og for deg som er interessert i å lese om dette, så kan dere google Unilever, og så Expanding Opportunities in Our Retail Value Chain. For det er en artikkel på Unilever sin nettside, hvor de forteller om dette caset som Polman snakket om, og det handlet om å inkludere kvinner i arbeidsstokken, ja, og det kan jo være kontroversielt i noen av landene som det snakker om, men å inkludere dem på en bestemt måte for utfordringer som Unilever hadde, det var at distribusjonen i last mile frem til kunden, den var jo ikke der i disse markederne. Og ekstremt store deler av handelen i de markeder det var snakk om, Filippinen jeg trodde frem som et eksempel i din artikkel, det var gjennom en uformell økonomi med streetcarts og ulike typer kiosker som er mer eller mindre formaliserte en del av den formaliserte økonomien, og veldig, veldig mye av dette er drevet av kvinner. Så har du også en sånn direkte salg, og det er jo streetcarts, det er jo en del av det, altså der har de begynt å mobilisere disse kvinnerne til å selge ofte små versjoner av produkter til Unilever, det kunne være en sjampo, eller det kunne være kaffe, eller hva det måtte være, i små forpakninger til lav pris, men de kunne nå fram til kunden der kunden var. langt vekke fra byen, langt vekke fra den formelle butikken. Og hva var det Unilever da klarte å gjøre? Jo, de klarte å rigge seg på en slik måte at ved å inkludere kvinner og dermed fremme likestilling og inkludering i disse markedene som de gikk inn i, så lyktes de samtidig med å bygge en leverandørskjede om du vil da, fram til sluttbrukeren, som konkurrentene der ikke hadde. Altså der klarte altså å bygge logistikk last mile gjennom en målretta likestillings- og inkluderingsfilosofi som egentlig var god logistikkstyring. Så dette synes jeg er et nydelig eksempel på hvordan det å jobbe seriøst med viktige samfunnsmessige målsettinger som inkludering og likestilling, samtidig kan gå hånd i hånd med å få løst reelle bedriftsekonomiske problemstillinger på bakken der du er. Og sånn sett er jo kanskje Unilever en av de som var tidlig ute i å klare å låse opp den døra til å finne bærekraft, og den som heter også når det er sosial bærekraft vi snakker om. Jeg sitter her og tenker på, når jeg ser opp, hvem vi burde invitere fremover. Tenk på Amar Bukari for eksempel, som har arvet og tatt over etter faren sin, en lillamring som startet en jenteskole og fabrikk i Pakistan, som begynte med å produsere filleryer. Foreldrene produserte filleryer, og jentene fikk tilbud om skole. og dette er jo mange år siden men det har jo utviklet seg og det siste så har vi jo møtt Amar i flere sammenhenger med nye typer produkter som jobber sammen med norske virksomheter som tilbyr disse produktene som fremdeles har skolen som fremdeles jobber med produksjonen og som da har brukt noe av den samme logikken som du fremmer her på et veldig høyt og avansert nivå på en måte med Unilever som både eier halve verden og produserer. Det er jo kjempesvære, men selv der i disse store kan man da bruke ideer fra sosialt entreprenørskap, integrering, knytte det til logistikk som du sier, og gjøre disse grepene i selve forretningsmodellen, sånn som Therese utenfor. I Epsen spørte jeg, eller spør også ofte, hvor er den sosiale dimensjonen? Det er så mye på miljø og økonomi, men hvor er det sosiale her? Og jeg tenker på Gjest, Amai for eksempel. Hva er bakgrunnen her? Hva er utfordringene her? Hva har de skapt av resultater? Både for disse foreldrene som har fått seg jobb, og barna og utdanning. Hvor har disse barna... hva slags type ringvirkninger han har skapt av det, og hva er det andre kan lære, ikke bare da i entreprenørskapsbedrifter som en sosialentreprenør som faren hans var, men da og Amar fremdeles er, men bygger det kanskje et eller annet sted fra å være en entreprenør til å være en etablert virksomhet som har dette i kjernen av sin forretningsmodell akkurat som kjernen av forretningsmodellen på Tyreni uten elever eller pasienter nå som det heter i behandling, så vil ikke det klatresenteret drives. Det er faktisk en integrert del av den måten de driver på som gjør at de kan ha barnegrupper samarbeid med NTG Lillehammer hvor unge talentfulle klatrere er å trene der, hvor disse pasientene er med som medtrenere, og når det ikke er covid så reiser de også sammen på treningsleir i Frankrike og henger i klippene med Middelhavet. Det er også integrert i det de driver med. Så du har disse små virksomhetene, mellomstore virksomheter, og så har du disse store virksomhetene og gjester i den retningen der. Det får vi nesten diskutere etterpå, Lars Jakob. Det har vært spennende å ha fått inn noen som ikke var bare på entreprenørs siden, ikke bare i negativ forstand, men også i disse store etablerte virksomhetene som ser det nyttig å ta tak i de vesentlige problemene som er en del av deres forretningsmodell og som tenker innovasjon i måten i produktene og kanskje inklusive at de hjelper kunder der ute å leve mer bærekraftig liv at det går inn i måten det produseres på i måten det blir fordelt på i måten det blir gjort tilgjengelig for vi skal dekke dagens behov da og alle ikke skal ha sin egen bil eller egen drill eller egen hva noen vi trenger for å dekke disse behovene finnes det forretningsmodell muligheter i det å tilby. Vi har jo denne kopereklamen som surrer og går over på tv-skjermen, vi så den seneste i går. Det stod det delingsøkonomi siden 1887 eller noe sånne ting, hvor han er den amerikanske investoren som tror han har skutt guldfuglen, for han skal jo få alle disse pengene selv. Og så er det den der ungdomsgruppa som har kommet opp med ideen, sier ja, men dette her skal jo fordeles blant kundene. Altså den kooperative tanken er også en sånn sosial dimensjon hvor det knyttes an til bedriftene. Her i Gubberansalen så har vi en diskusjon nå på slakteriet hvor liksom slakteriet ble i den tradisjonelle kooperative norske modellen ble nedlagt, og så skal det nå investeres i et nytt et hvor private investorer går inn, og da blir det som ja, hvem skal eie det? Har de da en plikt til å ta imot sånn som de andre har? Og hvordan vil det gripe inn i dette tilfellet bøndenes økonomi og liv og sånne ting. Så dette er jo ting vi bærer med oss disse diskusjonene hele tiden, og så bærer vi også med oss disse innovasjonsmulighetene, og det å identifisere dem og utforske nye muligheter der, og teste for bedrifter hvordan man kan være en mer sosial bærekraftig aktør, samtidig som man kan tjene penger på det. De som kjenner oss, ville sagt at vi prater oss inn i problemer hver gang vi åpner munnen. Og i alle fall har vi gjort det i denne episoden her, for vi har et Google Doc-dokument som jeg fant frem her, hvor vi har både episoder vi har spilt innfor langt, og så har vi det neste 50 som ligger der. Og jeg er redd for at etter denne episoden, som har tatt en liten time, er ferdig, så er vel den lista økt til 60. For her er vi trukket opp egentlig... Agendaen for veldig mange fremtidige samtaler om sosial innovasjon, om sosiale indikatorer, om en lov om åpenhet i internasjonale verdikjede, om korrupsjon, om nær sagt alle disse ulike fasetterne. Impact investing som er lagt mellom linjen i det vi snakker om her og sosialt entreprenørskap. Så vi skal få nok å drive med i bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen fremover, Sveinung. Så takk for praten der vi åpnet opp en, jeg skal ikke si en can of worms, men vi åpnet i alle fall opp en boks knyttet til sosialbærekraft. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.