#JP042: Klimainvesteringer med Lene Elizabeth Hodge fra Nysnø

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. I denne episoden av Bærekraftseventyr skal vi snakke om klimainvesteringer. Og vi har jo tidligere snakket om mange fasetter av bærekraftig finans i tidligere episoder, men i dag er det altså klimainvesteringer som er fokus, og hva er da bedre enn å ikke investere? Det skulle vi gjerne gjort, men vi kan begynne med å invitere. Lene Hodge, som er bærekraftsansvarlig i Nysnø, og som vi har vært på bærekraftseventyr med før, for vi kjørte jo sammen et crashkurs i bærekraftige forretningsmodeller oppe på Enova-konferansen i Trondheim for noen år siden. Det var første gang vi traff deg, Lene, så velkommen tilbake på bærekraftseventyret, vil jeg si. Tusen takk, det er hyggelig å være tilbake. Hvor er det denne podcasten finner deg? I Stavanger, midt i sentrum. Og det er jo der Nysnø... Holde til, og dere har jo holdt på i noen år, og du startet med de nye snøene i 2019, hvis jeg husker rett. Og dere skal altså drive med klimainvesteringer. Og før vi begynner å snakke om nye snøer, og vi skal høre mye om hva dere gjør og hvordan dere jobber, men kanskje vi kan begynne med dette begrepet klimainvesteringer. Hva er egentlig en klimainvestering, og hvordan skylder den seg for andre investeringer? Det er et veldig godt spørsmål, for de siste årene har vi jo hørt om både klimainvesteringer og impactinvesteringer, og vernekraftig finans, og det å integrere ESG inn i hvor man plasserer pengene. Men sånn som Nysne ser på en klimainvestering, så er det et selskap som har en teknologi eller en forretningsmodell av begge deler, som bidrar til å redusere klimagasseslippene. Enten direkte, altså at det er en bedre produksjonslinje som kutter utslipp, eller indirekte, gjennom at det er en forretningsmodell som gjør det mulig å velge noe med mindre utslipp enn tidligere. Du er sustainability manager. Er det type bærekraftsansvarlig på norsk? Ja, det er det. Å være bærekraftsansvarlig i et selskap som bare skal investere klimavennlig, det høres jo veldig behagelig ut. Er det sånn type lange ovale vikner og beina på bordet, eller er det hardt arbeid også i en sånn virksomhet? Det er hardt arbeid av flere grunner. Tar man utgangspunkt i ESG, så finnes det veldig mange ESG-risikoer, også i klimateknologi. Det handler både om råvarer og tilgang på de, men også de sosiale forholdene for de råvarene. Vi har investert i selskaper som har verdikjeder som de er avhengig av, som har sine bærekraftsutfordringer. Og så ser vi også at klimaeffekt kan gå på bekostning av miljøeffekt. Så da står man jo i en kryssstilling om å gjøre noen gode vurderinger der. Og vi kan jo samtidig, sånn i innledningens ånd her da, kanskje introdusere for deg og lytterne våre som ikke er kjent med Nysnø. For Nysnø er jo ikke et nær sagt hvilket som helst type investeringsselskap. Det er jo, som det står, statens klimainvesteringsselskap. Så kanskje du drar den lille kortversjonen av hva Nysnø er for noe og hvorfor det finnes? Absolutt. Nysnø ble etablert i 2018, så vi har holdt på i... Det er gått over tre år nå med å investere i selskap og fond. Vi har fått et mandat til å gjøre begge deler, nettopp selskap og fond, for å bygge opp en kapitalbase i Norge og for norske selskaper som skal ut internasjonalt og skal lære opp klimateknologi. Så det handler om å bidra til en rask og effektiv skalering av klimateknologi gjennom klimagesteringer som vi var inne på tidligere. Og vi investerer alltid sammen med andre, og vi skal heller ikke eie mer enn 49% av et selskap. Så i snitt ligger vår eierandel på 15-20%, så vi tar inn både selskap og reform. Og vår innretning gjør jo at vi mobiliserer annen kapital inn i de runder vi går inn i. Så for hver krone Nysne investerer, så kommer det fem til. Og det er jo et veldig hyggelig tal, for vi vet jo at I den fasen som de selskapene vi ser på skal hente kapital, så er det betydelig risiko. Det kan være teknologirisiko, markedsrisiko, økonomisk risiko, og det å ha et statlig klimafond med på laget, som er kompetent og langsiktig og ambisjøst, oppfattes jo positivt. Kanskje jeg kan følge opp det, for det du beskriver her er jo en slags bjeldesaurolle på en vis, at dere mobiliserer på en vis annen kapital til å å hekte seg på når sagt. Og dere har jo som statlige aktører noen muligheter til å opptre på andre måter enn andre investorer. Eller kanskje er det bare en sånn signalverdi i at dere går foran. Hvordan tenker du, altså hvordan og i hvor stor grad Er dere annerledes enn andre investorer, som følge av at dere er statlige? Vi oppfattes jo som, og vi er langsiktig og kompetent, vil jeg si, men det gledelige er jo at det har kommet veldig mange andre spesialiserte klimainvestorer, særlig i in-venture-fasen på banen internasjonalt. Så det er absolutt mulighet til å få hente ren privatkapital, og man trenger ikke ha en statlig klimamester med seg. Men for et norsk selskap som skal skalere uti fra Norge, så er det jo noen nettverkseffekter her ved å ha med nysnebolaget. Det er det absolutt. Et av de nyeste, eller den nyeste investeringen, hvis jeg forstår det riktig, er at dere har investert i fondet Verdane. Idun 1 med en tidligere gjest her i podcasten Erik Ostmundsen som er en av de to partnerne som skal være dedikert til å jobbe med Idun denne porteføljen. Ta oss og fortell litt om investeringen. Ja, det er veldig spennende investering. De har hentet det som er et av Europas aller største venturefond for bærekraft. De Så det fondet i seg selv er jo større enn hva nysene er per dags dato. Og det er litt sånn vi liker å jobbe og putte kapital inn i noe som kan bli større enn oss selv. Så dette er ikke den første fondsinvesteringen vi har gjort. Vi har også investert i andre fond med et tydelig fokus på klimateknologi og bærekraft. Fordi man skal treffe ulike faser og ulike markedar. Og Verdane sitt fond skal jo da gå inn i en senere fase, altså i en vekstfase, og fokusere på energitransformasjonen og robuste samfunn og bærekraftig forbruk. Så de snedslagsfelt speiler lysene sitt investeringsunivers åpenbart, og så kommer de til å gjøre det i en senere fase. Så det er fantastisk spennende. Så det betyr at dere går inn og investerer enten i fond eller direkte i selskap, så det betyr at dere har en portefølje med en del av denne type fondsinvesteringer, og så går dere inn og vurderer selskap selv og går inn med, hvis jeg skjønte riktig, ikke mer enn 15-20% i hver av dem. Stemmer. Det gir jo en veldig positiv synergi for oss, fordi vi har et tett samarbeid med fondene vi investerte i, som hjelper og lærer av en vittig mye av hvordan de tenker rundt bærekraft, men også ser at vi kan spille tilbake. Sånn tenker vi om klimareduksjoner og hvordan rammer inn ESG. Så det er en toveis læringskurve, og det tar vi selvfølgelig med oss inn i fondene. portefølje vår av direkte investeringer, både når vi vurderer nye muligheter, men også når vi er eiere i eksisterende. Så det er det jeg mener med at man skaper et nettverk av kompetente klimainvestere der ute. Ikke bare i Norge, men også med en slags felt i Norden og Europa og globalt. Når det gjelder deg som dere investerer direkte i, du var jo allerede inne på at en viktig funksjon dere kan ha sekundært er at de selskapene også tiltrekker annen kapital, og det er jo i seg selv selvfølgelig en verdi kanskje spesielt for selskap som i utgangspunktet ikke har kommet dit hen enda at det har vært et naturlig target for investorer. Jeg lurer på Når en ser på porteføljen av Direktifesteringen, så er det nok en selskap som stikker seg veldig tydelig ut som en klassisk grønn type selskap. Enten det er Otto Woe eller det er iMove med mobilitet og sånne typer selskap. tydelige grønne investeringer, om du vil, og så er det andre som, og jeg mener ikke at jeg er brune, jeg bare mener at jeg ikke liker så tydelige grønne. Det kan være et disrupt for eksempel som lager sensorikk, og så er det åpenbart at den sensorikken kan ha mange bærekraftsanvendelser, for å si det på den måten. Hvor viktig eller ikke viktig er det for dere at investeringene dere har en tydelig profil, om du vil? som er klart og tydelig grann kontra at det kan være selskap som for eksempel har en teknologi eller på andre måter en modell som gjennom sin anvendelse kan skape bærekrafts utfall som er positive. Ja, dette er kjernen av det som er spennende i vårt investeringsunivers. For vi snakker om klimateknologier som er direkte inne i de sektorer vi forbinder med grønteknologi, altså fornybar energi, ressurs, effektivitet, de tingene der. Og så har du en bindeleddet mellom de to delene, og det er muliggjørende teknologier som er nettopp denne sensorikken eller disse digitale løsningene som gjør det mulig å redusere utslipp i andre deler av addisjeden. Og vi er eksponert mot begge deler. Og et godt eksempel på det er jo Norsøn i Ådal som produserer wafer til solcellepaneler de har dokumentert gjennom en EPD, en environmental product declaration eller bekreftelse på at de har det laveste klimagassutslippet i verden av produserte wafer til solcellepaneler så det er åpenbart en klimateknologi I andre enden av den verdikjeden har du Otovo som formidler solcellepaneler direkte til husholdninger og bordets lag, og gjør det mulig for folk å velge solceller som energikilde. Det er et godt bilde på at vi som investor ser både på industrielle muligheter for klimagassreduksjoner, men også hvordan de skal anvendes i et marked gjennom ny adferd og nye brukere. Musikk Det er mange mennesker i dette bærekraftsmiljøet og i bærekraftig business med ulike bakgrunner, og vi har jo mange unge studenter som lytter til dette programmet. Jeg skal ta en liten avstikker nå og snakke litt om deg, og spørre litt om deg, for det er jo mange som er nysgjerrig på hvilke veier finnes inn til å jobbe med dette her. Og da tenker jeg både på utdanning og på de valgene som blir gjort etter hvert. Ta oss med litt tilbake til dine utdanningsvalg og de jobbene du har hatt før du endte opp som bærekraftsansvarlig i Nysne. Det kan jeg selvfølgelig gjøre. Jeg har fullført en master i fornybar energi på NMBU på Ås. Når jeg begynte å søke på jobber, dette er vel ti år siden, så gikk jeg inn på Finn.no og søkte på miljø og klima. Da var det miljøarbeider på omsorgssenter som kom opp, eller så var det klima- og BVS-ingeniør som kom opp. Jeg tror tiden har forandret seg noe voldsomt for dette med å ta med bærekraft inn i store og små virksomheter. Selv var min første jobb i Miljøstiftelsen Belona, som skreddes ut for meg på den tiden for å kunne jobbe med energieffektivisering. Det å forstå rammebetingelser og vilkår for nettopp det å gjøre ting mer bærekraftige og redusere utslipp. Det handlet mye om klimapolitikk og energipolitikk, som da fikk skalert helt ned når jeg jobbet deltid i en oppstartsbedrift. Men der igjen er man jo inne på en annen måte å tenke på, altså sirkulære forretningsmodeller. Hvordan bygger man det? Hva trengs for det? Hvilke aktører må du knytte til deg der? Og da handler det mer om at for eksempel i en sirkulær kommune, man er helt avhengig av god logistikk håndtering og gode fraktmuligheter for å tilgjengeliggjøre de ressursene vi vil skal gå i et evig omløp. Og da er man jo avhengig av at de aktører som driver med det, også har tenkt på sitt bærekraftsarbeid. Så det er et viktig møte. Og så var det tilbake igjen til rammebetingelser, men på andre siden av bordet i Norges Vastrags- og energidirektorat med fokus på EU sin energipolitikk og virkninger for Norge før nysene. Så oppsummert så kan veien fram til et bærekraftsarbeid være mangfoldig, absolutt. Jeg tror det er enda tydeligere nå hva virksomheten etterspør innenfor bærekraft, for de har også fått puttet dette inn i egne strategier og målsetninger for selskapet. De skal gå i netto null, de skal være transparante, de skal komme til topps i noen kåringer, de skal være EU-taxonomie aligned, de skal håndtere klimarisiko, alt dette her representerer jo et vel av fagfelt innenfor bærekraft. Det er jo fristende å følge opp da rundt å rolle som bærekraftsansvarlig. Vi jobber på et institutt for egenskap, revisjon og rettsvitenskap som leiter på fint, og der har mine revisjonskollegaer lært meg at den viktigste egenskapen til en revisor er at en revisor skal være skeptisk, profesjonelt skeptisk. Hva er det viktigste... egenskapene til en god bærekraftsansvarlig? Det er litt sånn urettferdig spørsmål, for det er selvfølgelig mange ulike roller i mange ulike bransjer og bedrifter og sånn, men sånn generelt, hva er det en bærekraftsansvarlig må være god på? Det er et kjempegodt spørsmål. Jeg er helt enig at en god bærekraftsansvarlig også er profesjonelt skeptisk, men også følger opp med å begrunne den skeptisen og komme med forslag til hvordan det som egentlig da er risiko, hvordan det kan håndteres. Også en god bærekraftsansvarlig vil jo samarbeide med andre aktører eksternt, men også internt. Så det å samarbeide med en økonomiansvarlig eller regnskapssjef er jo helt avgjørende. For det vi ser er jo at bærekraft går fra å være et kommunikasjonsfaglig arbeid, eller at man beskriver det kvalitativt, til å handle om tall og måling og rapportering. Og hvem bedre enn de som kan dette fra før til å ta med i den prosessen? Også ser vi at bærekraft går fra å være frivillig til å bli lovpålagt. Da kommer vi inn på dette med compliance, og det å ha en forståelse for justen oppi dette, og samarbeide med de som kan dette. Så en god bærekraftsansvarlig evner å bygge bro mellom fagområder, vil jeg si. Hvis du ser på porteføljen nå da, i Nysnø, både med fond og direkte investeringer, og ser på den kallet reisen av utdanning og erfaringsmessig, samtidig som du beskriver de utviklingsstrekkene som har skjedd regulatorisk for eksempel underveis her, Jobber du og dere tett med disse selskapene, altså tett med enten fondene som dere investerer i, eller direkte i selskapene, og hvilke typer roller er det dere da har? Er dere uformelle sparingspartnere, eller går dere inn i styret, og hvordan oppleves det da med din bakgrunn, siden vi har deg på besøk, å jobbe med dem? En av Nysens styrker er at vi kombinerer ingeniørfaglig kompetanse med økonomisk, altså finansiell kompetanse, og på bærekraft. Og Siri er jo også veldig dyktig på klima- og meteorologi. Så vi er både uformelt sparringspartner, men vi sitter også i styrer. De investeringsansvarlige hos oss har styreposisjoner i ulike selskaper, og når vi er investert i fond, så sitter vi i sånn... eller LPAC heter det for fond. Så vi er tilgjengelige for både selskapene vi har investert i og fondene. Og det er både formelt nivå og uformelt nivå. Og det vi ser er jo ting som EU-taxonomien eller forhold til klimarisiko har reist noen nye spørsmål. Og det betyr at man er på søken etter nye svar, nye måter å gjøre ting på, og da kan vi blant annet spare med porteføljeselskapene på dette. Du er jo inne på her noe med det som handler om kompetansen dere har i teamet, og som selvsagt, som seg hører bør i et klimainvesteringsselskap, er spissa mot klima. Og så er jo klima et interessant dyr som Sveinung har vært glad i å trekke fram i flere samtaler i det siste. Blant annet hvordan klima forholder seg til andre bærekraftstema, om du vil. Du nevnte sirkulære økonomien, Lena, og det er klart at gode sirkulære løsninger kan ofte ha klimautslippsinplikasjoner. På samme måte er det vel sammenhengen mellom biodiversitet og klima som er langt over min paygrade om jeg nevner noe om, men jeg skjønte at det er der. Hvordan og i hvor stor grad eventuelt er dere også på utkikk etter andre sånne Ting som du ikke nødvendigvis vil først og fremst klassifisere som en klimainvestering, men kanskje en sirkulær investering eller en investering i naturmangfold eller hva det måtte være, som har klimaimplikasjoner. Er det også en prioritet for dere? Er det noe dere jobber eksplisitt med? Ja, vi jobber med både sirkulære forretningsmodeller og dette med å forstå naturrisiko bedre og klimarisiko bedre. Så det er jo teknologiske løsninger som må få plass for at vi skal kunne kanskje varsle klimaeffekten, ha bedre kontroll med klimaendringene sånn som de skjer for dette er jo et av de varmeste årene hittil enda et sånt et år og det er klart at det preger også måten finansielle aktører tilnærmer seg sine verdier på altså er man utsatt for en høy CO2-pris for de man er utslippsintensiv eller er man utsatt for stormflod fordi man er lokalisert i et sånt område men også hvilke forretningsmuligheter kommer ut ifra det Så det er absolutt noe vi ser på. Det står i beskrivelsen av deg inne på nysene, og jeg hadde vært skremt om det stod knyttet til mitt navn, det står at Lene har full kontroll på regelverket rundt klimarisiko og EUs taksonomi. Er du, med fare for å gjenta meg selv fra en tidligere episode, men jeg må spørre, er du populær i selskapslivet? Jeg kan si at jeg hadde rimelig god kontroll frem til utgangen av 2021, men nå har det skjedd forferdelig mye allerede. Og det som EU sitt maskineri rundt bærekraftig finans og EU-taksamien er jo komplekst. Det har ikke tenkt til å bli mindre komplekst, så jeg tror det er en sannhet med modifikasjoner. Men Lær, fortell oss litt. Vi er jo evige studenter på bærekraft, og som du sa i sted, ut fra din bakgrunnerfaring, så merker man at det skjer så fryktelig mange ting, og du er avhengig av å jobbe tett sammen med med folk med ulike typer faglig kompetanse. Og du trenger ikke å leke full kontroll. Og jeg stoler på at du har det. Men fortell oss og lytterne våre hva er det som rører seg? Vi vet at folk slenger rundt seg med disse begrepene hele tiden om dagen og bruker det som argument for at jo, nå er det endringer i EUs taksonomi, så nå må alle bedrifter sånn og sånn, og klimarisikoen må, ikke sant? At det er så mange sånne type ting som skjer rundt her. Hvis du skulle dratt for en lekmann, altså meg, hva er dette? Hva ligger i disse begrepene klimarisiko og EUs taktsonomi, og hvorfor skal vi bry oss om dem, enten som kunder eller samfunnsborgere eller investorer, hvis vi er så heldige å være det. EUs taktonomi er jo egentlig rettet mot alle som sparer penger i fond for å motvirke grønnvasking. Så det er jo der kanskje meg og deg kommer til å komme i kontakt med det som privatpersoner. Det skal gjøre bærekraft målbart og tallfestet. Det er på en måte hovedhensikten. Og så skal det hjelpe EU med å nå sine overordnede klima- og miljømål. Når dette først ble jobbet med i den såkalt tekniske ekspertgruppen i 2018, så fikk de ikke på langt ned den oppmerksomheten som de har fått i dag. Men det som har skjedd parallelt er at EU har økt sine klimaambisjoner fra 40 til minst 55 prosent. Og da har man sett at her kommer det et betydelig kapitalgap hvis vi skal klare å nå de målsetningene. Så i tillegg til å putte offentlig finansiering på bordet, så må vi demobilisere privatkapital. har. De må vite hva de driver med, sagt veldig enkelt. Så EU-staksonomi er jo et forsøk på å fortelle investerer og de som sparer og banker hva det er som gjør at noe er bærekraftig eller ikke. Og innenfor EU-staktsanomi så handler det ikke bare om klima, selv om det er det vi har diskutert i 2020 og 2021, men det er faktisk seks forskjellige miljøområder. Så de går både på å redusere klimagassutslippene, øke klimatilpassningen, bidra til sirkulære økonomier, bidra til forsvarlig håndtering av vannressursene og bidra til mindre forurensning. Og så er det noen tekniske kriterier man skal oppfylle her. Så nå i 2022 og 2023 så kommer de siste fire miljøkravene til å bli utarbeidet. Så det tror jeg kommer til å bety at vi kommer til å diskutere bærekraft innenfor disse fire miljømålene mer enn vi har gjort tidligere, for det har vært dominert av de klimamålsetningene. som EU har jobbet med. Og innenfor klima så finner vi selvfølgelig klimarisiko, som jo er et eget punkt. Du får ikke veldig gode odds på det, men vi har jo sagt i stund at vi tror at det er en tikkende naturmangfoldsbombe. Altså at på samme måten som at klima kom og flomma over bedriftene med klimarisiko og krav til CO2-utslipp, kutt og alt det der. Og så har det kanskje vært en gryende sirkulær økonomisk, i alle fall i noen bransjer, sirkulære forventninger og krav begynte å komme. Men fortsatt så venter vi vel litt på naturmangfoldsbølgen. Tror du den kommer, og tror du det er andre sånne, hvis vi ser i spåkula, andre bærekraftstema som vil komme til å dominere i årene som kommer med hensyn til både kravene som blir stilt til bedriftene, bekymringene som vi alle vil komme til å ha, og så videre? Absolutt, og nå nevnte jeg jo ikke det miljømålet jeg uttok som er, men det er jo faktisk biologisk mangfold. Det er et selvstendig miljømål som det også vil utarbeides kraftig, så det er en prosess. En annen prosess er noe som heter Task Force for Nature-Related Disclosures, og det klinger jo ganske likt med det som vi nå kaller for klimarisiko. Dette med naturrisiko kommer for fullt i 2022 og 2023, fordi det utarbeides et globalt rammeverk. Egentlig akkurat nå, der man har kombinert næringslivet, investorer, myndigheter og NGO-er til å si noe om hvordan vi skal oppnå en økonomi som skaper verdier utenfor ingen naturen. Det er betydelig mer kompleks materie, vil jeg påstå. Der kommer vi også til å se at klima og natur møtes. i en enkelt investering, og at man er nødt til å gjøre gode avveininger og sørge for at man bidrar til begge målsetninger. Når jeg snakker om naturrisiko her, Lene, nå må du tilgi to glade bedriftsøkonomer sitt forsøk på å grave i materien. Jeg snakker enda om, jeg husker Sveinung, du brukte for noen år siden ofte et uttrykk som var noe i retning av ecosystem services, altså det at vi er avhengig av økosystemer rundt oss for å gjøre... Jeg er i fare for å høre det som en bedriftsøkonom da. Tilby oss noen tjenester. Vi er avhengig av naturen på så mange måter. Er det den typen risiko det er snakk om, altså risikoen for at i en viss forstand naturen skal slutte å understøtte oss i disse behovet vi har for tilgang til de ressursene eller de tjenestene. Er det riktig forstått, eller er det noe annet? Det er riktig forstått. Utgangspunktet for det arbeidet Task Force for Nature Related Disclosures er at tap av natur representerer en risiko for finansiell stabilitet. Det må jo da handle om tap av økosystemtjenester og alt det vi ikke prissetter i dag, men som vannsyklus, som at ting pollineres, alle disse delene. Det er jo store globale prosesser, så jeg tror kunstykket blir å gjøre den relevant. til en enkelt bedrift og en enkelt investering og evne å se fremover i tid hvordan blir dette. Og da er vi jo igjen inne på dette med mer sofistikert teknologier som kan fortelle oss dette, og forretningsmodeller rundt det som et veldig spennende område. Det kan kalles på finansspråket for earth tech. Hvis vi prøver å løfte blikket litt her, er det grunn til optimisme. Vi snakker om disse nye regelverkene, og for meg så er det å innrømme at det høres nesten litt for godt ut til å være sant. Nå skal EU komme med et nytt rammeverk, det skal komme en global, et et globalt rammeverk for dette her, og så skal vi styres mot mer biodiversitet, og vi skal løse klimakrisen, og vi skal ta tak i de sosiale problemene, og alt dette skal løses gjennom marked og investeringer. Så på en siden er det litt sånn tungt, litt sånn deprimert på et vis, og du sier det selv også, det har vært det varmeste året. som vi vet, i hvert fall på lenge. Og så på andre siden, er det grunn til optimisme, og i så fall hvorfor? Det er grunn til optimisme, fordi overordnede svaret er «Vi har laget dette problemet, så vi kan løse det». Det er egentlig det overordnede svaret på det. Også er det jo, man skal ikke undervurdere hva mennesker kan få til for å løse problemer med kreativitet og samarbeid og nytenkning. Og jeg ser jo det at det er ikke bare i Norge og Europa at regelverk er en driver for endring. Jeg ser også i USA at klimateknologi henter mer kapital enn noen gang tidligere tidligere. Runden er større, antallet av investerer som er med er flere og mer profesjonelle, og teknologiene som henter penger er veldig spennende. Det er alltid fra å ta CO2 direkte ut i atmosfæren til å tilrettelegge for mer elbiler. Så man tenker klima systematisk inn i investeringsvirksomheten. Og så er jeg helt enig med deg at det vil kreve litt arbeid å få inn for eksempel tap av biomannfold og natur inn i den samme tenkemåten. Men jeg håper og tror at vi skal komme dit. Det var en gjenganger i mange diskusjoner, denne stakkars elefanten som alltid skal inn i dette rommet. En sånn der, i enhver. Man hadde travlt den elefanten. Man hadde fryktelig travlt denne stakkars elefanten som skal trekkes inn i dette rommet. Vi må snakke om elefanten i rommet, og det er jo forbruket. Forbruket må ned, og så tenker jeg da, litt den pessimistiske siden, alt jeg har lyst på. Alt jeg har lyst til å eie, og ha tilgang til. Alt jeg har lyst til å gjøre, alle reisene jeg har lyst til å dra på. Hadde jeg vært alene på planeten, så hadde den sikkert tålt det. Men jeg er jo en god del i deres diskusjoner, i nysene som skal sitte og gjøre klimavennlige investeringer, som skal legge til rette for muliggjørende teknologi og ny klimateknologi og selskaper oppstartsfasen når det skal investeres hvilke diskusjoner har dere omkring denne elefanten av dette forbruket? Det er jo altså Den 10% rikeste delen av verden står for en betydelig andel av totale klimagassutslipp. Så det å se på å endre det forbruksvarende, men også snakke om hvordan man skal redusere utslipp hos oss som har det best, Det er ganske viktig. Og så er jo spørsmålet hvordan få til det? Skal man vente på at alle aktører produserer bedre produkter, sånn at du kan fortsette å velge samme mengde, enn det er bare halvavere fotavtrykk? Eller skal man gjøre noe med akkurat den mengden som man etterspør? Og der er det veldig mange spennende forretningsmodeller på gang, både på matsiden, på klesiden, på... personlig bevisstgjøring. Så her tror jeg det kommer til å bli en ny bølge for bærekraft. Hvordan gjør dette relevant for eget liv? Og man kan jo si vil det månne, men det står svart på hvitt at det er den rikeste delen av verden som bidrar til neste utslipp. Så det vil jo månne. Vi hadde en spennende prat her med Nancy Bokken, professor i sirkulær økonomi og på å si mye annet i masthistikken. på den engelske utgaven av podcasten vår, Adventures in Sustainable Business. Hun har jobbet med bærekraftige forretningsmodeller lenge, og skrev på slutten av 2021 en artikkel sammen med en kollega, en artikkel som da heter Unsustainable Business Models, og gikk inn i de ulike sektorene, og så på de store problemene som bedriftene i disse sektorene har. enten det er transport, eller om det er energi, eller om det er fast moving consumer goods. Det er jo ikke mange lyspunkter der på en måte, det er jo noen lyspunkter, men summa summarum, hvis vi ser på de viktigste bransjene og de viktigste fotavtrykkene, så er det store jobber som skal gjøres, både når det gjelder klima, men også biodiversitet, som vi har snakket om her, og ikke minst den sosiale dimensjonen. Og en av de tingene hun var veldig opptatt av i den samtalen, også i litteraturen, det hun jobber med er såkalt frugal innovations, og innovasjoner som kan hjelpe forbrukere til å forbruke mindre, og ikke minst få ting til å vare lenger. I porteføljen deres iMove for eksempel, er jo da en tilgangsbasert forretningsmodell, hvor folk får tilgang på elbil, ikke nødvendigvis eie, men det er jo et eksempel på og for lenge, og så var vi inne på noen av disse teknologiselskapene som muliggjør data om ressurser, eller data om produkter, eller hva noe av det enn skal være, som gjør at den kan vare lenger. Har dere andre selskaper, har dere noen andre eksempler, eller har dere noe kikk uten trengt å gå på akkurat på hvilket selskap, men noen selskaper som jobber med den dimensjonen der? Du finner nok elementer av det i hele porteføljen vår, men Senate produserer jo nanosilisium til elbilbatterier, så det er jo når man bruker nanosilisium og reduserer mengden grafitt, så får man også ned klimagassutslippene, men det bidrar også til å øke levetiden til batteriet. Så det er jo et eksempel på et industriell frugal innovation, kombinert med iMove som øker tilgangen til til bil uten at du må eie en bil selv. Det er jo et eksempel. Men det var et nytt begrepp og et veldig spennende begrepp. Og jeg tenker at det må jo være en kombinasjon av at forbrukere, men også innbyggere stiller høyere krav til levetiden til produkter. At det er en kombinasjon av en regulatorisk drivkraft her og en markedsmessig drivkraft i at man ønsker å ha en mobiltelefon lengst mulig eller bytte den inn, sånne type ting. Så det handler også om at man skal investere i noe som har drahjelp fra kjøpere og fra de som regulerer dette. Og da tenker jeg noe av de store dilemmaene våre som jobber med bærekraftig business- tre frem. På en måte så skulle jeg personlig og faglig ønske at alle disse problemene kunne løses gjennom forretningsmodeller, og at vi kunne forbruke som før, ikke sant? På den andre siden så hvordan skal vi gjøre det? Hvordan ser disse forretningsmodellene ut? Og hvilke endringer må virkelig til for å løse disse reelle problemene? Vi bruker jo ofte det bildet med forretningsmodellen i midten, og så disse vakre værekraftsmålene rundt, og så minner vi oss selv og andre på at bak hver av disse målene så er det noen skikkelig skittende sammensatte problemer når det står livet under vann. Ja, så betyr det at det er virkelig store problemer knyttet til livet under vann. Når det står klima, ja, så er det liksom vi beveger oss mot et såkalt tipping point, da, hvor vi er litt sånn spent på hva som skjer når det bikker et visst nivå. Ja, Jeg reflekterer litt høyt rundt det opp mot dere, dette viktige initiativet Nysnø, som da står på barrikaden og sier ok, vi skal ta de investeringene, vi skal finne de selskapene, vi skal tørre å si det høyt, at dette her er klimainvesteringer, med klima som morra til alle problemer, på en måte. For det er jo vevd inn i så mange andre ting. Så jeg er sånn ekte nysgjerrig på hva dere tenker rundt det, og hvordan dere håndterer det. Det vi har tenkt en del på er jo når vi gjennomfører en investering, altså når vi tar en investeringsbeslutning, hvor sikker er vi på at dette bidrar til klimagassreduksjoner hvert år frem til, ja la oss si 2030 da, når vi vet at utslippene må minst være halvert. Vi samarbeider med flere andre investerer som klør seg i hodet og lurer på det samme, fordi dette med å fremskrive klimagassreduksjoner er et nytt felt, men det skal brukes til å gjøre investeringsbeslutninger i dag mer robuste. Det er noe vi jobber med om unngått utslipp, og målet er at det skal være så tydelige parametre som mulig inni våre investeringsbeslutninger, på lik linje med de andre kriteriene vi har. Så det er et eksempel på, og jeg tror det å være en investor som, om det er bærekraft eller impact eller klima man skal jobbe med, så det forplikter en i dag. hvordan man skal bidra til å nå de større målsetningene derfra med. Man må ha tenkt igjennom det. Og så tror jeg at akkurat i 2021 og 2022 så er man kollektivt, innenfor særlig venturebransjen og deler av finansbransjen, i en startfase med å virkelig få konkretisert hvor er det vi vil. Og der er EUs taktsonomi åpenbart en driver. Fordi det går fra å være noe frivillig til å være lovpålagt. Sveinung tuller med deg i stedet og hvor populær du må være i selskapslivet når du setter i gang med EU-staksen og meg. Og jeg og Sveinung er jo åpenbart virkelig populære, for han har jo allerede dratt bokken og shorts Journal of Cleaner Production her, og jeg skal nå fleske til med en artikkel fra januarnummer av regnskaps-tidsskriftet Counting Review, som jeg ble sittende og kjekket på i går. Så du skjønner at på enhver fest så er vi hjertelige i festen og ligger oppe og flyger eller og forteller om innsikter fra den nye regnskaps-litteraturen. Men den artikkelen er skrevet blant annet av George Sarafheim, som er jo en liten stjerne på bærekraftsfeltet med mange studier om både bærekraftsriktet forholde seg til finans og til regnskap og til strategi. Og i denne artikkelen som heter «Why is corporate virtue in the eye of the beholder?» spørsmålstegn «The case of ESG ratings» så tar det for seg litt problemer med og rate selskapet med hensyn til ESG. Og så tar det utgangspunktet i det her- at det blir jo mer og mer informasjon- Det blir mer og mer disclosure. Jeg husker jeg og Sveinung hørte på, Kirsten Magrete Hovi, som er sjef for bærekraftsrapportering og ikke finansiell rapportering i Norsk Hydro, når hun snakket til studentene våre på eksekutivprogrammet i bærekraftig finansiell analyse, som er jo finansanalytikere og portføljeforvalterer. Og da sa hun, og jeg tror Sveinung har sitert på det før her, kommer Norsk Hydro sin bærekraftsrapport til å bli kortere? Nei. Han kommer til å bli lengre. Og det er jo den sannheten, det faktumet Sara Feim og kollegaene tar utgangspunkt i her, at ESG-disclosure blir mer og mer omfattende, og når det blir mer og mer omfattende, da er det mer og mer informasjon å forholde seg til. Og der er flere og flere... Det er nær sagt ikke noen feil vurdering, men du blir jo overbelastet som en investor som skal sitte og kvane igjennom informasjon, jo mer informasjon det er, det blir enda mer grevende å sortere ut det mest vesentlige for å bruke grevebegrepet, og make sense av hvilke ting vi burde bry oss om og ikke bry oss om her. Sett fra dere sitt perspektiv, blir det mer krevende? Kommer det en åpenhetslov og en skal ha rapportering på samfunnsmessige ting, og så kommer taksonomin først 6 og så er det 4 til, og så er det en disclosure knyttet til alt sammen. Blir det mer og mer krevende å være bærekraftsinvestor? Det er det jeg spør om. Det tror jeg absolutt at det blir. Men for å motvirke den eventuelle økte rapporteringen eller økte informasjonsbehovet, jeg vil si at vaksinmåte er å ta bærekraft inn som en del av kjernestrategien, eller ta klima inn som en del av kjernestrategien, og vite at det er det du skal oppnå gjennom teknologien, eller produkter, eller organisasjonskulturen, eller forretningsmodellet. Og så kan man jo fortelle om hvordan man gjør det i handel til de reglene som kommer, men Jeg vil si at jo tettere knyttet til kjerneriksmøtten bærekraften er, jo kanskje jo mindre må man utprodere om det som et parallelt løp av det man ellers driver med. Og Nysne er jo i den hellige situasjonen at det er vårt fokus. Vi fokuserer direkte på selskaper som bidrar til reduserte klimagassutslipp per definisjon. Så vi... vi kan ha det selskapet fokuset der, men vi ser jo også at det blir mer komplekst å være en investor i et marked der man skal ta innom seg klimarisiko, naturrisiko, vesentlighetsanalyser av verdikjeden blant annet, åpenhetsloven som kommer, menneskerettigheter. Men igjen tilbake til det jeg sa tidligere, disse målsetningene i denne verdenen vi skal oppnå, det er forplikter i dag. Så det er egentlig bare å omfavne det, å være læringsvillig. Og dere spurte tidligere hva er en god kvalitet hos en bærekraftsansvarlig, og jeg vil jo også si at det å være villig til å lære om alle disse nye begrepene og rammeverkene som utvilsomt kommer flere og flere av. Vi snakker jo med mange vi som ønsker å gjøre bedre klimavalg, som ønsker å gjøre mer bærekraftige valg. Vi snakker ikke med så mange som sitter som bærekraftsansvarlig i et investeringsfond, som har mulighet til å gjøre det gjennom det arbeidet der. Men som sagt, vi snakker jo med mange som på ulike måter har, som er bærekraftsansvarlig i sine egne liv, for å si det sånn. Med din bakgrunn, ditt blikk og... erfaring fra Nysnø og andre settinger. Hvilke råd vil du gi oss da? Enten vi har lyst til å spare til pensjon, altså sånn å være litt sånn mini-investor, eller om vi skal være konsumenter. En investor, hvertfall bærekraftsansvarlig, skal gjøre noen valg når vi skal handle noe, eller som medarbeider i en virksomhet. Om det er noen overføringsverdier fra dette institusjonelle, sånn som du sier nå, det er så mange ting å sette seg inn i for en institusjonell investor, og så er det jo det også for borgerne. Er det noen råd du kan gi til de som ønsker å være bærekraftsansvarlige i egne liv? Et overordnet spørsmål man kan stille seg når man står om for valg om hvor man skal spare pengene, eller hva man skal kjøpe, eller hvor man skal jobbe. Har jeg troen på dette? Er dette en del av løsningen på vei til 2025, 2030, 2035? kjenner jeg at dette samsvarer med den verden jeg har lyst til å være med til å skape. Og så kan man jo få noen hjelpemidler på veien, sant? Innenfor fondsparring så vil jo fond bli merket med om det er artikkel 8 eller artikkel 9 og kan sies å være lysegrønn eller mørkegrønn i henhold til EUs taksonomi. Man kan gjøre ganske mye undersøkelse av en bedrift for å se hvor bærekraftig er det egentlig hvis man vurderer å jobbe der. Og etter hvert år så kommer det jo bedre merkeordninger på produkter, men Når man skal navigere i all den informasjonen, så er det jo åpenbart å tenke gjennom om dette er noe jeg tror på. Et lite sidespørsmål til ting vi har vært innom tidligere i samtalen, som handler om hvor en finner de grønne løsningene hen. Det har vært en samtale i det siste, som vi også har plukket opp her i denne serien, om de grønne løsningene som blir født i de brune virksomhetene. Er det slik at en kunne sett for seg at ny snø investerte i et selskap som i en taksonomiverden ville blitt klassifisert som veldig brunt, men som hadde en eller annen teknologi, en eller annen løsning, en eller annen ny modell som gjorde at de i betydelig grad kunne redusere utslippet? La oss si at det var sementa som er et klassisk eksempel på en CO2-tung bransje. Kunne vi sett for oss en sementaktør i, du skal slippe å svare akkurat på sement, men du skjønner jo Det er bra jeg har spørsmålet da. Disse grønne løsningene som kan komme fra de brune bransjene, er det innenfor skåpet av det dere er interessert i? Det er det, for det er jo noen sektorer der det er tyngre å redusere utslippene, men vi må likevel brette opp ærmene og virkelig få redusert utslippene der, og det handler om, som du sier, sement, om stål, om shipping, og om særlig hydrogen. Sånn at 98 prosent av den hydrogen som produseres i dag kommer fra naturgass uten noen form for fangst eller lagring av den CO2-en. Så vi har jo gått inn i et selskap som heter SegPower, der de har reformering av naturgass med integrert karbonfangst, slik at den kan lagres eller brukes. Så det er et eksempel på der man ser at verden vil fortsatt trenge hydrogen, men den trenger renere hydrogen. Og hydrogen brukes jo i industriprosesser som man ikke utenvidere bare kan elektrivisere med ren fornybar kraft. Så det er et godt eksempel, og det er helt klart innforskåpet av det vi ser på. Et siste spørsmål før vi skal begynne å gå inn for en landing. Jeg tenker litt på det står på nettsiden dere under, FAN-strategiselskapene vi investerer i har stort potensial og kan tilby gode klimavennlige løsninger i Norge og ute i verden. Klimaproblemet er selvfølgelig av sin natur globalt, og løsningene like så. Det er jo selvfølgelig også et betydelig eksport. potensial for klimavennlige løsninger. Så her er det mange grunner for å tenke globalt. Parallelen til oljefonder, en annen statlig investeringsvirksomhet som har fått mye oppmerksomhet opp gjennom tidene, og ikke minst har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Opplever dere på samme måten at det er en internasjonal interesse i det som Nysnø driver med? Er det sikkert at dere tiltrekker øynene til aktører der ute som ser i retning av en mer klimavennlig fremtid? Ja, og det skyldes to ting. Det ene er jo at det har ikke vært så mange aktører som nysende internasjonalt. Altså det at det er et start i klimafonden, det har vært et par globalt. Nå ser vi at det kommer mer og mer den typen aktører, særlig i nordiske land. Fordi man aner selv at man har et behov for å få finansiert opp noen klimateknologier akkurat i den fasen der. Den andre grunnen er jo at klima i seg selv har fått økt interesse fra landene. finansaktører og startuper og øvrige næringsliv globalt. Så det er en kombinasjon der. Men det er absolutt noe vi har opplevd Det er spennende å høre om klimainvesteringene generelt og Nysnø sin både tenking og praksis rundt disse investeringene i alt det du forteller. Dilemmene som du beskriver at ikke bare en bærekraftsansvarlig i Nysnø, men en hver ansatt i et selskap som bruker sitt. står i. Så jeg føler at vi har brettet ut et lærrett her av utviklingsstrekk knyttet til enda en fasett av bærekraftig finans som vi har vært innom mange ganger i denne podcast-serien. Så vi sier tusen takk, Lena, for at du kom hit og fortalte om den jobben du gjør og dere gjør, og så gleder vi oss til å følge dere i Nysnø videre. Tusen takk for meg. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.