#JP038: Data-drevet sirkulærøkonomi med Mari Larsen Sæther

Teksting av Nicolai Winther I denne episoden av Bergkrafts eventyrsveiening får vi besøk av en gjest vi har gledet oss til å snakke med. Og jeg unnskyld, det er noe rart med stemmen min. I denne episoden av Bergkrafts eventyrsveiening får vi besøk av en gjest vi har gledet oss til å snakke med. Jeg vet ikke hva det er med stemmen min i dag, men i denne episoden av Bærekrafts-eventyret, Sveinung, så får vi altså besøk av en gjest som vi har gledet oss til å snakke med. Men aller først, Sveinung, gratulerer med dagen! Men tilbake til sakens vei nå. Vi har altså en gjest. Dette her må vi jo kunne si, ikke at vi skal ha tre studentperspektiver med over oss her, men dette vet jeg, av alle studenter du har hatt, så vet jeg at dette er en av dine favoritter. For dette her er jo en person som ikke er her i dag i kraft av å ha vært en av våre tidligere studenter, men Mari... Velkommen Mari, kan jeg begynne med å si da? Tusen hjertelig takk, kjekt å være her. Før tunga mi krøller seg, så prøv å si at Mari Larsen setter deg her. Og Mari er i dag forretningsutvikler i et selskap som vi er glad i, nemlig Carrot, tidligere Waste IQ. Og jeg tar med det tidligere navnet her, fordi vi har nevnt dette selskapet flere ganger i denne podcastserien allerede. Og jeg går ut ifra, så jeg vet at det er første gang vi nevnte deg, så heter det Waste IQ, men 1. oktober. I år så skiftet altså dette selskapet navn til Carrot. Og du, Mari, du kom jo fra en jobb som forskningsassistent på Center for Sustainable Business hos oss på NOH, og kom slik i kontakt med dette selskapet som tok det fornuften med en gang å ansette deg, som da jobbet du. Men kanskje vi rett og slett kan utfordre deg rett på sak til først å fortelle lytterne våre som kanskje ikke kjenner til Carrot om hva dette selskapet er for noe. Vi i Carrot jobber for å kunne skape en verden av sirkulære materialer. Måten vi gjør det på er at vi samler innsikt om hvem som kaster hvor mye av ulike typer avfall. Ved å sitte på disse dataene kan vi gjøre det mulig å motivere og incentivere til at folk blir bedre på å sortere, og at det også reduserer avfallsmengdene sine. Så det er på en måte hovedtjenen i det vi gjør i Carrot, og så samler vi inn disse dataene for å kunne gi et innsikt tilbake til enten om det er husholdninger eller om det er butikker på et kjøpesenter, slik at de kan se hvor flinke de er til å sortere. Det kan også følge sin egen utvikling over tid, eller sammenligne seg med andre lignende hus i kommunen, eller et bordetslag, eller blant lignende butikker. Så vi tror at vi må gi innsikt tilbake. For det er jo sånn at ingen har forråd til hvor mye avfall det skaper der. Så vi tror at ved å gi den innsikten tilbake, så kan vi da dulte folk til å ta bedre valg når det kommer til avfall. Så igjen... eller kanskje allerede nå, så kunne jeg hatt en app hvor jeg kunne fått sett hvordan vi egentlig oppførte oss i denne husholdningen. Er vi på vei dit? Ja, det er jo veldig interessant, for det er jo som jeg nevnte at det er ingen som har den innsikten i dag. Så vi gir deg en app ut til både butikker og kjøpesenter, og så skal vi gi en app ut mot husholdningene nå fremover på sikt, der du kan se hvor stort avtrykk din husholdning har når det kommer til avfall. hva A-pass-type har dere sorteret mest av, og hvordan det skiller seg potensielt fra andre lignende husholdninger. Om det er noe du er veldig mye dårligere på å bør ta tak i, eller om det er noe som du har vært veldig flink til å betjene skryt for at du faktisk gjør da. Dette er spennende, og dere er jo et selskap som på en måte jobber i den utvidet avfallshåndteringsbransjen om du vil. Vi skal ikke snakke om avfall, dere jobber kanskje i den ressurshåndteringsbransjen, men dere er jo ikke en avfallshåndterer, så dere er på en måte en slags partner eller en slags økosystemdeltaker i renovasjonsbransjen, blir det riktig måte å se på det på? Ja, det kan man absolutt si. Vi er jo ikke det som leverer avfallsbeholdere eller sånn, men vi kobler oss på teknisk infrastruktur når det kommer til avfall, så det vil si at vi kan for eksempel koble oss til identiseringsløsninger som for eksempel at et En butikk har et advanskorting på en tegner, eller du har en ID på søppelspannet hjemme i hagen. Da kan vi si noe om hvem det er som kaster. Vi kan også koble oss til vekt og sensorer, enten det er i en avfallsbeholder eller i en søppelbil, som kan si noe om mengden du kaster. Det er på den måten vi kan samle inn disse datene på hvem som kaster hvor mye av ulike typer avfall. Vi hadde en episode som vi har spilt inn bare for litt siden, og som nok ligger ute allerede nå før denne episoden slippes, med Mette Nygaard Havre i Spis opp maten. Og der var jeg i det åpne og ærlige hjørnet og fortalte om alle mine synder, mens Lars Jakob, han satt deg med det som en sånn engle blikk. og sa egentlig ingenting å holde seg kan man også da i fremtiden kunne vi fått bevis her, det er det jeg er egentlig på jakt etter hvor våre synder sånn sett hadde blitt like åpenbare, hvertfall for oss at de ikke kunne løyet for oss selv heller Og jeg skal skyte inn her før Mari får anledning til å svare. La meg da være familiens sorte får i dag. For jeg har akkurat flyttet inn igjen sammen med familien min i huset vårt. Og vi har vært ute av det huset i seks uker. Og i mellomtiden så har vi bodd i en liten Airbnb, alt for liten for en familie på fire, oppe i gata her, hvor infrastrukturen var veldig dårlig for å drive både sortering i selve leiligheten og også for så vidt utenfor. Og da merket jeg hvor utrolig raskt... jeg skal ikke si motivasjon, men jeg er jo for så vidt motivert til å sortere, men jeg sorterer jo vanligvis godt, godt lært opp av mine venner i renovasjonsbransjen, men jeg så hvor kjapt jeg havna i en situasjon hvor restavfallet mitt ble latterlig fullt, og latterlig fullt av ting som ikke burde befinne seg der. Så det er svårt å få det våknet til livet her, Sveinok. Og Jeg tenker på det. Ja, men du måtte jo ha en unnskyldning da. Det handler ikke liksom, det handler om at det var så utrolig vanskelig å bli ivelst, og det bodde så fryktelig smått og sånne ting. Da kan du liksom, og så er det bakover i tiden liksom, det var bare en periode liksom, så du har ikke litt så mye bedre. Men jeg synes det var en fin historie, en fin forsøk. Jeg prøver. Men Mari, dette her er jo et adferdsproblem, ikke sant? Personen er et problem, infrastrukturen er et problem, kanskje gulerøttene og pisken rundt er et problem. Og en annen måte å se på dere på enn å si at dere er en økosystempartner i avfallshanteringsbransjen, er jo at dere er et adferdspåvirkningselskap. For er ikke det egentlig det dere prøver å få til å påvirke adferden til folk? Jo, absolutt. Vi tror at denne innsikten kan være med å påvirke adferdende folk ved at man, jo selvfølgelig da får innsikt, innsikt kan man selv finne på og mindre finne på, men det med å gi små nudge hele veien, altså å dulte med for eksempel å skryte noen og få rett til å ønske å fortsette denne adferden. Så vi jobber jo sammen med og i dialog med adferdsykologer, med dokter og forskere, for å finne ut hva er de beste måtene å faktisk kommunisere på til brukere for å få dem til å ta de gode valgene. For vi føler at basert på det vi har snakket med og det undersøket som vi har gjort, så er det på en måte ikke et spørsmål om folk har lyst, for folk vil veldig gjerne bidra, men de vet ikke helt hvordan, og så har de kanskje en travel hver dag, for eksempel jobb, for ansatte på et kjøpesenter som kanskje er en på jobb da, og skal hive seg rundt og springe inn i avfallsrommet, så er det kanskje ikke det første de tenker på at nå skal de gjøre en innsats for fremtidens generasjoner. Så da har vi tenkt å bruke denne innsikten til å gjøre det lettere for deg, det at de Det ligger mer i fronten av hodet når de kommer inn og skal kaste avfall, og at de forstår også verdien av avfallet. For det har jo vært mange program på TV det siste som stiller spørsmål om hvem det faktisk er, og hva ting egentlig blir til, og kanskje at systemet ikke fungerer godt nok. Da kan man jo få litt tillitsproblem til systemet, og da ønsker vi å vise helt konkret hva det er din ressurs har blitt til, hvor stort er ditt avtrykk, og hva kan du gjøre? Fortell litt mer, Mari, for da vet dere ganske mye om Stå akkurat nå. Vi fleipa litt med meg og Lars Jakob her, men det Hva slags innsikt har dere om atferden vår i dag, vi som bor i boliger, vi som er der det bor et slag, eller kjøpesenter som du sier, og hele avfallsindustrien, hvordan dette preger avfallsindustrien, og hvorfor dere da har startet et selskap som skal gjøre verden mer sirkulær, altså hva er problemet i utgangspunktet både på sånn personnivå og husstandsnivå, men også på et litt mer aggregert, overordnet nivå. Hva er problembildet her i dag? Hva vet dere om atverden vår og konsekvensen av det i dag? Om atferden, så i det undersøket som vi har hatt, så er det sånn at vi ser at veldig mange har lyst til å bidra og har veldig gode holdninger knyttet til det å sortere. Og veldig mange har også veldig gode tanker om hvor flinke de er til å sortere. Og veldig mange er jo også flinke, men så er det jo sånn at halvparten av dem er under gjennomsnittet, og likevel tror veldig mange av dem også at de er flinkere enn andre. Og har kanskje et litt mer negativt bilde til hva hvor flinke alle andre er. Og det kan vi også da vise via den appen, at faktisk er ikke du den eneste som bidrar. Så selv om ditt bidrag er veldig viktig, så ser vi også at sammen med det bidrag som alle andre gjør da, så utgjør det faktisk en veldig stor forskjell. Så du føler deg kanskje ikke helt alene om å skulle gjøre en bitte liten forskjell, fordi du ser at andre i ditt bordeslag også er flinke, for eksempel. Så det er jo noe vi har lyst til å vise til brukerne, og utover det så er jo Også i bransjen er det en utfordring at man i dag bare ser det totale store bildet av hvor mye avfall vi skaper, og at vi da ikke klarer å ansvarliggjøre de som produserer og de som bruker disse ressursene. Så det er veldig viktig at vi da, jeg sa i sted at vi kunne både motivere gjennom å gi tilbake innsikt og motivasjon, men vi kan jo også ansvarliggjøre ved å innføre en såkalt passive troll-modell, som jeg har hørt dere snakke om også tidligere i podcasten, som jo er en ny betalingsmodell for avfall, der man betaler på den faktiske mengden restavfall man koster. Så da kan man jo belønne også de som er flinke til å kjølesortere, ved at man da for eksempel øker prisen på restavfall, og gjør det gratis eller lønnsomt å sortere ut ting som kan hjembrukes eller gjenvinnes. Så dette er jo en måte å løse det problemet man har med ansvarliggjøring da. Du snakket om pay as you throw betalingsmodellen her, og jeg kan nesten si forretningsmodellen. Han er jo beslektet med andre sånne pay as you go modeller som er ofte betalt for et produkt mens en bruker det, og dine nyvinninger i avfallsbransjen som har vært testet mange steder i verden. Den har jo dere nå kommet i gang med å begynne å teste i det norske markedet, og ikke minst bedriftsmarkedet. Og du var inne på noen av disse forskningssamarbeider som er gjort her som del av dette forskningsprosjektet vårt SustainX, som du har vært med på fra begge sider av bordet, og vi har jo nå hatt to strålende NOH-studenter, Sofie Feunbrun og Solveig Mittun Bæra, som har jobbet sammen med dere på en masteroppgave som jeg har vært heldig å få veilede. Nettopp å forstå hvordan er det disse typerne modeller, sånn som Pays You Throw, oppfattes fra et ansatt perspektiv, altså fordi den modellen, betalingsmodellen, den angår jo på en måte bedriften Det vil da være en butikk på et kjøpesenter som får en annen avfalls- håndteringsavgift, mens den som skal sortere, det er jo den som jobber for denne bedriften, altså ikke den som betaler regninger med en helt annen person. Og derfor er jo forskning på disse adferdene så så viktig. Og du snakker jo, Mari, som en god økonom, fordi du er en god økonom, om dine modellen her inn i avfallshåndtering og disse masterstudentene våre som driver og forsker på det. Er det For en gehør for disse økonomiske perspektiver inne i en avfallshåndteringsbransje som selvsagt har vært på en måte veldig drevet av praktiske, infrastrukturelle, tekniske løsninger, hvor lett er det å selge nye forretningsmodeller inn i avfallshåndteringsbransjen? Jeg vil absolutt si at vi har kommet til to ulike kundestegninger som vi retter oss mot. Det ene er næringsbygget, som for eksempel er kjøpesenter, og det andre er avfallsselskapet. Når det kommer til næringsbygget, så er de veldig interessert i å kunne se på nye modeller for betaling, fordi det kan gjøre at de klarer å redusere kostnader, selv om det ikke er avfall. For det er jo også... kostpart for eksempel ved feilsortering og sånne type ting, så ved at man øker kunnskapen, så kan man jo få folk til å klare å redusere denne kostnaden på vegne av det nærmeste bygget som helhet. Men så er det jo selvfølgelig også et spørsmål ved å Tidligere har jo gjerne avfallskostnader vært flott fordelt, eller fordelt basert på for eksempel arealer i en butikk. Når man da innfører en ny som betalingsmodell, så vil det jo være noen som vil komme bedre ut av det, og noen som vil komme dårligere ut hvis de har veldig mye avfall. Så man vil jo, det er jo litt grann en betymmer for hvordan det kan påvirke negativt hos enkede, at noen skal bli veldig misfornøyd, så klart. Og når det kommer til avfallselskapet, så er de jo også veldig interessert i nye tanker. Jeg opplever det som veldig fremovernett. Men selvfølgelig er det jo en stor endring å skulle gjøre om på en hel forretningsmål. Jeg skjønner at man stiller spørsmål og er betymret for effektene. Man vet jo ikke alltid det før man har forsket og grunnet på det. Vi har jo faktisk prøvd litt ute i Bergen tidligere, og Det er jo fortsatt i dag, og vi så at en innføring av en PSY2-modell faktisk klarte å redusere resten av fast mengden med 9%, og det er jo utrolig gode tall. Så man ser jo at her kan man faktisk komme godt ut av det, fordi selskapet er jo opptatt av å øke sorteringen, og kan jo også da redusere kostnaderne for mange, så det er jo positivt. Jeg nevnte episoden med Mette Nygaard Havre som handlet om matavfallet, og så har vi hatt en annen episode som nylig er sluppet med Erik Ostmønsen som tidligere var CEO i Norsk Gjenvinning. Og vi avslutter den samtalen som våre lyttere kanskje har hørt med å snakke om Carrot, tidligere Waste IQ. Og da ble han i fyr og flamme. Han har jo sittet i norsk gjenvinning i 9,5 år, og jobbet med alt fra drift til innovasjon. Og det som deres slagord er, det finnes ikke søppel mer, hvis jeg husker det riktig. Og dere også er sånn, ja, hvordan skal vi unngå at ressurser blir til avfall, for det blir avfall i det øyeblikket man kaster det. Så hvordan skal vi opprettholde den verdien som vi avslutta? Praten med han var en veldig spennende opptakt til denne praten om Carrot. Og jeg husker tilbake i tid når Anders Vågen Nilsen og Tore Totland kom til oss for noen år siden med en serviette i det her. Det som sprang ut av bil av Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap, den ideen om å ha software knyttet til ressursene, knyttet til avfallene, det å lage dette sirkulæret, og det hørte så litt sånn, hva skal jeg si, den tiden der for et par-tre år siden, hvor de da ble med på vårt forskningsråds... finansierte prosjekt, SustainX. De ble med, og det var en liten partner den gangen der, og det var jo mest ideer om hva som skulle bli. Og så ser vi hva det er i dag, hvor dere kjører mange piloter. For en ting er liksom pay as you throw, men jeg synes jo det er et annet en pilotprosjekt i disse juletider. Det prosjektet dere har ute på Sandvika Storsenter, hvor folk kan få lov til å betale julegave med avfall. Kan du fortelle litt mer om det? For det er jo litt av det vi fikk høre av Anders og Tore for noen år siden. Det var jo denne typen ting at man skulle begynne å finne ut hva var det folk kastet, hva var atferden deres, hvordan kunne de påvirke atferden, hvordan de kunne game i fisk, den atferden, hvordan de kunne sette opp for eksempel sånne piloter og undersøke og teste at man da, noe som da har blitt en realitet at dere da lar folk betale julegave med avfall. Kan du fortelle litt om dette prosjektet litt om konteksten rundt og hvordan dere tenker å jobbe for å komme dit hen? Dine kampanjer løper ut i uka, og det vi gjør er at vi ønsker at folk skal kjøpe julegaverne sine med avfall, altså med de ressursene som de slutter faktisk en lag av. Vi ønsker å gi en svakebit på hvordan en sirkulær verden kan se ut, og at de faktisk får mer for den innsatsen som man legger i kjellesortering. For eksempel kan man levere inn aluminiumsavfall, for eksempel 62 tomater, sånn man krever i tomatbokser, og få en steikepann fra Jernia. Eller man kan levere inn gamle aviser og få en pocketbok, eller sånne type ting. Så vi har både grut, såpegrut, sykke og masse spennende man kan få der. Vi har veldig lyst til å vise at det faktisk er verdi i det man kaster i søppelet, hvis man klarer å sortere det på en helsesmessig måte og bruker det om og om igjen. Dette er jo veldig spennende, og det krytter jo an til noe som i litteraturen om bærekraftig kundadferd er sentralt, nemlig dette med den såkalte håndgripligheten, altså det å prøve å gjøre bærekraftsproblemer håndgriplige og konkrete for folk, for det er jo det her med antall CO2-ekvivalenter, der er det så mange ting som er så fremmedgjørende når vi snakker om kundadferd, ombærekraft og det samme med det sirkulære ressursknappheten, det sirkulære gapet, Norge er bare 9,6% sirkulært eller noe annet tallet. Alle disse tingene er så mye fryktelig vanskelig for folk å forholde seg til. Så jeg liker jo dine konkretiseringer og litt sånn dra litt ned på jorda da. Forsøk å vise folk sammenhengen mellom sorteringen de gjør ved kjøkkenbenken og og når jeg har sagt de store ressursproblemer som en står i. Og dette er jo bare et av mange prosjekter som Carret har gått enda vi skal komme tilbake igjen til flere av deg, men jeg har lyst til å ta en liten detour, som det heter. For til tross for din... Din unge alder, Mari, kanskje nesten sa i høyt på Sveinoms sin bursdag her, han har jo aldri snakket om seg selv, hengende oppe i et horn på veggen. Men du var jo nominert som en av disse ledestjernene til dagens næringsliv, er det 30 under 30 eller et eller annet, i den duren for arbeid du har gjort i lang tid med å pushe bærekraftig business og sirkulær økonomi, fordi du er jo ikke noen nykommer i avslutning. avfallshåndteringsbransjen. Tvert imot så har jo du vært der fra en tidligere alder enn de aller fleste, for du var jo grunn der og startet et selskap sammen med en annen tidligere forskningsassistent av oss for øvrig som heter Rutt. Kanskje du forteller litt om den bakgrunnen og hvordan den leder deg inn i en fremtidig avfallshåndteringsbransje? Ja, jeg gikk jo på en grunndaline på videregående. Der skulle vi som en del av et fag starte opp en ungdomsbedrift. Og vi hadde jo da letet etter mange spennende ideer, og så var jeg i et familieselskap da, der en av familieselskapvertene hadde satt ut en sekke med plastemballasje, som er en måte man sorterer plast i, i mange deler av landet, at man sorterer en sekk, og så setter man den på en måte utendørs til forhenting neste dag av renovasjon. Og denne sekken den blåste jo av gårde med vinden, og så sprette disse avfallet seg rundt om i nabolaget der, så vi måtte ut og plukke hele familien. På den måten tenkte jeg og Anna og Ryt, som er drivet selskapet med Forslatt, at vi måtte gjøre noe med det. Det måtte jo være en enkel måte å feste denne sekken på tilseballonken. Så det vi gjorde var egentlig å utvikle en krok, en opphengsløsning for denne sekken med plastambulasje. Et veldig enkelt produkt, men som også er veldig viktig både for husstanderne som skal kunne avhende denne plastsekken på en enkel måte, men også for renovatører. Fordi som et resultat av at sekken ofte blåser bort, så er det mange som knytter sekken fast til søppelhuken eller til andre gjenstander. Det gjør jo at denne innsamlingsprosessen blir veldig lite effektiv. Så da hjelper vi også renovatørene ved å da kunne enkelt hente saken på en god måte da. Så ja, det startet som en sånn områdesbedrift eventyr i regi av omsetning og sprunørskap, og vi valgte etter hvert å starte vårt eget aksjeselskap. Vi var jo 16 år etter den tiden, og så satte vi i gang da, og siden den gangen har vi drevet i åtte år, er det vel. Og siden den gangen har vi solgt hundre tusenere av produkter til aksjeselskap og justisjøsløver i Skandinavia da. Det er stor stas. 100 000 stykker? Ja, godt over 100 000 her. Så vi er veldig fornøyde med det, og vi kjører på en forskjellig pris. Vi gjør det ennå, så lett på kroken produktet finnes ennå. absolutt de beste velgående. Har dere fått noen konkurranse der fra andre, eller har dere klart å holde en posisjon? Vi designbeskytter jo produkter vårt tidlig, men vi har en konkurrent som heter da Total Holding, som er en veldig stor utstyrsleverandør, så det leverer også et tilsvarende oppgangsløsning i dag, men det ser vi egentlig bare på så veldig stor stas at en så stor leverandør også ønsker å tilby vårt produkt, så da tar vi opp kampen med glede og leverer produkter begge to, så De har jo begge samme mål om å øke mengden utsortert plast og prøve å få verdi av det, så vi tenker at det er bare positivt hvis det er flere andre løsninger for det også. Det er veldig morsomt. Jeg har sittet i en del... juryer opp gjennom årene. Jeg skal ikke kaste dem under bussen, for det er mange gode ideer som har vært der, men det er jo en del sånn oi, jeg har laget en sånn kombinert børste med dobørste i ene enden og tannbørste i den andre. For å lage en stråmann her. Men dere kom jo virkelig opp da med et reelt produkt, med en reell etterspørsel, og laget et selskap rundt dette her, og så et problem. All ære for det, altså. Og etterpå så valgte både du og og Rutt Jensen og gå på NOH og så gjennom dette her så hadde dere en interesse på veien inn og så kanskje utviklet dere seg en interesse gjennom, fortell litt om den veien fra lett på kroken som ungdomsbedrift til livet på NOH og da også gjennom ut på andre siden inn i Carrot Vi fikk jo virkelig A-fassfjellet på nært hold når vi startet opp lett på kroken og begynte å besøke de stjernlige stasjonene og se hvor stort verdens A-fassproblem faktisk er. Det var jo mye der det blomstret opp, selv om vi også på min del kommer fra et hjem der vi har vært veldig opptatt av det fra tidlig, at vi skal være minimalistiske og ha et godt forhold til brukerforhold. bruk og kast. Så det begynte å være her i tidlig alder hjemme fra oss også. Men så etter lett på kroken, så Da begynte vi på NHH å rute og anna studert oss og økonomi. Vi ønsket å få det verktøyet, for vi tenkte at det var veldig gøy å drive noe eget og være med å skape en forskjell. Da ønsket vi den verktøykassa vi trengte for å faktisk kunne gjøre det også i fremtiden. Vi tenkte at NHH var det beste valget for vår del for å få til nettopp det. Og så begynte vi jo der, og blant annet så tok vi da faget deres. Det er jo kjempespennende med hver klasse i en prestingsmodell. Det synes jeg vi skal bruke en sånn ti minutter kvarter på å snakke om det. Ja, det skal vi ikke noe om. Nei, jeg synes ikke det. Og så spoler vi raskt frem til fortsettelsen. Ja, og så i hvert fall så lærte vi masse der, og det var kjekt, og da ble vi jo tente med å komme kom inn i det. Hva hadde du lært av det? Jeg var tullig. Jeg lagde en lang liste av sannheder, men jeg tror jeg sa det nok. I hvert fall så kom jeg i kontakt med dere for å se SustainX og traff jeg også da Carrot der. Jeg synes det var spennende å få muligheten å være med og se på både holdninger og og adferd og motivasjon knyttet til litt med sortering. Og møtte da både Orpla som er en spennende aktør, der har jeg også hatt sommerjobb der jeg jobbet mye med Klar-serien, som er litt med en bærekraftig produktserie for blant annet såpe og sånt, og lærte masse dafra. Så det bygde på en måte på seg, og når jeg møtte Carrot, som da fikk også denne røde tråden til avfallsaken som virkelig lå mitt hjerte nærme, så skjønte jeg jo at det var der jeg måtte fortsette også i faststillingen. Det var jeg glad for, for det har vært kjempespennende. Jeg føler virkelig at vi skaper gode resultater. Veldig spennende å høre, og vi har jo mange unge lytter her, fordi det er jo mange studenter både på NHH og andre steder som følger denne podcasten, og så er det også mange vi får spørsmål fra som kanskje har jobbet i 10, 20 og kanskje til og med 30 år i ulike typer roller, men som ser nå at bærekraft og bærekraftig business det vokser frem, og så har de lyst til å jobbe med dette her. Hva er ditt generelle råd fra... ut fra din erfaring, for folk som har lyst til å jobbe med bærekraftig business, hva vil du? Jeg vil jo definitivt i hvert fall gi et område at man er jo i en veldig tidlig fase selv om selvfølgelig noen som dere har jobbet med dette lenger, så er det fortsatt veldig få som har masse kunnskap om bærekraft. Så hvis man har lyst til å bli god på bærekraft, så er det på ingen måte for sent å hive seg rundt og interessere seg på den tematikken. Her er det jo virkelig en startfase der vi trenger alle folk til arbeid. Så jeg tenker, ja, sett seg ned og se på YouTube og hør på podcast og bli interessert i tematikken og lære masse. Det er så mange ulike veier man kan innlemme det på også. Og så tenker jeg jo at hvis man for eksempel jobber i en bransje eller har studert en tematikk fra før, så skal jo hverklass inn i absolutt alle fagområder, så man kan Man kan også bruke bærekraft inni den forretningsretningen man allerede er i eller ønsker å ha det planlagt å gå inn i. Hvis du legger til litt om avfallsbransjen, jeg er litt nysgjerrig på avfallsbransjen i tillegg, for jeg vet ikke om det er så mange ute der som synes «Åh, hurra! Jeg skal begynne å jobbe i avfallsbransjen!» Hvordan er et blikk innifra på denne bransjen? Hvordan opplever du nå etter et år i et sånt selskap som du jobber i? Jeg vil jo si at avfallsbransjen er utrolig spennende, fordi for det første så skjer det enormt mye akkurat nå. Folk har veldig øyne rettet mot avfallsbransjen, fordi man er helt avhengig av at hvis man skal skape en sikkerhet, så er man helt avhengig av det som i dag havner i søppel, dette avbrennes, at det faktisk går inn igjen i kretssøppet og blir til nye ting. Så det er en bransje som er i veldig, veldig fokus, og som man forventer mye av i tida fremover. Og det er kjempegøy å få være med i akkurat den reisen der det skal skje så mye nytt, der man trenger masse ny kunnskap fra for eksempel av studenter som kommer inn med et helt nytt blikk på en bransje som kanskje lenge har vært akkurat sånn som den har vært i veldig, veldig mange år. Så her trenger man gode ideer, og jeg vil absolutt si at det er en av de virkelig spennende bransjene å komme inn i. Så kom inn og jobb sammen med oss, det har vi lyst til. Vi trenger flere. Vi har fått lov til å følge denne bransjen på ulike måter. Vi har jobbet med Biers og Sveinunga og dere i Carrot. Vi har også vært involvert med mange andre aktører over tid. Det er jo en del av entusiasmen for innovasjonsarbeidet som skjer i denne bransjen. Og så var vi inne på din bakgrunn med lett på kroken. Det er et fantastisk navn, og det er et fantastisk godt definert problem og klar løsning dere fant der. Jeg har jo vokst opp ikke så veldig langt fra der du vokste opp, så jeg har selv løpt etter flygende, gjenstand av både større og mindre karakter, og kjenner meg igjen i det. Og Carrot på samme måte, Mari, har jo på en måte et klart definert problem og en klart definert løsning, men likevel så tror ikke jeg at våre gode venner i Carrot som har vært der fra starten vil synes at det er et problem at de tar i høyt at det er veldig mye tydeligere nå når en går inn på Carrot.no hva dette er for noe. Carrot er et steingått navn. Det pleier da å hete Waste IQ. Hvis du gikk inn på wasteiq.no eller noen adresser var for et litt år siden, så var det ikke så veldig lett å forstå akkurat hva det var selskapet gjorde og hvorfor dette var så viktig og sånn. Og før det igjen, det heter vel aldri det formelt, men når vi begynte å snakke med Tore og Anders og også deg i byer, så hadde jo dette navnet bare et prosjektnavn, og det var BossID. Og det funket her i Bergen, for her heter jo avfall Boss. Men der flest andre steder så ville jo folk klødd seg lenge og vel i kjøkkenet. i skjegget uten helt å forstå hva dette her dreier seg om. Så det jeg beveger meg mot her, som du sikkert forstår, det er jo kommunikasjon rundt konseptet, rundt forretningsmodellen, rundt løsningene, som jeg opplever sett fra delvis utsida og delvis innsida i Hermetengve og har drevet forskningsprosjekt sammen med dere over tid, er at dette her er blitt så mye tydeligere og så mye kvassere. Kanskje du forteller litt om den prosessen? Fordi jeg tenker på for deg som forretningsutvikler i Carrot også, så betyr jo dette her noe. Det er jo også en del av det du selvfølgelig jobber med, disse konsepter, disse løsningene, og også kommunikasjon rundt deg, både til prospektive kunder, eksisterende kunder, og for så vidt alle andre interessenter rundt selskapet også. Som du sier så gikk vi jo fra Bosti til Waste IQ og nå til Carrot, og Vi hadde jo nylig en prosess med navnebytte, også det å rette oss mer spesifikt på hva vi ønsker å bidra med, og hva som er mest vesentlig for oss å bidra med. Og Waste IQ var jo rett og slett, som navnet sier, at vi samlet data og skapte kunnskap om menneskets avfallsvaner. Det er jo på en måte det vi gjør, men vi følte at det å ha A-fall i navnet var for oss begrensende. Vi ser jo ikke på det som nettopp det navnet sa det var, A-fall. Vi ser på det som ressurser, og det ønsker vi også å vise til andre, og tenkte derfor at det var et behov for at vi skulle bytte navn. Og siden vi ønsker faktisk å belønne god sortering og vise at det faktisk teller til lønnene seg å sortere, så spilte vi at Carrot var et veldig passende navn, siden det handler om å gi folk en guldrot og ikke en pista for å gjøre en god innsats. Og det er jo det vi nettopp gjør ved å økonomisk inntentivere de som kaster, og så motivere dem gjennom skryt og tilbakemelding. Så vi har jo egentlig gått fra å ha et fokus på næringsbygget og AFL-selskap og gi deg data og innsikt, til å nå spise oss mye mer direkte og kommunisere direkte til de som faktisk står og kaster rundt kjøkkenbækken, som du sier, Lars Jakobsen. Så nå ønsker vi å rette oss direkte fordi vi føler at det er der endringene må skje, at det er faktisk en adferdsendring som har til for å skape en AFL-endring. Vi sier at dere beveger dere vekk fra kjøpesenteret, men dere er jo fremdeles på kjøpesenteret. Jo, men jeg skal gå helt konkret i verks, i høyeste grad. Det vet vi begge to, men nå vet vi det der ute også. Jeg har lyst til å ta en tur til Vestkanten. til den piloten som dere satt opp der og som vi har fått lov til å være med på, og som vi har hatt andre masterstudenter som har vært ute og tatt på seg kjeledress og lange gummihandsker og stått og gjort plukktester og funnet batterier i matavfallet og vært med og satt opp den piloten der ute. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for piloten, hvem som er med, hva dere lurte på, hva dere har funnet ut og hva dere nå har lært? som dere skal ta med dere videre når dette skal rulles ut på andre kjøpesenter? Det var mange spørsmål, men hvis vi klarer å ha parten, så er det bra. Vårt første kjøpesenter som vi innførte løsninger på og testet det i forbindelse med pilot, det var jo på Vestkanten Storsenter. Sammen med blant annet Toneiendom, Retura, Steinex, Doki NFO. Så det var mange aktører, det er farlig å nevne navn uten å glemme noe, men det er mange flinke aktører som er med på det. Og så var på en måte poenget der at vi skulle se om det er mulig å dulse leitakere, altså da butikkerne på et kjøpesenter og de ansatte som jobber der, til å ta bedre valg når det kommer til sortering og fast reduksjon, hvis man gir det innsikt i egne sorteringsdata. Så det vi har gjort for Vestkanten er at vi har innført en smart avfallskontegner som automatisk registrerer hvem som kaster og hvor mye restavfall det er de kaster. Og for andre avfallstyper har vi eksperimentert med litt ulike måter å registrere mengder på. Så ansatte manuelt veier avfallet sitt, og så registrerer de i en app på mobilen og scanner en kuberkode som står på konteinet. På den måten kan vi samle innsikt om hvem som kastet hvor mye av ulike typer avfall. For eksempel kan man se at om kitchen er dårligere å sortere enn kategorien for hus og hjem, kan man aktivt følge opp kitchen og hjelpe dem å bli flinkere. Det er en mer produktiv måte å følge opp resultatene på. I tilvekst til den tekniske løsningen har vi gjort masse spennende som må innføre nye avfallstyper, kaffegrus blant annet, tekstiler og sko. og en dekkere andre typer, og sørge for bedre merking og også kommunikasjonstiltak uten å bruke denne gjennom denne appen, Carrot-appen, som gir innsikt til egne resultat. Og veien videre nå da? Hva tenker dere for å dra dette her videre? Vi holder jo på å rulle ut på flere 20% her nå, og det er jo veldig spennende nå i denne fasen der vi er på noen store kjøpesenter, noen er mindre, noen har et veldig godt utgangspunkt på sortering, andre er mindre flinke. Så det blir veldig spennende å se hvordan løsninger fungerer i ulike tilfeller, og hva kommunikasjon som fungerer på ulike grupper. og så videre. Og vi jobber jo også med å prøve å kartlegge hva aktører ligner på hverandre når det kommer til atfall, og hvem er det riktig å sammenligne en butikk med, for eksempel. Så det er veldig, veldig spennende. Vi er jo hele tiden på jakt etter å lære mer om folk sin ansvar, og hvordan vi kan hjelpe butikkene og de ansatte der til å bli flinkere, og gjøre det så enkelt som mulig for deg, både i infrastruktur og løsningsmessig, men også gjennom kommunikasjoner. Vi har brukt økosystembegrepet både vi og du i løpet av denne samtalen, hvis jeg husker rett. I den forstand at skal en få sirkulær økonomi til å fungere, så trenger en veldig mange ulike typer aktører å jobbe sammen langs en lang verdikjødet både bakover og fremover. Sirkulære ekonomi er jo nettopp preget av at vi skal sortere ut disse ressursene slik at vi kan bruke dem igjen, altså fremover i verdikjødet. Hva er det som skal skje etterpå? Og jeg forstår jo at noe av det som dere også jobber med om dagen, og det er vel på en måte en problemstilling som dere absolutt ikke fullt ut kan løse alene, men det er jo dette spørsmålet om, ja, hvor kan disse ressursene ta veien når vi først har fått kontroll på dem? Altså, for vi ønsker jo da oppsirkulerende, vi ønsker at de skal få et nytt liv, og vi har jo nevnt noen eksempel tidligere i denne podcastserien som angår dette case her, for eksempel disse med at matavfallet i Bergens region blir kjørt opp på Voss, hvor larvene til Inverta Pro spiser der, og dermed blir det nytt fiskeforhold, som er en klassisk oppsirkuleringsmodell for en fraksjon av ressurser som ikke tidligere har blitt nyttegjort på den måten. Nå forventer jeg at dere har liksom... planen klar for alt det her, men kan du si litt om den utfordringen og hvordan dere tenker rundt det her? Hvordan skal en få til? Når dere først har hjulpet verden da å finsortere alle ressursene som går inn på et kjøpesenter inn i 25 eller flere ulike fraksjoner, ja, hva er liksom neste skridt? neste steg som må til for å realisere det sirkulære potensialet. Det er veldig interessant, fordi nettopp når vi henter inn disse datene om hvem som kastet hva, så får vi også oversikt over hvor store mengder av ulike typer avfall som er tilgjengelige for hjembruk og gjennomvending på ulike områder. Dette er jo en kunnskap man har manglet til en viss grad i det samfunnet vi er i nå. Det er ikke en veldig klar markedsplass og en sirkulært ressursmarked for ressurser som folk sitter på, og bedrifter som faktisk trenger brukte ressurser. Så vi ønsker å tydeliggjøre dette her, og være med å koble aktører som trenger ressursene til de som har ressursene. Blant annet kattgruta, som bruker grut i soppestykke og soppproduksjon, og inverter som bruker matavfallet til poring av larver som brukes til laks. Det er et veldig godt eksempel på hvordan vi ønsker å kunne for eksempel ha mobilisert kjøpsenter sitt avfall til nytt bruk i andre forretningsmodeller. Så det er jo kjempeviktig det du sier her med samarbeid. Det er ikke alltid at det er intuitivt at en aktør skal ta hånd om hele denne kjeden, at man da kanskje må koble seg til andre for å kunne skape et samspill der man klarer å danne et kretspill. Jeg måtte bare nevne at jeg har faktisk fått en sånn soppproduksjon. Jeg har begynt å produsere sopp med gruten hjemme, basert på min egen kaffegrut, og har fått de flotte østersopperne. Så jeg har virkelig fått sett litt i praksis om dagen. Det har vært kjørende stas. Dette blir et nytt selskap du kommer til å starte, Mari. Så du dyrker sopp hjemme? Ja. Så det har vært så spennende. Vi hadde jo en sopp på kontoret og en sopp hjemme hos meg, og den hjemme hos meg var den eneste grådde, så jeg innså at jeg hadde litt sånn fuktig klima i min 30-kvadrats leilighet, så det er sikkert ikke så sunt klima der jeg bor, men det er veldig bra for soppproduksjonen, så det lover vi jo veldig bra. Vi kan le av kjøkkenbenken, og vi kan le av, selvfølgelig skal vi le av at du har husopp, men... Ja, den tenker jeg er billig. Men hvordan liksom går fra... fra hjemmene, disse 30 kvadratene, til 100 kvadratene, til bedriftene, til hele næringssjeden, til kjøpesenteret som er en viktig del av det, bydeler og byer og internasjonalt. Vi har jo et svært gap, det kan vi være enige om. Det har vi data på at det er et stort gap mellom alle de ressursene vi putter inn i økonomien og det vi klarer å ta ut igjen og bruke på nytt. Så vi trenger, som vi har snakket om i mange episoder, vi trenger tilgangsmodeller for eksempel, og lenge før det blir til avfall. Men så sier du også at vi trenger å fange opp disse ressursene, for en ting er det som dere kan si alt dere vil, og norsk geninvinning kan si at det finnes ikke så for mer, men i det øyeblikket vil ingen kjøpe det. i det øyeblikket man ikke klarer å fange det opp da, og bruke det enten det er i småskala hjemme på kjøkkenbenken, eller i storskala i industrien. Hvordan jobber dere med å tette det gapet, dette gjenbruksgapet? For som du sier, som du sa inndelingsvis, så er det jo en del sånn, har det en dårlig rykte på seg. Og hver gang disse bilene kommer, og jeg har sortert en måneds tid og setter ut plasten min, og gjør de tingene... som jeg forventet av meg. Når den bilen kjører da, så lurer jeg alltid litt. Hva skjer egentlig når den bilen kommer frem her på Råvrumyra? Hva skjer med den videre? Jeg har jo ikke inntrykk av at det er så veldig god bisiktning business i det neste leddet enda. Så hvordan er det dere jobber med det i tillegg til alt det andre? Det er jo veldig sant det du sier, Tidær, og det er jo sånn at vi hele tiden må forbedre oss i begge ledd. Både forbrukerne må øke det man sorterer ut, og og man må også gjøre det på en riktigere måte. Det må være regnere, det må være mer, og på den måten kan det også enkle deg i andre enn liten ny ting. Og på samme tid må den andre systemen jobbe med å forbedre måten man kan gjenbruke disse ressursene og gjenvinne disse nye ting på. Ja, og dette er jo en parallell prosess der alle aktører må være med. Så tror jeg også at myndighetene må begynne å stille strengere krav. Jeg tror vi også må for eksempel trappe opp denne CO2-avgiften som gjør at det blir dyrere å kaste rest av folk, for eksempel. Sånn at det ikke blir positivt ut på de andre avfartstyperne. Men som vi snakket om dette her med å danne sånt marked, da, for nå så føler jeg at det har vært en del... Manglende informasjon, for eksempel er det ikke sånn at jeg som student som kanskje har lyst til å ut og skape et selskap, jeg hadde visst at her og her finner jeg disse ulike typer ressurser, det kan jeg bruke. Så kan jeg bruke det som en ny forretning som er der, men det har ikke vært noen informasjon ut på hva som finnes av ressurser. Og i den andre enden har vi heller ikke så mye informasjon om hva det er hva er det som skjer med disse ressursene etter man har sortert det, og ved å nå gi tilbakemelding til de som kaster på nettopp det, så tror jeg vi også vil pushe aktørene til å kunne si mer om hva er det som faktisk skjer med det avfallet du sorterer hjemme i ditt hjem, og hva er det som skjer med avfallet i din kommune i neste land, og at de da blir nødt til å faktisk sørge for at det blir til mye ting. Så her kan man begynne å stille krav til hverandre når man faktisk har data på hva som skjer med avfallet fra kjøkkenbenke og helveien til gjenbruk og gjemmelig. Og så får jo dere dra hjelp, Mari, av verden som beveger seg sakte men sikkert i en mer sirkulær retning, som beveger seg i retning av å begynne å tenke på avfall som ressurser, som går i retning av å bli mer regulert, går i retning av at folk som du er avhengig av avfall til, enten det er i boretslag eller på hyttefeltet eller på kjøpesenteret, eller hjemme i huset, eller i denne lille Airbnb-leiligheten, hvor du noen måtte være. At de begynner å oppføre seg mer på de måtene som er i tråd med en sånn sirkulær verden. Og så går jeg jo også ut ifra at et selskap som Carrot er opps på at det er en verden der ute som ikke er kommet så langt som Norge, hva angår hverken avfallshåndtering, pantesystem, alle mulige slags ting, og at det dermed er et internasjonalt marked her. At Det er en grunn til at vi gikk fra BossID til WasteIQ og til Carrot. Det var et engelsk navn. Jeg går ut ifra at dere har internasjonale vyer. I tillegg vet vi jo at dere har tiltrukket dere ny kapital og nye spennende muskler. For eksempel har Northlab kommet inn på Ayashia, hvis jeg husker rett, med en 30 millioners investering tidligere i år. Kan du si litt av det du kan snakke om? Hvor Carrot er på vei hen nå? Hva er det dere sikter mot? Hvor er det dere skal hen? Hva er det dere drømmer om når dere lukker øynene på kontoret? Det vi drømmer om er definitivt å redusere avfallet mest mulig og skape mest mulig... og gjenbrukte ressurser. Og vi ser jo absolutt muligheten for å satte internasjonalt. Vi holder jo nå på å gå inn hos de kjøpsenter og næringsbygger i Norge, og hos AFA-selskapet vi har her. Og så ser vi jo at veldig mange andre av de skandinaviske landene har jo ganske lignende system for avfallshåndtering. Og så er det som du sier i mange andre land, ikke tilsvarende god struktur når det kommer til avfallshåndtering. Men der ønsker vi å være med å skape det nye systemet for infrastruktur. Det er jo ikke sånn at det alltid er enklest å forandre det som allerede ikke fungerer. Altid kan det faktisk være enklest å være med å danne hvordan systemet skal være fra starten av. Så vi tror absolutt at vi kan være med ut i den store verden og redusere avfallsmengder både på kjøpsenter og være med å og den infrastrukturen som kreves fra avfallsselskapene sine sider, også i land både fjernplanert. Så kan jeg bare legge til at vi har på Vestkant Storsenter klart å redusere bare på ett år mengden med 120 000 kilo. Så vi kan bare tenke oss hvor mye vi har muligheten til å redusere dersom vi ekspanderer både til Skandinavia, Europa og så videre til verden. Steik i meg. Steik i meg. Treffer nesten på dialekten deres. Vakker sånn da. Jeg føler meg som en platt østlending her jeg sitter. Det er jeg jo. Men her har vi vært innom mange spennende ting. Alt fra lett på kroken ungdomsbedrift til Karity dag, og nå også Karity morgen. Altså hvilken vei og hele bransjen, og behovet for andre aktører, og mulighetene for andre aktører til å lage forretningsmøter. rundt dette her, enten det er oppstartsbedrifter, sånn born green selskaper, eller om det er industrielle aktører allerede i dag som ser at, oi, her er det en mulighet å løse et problem, for denne verdikjeden, den fantes ikke før, mens nå har vi aktører som dere, som har data om dette her, og som kan hjelpe oss til å handle bedre, som kan gi insentiver for å handle bedre. Også en rekke spennende piloter. Vi er jo kjempeglade for at Anders og Tore i sin tid tok kontakt med denne ideen. Jeg har sagt det før, jeg kan innrømme det igjen, jeg så nok ikke hva det skulle bli, og det har ikke vært så veldig lett ellers, men det har jeg søkt på å være inne på, å skjønne helt hvor dette selskapet var på vei, altså fra tidligere utgaver av hjemmesider. Men i dag da, med den kommunikasjonen, gratulerer med nytt navn, ny hjemmeside og all den kommunikasjonen, og veldig gøy å følge dere i sosiale medier og se også hvordan en farvepalett nå bli brukt i hele konseptet deres, fra hjemmesiden til ut i storsenterene eller hvor enn det er med flotte sånne områder for resirkulering. Så er det jo gøy, for det er jo så lett å snakke om den. Det er ikke lett å snakke om den en gang. Men det grønne og tech. Vi trenger ny teknologi for å hjelpe oss gjennom det grønne skiftet. Ja, men hva skal vi gjøre da? Og hvordan fra kjøkkenbenket til storhusholdningen, til hele landet og til hele verden? Så med det så vil jeg på vegne av oss si tusen takk. Tusen takk for at du ville komme og dele med oss. Tusen takk for at du har vært en del av vårt bærekraftseventyr lenge, og at du fremdeles vil være det. Og så håper jeg at vi kan, og vet at vi skal finne nye eventyr, og dra ut på nye eventyr sammen i fremtiden. Så vil jeg si tusen takk, og lykke til videre både med dine individuelle prosjekter og Carrot og ellers. Hjertelig takk for meg, og jeg gleder meg til alle fremtidige bærekraftsdeler vi skal bygge oss ut på. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Kom til A-Norbe! Kom igjen, du, for livet. Kom igjen, du, for livet. Kom igjen, du, for livet.