#JP213: Bærekraftseventyr SPESIAL: Den store sirkulærsamtalen med Camilla Skjelsbæk Gramstad og Tina Wågønes
Episoden diskuterer Norges samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi med Camilla Skjelsbæk Gramstad og Tina Wågønes. De belyser utfordringer som silotenking og manglende kunnskap. Men ser optimisme i økt integrering av sirkulære forretningsmodeller. Næringsliv og det offentlige må samarbeide for å realisere det sirkulære skiftet og skape lønnsomme løsninger.
00:03
I denne podcasten diskuteres den økende integrasjonen av sirkulær økonomi i norske virksomheter og behovet for innovasjon og kunnskap.
26:16
Podcasten diskuterer behovet for mer kunnskap om sirkulær økonomi for å transformere samfunnet og organisasjoner.
36:30
Podcastsegmentet diskuterer dilemmaene rundt reparasjon og gjenbruk i lys av norske og EU-reguleringer, samt samfunnets syn på avfall.
40:35
Vi må utfordre forretningsmodeller som gjør det billigere å kjøpe nytt enn å reparere, ved å fremme sirkulær økonomi.
Transkript
Nevnt i episoden
Person
Leder samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. Diskuterer utfordringer og muligheter.
Podcast
Podcasten som sender episoden, ledet av Jørgensen og Pedersen.
Event
En kommende konferanse om sirkulær økonomi, arrangert av NCCE, hvor podcastvertene skal være konferansierer.
Initiativ
Regjeringens initiativ for å drive Norge mot en sirkulær økonomi, ledet av Camilla Skjelsbæk Gramstad.
Organisasjon
Klyngeorganisasjon ledet av Tina Wågønes, jobber med sirkulær økonomi og arrangerer konferansen.
Bedrift
Designfirma som lager bærekraftige produkter for å unngå avfall.
Regulering
EU-direktiv for bærekraftsrapportering nevnt i sammenheng med bedrifters innsats.
Prosjekt
Prosjekt nevnt i Kristiansand, som handler om gjenbruk/reparasjon.
Utdanningsinstitusjon
Utdanningsinstitusjon som tilbyr kurs i sirkulær økonomi.
Lov
Lov som norsk næringsliv responderte på, nevnt som eksempel på respons på reguleringer.
Sted
Sted der Tina Wågønes sitter på hotell under samtalen.
Deltakere
Host
Lars Jakobsen
Host
Sveinung Pedersen
Guest
Camilla Skjelsbæk Gramstad
Guest
Tina Wågønes
Poeng
Det som driver og skjer om dagen, er jo hvor fullt ut integrert disse sirkulære forretningsmodellene begynner å bli i helt vanlig business.
En observasjon fra programlederne etter en uke med bærekraft og sirkularitet i ulike bransjer.
Det å jobbe med en sirkulær økonomi og få det inn i forretningsmodellene, produktene og tjenestene... er egentlig veldig mye bedre enn å fokusere all innsatsen på CSRD og rapportering og mer compliance.
Camilla Gramstad understreker viktigheten av å integrere sirkulær økonomi i kjernen av forretningsmodellen, fremfor kun å fokusere på rapportering.
Dugnadsordet er veldig passende [for samfunnsoppdraget]. Men etter å ha bodd mange år i borettslag selv, så vet jeg jo at det må jo være en motivasjon til å gå ut og bruke noen timer av fritiden din på å være med på denne dugnaden.
Tina Vognes om behovet for gulrøtter og personlig motivasjon for å lykkes med den kollektive innsatsen for sirkulær økonomi.
Sirkulær økonomi er en krigsstrategi.
Programlederens utsagn om at ressursknapphet og geopolitisk uro gjør sirkulær økonomi til en avgjørende strategi for samfunnet.
En sirkulær økonomi er jo helt uunngåelig. Det er bare et spørsmål om tid, før vi innser at alle ressurser er knappe.
Camilla Gramstad argumenterer for sirkulær økonomis uunngåelighet gitt den økende bevisstheten om ressursknapphet.
Når man først har sett sirkulær økonomi som en løsning, og det er så utrolig logisk, så kan du ikke ikke se det.
Camilla Gramstad beskriver sirkulær økonomi som en aha-opplevelse som endrer perspektivet permanent.
Svaret er alltid ja. Altså, sirkulær økonomi er alltid relevant.
Camilla Gramstad om at sirkulær økonomi er relevant for alle sektorer og prosjekter, uavhengig av spesifikt fokus.
Det er billigere å legge massene på deponi enn det er å gjenbruke det. Så det er jo noe som er galt, at det ikke koster noe å bruke naturressursene eller ressursene.
Tina Vognes peker på en grunnleggende feil i dagens økonomiske system der naturressurser prises for lavt eller gratis.
Mennesker som stjeler [fra konteinere bak butikken], de ser ressurser der vi ser avfall. Så på en måte har de skjønt sirkulær økonomi mer enn det vi har gjort.
En provoserende tanke fra programlederen om hvordan noen ser verdi der systemet definerer det som avfall.
Påstander
Sirkulære forretningsmodeller er i ferd med å bli fullt integrert i 'vanlig business', noe som gir optimisme for den videre utviklingen.
Basert på observasjoner fra ulike bedrifter som Volland og Re-Waste, som jobber sirkulært uten å nødvendigvis markedsføre det eksplisitt.
Prioritering av sirkulær økonomi i forretningsmodeller er mer verdifullt for virksomheter enn å utelukkende fokusere på compliance og rapportering som CSRD.
Camilla Gramstad argumenterer for at sirkulære forretningsmodeller bidrar mer til faktisk verdiskaping og bærekraft enn kun rapporteringskrav.
Norge var på høy tid å få et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi, da silo-tenkning er en stor utfordring som hindrer overgangen til en ny økonomisk modell.
Tina Vognes understreker at samfunnsoppdraget er nødvendig for å fremme samarbeid og innovasjon på tvers av sektorer.
Det offentlige har en kjempeviktig rolle i å legge til rette rammebetingelser for sirkulær økonomi, men det er utfordrende å få samme engasjement og tempo som i privat sektor.
Diskuterer barrierer som manglende kompetanse, rutiner og økonomiske/regulatoriske hindringer i offentlige innkjøp og drift.
Det finnes et stort og skrikende behov for et kompetansesenter for sirkulær økonomi i Norge, da kunnskapen er spredt og aktører mangler et felles sted å henvende seg.
Tina Vognes beskriver mangelen på et samlet kunnskapsmiljø som en betydelig barriere for fremdrift.
Gjeldende regelverk og økonomiske insentiver i Norge gjør det ofte billigere å kjøpe nytt og deponere avfall enn å reparere og gjenbruke, noe som er en feil i den økonomiske logikken.
Både Camilla Gramstad og Tina Vognes peker på at systemet stimulerer til lineær økonomi, og at virkemidler må adressere dette.
Digitalisering er en nøkkel for å lykkes med å skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller, spesielt innen sortering og utvinning av kritiske råmaterialer fra e-avfall.
Tina Vognes fremhever Norges potensial innen digitalisering for å drive sirkulær omstilling og eksport av teknologi.
Sirkulære løsninger kan bidra til å skape et mer robust samfunn og mer robuste bedrifter i møte med ressursknapphet og en ny geopolitisk situasjon.
Dette er temaet for den kommende sirkulærkonferansen, som fokuserer på beredskap og konkurransekraft gjennom sirkulær økonomi.
Lignende
Laster
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det er en glede for oss å ønske velkommen til Bærekrafts Eventyr live, den store sirkularsamtalen, skal vi kalle den det.
for det er jo vi peker frem her mot den store sirkulære konferansen som er et par måneder unna og det gleder vi oss fryktelig til å få lov til å være med og lede vi skal være konferansieret der
I dag er vi en slags type moderator her for folk som i sirkulær kretsa i Norge. Det ville vært omtrent å begynne å introdusere Erling Haaland og Martin Ødegård til et norsk fotballpublikum for de to som sitter sammen med oss rundt det sirkulære bordet.
Pan, not intended, er Camilla Gramstad, som for ikke lenge siden var troppa på som leder for samfunnsoppdraget i sirkulær økonomi, som jeg mistenker at alle her i rommet både har store forventninger til og er veldig spent på hvordan det vil utalte seg i årene som kommer. Og den andre er Tina Vognes, som er direktøren for det hele, skjønner jeg sagt, lederen for Klingen NCC, velkommen til Berkars Eventyr live begge to.
Tusen takk. Vi har vært på en sirkulær snurr, og Lars Jakobsen og jeg har vært en uke fra Bergen til Oslo, til Kristiansand og tilbake til Oslo. Vi har vært på en tur innom Ålesund også, bare på en snev uke.
Så vi har gått i en sånn tørketrommel eller sentrifuge av bærekraft og sirkularitet. Vi stod på scenen i går i Ålesund og hadde en full dag der oppe med bærekraft som tema, bærekraft i bedrifter, på en konferanse der oppe. Vi stod og trippet litt på scenen, for det ga mye energi den siste uka. Det gjorde det, og det som jeg synes er så påfallende, som driver og skjer om dagen, er jo hvor...
fullt ut integrert disse sirkulære forretningsmodellene begynner å bli i kall det helt vanlig business vi startet dagen der med en dame som driver et designfirma som heter Volland som lager udenfor
ulike typer bærekraftige produkter som er meint å ikke generere avfall in the first place. Og så senere på dagen så kom det opp to fyra som driver et selskap som vi før ville kalt et avfallsselskap i helt andre enden av kjeden, ReWaste, som tar imot de skittneste av de skittne strømmene av farlige avfall, giftige avfall, som de renser og håndterer og lager produkter som kan sendes tilbake inn i kjeden. Og det var jo ingen av dem som hadde liksom sånn
vi er sirkulær økonomi-gjengen til å skjorte på seg. Det var på en måte to bedrifter som kom og pratet om hva de drev med. Og det er sånn som gir meg litt optimisme at vi må kanskje
Ikke trenger å drive og sette post-it på ting som dette er sirkulærekonomi. Nå begynner det bare å skje der ute. Det er kanskje den største takeawayen for meg i denne uka, at det er så mye på gang. Og det må være litt for deg, Camilla, som nå skal gå inn og løse hele problemet på vegne av oss alle sammen. Så må det være godt å se at det bobler litt der ute. Jeg er veldig glad for at jeg ikke skal løse det alene. For da kan jeg love deg da. Du har ikke kommet så innmari langt.
Men jeg er jo helt enig med deg. Det er så gøy å se hvordan det syder og koker og bobler der ute. Med så mange prosjekter, så mange gøy ting, og så begynner det å koble seg på kjernen i forretningsmodellen. Og det er veldig gøy. Samtidig så jeg leder et nettverk for 40-50 bærekraftsjefer gjennom JDC. Det har jeg gjort i tre år. I går hadde vi siste samling for året.
Da diskuterte vi litt om bærekraft som generelt nede i en bølgedal. Det ble trukket litt tilbake. Hva skal man bruke av pisk og gullerot nå når man sitter internt i en virksomhet? Men så ble vi enige om at det å jobbe med en sirkulær økonomi og få det inn i forretningsmodellene, produktene og tjenestene, hva er det man tjener penger på?
Det er jo egentlig veldig mye bedre enn å fokusere all innsatsen på CSRD og rapportering og mer compliance. Så vi må jo virkelig ikke miste piffen av det. Og det håper jeg jo samfunnsoppdraget kan bidra til. For alle oss som er opptatt av tema, vi må holde piffen oppe. Fordi det skjer så mye gøy.
Og du sitter Tina på et hotell akkurat nå, på Gardermoen fortalte du oss, der det er en gjeng med biokullfolk som skal samles i dag, og også en del av det store sirkulære skiftet som er på gang. Hva er 18. mars 2026, hva er følelsen din med fingeren på pulsen av det norske sirkulære skiftet?
Ja, jeg tenker jo at det var på høy tid at vi fikk et samfunnsoppdrag på sirkulære økonomi. I vår klynge snakker vi med medlemmerne våre, og vi ser jo at det store utfordringen er at man tenker i siloer. Man er vant til å tenke siloer for sine bedrifter.
Men skal man gå over til en helt ny økonomisk modell fra en velfungerende linjære økonomi, som har brukt lang tid på å bygge opp i et industrialisert samfunn, så er vi jo helt avhengig av at vi tenker helt nytt i forhold til måten vi driver business på. Dette med forretningsmodeller, det å tørre å åpne opp for å samsnakke og se hvordan man kan
Alle aktørene på en måte har en verdiskaping i de sirkulære verdikjedene. Så det tror jeg er den største utfordringen her og nå, å åpne opp og tørre og tenke nytt innovativt.
Man snakker jo om denne dugnaden som man skal i gang med. At samfunnsoppdraget er en dugnad, så er det mange som har litt negativ assosiasjon til det. Men jeg tenker jo at dette dugnadsordet er veldig passende. Men etter å ha bodd mange år i Boretslag selv, så vet jeg jo at det må jo være en motivasjon til å gå ut og bruke noen timer av fritiden din på å være med på denne dugnaden.
Så det trenger jo samfunnsoppdraget også. Vi trenger jo noen gullerøtter der for at folk skal være motiverte og se at man bidrar til en verdiskaping, ikke bare for samfunnet eller der man bor rundt seg, men også for seg selv at man får en verdiskaping for egen del også.
Bjørn Haugland var med oss i går i Ålesund, og jeg har hørt han mange ganger opp igjennom årene han kommer fra skift. Ganske artig prosjekt om dagen er også sånn tegnet, sånn positivt bildet mot 2050. Og det er ganske sånn all ære for å ta på seg den jobben om dagen. Han ba jo folk i salen å rekke opp hånda og spørte, hva tenker dere om fremtiden? Vil den bli bedre for barna våre, eventuelt barnebarna til de som var der, enn
enn vi hadde hatt selv, og det var ikke så veldig mange hender. Så sa han, hvem er vi til å ta fra dette håpet? Så det er den ene siden som sitter igjen med det der, ok, hvordan skal vi på en måte lage noen bilder av en annen type fremtid? Så den ene sirkulære hånda mi akkurat i dag, og så den andre sirkulære hånda mi i dag, at sirkulær økonomiering er en krigsstrategi.
I det øyeblikket vi merker at Franken eller Insel uttrykker at her er det en del ressurser som vi tok for gitt før, som vi er nødt til å ta tak i. Så det er bakteppet på en måte, den ekte uroen rundt ressursene, og på andre siden hvordan få håp om en fremtid sammen. Camilla, kjenner du deg inn i dette spennet? Absolutt, absolutt.
Jeg tenker jo at en sirkulær økonomi er jo helt uungåelig. Det er bare et spørsmål om tid, før vi innser at alle ressurser er knappe. Og det begynner vi jo å innse på flere og flere områder. Altså vi tok jo billig fornybar energi, har vi jo tatt helt for gitt i Norge i mange ti år. Og så plutselig innser vi at, oi, det er jo ikke det. Det er jo ikke uendelig billig tilgang på fornybar energi, det er en knapp ressurs.
Det samme med areal. Areal er heller ikke en uendelig ressurs. Det er det knapphet på. Metaller og mineraler har virkelig fått mer søkelse på seg, bare de siste årene, vil jeg si. Så å kjenne på knappheten, det tror jeg egentlig vi har litt godt av. Jeg tror det er sunt. Og da...
Når man først har sett sirkulær økonomi som en løsning, og det er så utrolig logisk, så kan du ikke ikke se det. Så jeg bare går og venter på at kritisk masse av næringslivsledere, av finansfolk skal se det, og at vi da når vippepunktet.
Så det blir mainstream. Og det er det jeg håper samfunnsoppdraget kan bidra til. At det blir mainstreamet. Så jeg tror det kommer til å være sånn at kjært barn har mange navn, forhåpentligvis. Vi kaller det en dugnad. Jeg har hørt noen si regjeringens marsjordre. Jeg har hørt noen si krafttak. Noen sier et prosjekt. Altså, ja...
Sjært barn har mange navn, men jeg håper jo at vi får til et løft, og at retningen blir tydeligere, fordi målene om at i 2035 skal vi i Norge ha oppnådd betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser, den retningen er jo veldig tydelig.
Jeg har lyst til å kaste utfordringen videre igjen litt. På et vis det samme spørsmålet, men det bygger videre på det som Camilla sa i tiden. Jeg har kjørt barn har mange navn, og så er det også sånn at når du er gravid, så ser du barnevogn overalt, og sånn er det nok. Det sa jeg også en gang, da er det
kontinuerlig sirkulær gravide, og noe av det som vi driver å trimme opp disse NHH-studentene som tar kursene våre til, det er liksom å tenke veldig bredt på hva sirkulær økonomi er for noe, og det favner om så fryktelig mange ting, fordi det favner om ting som handler om å bruke færre ressurser, det handler om å få ressursene til å være lengre, det handler om å bruke ressursene igjen, og så mye mer. Og det betyr jo da at da er det fra
bunaden som jeg skal kjøpe til min datter nummer to nå, nok en vond prosess, en bunad som jeg lager for å være i 300 år, som de har fortalt meg på butikken her, og lager for å tilpasse og reparere og alt sånt, til iPhone min her, som er laget av gamle iPhone-komponenter, til selskap som renser slamme ombord, skip til, altså spennende i det som er sirkulære økonomi, og det som er sirkulære økonomiske forretningsmodeller, er så veldig stort da. Og da
lander jo en i et sånt problem at det nesten blir krevende å skulle snakke om det som en sånn sekkepost. Nettopp fordi det er så veldig mange forskjellige ting, og hvis vi ser litt sånn historisk på det, så hadde vi en sirkulære økonomi-fase i Norge hvor folk snakket bare om avfallshåndtering. Det var det eneste vi mente når vi sa sirkulære økonomi, eller
liksom i ordskifte rundt det og så var det en litt sånn små, litt beautiful sånne små start-up som gjorde små fine ting i en periode og så har det vært kanskje en litt sånn industriell fase nå, som jeg synes er veldig spennende litt mer mot disse industrielle symbiosene og sånn
Men dette her er jo så... Skal vi ta delingsøkonomien i tillegg, da? Og dette her er jo så forskjellige typer business, ikke sant? Og du, Tina, du må jo slite med dette på daglig basis, for du skal jo blant annet arrangere en konferanse hvert år, som heter den store sirkulærkonferansen. Og hva er liksom...
nesten sånn fordelene og ulemperne med å måtte lampe alle disse greiene her sammen inn i en sånn sekke på skulle du av og til ønske at du slapp å ha denne kategorinavnet på det og at vi bare kunne snakke om bedre business, smartere business eller hvordan skal vi tenke om dette dyret som vi er nødt til å få grep om i et sånt samfunnsoppdrag som Camilla skal lede oss klokt gjennom
Ja, det er jo et stort spenn i våre medlemmer, absolutt. Men samtidig så er det veldig spennende, fordi vi ser jo de som har kommet langt, som du sier da, i gjenvinningsbransjen, de har jo etablert gode forretningsmodeller, tjener penger, og det er kanskje den felles utfordringen for alle som, nå snakker jeg jo for
organisasjoner da. For dette med sirkulærekonomi er jo nettopp det å skape lønnsomme forretningsmodeller. Så det, der er det jo muligheter å hente inspirasjon da, for eksempel fra sånn som Bjarne Brønnborg som kommer på sirkulærekonferansen. Det er tre generasjoner med
som han kaller det bilopphøggere da, men som egentlig de har holdt på med sirkulær økonomi i tre generasjoner. De leverer jo da brukte bildeler i dag. De tar fra hverandre en hel bil. Det er jo ingenting som går til spille av en kassert bil. Alt blir brukt på nytt på en eller annen måte. Så der har man jo virkelig funnet en modell som fungerer og samarbeider med store internasjonale bilforhandlere. Så
Så jeg tenker jo det å hente inspirasjon fra andre bransjer på tvers av det man holder på med selv, og løfte blikket litt og få se hvordan andre har løst mulighetene, og det er det vi kanskje håper å by på på konferansen, det å få litt inspirasjon og motivasjon, hvordan kan jeg tenke i forhold til sirkulære i min jobb, hva betyr det i min jobb, hva kan jeg gjøre, og det tenker jeg jo er
fint også å ha med seg da, som oss som individer, at vi ikke tenker at vi skal løse alt for alle, men hva kan jeg gjøre i den jobben jeg har, for så vidt hjemme også, for å ta tak i der det er mulig å gjøre en stor forskjell da.
For vår del må vi samarbeide med andre spennende nettverk og miljøer som har fokus på egne deler av sekulære økonomien. Vi fikk jo gleden av å ta en sånn forprat med Bjarne Brøndbo. Det var artig. Du nevnte det med bilopphøgger som farenansvar.
og som de på en måte ikke nå lenger er. Å høre en rocker, et ikon på mange måter i musikk i Norge, sitte og prate om lin og systemer og samarbeid med store aktører på tvers, og denne kunnskapen, det rant jo ut av sirkulær økonomisk og sirkulær forretningsmodell kunnskap ut av den kroppen.
Og det gleder jeg meg virkelig til å høre på scenen også. Jeg nevnte så vidt her i stad at vi var på tur, og vi var nede i Kristiansand med Redo-prosjektet. Og der kommer det også folk som skal være i salen på konferansen. Og blant de som var der på et formøte var en representant fra Aske kommune. Og det synes jeg var fryktelig moro, apropos det Lars Jacob var inne på, hvilke begreper er det vi bruker.
og de snakker ikke så mye bærekraft og sirkularitet, de snakker sløseri
Og det synes jeg var gøy. Det er jo fryktelig sløsing å kaste så mye bra møbler som vi enten kan gjenbruke i kommunen, eller som vi kan reparere og gjenbruke. Apropos det du sier, Hvordan finne andre begreper rundt det som ikke er sånn holde rundt trær, eventuelt jeg dro fram i stad og var så redd for krigen. Men å kunne se at dette her er jo fornuftig samfunnsøkonomi, det er en fornuftig drift av det offentlig i stort, og ikke smått på kommunenivå, men mindre enn stort.
og inn i bedrifter, og hvordan få dette til å sive inn, at den måten å tenke sløseri og gjenbruk og reparasjon og skala og industri og AI og systemer og databaser, få dette vevd inn, og det er vel hektet på deg, Camilla, så er det å si at du skal løse alt sammen, men jeg mener jo ikke det.
Men... Kom igjen nå, Camilla. Hvor går trøkket på det offentlige her, og kommuner som vi også skal ha med oss på scenen? Ja, altså, samfunnsoppdraget skal jo på en måte favne alt, da. Det var jo Stortinget som kom i en flertallsmerknad til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og utfordret regjeringen på at vi trenger Norge et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi.
Og det utredet regjeringen. Hadde jo møter om det over hele landet. Jeg tror det var 190 deltakere på en workshop i Oslo. Så masse engasjement i hele prosessen. Mange her var sikkert med. Og så ble det besluttet at det skal opprettes et samfunnsoppdrag.
Målene er jo ambisjøse. Det som står i tekst under hvert delmål, som jeg anbefaler alle å gå inn og se på regjeringen.no, delmål 2 om det skal være flere delingsaktiviteter i norsk lokalsamfunn, for eksempel, så står det veldig spesifikt at deling skal erstatte nytt forbruk. Det er en del formuleringer som står i disse målene, som er ganske...
Ja, hva skal jeg si? Fiffige. Så det som er veldig tydelig, det er jo at det offentlige, statsapparater, har en kjempeviktig rolle i å legge til rette rammebetingelser. Det er åtte departementer som representerer regjeringen i dette arbeidet. Og de har vært veldig tydelige til meg at nå må du utfordre systemet. Nå må du pirke litt. Og det har jeg tenkt å gjøre. Det er gøy.
Fordi det er jo ikke så mange styringsstrukturer, nasjonale mål. Det finnes ikke en grønn bok som vi har på klima, det finnes ikke det på sirkulærekonomi. Man har ikke samme oversikt over materialstrømmer i Norge som man har på CO2-regnskap for eksempel.
Så det er masse som trengs å gjøres i statlig sektor. Kommuner, fylkeskommuner, superviktig rolle. Nå har jeg blitt kontaktet av flere kommuner som sier at de vil bruke målene til samfunnsoppdraget om økt anbruk, reparasjoner og deling, som er en slags føring, rammebetingelse, retning når de nå skal lage lokale strategier og handlingsplaner.
Det er jo glimrende at det er noe jeg håper alle kommuner, fylkeskommuner og bedrifter også vil gjøre. Bruk målene som retning, føring, strategisk retning, kall det hva du vil. Hvordan skal vi innrette oss etter det?
Dette med det offentlige her er jo veldig interessant. Sveinunga og jeg går jo og tråkker i begge, altså vi jobber jo i offentlig sektor, og vi treffer mye offentlige aktører av ulike art, men vi beskjeftiger oss jo selvfølgelig likevel mest med bedriftene. Men jeg synes det er så slående du kommer opp igjen og igjen dette her med hvordan få liksom den samme commitmenten fra offentlige aktører til å være med på dette greiene her. Og det kan en jo kjenne seg igjen i, Camilla. Du har jo
Vi har en lang og brukert historie vi har satt i komiteen som utformer den såkalt åpenhetsloven. Og den kastet jo norsk næringsliv seg rundt og responderte på. Mens når en del større statlige aktører som kjøper inn for milliarder begynte å få litt sånn nysse i at kanskje de også burde tenke litt i disse banene, så var det
nødvendigvis samme entusiasmen for det og vi traff en kar her i forrige uke nede i Kristiansand som skulle selge, var det 14-15 hundre kopimaskiner til en offentlig aktør som da ville ha nye, og han måtte da drive og dytte en finger inn mellom ribbeina på det, og jeg var litt sånn, jo men vi kan levere det brukte kopimaskinet som er billigere, som vi kan garantere levetiden til, og så videre
Men da plutselig så, ja det blir krevende. Og hvordan skal vi få til, for det er akkurat som denne her
sløserilogikken, ja, den er jo til hjelp for deg som skal balansere bøkene, men samtidig så er det kanskje ikke den samme appetitten på å sørge for å få mest mulig ut av minst mulig. Hva er det som står i veien, og hva er det som skal til? Det er et spørsmål til dere begge to. Hvordan skal vi sørge for at de offentlige aktørene løper like raskt som de private her? Jeg tror jo det handler mye om styringssignaler fra toppen.
Der håper jeg jo samfunnsoppdraget får en effekt. Styringssignaler er viktig, både i offentlig og privat sektor. Og i tillegg så er det jo både kompetansemangler det står på, det står på rutiner, det står på økonomiske, noen steder regulatoriske barrierer. Altså det er barrierer over en lang fjøl, massevis.
Og så må vi overkomme en etter en etter en. Men jeg vil påstå at den viktigste er bare innstillingen til folk flest, det vi har valgt å gjøre. Så folk. Ja, veldig enig i det du sier. Og det er klart at ledelsen spiller jo en stor rolle. Og det vi opplever da, eller våre medlemmer ofte ser, er jo da
For eksempel dette med kompetanse på innkjøp er jo en stor utfordring. Ikke fordi folk ikke vil, men det er jo fordi det er et samfunnsoppdrag på sirkulæret, men det er jo ikke spredt ut til alle enda. Og det tenker jeg er en ledelsesoppgave å sørge for at...
at hele din organisasjon, både offentlig og privat, at de har en formening om hva det betyr for deg, også når det gjelder dette med innkjøp, for eksempel, som jeg var inne på, her kjøper man jo innenfor over 700 milliarder i året, det offentlige. Så det er jo, klart det er, offentlig er jo viktig til rettelegge for markeder, for sekulære løsninger. Ja, og
Oppi alt dette her, Svein, skal folk tjene penger også? Skal de? Om jeg har trua? Jeg begynte troende, han har sagt fryktelige ord. Alle respekt for de som tror. Nå roter jeg meg bort her. Hva er det man tenker om dette? Kontrastroer.
Mange som sitter her jobber med dette her. De som hører på dette her under denne sirkulære frokosten jobber med dette her. Vi jobber med det på vår måte. Det dras opp et oppdrag, og så sitter en klinge her. Og alle vi vet at dette her er jævlig vanskelig. Det har vært alt for billig å forunse. Det har vært alt for billig å kjøpe nytt, som Camilla var inne på.
Det har vært en sånn rar økonomisk logikk. Hele økonomifaget er bygd på å forvalte knappe ressurser på en god måte. Men så har vi virkelig ikke gjort det. Vi har virkelig ikke klart å forvalte dette her på en god måte. Vi har tenkt veldig linjært og troet opp i dette her. Nå bruker jeg tro igjen. Jeg står for det. Når vi forrige uke er ute hos Digerekop og de legger frem sin bærekraftstrategi for 2030.
hvor de nå baserer seg på det arbeidet de har gjort i flere år for å kunne rapportere til CSRD. De har jo gjort et stort arbeid for å få tak i data. Så det er et kjempegrunnlag for å se hvor er det de står ennå. Så er de modige og setter i seg mål opp mot 2030, som ikke er så veldig lenge til, som vil kreve at de gjør ting annerledes i virksomheten. Så er de ikke helt sikre på hva de skal gjøre på alle disse feltene ennå. Og et av disse feltene er jo sirkulære økonomier. Hvordan er det man kan begynne å bake inn det på nye måter?
Men å se da fra direktørnivå, altså fra administrerende direktør og alle andre direktører inn i bærekraftsteamet, å se en fullsatt sal med folk som er nysgjerrig på hva denne strategien er og hva det betyr for dem, og at det ligger en kraft bak der, også for vår del, så føler du deg litt som besteforeldre etter hvert, ikke sant? Når en hund som er intern kommer rett ut av kurset vårt på NOH, og
og en annen som jobber i dette teamet har gått på vårt eksekutivprogram på NOH, som er sammen med mange andre fagfolk, men det er så fået kunnskapen her om hva er det dette er, hvordan vi kan gjøre ting på andre måter, hvordan vi kan analysere, skaffe data, skjønne hvor den står enn i dag, trekke opp et kart,
peker fremover. Og da begynner troen og håpet på en måte å blande seg med en sånn kunnskapsbasert idé om at ja, ved å få mer kunnskap om dette her, så kan man jo også bevege organisasjoner og samfunnet i en annen retning, for vi har jo ikke hatt kunnskap om dette her. Vi har jo tenkt linjært, med god grunn. Det har vært jævla billig å produsere, og ting som har vært kort
og så kaste det for å sette det på spissen, ikke sant? Og så skal vi tenke helt, helt nytt på så mange planer her, fra det overordnet regulatoriske ned i det offentlige, og helt ned på oss som konsumenter, som også må endre oss. Så ja, jeg synes det er et håp, håp, håp i det. Helt klart.
Jeg vil vite litt videre på den kunnskaps-applet der. Jeg spurte deg, Camilla, sitter du i Kongens gate hos Klima- og Miljødepartementet før vi gikk på lufta? Og så sa du, nei, vi sitter jo hos forskningsrådet, sa du. Og det visste jeg jo egentlig at det er forskningsrådet som huser disse samfunnsoppdraget. Og der ligger jo nok informasjon i det. Og forskningsrådet er jo ikke bare til for grunnforskning i denne
det du tenker på når du lukker øynene og tenker på forskning, men også selvfølgelig innovasjon i tett samarbeid mellom forskningsmiljø og næringsliv og så videre. Men ref, disse spørsmålene som Sveinong er inne på, dette kunnskapsbehovet,
Når dere sitter der sammen med forskningsrådet, hva opplever dere er på et vis ubesvarte spørsmål som dine dugnader her også må romme på et vis? Jo da, de aktørene som holder på med reparasjon, de aktørene som holder på med ombruk og gjenbruk, de som holder på med resirkulering, alle de skal få fart på det de driver med, og
kommuner og husholdninger skal dele ressurser og alt dette skal vi få til. Men hva er det vi trenger mer kunnskap om, som dere ser det, som også blir en del av det arbeidet vi står foran nå? Ja, nå jobber vi med en kartlegging av hvilke prosjekter det er hittil, både i forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, det norske virkemiddelapparatet, som finnes innenfor sirkulær økonomi.
Og som vi var litt innom i stad, jeg har en mistanke om at mange av prosjektene som har blitt gjort de siste fem årene handler om nettopp avfall og materialienvinning. Eller materialer i stort av materialteknologi. Mens det som jeg liker veldig godt med samfunnsoppdraget er jo at det er høyere opp i avfallspyramiden.
Altså på ombruk, reparasjoner, deling. Delmål tre er jo på industrielle symbioser, så der er jo industrien veldig relevant. Men de to første delmålene handler jo veldig mye om forbruk. Altså oss som enkeltindivider. Jeg har jo jobbet med handel og tjenestnæring i tolv år før jeg startet i denne jobben. Så jeg er jo veldig opptatt av det perspektivet. Hvordan kan forretningsmodellene der se ut? Hvordan kan man bruke verktøy i kassa?
som retail sitter på, til å få folk til å ikke tenke en gang at nå skal jeg ta et sirkulært valg, for det kommer aldri majoriteten av befolkningen til å gjøre. Så forskningsrådet har lyst ut 40 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet, som skal bidra til å nå samfunnsoppdragets mål, og så kommer det straks 40 millioner til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, som skal bidra til å nå samfunnsoppdragets mål.
Så der håper jeg at det kommer søknader med mange perspektiver, ikke bare avfallsting. Fordi det er rett og slett ikke i samfunnsoppdragets mål. Men det var en kollega som gikk forbi pulten min den første uka, som sa at når jeg sitter og jobber med en utlysning nå, så lurer jeg kanskje på om sirkulærekonomi er relevant.
Og jeg sa, svaret er ja. Svaret er alltid ja. Altså, strukturærekonomi er alltid relevant. Og da også første uka jeg var i forskningsrådet, så kom folk bort til meg og liksom, åh, ja, det blir jo så viktig at dere klarer å mobilisere finansnæringen og DNB og disse aktørene her, liksom. Og så var det også en kollega som sa, husfliden må dere få med. Så jeg bare, ja, det er litt spennende her. Hahaha.
Men poenget er jo at det er relevant for alle, og jeg tror vi mangler masse kunnskap og kompetanse. Nå skal jeg for eksempel holde en forelesning på NMBU neste uke. Jeg synes det er supergøy. Og jeg håper jo at alle læringsleder som NHH, UiO og UiB og overalt, tenker jeg, stepper opp litt. Og
Ikke bare lager egne kurs om sirkulærekonomi, men får det vevd inn i alle andre kurs, for det er det vi trenger. Og du, Tina, som sitter med disse bedriftene over så lang tid som du har gjort i Klingesammenheng og sånn, hvordan ser du dette landskapet endre seg? For det ligger jo det som Camilla er inne på, at behovet endrer seg, kunnskapsgapet endrer seg, hvor vi er her nå på en måte.
Livsløpet til å virkelig gjøre dette her, det påvirker jo også. Hva er det bedriften opplever at de trenger? Noen ganger kommer en til kort fordi at den ikke har nok kompetanse på de områdene som en ønsker å jobbe med, andre ganger kan kapital være problemet. Bedriftene som hører til klingene dine og som du treffer på din sirkulære vei, hvor opplever du at skoen trykker hen for deg i 2026?
Det er veldig forskjellig avhengig av hva slags type bedrift du er, men vi jobber jo mye med delmål 3, med industrielle symbioser, og der ser vi at det kan jo være for eksempel utfordringer at det tar...
tre år å få en tilatelse til utslipp fra en kommune for eksempel og da har investorene trukket seg fra prosjektet og det er jo veldig fint at vi har regelverk men det er jo sånne ting som
Også er det jo dette her med dilemmaer versus natur versus industri. Ingen vil ha industri som nærmeste nabo. Alle vil ha vakker natur. Så der er det jo mange dilemmaer i sirkulær økonomien også, i hvert fall når det gjelder dette med industri og industriparker. Så der må man jo virkelig...
tørre, tenker jeg da, å ta tak i det. Vil man ha næringsliv, så må man jo også kanskje tenke nytt og innovativt, hvordan det kan integreres inn i naturen og samfunnet ellers.
Men jeg tenker dette med kunnskap er jo en kjempeviktig utfordring, og vi jobber jo med å etablere sammen med mange forsknings- og undervisningsinstitusjoner et kompetanse-senter for sirkulær økonomi, nettopp fordi det er så spredt kompetanse rundt omkring, folk vet ikke hvor de skal gå. I kraft av vårt navn, Norsk senter for sirkulær økonomi, så får vi mange hendelser fra veldig mange ulike steder,
bransjer og personer, og vi har jo ikke kapasitet til å håndtere det, så vi ser jo at det er et stort og skrikende behov for kompetanse og et sted man kan henvende seg til å få denne kompetansen. Så vi ser at det er hvertfall noe som ikke bare våre medlemmer, men også mange andre leter etter, et sted å finne den kompetansen de trenger.
Baksiden av den kompetansemedalen er jo at jo mer vi vet, jo mer skjønner vi at vi ikke vet. Vi bruker jo store ord her, og jeg tok ett ord i mitt munn. Jeg kan ta en liten sidevei inn på det. Jeg satt her og stamma når jeg sa ordet «troest». Jeg sitter og tenker litt på det. Hvorfor har verden gjort det så vondt å la det rulle over tunga? For det er noe med menighet her, å bruke denne menigheten. Det er noe med å bruke denne menigheten.
som tro kan gjøre i kjerka. Det er hvor jeg vokste opp, det trodde vi. Men så tenker jeg, kan vi få dette ut av menigheten, og så inn i mainstream, som Camilla sa. Jeg tror det er derfor jeg sitter og stammer litt når jeg skal si tro. Med dette med kunnskap, og jeg sier et annet stort ord, jeg sa reguleringer, så har det kommet et spørsmål her i chatten.
På et ganske mikronivå, men som er et veldig viktig nivå likevel, for når vi nå begynner å dra opp reguleringer, så er det så lett å tenke i insentivene og alt det som skal skje på det store, så griper dette her ned i det små også. Og en som spør her, det som skjer på baksiden av der hvor Camilla jobbet før, han har sagt, på baksiden av elkjøpene og
og der hvor det ligger ting som kunne blitt nytt. Og der har det også reguleringer. Jeg snakket med en kar i går i Ålesund som kom og tappet meg på skulderen etter at vi holdt et innlegg, og så sa han at han hadde en kar oppe på Vestlandet som nå tok fra hverandre IT-utstyr.
og reparerte det, ja, men også tok det hverandre, sånn at disse komponentene kunne blitt brukt på nytt, men det måtte jo ikke havne på baksiden av Elkjøp. I det øyeblikket det havna der, så var det ikke lenger noe han kunne reparere, eller kunne gjøre noe med. Og det var et eksempel på regulering, og det glir jo inn i dette spørsmålet vi får her også.
hva ligger egentlig bak der av gull som kanskje forbrukere kunne fått lov til å gjøre? Jeg har et spørsmål som mynner ut her, og det binder det kanskje litt sammen, og det er det at det er så mange ting jeg skulle ønske at jeg...
visste og skjønte og kunne noe om, som kalde eksperter. Og en av dem er liksom, hva er det egentlig du mener om halvmoms eller ingenmoms på reparasjon? Det lurer jeg på hva jeg burde mene om. Og så lurer jeg altså på hva jeg burde mene om at det skulle vært litt mer fritt fram og hente ting og reparert bak elkjøp. Vær så god. Ja, altså, nå er jo jeg over i en ny rolle, vet du, og det kan jo være litt utfordrende, for jeg er jo vant til å mene veldig mange ting. Ja.
Og nå kan jeg jo ikke mene så mange ting som har blitt sånn veldig konkrete politiske saker som har kommet langt inn i politiske kvern. Men dere kan jo sjekke hva jeg mente for et par måneder siden om den saken. Men jeg oppfatter veldig at regjeringen nå er virkelig ute etter å finne tiltak og jobbe for det.
for å gjøre det enklere å reparere og gjenbruke. Denne ekspertgruppen som vurderte sirkulære virkemidler, der kom det 172 høringsinnspill, som jeg vet at mange departementer jobber med oppfølgingen av nå. Det blir veldig spennende å følge med på fremover.
Jeg tror at det er... De viktigste reguleringene skjer jo i EU nå. Og veldig mange ting ligger jo i EUS-direktivkøen hos regjeringen. Der er det, jeg tror det er 500 direktiver som ligger i den køen for å bli implementert i norsk lov. Og denne ekspertgruppen anbefalte jo også at følg EU-regler, ikke finn på nye ting i Norge.
EU jobber jo også med det som heter end of waste-kriteriet, som beslutter når noe blir avfall, og når det da ikke er så lett å ta det ut lenger. I Elkjøp ble det samlet inn fire millioner produkter i året, i butikker i hele Norden, to millioner i norske butikker. Jeg tror det er masse verdier i de produktene som man kunne kanskje tatt ut,
og at det ikke kunne gått rett til resirkulering. Men hver gang det skal menneskelig involvering, at noen skal se på et enkelt produkt, så går jo kostnadene inn i Norge. Vi lever i et høytkasteland. Ja, det er jo mange dilemmaer her. Stjeling fra disse konteinerne bak butikken var jo et kjempeproblem. Det er ulovlig. Hva slags vei noen fikk det ved en sin? Ja.
Det er miljøkriminalitet, rett og slett. Vi vet at mye havner gærne steder. Samtidig kunne jeg ha den tanken om at mennesker som stjeler her, de ser ressurser der vi ser avfall. Så på en måte har de skjønt sirkulærekonomi mer enn det vi har gjort. Ja.
Men vi må forholde oss til norsk regelverk som det er per nå, men jeg tror også mye kommer til å skje på regelverkssiden på akkurat dette da.
Jeg er veldig enig i den der sivil ulydighetsdelen, jeg liker den godt, litt sånn punk rock tilnærming til å gjøre sirkulære økonomien selv når det ikke er lov, så det var en oppfordring. Jeg har en arbeidsgiver som sikkert også mener at jeg burde mene noen ting og ikke andre, men vi står fritt her, Tina, og det gjør du også. Jeg synes
Til å være en som ikke skulle mene noe, så mente jo Camilla litt mellom linjene her. Men nå skal jeg gi deg anledning, Tina, for du trenger jo ikke å tenke på hva regjeringen syns. Du kan jo mene akkurat hva du vil. Så hva er din tenk på dette? Jeg tenker jo så lenge vi har...
forretningsmodeller hvor det er billigere å kjøpe nytt enn å reparere. Det er jo det vi må ta tak i. Hvorfor skal det være billigere å sprenge et frell og bruke grus derfra enn å gjenbruke det masse, for eksempel? Det er billigere å legge massene på deponi enn det er å gjenbruke det. Så det er jo noe som er galt, at det ikke koster noe å bruke naturressursene eller ressursene
Så det er det jeg tenker disse virkemidlene må ta tak i. Og så må vi legge til rette. Jeg tror det kan skapes mange nye spennende arbeidsplasser, også ved hjelp av digitalisering, hvis vi greier å hente ut for eksempel av e-avfall, dette med kritiske råmaterialer, det som virkelig er en mangelvare i hele verden for å gjøre samfunnet elektrisk.
Så det å digitalisere mye av sorteringen, det tror jeg er en ganske nøkkelpunkt. At digitalisering henger tett sammen med om vi lykkes med å skape lønnsomme forretningsmodeller.
Og der er jo Norge veldig gode, så det vil jeg jo avslutte det innlegget her på hvert fall. At vi er i Norge, vi har veldig mange gode ingeniører, vi er veldig innovative. Så jeg tenker at her har vi jo virkelig en sjanse til å ligge testhode foran og kunne eksportere norsk teknologi for eksempel ut av landet. Så ja, jeg er optimist.
Og så skal du få lov til å avslutte med en liten oppfordring på tampen her, Tina, for det nærmer seg nå 6. og 7. mai i Asker. Det er da sirkulærkonferansen. Det er jo tydelig at vi har mye å prate om utenfor den lille halvtimen her. Kan ikke du fortelle litt om programmet, tankene bak, og hva du gleder deg til?
Jeg ser veldig frem til konferansen i år, og Camilla skal jo blant annet være der, så det gleder vi oss til. Men temaet i år er jo dette med beredskap, bærekraft og konkurransekraft, nettopp fordi vi ser at fokuset for sirkulær økonomi har gått mer over til dette med kampen om ressursene. Det er en knappet på ressurser, det ser vi mer og mer nå, med den nye geopolitiske situasjonen vi er i med krig i Europa og talsatser,
Så vi ønsker å motivere og inspirere hvordan sirkulære løsninger kan bidra til å skape et mer robustt samfunn og mer robuste bedrifter som vi trenger i det nye verdenet som vi vil se fremover.
her får det mye inspirasjon, både i forhold til keiser, refleksjoner, så anbefaler alle som enda ikke har meldt seg på, bare å melde seg på konferansen. Jeg gleder meg til å se mange også utenfor den vanlige menigheten. Den oppfordringen støttes, og vi gleder oss også til å komme til Laskar i mai, og til å treffe alle de sirkulære bidragsyterne til denne
Kall det dugnaden, kall det omstillingen, kall det forbedringen. Denne smartifiseringen av økonomien som samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi skal handle om. Så det er vi glad for å ha fått tatt en prat med dere to om nå. Vi skal si tusen takk for at dere var med oss på Bærekraftseventyr live, den store sirkulære samtalen. Og så skal vi i Sveinung gi rattet tilbake igjen til Benedikte som skal få lov til å kjøre oss gjennom resten av denne frokosten.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.