‹ Tilbage til podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

4/2/2024

#JP131: Bærekraftsledelse i bygg og eiendom med Jon Harry Dahlberg Årstad

Lars Jacob Jørgensen og Sveinung Pedersen intervjuer Jon Harry Dahlberg-Gårstad, administrerende direktør i Newsec, om bærekraftig eiendomsforvaltning. Dahlberg-Gårstad forteller om sin opplevelse med NO Eksekutivs bærekraftig business-program og hvordan det påvirket hans syn på bærekraft i bransjen. Han mener at eiendomsbransjen er konservativ, men at det skjer mye spennende på bærekraftsfronten, spesielt med hensyn til regulering, BREEAM-sertifisering og PropTech. Dahlberg-Gårstad diskuterer også konkurransefordelen til Newsec i å være en stor aktør med mye data og interaksjon med ulike aktører.

00:01

I denne episoden diskuterer vi betydningen av bærekraft i eiendomsbransjen og viktigheten av utdanning innen bærekraftig business.

11:57

Bærekraft og reguleringer former bankenes framtid, der grønn kapital blir stadig viktigere for å drive eiendomsmarkedet.

15:43

Kompleksiteten i eiendomsbransjen øker, og bærekraft blir en viktig konkurransefordel for aktører i markedet.

19:50

Bærekraft og AI blir stadig viktigere i vår industri, men vi må være forsiktige med potensielle risikoer.

24:17

Podcast-segmentet diskuterer hvordan AI kan redusere kommersiell risiko knyttet til kontantstrøm og betydningen av bærekraft for ledere.

Transkript

Nævnt i episoden

NO Eksekutiv

Et eksekutivprogram i bærekraftig business som Dahlberg-Gårstad deltok på.

BREEAM

En sertifisering for bygg som oppfyller bærekraftige kriterier.

ESG

Miljø, samfunnsansvar og styresett, en viktig trend i eiendomsbransjen.

Newsec

Et selskap som er den største rådgiveren innenfor næringsendommen i Norden.

PropTech

En ny teknologi som brukes til å digitalisere eiendomsbransjen.

Grønn Bygge Allianse

En allianse etablert for over 20 år siden for å fremme bærekraft i byggebransjen.

EU

Den europeiske union, som setter strenge krav til bærekraft.

KLP

En stor norsk forsikrings- og kapitalforvaltningsbedrift som satser på bærekraft.

Sønder Power

Et selskap som tilbyr solcelleranlegg på tak.

Sustainability Hub

En organisasjon som fokuserer på bærekraft og data.

AI

Kunstig intelligens, en teknologi som er relevant for bærekraftig business.

CSRD

Corporate Sustainability Reporting Directive, en EU-direktiv som krever at store selskaper rapporterer på bærekraft.

CSR

Corporate Social Responsibility, samfunnsansvar for bedrifter.

Finanstilsynet

En norsk myndighet som regulerer finanssektoren.

Norges Bank

Den norske sentralbanken som forvalter Oljefondet.

Oljefondet

Norges statlige pensjonsfond utland.

KUL3

Et program for bærekraftig business.

Bladkar 7

Et studio der podcasten ble spilt inn.

Twitter

Et sosialt medie-nettverk for mikroblogging.

Facebook

Et sosialt medie-nettverk for å dele bilder, videoer og tekst.

LinkedIn

Et sosialt medie-nettverk for profesjonelle.

YouTube

En plattform for å dele videoer.

Nicolai Winther

Personen som transkriberte podcast-episoden.

Deltagere

Host

Lars Jacob Jørgensen

Host

Sveinung Pedersen

Guest

Jon Harry Dahlberg-Gårstad

Lignende

Loader

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Svein, om du er sånn fyr som tar telefonen du for en sånn app-

der det kommer opp hvem som ringer, så du kan liksom automatisk screene litt sånn. Du er så kjapp på å bare plukke den opp og ta den når jeg ser deg. Ja, det er jo veldig greit å screene ut de som ringer meg fra samme selskap hver uke. Like overbevisende hver gang om at jeg skal bytte mobilabonnement. Men jeg lurer på hva du sikter i nå? Nei, for altså min, altså alle som har prøvd å ringe meg vet jo at i utgangspunktet så tar jeg jo ikke telefonen. Det er liksom kun hvis, jeg har kun vært julehjulet i et år.

Men det var en gang jeg tok telefonen, og det var fryktelig hyggelig, fordi da var det en blid fyr på andre siden som, hvis jeg husker rett, driver med alt i huset sitt.

Og grunnen til at han ringte meg den gangen, det var at han hadde hørt om, han hadde jo faktisk hørt på dine podkasserier. Og så hadde han kanskje der, det vet jeg ikke om det var der eller et annet sted, fått med seg at det fantes et eksekutivprogram i bærekraftig business på NO Eksekutiv. Og han ringte for å diskutere dette med meg, og heldigvis så endte jo denne fyren også opp med å henge med oss i et helt år. Og det var en fryktelig moro for meg og deg.

Det var det absolutt, og i dag så har vi den altså til og med i studio. Det har vi, og det skal bli en samtale om mange ting, har jeg en feeling av, og jeg tror vi skal nok også komme inn på det her med nettopp å ta videre utdanning i bærekraftig business når den er blitt, når den er kommet i myndig alder, den her slik, og

og kan begynne å ta selvstendige valg for seg selv. Og dette er jo da en person som jobber i en bransje som er veldig spennende, nemlig alt det som handler om eiendom. Og der skjer det mye som vi har snakket mye om i denne serien før, og som vi kommer til å fortsette å snakke om, for grann

Grønne bygg, grønn eiendom og grønn utvikling av byene og steder vi lever i. Det er viktige greier. Jon Harry Dalberg-Gårstad er administrerende direktør i Newsec. Akkurat nå sitter han i Bladkar 7 til studio. Velkommen til oss, Jon Harry. Tusen takk for det. Hyggelig intro. Du tar meg og finner tilbake til...

Den sommerdagen jeg stod og malte huset, det er helt rett. Jeg tror jeg hadde hørt på alle episoderne før jeg begynte på studiet. Det er en sånn premie. Gratisjorte. Jeg har hørt alle der. Jeg skulle hatt det. Det er jo for sent å angre nå, men du gikk jo på dette her kurset. Hva skjedde? Det skjedde jo veldig mye på kurset. Jeg fikk vel en...

Jeg fikk vel en større forståelse av hvor viktig bærekraft er for å være relevant innenfor business, og spesielt innenfor min egen sektor innenfor innholdsbransjen. Fra mitt ståsted for å ta den, og som jeg meldte på det kurset, jeg fikk en oppenbaring når jeg jobbet med en transaksjon tilbake i 2021. Og da var det en...

et liv- og pensjonsselskap som var interessert i å kjøpe en kontoregjendom overkant av 500 millioner. Og det er jo sånne ting vi jobber med. Det er jo ikke noe spesielt i det, men det som var litt spesielt den gangen var jo at på slutten av dealen så var det en som, en klok trodde som spurte, du, er det en egnommen mulig å Bream-sertifisere? Og Bream-sertifisering er jo da en sertifisering som sier om et bygg har visse

bærekraftige kriterier i god forstand, men spørsmålet viser egentlig hvor langt tilbake i tiden var, og hvor lite den egentlig forstod, for i ettertid så vet jo alle at du kan breamsertifisere hva som helst.

Så det som slår meg da, når du begynner å se hvor relevant det med ESG kan være inni eiendomsbransjen, så spurte jeg meg selv, dette er jo antagelig en av de store megatrendene, dekarbonisering sammen med digitalisering, og nå, spesielt i lyset av pandemien og krigen, en deglobalisering. Så hvis ESG skal være relevant, hvis NewSix skal være relevant,

Hvis vi skal se på dette her som å ta en posisjon innenfor vår industri og være en relevant rådgiver, så må man faktisk gjøre noe alvor av dette her. Så det var egentlig min inngang

til dette her, og så var vi ute og hørte på disse bærekraftspodkastene og søkte i det universet, og så tok jeg og ringte deg. Vi er jo veldig glad for at du ble med på dette studiet av mange grunner. Newsec har jeg jo da etter hvert fått et nært forhold til, ikke minst for at du og jeg har hatt gleden av å spille tennis med sånn Newsec-brand av tennisballer som du hadde med opp der, men jeg vet ikke om alle der ute er lite?

Ikke kjent med hva Newsec er, hvis du skulle gi litt heispitchen på Newsec som selskap? Ja, et sånt heispitch, litt ubeskjeden, så er jo Newsec den desideret største rådgiveren innenfor næringsendommen i Norden med 2700 ansatte, 45 millioner kvadratmeter under forvaltning.

Den er delt innenfor to nischer, der jeg leder den ene nischen. Jeg leder det som går på verdsettelse, transaksjon, utleiemegling og analyse. Og så har vi en annen bein i de nordiske landene som driver med forvaltning, som er veldig menneskeinsentiv og har veldig mange ansatte. Vi er cirka 300 i Norge på forvaltning, og cirka 30 som jobber innenfor

verdsettelse, transaksjon, analyse og utleiemegling. Det som er spennende med bygg og eiendom, og jeg og Sveinong har vært på veldig mange ulike måter eksponert mot hele denne verdikjeden, fra arkitekterne til byggherrer til eiendomsforvalter, hele universet. Og så hører jeg igjen og igjen fra bransjen selv at, jeg tror ikke det er noen bransje eller sammensettning

satt av flere bransjer, i bransjen da, hvor jeg hører flere ledere si at denne bransjen er så konservativ, vi er så trege på bærekraft, det skjer så lite, det er så øyeblikk. Og så samtidig, når jeg litt naivt fra utsida kikker inn, så føler jeg jo at, jøss, det skjer masse greier på alt som handler om bygg og eiendom, tenker jeg, på bærekraft. Og enten det er liksom med regulatorisk og med bream-sertifisering og alle disse tingene her, og det er liksom bevegelsen i retning av

ombruka byggematerialet, selv om det går senere enn det skulle ønske seg på byggsida, og koblinga mellom proptech og digitalisering og kunstintelligens og bærekraft. Jeg synes det føles som det er veldig mange ting som skjer, og så vet jeg at sett fra utsida så kan du ofte bli lurt av sånn, her var det en liten pilot der borte, men egentlig business as usual her bak, det er jo som normalt

hva er ditt blikk som en insider som også har hatt beina godt tråkket inn i bærekraftskretsene de siste årene, og sånn sett kanskje også få et litt sånn utsideblikk derfra? Jeg synes du oppsummerer det ganske godt, Lars Jakob. Det er mye

For å gå litt tilbake i tid, det er veldig mye vilje og ønske fra mange ledende innenfor denne industrien. Noe som heter Grønn Bygge Allianse ble jo etablert for over 20 år siden. Det ble jo etablert av bransjen.

av visionære aktører som tok et solidt samfunnsansvar, som ønsket å opptre på en bærekraftig måte, lenge før myndigheter begynte å sette strenge krav til, lenge før EU begynte å tre regelverk nedover oss, som gjorde at du fikk...

større konsekvenser av å ikke være med på dette spillet. Så bransjen har vært ganske flink, men det er et problem at du skal være ganske langsiktig for å lykkes inn for å eske inn for egnomsektoren. Og så er det en konservativ industri som må være under disrupsjon nå.

PropTech for eksempel har jo blitt en enormt svær greie som hjelper til å digitalisere hele vår industri, men også å vise det i forbindelse med bærekraftsarbeidet. Så jeg vil si at ja, det er en konservativ bransje. Det er en bransje som består av mange enkelt initiativ, men det er en bransje som nå, de siste to årene spesielt, har endret seg.

I veldig stor grad, mye mer enn på lenge, fordi når du har fått disse faktorene fra EU som dytter og dytter og dytter, og en ser at en kommer ikke unna dette her hvis en skal oppfylle minimumskravene til industrien.

Vi har jo hørt ofte det opp igjennom årene, bli bærekraftig eller dø, og så har jeg lest i overskriften så har jeg alltid tenkt at

Jeg tror du skal klare deg helt fint der uten å bli bærekraftig. I mange ulike typer bransjer så har jeg tenkt at dessverre så skal det være godt mulig å tjene gode penger i lang, lang, lang tid på såkalt ubærekraftig virksomhet. Men innenfor din bransje, altså bygg, eiendom, forvaltning, er det mer sannhet i en sånn type påstand der enn kanskje andre virksomheter?

Jeg tror både ja og nei, men jeg håper det. Jeg sitter jo ikke her fordi jeg ikke tror på det selv. Jeg har jo ingen andre intensjoner om å være en god rådgiver innenfor verdsettelse, innenfor transaksjon, innenfor megling. Jeg har vokst opp som en rendyrka blåruss, og jeg har jo ikke noe...

Jeg har jo ikke noen andre intensjoner om å gi god rådgivning. Og når jeg ser på de kreftene som dytter hele industrien og hele bransjen inn i en grønn retning, så må jeg liksom ta inn over seg det. Ellers er jeg en helt aktor utselt. Du...

Hele ideen er jo å vri over fra brunt til grønt, og det trykket er kommet til å komme, og det kommer fra EU som sagt. Det kommer fra ansvarlig kapital som åpenbart alle disse liv- og pensjonspengene på sikringsselskaper,

Fond, som i stor grad er ansvarlige penger, offentlige aktører, de er opptatt av å være investert i grønne assets. Bankene, de er opptatt av å ha sin green asset-kurs.

som de blir målt på. Bankene er jo bare et instrument full av gjeld, så når de skal fønde seg igjen, så må jo de hente penger bakover. Skal du da hente penger med pant i grønne eiendeler, eller skal du hente dem i brune eiendeler, så den gjelds?

innhentingen til banken nå vil jo bli svært krevende hvis de bare finansierer det med pant i brune eiendommer. Og så har du leietagerne som skal sitte i eiendommene, som skal rapportere på CSRD. Skal de bruke opp hele sitt klimaavtrykk på å sitte i en gammel rønne som spyr ut energi? De skal jo ikke det. Med hånda på hjertet, utenfor en ren kommersiell

betraktning, så er det absolutt ingenting som tilsier at du bør la være å ta bærekraft på alvor, og da har jeg kun på meg blå dress. Det som er gøy da, det som er gøy oppi dette her, er jo at ikke bare det at jeg endelig, jeg jobber med noe jeg liker, jeg jobber med noe jeg har passion for,

Jeg tror jo på det at det er noe du kan bli god i nå. Passion, Trump er egentlig det meste. Men nå har det jo tillegg kommet et purpose inn i her. Så nå er det jo virkelig noe som kan gjøre det litt sånn enda mer meningsfullt å ta på seg dressen og gå inn der og prøve å få til en transaksjon.

Det er jo en fantastisk bransje å være i, og det er en verstingbransje, og ikke minst er det jo en bransje hvor det går an å faktisk gjøre noe, og utrette en forskjell. Og så er jeg så heldig da,

At jeg ikke støkker med et system, eller et hotellselskap, eller et utviklingsselskap, eller et kontorselskap, eller bare i Bergen, eller bare i Oslo, eller bare med fondskapital, bare med pensjonskapital, bare med privat. Jeg er jo overalt, så jeg kan jo bare reise rundt der det er spennende ting som skjer, og lære av det.

Og så pleier jeg å si, alt jeg kan, det har jeg egentlig lært av kundene mine, det er bare å reise rundt og lytte, høre hva de driver med, og tenke, herregud, håpløst, eller fantastisk. Og så lærer du av andre, og så bare reiser du rundt og blir en sånn

Jeg synes det er fantastisk givende. Fantastisk morsomt. Du foregreper jo det som skulle være mitt spørsmål, kanskje jeg skal hoppe videre fra det, fordi jeg skulle til å spørre deg om nettopp det her med, er ikke dere i en litt sånn sweet spot-posisjon, hvor dere har alle disse reguleringene som treffer dere på ene siden, og det er jo på en måte, det er noe slik som det, men også litt med kapitalene som indirekte, også som følge av disse reguleringene, at dere er så veldig eksponert mot den siden der, og det setter jo du utrolig godt.

utrolig godt ord på her. Og et spørsmål som reiser seg når jeg hører på deg her, for jeg liker denne metaforen med blådressen, enten det er blårussdressen eller den faktiske dressen, det kan være hvilken du vil ta på. Men det som jeg tenker på er konkurransdimensjonen. For det som er med reguleringen er at

Reguleringen kan være bra fordi at de kan løfte gulvet, få bedriftene opp fra et dårlig nivå til et bedre nivå, men det er en tendens til at de konvergerer rundt omtrent samme nivå fordi at de blir regulert opp til et eller annet. Det kan være hvor mange fisker du kan ha i en madde ute ved sjøen, eller det kan være hvor mye CO2 du får lov til å slippe ut fra en fabrikk, ikke sant?

Men i det som du sier her så høres det ut for meg som at dette kanskje er mer rom for en litt sånn konkurransekraft tilnærming da. At vi kan være den aktøren i dette markedet som gjør dette bedre enn de andre. Og at det dermed kan være en sånn tilleggs

rakett i maskineriet her som kan sette enda mer fart på dine omstillinger. Hva er ditt syn på den der muligheten til å hente konkurransekraft i å være litt bedre, eller kanskje til og med mye bedre, enn konkurrentene på disse tingene som du snakket om? Jeg er glad du spør om det, fordi det når jeg mest om internt her også. Dette her er jo en mulighet. Helt tilbake til...

i 80-90-tallet da, når du hadde Olav Thun og noen andre. Og i kjølet var han av en bankkrise, så har jo egentlig bare hele eiendom. Det å jobbe med eiendom, det har blitt mer og mer komplekst. Før så var det en sånn allmektig ingeniør som egentlig gjorde alt. De bygde for en selvbruker, og så var den ingeniøren, den var...

De tenkte jo nesten selv også. De trodde i hvert fall de kunne veldig mye, så det var veldig spesialiserte fag inni det. Senere så ble det jo en meglerrolle vokste fram. Ja, kanskje vi skal bruke litt tid på å finne en riktig bruker inni eiendommen. Og så var det en svær advokatbransje som hevde seg på. Her var det jo mye risiko, mye som skulle skje. Entrepriserisiko,

risiko i kontraktene og så skal dette finansieres ikke bare med en kapital så begynner det å bli et finansmarked som vokser her og så begynner det å bli avansert rundt hvem skal investere i dette her blir dette et finansielt asset så vokser den industrien fram og så blir det enda mer spisset rundt hva tekniske løsninger skal være inni eiendommene og

Så bokser den industrien frem, og du får en sånn avansert innmat. Og så får du servicefunksjoner som skal være optimalisert til bruk. Og så får du diskusjon rundt å faktisk bruke av sambruk. Og så skal førsteetasjen være, skal den være åpen for alle, skal det være bare for kontor...

Etter hvert da, så blir hele industrien mer og mer komplisert. Og på slutten nå så får du den tillitsdimisjonen rundt bærekraft. Der bærekraft er en åpenbart stor driver. Og så rettlegger du da eiendommen for at den er bærekraftig. Forgrønn finansiering er attraktiv for leietagere. Og ikke minst at leietagere har lov å sitte i det. I verste fall så får du jo disse...

lovgivningene fra EU som gjør at du ikke får lov å sitte i energimerket debugg lenger. Og da har vi jo en reell utfordring. Nå er jeg ikke litt langt tilbake i tid for å svare på spørsmålet litt, men kompleksitet, det at

Newsec som en så stor aktør med så enormt mye data gjennom å være en så stor spiller og fange opp trender i alle de nordiske landene er jo åpenbart noe vi ikke har fått nytte av godt nok.

at det ligger en enorm mulighet der å ha mest mulig data og mest mulig interaksjon med flest mulig aktører innenfor dette her, blir en konkurransefordel for oss. Og vi har jo et, innen vår merkevare i Norge, så har vi jo

det vi kalte for klima- og energirådgivere, som er spesialisert innenfor det. Og nå igjen, så er det en egen ESG-avdeling som kommer ut av det å være energi- og klimarådgiver. Og det betyr jo egentlig at gjennom å være stor, og gjennom at industrien blir stadig mer kompleks, så krever det egentlig at du blir enten samarbeidet med andre eksterne, sånn som

som en kan gjøre, eller at en har det i eget hus, og da å nyttegjøre de ressursene der, når en skal gjøre verdsettelser, når en skal gjøre transaksjoner, når en skal gjøre utleieoppdrag, når en skal gjøre rehabiliteringer, det er jo helt avgjørende. Så vi embracer det, og vi ser jo på det som en mulighet der

Det er oss som tilbyr et svært bredt sett av tjenester, har et enormt mulighetsrom. Vi hadde samling nå med KUL3 på bærekraftig business, og hadde et par dager nå, og vært ute og besøkt et par selskaper, på den ene dagen hadde vi studenter som var med, og så fikk vi lov til å komme til Norges Bank og Oljefond i går og få en gjennomgang der.

og diskuterte bærekraft i de bransjene der, og det tok ikke så mange åndedragende, det var ikke mange bisetninger som skulle til før bærekraft gikk over i AI.

hos begge de tre aktørene, og vi merker jo også det på hele samlingen nå. Vi møtes jo ganske ofte på det programmet, men i løpet av de få siste samlingene nå, så har AI kommet lenger og lenger og lenger opp på agendaen til folk, når vi åpner opp for en sjekkinn og hører litt hva som foregår hos folk og sånne ting, og du nevner mye data her inne hos dere, CSID-rapportering, forståelse av risiko, prop-tech og sånne ting, hvor

Hvilke AI-historier har dere på plakaten om dagen? Her er det litt tilbake til det Lars Jakob... Er det AI, eller er det egentlig bare litt testing her og der, og så er det et markedsføringsspill? Litt, litt. Jeg er fristet til å gå litt inn i denne...

grønnvaskingsdiskusjonen. Ja, vi driver med noe grønt nede i hjørnet der, og så prøver vi å fremstå noe annet enn det vi er. Jeg tror vi skal... Jeg tror flere skal gjøre det. Jeg tror...

Jeg tror vi skal ta imot AI, og uten at jeg er en ekspert på det, så er jeg sikker på at det kommer til å påvirke vår industri ganske fundamentalt. Jeg ser noen risikoer rundt AI, spesielt rundt sikkerhet, spesielt rundt svindel, som en bør være bekymret for. Og jeg håper virkelig at en regulerer dette på en trygg og god måte,

Vi har, vi tester, vi er i testfase. Jeg skal være så ærlig og si at vi er i testfase med våre nordiske kolleger som tester i alle land og prøver å få og jobbe med en optimalisert bruk av AI. Men så har jeg jo et...

Jeg har et datterselskap inne i NewSick AS som jeg er styreleder for nå. Vi jobber med et A-initiativ knyttet til risiko på legetagere. Det kommer til å være et spesifikt produkt knyttet til identifikasjon av legetager og risiko som markedet ikke har sett enda.

Nå er jeg veldig tydelig ute i å avsløre hva vi jobber med, men vi jobber jo i det området. I motsettning til bolig, kan du tenke deg, Sveinung, så er verdien av næringshengen, hvis du skreller vekk det viktigste, så ser du at det er en leietakker. Det er det som gir kontantstrøm.

Og næringssyndrom er egentlig et kontantstrømsspill. Så kan du bette litt på om rentene skal opp eller ned og sånne ting. Men i bunn og grunn så er det snakk om legetager. Så finnes det uendelig mange løsninger som vurderer kreditrisikoen til legetager. Men det som kanskje i større grad er relevant, det er jo ikke om ratingen går fra A til junk, men det om legetageren blir legetager.

Så vi bruker jo ekstremt mye maskinkraft rundt det rendyrket kommersielle sporet. Det er ikke et bærekraftrent spor, men det er et helt kritisk kommersielt spor for å avdekke risiko knyttet til kontantstrøm. Og da har det jo... Det vil snu markedet radikalt hvis vi kan...

kan si noe med større eller mindre sannsynlighet som er predikerbart om breddrifter vil at det er større eller mindre risiko for at de flytter på seg. Så det er vår tilnærming til AI på testnivå, men også på et produktnivå. Så vi kan ikke love at vi løser det, men jeg ja, jeg tror. Hva er det du vil gjøre?

Og i en sånn cashflow-verden som du sitter i da, Jonari, så bestemte du deg altså på et tidspunkt for å hoppe med begge beina inn i et eksekutivprogram i bare kraftig business, og som administrerende direktør. Og det er jo ikke veldig vanlig på slike program. Samtidig så er jo vi, og jeg tror det er litt statistisk uvanlig, vi har hatt en høy andel av administrerende direktører som har tatt programmet vårt, og det

Det forteller oss nok noe om bærekraftens plass i business i dag. Så du satt jo der sammen med andre direktører som kom av kanskje lignende grunner som deg, selv om de kom fra andre bransjer enn deg. Men hva er det du...

Når jeg har sagt at et slikt år tar med deg inn igjen i lederrollen din, hvordan er det det endrer måten du utøver din jobb fra dag til dag? En ting er at du er en del av et opplæringsprogram, men ikke minst det at du også treffer andre ledere som står i

tilsvarende type utfordringer, og kjenne på det samme behovet for å gjøre et riktig løp selv. Når jeg tenker tilbake på den studietiden, så har jeg mange gode minner, så jeg er glad med når på eget initiativ skal treffe oss igjen. Det jeg sitter igjen med, først og fremst, er jo de folkene som er der, og det nettverket. Så

Det jeg føler virkelig på, at jeg sitter på en pool med mennesker som jeg kan ta kontakt med når som helst, hvis det gjelder et spørsmål knyttet til bærekraft. Det var litt kjekt å være student igjen. Du fikk den der... Du fikk... Men du var liksom student på en avslappende måte. Så det var ikke det der i kave og jage. Og det skal han ikke undervurdere.

Men i min rolle, når jeg gikk inn her så gjorde jeg jo det av to grunner. Jeg ønsker jo personlig å være relevant. Hvis jeg tror dette er en megatrend, og jeg var inne på det i sted, altså personlig så ønsker jeg å gå inn her fordi jeg tenkte, faen, dette er så mye vissvass og så mange sånne forståelsepåere som har lest et eller annet på Wikipedia, som lirer av seg noe sånn

floskler, og så ble de tatt for å være messias. Jeg var litt lei av å stå der og føle at jeg hadde en... Kanskje jeg hadde noen substans da, for jeg var faktisk interessert, og jeg mente at jeg ga en påvirkning, så det var egentlig fint. Så er jo dere flinke til å plassere ting inn i rammeverk. Det er jo hele skolen. Dere har jo

Det blir jo en struktur på dette her, og du får jo et perspektiv på dette her, og du får jo sett utifra andre industrier. Så du får jo et referansepunkt og et perspektiv når du da sitter og diskuterer med de som for eksempel jobber med laksopptrett, og hva er utfordringene de står overfor. Så det er jo masse fellesnevner her, for den bærekraftsproblematikken, den er jo en...

Det er jo som alle trender, det er jo noe overgripende som rammer hele verden og alle bedrifter opp og alle individer på et eller annet nivå. For noen er det kritiske forover det var, for andre er det kanskje mindre relevant. Så det er vel, jeg har jo selvfølgelig glemt hva det var sport om, men i hvert fall. Svaret var godt likevel. Så var jeg inne og traff et sted der.

Lars Jakob var jo også litt inne på endringer i egen praksis rundt det dere driver med i kjølvannet. Det er klart, det som jobber oss primært er jo økonomer. Så når du da kommer tilbake med en litt sånn grønn flagg og grønn dressjakke og alt det på seg, så blir jo folk litt spørrende til hva skjer nå? Er dette det bærekraftsgreiene? Er det

Det er noe vi også skal drive med. Det er ikke bare du, eller det er ikke noe du har hørt på skolen som går over. Og det er jo... Tenk deg selv da, du har gått på skole i hele livet ditt, og så plutselig tror jeg meg å si at du blir snart urelevant hvis ikke du

hvis ikke du setter deg litt inn i bærekraft og så er du mer opptatt av å gjøre en deal så du må på en måte prøve å skape en motivasjon for å tilgjene seg ny kunnskap med litt sånn her skremsel og skremsel og samtidig som du er motiveret så må du prøve å gjøre det dere gjør på skolen i veldig stor grad i

Med praktiske eksempler da, har hatt mange innom for å holde innlegg. Blant annet en fremragende kollega av oss som gikk på kurset, Kristian Strømmen, som leder KLP egnom sin deregrafssatsing. Han er innom oss og forteller hvor viktig dette er utenfor et kommersielt ståsted, utenfor pensjonskapitalen ståsted. Så det å få

det å få implementert dette i organisasjonen, det er jo en utfordring. Og så er det veien ut, ikke sant? Jeg ser jo deg nå mer og mer figurere på ulike sånne plakater, selvfølgelig som posterboy for ulike typer sånne næringsrelaterte konferanser i bærekraft, og senest i går så ble jo ditt vakre ansikt brukt på en plakat om nye energiformer og næringsbygg. Ja.

Ja, det er hyggelig at du har lagt merke til det, Svein. Nå har jeg lett så mange steder etter å få oppmerksomhet, så kanskje dette er måten å få en lite øyeblikksoppmerksomhet. Men jeg synes jo, når du er på sånne tilstelninger, så tror jeg den skal være bevisst på at en er...

å fremme et budskap basert på å være et sannhetsvittne på noe du ser skjer og noe som har en betydning i det du refererer til å være å støtte en forretningsvirksomhet en ny business som slås opp tilfellet Sønder Power fordi de

De tilbyr solcelleranlegg på tak. At de da trenger noen som bekrefter at dette gir kommersiell verdi, det tror jeg er mulig for dem å stå der og si det alene. De kunne brukt hvem som helst andre, men det er noe enkelt sånn at å hente inn en ekstern og en annen stemme enn å stå og si det selv, det gir en annen troverdighet.

Det bruker vel alle. Det er vel et elgammelt organisasjonspsykologtriks. Hvis du skal ha en endring, så er det jo greit å få en ny stemme til å komme med det budskapet, i stedet for at den samme sjefen sier at nå skal vi endre oss.

Når disse endringene skjer, og det skjer både med en takt og i et omfang som du satt veldig godt ord på i sted, som er veldig omfattende fra det som kommer i regulatorisk og det som kommer fra kapitalmarkedet, og kanskje det er også sånn at det kommer fra kunderne. Jeg vet ikke hvor store og...

og omfatte de kravene er. Men da går det jo ut ifra at, og det kan du få lov til å kommentere på om du vil, men jeg går ut ifra at det føles sånn hos dere som hos veldig mange andre bransjer vi snakker med, nemlig at

at etter hvert som disse tingene skrider frem, så er det nye problemer som dukker opp, og nye behovene for å ønske at jeg kunne gjøre mer av X, Y og Z. Så når du nå har tatt en posisjon her på Bergkraft, integrert i måten du jobber på og dere jobber på i Newsec, hva er det neste skrittet du planlegger?

på en måte drømme om å ta, og kanskje der du sitter og tenker, hvordan skal jeg få det til? Hva er liksom the new frontier på et vis for bærekraftig business i bransjen din? En utfordring som jeg synes det er frustrerende, men samtidig et stort potensial i å jobbe med, som jeg håper vi ikke er alene om å jobbe med, eller jeg vet vi ikke er alene om å jobbe med det, men det er

Det er jo noe unikt for eiendomsbransjen. Referanse til vår gode kollega Andreas Friis, som jeg også studerte med, som jeg lærte å kjenne på NH, som driver Sustainability Hub. Jeg var på et foredrag hos Sustainability Hub, og da snakket de om data. Og ikke sånn data fordi...

Skal du kunne skille selskaper, så må du ha en data, du må ha en benchmark. Skal du kunne forbedre deg selv, så må du også ha data. Skal du kommunisere med omverdenen, så må du gjerne se hva du skal gjøre, men du må også kunne måle det og være etterprøver for å bevise at du virkelig...

At du virkelig både gjør som du sier, men at du også er bedre enn andre i industrien. Og hvis du klarer det over tid, så vil du jo få en høyere verdi. Du vil få lavere koster av kapital etter hvert. Du vil få mer attraktive langsiktige investorer. Det vil egentlig bare gagne deg, gagne alle. Så jeg tror det store mulighetsrommet å

Som jeg skal jobbe med nå er jo å få mest mulig data på eiendommene og sette det i system, og samtidig da kunne være den benchmarken for data. Og det jobber vi jo i en plattform som har brukt, som etablerte i 2018, som er kommersialisert i eget selskap i 2020.

som er et satsselskap som ligger under No Music AS, som er en plattform som gir beslutningsstøtte innenfor næringsendom. Det handler veldig mye om å aggregere opp og samle

Om man samler data som gjør at du for eksempelvis kan se i hvor stor grad din eiendom bruker mer eller mindre energi enn snitt eiendommen i samme klimasone. Nettopp for å da vurdere om eiendommen da er compliant i henhold til eosyntaksjonen min eller ikke.

Det er bare en dimensjon rundt bærekraft og data, men siden 2018 har vi jobbet veldig mye med systematisering, innhenting av data og lagt et kommersielt abonnementsprodukt knyttet til det. Så det markedet vil ha i kapitalforvaltning generelt er jo benchmark data, i stedet for at du får det der...

Jeg er grønn, og jeg er litt grønnere enn deg, og hvem er grønnest? Og hva skjer når egentlig listen og skruen strammes til? Hvem blir grønn over tid? Og jeg tror, hvis du ser på alle de selskapene som

hadde en sånn uforklarlig grønn lykkelig reise, som mange av oss lot fantasere av, så mange av oss lot fascinere av, så var det jo åpenbart at de fikk en prising basert på at de var tidlig ute, og de lå i en trend, men de hadde jo uforklarlige reiser.

på prisving og kollapser som følge av det. Jeg tror at det er noe å se inn for eiendom i

Det er et enormt etterspørsel etter grønn eiendom, eller eiendom som kan da bli grønn med mindre grep, og de som er tidlig ute der, de vil jo oppleve det samme. Det er veldig mye kapital som skal ha den samme type eiendom som er grønn, og da får du et etterspørselsoverskudd etter den type eiendom, og da får du en

superprisning på det, så det lønner seg faktisk å være tidlig ute og tilby grønn eiendom for markedet. Og så forstår jeg alldeles ikke de bankene som forløpig sitter og ikke klarer å differensiere og ta den posisjonen og kaste seg over det grønne lånet. Jeg synes det er en sånn altfor defensiv og passiv holdning knyttet til det. Jeg tror det ble

Om noen år frem i tid så tror jeg det blir en vild kamp om å få tilbud og ha den grønneste porteføljen. Det jeg på en eller annen måte prøver å forklare her, det er jo et enormt økosystem innenfor næringsindom som filtrerer og henger sammen i hverandre. Og siste spilleren da, som vi ikke nevnte i sted, er jo også finanstilsynet.

De er jo også ute i sine rapporter og kommenterer hvordan banken i sin kreditvurdering skal ta hensyn til, eller i hvor manglende grad de tar hensyn til klima- og miljørisikoen når de gjør sin kreditvurdering. Det er så mange spillere som er på banen her som pusher dette i riktig retning da.

Det er noe som heter at man lærer så lenge man har elever. Vi har jo ikke elever, vi har jo studenter. Men vi lærer jo jogge så lenge vi har studenter, Lars Jakob. Og du nevnte jo underveis, Jon Harri, at alt det du har lært er å prate med kunder. Alt det vi lærer er jo sånn sett å prate med studenter, og så studenter sånn som deg. Og jeg er glad ikke den samtalen er over etter kursen, men at vi kan få lov til å fortsette den samtalen her i dag og se frem til videre utvikling.

blå-grønne samtaler med deg. Tusen takk. Jeg håper vi kan få gjort mer enn samtaler. Jeg håper vi kan få tatt noen slag på banen og tatt et lite tennisspill. Og så må du love meg at du tar den der resirkuleringsjobben av tennisspiller på alvor som ennå. Jeg skal gjøre det. Takk for praten, Jolark. Kjekt å være til stede her. Hei da.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther