‹ Tilbage til podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/3/2026

#JP207: Strategisk beredskap og bærekraft

Episoden diskuterer strategisk beredskap og bærekraft, og hvordan usikre fremtidsutsikter utfordrer tradisjonell planlegging. Den fremhever behovet for lærende organisasjoner og resiliens i møte med uforutsette hendelser, fra geopolitiske utfordringer til matforsyning. Temaet utforskes gjennom arrangementet «Beredskap i det blå» og den kommende Sirkulærkonferansen, og vektlegger koblingen mellom sirkulær økonomi og beredskap.

00:03

Diskusjonen fokuserer på viktigheten av læring i usikre situasjoner og hvordan fleksibel planlegging er essensiell for bærekraftig virksomhet.

03:53

Podcastsegmentet diskuterer hvordan god planlegging kombineres med evnen til å håndtere kaos for bærekraft og krisehåndtering.

07:12

Bærekraft er både en ryddejobb og en rustejobb for å håndtere nåværende og fremtidige miljøutfordringer og menneskerettighetsbrudd.

19:27

Beredskap må balanseres med effektivitet for å håndtere usikkerheter i moderne forretningsstrategier og bærekraft.

24:54

Segmentet diskuterer viktigheten av beredskap og hvordan ulike former for tilfluktsrom i Helsinki kan bidra til samfunnets sikkerhet og risikoovervåkning.

Transkript

Nævnt i episoden

Jørgensen

En av programlederne for podcasten «Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen».

Pedersen

En av programlederne for podcasten «Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen».

Sveinand

En av programlederne i podcasten, engasjert i diskusjonen om planlegging og kaos.

Lars Jakob

En av programlederne i podcasten, diskuterer strategifaget og bærekraft.

Siv Skar

Kollega som ble takket for god planlegging av eksperimenter i et prosjekt.

Hege Landsvik

Nylig doktorert kollega på Brandstadionprosjektet, takket for planlegging av eksperimenter.

Jan Greve

Gjest i studio tidligere, skal snakke om totalforsvaret på Sirkulærkonferansen.

Camilla Gramstad

Tidligere gjest, nå i Klima- og miljødepartementet med mandat for sirkulær økonomi.

Tina

Sjefen i NCCI, som arrangerer Sirkulærkonferansen i Asker.

Anders Nordstad

Matprodusent og provokatør, skal snakke om robust mat- og vannforsyning på konferansen.

Aina Stensgaard

Fagsjef klima og miljø i Norgesgruppen, skal snakke om matsvinn og beredskap.

Jakob Almvig

Skal snakke om blå-grønn symbiose på Sirkulærkonferansen.

Bjarne Brønnbo

Fra Bil1Din, skal snakke om sirkulær økonomi i bilbransjen på Sirkulærkonferansen.

NHH (Norges Handelshøyskole)

Institusjon hvor podcastvertene jobber og hvor et nytt executive-program starter.

Bergen

By hvor NHH er lokalisert, og hvor arrangementer som 'Beredskap i det blå' har funnet sted.

Helsinki

By med over 5000 tilfluktsrom, brukt som eksempel på nasjonal beredskap.

Asker

Stedet hvor den store Sirkulærkonferansen skal avholdes 6. og 7. mai.

Marineholmen

Sted i Bergen hvor 'Beredskap i det blå'-samlingen med sjømatnæringen ble holdt.

Svalbard

Nevnt som et sted hvor klimaendringer skaper problemer med tilgangen på rent vann.

Sjømatklyngen

Samarbeidspartner for 'Beredskap i det blå'-arrangementet om beredskap i havnæringen.

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

Organisasjonen Jan Greve representerer, relevant for totalforsvar og beredskapsplaner.

Klima- og miljødepartementet

Arbeidsgiver for Camilla Gramstad, viktig for sirkulær økonomi og miljøpolitikk.

NCCI (Norsk Senter for Sirkulær Økonomi)

Arrangerer Sirkulærkonferansen i Asker, ledet av Tina.

Norgesgruppen

Aina Stensgaard er fagsjef klima og miljø her, relevant for matsvinn og beredskap.

Bil1Din

Selskap som jobber med gjenbruk og reparasjon i bilbransjen, representert av Bjarne Brønnbo.

KS (Kommunesektorens organisasjon)

Samarbeidspartner for Sirkulærkonferansen i Asker.

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Navnet på podcasten som diskuterer bærekraftige forretningsmodeller.

Beredskap i det blå

Et førjulsarrangement med sjømatklyngen om beredskapsperspektivet på bærekraft.

Sirkulærkonferansen

Stor konferanse i Asker om sirkulær økonomi, bærekraft og beredskap.

Totalforsvarsåret 2026

Et tema som aktualiserer beredskap og nasjonal sikkerhet i Norge.

Deltagere

Vert

Sveinand

Vert

Lars Jakob

Point

En god plan er alt, men en god plan er ingenting, men læringen er det viktigste.

Fremhever paradokset i planlegging og betydningen av kontinuerlig læring.

Bærekraft er både snakk om en ryddejobb og en rustejobb.

En konsis definisjon av bærekraftens to hovedformål: å rette opp fortidens feil og forberede seg på fremtiden.

Jeg elsker jo kaos. Jeg elsker å håndtere kaos. Det er deilig.

En personlig og kontroversiell uttalelse om glede ved å håndtere uforutsette hendelser, som kan skape utfordringer for omgivelsene.

Det er en trade-off på en måte mellom effektivitet og resiliens, motstandsdyktighet.

Beskriver den grunnleggende avveiningen mellom å være ekstremt effektiv og samtidig robust nok til å tåle sjokk.

Påstande

Hadde vi klart det litt før [å ta tak i bærekraftsutfordringene], hadde vi kanskje ikke stått i den situasjonen som vi står i dag.

En påstand om at tidligere handling kunne ha forhindret dagens krisesituasjon innen bærekraft.

Beredskap er jo bærekraft, ikke i et en-til-en forhold, men det er på en måte bærekraft i samtid akkurat nå.

Fremmer ideen om at beredskap er den mest presserende og 'aktuelle' formen for bærekraft i dagens kontekst.

Det er ganske naivt å ikke tenke på og se at dette er en verden som henger sammen med... med eksport, med handelsavtaler, med sikkerhetsavtaler.

Kritiserer den naive forestillingen om at beredskap utelukkende betyr lokal produksjon og selvforsyning, og understreker globaliseringens realitet.

En av våre franske studenter, hun rakk opp hånda og sa 'sourcing'. Det var det første som kom opp. Det er usikkerheten rundt, vil du klare å få tak i det som du skal bruke?

Indikerer at usikkerhet rundt forsyningskjeder (sourcing) er en av de største fryktene for næringslivet i dag, sett fra et studentperspektiv.

En av de målene [SDG-ene] som vi har brukt litt for lite tid på, det er innrømmet og i klasserommet også, det er at det er sterke samarbeid og sterke institusjoner. Fred, rettferdighet og sterke institusjoner.

En innrømmelse og påstand om at SDG 16 (Fred, rettferdighet og sterke institusjoner) har fått for lite oppmerksomhet, til tross for dens fundamentale betydning for beredskap og bærekraft.

Lignende

Loader

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Er du noen gang siden opplevd at planen du hadde røyk, Sveinand? Kan vi snu det på hodet? Har jeg noen gang opplevd det at den planen jeg hadde holdt? Nei, det må jo være første gang for alt. Hva med deg? Det er skjedd. Det vil skje, og det kommer til å fortsette å skje. Jo, jo, men jeg er jo sånn, jeg har en sånn strategiskole hvor jeg liker læring.

Så vet du at en god plan er alt, men en god plan er ingenting, men læringen er det viktigste. Og hvordan i huvudet det da heiteste lager lærende organisasjoner.

Og i noen settinger er det jo veldig lett, Lars Jakob, hvis man vet hva som kommer, så er det jo veldig greit. Da er det jo greit å planlegge. Da holder jo til med dine og mine planer. Det som er vanskelig er når det begynner å bli usikkerhet inn i bildet.

Det er helt sant. En ting er jo lærneorganisasjoner. Jeg synes det er ille nok å lage lærne mennesker. Problemet begynner jo lenge før du begynner å putte folk av sammen. Men jeg ser poenget. Men jeg synes det er et interessant spørsmål. Er det virkelig lett å gjennomføre plan selv når alle forutsetninger går etter plan? Jeg synes jo til og med det kan være vanskelig å holde seg til plan da i forhold til det.

Jeg løftet opp strategifaget da, som jeg ramlet ned i da jeg var liten, hadde jeg sagt, og hatt mye glede av å lese og jobbe med det over tid, og der er jo plan, altså man må legge en plan, og det gjør man etter hvert på mer moderne måter med å ha en misjon, en visjon, en eller annen noen

noen mål, og man går opp noen ruter fra der man står i dag til det man ønsker å oppnå. Og bevar meg vel, jeg er glad det finnes budsjetter og planer og strategidokumenter og rutiner. Men

vel så mye i strategifaget hvordan gjøre deg selv til et bevegelig mål. Fordi de som har en plan er jo så lett å gjennomskue for andre igjen, for man lever jo ikke nødvendigvis alene, man er nødt til å konkurrere med andre, og samspille med andre, og underveis da, når ting endrer seg. Og sånn sett, eller Jacob, så er egentlig sånn bærekraft litt

på en måte litt inn i strategiens plan del, altså det er jo å se fremover opp imot noe, og så rigge seg for å nå noen mål knyttet til det, ha noen praksiser, endre hva man gjør i dag, så det er jo litt av den planleggingsstrategien i seg, har du ikke det? Jo, og jeg tenker på en ting her, jeg og du ble kastet under bussen med

Vi kastet jo selv under bussen nå ved å på en måte innrømme at vi er dårlige på planlegging. Og så kan du si at det er flere lag av det å være god på planlegging. For en måte å være god på planlegging på, det er jo å være god på å deale med ting når ting går galt. Og det, vår gode kollega Siv Skar her holdt en tale til vår nylige...

jeg skulle til å si nylig doktorerte, men jeg tror ikke det er et verb, men hun ble nylig doktor, Hege Landsvik, vår strålende kollega på brandstadionprosjektet som vi har jobbet med i mange år, og under festen her på NOH.

forleden, så kastet vel Siv og meg og deg litt under bussen med at vi ikke nødvendigvis var de som hadde lagt de beste planene, men så med kjærlighet så redde vi oss inn igjen på at vi var jo ganske flinke til å rydde opp når det brant og håndtere når det begynte å brenne. Men der er det jo en sånn...

Vi snakket mye om i det prosjektet, Lars Jacob, over tre år, hundre tusen, vi som har vært innenfor de dørene og blitt eksperimentert på, så er det jo absolutt behov for planlegging. Hvilken stadion, hvilke nødser til hvilken tid bevarer meg vel? Men så er det en del ting som skal håndteres under vei, så der har jeg hatt mange prater, og i den forbindelse da, så har du sagt at «ja, men jeg elsker jo kaos».

Jeg elsker å håndtere kaos. Det er deilig. Det er jo mye gøyere når ting ikke er

liksom går etter boka liksom, det er jo mye gøy men det er ikke nødvendigvis gøy for alle rundt og det er ikke nødvendigvis jeg tror vi skal sende en stor takk til Hegelandsvik og Sivskard for å ha planlagt og tilrettelagt for disse eksperimentene, men en liten takk til oss som klarte å hoste opp tusen kopper på vei hjem fra London et par dager før kamp

Åh, det skal vi kanskje komme tilbake igjen til en gang. Og du var inne på bærekraft her, og hvordan det også handler om, altså det spør på et vis om bærekraftsfaget litt sånn trist handler om, er jo sånn

hvordan skal vi deale med det faktum at ting har gått så jævlig galt? Det er jo på en måte å se på SDG-en eller disse 17 målene. Ja, ting har gått åt skogen, og nå må vi på et eller annet vis deale med det. Men så skal jo god, kall det bærekraftstrategi da, eller den strategi som hensyn tar bærekraft, den skal jo på et vis også ruste for, altså både liksom forsøke å forhindre at ting går galt, men så skal den også ruste

virksomhetene for hva gjør vi når ting går galt? Og en ny fasett av hverken selv... Kan vi stoppe litt der før vi kommer inn på den fasetten? Jeg kjøper på det. Hva skal vi gjøre fordi det har gått så galt? Det var det du sa nå, ikke sant? Og det er jo i omgivelsene våre. Sånn kalde jorda

og det sosiale og felles økonomi. Det er en del problemer der som skal løses, men bærekraft, jeg har lyst til å høre hva du tenker, for bærekraft finnes jo også for å hindre at noe skal gå ut.

enda verre i fremtiden? Åja, ja, absolutt. Så det er begge deler, ikke sant? Det er en side ved det som er sånn, litt det er jo med fare for å bli helt sånn ABC da, så det liksom går til definisjonen av bærekraftig utvikling. Hva er det den sier? Vi skal agere i dag slik at vi ikke fratar mulighet

til fremtidige generasjoner for å ivareta sine behov, og vi skal agere i dag på en sånn måte at folk får dekket sine behov i dag, men på en måte som ikke går på bekostning av det i fremtiden. Men allerede den første delen av det har vi jo rotet til, ikke sant? Fordi folk har jo ikke dekket sine basale behov i dag, og der er forurensning, og der er

miljøskade og der er menneskerettighetsbrudd og liksom alle disse tingene som på en måte er der allerede nå og som en må håndtere samtidig som en skal ta alle disse greper for å, som

som du sa, både sørge for at disse tingene som allerede er gått galt ikke blir verre, men også at det ikke skal dukke opp nye problemer på samme måte som vi har skapt av gamle problemer på et vis da. Og dermed så er det på en måte bærekraft både snakk om en ryddejobb og en rustejobb. Jeg skjønner, jeg skjønner. Og så er det en sånn tredjedimensjon da, før du kommer inn i dette nye som vi også skal...

diskutere her, så for oss da som jobber med bedrifter, så snakker vi også om en sånn type bærekraftpress, eller et ESG-press. Både det presset man kjenner utenifra, og det presset virksomheten legger på omgivelsene, og det er jo

vår utsikt til verden her fra 9. etasje på NHH når vi ser utover vakre Bergen by i dag i litt sånn tidlig tidlig tidlig morgensol han kommer til å krype over fløyen om ikke så alt for lenge sola så

så ser vi verden gjennom brillene, bedriftsøkonomiske briller på en måte. Hva slags type ESG-press eller bærekraftpress er det som legges på virksomhetene, og da hva slags type press er det virksomheten legger på omgivelsene. Og disse fristene å bare riffe på den utsikten utvinduer, for det er nydelige dager i Bergen om dagen, men jeg var på en

På en fotballtrening med et jente juniorlag i går. Og der var det en som måtte gå hjem. Fikk du juling? Ja, klart jeg fikk juling. Før det var jeg på en fotballtrening med et jente 14-lag. Og der ble jeg sklitaklet av den minste 14-åringen på banen. Så det er liksom...

Apropos hva skjer når planen går galt. Men en av disse juniorspillere måtte gå hjem fordi hun har astma. Og det å trene i lufta i Bergen når det er fint vær, det går ikke.

Og sånn apropos ESG-presser, disse pressene som miljøet legger seg under, for eksempel, det er jo høyst ekte, og det er her, her og nå. Bærekraft er jo her, her og nå, eller ubærekraften er her, her og nå, og disse utfordringene er her, og så samtidig så skal vi ruste oss, ikke sant? Og

Når man begynte å snakke om bærekraftig utvikling, det mest kjente rundt 1987, det føles jo som 1887, men 1987 med Bruntlandkommisjonen og du dro opp definisjonen der. Men hadde vi klart gjennom 60-70-80-tallet...

og ta tak i en del ting, akkurat som vi har klart å ta tak i ozonhullet, altså sånn hullet som var farlig, så klarte man å gjøre en del tiltak på det. Så har vi gjort tiltak i alle disse årene. Vi har fått til mer økonomisk vekst for flere, kan det argumenteres godt for flere.

Og det er mange andre typer kallet bærekraftsrelaterte utfordringer som vi har klart å håndtere. Men hadde vi klart det litt før, hadde vi klart å gjøre grep, så hadde vi kanskje ikke stått i den situasjonen som vi står i dag. Og det er vel de tingene vi skal oppnå på vei fremover, da. Å håndtere noen av de tingene som har gått galt, samtidig som vi skal unngå de tingene som ikke har gått galt enda.

Og det er vel dit vi er på vei, og dette er jo ikke helt nytt, for dette temaet her, det snakket vi jo om før vår utvidet juleferie. Det var utvidet juleferie hvert år, synes jeg. Men da hadde vi jo en episode hvor vi snakket om

beredskap på generelt grunnlag, altså beredskap som på en måte er en ny fremtredende dimensjon på hele bærekraftsfeltet. Kanskje nesten som en sånn, jeg tror ikke at noen tar over for overhovedet, ikke bærekraft er det aller høyeste grad fortsatt, men en ser at det tar litt plassen i ordskiftet til det som har vært bærekraftssamtaler og ESG-samtaler.

Men så fortalte vi jo også spesifikt om dette prosjektet vårt, bærekraftprøve 1, beredskap i det blå, hvor vi sammen med en rekke havnæringsaktører hadde en liten førjulsamling nede på Marineholmen i Bergen for å snakke nettopp om beredskapsperspektivet på bærekraft.

den næringen og på det som du kan tenke på som en del av bærekraftsutfordringene til den næringen. Og etter det så har vi fått marinere litt, og vi treffer veldig mye folk som snakker beredskap om dagen. Vi er kommet inn i dette såkalt totalforsvarsåret 2026, og vi ser at både sirkulærøkonomi tematikk blir repaketert som beredskap. Alle disse geopolitiske pressene som vi står i, enten det handler om

leverandørskjede som bryter sammen, eller tariffer og tåler som blir lagt på toppen av land i mer eller mindre random forstand, eller massevis av andre geopolitiske forhold, da er på en måte aktualisert og forsterket hele denne beredskapssamtalen veldig. Og så er det jo veldig nærligende å si noe i retning av at beredskap er jo bare kraft, ikke i et en-til-en forhold, men det er på en måte en litt sånn

bærekraften akkurat nå, og det å ruste seg for de bærekraftsproblemer som vi ønsker å unngå akkurat nå, og i morgen, og neste uke, og neste måned. Beredskap i det blå, for de som ikke hørte episoden med Solvei Holm, hvor vi introduserte dette her, så kan de jo gå tilbake og lytte på den, og så kan vi også ta et par minutter og dra opp igjen den samtalen av Jacob, for det er...

påstod vi og satte i gang en samtale med Solvei Holm i Sjømatklingen her i Bergen om behovet for å tenke beredskap rundt fjorden også, og sjømat som mat. Det er ofte snakk om fra jord til bord, men så snakket vi også om dette behovet fra fjord til bord, det å skape mat

og så rundt det igjen er hele kyststripa vår, og så er det havet, og så er det trusler utenifra. Det kan jo være opp mot oljerigger, inn mot installasjoner hvor det produseres fisk.

så mange utfordringer som ligger langs hele kysten her, og et kjempebehov for å løfte opp den samtalen. Og nede på Marienholmen så ble det jaggufullt hus også, ikke bare en gang, men to ganger. Først i lunsjen, for det var en sånn lunsj for alle de som har kontorer og er aktører der nede på ulike måter. Og så hadde vi da et møte med sjømatklingene

Vi er jo ikke alltid på disse møtene, vi har ikke vært på disse møtene før, men vi ble jo fortalt at her var det mange flere enn det de var vant til. Og det er jo klart at, som du er inne på,

Det er en næring som, for du har jo den matdimensjonen som er en sånn matsikkerhet, matberedskapsgreie, som er jo på et vis, apropos når planen ryker, hvis planen skulle ryke av mat som er på vei inn i landet, så må vi jo holde oss med mat i landet. Så det er jo en side ved det, men så er det jo dette store, store beredskapstema som du også var inne på med,

Hvor lett vil det ikke være for en aktør med dårlige hensikter å sende en undervannsdrone inn og klippe hull i en stor not på en mære og slippe ut hundre tusener av oppdrettslaks ut i havet. Hvor lett vil det ikke være å kappe

en for tilførsel til en av de samme. Og det er jo bare sånne rent sånn kallte aggressive angrep mot installasjoner, men så er det selvfølgelig i neste runde en

tingene som kan gå galt i en leverandørskjede forstand for en bransje som er avhengig av å importere enorme mengder fôr, for eksempel, for å holde disse fiskene i livet. Selvfølgelig veldig mye teknologi og andre innsatsfaktorer som skal inn for å holde dine store, store næringer som

bevares har massevis av bærekraftsproblem som også må håndteres utover dette her, men at det er en aktualisering og en skrudd opp litt temperaturen på den følelsen av trusler mot næringen fra både nær og fjern og den med behovet for beredskap. Det ble jo veldig tydelig når et tresiff fra antall mennesker samlet seg i dette møterommet nede på Marienholmen.

Mange gode diskusjoner der, og også sånne globaliseringsdiskusjoner. Det er så lett å tenke at det som handler om beredskap betyr at man bare må ha lokalt produsert, at man alltid er selvforsynt og sånne ting. Men det er ganske naivt å ikke tenke på og se at dette er en verden som henger sammen med...

med eksport, med handelsavtaler, med sikkerhetsavtaler. Det har blitt enda mer aktuelt bare siden vi hadde dette møtet i desember med diskusjoner om grønnland og råderett og nye tariffer og nye avtaler. Seines er forleden «the mother of all deals».

mellom India og Europa, EU. Så dette har blitt mer og mer og mer aktualisert, selv om vi følte det var så aktuelt da. Og dette går jo langt utover havet, altså den der beredskapen. Vi har diskutert det mye etterpå, Lars Jakob, med oss imellom og med andre, altså sånne der

sammenhengen mellom bærekraft og beredskap på en måte så virker det litt sånn anskilt men vi vil argumentere for at at, hva skal man si at beredskap er bærekraftig samtid på en måte

Ja, for du skal ruste. Du dro opp strategikortet som du ofte gjør, som strategimannen du er. Og det er jo sånn, hva er en strategi? På en vis, det kan en jo evaluere langs veldig mange dimensjoner. Vi trenger ikke gå ned i hele den ryggsekken akkurat nå, men det er klart at noen

Noen fasetter av det spørsmålet handler jo om, ja, hvor god er strategien når ting ikke går etter planen? Altså, hvor adaptiv er strategien på et vis da, når forutsetningene endrer seg? Og så for å snike inn et...

Et engelsk ord her da, i mange av dem er det like godt norsk. Jeg har ikke samme nyttårsforskjett som Sofie Elisa bruker mindre engelsk ord i daglig talen, så jeg prøver meg her. Men altså, hvor resilient er en strategi? Altså med andre ord, hvor motstandsdyktig, eller hvor godt fungerer han, og hvor godt rustet er han for strategien?

Det er nær sagt å kunne tilpasse det er en ting, men nesten litt sånn plan B. Og det er jo der beredskapssamtalen og strategisamtalen møtes på et vis. Fordi det er klart du kan ikke ha beredskap på alle ting. Hvis du skal trekke parallellen til beredskap i hjemmet, du skal ha nok vann, du skal ha litt hermetisert mat,

Han og deg har vi lært av vår gode venn Jan Greve. Du skal ha jodd-tabletter. Det er noen minimumsting du skal ha i et beredskapslager. Men du kan ikke ha alle typer hermetisert mat og 8000 liter vann. Det er grenser for hva du kan få på plass hvis du ikke har et veldig stort hus og høyt budsjett. Men for de fleste vil det være begrensninger der. På samme måte er det begrenset hvor...

beredskapsorientert en strategi skal være, for du kan ikke overinvestere i beredskap heller. Det vil både gå på bunnlinja løs, og det vil gjøre at du ikke gjør de typerne prioriteringer som er nødvendige for at en strategi skal være treffsikker og effektiv. Men det er en trade-off på en måte mellom effektivitet og resiliens for å fornorske dette resiliens-begrepet, motstandsdyktighet. Hvis du bare hyper

effektivisere alt. Når jeg og du gikk på handelshøyskolen i

i det som heter Back in the Day, da lærte vi det som nå fortsetter vi her, ned av den engelske, da lærte vi om just in time. Alt var just in time. Og jeg husker kanskje hvem det var som kjent business school professor, business school, nå skal jeg begynne å snakke norsk igjen, det var en kjent handelseskole professor som sa noe i retning av at liksom, i fremtiden vil det kun være to bedrifter. Bedrifter som er just in time, og bedrifter som er konkurs. Det var liksom sånn, liksom,

slik er det jo ofte når noe kommer og blir en fad, liksom, og den ideen om just in time-produksjon, at alt skulle bare gå sømmeløst gjennom fabrikken, og omtremt sånn at i det øyeblikket mekanikeren skal skru en mutter på hjulet, så skal den mutteren bli levert inn av FedEx rett tilbake i en liten pakke, så han setter den rett på, han karikert den. Det var en veldig sånn sterk visjon for næringslivet på den tiden, at ting skal bare...

tjekk, tjekk, gå, sånn som det er. Og det er liksom i en verden hvor beredskap var ikke et tema på den måten det er i dag. Brudd i leverandørskjede, global ustabilitet, geopolitisk ustabilitet som truer leveransesikkerheten, alle de tingene, det var ikke noe som vi snakket om da jeg og du studerte på Handelseskolen den gangen der, ikke sant? Men det er det i dag. Og vi var nede hos studentene våre i går og spurte dem, ja,

Hvis dere skulle tatt en sånn her makrobærekraftsevaluering av næringslivet i dag, hvilke ting ville dere vært særlig redde for? Og det var en av våre franske studenter, hun rakk opp hånda og sa sourcing. Det var det første som kom opp. Det er usikkerheten rundt, vil du klare å få tak i det som du skal bruke?

eller det som du trenger for å få virksomheten din til å gå rundt. Og det kan være alt fra denne mutteren, det kan være fôret til fisken, det kan være folk, det kan være elektrisitet for den der. Og da blir spørsmålet hvor er sårbarhetene i vår virksomhet og i vår leverandør? Det skjer det i måten vi er rigget for å skape og kape verdier på den. Og hvor er det vi da trenger dine virksomheter

sikringer da, som beredskap legger opp til at du skal gjøre hvor er det du trenger en ekstra kage med vann og en ekstra boks med jodtabletter liksom, som biledlig sagt i strategien din og i operasjonene til virksomheten din.

Det er spennende. På en måte ser vi mange koblinger mellom beredskap og bærekraft. Andre ting er det ikke. Men der hvor du begynte i dag, dette her...

for beredskap og å kunne være på alerten og ha alternativer når det smelter. Og så er det sånn, ja, hvorfor smelter det da? Altså, hvorfor har vi kommet oss i den situasjonen vi har kommet i? Og vi stod og diskuterte bærekraft en uke her med studentene og

Vi kobler jo der også bærekraft med business. Det er jo et kurs i bærekraftige forretningsmodeller. Så vi så på disse her 16 pluss 1-målene fra 2015, som begynner å falme litt på en måte. Det er jo ganske lenge siden de ble dannet, og så ser vi det opp imot 2030, så vi hadde kanskje en forhåpning en gang om at man skulle komme seg litt nærmere. Og en av de målene,

en av de målene som vi har brukt litt for lite tid på, det er innrømmet og i klasserommet også, det er at det er sterke samarbeid og sterke institusjoner. Fred, rettferdighet og sterke institusjoner. Ja, det var fint sagt.

Fred, rettferdighet og sterke institusjoner, det er målet. Og under æren så er det en hel haug med delmål. Og når vi ikke har klart å få til det, når vi merker at den grunnmulen under dette her prosjektet står og dirrer litt, så merker den at

her burde vi jo hatt sterkere institusjoner, vi burde vært mer samkjørte her internasjonalt, og så merker vi at det rokkes vi akkurat nå. Og da blir det jo behov for en beredskap knyttet til det. Bor du på Svalbard i dag, bare å lese overskriftene, så begynner det å bli vanskelig å få tak i rent vann, fordi det smelter mye, og det er på grunn av klimaendringene. Og da har vi ikke klart å demme opp for fremtidige...

klimaskifter, og så får man konsekvensene av det. På beredskapssiden, vi har et sånt eksempel, og vi må dra opp et eventyr dit, og i det minste finne noen som kjenner dette enda bedre, og jeg vet ikke hvor mange som fikk med seg denne saken, jeg tror det var NRK i løpet av jula det også, hvor man plutselig ble, for mitt vedkommende da, ble introdusert til en by under byen, med disse her...

vi har levd med den naboen og vært i krig med den naboen som de har som har gjort at de da tidlig bestemte seg for at det skulle de aldri oppleve igjen og det skulle de i det minste lære av å bygge da et hva heter det da? Det er jo ganske interessant jeg husker ikke hva det heter, jeg vet at sivilforsvaret har det og så er det bomberom, men det heter noe mer sofistikert enn bomberom Ja, stemmer

Jeg husker ikke begrepet i farten. Jeg skal ikke bruke en halvtime på å prøve å komme på det, men da disse rommene, beredskapsrom, bomberom, ja,

Ja, det der er ganske interessant at ikke det kommer enda mer opp. Vi har det jo knapt i Norge. Vi har jo knapt rom til å være i hvis det smelter. Dårlig skikk å luske seg over på den andre laptopen ved siden av den jeg kikket inn i. Men det står altså at i Helsinki så finnes det over 5000 tilfluktsrom. Tilfluktsrom? Åh!

Det var det ordet jeg lette etter. Og andre kommer til å glemme. Tilfluktsrommene. Men denne byen under byen, og det synes jeg er en herlig kobling der mellom organisasjonslivet og næringslivet, og disse digre rommene som blir brukt til aktiviteter. Enten det er, hvis jeg husker riktig, var det ishockey der nede. Det har man faktisk i Norge på Gjøvik, har man noen tilfluktsrommene.

tilfluktsrom under bakken, hvor det er både svømmehall og ishockeyhall, så det er jo ikke helt ukjent her, men de har bygd en hel by under Helsinki, eller i hvert fall store arealer, hvor barn og unge og andre har aktiviteter, og der er det noen som har forretningsmodeller knyttet til å tilby tjenester med trening og

kulturelle aktiviteter og så videre, og så betaler de for å opprettholde disse tilfluktsrommene. Og det er en sånn beredskap

For noe som kommer langt frem i tid, og man kan jo kalle det for en form for bærekraft, en strategi at man har lært, og så har man da lagt til rette for at man demmer opp i forkant, slik at man slipper å måtte løse ting på stående fot uten en plan.

Og det er noe som jeg synes er veldig interessant igjen i en sånn strategiperspektiv, fordi her er jo noe her at nå vi snakker om beredskap på minst tre nivåer. Jeg dro inn dette her bare som et bilde, så dro jeg inn eksempler på beredskapslagere du har hjemme, sånn at det er en husholdningsberedskap. Og så vi snakker mye om bedriftene og virksomhetene som er på en måte det primære fokuset i det vi snakker om. Og så nå er vi inne på litt sånn det nasjonale på et vis da, hvordan skal en...

en nasjon og for den er det en by som helst inntil å tenke om beredskap. Så er det litt sånn, når vi er opptatt av strategi og forretning og organisasjoner mer generelt, sånn som jeg og du er, så er det jo litt sånn, og dette kjente vi på nede på Marineholmen med sjømatnæringen også, at det er jo litt farlig med denne beredskaps innrammingen, fordi det

er jo en del av den samtalen som handler om at risikoen for eksempel for et sett for krig er mye større. Hver uke er det jo en eller annen ekspert i aviser som sier at vi må ruste oss for krig. I Helsinki så er det nok enda høyere bevissthet rundt det, også av historiske grunner og av geografiske grunner. Og det er en side ved dette her. Og det er også en side ved det for

Og det snakket Jan Greve med oss om når han var på besøk i studio, at bedrifter må ha en beredskapsplan for når det går helt galt, når det går så galt. Men så er det jo sånn, i litt prioriteringsperspektivet og i litt strategiperspektivet, så er det jo ganske mange...

Jeg tenker sånn risikomatris, hvor sannsynlig er det at dette har inntreffet, og hvor stor vil konsekvensen være hvis det inntreffer? Det er sånn du på en måte to-dimensjonalt vurderer risikoen i en virksomhet. Og du vil selvfølgelig si at hvis det blir krig, så er det for å sprenge meg ganske store konsekvenser, men sannsynligheten er...

forhåpentligvis fortsatt mindre enn sannsynligheten for at en eller annen leverandørskjede for en viktig innsatsfaktor for en norsk bedrift bryter sammen. Og med det mener jeg å snakke ned risikoen for at disse konfliktene eskalerer. Jeg bare sier at mest sannsynlig er det kanskje det andre som er litt mer nærliggende, med tanke på hvordan prioriterer

akkurat i dag, ikke sant? Og det var jo slående, det når en begynner å snakke om beredskap på en sånn samling, hvor raskt liksom det blir en krigsinramming, eller en... Og noe av faren ved det er jo at da kan på en måte andre ting som kanskje i realiteten er litt mer akutte, altså i betydning av at de er høyere på den sannsynlighetsaksen i risikovurderingene, at de kan bli prioritert ned.

Og jeg og du og vår gode kollega Ivar Kolstad har jo et forskningsprosjekt som vi har kommet i gang med, og ikke kommet så veldig langt inn igjen, men hvor vi ser på hvordan en beredskapsinnramming av bærekraftstematikk kan endre prioriteringen av hvilke forhold er det fra bedriftene sitt ståsted som ses på som viktigere og mer akutte, og hvilke forhold på samme måte

vil kunder og andre interessenter rundt disse bedriftene, hvordan vil de tenke rundt disse prioriteringene? Og dette er jo skikkelig vanskelig. Akkurat som bærekraft og arbeid, men generelt. Men dette er jo skikkelig vanskelig fordi du skal prioritere mellom

tiltak og kall det beredskapsgrep for ting som det er utrolig vanskelig å evaluere dine sannsynligheter av. Så hvordan tenker risiko da i en sånn verden hvor det er noen av disse ekstreme outlier-eventer som vil ha så stor konsekvens, men så er det også ganske mange ting på veien opp dit i galskap, sier Arki, som du også må ruste deg for og planlegge for at plan A kan ryke.

Og midt oppi dette her, Lars Jakob, så har vi sammen med Erlend Ås, Gullbrandsen og Torgeir Skyttemond, jagget en bok som er på vei til en bokhandel nær deg, som kommer nok ut til høsten, og vi driver nå og avslutter den. Og den heter rett og slett «Bærekraftsstrategi».

Det er jo interessant her, og en del av det som vi diskuterer der er jo nettopp læringen i det. Og ganske interessant, litt sånn fugleperspektiv på den samtalen her nå, bare den, så er det sånn, vi er søkende. Altså, jeg hører at vi driver og leter, og vi utforsker, og vi lurer. Og i den boka så fortsetter vi det arbeidet, det er jo knyttet til, eller skrevet for studenter,

i den type kurs, men også for andre. Og i den læringen så har vi også involvert gode venner av oss i Norsk Senter for sirkulær økonomi og i KS for 6. mai. Da står vi på scenen

i Asker for den sjette årsjune så er det den store sirkulærøkonomi eller sirkulærkonferansen går av stavlen og da vi ble spurt om dette her i høst så var vi også undrende rundt dette her og prøvde å skjønne hva er egentlig koblingen mellom bærekraft og beredskap, når er det høresammen som du sier rundt dette forskningsprosjektet når er det ikke høresammen, hvis man begynner å snakke

om beredskap og bærekraft i det blå, og blir opptatt av matproduksjon, og at det er viktig, er det dimensjoner innenfor sjømatindustri man da mister. Fordi at man blir mer opptatt av å sikre seg enn å...

laksrømming og lus og sånne type ting. Så det er en sånn balansegang her hele tiden på kort sikt, langt sikt. Hvordan skal vi være nå? Hvordan kan vi lage strategier for fremtiden? Og så inviterte vi da hele programkomiteen og

og gjengen i Klyngen og KS til å bli med på leiken, eller bli med inn på læringen. Det er jo ikke så veldig lekent hverken å jobbe med bærekraft eller beredskap. Begge to har litt sånn smådepressiv side potensielt, men samtidig så må vi skjønne hvor vi står nå. Vi må skjønne hvor vi er på vei. Vi må skjønne hvordan vi skal håndtere dette her på kort sikt, på lang sikt. Noe av det er jo kanskje litt sånn lengre sikt,

bærekraft, bærekraftig utvikling, og så er det andre ting som vi skjønner at, ja, hva er det vi skal gjøre her og nå? Og sammen med programkomiteen, da, så har vi utviklet et program, og tidlig på det programmet så får vi jo da opp nettopp Jan Hagenfors Greve fra DSB som var gjest hos oss i høst, og det var en av de første episodene hvor vi tok denne diskusjonen på luft, da.

og han skal snakke om totalforsvaret totalforsvarsåret 2026, og det er starten vi begynner med det store bildet

Her er jo flere tidligere gjester i Bergkast Eventyr som skal på scenen, og en av dem har skiftet jobb siden sist. Det er Camilla Gramstad, vår gode venninne som sist var på Bergkast Eventyr som Bergkast-sjef i Elkjøp. Før det var hun jo ansvarlig for Bergkast og Siklærekommet i Virke. Men nå har hun fått

rett av klima- og miljødepartementet til å styre dette nye mandatet for sirkulær økonomi som startet opp nå og hvor det er en kommitté som blant annet også inkluderer Tina som er sjefen i NCCI den sirkulære klingen som arrangerer

sirkulærkonferansen, så det blir mange spennende innganger til sirkulærøkonomi for deg som kommer til Aske her 6. og 20. mai. Det er den sjette gangen denne konferansen går av stabelen, men det er første gang vi leder den og har fått lov til å være med på å utvikle programmet, og vi er jo glad at de ble med inn på denne reisen for å se hva er sammenhengen da mellom sirkulærøkonomi og

og beredskap og vi har dratt opp noen hypoteser rundt det tidligere i denne podcasten Lars Jakob det med å skjønne hvordan sirkulærektomi også da er det er rett og slett beredskap det å tenke klokt om selvforsyning men også da gjenbruk om reparasjon det å få tilgang på ressurser man ellers ville kaste

Og så har programmet blitt lagt. Det store bildet først her, og så har vi en bold på robust mat- og vannforsyning. Tåle matsystemet vårt en trøkk, eller to, med Anders Nordstad, som er rett og slett matprodusent, og en provokatør som vi har hørt før, og veldig artig. Vi skal snakke om matsvinn og beredskap. Aina Stensgaard, som er fagsjef klima og miljø i Norgesgruppen,

Vi skal snakke om blå-grønn symbiose med Jakob Almvig. Vi skal ha lunsj. Jeg leser nå fra programmet. Og så etter lunsj. Hva er det til lunsj? Jeg håper det er noe godt. Jeg antar det.

I en sånn setting, hvor overskriften er "Robust mat- og vannforsyning" oppi dette, så bør det være noe som representerer det. Etter lunsj fortsetter vi med "Robust transport, bygg og infrastruktur". Jeg skal ikke lese opp hele dette her, men

Det her er en liten teaser, for der kommer faktisk bilen din, bil 1 din, altså selskapet bilen din, sirkulære i tre generasjoner. Og det tror jeg er en overraskelse for mange, og vi har fått han som fremtidig gjest her i studio også, Lars Jakob, og det er jo ingen ringere enn Bjarne Brønnbo.

Det er vel ikke det navnet kanskje flest forbinder med sirkulær økonomi. Det går vel litt kjappere på rai-rai-rompa mi og herlig festkultur. Men vi skal altså ha den inn hos oss for å snakke om hvordan de har jobbet med det som i gamle dager, og jeg som er halvt vasselinna-mann, bilopp-

som det heter, men som ikke handler om delinger, men det er jo en form for gjenbruk og reparasjon i det. Så vi går derfra inn i forsikring, vi skal gå på ombruk av byggevarer, vi skal gå videre på en bolk med robuste bedrifter og samfunn.

Og vi avslutter da til slutt med en robust økonomi. Hva er det som skal til for å få til alt dette her? Så vi gleder oss her en dag i læringens tegn rundt bærekraft, ja, beredskap, ja, og sirkulær økonomi, og hvordan vi skal få dette her til å henge sammen. For det som jeg ofte pleier å si, det er ikke bare å gå ned på biblioteket her på NOH og så dra ut den der boka som heter beredskap, eller boka som heter bærekraft,

bærekraft og beredskap, eller sirkulær økonomi og beredskap. Her er vi nødt til å se hvordan denne tankegangen kan bidra til å gjøre samfunnet mer robust. Så vi oppfordrer alle sammen til å ta en titt på programmet for den store sirkulære konferansen som finnes til 6. og 7. ende

i Asker litt senere i år så startet vi opp vårt nye eksekutivprogram strategisk bærekraft og beredskap så for deg som er interessert i disse temaene her så kan dere følge med på NH-eksekutiv sine nettsider hvor den informasjonen snart kommer ut og så er det jo litt sånn at og det ligger i det som vi snakker om nå fordi vi snakker litt om dynamikk i dag jeg påstod at her

her er en slags dynamikk i hvordan vi tenker på utviklingen av disse ESG-temaene som er viktige for bedrifter. At det er endringer i prioriteringer, selvfølgelig er det fordi det er endringer i rammevilkår, og det er endringer i måten en driver business på. Det pleier da å være nær sagt...

åpenbart at den skulle drive med just in time inntil det plutselig ikke var åpenbart lenger fordi at forutsetningene endret seg. Dette er jo business sin natur, så det er ikke noe nytt eller overraskende ved det. Men en side ved den dynamikken og den endringen er jo, og det er jo en endringsprat vi har hatt der, det var det første du sa, ting endrer seg, og da må vi lære. Men det er jo også noe med endringer i innrammingen av, og måten vi snakker om,

Disse fenomenene slo meg når du nevnte din gamle nabo Høggarn her. Eller du nevnte vel ikke Høggarn, men du nevnte bilopphøgging. Det er et begrep der. Og vi som jobber med oppsirkulering av maritimt stål i et annet prosjekt som mange av lytterne våre vet at vi holder på med. Hva er det engelske termen for demontering av skip? Jo, det er «shipbreaking».

Altså bilopphugging, shipbreaking. Jeg trodde det var decommissioning. Ja, decommissioning er jo en større term rundt det, men hvis du ser på hva er det sånne yards som driver med demontering av skipkaller, jo da kaller de det shipbreaking. Og i en viss forstand så er det sånn...

Vi brukte Lego-termen her, og Oddne som vi hadde til å snakke om brukerne var i forbindelse med dette skipsprosjektet rundt Nordic Circles og oppsiktsprosjektet, han bruker jo Lego-metaforen.

Og sa det at det er jo ikke sånn at, ja du knuser på en måte Lego, men du demonterer jo Lego. Og det er det du skal gjøre med seg skipa også. Og det er liksom igjen denne samme denne samme tanken da. Altså sånn, hvordan er det vi snakker om disse fenomenene? For det er jo det samme. Du skal ha et, eller det er ikke det samme, men det er det samme kategori. Du skal ha et skip inntil kaj og så skal du

Får det til å ikke være cheap lenger? Og hva gjør du for å få det til å ikke være cheap lenger? Det er praksisene som endrer seg, men måten vi snakker om endrer seg også. Og litt der tror jeg vi er akkurat nå med det større bildet med bærekraft og beredskap. Vi driver og snakker om en del temaer på en annen måte, noe som rent faktisk gjør at virksomhetene begynner å agere på andre måter også. Og da...

betyr jo det at det som vanlig er en spennende tid å leve i. Kanskje litt for spennende. Jeg gleder meg til 2026. Du, det gjør jeg også. Jeg har drua. Men det blir i hvert fall blanen.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette