Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.
Det er ikke en hemmelighetsveien om at jeg og du er veldig glad i baskisk hvitvin. Nei. Og det er glad i hvitvin generelt. Vi er glad i Baskaland også, det vi snakket om før her. Men altså, vi har jo heldigvis har vi jo vår egen vinbar sammen med mange andre gode venner her i Bergen. Vinbarn, Vin og Pinchos, som er jo
bygd over en baskisk lest. Så der kan vi jo kose oss med baskisk hvitvin, men som trofaste lyttere vet, så tilbrakte vi en herlig uke i St. Sebastian i Baskaland i sommer, det vi snakket mye om før, så det trenger ikke å dykke ned igjen i. Men der ble det et glass eller to med baskisk hvitvin, og da husker jeg på et tidspunkt her, på en nydelig kveld inne i gamle byen i St. Sebastian,
etter noen glass såkalt chokolé så falt det fra Sveinong Jørgensens leppe noe i retning av «Jeg tror på Europa! Vi må satse på Europa!»
Hva omtrent kamprope? For det var jo et kamprop der, for jeg har hørt at du sa at jeg rant ut av mine lepper. Jeg hørte seg litt sikkerhet ut, men det var ikke et sikkerhet øyeblikk, det var et kampøyeblikk. Jeg virket å slåss for Europa, sa jeg faktisk. Hahaha!
Og diskuterte vi parametrene for den slåskampen? Jeg hadde jo ikke hatt noe sånn forkjærlighet, tror jeg. Jeg er ikke så flink med vin at jeg ville kjente, oi, dette er den baskiske hvitevinen. Jeg er jo glad i den baskiske vinen fordi den kommer fra Baskeland. Jeg er jo en sånn type...
en sånn type person som fordi vi har blitt kjent litt med regionen og personene der og selvfølgelig vinen i seg selv smaker jo helt nydelig men det er jo den der føler jeg at nå er det et sted hvor det er litt energi da, når du midt under EM Spania møter Tyskland
og alle baskerne driver heie på Tyskland selv med baskiske spillere på landslaget så skjønner du, det er en passion der oppe en passion som utløste vold da jeg var yngre den har jo en blodig historie også men det er jo noe med baskeland her og den energien sammen med kanskje litt romille og veldig god pinch den lokale tapasen
Og slik var det at Sveinong ville slåss for Europa. Ja, ja. Og vi synes det er viktig. Og kanskje enda viktigere, nå et halvt år etterpå, så kjenner han jo på det at Europa her, som Fredrik Hauge sa på et foredrag vi hørte i forrige uke, så sa han det at han var livredd for at Norge skulle bli medlem av EU, for han var så redd for at Norge kom til å ødelegge for EUs miljøpolitikk. Hahaha.
Så det er jo en drivkraft her i Europa, rundt kunnskap, rundt demokrati, rundt fryktelig god mat og alt for god vin, som jeg mener at det er viktig å slå et slag for. Og Europa trenger kanskje en...
trenger kanskje noen beskyttere om dagen, for det er jo veldig mange som argumenterer for at Europa står for fall og at alle pilepiker feil vei og at det kommer til å gå åt skogen. Jeg hørte forleden en podcast med en
med en portugisisk filosof som herregud, dette skulle jeg aldri ha bytt meg ut på for nå er det rett å prøve å uttale dette navnet Bruno altså det skrives Massaes, men det uttales heitsikkert ikke sånn, fordi portugisiske navn det er jo også lært fra fotballen
uttales jo alltid på en eller annen vill måte som ikke minner om det som står på arket men når jeg sa det på den måten så kan folk klare å google seg frem til det da i alle fall men han har blant annet skrevet en bok som er veldig, veldig pessimistisk på Europas vegne, han er jo litt sånn New World Order type og
låter meg nesten til å mene at vi vil komme til å bli som en slags ikke akkurat koloni for Asien, men at vi liksom vil smelte sammen i et slags sånn Eurasia og er det helt sikkert sterke motstemmer jeg bare synes det er interessant å høre at mange stemmeomdager er litt bekymret på Europas regn, men det er jo også mange samfunnsøkonomer som er når de ser på liksom
forholdet knyttet til økonomisk vekst i mange europeiske land det er mange stemmer som ville stått på andre siden av ringen i denne slåskampen med Sveinund Jørgensen men jeg deler jo jeg har en taske til det med tennisrekken min
De er ikke våndledere i alle fall. Nei, jeg hadde dasket til dem. Vi skal ikke oppfordre til vold i det hele tatt. Vi er faktisk en svært lite voldelig både podcast og en svært lite voldelig gjeng her i Bergs Kanskjeventyr. Men kjempe for Europa, det har vi lyst til. Og vi er glad i Europa. Men det er en interessant tid for Europa, for det er mange ting som skjer i EU.
som er gammelt nytt for lytterne av denne podcastserien her, knyttet til EUs grønne GIF, Green Deal, knyttet til EUs taktsonomi, knyttet til CSRB og etter hvert CSDDD.
Rundt det amerikanske valget var det flere som stilte spørsmålet om Europa driver å sette seg i en vanskelig konkurransesituasjon med tanke på reguleringen av den europeiske økonomien og av næringsvirksomheten som skjer innenfor
kall det EUs geografisk nedslagsfelt, og om kanskje slike grep som CSRD og så videre kan komme til å bli en konkurransulempe i møte med et langt mindre regulert næringsliv i andre deler av verden. Og det er jo litt spennende spørsmål, Sveir.
Vi som har vært i feltensund, vi har jo hørt denne evige refrenget om at nei, vi skal ikke gjøre noe med bærekraft før det blir regulert.
Og nå har jo jogget blitt regulert til gangs, men det har jo ikke blitt regulert i hele verden. EU og da Europa. Vi er jo ikke medlemmer av EU, men vi blir jo rammet, eller vi får gleden av de reguleringene som gjøres der. Så har vi jo diskutert oss imellom og med andre om ikke dette gir oss en
i det minste en kortsiktig konkurranseulemp. Bare kostnadene knyttet til dette rapporteringsarbeidet, det er jo en ting. En annen ting er jo om bedrifter som blir berammet av dette her og skal rapportere, og som må finne endringer i bærekraftig retning da, i den prosessen kommer til å påføre seg kostnader.
utover rapportering, altså kostnader knyttet til kjernevirksomheten sin. Utslipp eller sosialt, altså vi har diskutert her før på podcasten om åpenhetsloven for eksempel, og det finnes jo ulike forgreininger av den rundt omkring i Europa. Det er jo klart det at dette har en kostnadside, at i hvert fall på kort sikt da, blir det en ulempe. Så er vi nysgjerrig på om det kan være en
ulempe på kort sikt, eller om det kan også bli en ulempe på lengre sikt.
Eller om det helt enkelt er en ulempe, for det er jo ikke sikkert at vi har rett til det. Det kan jo hende at dette her, rett ut fra startblokka, er en kjempefordel. I sånne tvekamper, i riktig gamle dager, så var det jo sånn at du utfordret noen til duell, og da tok du vel typisk en handske og enten slo han i ansiktet med, eller en tennisrekker, eller du bare kastet handsken, det er vel der utrykket kommer fra. Men da var det jo ofte sånn at du får lov å velge våpen.
Så i kampen for Europa skal Sveinung Jørgensen velge et våpen. Og han valgte kronikk. Jeg trodde du skulle tilbake til tennisvektene, men vi har skrevet en kronikk, nesten en utvidet kronikk, har vi ikke det? Jo, kronikk er vel ikke helt ordet. Vi ble bedt av våre gode venner i revisorforeninga om å skrive en artikkel i deres magasin som heter Revisjon og regnskap, og som...
Jeg kan ikke engang kalle det for spesielt interesserte, for det er veldig mange interesserte i høyrevisjon og regnskap i disse dager, og ikke minst fordi den fordypningen som det fagområdet har gjort i bærekraftsfeltet, ikke minst vist gjennom akademien for bærekraftsrapportering, som veldig mange har tatt del i de siste årene i
her til lands, så har jo revisorforeningen blitt en viktig influenser på dette området her. Og i dette magasinet Revisjon og regnskap, som leses jo flittig av folk som sitter på korridoren vår på NOHs veien om, for der er det både regnskapsfolk og revisjonsfolk i fleng,
Men der går det jo mange diskusjoner om dagen om ting som har med bærekraftig business å gjøre generelt, og bærekraftsrapportering og assuransetjenester av slik rapportering spesielt. Og vi ble da bedt om å skrive denne her
Og da valgte vi å ta tak i nettopp dette spørsmålet som du her setter ord på. Er det slik at CSRB vil skape en konkurranseulempe for USA?
Europeiske selskap og mer generelt selskap som driver næringsvirksomhet under EU sine vinger. Eller finnes det en måte å iverksette disse typerne regulering på som faktisk kan komme til å ruste dette næringslivet til å gjøre konkurransefotballen ut av det?
Vi har hatt den samme diskusjonen før, ikke i podcasten, men andre har diskutert, knyttet til for eksempel HMS-regler i oljesektoren, at norske selskaper for eksempel har et strengere krav når det gjelder helsemiljø og sikkerhet enn konkurrerende oljeselskaper omkring i verden. Og med økte HMS-krav så følger det også kostnader på kort sikt.
På den andre siden så har det jo vært diskutert om dette har medført innovasjoner som også har gitt økte inntekter. Ikke bare økte kostnader, men over tid har også ført til bedre drift og bedre logistikk.
større tilfredshet blant de som jobber der, som også er villige til å jobbe lenger og engasjere seg i selskapet. Bare for å trekke frem et eksempel, så kan man trekke det enda mer tilbake til en diskusjon om samfunnsansvar.
denne type HMS-reguleringer for eksempel, eller noe som vi snakker C-SRD-reguleringer for EU, hvor selskaper har diskutert at bør vi på grunn av vårt samfunnsansvar gjøre grep i vår egen leverandørkjede, der hvor det produseres for eksempel klær eller andre ting langt unna
det vi ser selv, men som kan ha negativ påvirkning på andre. Bør vi investere i en høyere pipe, sånn at soten fra fabrikken vår faller utenfor den byen vi lever i? Bør vi gjøre tiltak i den der CSR-litteraturen, altså Corporate Social Responsibility? Da blir det jo selvpåført, fordi at man da avdekker noen etisk begrunnet
utfordringer som da selvvalgt gjør også i den diskusjonen så har det jo vært da kan dette over tid bli en fordel en konkurransefordel for disse selskapene for eksempel fordi at det kommer reguleringer senere eller at de da er førevar og har klart å omstille seg og prise inn dette her i produktene sine og
tidligere enn de andre, eller at det på andre måter har blitt en fordel. Og nå det samme tror jeg vi kan overføre her til CSRT også, at her så pålegges europeiske selskaper over en viss størrelse, og
analysere seg selv og rapportere på dette her og vise seg selv nakne foran andre. Og ut av det så vil man også kunne forvente at disse selskapene er nødt til å gjøre noe for å kle på seg, for å bruke det bildet.
I enhver rapporteringssituasjon vet en at det påløper kostnader. Det gjelder hva som helst. Fordi skal du telle noe, måle noe, veie noe, følge med på noe, så krever det at en eller annen gjør den jobben. Enten manuelt, at noen setter seg til å gjøre det, altså sånn menneskelig eller sånn humankapitalkostnad. Eller så må du lage et eller annet system for å telle det og følge med på det. Og begge deler skjer selvfølgelig i stor skala nå for å kunne gjøre seg compliant med...
et slikt system som ser seg her det er, og de kravene som stilles til ting som skal måles og rapporteres på. Og dette er jo sånn, og her snakker vi jo med folk på regnskapsfeltet ofte, dette er jo alltid en, og også i næringslivet, dette er jo alltid en sånn avveining når et hvert nytt krav skal implementeres. Hva vil være den reelle kostnaden? Fordi om vi ikke har antingen sånn rein effort-kostnad, så vil det koste noe for bedriftene å
Og fange opp dette der. Og så er det jo likevel sånn at en av og til stiller krav om at jo, dette skal du faktisk målerapportere på. Og det kan være fordi at det simpelthen er så, det bør jo alltid være at det er så viktig at vi virkelig trenger informasjon. Men fordi at vi ønsker å unngå et eller annet som disse tallene kan fortelle oss noe om. Og vi hadde Caroline Bakka Hjerte fra Banenord, en bærekraftsveteran.
på en episode i denne serien for ikke så veldig mange uker enn det sier og deg som hørte denne episoden vil jo huske at hun var relativt optimistisk jeg husker at du stilte spørsmålet er det grunn til å tro at dette her vil føre til faktisk forbedringer for det er jo den klassiske bekymringen som veldig mange har om dagen som bærekraft blir bare til en compliance øvelse det blir bare til en ticking the box
og alle som har sett et sånt CSRD Excel-ark som bedriftene nå sitter og fyller ut, vet at det er ganske heftige knebøys som skal til der, og da må en jo håpe og tro at det fører til forbedringer på andre siden. Karoline var jo optimist i så måte, hun mente jo litt i tråd med noe som du pleier å si, og som du sikkert sa i denne episoden også, Sveinung, nemlig at
det gjør jo litt vondt etter hvert å bare vise frem det samme dårlige prestasjonene på en eller annen indikator, enten det er CO2-utslipp eller antall skader på arbeidsplassen eller hva noen slags tall det vi snakker om, så
Så koster det noe i hermetegn også å vise frem skuffende resultat over tid. Og det er jo noe av logikken med denne nakenheten. Vi vider deg frem med alle dine sår og arr og svakheter slik at du skal i en viss forstand insentivere det å forbedre deg langs de dimensjonene som vi er opptatt av.
Og på regnskapsforskningsfeltet, der er det en egen strøm av litteratur som en kaller for «the real effect of accounting». Og det er jo sånn mer generelt i finansregnskapsforstand, men som nå også blir anvendt på bærekraftsrapporteringsfeltet, nemlig dette spørsmålet om å finne en faktisk effekt av de rapporteringskravene som kommer. Altså ser en at rapporterings...
Altså det at bedrifter begynner å rapportere på noe som de ikke har rapportert på før, ser en at det fører til andre typer beslutninger, annen type adferd i forlengelsen av det. For det er jo det håpet består i her, Sveinung, og hvis CSRD skal være noe mer enn bare en kostnad, og det som da
Det er relativt stor sannsynlighet at vi ville ha ført det bare en konkurranserudente, fordi hvis du kun påførte disse bedriftene kostnader og ikke noe annet, så ville jo real effects-konklusjonen være ganske nedslående.
Men en håper jo... Ikke gråt. Så nedslående at voksne venn gråter live på lufta. Men dette her er interessant, for det er jo helt åpenbart at det er en kostnadside involvert i
Men hva sier forskningen på finansregnskap mer generelt om selskapet? For det er også en nakenhet som ligger der. Vis meg dine inntekter, dine kostnader. Vis meg din balanse. Vis meg hvordan du har enten finansiert dine aktiviteter med gjeld eller enkapital. Og vis meg utviklingen av dette her over tid. Så har man jo som selskap...
blitt vant til, en nakenhet her, og man har også blitt vant til å bruke store kostnader, knyttet til regnskapsdrift, men også presentasjon, ikke bare årlig, men kvartalsmessig også på disse her...
børsnoterte selskapene for eksempel, så tar man jo det, for gitt noen eieposter, vi får jo sånne konfolutter her i posten for en generalforsamling her og en generalforsamling der, for å gjøre noen beslutninger sånn og slik, altså det er bygd opp en
Jeg bare tenker, de har trykket et helt annet land, og så sendes det av gårde i sånne tjukke konfolutter, og det må man jo da gjøre i henhold til en lov. Så her har man jo akseptert store kostnader, men ser man noen positive effekter av at man har disse reguleringene? For jeg antar at disse reguleringene er også forskjellige mellom land, altså at det kan være en konkurranseulemp.
kanskje, i noen markeder som er hardere regulert enn andre. Ja, ikke sant? Og da må vi jo da tenke på dette her litt sånn i to skritt, ikke sant? Fordi her er egentlig to separate spørsmål som en må diskutere når en spør seg om en sånn tiltakspakke og en sånn rapporteringsregime som CSRB
blir det en konkurranseulempe eller en konkurransefordel? For det første spørsmålet, det er jo denne real effects-spørsmålet. Er det slik at det å rapportere på disse tingene gjør at bedriftene gjør noe annerledes? Det er jo spørsmålet nummer én. Men så allerede der, altså selv om det var det da, og det er jo masse forskning allerede som viser i andre kontekster enn CSRD, at når det begynner å innføres
transparency-krav på at en bedrift må vise hvor mange skader eller dødsfall de har på arbeidsplassene, de må vise hvor mye utslipp de har av et eller annet, eller hvor mye forurensning
miljøpåvirkning av ulike art som går utover sånne latterlige proforma-krav av sånne virksomheten har ingen negative avtrykk på samfunn og miljø. Sånne tomme fraser. Men hvis vi snakker om mer konkrete, fokuserte miljøkrav og miljørapporteringskrav som er kommet, så vet en jo at de fører til å være massevis av sånne
relativt elegante forskningsdesign basert på såkalt difference in differences logikk, hvor en ser på området hvor dette har blitt introdusert, og så sammenligner det med lignende områder hvor det ikke har det, og så ser en en tydelig trend i retning av at det gjøres grep der hvor rapporteringsstravet kommer, og ikke i de sammenlignbare regionene eller steder hvor det
disse kravene ikke kommer. Det kan for eksempel være mellom amerikanske stater, som er nabostater og like egenskaper. Sånn vil du se at den staten som innfører kravet, så blir det forbedringer der, men ikke med nabostaten som ikke har det samme kravet. Så det er jo massevis av forskning som viser sånne type real effects av miljørapporteringskrav, eller samfunnsmessige rapporteringskrav like så, at jo da det fører faktisk til at virksomhetene gjør
gjør noe annet. Men det er jo liksom det første skrittet, men så gjør du det andre skrittet, for du kan jo likevel få en konkurranseulempe av det, eller du kan jo enda verre, du kan jo nettopp få en konkurranseulempe på grunn av det, fordi at du nå er en bedrift som har blitt pålagt dette kravet her som andre bedrifter som kanskje opererer i det samme markedet som deg, ikke er pålagt, fordi at de opererer under noen andre regulatoriske rammer enn det du gjør. Og da kommer jo liksom skritt to av spørsmålet inn i bildene, som er
Ja, men de bedriftene som klarer å gjøre disse forbedringene, blir de straffet i markedet av det, eller blir de belønnet i markedet av det, og kanskje litt sånn over tid også, det er vel der vi er med CSRD nå. Vil bedriftene som lykkes med å forbedre seg på sine vesentlige forhold understå,
under skje så er det, blir belønnet i markedet da de opererer i overtid. Og det er jo liksom den klassiske bærekraft- og lønnsomhetsdiskusjonen tilbake til den klassiske Eccles-studien og denne Kahn-studien som viser viktigheten av å håndtere de vesentlige bærekraftsforholdene. Dette er jo snakket om opp og ned i bevegget i de veldig tidlige fasene av denne podcast-serien, så det er nesten lenge siden vi snakket om temaet. Men det er jo liksom tilbake til det spørsmålet, det å forene bærekraft og lønnsomhet. Ja, er det slik
at det finnes måter å hente ut konkurransefortrinn i enten det å være om ikke first mover, så i alle fall å ligge foran feltet på å levere bedre enn konkurransen på utslippsskutt, på naturrisikoproblematikk, på due diligence på menneskerettighetsrisiko i leverandørskjeden, og så videre. Det ligger noen krav som er selvpålagt der i deler av verden, for eksempel å redusere CO2-
utslippet sitt med for eksempel 55 prosent innen årstall, sånn og slik. Skal man da finne alternative energikilder, skal man effektivisere prosessene knyttet til utvinning, produksjon, salg, etterliv, reparasjon, så er det jo ikke vanskelig å forestille seg at en sånn type selvpåført
restriksjon da, vil ha en kostnad så tenker jeg altså at det er jo lett å være redd for at disse selv
pålagte restriksjoner eller disse reguleringene som er lagt i et område ikke fører til de nødvendige endringene. At man blir veldig flink til å rapportere. Man bruker mye penger på det. Man blir veldig dyktig på å rapportere. Kanskje man løser disse problemene med den type kvoter, bare for å snakke om klimaetripp, den type kvoter som ikke er effektive. Jeg lever i håpet jeg om at det finnes effektive kvoter hvor jeg kan betale for en
en flyreise jeg tar, og så vil de pengene bli brukt til å kompensere et annet sted, som da har reelt sett mindre utslipp, altså på å isolere hus i kalde områder i Nepal, altså sånn er det som bruker kull til å varme opp. Altså hvis det fysisk da går til isolasjon, eller fysisk går til annen type brensel til disse husene, så ser jeg sånn
positivt sett at det kan ha en effekt da. Men jeg sitter jo og klør meg litt i hodet og tenker for Europas del og for disse selskapenes del nå i første gang på kort sikt om det vil ha reelle bærekraftseffekter altså positivt sett og
om dette da i konkurransen, hvis du da skal redusere klimautslippet fra din produksjon av vin med 55% innen så og så mange år, og så konkurrerer du da med selskaper i andre deler av verden som ikke har den restriksjonen, ja, vil da dette...
selskapet som lever med restriksjoner vil de faktisk redusere utslippet sitt knyttet til dette her, og hvordan vil de stå seg da i konkurransen med andre i en verden som vi ser
ikke nødvendigvis belønner de mer bærekraftige selskapene. Det er jo ikke sånn gitt at de mer bærekraftige selskapene får en høyere pris for sine produkter i sluttmarkedet enn andre, for eksempel. Det er ikke gitt at de får lavere kapitalkostnader, at det er lettere for dem å få lån fordi det er mindre risiko. Det er ikke gitt at, det er ikke gitt at, det er ikke gitt at.
Og det er jo der jeg tror at hvis vi dro til Bryssel og snakket med noen som satt høyt opp i dette systemet her i den grønne given, Green Deal, så ville de peike på det holistiske eller heilhetlige i tiltaksbakken som de legger opp til her. Fordi det er klart at hvis vi ser det bare i sammenheng med
EUs taksonomi da for eksempel, så er jo taksonomien sin logikk å lage et regulatorisk rammeverk som gjør, eller som skal gjøre at finansinstitusjonene sørger for at pengene flyter fra de brune til de grønne prosjektene, eller fra de brune til de grønne virksomhetene for eksempel.
Hvis vi zoomer ut enda litt til, så vil en si at right to repair-direktivet skal straffe de virksomhetene som fortsetter å produsere produkt som ikke lar seg reparere, eller ikke er egne å reparere, eller som er dyre å reparere, relativt til de som ikke gjør det. Hvis vi zoomer enda mer ut, så sier vi at green claims-direktivet er der for å sørge for at bedrifter snakker sammen
eller i alle fall ikke komme med påstander som ikke lar seg belegges rundt hvilke produkter og tjenester den er for eksempel. Alle disse tiltakene her er jo på et vis hver på sin måte, litt stykkevis og delt, meint å legge forutsetningene til rette for at
markeden, både finansmarkedene og konsumentmarkedene og faktormarkedene mer generelt skulle favorisere de grønne bedriftene. Så det er vel slik jeg skjønner totalpakka, the green deal pakka, så er det liksom sånn, ja, la oss
La oss få alle bedriftene til å måle og rapportere på disse tingene og vise frem hvordan de gjør det. Men så la oss også på ulike måter gjennom disse ulike markedene som vi kan iverksette regulatoriske grep på, forsøke å favorisere eller insentivere dine grønninger på et vis. Også hvis en skal slippe ut pessimisten i seg litt, så kjennes det vel kanskje som at
Men foreløpig er ikke det settet av insentiv sterke nok. Men det betyr jo ikke at det ikke vil komme til å bli det. Det betyr ikke at det ikke vil komme sånne anordneseffekter her at etter hvert som dette begynner å sette seg, og flere og flere banker begynner å bruke taksonomilogikken, og flere og flere...
nasjonale fra forbrukertilsyn til alle mulige slags aktører i det enkelte land ta grep for å få mindre grønnvasking i kommunikasjon rundt produkt og tjenester og få insentivert reparasjon, kanskje blir det halv moms eller ingen moms på reparasjonstjenester og så videre og så videre og da vil jo alle disse backers målene til å skape forutsetningene for at
Det som jeg tenker på som litt sånn kongstanken rundt dette forsøket på å dulte bedriftene fra det brune mot det grønne kan begynne å virke. Og da vil jo CSRD ha en veldig viktig rolle i hjertet av alt det der, ved at der viser bedriftene frem i hvor stor grad om i det hele tatt de klarer å forbedre seg langs disse vesentlige forholdene.
Hvis jeg satt på en pinch- og spar i Baskeland, og fikk en pistol mot tinningen. En handske i fjeset. En handske i fjeset. Bebydde opp til en tennismatch. Jeg skal ikke dra bildet videre. Poenget mitt er jo at dette tror jeg ikke kommer av seg selv. Dette tror jeg vi må slåss litt for. Jeg tror...
må jeg innrømme, og da har jeg ikke forskning som backer det direkte, for dette er jo frem i tid også. På kort sikt så tror jeg dette vil kunne være en konkurranseulempe
som krever en innsats for å gjøre det til en fordel. Med et valg i USA, som jeg må innrømme jeg skjønner mest på overskriftsnivå og ingressnivå, jeg klarer ikke å si, jeg har ikke noen krystalkule som viser hvordan dette her vil gå de neste fire til åtte årene, og hvilke konsekvenser det får for amerikansk næringsliv. Med de dreiningene vi ser omkring ellers i verden, så ser jo ikke den store CSRD-regjeringen
andre steder enn i Europa. Vi ser jo tendenser til det, og vi hører jo om Kina og sånn, og vi vet jo at det er positive ting som skjer andre steder også, men jeg tror ikke dette her går bra uten en fight. Jeg tror vi må stå litt i Europa, så må vi stå i at vi har satt oss noen restriksjoner som kommer til å ha noen kortsiktige negative konsekvenser. Og så tror jeg vi da må...
vi må fighte litt da for å gjøre dette her til et fortinn både for kloden, altså vi snakket litt sånn stort om det men også for Europa og Europas konkurransevene og dette er egentlig nå sier jeg the quiet part out loud men dette hadde jo egentlig vært en bra siste, episoden kunne egentlig sluttet da men jeg klarer ikke å dy meg fra å bare skyte en fot små ting, og du var inne på den ene fordi
Jeg mener du er helt rett i dette her. Samtidig, hvis en skal prøve å være optimistisk, så var du inne på Kina, og vi vet at kineserne har meldt at det vil komme en slags, de kaller jo ikke det det, men en slags CSRD-ekvivalent for en av de fem største børsene i Kina, tror jeg. Selskapene som er notert der, som skal da rapportere på noe som minner om...
og om CSRD og deg som er greie på sånt og jeg hører ikke til blant deg så dette må lytte til han tar meg i klype salt men det låter jo til å være sånn at dette kinesiske rammeverket har blitt i en eller annen forstand
inspirert av CSRD, eller at kanskje CSRD er en slags domino-brikke som er falt og vært med på å lede frem til det der. Og så diskuteres det hardt gode amerikanske venner som både forskere og som vi kjeder som er brennende uenige om noe liknende kommer i USA, og en del tyder vel kanskje på at det etter hvert vil komme til å gjøre det. Men jeg tror at andre momenter, det er jo du også inne på, det er jo det her at alle slike ting som en
som betyr noe, som en mener at det er viktig nok til at det skal måles og rapporteres på. Det har jo alltid en omstillingskostnad, ikke sant? Se på åpenhetsloven nå, nå er jo den del av en global trend, en regulatorisk trend på krysset til vers av mange land. Det er jo klart at det koster for bedriftene å gjøre det der. Det er jo klart at det hadde vært mye enklere å ikke måtte gjennomføre disse typerne av sommerhetsvurderinger av leverandørskjedene sine, og at de da pålegges en
en jobb her som det ville vært enklere for deg å ikke gjøre, men så anser en det som viktig nok. Og en kanskje også til og med tror på at det vil ha en effekt til at en pålegger denne burdenen som en kan tenke på det som. Men der må en jo da tilbake igjen til denne cost-benefit-spørsmålet. Kunne jo du tenke deg å be bedriftet måle å rapportere på alle mulige slags ting, så
Det vi må ha en risikobevissthet på er hvor går han hen i sanden, den der grensa der, mellom ting som er sånn «det hadde vært fint å vite noe om», kontra de tingene som er sånn at «dette her er både så viktig at vi ønsker å pålegge bedriftene og måle å rapportere på det, men også var det en viktig andre beskrankning».
Vi tror også at det faktisk vil hjelpe å pålegge et sånt krav, for vi tror faktisk at det vil føre til de forbedringene som er ønskelige. Og i det øyeblikket når jeg krysser den grensa der i sanden og begynner å pålegge rapportering på allskens tematikk som kanskje ikke har de egenskapene, da begynner den jo
veldig farlig å nærme seg et sånt konkurransulemp landskap som en har veldig gode grunner for å forsøke å unngå. Jeg tror mange var irritert også da de i sin tid, for det begynner jo å bli lenge siden det ble pålagt å drive med dobbelt bokholderi.
Ja, det er marer nok en uke siden. Eller når det kom endringer i regnskapslovgivningen på andre måter, og de endringene, og det kravet om å vise eksternt hva man gjør internt, det har jo vært ulik til ulike tider i verden. Akkurat nå så virker det jo ikke som om
om dobbeltvesentlighetsanalyse i CSRD og EU-forstand skal spre seg til nærliggende områder i Europa og fjernliggende med en gang. Men sånn har det vel også vært før, har det ikke dere sagt, at det har skjedd endringer i næringslivspraksis
som har vært overraskende. Her befinner vi oss vel med begge beina planta i et den som lever får se landskap, og det blir spennende å følge akkurat det her. Den som lever, den får også se meg gjengi navnet på ting feil flere ganger. Så jeg må rette på meg selv her, for i starten av episoden så kalte jeg dette magasinet som vi har skrevet en artikkel for, som snart i snakkende stund snart blir trygt,
Jeg kalte det for regnskap og revisjon, men magasinet til divisoforeningen heter selvsagt ikke regnskap og revisjon. De har jo naturligvis næringsvet nok til å snu det i riktig rekkefølge, revisjon og regnskap.
Så det finner dere på revregn.no når den tid kommer. Det finnes også i fysisk utgave fortsatt et nummer for deg som er interessert i å lese den artikkelen når den kommer ut i det ganske land. Og hvis ikke så har dere fått den muntlige postkortversjonen nå.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.