#JP119: Regenerativ bioøkonomi med Ingrid Dynna fra NoMy

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok. Vi er jo heldigvis på vei inn i en regenerativ økonomi, eller det er hvertfall det vi prøver på. Vi trenger det hvertfall. Ja, vi trenger det hvertfall, og kanskje til og med inn i en regenerativ bioøkonomi. Det har vært fint. Det er enormt med biologisk avfall som kastes hvert år. Vi leser jo til stadige overskrifter av hvor mye av den maten vi kjøper som kastes, og i tillegg så kastes det dessverre alt for mye inn i industrien også. Og så er det et enormt behov for biologisk materiale på andre måter. Typer fôr, typer mat. Så hvordan er det vi da kan lage en mer regenerativ, en sirkulær økonomi? Ja, på den tekniske dimensjonen, alt det menneskeskapte, men over den biologiske sfæren, for å bruke et sånt ord, så er det store behov for å tenke annerledes. Og vi har jo i denne serien gjennom tidene vært innom det her en del ganger. Vi har hatt gjester som Cecilie fra Vau Green Metal som snakket om hvordan man bruker rester og stoff fra skogindustrien. Vi snakket med Alexander i Inverta Pro som tar matavfallet her i Bergens region hvor jeg bor og prøver å og lage larver, eller lage larver, du lager bare ikke larver, du kan ha flore der i hvert fall, sånn at du kan lage flore av deg. Og vi har jo også, Sveinung, hatt et lite oppsving i antallet ganger ordet regenerativ dukket opp i samtalen vår. Men det er jo ikke fordi det er noe nytt, vi har jo lenge vært opptatt av alle mulige slags former for oppsirkulering av biologiske ressurser i den lange Det er mange og lange samtaler om syskulære og hvor mye vi har hatt, men vi merker jo at det skjer noe på dette feltet, og det skjer jo også heldigvis, ikke minst ute i næringslivet. Og mengden nå både av start-ups som prøver å kapitalisere på den regjeringen av tidligere vinden, og også større industrielle aktører som prøver å omfamne dette her, det er stadig voksen, og det er vi glad for. Og så er det ikke noe hemmelighet, Lars Jacob, at her har vi kunnskapshull? Også her har vi kunnskapsfullt. Vi er ikke biologer, og vi blir stadig overrasket over ting som skjer der ute i naturen. Det er fryktelig moro å få si følge med. Vi blir mist opp litt sånn. Det er jo ikke en så høyre punkt fra naturen. Tenk på den første hestehoven om våren. Nei, men bevare meg vel. Altså, hello. Revner, altså, Island revner om dagen, og så bare spruter opp lava, liksom, i noen kilometer. Det blir jo minnet innebillet på at vi er en planet i verdensrommet. Og så er det den der naturen rundt oss, og hvordan er det vi skal tenke regenerativt, hvordan vi kan tenke en sirkulær bioøkonomi på nye måter. Og da hender det, eller sier jeg, at vi kommer over folk som har tenkt kloke tanker, og som tør å prøve noe nytt. Det er sant, og vi har fått nettopp en slik gjest inn i Bergkrafts eventyrstudio nå for å snakke oss inn nettopp i dette landskapet som vi her er inne på. Nå skal jeg snart prøve meg på en krevende uttale, og det er ikke fordi at Ingrid Inna har et navn som er vanskelig å uttale. Det er der du er først skal jeg traffe, men sannskapet som Ingrid er medgrunnen der, og CEO som vel heter Nomi, det tror jeg også er klart å si, men Norwegian Muselium, håper jeg er riktig artikulert. Og Ingrid har kommet inn i Værkaps- og eventyrsstudio, og vi gleder oss til å snakke oss inn i hva dette selskapet her driver med, og hvordan det henger sammen med nettopp denne regelnativiteten vi har. Inne på her i starten, velkommen til oss, Ingrid. Tusen takk. Veldig hyggelig å være her. Og for at dere setter søkelse på et veldig viktig tema som vi er opptatt av. Dette andre delen, Norway, den henger jeg med på. Norwegian, men myselium. Jeg håper ikke jeg er den eneste i den norskspråkelige delen av verden som ikke klarer å uttale det, hvis jeg er klar på å si det riktig. Eller vet hva det er. Kan ikke du bare dra over det overskriftene? Hvis det er noe trøst, så visste jeg heller ikke hva det var for tre år og tre måneder siden da jeg møtte min medgrunder som er soppforsker. Jeg er også veldig forundret over at vi ikke vet hva det er, fordi dette er verdens største og eldste organisme. Det er rotstrukturen i sopp, og er et nettverk som finnes under bakken overalt. Det kan bli flere kilometer stort i radius, og knytter alt i naturen sammen. Så det at vi ikke vet mer om det, er jo en skam i seg selv. Så min oppgave og vår oppgave er å kommunisere hva slags fantastiske egenskaper dette nettverket har. Og det er det vi jobber med i NOMI. Nå får jeg sånn Stranger Things-vibba her. Jeg er ikke sånn for spesielt interessert om det er sånn upside down, hvor det vokser. Men i dette ligger jo kraften i ting som vokser av seg selv. Og dette er jo noe av det som i en ressursknapp-verden... nettopp er så spennende på vei inn i den regenerative økonomien. Ting har jo alltid vært regenerativt, men det at vi nå forsøker å systematisere hva det er tenkninger rundt regenerativitet inni, og hvordan bygge forretningsmodeller basert på det her, i en handel. Jeg vet ikke om dere vil, men jeg føler dere hjemme i en bio-mimicry-type sekkepost av forretningsmodeller som nettopp prøver å kallekapitalisere på at her er det ting som vokser, her er det ressurser som nettopp kan være regenerative og som en da kan bruke til alle mulige slags ting. Og sett gjerne ord på akkurat hvordan vi skal forsøke å gjøre det gjennomført. Gjerne det. Og en ting er jo det at det vokser, som du nevner. En annen fantastisk egenskap med dette nettverket er at det bryter ned ting. Så vi kaller det naturens, skal vi si, naturlige gjenvinningssystem, avfallshåndteringssystem, ved at det bryter ned alt dødt i naturen. Så det at døde blader forsvinner på høsten, døde dyr i skogen og så videre, det forsvinner jo, det blir jo ikke liggende. Hadde det ikke vært for museet eller museumet, så hadde vi hatt kilometer med avfall som hadde begravet oss. Så det er jo også en fantastisk egenskap, det at det kan bryte ned organisk materiale for å se bygget opp til noe nytt. Og det er jo den type egenskaper som vi tar i bruk enormt mye. Så det vi gjør i selskapet er å kombinere dette museet med en fermenteringsprosess. Så fermentering er jo en teknologi som vi har brukt i tusenvis av år til å produsere alt som smaker godt. Øl, vin, ost, yoghurt og så videre. Og det har også blitt brukt i veldig stor grad i legemiddelindustrien til utvikling av medisiner som antibiotika og penselin. Og det som er nyere, det er at vi i stedet for å bruke bakterier og gjer, som har vært tradisjonelt brukt mye, så bruker vi dette museliumet, som har litt andre egenskaper. Alle disse er jo denne soppens verden, men denne verdenen har jeg lært de siste 3,5 årene er jo enormt. Vi kjenner til under 5 prosent av alle organismene i denne verden. Så det er mange millioner av type sopp og deres lotesystemer som vi ikke kjenner til. Så veldig mye forskning går inn i dette feltet. Det er veldig mange som argumenterer for at dette burde være et eget kongerike, sånn som vi har med planteverden og dyreverden. Fordi det er så enormt, og det har så mange egenskaper som vi kan ta i bruk. Så det vi gjør i denne fermenteringsprosessen er å transformere det vi kaller restråstoffer Litt som det Inverto Pro gjør, det å ta restrostoffet fra legemedelindustrien, så matindustrien, og transformere det til alternative proteiner. Så vi utvikler et ingrediens av veldig høy kvalitet, som har et høyt proteininnhold, men som også har en del andre egenskaper som kommer i tillegg. Min medgrunne liker å kalle det protein with benefit. Litt sånn tvilsom terminologi, men det er et protein som har litt andre egenskaper som kan gangne både mennesker og dyr i et fôr eller i en matvare. Vi er en leverandør til protein. både matvarieindustrien, men også til fôrbransjen, som vi måler etter oss da spesifikt mot akvakultur og den norske fiskerinæringen, som nå har et veldig stort behov for alternativproteiner. Hvis vi forestiller oss en verdikjede, hvor dere inngår, og så har dere en en teknologi. Det er jo ikke en mekanisk menneskeskapt maskin, men dere bruker da en naturlig organisme som deres produksjonsredskap på et vis. Så hvis du drar oss inn i en verdikjede fra en eller annen form for avfallsressurs til denne prosessen, til å produsere noe som noen kan holde i og som faktisk kan kan fore en fisk med. Hvordan skjer dette her? Så det vi gjør da, vi har testet mange forskjellige typer restrostoffer, det som kalles avfallsstoffer hos matleverandørene, men som fortsatt er det vi kaller food grade, som er definert som mat og ikke avfall. Og der kan vi bruke en rekke ulike restråstoffer. Det er litt av det fantastiske med denne soppen, er at den ikke er spesielt kresent i forhold til det den spiser. Men vi har selvfølgelig nå identifisert noen favoritter, noen som fungerer bedre. Så det vi gjør da er å ta disse restråstoffene inn og formulere det i en feedstock, som vi tar inn i denne fermenteringsprosessen. Dette er vanligvis veldig flytende, Som også skiller oss fra mange andre som bruker reststoffer. Det at vi kan ta i bruk flitende reststoffer fungerer best for oss. Og det er det enda større volumet. Vi kan tenke på prosessene fra matvarieindustrien, som det er millioner av liter i månen veldig ofte i de store bedriftene. Det kan vi ta rett inn i vår fermenteringsprosess. Og det som kommer ut av det er en sånn type biomasse, så litt sånn klumpete biomasse, som vi da kan enten bruke som den er, hvis man har lyst til å forme det i noe med mer tekstur, eller så kan man tørke det, sånn at det blir en type pulverformat som kan fungere som en ingrediens. Så det er egentlig veldig få steg fra sidestrøm, resthjelmstoff til et produkt. Og det skjer relativt fort også, fordi som Lars Jakob var inne på tidligere, det vokser av seg selv. Så denne biomassen dobler seg i størrelse hver sjette til åttende time, naturlig. Så Det er veldig skalerbart, og man kan på sikt produsere enorme volym. Vi er forløpig nå i det vi kaller en pilotfase. Vi har lokasjon her på Adamstuen i Oslo. Vi har omdøpt det til Soppstuen, vi synes det er passet inn. Så det er forløpig små volym som vi produserer, men vi har en plan for å skalere dette opp i ti tusenvis av tonn innenfor vårt. For er det noe som bransjene trenger, så er det volym. Så vi er nødt til å kunne levere dette i stor skala. To umiddelbare oppfølgingsspørsmål. Det er jo litt sånn som Tveinongen gleder på. Når en kan så lite om noe, så kommer det jo litt sånne idiotspørsmål opp. Men jeg mistenker med respekt for våre lytter at det sitter en og annen der ute. Men jeg tenker på to forskjellige ting. Du nevnte ordet food grade. Det handler om at ting skal kunne gjøres om til noe som kan gå inn i en matskjed, ikke sant? Og jeg husker, jeg snakket med Alexander i Inverta Pro for, det tror jeg er mange år siden, der han fortalte om å ha sett lignende sånn lagerproduksjon som deg har, jeg tror det var på det søramerikanske kontinentet, hvis jeg husker det, hvor det larvene spiste var enkelt og greit klokk. Men likevel ble det i hermetegnet renset, for slik disse larvene fungerer. Det blir til larve, uavhengig av hva de spiser. Og er det da på samme måten her at denne kan i og for seg få en hvilken som helst type feedstock, samme kåre med denne skitten av en, og så kommer det samme type produkt ut av seg på den måten. Det er det ene spørsmålet, det andre som jeg bare ble så nysgjerrig på, for jeg så for meg denne fordoblingen av masse hver 6-8 timer du sa. Hvordan bremser en? Hvordan stopper en? Her kommer idioten frem. Har dere kontroll over hva det kalles vekstforhold på en sånn måte at dere kan si at nå stopper vi den her? Hvordan er det i så fall det skjer? Dette er ikke det siste idiotspørsmålet jeg kommer til å si i dag, men jeg har flere. Og det er absolutt ikke idiotspørsmål. Dette kan ikke jeg mest om heller. Vi har ingeniører og forskere som jobber med dette på teamet her, som er utrolig dyktige. Men vi har definitivt en prosess hvor vi kan kontrollere dette. Så vi jobber med små bioreaktorer, sånne fermentorer. Det ligner veldig mye på måten man produserer øl på, disse tankene. Der kan man kontrollere alt innenfor disse reaktorene. Så det er fullt kontrollerbart, og man kan selvfølgelig stoppe prosessen når man ønsker det. Så det er overhovedet ikke et dumt spørsmål. Så det har vi prosesser for. Det er tidlig på morgenen, så nå må jeg gjøre at jeg glemte det første spørsmålet. Det var det med food grade. Kan et hvilket som helst skittent råstoff gå inn her, og vil det være det samme som at du ga en guldratt eller en jacks? I prinsippet kan denne soppen, jeg kaller det det for enkeltskyld, transformere nesten alt. Enderesultatet vil være nogelunderrikt. Men som jeg nevnte, er det noen typer restråstoffer som vil fungere enda bedre enn andre. Årsaken til at vi ønsker å bruke det vi kaller food grade, er at vi skal slippe unna mange av disse veldig lange regulatoriske prosessene. Det gjør det enklere for oss å komme til markedet raskere. Det er den største grunnen til at vi går med det i første omgang. Og så vet vi at det er store diskusjoner, spesielt innenfor fiskopprett og nå har Norge store samfunnsoppdrag rundt det å produsere mer av disse ingrediensene selv i Norge og bli mer selvforsynt. Så er det jo en stor diskusjon på hva er det som kan brukes, og spesielt rundt slam, som er et kjempestort tema. Jeg vet også at insektsbransjen har hatt masse diskusjoner rundt det og pusher for at at slamm kan være et restrådstoff som insekter kan bruke. Og det er sikkert noe vi også kunne brukt i vår prosess. Vi har ikke testet denne. Så det er en kombinasjon av hva som fungerer best for soppen og regulatoriske rammeverk som vi må forholde oss til. Jeg sitter og tenker på, du nevnte her at du kommer ikke inn her som biolog, og i noen diskusjoner internt, og så kanskje ut mot andre interessenter, så kan jeg tenke at det er noe du skulle ønske at du bare kunne knipse og blitt. Men så antar jeg også at det finnes folk rundt deg som er fryktelig glad for at vi har med Ingrid på laget, for hun kan jo heldigvis mange andre ting som vi andre ikke kan. La oss kjøpe opp her, det er jo ikke noe hemmelighet at vi er oppsatt av bærekraft, eller regenerativitet og det sirkulære og alle disse ulike dimensjonene av bærekraft, men vi er jo fryktelig opptatt av forretningsmodeller også. Og det å utvikle dette her som den maskinen gjennom form for verdikjede, altså bruke naturen, som Lars Jakob sier, den der biomimicryen, det å etterligne naturen, og det etterligner jo ikke bare bare i naturen, dere bruker dem da inni disse her bioreaktorene. Du snakker jo om millioner av liter med vann, jeg ser for meg hvor i all verden er det dere skal klare å posisjonere dere sånn at dere da får enkel tilgang av denne food grade, food feed stokken. Hvem er det dere trenger å samarbeide med for å få det til? Hvilke investorer er det som har blitt med inn her og tørt å satse sine på det. Hvordan tenker dere å både tjene dem, altså tjene de andre partnerne her? Hvordan dekker da etterspørselen til en diger industri, altså oppdrett og akvakultur? Og hvordan er det du skal tjene penger på etter overtid? Det var vel ca. 417 spørsmål, så her kan du velge litt fritt hva du har lyst til å ta tak i etter det. Ja, jeg begynte å telle antall spørsmål, så du får minne meg på noen av dem. Men vi begynner med det første, for det husker jeg godt, i forhold til hvordan vi får tilgang til alle disse restråstoffene og de store volymene vi har behov for, og hvordan vi får det til å bli en bærekraftig forretningsmodell. Det vi snakker mye om er kolokasjon. Vi ønsker å få godt verdikjeder, rett og slett. ved at vi går sammen med disse maktvarerproduksentene, de som har disse restkjøpskoppene. Enten ved å bruke deres infrastruktur sånn som den er, så at vi bare tilpasser den, eller at vi bygger noe eget i nærheten, sånn at man kan ta det rett inn i våre prosess. Vi er jo både det mest økonomisk bærekraftige og det mest klimavennlige i forhold til at man slutter transport på solen. Så det er målet vårt når vi kommer til den skala hvor det blir relevant innen to år. Og så er det litt sånn i forhold til forretningsmodeller og investorer og hvordan man tør søksopprøve. Det har et ekstremt stort potensiale forretningsmessig når man kommer i stor skala. Fordi det er enorme volym som behøves. Markedet er egentlig, sånn som det står i dag, helt ubegrenset. Vi skal bli 9,5 milliarder mennesker, er det forventet, innen 2050. Vi er allerede langt utenfor planetens tålegrenser når det gjelder maktproduksjonen. Og vi trenger helt mye måter å produsere mat. Det er helt tydelig. Vi merker ikke så godt til i Norge, men også norske bønder føler på dette. Nå med klimaendringer, og vi har allerede veldig lite areal i Norge brukes til matproduksjon dessverre. Og med disse klimaendringene så blir det enda vanskeligere. Jeg tror for fiskeopptrett så er 8 prosentpare av alle ingrediensene som går inn i fiskbordet norskprodukserte. 0,4 prosent kommer fra disse nye ingrediensene. Så nå har Norge da satt det som et samfunnsoppdrag innenfor forskning og utdanning og innovasjon at vi skal utvikle flere av disse ingrediensene lokalt. Det er ikke noe tvil om at man trenger større investeringer for å gå inn i å bygge ny industri. Det har jo Norge en veldig god erfaring med. Vi har bygget mye industri tidligere, og det har ikke vært uten påvirkning fra staten. Så jeg tror staten kommer til å ha en liten rolle her. Vi lener oss ikke på virkemiddelapparat eller insentiver. Det tror jeg er litt farlig å gjøre, men... Men den kombinasjonen av at staten er med på å pushe bransjen og industrien og potensielt insentiver, men også at man har denne private siden og industrien som selv også er med på å bygge dette og investere i dette. Så det er en sånn dynamikk. Det er mange ting som skal på plass. Men en fordel nå er at markedet, både konsumentene og forbrukere, pusher bransjen til å bli mer bærekraftig og ha høyere kvalitet. Også regjeringen pusher, spesielt fiskeoppdrett, pusher dem til å finne mer bærekraftige proteinskilder til fiskebordet. og industrien da blir med på den reisen og er også med på å pushe hvor finner vi disse alternativene så det er en veldig stor rettespørsel men det viktige da er å kunne levere på det de har behov for og det er stort volym, høyt kvalitet Det er bransjer som har vært veldig prisinsensitive, hvor det har vært små marginer også. Så det er jo et stort spørsmål for mange av disse nye ingrediensene, hvordan skal man kunne klare å komme til et prispunkt som er akseptabelt for den bransjen. Så det er mange ting som skal på plass. Det som er positivt for oss er at vi har en av de mest skalerbare løsningene. Vi takler 10 000 vis av tonn potensielt i en produksjonsfasilitet. Så lenge man har investeringene, så er det ikke noe begrensning for hvor mange av de man kan ha på sikt. Så man må ha den investeringsvilligheten, og så må man ha det gødse til å satse på det og få med de riktige partnerne. Utrolig viktig å ha fremoverlente industrielle partnere med på dette. Det er ikke noen som kan gjøre dette alene. Det er en skål, visst. Nå er vi jo heldigvis inne på selve F-ordet, forretningsmodellen. Og når vi snakker om... Om disse typerne av forretningsmodeller, når jeg sier disse typerne, så mener jeg da ulike typer oppsirkulering, kanskje spesielt av biologisk restråstoff, så er det jo mange, vi har vært inne på noen av dem, det finnes jo veldig mange aktører nå som forsøker på det til, altså veldig grovt sett da, hvis jeg tenker på tre hovedvarier, og du var jo innom alle tre, tror jeg, i hvert fall to av deg, kanskje alle tre, i det du sa nå, hvor den første er at, ok, vi ser at i økende grad er det konkurranse om Det er en sånn typisk barriere, men den er selvfølgelig verre for deg som er avhengig av å ha et spesielt råstoff, og særlig hvis det må ha en spesiell kvalitet. Men sånn jeg hører deg, så er kanskje dette en mindre snubletråd for dere, nettopp fordi at dine soppen er så lite kresen på hva man skal spise, til og med kataflytene. flytende ting og slam og greier. Så med den første typisk barriere, så er det en andre barriere som du var inne på, som er jo det her med å kunne lage et produkt som treffer et stort nok marked og ikke minst da skalerbarheten i det, altså at den kan klare å skalere det opp. Det er vel det mange av deg som har forsøkt å komme med alternative fôringredienser for eksempel til sjømatnæringen, plutselig oppdager at herregud den næringen her trenger mange tonner før det er i det hele tatt interessant for deg å legge inn en overtrekning. Så det er en sånn andre praktisk, men selvfølgelig også med finansielle implikasjoner, som er en praktisk barriere. Og så er det den tredje, den går på nettopp det du brukte prispunktordet her, for det er klart at nettopp fordi at de skal kjøpe veldig store mengder, så betyr jo også marginene på marginale forskjeller i pris slår veldig ut her da. Så det er vanskeligere å overbevise noen som skal kjøpe 30 000 tonn om at en liten prisforskjell ikke betyr noe, for det gjør han faktisk. Og da lurer jeg litt på, i deres tilfelle, hvor er det... Fordi jeg mistenker at av disse tre er det kanskje den siste som for dere er den mest front and center. Men hvor er det i så fall, det å presse det prispunktet ned, hvor er det den beskrankningen ligger hos dere? Er det på en måte overhead at det krever så store investeringer i installasjoner, altså... teknologiløsninger som på en måte er helt at det er ticket to play for å komme i gang. For at du helt at kunne lage disse store skalene av produkt, så må en investere så tungt upfront. Eller er det i selve, jeg kaller det, at prosessen som sånn har kostnader knyttet til seg som er vanskelig å dra ned? Veldig godt spørsmål. Jeg tror nok det er det første som treffer oss mest, rett og slett fordi vi må bygge en ny industri. Vi har ikke fermenteringsindustri i Norge i dag. Det viser oss at det er ikke de største forskningsinstitusjonene til fermentering som er et av de mest valgbare løsningene innenfor dette samfunnsoppdraget. Vi er forløpende den eneste industrielle aktøren i Norge. Vi tipper det kommer mange flere, men det må bygges noe her. Vi begynner litt plassert. Når det er sagt, så kan vi også ta i bruk lignende type teknologi og transformere det, så vi må ikke nødvendigvis bygge flere fungerfasiliteter. Vi kan også omgjøre en infrastruktur, så det er sagt. Så det er ikke snakk om milliardklassen investeringer i det hele tatt. Vi kan få ned prisen ganske godt ved å ta i bruk eksisterende infrastruktur. Men selvfølgelig er det en investering som må gjøres, og som vi planlegger for. Når det gjelder det man kaller unit economics og prisen for selve produktene og produksjonen av det, så er vi overbeviste om at det kommer til å bli en veldig kostnadseffektiv prosess, rett og slett fordi vi bruker restråstoffer som ikke blir tatt til bruk i dag. Så det er vårt mål, så du var inne på det at restråstoffer kommer til å bli en mangelvare, men ikke alle typer restråstoffer, for det er ikke alle det er konkurransomt, rett og slett. Så det vi jobber med nå er å identifisere de som det ikke er konkurransen om, og som det er enorme volym rundt, og som aktører i dag betaler for å bli kvitt. Så jeg indikerer ikke at vi kommer til å få betalt for å ta disse sidsstrømmene, men vi forventer at prispunktet kommer til å være veldig lavt. Og disse sidestrømmene er jo en viktig del av de operasjonelle kostnadene. Så hvis den prisen er ekstremt lav, så har vi et godt utgangspunkt. Og så er det jo selve skalerbarheten med disse bioreaktorene, at vi kan produsere veldig mye på veldig kort tid på små arealer forholdsvis, i forhold til hvis man tenker landbruk. og mindre bruk av vann, elektrisitet og så videre. Selve prosessen vil gjøre at man sparer inn mye i forhold til andre typer teknologier. Målet er at vi kan komme på et attraktivt prispunkt tidlig, og så tror vi at det kommer til å skje justeringer for eksisterende produkter som blir brukt. Jeg refererer spesielt til soja og fiskemelk. Vi ser jo at prisen på soya har gått opp enormt nå under de siste årene, spesielt med krigen i Ukraina. Så har den prisen gått opp mye. Og vi vet at det kommer en skatt ganske tidlig nå i 2024 også, karbonskatt, på importerte varer som kommer med skip. Så vi tror nok uansett av prisene, får en sånn naturlig møtepunkt på sikt, fordi disse råvarene blir dyrere. Og så skal selvfølgelig vi som ny ingrediensleverandør jobbe for å få vårt prispunkt så lavt som mulig, slik at det blir attraktivt i stor skala. I stedet din manglende biologi-utdannelse. Kunnskapen er jeg helt sikker på har kommet, men det er jo ikke biologi du løper rundt med papirer fra du var ung. Vårt samfunn verdsetter jo veldig det som skjedde akkurat når vi gikk rundt i bakfylla og hadde kjærlighetssorg mellom 18 og 23 år. Det er da vi definerte oss selv, men kunnskap det får vi jo gjennom hele livet. Men jeg fisket litt etter din bakgrunn her i stedet også, da du gikk inn i det. Hva er det for en type bakgrunn er det du har? Du trenger ikke å dra hele CV-en din på utdanning, men jeg vet du har reist mye og jobbet i internasjonale store selskaper, og hvordan bruker du disse erfaringene inn i møte med denne teknologien, biologien, utviklingen av forretningsmodell? Veldig. Veldig godt spørsmål. Ikke så lett å svare på, men jeg kan forsøke. Jeg har faktisk hatt ett år på Hansø skolen, så jeg har European Business Master i det, fra fem forskjellige universiteter og høyskoler. Så jeg hadde en stor eventyrlyst allerede da, for det var litt tilfellig at jeg hoppet på nye ting. Men endte med en god master fra Frankrike. I en master i European Business skal man helst ha arbeidserfaring fra et internasjonalt selskap. Så jeg søkte meg rundt på mange forskjellige interessante bedrifter, basert i Europa først og fremst, og fikk en jobb hos Google. Og det her er i 2004, hvor man ikke skjønte at man kunne jobbe for et selskap som er Google, fordi det var jo bare denne sprøkeboksen. Så jeg bare, du kan ikke jobbe der, hva skal du gjøre? Så jeg var da med på å starte det norske teamet fra Dublin som jobbet med norske bedrifter for å få til Stelbergsbyen. Så det er jo en evighet siden. Men det er jo et selskap som jeg har fått være med på å se vokse enormt, naturligvis, fra 2004. Det var jo nesten en startup da, og vi hadde jo grunnerne på besøk, tittet opp, og det var en helt annen type selskap. Men et selskap som ga meg veldig mange spennende muligheter, så jeg ble faktisk væren i 15 år, men flyttet fra Dublin til London, hvor jeg var høyre håndpanns, var president i MEA en stund, og var del av hans strategiteam, til å jobbe med han da han ble forfremmet til globalt skiprisis-office i Google. Så jeg var i Kalifornien en periode da. Så litt sånn crazy år, døgnet rundt i jobbing og partien rundt i verden, men var mye spennende. Og jeg kaller det å ta en live MBA, det å jobbe med toppledere så tett på, og lære av all den dynamikken og arbeidsmåter og kommunikasjon, veldig, veldig lærdikt. Men som typisk norsk etter ti år i utlandet så fant jeg at nå må jeg komme meg hjem, hvis ikke så blir jeg støkk her borte i Kalifornien. Så jeg fikk muligheten til å flytte hjem for å lansere YouTube kommersielt i Norge, Sverige, Danmark, Finland, og hatt ulike roller i Google Norge. Men visste at den reisen ender jo på et eller annet tidspunkt. og funderte veldig på hva man skal gjøre etter en sånn type arbeidserfaring. Det er ikke noe naturlig steg faktisk, hvis man ikke er interessert i å gå i annen big tech. Så jeg så på to store områder hvor teknologi står sentralt. Det ene er innenfor helse, som trenger en transformasjon, hvor teknologi kan spille en viktig rolle, og så var det klima, rett og slett. Helse fant jeg ut å ha litt for lange tidslinjer for meg. Når du har jobbet i Google i 15 år, så er du vant til at ting går fort. Så fant jeg ut at det er det andre som er bedre å skikke til. Men klima ble veldig tydelig for meg det siste halvåret i Google, at her er det vanvittig store muligheter, hvor teknologi kan være en enabler, katalysator for å få nye klimaløsninger på plass. Hadde aldri drømt om å starte selskap, for å være helt ærlig. Det var ikke planen. Jeg så på disse store etablerte som hadde tydelige satsninger på klimaløsninger. Men ble tilfellevis introdusert til han som er nå min medgrunder, David, som har doktorgrad i SOP fra USA, amerikaner. Og Og det tok meg to kaffemøter før jeg fant ut at det her må jeg være med på. Det er for kult å ikke teste ut. Så det var jo et stort hopp, men et mindre hopp enn det folk kanskje tenker, fordi jeg føler virkelig at mye av det man har lært i den type jobb som jeg har hatt, det er jo det å bygge team, å drive innovasjon, bygge partnerskap, forretningsmodeller, strategi og så videre, som gjør at mye av det er overførbart inni en startup rett og slett. Det jeg hadde minst erfaring med var denne biologien, men det har jeg prøvd å sette meg godt inn i. Og det å hente kapital. Etter man har jobbet i et selskap til Google så var det ikke kostnadene som kanskje var det man brukte mest tid på å bygge seg for, men mer det å få inntektene inn og markere det. Men det har vært en veldig fin overgang. og veldig overforbart. Og jeg tror David, som jeg startet selskapet med, han var veldig bevisst på at han fikk en en i selskapet som hadde kommersiell bakgrunn. Fordi han skjønte sine egne begrensninger, selv om jeg synes han er overraskende flink med det økonomiske og business-delen nå. Men det som skjer er at det er veldig mye forskning som blir værende på labben og hos universitetene, som aldri kommer til noen sted. Fantastisk forskning som bare blir værende i et mørkt råd. Så Så det å koble det kommersielle, markedsforståelsen, finansieringen og alt det andre med teknologien og forskningen, det er utrolig viktig hvis man skal kunne komme på markedet i det hele tatt og lykkes. Så vi er en ganske interessant duo, men som komplementerer hverandre veldig godt. Så det har vært en fantastisk reise. Nå har det vært litt over tre år. Jeg har ikke sett meg tilbake en eneste gang. Krevende, det skal jeg være helt ærlig. Det er jo vanvittig krevende å drive selskap, spesielt i disse tider. Kapitalmarkedet har jo vært ekstremt utfordrende det siste året. Og det tror jeg alle oppstartselskaper har følt på. Så det har vært intenst, men vi er ekstremt engasjerte og ambisjøse på egne vegne, så vi gir oss ikke lett i også. Lars Jakob finnte meg litt her på begynnelsen med å dra opp dette regenerativet, og da var vi jo i gang på det hjørnet der. Det er ikke så mange episoder siden, jeg vil Lars Jakob på en måte si ganske tidlig i episoden, at vi hadde noen bindinger til noen av gjestene. og den gangen var det jo fordi at kona hans var med, og det skal ikke avsløres noen... Vi har jo finansielle bindinger i tillegg. Det skal ikke avsløres noen sånne type bindinger her nå, såpass sent i podcast, men jeg var inne på Investor, og vi har diskutert litt grann, en liten en sånn der tommel opp til Alexander og Inverta Pro som vi snakket om i sted. Rett etter at vi laget denne episoden så skulle de starte en sånn folkefinansiering og han var jo åpen at han var spent på det. Hvordan ville det gå? Og som du sier, det er tøft i kapitalmarkedet. Og man kan sitte med gode ideer, det kan være et stort potensial, det kan ha klimamessige fordeler og mange, mange andre fordeler, men så er det noe som skal tørre å våge å være med. Og så valgte de da en sånn folkefinansiering på toppen av en annen type finansiering med gode partnere som de da har på investorsiden fra før. Og den ble jo omtrent full før de rakk å åpne den, og de måtte utvide den etterpå, og spissa den utvidelsen mot noe type pilotering eller utvikling av noe greier. Jeg husker ikke akkurat i farten hva det var for noe. Men det var dem. Og her kommer jo på en måte avsluringen også, som vi kanskje kunne tatt tidlig. Jeg leder da en humanitær stiftelse som investerer i oppstartselskaper, blant annet. Den har setet på Lillehammer, og der ble jeg trukket inn som ungdomsalibi en gang, og Da var jeg den yngste i flokken. Den yngste i flokken ble ikke akkurat 50, trodde Lutt for det. Men jeg har nå med meg et veldig godt team med Line, Brita og Lars. Så er vi en hel ungdomsbenk, og så er det jeg som er i hvert fall femte eller fjerde far i huset. men Brita kom jo drassende inn da med Nomi som jeg trodde det het til jeg nå skjønner det er Nomi kan sikkert kalles begge deler den får en tid tilbake med stjerner i øya og fortalt om et selskap som jobber sånn som dere gjør og dere trengte jo også da mer kapital på denne veien for dere har jo noen ordentlige partner der hvis dere går inn på nomi.no enda så finner man TRK Group, Firda, Farvatten, TDV og flere andre. Det er jo litt trøst for oss som har valgt å gå inn på investorskjeden og se at her er det jo store investorselskaper med gode ressurser til å gjøre due diligence som har vært med dere lenge og som også ble med noen av dem inn på den nye runden. men da er det altså åpent jeg representerer en relativt liten investor her, men for oss mye penger og vi ble jo betatt av dette alle sammen ikke bare Bryta og gjennom diskusjoner med deg og teamet bak det å gå inn i det, så nå er det opp og uttalt, og det er jo ikke noe jeg er skammet over, det er jeg fryktelig stolt av, og jeg synes vi er heldige. Vi har gått inn i mange selskaper vi over tid, som noen har gjort det bra, andre ikke har gjort det bra, og det er jo en del av pakka vår, og vi håper jo selvsagt fremover at dere skal gjøre det bra fordi at dette er viktig i seg selv og det er jo den type selskap vi går inn i, selskaper som kan gjøre en forskjell og vi kan bidra til det så vi krysser absolutt fingrene for selskapet og få veien videre. Tusen takk for det, og jeg tror det er derfor vi også gjør dette, i stedet for å ha en tradisjonell jobb. Godt betalt i et stort selskap, trygt og godt, så er det jo fordi man føler man kan gjøre en forskjell. At man putter inn all den energien, og ikke bare timer, men egentlig kropp og sjel. Det er jo fordi vi virkelig ønsker å gjøre dette, og det er jo det vi setter på oss investorer også, at man liksom er med på, ja det er en risiko, det er det jo med alle oppstartsselskaper, men noen som virkelig ser potensialet og behovet for den type løsninger. Så vi er veldig stolte av investorene våre, og veldig fornøyde med de vi har fått inn, som deler den visjonen. Avslutningsvis da, Ingrid, for å komme en litt corny observasjon med Google kontra Nomi, så jobber du kanskje med ting som vokser raskt. Og en måte å tenke på er erfaringen din fra Google, da jeg begynner å stige et spørsmål i hvordan du nå ser livet videre med Nomius, for du velger hva du kan svare på her, og åpent vil jeg snakke om det, men jeg vil jo tenke meg at en ting som en erfaring som jeg ville tro at du har fra Google-systemet, er det her med å tenke du var jo inne på det, nye forretningsmodeller nye forretningsmuligheter ut fra en allerede etablert posisjon og nå har vi jo snakket en del om det som dere allerede gjør med tanke på liksom ha bruksnæringer som en potensielt veldig stor kunde, men slik det høres ut for meg med dette produktet som kommer ut av disse prosessene, så kunne jeg sett for seg at det skulle brukes til veldig mange andre ting. Og med et sånt type forretningsmodell hodet her, da sitter du og liksom hva er det sånne hester gjør? Skraper foten i bakken. Jeg har lyst til å løpe. Ser du mange andre muligheter som dere også kan gå inn i andre retninger når den første produktlinja er oppe? Åja, vi må holde oss i tøylene. Jeg må spesielt holde David med min tøylene. For det er enormt med muligheter. Det er jo selvfølgelig veldig bra og veldig gøy, men det er også krevende Fordi man fort kan bli dratt i veldig mange retninger. Vi har enorme internasjonale konsern som tar kontakt med oss, som ber oss løse to problemer for dem. Det ene er et avfallsproblem, det andre er nye proteinkilder og andre typer ingredienser som vi også har mulighet til å levere på. Så det er et veldig stort mulighetsrom. Men så er det jo det å kunne ha det fokuset og det å lykkes et sted før man går andre steder. Så vi har på en måte gjort et commitment til at nå vårt første marked er alternative proteiner til aquakultur. Det trenger ikke å bare være i Norge, det er en stor industri også internasjonalt, men det er den veien vi tar nå. Men vi har flere ben å stå på, og jeg håper på sikt at vi kan operere i forskjellige markeder og forskjellige geografier også. For det er et globalt problem som vi ønsker å være med på å løse. Jeg har bare lyst til å referere til OECD, som spår at bioøkonomien kommer til å være verdens største økonomi innen 40 år. Så her kommer det til å skje enormt mye. Vi har så vidt begynt å snakke om det. Dere snakket jo litt om dette innledningsvis, at dette kan vi lite om generelt. Og det gjør vi veldig lite. Det snakkes litt om på toppnivå i Norge nå, men vi har ikke en veldig sterk strategi enda. Det begynner jo å komme litt sånn Bionova og bioøkonomiordning og ting som skjer, men Her er det et veldig stort potensial som jeg håper Norge kommer til å satse mye mer på fremover. For det har vi stort behov for, å gå fra denne oljenasjonen til å bli mer naturlig sirkulært ved å bruke alle disse fantastiske biologiske ressursene vi har. Lars Jakob, han begynte med det regenerative. Du nevnte 2004 som gamle dager. Det var den tiden, omtrent jeg var ungdomshallebyen. Not anymore. Men omtrent på den, litt etter det, så husker jeg jeg leste Cradle for cradle to cradle, første gangen. Som jeg har nevnt tidligere i en tidligere episode, så fikk vi McDonoghue på en av forfatterne på besøk på NOH i fjor, og fikk oppleve han på nært hold og høre han fortelle. Det er en av de historiene fra den boka som sitter igjen, og tidligere episoden i dag var det noen som nevnte kirsebær og kirsebær 3, hvis jeg ikke husker feil. Der blir jo dratt opp et ideale om naturen, om kjærlighet, alle søppelene som egentlig blir produsert hver gang dette kisjebærteret skal lage alle disse blomstene som skal slippe på bakken. Men så blir det jo ikke avfallet av det. Og en av de tingene jeg synes er veldig, veldig fascinerende er, sammen med forretningsmodellen og alt det du har snakket om rundt innovasjon og sånne ting, er jo det å prøve å gå inn i naturen, spille på lag med den og bruke de samme mekanismene. sånn at det ikke blir noe avfall mer for vi produserer jo alt for mye avfall og alt det der dupedittene våre de ender opp i hever og de ser vi men så er det alt dette potensielt biologisk nedbrytbare men ikke nedbrytbare men at man faktisk kan regenerere det og skape noe helt nytt ut av det Det er fryktelig inspirerende, Ingrid, å høre på. Så med det så vil jeg bare si tusen takk for at du ville komme. Takk for innsatsen, og som jeg sa i sted, lykke til videre. Tusen hjertelig takk. Takk for hyggelig samtale. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Teksting av Nicolai Winther