124: Økonomisk fri som 50-åring

Lyreko Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag har vi en gjest som foretrekker å være anonym. Da kan vi snakke om alt det vi lurer på. Jeg sier vi fordi lytterne her har vært aktive og sendt inn massevis av spørsmål til deg. Det vi vet om deg er at du er en person som har oppnådd FIRE og sluttet å jobbe fordi du har råd til det. Det første vi lurer på da er hva er FIRE? FIRE er jo... Det står jo for Financial Independence Retire Early, som rett og slett er en bevegelse, egentlig, hvor flere og flere får øynene opp for at det er ikke vits i å følge et sånt A4-opplegg, hvor du skal gå på skole frem til du er noen år 20, begynne å jobbe, jobbe frem til du er 67, og så... Og så leve litt i rannet før man dør. Det er på en måte det som er oppskriften. Alternativet er jo å gjøre en innsats fra man er ganske ung, ha et bevisst forhold til egen økonomi og egen sparing, og tjene seg opp over tid og samtidig investere på gjerne ting som børs og sånne ting. Slik at den avkastningen du får, det kan bli såpass stor at man kan gi seg med å jobbe langt før man er 67. Så det er vel sånn kjapt oppsummert hva FIRE egentlig dreier seg om. Ja, bra forklart. Og den friheten da, som det jo handler om å oppnå, den er det jo, du var litt inne på det, mange måter å oppnå. Vi har jo noen som bruker utleieboler, som får inntekt da fra utleiebolene og lever på det. Investeringer i aksjemarkedet, noen startet firma som noen andre kan drive videre. Eller andre typer passiv inntekter. Jeg bruker jo gjerne eksempelet med han i den filmen, eller boka var det vel først. About a boy, gutter er gutter, som lever av royalties på en julesang som faren hans skrev. Og lever livet på det. Men hvordan oppnådde du den friheten? Eller hvilken av de veiene tok du? Det var ikke en vei jeg tok. Det er liksom tatt en kombinasjon av flere veier. Når jeg var cirka 31-32 år gammel, så var jeg såpass kjepphøy at jeg mente at jeg kunne gjøre ting bedre enn min arbeidsgiver, som var et stort amerikansk selskap, hvor vi drev med noe veldig spesifikke IT-greier der sånn. Da fant jeg ut at dette kunne jeg gjøre mye bedre selv. Jeg fant ut at jeg egentlig ikke kunne det likevel, men det gjorde i hvert fall at jeg startet et selskap sammen med en til. Det selskapet har egentlig gått ganske bra fra vi har startet. Allerede da begynte jeg å ha en såkalt sparerate som var ganske høy. Det vil si at man tar ut lønn, men så bruker man ikke opp hele lønnen av. Kanskje man bare bruker halve, og så setter man den andre halvparten typisk på børs. Da har man en sparerate på 50%, kan man si da. Og var det det du hadde? Det var det jeg alltid hadde, 50% minst. Men helt til å begynne med så hadde jeg jo huslån, så jeg var jo veldig aggressiv på å betale ned huslånet. Så jeg betalte over 50% av lønna mine til huslånet for å bli kvitt det, for jeg ville ikke ha lån, rett og slett. Men var det en økonomisk beslutning, eller en følelsesmessig beslutning? For du møtte vel mange som sa at det var veldig dumt å betale ned så mye på huslånet? Ja, det var nok mer en følelsesmessig ting. Jeg var... Den gangen så var jeg... Jeg kunne ikke så veldig mye om private økonomi den gangen, som jeg kan nå. Samtidig så er jeg jo veldig glad for det, for jeg kunne jo bare brukt det på tull ellers. For det er også en sånn greie som jeg har hatt, altså jeg er nødt til å bli kvitt pengene fra lønnskontoen min, ellers så bruker jeg det på bare tull. Så jeg er veldig strukturert når jeg får lønn, så setter jeg av x antall prosent på en lønnskonto, og så skifler jeg alt annet vekk. Altså jeg har en regningskonto og litt sånn forskjellig. Men det jeg sitter med igjen, det er det jeg kommer til å bruke i rent forbruk i løpet av en måned. Alt annet har jeg brukt på investeringer, rett og slett, i en eller annen form. Og senere også, så hadde jeg såpass mye investeringer at jeg begynte å få litt sånn høydeskrekk. Dette var vel i 2010, vel? Da fant jeg ut at jeg må kanskje gjøre noe med de pengene, i stedet for å bare ha dem stående på... enten på konto eller i et eller annet fond, så bør man kanskje gjøre noe interessant med det. Så da begynte jeg å tenke på boligmarkedet. Men først betalte du altså ned boligen din, og så investerte du i aksjemarkedet? Ja, det var en litt sånn flytende overgang i dette her, for jeg fant ut at kanskje jeg ikke burde være så aggressiv, for da begynte boliglån å komme ned på det som for meg var et behagelig nivå. Da stresset jeg ikke noe særlig med det, så da tenkte jeg at da kan jeg bare la det på en måte være litt i ro, og så kan jeg finne på andre ting. Og da fikk jeg etter hvert såpass mye penger at jeg hadde råd til å kjøpe en leilighet et eller annet sted. Og da var jeg litt usikker på om jeg skulle kjøpe det sammen. i Oslo, eller om jeg skulle dra til utlandet. Tenkte du å få utleie deg, eller? Nei, jeg hadde ikke noen konkrete planer om det. Du ville ha mer eiendom? Jeg ville ha en leilighet, så fant jeg ut etter hvert at det skulle være i Frankrike, og det skulle være i Nis. Fordi jeg forelsket meg i den byen i 2008. Det var sånn... kjærlighet ved første blikk. Det er sånne ting som man opplever av og til når man kommer nye steder. Jeg har vært mange steder, men NIS traf meg litt i hjertet. Så da fant jeg ut at ja, nå skal jeg kjøpe i NIS. Og så var jeg gjennom en prosess med et selskap som tilretter av for norske kunder som meg. Og brukte, ja, hvor lang tid brukte jeg da? Noen måneder, tenker jeg. Kanskje to-tre måneder. Jeg er litt sånn, når ting skjer, så skjer det litt kjapt. Så da endte jeg opp med å kjøpe en leilighet i Nis. Og mye styr rundt den med håndverker og sånne ting, men det er en helt annen, en egen podcast om det. Om franske håndverkere. Utfordringer i boligmarkedet, ja. Men etter hvert så kom den... Den prosessen kom igjennom, og jeg begynte å leie ut via Finn først. Til Norske da? Til bare til Norske. Og det var egentlig litt mye jobb, for jeg var litt sånn rigid med kontrakter og depositum og sånne ting. Så det var egentlig bare slik at jeg skulle dekke de kostnadene jeg hadde med den, med tanke på husleie og strøm og vann og en del sånne ting. Og det fikk jeg jo. Og den leiligheten har jeg enda. Nå leier jeg ut via Airbnb. Og har folk der nede som bare administrerer den konton. Så jeg gjør egentlig ingenting. Jeg bare får penger inn. Veldig behagelig. Så det er noen som har vaktmesterdelen av det, og en annen som... styre med utleien, så du godkjenner ikke leietager eller noen ting? Nei, ingenting. Så hun som jeg har der nede, hun administrerer alt hun tar dem imot. Hun har sine vaskehjelper og så videre, så hun administrerer absolutt alt. Det er veldig behagelig, for det er ganske mye jobb ellers altså. Men du bruker den leiligheten selv også? Ja, det gjør jeg. Nettopp hvert en uke nå, så det var ganske digg. La oss spole litt tilbake i historien fra mens du fortsatt jobbet. Du drev etter firma som konkurrerte med ditt gamle firma. Hvordan ble det? Ja, sånn cirka. Ja. Og så du hadde masse investeringer i aksjemarkedet, eide din egen bolig, leiligheten i Nis. Og når fant du liksom fire-bevegelsen, og fant du det her med at du skal faktisk jobbe deg opp så mye penger at du ikke trenger å jobbe igjen? Nei, jeg fant vel ut av at jeg skulle gi meg før jeg var 50. Det fant jeg ut før jeg ble opps på fire-bevegelsen. Det var noe som på en måte... bekreftet mine tanker, egentlig. Så du fant det egentlig på deg egen hånd? Ja. Så fant jeg at jeg er ikke alene om dette her, nei. Det var jo interessant, og sånn er det ofte. Så da jeg fant FIRE og begynte å lese meg opp på en del blogger og sånne ting, og det var jo helt identisk med hvordan jeg har tenkt. I hvert fall på deler av det, fordi jeg har jo både holdt på privat og spart opp og investert over tid. Samtidig har jeg gått andre veier også, med tanke på dette selskapet som nå til slutt også ble solgt. Ja, og det var en del av det som gjorde at du endelig kunne si opp jobben, at du solgte hele firma? Ja, da var det på en måte såpass åpenbart at det ga meg ikke noe mer å jobbe, på en måte. Jeg var der ut bindningstiden, og that's it, på en måte. Da jeg var ferdig med dem, så var det på en måte... Det var ikke noe å være tilbake før til. Da var det egentlig bare å stupe ut av det. For da hadde jeg mer enn god nok råd til å ta det steget. Ja, for hadde du først et sånt tall du tenkte jeg må ha akkurat den summen, så har jeg det også? Ja, det hadde jeg. Og hva var det tallet? Det var åtte millioner. Åtte millioner. Og så solgte du firma, og da hadde du plutselig åtte millioner? Ja, det er mye mer. Mye mer, ja. Plus det var det som jeg hadde spart opp selv. pluss leiligheten, så jeg var på en måte veldig farlig. Du trengte ikke å sitte og finregne på slutten, plutselig hadde du veldig mye mer enn nok. Ja, det var en ganske behagelig situasjon å finne ut av det. Og hvor lenge nå har du vært uten jobb, som man ville sagt? Snart et år. Jeg hadde siste arbeidsdag 30. juni i fjor, Da kjøpte jeg meg en flaske champagne. Jeg tror det var første gang jeg kjøpte meg en flaske champagne, for jeg synes egentlig ikke det er noe godt. Men da kjøpte jeg en sånn dyre. Den kostet 2001 kroner med pose. Da tenkte jeg at dette skal jeg bare gjøre en gang. Fordi dyre kjøp har ikke vært en del av din personlighet? Nei, nei, nei. Jeg har hatt et ekstremt fokus på livskvalitet. hver kroner jeg har brukt veier opp mot økt livskvalitet, eller ikke. Og det har berget meg veldig med den spareraten. Fordi hvis jeg hadde følt at å kjøpe en Porsche, hvis det hadde gitt meg veldig økt livskvalitet, så hadde jeg gjort det. Men det gjør jeg ikke. Til de grader ikke. Jeg kjører en sånn liten, teit elbil, fordi bil for meg er et fremgangsviddel. Ja. Vi har minst mulig styr med bil. Jeg har billig bil, jeg går i billig klær, jeg bruker veldig lite penger, med mindre de gir meg økt livskvalitet. Mat for eksempel, der er jeg ikke gnien. Jeg kan dra på de råeste restaurantene og betale 5000 kroner for et måltid uten å blunke. Det er noe helt annet. Der er vi forskjellige, men det er mye likt mellom oss. Men la oss nå hoppe inn i alle lytterspørsmålene, for her er det mye interessant og gøy. Men først ut, nå som han har oppnådd fire og driver dank, i anførselstein står det da, føler han at han er en bidragsyter til samfunnet? Ja, jeg skjønner spørsmålet. Legitimt spørsmål. Jeg føler til de grader at jeg bidrar til samfunnet, fordi... Jeg tror det er en vanlig misforståelse at de som er fired, de skaffer seg Netflix-abonnement, og så ser de alle episoderne av Breaking Bad. Det er det første de gjør. Sånn tror jeg ikke folk har det, i hvert fall ikke jeg. Jeg liker å gjøre ting. Jeg er aktiv, har alltid vært aktiv. Jeg har alltid jobbet veldig mye. Det første jeg begynte med, og det var egentlig før jeg sluttet å jobbe, Så fant jeg ut at jeg må gjøre noe, og da kan jeg gjøre noe som er litt mer givende for meg enn å jobbe med sånne datagreier. Det ga meg ikke så veldig mye på slutt. Så da begynte jeg i en frivillig organisasjon som er såpass smal at jeg ikke nevner den. Og det andre var at jeg begynte i hjelpekorpset i Røde Kors. Som leter etter forsvinner? Som rett og slett leter etter savnede mennesker. Og egentlig, vi driver med søk og redning overalt, både inne i byen og i skogen, og på fjellet og i skred og så videre. Samtidig så driver vi også mye med sanitetsvakter og så videre, så vi er ganske gode på sånne ting. Så de to tingene opptar veldig mye av min tid nå. Du måtte jo blant annet utsette dette intervjuet noen uker. Ja, men det kan jeg ikke si grunnen til, dessverre. Men det var hvertfall noe som du var en bidragshitter til samfunnet på. Det er helt riktig. Og denne uka her så har jeg vel kanskje brukt hvilken dag er det i dag? Torsdag i dag har jeg sikkert brukt, nei, denne uken har jeg brukt Mellom 10 og 15 timer på de frivillige tingene, uten å få en krone i land for det. Og jeg ville aldri gå tilbake. For meg er det så givende, det gir meg så mye energi å holde på med dette her, at det er no-brainer for min del. Men forskjellen er at jeg kan trekke meg ut av dette her når jeg vil. Det er ikke som en arbeidskontrakt. Nei, altså nå har jeg jo endt opp som leder av den ene organisasjonen. Det var jo ikke helt planlagt, men nå har det jo blitt sånn, og jeg synes det også er veldig bra. Jeg synes det er kjempespennende, fordi da har jeg muligheten til å egentlig gjøre det som jeg er litt god på, og det er å bygge opp en gruppe basert på en bra kultur, bidra til en sunn fokus på verdier og kultur, basert på mange ting. Og det var vi veldig gode på i det forrige søkskapet vårt. Det var egentlig det vi var kjempegode på. Å skape en så bra kultur at dette her selger seg selv utover. Det blir selvforsterkende. Når du får planta dette her over til medlemmene eller ansatte, så vil det på en måte skinne av seg selv. Gravitasjonen vil gå mot en sånn type... Men før du begynte å jobbe mot FIRE, dette er et lytterspørsmål igjen, hva var grunnen til at du ønsket den friheten? Jeg synes ikke det var noe gøy det jeg holdt på med. Når man er 17, 18, 19 år, så skal du velge å gjøre noe resten av livet. Jeg mener at veldig få er restante i akkurat det, i hvert fall ikke jeg. Jeg skulle jo bli psykolog, Skal jeg bli? Eller først så skulle jeg bli pilot. Men det kunne jeg ikke bli, for jeg er fargeblind. Og så skulle jeg bli psykolog. Og så fant jeg at det var vannvittig mye å lese, så det orket jeg ikke. Og så fant jeg ut da, via tilfelligheter egentlig, at jeg tok dette med programmering ganske raskt. Jeg skjønte, jeg knakk den koden ganske raskt. Og da tenkte jeg kanskje jeg skal begynne med sånne datagreier da. Så ble det det, helt tilfeldig. Så da tenkte du ikke at jeg må ha en jobb som betaler mye for at jeg skal ha den kort? Nei. Det var ikke penger du gikk etter allerede? Nei, det var jo en kombinasjon, men jeg ville jo bare ha en jobb som jeg ikke drev meg alt for mye ut i. Men det er klart at hadde jeg hatt litt lengre tid på meg, så hadde jeg nok valgt en helt annen karriere enn det jeg faktisk gjorde. Og det er jo en ting som FIRE kan muliggjøre for folk, at du først gjør noe annet, og så kan du bytte helt vei uten å tenke på kostnadene ved nyutdannelse og sånn. Og det er jo akkurat det jeg gjør nå. Jeg gjør akkurat det jeg har lyst til nå. Det er en perfekt kombinasjon av at jeg er friluftsmenneske, elsker å gå ut i skog og mark, og jeg kan gjøre det kombinert med å faktisk gjøre et samfunnsoppdrag, så er det helt fantastisk. Det gir meg utrolig mye. Og det at jeg ikke får betalt for det, couldn't care less. Det er irrelevant. Så det å gjøre det mest mulig, det gir meg kjempe mye. Så svaret til den personen som spørte om jeg føler meg som en bidragsyter og driver dank, så er svaret henholdsvis ja og nei. Ja. Så la oss snakke litt om penger. Hvordan fant du ut av den summen 8 millioner? Hvor kom det tallet fra, eller hvordan regna du ut? Da tok jeg rett og slett utgangspunkt i disse teoriene som går på noe som kalles 4%-regelen. Forklar den for oss. Ja, det er rett og slett, hvis man tenker seg oljefondet, så har de en handlingsregel. Den handlingsregelen sier at man har lov til å ta ut tidligere 4%, nå 3% av avkastningen, sier det. Men det er jo ikke avkastning. Det er egentlig selve beholdningen. Og grunnen til at det er 4% er rett og slett... Det er noe matematikk bak der som sier at på grunn av børsoppgangene over tid... som gjerne er mer enn 4% etter inflasjon. Så i teorien kan du ta ut 4% av totalformunden din uten at formunden din går ned. Hvis du ser for deg at formunden din på sikt skal gå ned, så kan du ta ut mer enn 4%. Det er det på en måte teorien er. Så det var den du brukte, ja. Det var den jeg brukte. Og da måtte du jo finne ut hvor mye trenger jeg i året? Ja. Og tok du utgangspunkt i det livet du levde? For det er en som spør her, hvor legger han lista? Typ reiseplaner utenlands, eller skal han ha alle ferier i telt? Jeg elsker jo telt, men det er noe helt annet. Det er jo egentlig et ganske enkelt regnestykke, fordi man får jo en lønn, og så bruker man jo av den lønnen, og alt det andre det skyffler man jo da unna i typisk et indeksfond, eller på børs på en eller annen måte. Da vet man hvor mye penger man trenger å leve for i løpet av en måned. Så hvis du sparer halvparten, så trenger du bare halvparten? Ja, det er sånn jeg tenker. Hvis du får inn 50 000 etterskatt, og så sparer du halvparten, da har du 25 000 igjen som du bruker opp, hvis du bruker opp alt det i løpet av en måned. Da vet du forbruket ditt på en måned. Uten å gå i detalj på det, det kan du gange med 300 000. for å finne ut hvor mye du faktisk trenger for å opprettholde den 4%-regelen. Og hvis man skal gjøre noe helt annet da? Være mye i NIS eller noe annet som koster mer? Nå koster kanskje ikke det deg så mye mer? Nei, det gjør ikke det. Det koster mye å jobbe. Man må ikke glemme det heller. I dag, da jeg tok toget inn hit, tenkte jeg at verden hadde blitt så dyrt å ta tog. Ja, man må kanskje ha noen spesielle klær for å kunne passe inn på arbeidsplassen. Det er ikke gratis å jobbe, for å sette deg litt på spissen. Du har en kostnad rundt deg. Kjører du bil, for eksempel, så er det jo kjempedyrt å jobbe, faktisk. Så det er sånne ting man ikke tenker på. Ja. Jeg bruker nok ikke noe mer penger nå enn da jeg jobbet. Nei. Det gjør jeg nok ikke. Men det er fordi jeg ikke trenger å bruke noen penger. Jeg er så heldig at mine hobbyer er så å si gratis. I og med at det ble nevnt telt her i sted. Jeg elsker jo å bo i telt. Jeg elsker jo å gå i skogen og på fjellet og fiske og jakte og sånne ting. Og det er relativt billige hobbyer som jeg elsker. I Tilly liker jeg også å reise. Nå har det ikke vært veldig mye reising i det siste. Men jeg drar jo en del til Frankrike. Og på vinteren så prøver jeg å komme meg litt til varmere trøk, for jeg synes det er ganske deilig. Men det koster jo ikke mye, egentlig. Hvordan holdt du motivasjonen til å spare oppe over så lang tid? Har du noen tips til de andre som vil? Ja. Motivasjon, problemet med motivasjon, det er jo at den går jo alltid opp og ned. Så med mindre du har litt selvdisciplin, så tror jeg det blir veldig vanskelig. Så jeg tror motivasjon er kanskje litt underordnet. Jeg tror det viktigste er at man har disiplin. For disiplin kan få det steder som motivasjon ikke kan få det. Rett ord takk. Så hvis du skal, jeg tror det er viktig at man setter seg et mål, du skal ha x prosent i måneden skal du sette av til sparing, uansett. Det skal være en sånn ufravikelig regel. Hvis du ikke har det, hvis du liksom, denne måneden her føler jeg meg motivert til å ta ganske mye, så da gjør jeg det. Neste måned så blir du veldig syken på en ny sykkel eller noe annet. Det går ikke, så du må ha ståldisciplin på deg. At det hele tiden er tro mot den planen du i utgangspunktet hadde. Det tror jeg er helt vesentlig. Og gjerne å gjøre det automatisk, at det sparetrekket bare går. Da slipper du å være motivert da. Det trekker seg selv. Kan man oppnå fire bare ved å spare seg gjeld? Er det noen som spør? Hvis man sparer seg gjeld, så er du på en måte sånn sett i mål. Men... Ja, absolutt. Men dette er helt avhengig av hvor mye du tjener også. Det er mye lettere for en som har en veldig god lønn å sette av en sparerate på kanskje 70 prosent, enn en som kanskje så vidt klarer 5 prosent. Og det finnes jo mange regnevark ute på nett, hvor du kan taste inn en del tall, og så får du ut på andre enden hvor mange år det vil ta før det faktisk er «fire». søk på Fire og Spreadsheet på nett, så får du mye bra ting. Men det er absolutt mulig hvis man har en gjennomsnittlig lønn. Jeg mener at folk bruker alt for mye penger på fjas, ja da. Det tror jeg du er ganske enig i, Lise. Jeg er kjent for det, ja. Men jeg tror at hvis folk har et litt mer bevisst forhold til hva man bruker penger på, hvor mye ting koster over tid, og hvor mye økt livskvalitet man får av det, får man veldig økt livskvalitet å kjøpe seg kjøpe seg en kaffe ute før man går på T-banen hver dag. Det tror jeg ikke. Det tror jeg kanskje noen gjør, men så er det kanskje noe annet som den ikke får gleden av. Så vi er jo forskjellige. Men det er jo det at man må henge med på alle fronter. Da skal du både reise og spise på dyrrestauranter og ha designerklær og skal du være med på alt og ha en hest, det kan du ikke. Da får du i hvert fall ikke så høy sparerate. Du må velge bort det Som ikke bryr deg så mye da? Ja, absolutt. Det er sånne små ting hele tiden, ikke sant? De fleste jeg kjenner, de har jo masse sånne TV, altså de har Netflix, og så har de alle disse andre greiene. Spialdisk over pluss. Jeg har ingen av de. Og du har jo tid til å se på TV. Ikke sant? Ja, tilbake til spørsmålet om jeg driver dank og ser på TV. Jeg har ikke noen sånne abonnementer. Men vil du si noe som du har jo masse penger, tenker du fortsatt at hver krone teller? Ja, faktisk. Det må jeg faktisk ta meg litt i selv, for jeg tror at dette her ligger så dypt begravd i hver celle i kroppen min, at sånn kommer jeg alltid til å være. En sparsom fyr? Ja. Jeg bruker ikke penger på ting jeg ikke må. Jeg kan irritere meg over at en ting koster 9 kroner, som jeg synes ikke er verdt mer enn 3. Da gidder jeg ikke å kjøpe det. Jeg kjenner meg igjen. Jeg føler meg ikke rik. Absolutt ikke. Hvorfor ikke det? Jeg vet ikke. For du er jo rik. Jeg spør ikke hvem man samlingsfører med, men en veldig stor del av verdens befolkning er du jo helt mega rik. Ja, men det er du også, Lise. Jeg vet. Men jeg føler meg rik. Selv om jeg eier mindre enn deg. Ja da. Det er noen som spør her, hva var det vanskeligste å prioritere bort? Det var vi jo litt inne på, men er det noe du har tenkt, det har jeg lyst på, men fordi jeg har lyst til å spare, så velger jeg det vekk? Ja. Jeg føler vel egentlig ikke at den sparingen har gått på bekostning av noe, for min del. Det har føltes helt naturlig. Og det har nok vært at hvis jeg hadde hatt lyst på noe, så hadde jeg kjøpt det. Men det er så få ting jeg egentlig har lyst på, av materielle ting. Det gir meg liksom ingenting. Det er mer på en måte det å kunne ha den friheten. Det er friheten jeg hele tiden har... higet etter det å kunne gjøre som jeg ville og hvis det hadde vært å jobbe som noe helt annet så hadde det vært det hadde det vært å jobbe som frivillig det jeg gjør nå så gjør jeg det men hva som har vært vanskelig å prioritere bort har ikke noen godt svar på det altså egentlig ingenting jeg kjenner meg jo enig i deg men mange er veldig opptatt av det for her kommer det et spørsmål som er nesten likt hva er balansen mellom å nyte livet og å spare til fire? Jeg tror nok jeg har hatt litt flaks, fordi det som jeg nyter i livet, det er gratis. Hadde jeg vært interessert i biler, for eksempel, da hadde jeg vært ferdig. Eller sånne dyre ting. Jeg vet ikke hva som er dyrt, men i hvert fall de hobbene jeg har, det er så å si gratis. Det er å være ute i fri natur. Det er også å sitte hjemme på PC-en og prøve å lage litt musikk. Jeg har kjøpt meg en synt for noen år siden. Det koster jo ikke noe. Det koster litt rand i software og selve synten. Jeg bruker jo ikke noe penger på det. Jeg spiller gitar i den gitaren jeg har hatt i 15 år. Men gå ut og spise, nevnte du tidligere. Ja. Så noen ting har du. Ja, det gjør jeg. Men det gir meg såpass økt livskvalitet. Den... Den opplevelsen som det er, altså for meg, når jeg går på sånne ordentlig bra restauranger, type Maemo og sånne ting, så er det for å få en forestilling som varer en hel kveld. Og som jeg tenker på i mange år etterpå. For meg så betyr det ekstremt mye. Det gir meg så mye. Det koster jo gjerne 5 000 kroner for en middag her med full pakke. minst men den varer så mange år den opplevelsen så hvis du på en måte bryter det ned av hva det koster i uka så er det ikke det mye for det er jo ikke ofte jeg gjør det heller det er jo ikke sånn at jeg drar på Moemo hver uke absolutt ikke, men det er de små drippene innimellom som jeg tar og hvis vi går over til livet nå da hvis jeg har sortert spørsmålet riktig her det første du spør, hvor mye lever du for hver måned nå? Og da lurer jeg på, har du budsjett og har du Excel-ark som du styrer? Nei. Jeg har aldri hatt noe konkret budsjett, men jeg har hatt et budsjett i huet mitt, og det har jeg fremdeles. Og det jeg bruker gjennomsnittlig på en måned, det er cirka 20 000 kroner. Og da er boligen nedbetalt? Ja. En som spør veldig konkret her Veldig spent på hva slags forbruk han har til kos Til kos Da er det sikkert restaurantbesøk eller potetskull eller hva du koser deg med Jeg liker jo å kose meg Det er jo veldig individuelt Fordi reiser kan man jo også si er kos Jeg synes det er kos Jeg synes det er kos å ligge i telt Det er kanskje ikke alle som er enige der Men jeg føler jo at jeg koser meg hele tiden Rett og slett, jeg var på et møte i går som jeg ledet med masse folk, det storkoste meg virkelig under hele den perioden der, jeg synes det var så kos. Det er kanskje ikke det hun mener. Her virker det som det er en budsjettpost, om du har en månedlig post som du bruker hver måned til kos. Nei, det har jeg ikke. Det tar jeg litt som det faller seg egentlig. Men selve pengene da, hvordan får du pengene? Er det sånn at du selger aksjer eller fond hver måned? Akkurat nå så har jeg, i og med at jeg hadde et selskap frem til juni i fjor, så tar jeg fortsatt ut lønn derfra, så jeg hadde regnskapsmessig flyttet det her over til i år. Så jeg tar ut vanlig lønn nå i år, så jeg får jo da pensjon og sånne ting av det. Men når det er slutt, så kommer jeg til å begynne på det private oppspartemidlene jeg har. For jeg har jo en ASK-konto, en aksjesparekonto, og der har man jo dyttet inn ganske mye penger. Og fordelen med aksjesparengskontoen er at du kan ta ut det du har investert. Altså hvis du har puttet inn 1000 kroner, så kan du ta ut den samme tusenlappen skattefritt. Og avkastningen blir på en måte stående igjen, og hvis du tar ut den, så må du selvfølgelig skatte. Så neste fase så blir det at jeg tar ut det. Og så får vi se hvordan det står til med skatteregler og sånne ting. For i selskapet er det ganske mye penger, men det er ganske dyrt å ta ut. Det er litt å sette seg inn i da, i denne fasen også. Ikke bare oppsparingsfasene, men så skal man... Ja, det skal jo på en måte optimaliseres litt, hva som er lurt å gjøre for å ikke bli flådd skattemessig. For jeg betaler jo et sekssiffret antall kroner i året i formueskatt. Ref, hun har spurt om jeg bidrar. Jeg bidrar ganske mye skattemessig. Kronemessig også, ja. Så jeg betaler jo mye skatt selv om jeg ikke jobber på grunn av formen. Ja, så klart. Hva med pensjon? Det er noen som lurer på. Hva med pensjonen din da, når du ikke jobber? Ja, jeg er såpass heldig at... Jeg har sluppet å tenke så mye på det, egentlig. Fordi hittil nå så har jeg jo hatt vanlig jobb og hatt en pensjons, altså OTP, altså obligatorisk tjenestepensjon. Så jeg har fått innbetalt vanlig frem til nå, men herfra utover så vil jeg ikke få noen pensjonssparing. Det har ikke så mye å si, egentlig. Fordi jeg vet at Den formuen som jeg har, og som jeg forvalter, den varer forbi pensjonsalderen min. Så jeg ser jo egentlig på, hvis jeg får pensjon i det hele tatt, og jeg vet jo at jeg får pensjon, men i mitt hodet er det, det jeg får en pensjon, det er en bonus. Ja, det har du ikke mer enn stikket. Nei. Og jeg tenker jo litt på det sånn, ja, hvis man tenker på FIRE, så er det jo egentlig det at man har dratt den pensjonsalderen så nært nåtiden. Så du har jo allerede tenkt på pensjon, eller du sikret din egen. Det er også en måte å se det på. Så jeg er jo sånn sett... Pensjonist? Ja. Det er kanskje ikke det du liker å kalle det. Nei, jeg gjør ikke det, for det hører så passivt ut. Når jeg sier at jeg er pensjonist, det høres helt feil ut. Nå har jeg ikke slått opp definisjonen av pensjonist, men jeg har jo ikke gitt meg med noe annet enn en inntekt. Lønn og arbeid. Så jeg driver jo fortsatt med mye greier, men bare helt gratis. Fordi vi definerer oss jo ofte, hvertfall her i Norge, sikkert mange deler av verden, men etter det lønnearbeidet vi har. Så hvordan er det nå, når du møter folk du kanskje ikke kjenner, etter du ble fire da, så spør jeg, hva driver du med? Hva jobber du med? Jeg synes det er kjempevanskelig. Jeg synes det er kjempevanskelig. Grunnen til at jeg er her anonym i dag, det er jo at jeg ønsker ikke den type oppmerksomhet. Jeg vil ikke at folk skal se på meg på en annen måte enn de ellers hadde gjort, hvis jeg ikke hadde hatt en liten forbud. Derfor så prøver jeg, noen ganger så slipper jeg unna meg det, og sier at jeg jobber i Røde Kors. Og de som er mest på hugget, de sier jo, ja, men er ikke det frivillig? Og da må jeg begynne å Da må jeg begynne å diplomatisk forme et eller annet svar som gjør at jeg tar meg en liten pause, og så videre. Så ordet pensjonist har du aldri sagt? Nei, jeg har ikke det. Det er mange andre som bruker det om meg, av venner og sånn, litt sånn på tull, egentlig. Og det er jo helt naturlig. Men jeg er fortsatt usikker på hva jeg skal si, altså. For jeg vet jo det at... Hadde jeg sagt at jeg har sluttet å jobbe og er pensjonist, og jeg har så mye penger og slipper å jobbe og så videre, så det blir helt feil. Det er ikke de verdiene jeg vokste opp med. Det høres litt kvalmer ut om det er, egentlig. Ja, det gjør det. Og den sitter ganske dypt i meg. Jeg vet at veldig mange hadde møtt opp på denne podcasten med fullt navn, med stor glede, fordi det er en viss forfengelighet i det også. Ja. Og for øvrige, forfengelighet, eller mangel på forfengelighet, det har spart meg på masse penger. Det er det som gjør at du er i... Altså, en ting var firma og de klokke avgjørelsene der, men sparsommeligheten er jo en stor del av det. Og forfengelighet, det koster folk vanvittig mye penger. Det er mange som ikke bryr seg om bil egentlig, som kjøper en kjempedyr bil på grunn av at de vil fremstå som et eller annet sånn. Jeg vet om mange eksempler på det. Heldigvis er ikke jeg der. Jeg har spart så mye penger på det. Så er det en som lurer på, hvordan har dette preget familien? Samboeren min, hun driver jo også for seg selv, så hun jobber jo hjemme. Vi har jo fått mye mer tid sammen. Før så jobbet jeg virkelig mye. Altså sånn ordentlig mye. som gjorde at vi ikke så hverandre på en stund. Det er ikke veldig positivt. Men nå er vi mye mer sammen, og vi har det helt fantastisk sammen, heldigvis. Så det fungerer veldig bra. Men i årene før du ble økonomisk uavhengig, er det sånn at du tvingte henne til å spare? Nei. Har det vært din greie? Det har vært min greie. Men hun er også veldig... Vi er veldig enige i hva som gir økt livskvalitet, eller ikke. Hun er også veldig sparsomlig og bruker ikke mer penger enn det som er vitser, rett og slett. Så vi irriterer oss sammen over hvor dyrt ting er til tider og så videre. Og hvor teite folk er som bruker penger på ditt og datt. Så vi er ganske like i sånn sett. Ja, det er jo en fordel. Er du klar for flere spørsmål? Jeg er klar for alt, ja. Er det mulig å opprettholde fire i dårlige økonomiske tider, eller må man jobbe litt innimellom likevel? Det kommer helt an på hvor mye man har, selvfølgelig. Litt sånn kokke. Jeg trenger ikke det, fordi jeg har på en måte mye mer enn det tallet mitt, som var åtte millioner. Så den kan... Jeg har jo investert, jeg har en balansert portefølje, og en balansert portefølje vil si at man har investert i mange forskjellige typer aktiver. En aktiv er da en typisk et fond, det kan være rentebærende papirer, det kan være kontanter, det kan være obligasjoner. Gull, kryptovaluta, masse forskjellige greier. Så jeg føler at jeg har en balansert portefølje, det vil si at hvis børsen går skikkelig dritt, så er jeg fortsatt sikret på andre måter. Jeg glemte å si at jeg kjøpte ennå en leilighet. Faktisk nå for et år siden. Ja, så rett før du pensjonerte deg, som jeg sier nå. Ja, ikke sant? Som jeg kjøpte et helt annet sted i landet. Som en investering? Det var mer en investering, ja. For jeg tenkte at jeg måtte ha litt mer i eiendomsmarkedet. Og da tenkte jeg først Oslo, men så tenkte jeg at... Jeg tør ikke i Oslo. Jeg synes den kurven så, så skummelt ut at jeg gikk til en helt annen by som jeg elsker, hvor det også er et veldig bra boligmarked, men basert på min lille kompetanse på endomsmarkedet så følte jeg at det var mye tryggere å investere i den byen. Og der driver du også med utleie? Der driver jeg også med utleie. Kort tid eller mer langtids? Langtidsutleie. Ja. Hvis du skulle gjort tingene på nytt, hva ville du gjort annerledes? Jeg vet ikke hva det var, men jeg må nesten prinsipielt si at det er ikke noen verdens ting, fordi der hvor jeg er i dag, jeg ville ikke vært noe annet sted. Og hvis jeg hadde gjort noe annet, så hadde jeg vært et annet sted enn jeg er nå, det vil jeg ikke. Så jeg føler selv at jeg har truffet planken til de grader, og er et sted som er langt over det jeg har drømt om som yngre. Ja. Kult. Så er det en som vil ha et tips. Har du noen gode tips på vaneendringer når det kommer til pengebruk? Så her er det en sikkert som vil oppnå det samme som deg, men som bruker. Jeg tror egentlig gå gjennom, ta en kontoutskrift på en måned, gå gjennom hver eneste transaksjon, og se på den, og så tenker man ok gjerne kategoriserer de som nødvendige, unødvendige, luksus og så videre, og så kan man gå gjennom og se hvor mye penger man faktisk har å gå på i løpet av en måned hvis man bruker penger på mye tull da så vil man få en bra oversikt, rett og slett så enkelt som det er å gå gjennom, og så se på en silje i luksusfellet Det er akkurat det hun gjør, og folk gjør jo ikke det. Man har et alt for lite bevisst forhold til eget forbruk, og det å på en måte få en sånn bankutstrift trøkket rett i trynet, det tror jeg alle har veldig godt av. Da kan man være litt etterpåklokk og si at det der var jo unødvendig. Da tenker man neste gang så dropper jeg det. Da blir det mye enklere å sette av de litt større beløpene som du heller kan investere i aksjemarkedet, i fondene og så videre. Veldig enig. Den lista, i stedet for noen banker gjør det jo så fint med diagrammer og så mye går til ditt og datt, men den lista svart på hvitt nedover, så du får se hvert enkelt kjøp. Så jeg sier gjerne ta en grønn og en rød farge, og ta de kjøpene likte jeg og ville gjøre igjen, men den røde, dette kunne jeg godt ha droppet. Og da blir det nok litt rødere enn du egentlig er komfortabel med. Og det er jo et bra utgangspunkt for vaneendring. Hva bruker du tiden på nå uten jobb? Det har vi jo snakket en del om. Er fire noe alle kan oppnå? Nei, dessverre så er det ikke det. Det er jo helt avhengig av... Altså hvis du har en veldig lav lønn, så i teorien så kan du nå det i løpet av veldig mange år. Men det er på en måte, da snakker vi 50, 60, 70 år. Og da er du... Da er du ikke «retire early» lenger. Men hvis du har en, jeg mener jo, hvis du har et sunt forbruk, er bevisst på eget forbruk, og har en gjennomsnittlig eller høyere land, så mener jeg alle kan få til det. Det mener jeg er helt oppriktig. Og hva er sånn første steget? Hvor skal man starte? Få oversikt over egen økonomi. Det er det alt bunner ut i. Fordi å automatisere trekk fra banken. For det er veldig mange, når de går opp i lønn for eksempel, så tenker de, åh, nå har jeg 1000 kroner å bruke ekstra i måneden. Det er det de aller fleste tenker sånn. Da kan jeg kjøpe det og det i tillegg til alt andre kjøper. I stedet for å hver måned sette over det du faktisk trenger over på lønnskontoen din, eller en brukskonto, eller hva man skal kalle det, og så vil jo det... det du sparer i måneden vil jo øke år for år. Og da vil du få en større sparerate år for år fordi du går opp i lønn. Så rett og slett kobler forbruk og lønn litt mer fra hverandre enn det folk flest. Ja, absolutt. For det dummeste, jeg har jo vært arbeidsgiver, og det dummeste jeg hører var liksom, ja, men jeg har jo et så høyt forbruk at jeg må ha den lønna. Den biter ikke veldig på meg også. Da er det bare å gå hjem og skjerpe seg og og de fikk en veldig god langt av oss siste spørsmål jeg tror vi har skjønt svaret på det her det er vi som har følt med på hele intervjuet men jeg som sier så prikk prikk prikk prikk fem prikker der er du lykkelig nå som du har oppnådd fire? jeg er fantastisk lykkelig og det beste av alt jeg har så mye energi Jeg har så vanvittig mye energi. Hva kommer det av da? Tykker av vekkerklokke, eller? Jeg tror det. Altså, jeg sover en time lenger, that's it, hver morgen. Jeg tror ikke det skal mer til. Fordi jeg synes det var helt forferdelig å stå opp når jeg hadde vekkerklokka på. Men nå viser det seg at jeg vokste jo uansett en time etterpå. Så egentlig kunne jeg bare begynt på jobb en time senere. Men da måtte jeg jo jobbe tilsvarende lenge. Så man blir jo sliten av å jobbe. Men nå jobber jeg jo med ting som gir meg energi. Altså jeg får mer energi etter jeg på en måte har gjort en del ting for de frivillige tingene jeg holder på med, enn før jeg begynner. Og det er vanvittig, det er det. Men så sier jeg noe, jeg nevnte det flere steder også, at det var vel Hemingway som sa at så lenge du har en jobb du virkelig elsker, så slipper du å jobbe en dag resten av ditt liv. Fordi da ser man ikke på det som jobb. Det er akkurat det. Sånn sett har jeg funnet det som jeg elsker å holde på med. Og jeg føler ikke at det er jobb i det hele tatt. Tusen takk for at du kom hit. Vi fortsetter praten i Facebook-gruppa vår, Pengesnakkerne. Jeg oppretter et innlegg, så kan du legge inn spørsmål og kommentarer og diskutere FIRE og dette intervjuet med de andre som har hørt på. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!