I Pengesnakk episode 251, snakker Lise Wermli med Ine Oftedal, en 34-åring som har spart nok til å slutte å jobbe. De diskuterer Ines oppvekst, investeringsstrategi og syn på penger. Ine understreker viktigheten av bevisst forbruk og oversikt over egen økonomi.
01:39
Podkasten diskuterer hvordan man kan bruke en klimakalkulator for å spare både penger og miljø, samt en gjests erfaring med arbeidsfrihet.
12:27
Lytt til hvordan erfaringer med økonomisk nedgang utviklet en lidenskap for personlig økonomi og investeringer.
37:00
I denne talen diskuteres hvordan man kan leve sparsommelig uten å miste sosiale relasjoner, samt betydningen av å snakke åpent om økonomi.
Transkript
Nevnt i episoden
Ine Oftedal
En 34-åring som har oppnådd økonomisk frihet og er gjest i podcasten.
Lise Wermli
Programleder for podcasten Pengesnakk.
Pengesnakk
Podcasten hvor intervjuet finner sted.
Dagens Næringsliv
Avis hvor Ine Oftedal ble intervjuet.
Oslo
Byen hvor Ine Oftedal bor.
Skagenfondene
Fond Ine Oftedal investerte i tidlig i sin karriere.
Norges Handelshøyskole
Universitetet hvor Ine Oftedal studerte.
DNB
Bank hvor Ine Oftedal jobbet.
Firi
Kryptovalutabørs, sponsor av en tidligere episode.
klimatesten.no
Nettsted for å beregne klimafotavtrykk, sponsor av episoden.
NHO Service og Handel
En av organisasjonene bak klimatesten.no.
Forbrukerrådet
En av organisasjonene bak klimatesten.no.
Parat
En av organisasjonene bak klimatesten.no.
Fremtiden i våre hender
En av organisasjonene bak klimatesten.no.
FIRE-bevegelsen
En bevegelse som fokuserer på økonomisk uavhengighet.
Aksje Norge
Et selskap som ble nevnt i forbindelse med antall aksjer å investere i.
Unge Finans
Organisasjon hvor Ine Oftedal var styreleder.
FundingPartner
Selskap som driver med folkefinansiering.
Oppsal
Strøk i Oslo hvor Ine Oftedal bor.
Møbelringen
Møbelforhandler, sponsor av episoden.
Deltakere
Host
Lise Wermli
Guest
Ine Oftedal
Sponsorer
klimatesten.no
Møbelringen
Fiken
Poeng
Jeg finner mer glede i å spare eller ikke bruke penger enn det jeg gjør i å bruke penger.
Ines uvanlige, men effektive tilnærming til penger.
Mamma satt og inflasjonsjusterte lommepengene.
Illustrerer en tidlig økonomisk bevissthet.
Økonomer som poteter kan brukes til alt.
Et morsomt sitat om allsidigheten til økonomifaget.
Å sette pris på ting du kjøper, og glede over å ikke bruke penger.
En filosofi om å prioritere verdi over forbruk.
Påstander
Det er mulig å bli økonomisk uavhengig i en relativt ung alder gjennom fornuftig sparing og investering.
Basert på Ines erfaring.
Å ha et aktivt forhold til penger og bevissthet rundt forbruk er viktigere enn høy inntekt.
Ines filosofi om økonomisk frihet.
Mange nordmenn bruker en uforholdsmessig stor andel av budsjettet sitt på mat og drikke.
Basert på Ines observasjoner fra hennes arbeid i DNB.
Denne ukens annonsør er kryptovalutabørsen Firi. Firi var på besøk i podcastepisode nummer 235 og forklarte hva er egentlig dette med blokkskjeder, hvordan fungerer kursene på bitcoin, hvilke
Bør vi investere i cryptovaluta? Hvor risikabelt er det? Hvordan skal vi gå frem? Og har de egentlig noen bruksområder, disse forskjellige cryptovalutene? Hvis du er nysgjerrig på temaet, så gå til episode 235.
Denne ukens annonsør er klimatesten.no. Skal vi nå klimamålene, må alle med. Tall fra opinion viser at 9 av 10 ønsker å leve mer bærekraftig, men det mange lurer på er hvordan. Klimatesten er et nyttig verktøy som gjør det litt enklere å finne ut akkurat hvor skoen trykker i ditt liv, og hva du kan gjøre med det.
På klimatesten.no kan du nemlig regne ut ditt personlige klimafotavtrykk gjennom å svare på noen enkle spørsmål som er tilpasset norske forhold. Det unike med denne klimakalkulatoren kontra tidligere er at du får skredderskyddetips til hva som vil kutte utslipp i akkurat ditt liv. Hvis du vil kan du også få en personlig plan der du kan se hvor store utslippskutt ulike grep vil gi.
Hvis du for eksempel allerede er flink til å shoppe lite, slipper du å få tips om shoppestopp. Men kanskje er det ting du kan gjøre for å spare litt energi i boligen din? Eller noen små endringer du kan gjøre i matvanene dine?
Det som også er gøy med denne klimakalkulatoren er at du kan se hvor mye CO2 du vil kunne spare på de ulike tipsene de foreslår. Så klart er det opp til deg å velge det som passer for deg. Den gode nyheten er jo at mange av de mer bærekraftige valgene også er bedre for lomboka.
Å ta testen og få disse tipsene er helt gratis. Det er NHO Service og Handel, Forbrukerrådet, Parat og Fremtiden i våre hender som står bak, rett og slett for at vi skal nå klimamålene våre, og da må vi alle med. Både oss forbrukere, politikere og næringslivet. Så sjekk ut klimatesten.no for dine personlige tips for å spare både penger og miljø. Jeg har kjent en tusing. Jeg har kjøpt noe flott.
Ankersocker er en uting. Gav bare 50 for en boks. Jeg selger ting for penger. Vi formoder jo. Tror du kan sende? Da må jeg vite hvor du bor. Du kan ikke vite hvor vi bor. For har du lyst på noe nytt, så finn deg noe brukt. Og trenger du penger, lekk klærne ut på finn.no
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli og jeg snakker om privatøkonomi. Og i dag med Ine Oftedal om hvordan hun som 34-åring kunne slutte å jobbe, i alle fall for en periode. Velkommen til Pengesnakk. Tusen takk.
Jeg ble oppmerksom på deg gjennom et intervju i Dagens Næringsliv, hvor du sa noe sånt som at du finner ingen glede i å bruke penger. Ja, eller i alle fall. Er det sant? Jeg finner mer glede i å spare eller ikke bruke penger enn det jeg gjør i å bruke penger. Men det er jo litt satt på spissen da. Noe pengebruk er gøy det også. Hva med å tjene penger? Finner du mer glede av å spare mye eller tjene mye?
Åh, jeg ville kanskje lagt de ganske likt på vektskåla, så jeg er ganske rå i lønnsforhandlingene mine. Skal ha så mye som jeg kan få, men så går det veldig greit nå som jeg er utenfor arbeidslivet for en liten periode. Ja.
Og for de som kjenner deg som en karrierekvinne, hva slags reaksjoner får du nå på at du ikke jobber? Ganske ekstreme reaksjoner. En ting er at jeg har vært veldig opptatt av karrieren min. Jeg har brukt enormt mye tid på den. En annen ting er at jeg er arbeidsnarkoman. Jeg elsker å jobbe. Har egentlig ikke gjort så veldig mye annet enn å jobbe de siste 9,5 årene. Så jeg tror det fikk jeg mye reaksjoner på. Men jeg kan jo ikke slutte. Jeg klarer jo knapt å ta en ettermiddag eller helg fri.
Men så er det litt det at når du først går ut, så ja, jeg må ta en liten sånn detox-avvendingsperiode, men da har du jo plutselig tid til alt det andre. Og så er jeg nerd, så jeg kan flytte nerdingen min fra jobb til andre ting for en liten periode, men jeg skal ikke pensjonere meg riktig enda. Nei,
Vet du hvor lenge du har planlagt å stå uten jobb? Jeg tenker at jeg nok er tilbake i jobb etter sommeren. Samtidig så gjør det ingenting hvis jeg skulle ombestemme meg og ha mer lyst på litt til fri, men jeg tror at det er en sånn grei periode. Jeg hadde siste offisielle arbeidsdag rett før jul, men jeg gikk jo en stund før det fordi jeg hadde ikke tatt ut noen ferie de siste toalettene.
9,5 årene. Så jeg gikk jo omtrent på dagen, løverte hyggelig, at nå er nok nok, og så sa jeg ha det bra, nå tar jeg ut ferien. Det har jo da egentlig vært ute da nesten et år. Og hvordan føles det livet?
Veldig annerledes, veldig gøy. Jeg har reist masse, bruker tid på andre ting enn jobb, og så nerder jeg litt med investering og forvalter pengene mine litt mer aktivt enn det jeg gjorde før. Mer sosial, mer tid til hobbyer, mer tid til å lese og lære meg nye ting.
Og så er det veldig, veldig gøy det også. Nå hørtes det ut som du var litt gira på å bare fortsette, men det var veldig fint reklame. Når jeg snakker så tenker jeg, skal jeg bare egentlig pensjonere? Nei, jeg kunne jo ha gjort det. Jeg kunne ha levd av avkastningen på den måten jeg lever nå, veldig, veldig, veldig lenge. Men jeg er fortsatt veldig glad i å jobbe. Så jeg gleder meg jo også til å komme tilbake og finne neste drømmejobb. Men jeg har ikke noe dårlig tid heller. Det er en god følelse.
Kan du ta oss litt gjennom regnestykkene? Hvordan visste du at du ikke trengte å jobbe, eller hvordan visste du at du hadde spart og investert nok? Og var dette noe du drev og sparte opp aktivt til? Nei, ikke det hele tatt.
Jeg har aldri egentlig spart til noe annet enn a rainy day. Et nervøs fyr som tenker at hvis det skjer noe, så må jeg ha penger på bok. Så kom jeg vel til et punkt hvor jeg hadde nok penger på bok til å legge den litt vekk. Da var det bare om å gjøre å tjene mest mulig, øke formen mest mulig, la det gå litt sport i det.
Og så begynte jeg å leke litt med tanken på at hvis jeg først skal bytte jobb, hva med å da utnytte den muligheten og ta meg litt fri, se om det er et liv utenfor jobb, bli litt kjent med meg selv utenfor karriere inne. Så da var det et ganske enkelt valg. Og så har jeg jo sagt at ja, ekselarkene mine viser sånn og sånn, eller regnestykkene mine, men sannheten er at jeg regnte ikke på det. Altså det er et helt enkelt hoderegnestykke. Ja.
Jeg har nedbetalt leiligheten min, bor i en leilighet her i Oslo, er gjeldsfri, har 3 millioner ute i markedet, øker enkelformen med 650 000 i året, gjør gode investeringer. Den måten jeg da lever på, for det tilsier jo at jeg lever veldig sparsomlig, betyr at jeg kan leve av avkastningen på dette, så lenge det ikke skulle skje noe voldsomt i markedet. Og jeg kan leve lenge på den.
Men nå som du reiser, sier du, hvordan føles det da å bruke penger? Ja, det går mye på reise. Det har det sånn sett alltid gjort. Det er kanskje det jeg setter helt øverst på min liste over ting jeg ønsker å bruke penger på.
Dette året her uten jobb så kommer det å gå betydelig mye mer penger på reise, så den gjør et lite innhogg. Men det jeg har regnet på er at jeg klarer dette året uten å redusere formuen min. En ting er at jeg kanskje ikke øker med 650 000, det gjør jeg ikke. Men jeg skal klare det uten å redusere noe selv med reisingen.
Og da ser du jo også at det kan være et evighetsprosjekt. Ja, det kan jo det. Men jeg tror at hvis jeg skulle reist like mye som det jeg har gjort nå, så måtte jeg ha satt opp et litt annet type regnestykke. Og derfor må jeg tilbake til jobb, fordi jeg ønsker jo faktisk å reise på denne måten fremover også. Så jeg har fått litt blod på tann.
Kan du ta oss med litt i din oppvekst eller bakgrunn? Var penger et tema som ble snakket om rundt middagsbordet der du vokste opp? Jeg er oppvokst i en ekstremt økonomisk bevisst familie. Mamma satt og inflasjonsjusterte lommepengene. Vi var veldig vant, meg og lillebror, til at penger var et tema. Vi snakket mye om økonomi. Vi snakket egentlig veldig lite om sparing. Det var mer et biprodukt.
Men det å ikke bruke penger, det å ha et veldig aktivt forhold til hvorfor man bruker penger på A og B, men ikke C og D. Og hvordan man får pengene til å jobbe for seg, altså det å investere i dem. Så det visste du om før du flyttet hjem? Ja, ja. På barneskolen så visste jeg om renter og rente. Det satt mamma hjemme og var veldig opptatt av det.
Det må man forstå, for jeg var fascinert av onkel Skru og mente at jeg skulle ha en sånn type pengebinge. Og det gikk ikke forbi mamma, så hun satt seg ned og sa «Det er det dummeste man kan gjøre». Fordi da får man ikke avkastning, og nå skal vi forstå renters rente. Mamma er matte- og økonomilærer, så det kommer jo litt sånn naturlig. Men jeg var veldig vant til at penger var et tema, og vant til å leve veldig nøkternt.
Da er det mange som tenker at vi gjorde det fordi vi hadde dårlig råd. Det var tvert imot oss. Jeg kommer fra en familie med veldig god råd. Og det legger et helt annet fokus på hvorfor man gjør det. Altså, man gjør det ikke fordi man må. Man gjør det fordi vi trenger ikke å bruke noe mer penger, og vi har det fortsatt bra. Vi har et rikt liv. Så
Så jeg har fått det inn med morsmelka, men startet aktivt selv når jeg var cirka 14. Da begynte jeg på ungdomsskolen et år før. Vi hadde jo ikke sosiale medier når jeg vokste opp, men man ble jo ikke påvirket på den måten. Så begynner man på ungdomsskolen, da plutselig blir man påvirket på en annen måte.
alle, nå hadde de jo ikke det, men jeg følte at alle hadde min 60-bukser. Ja, ja, det er vi fra samme generasjon. Og de var helt vanvittig dyre. De kostet 900 kroner. Altså hvis man begynner å inflasjonstudere det, så er det en heftig pris på en helt vanlig dongerbukser. Men det ville jeg ha. Og mamma og pappa, det bøyde de imot. Det var liksom, det her er tull. Så mamma, hun kom drassende med SIFO-budsjettet. Hun printet det ut, husker jeg, og satt ved kjøkkenbordet.
Og viste at en 13-14 år gammel jente, de bruker i snitt 600 kroner i måneden på klær, sko, tilbehør. Og så sa hun, vet du hva? Du skal få de 600 kronene hver måned, så kan du bruke dem på det du vil. Det var jo en god deal for meg. Jeg tror at alle skjønner hvor denne historien ender. Jeg kjøper aldri den med 60 bukser av.
Jeg sette i på sparbøsser, og etter cirka et år så tror jeg jeg hadde bestått en sånn usynlig test hos mamma og pappa, så da kom de og sa nå er det på tid å investere. Så når jeg var 14 så fikk jeg fond, to skagen fond, alle pengene inn der,
Og så fikk jeg to sånne, nå er de veldig gamle, men fikk to bøker for å få opp interessen. Så det var Kreditkassen sin bok om personlig økonomi, og så var det Hegna sin bok som heter Aksjeskolen. Det var sånn, de er utgitt på midten av 90-tallet. Så de satt jeg da med, og jeg skal ikke si at da så jeg lys og ble superinteressert. Det var mer det at
Jeg synes det var litt gøy at jeg visste ting som klassekamerater ikke visste. Jeg kunne komme der med litt sånn nesa i sky, og så forklare at jeg visste forskjellen på aksje og fond og kredit og debutt og renter og rente. Så da fikk jeg jo litt blod på tann, og alle pengene skulle inn i disse fondene, og vi satt og fulgte med på de, og
Dette er 2014, så de som er kjapt til å se litt bak i tid vet at det kommer en smell. Så jeg hadde jo ikke drevet på mange år før jeg flyttet hjemmefra og finanskrisen rett i fleisen. Så de pengene der, det var ikke bare det at de forsvant, men jeg var jo med helt ned.
Men det var jo en ekstremt nyttig leksjon. Jeg hadde jo aldri fulgt med på den måten hvis ikke jeg så pengene forsvinne foran nesa mi. Så det var kanskje da jeg på en måte ble mest interessert i det. Jeg brukte veldig mye tid på å forstå markedet og
Jeg er nerda før det også. På ungdomsskolen, eksamen i Nynorsk, så skrev jeg om skatter og avgifter i Noreg. Du fant en måte å få økonomien inn i alle fag. Jeg måtte lese den høyt fra klassen, og jeg tror det er et av de verste ulykkene jeg har hatt.
Tenkte jeg sånn, nå er det bikka helt over. Men det var nok noe da, at jeg blir veldig gira når jeg føler at jeg har knekt en kode, at jeg plutselig har forstått noe som folk flest ikke forstår. Så det at liksom til og med læreren
satt og skulle nylese den der stilen, da tenkte jeg at nå er jeg inne på noe. Så da var det videre til Norges Handelshøyskole i Bergen. Det var ikke noe tvil om hva du skulle studere videre? Nei, det var ikke det. Jeg hadde veldig god karakter, så da var det enten skal jeg bli lege, advokat eller økonom, og da var det for meg helt åpenbart at det blir Handelshøyskolen.
Og var det fortsatt gøy når du gjorde det på fulltid? Ja, det var det. Mamma har alltid sagt at økonomer som potetik kan brukes til alt. Den tror jeg ikke jeg så før jeg begynte å studere det, og så hvor mye forskjellig du egentlig kan holde på med. Men jeg ble jo ganske ekstrem når jeg begynte på Handelshøyskolen, og skulle flytte for meg selv og styre min egen økonomi.
på en helt annen måte enn det jeg er i dag. Da var det hvor lite penger kan jeg bruke å overleve? Sånn tenker jeg jo ikke i dag. I dag tenker jeg hvor lite penger kan jeg bruke, men fortsatt ha det livet jeg ønsker meg. Men da, i dagens næringsliv, så ble jeg feilsitert, men jeg rettet det ikke, for der stod det at jeg brukte 300 kroner i uka på mat. Det var i måneden. Ja.
Men jeg tenkte, vet du hva, den kan bare stå. Hva spiste du? Det var havregrøt med vann, og det var first price nudle, og det var helt sånn, hvor lite kan jeg klare å fortsatt komme meg gjennom? Jeg holdt jo på med det bare et år, eller kanskje var det to, men...
Jeg har holdt på med Excel-arkene mine også. Når jeg flyttet så lagde jeg Excel-ark. Det var meningen å være sånn, når jeg skal komme i gang med egen økonomi, og jeg holder fortsatt på med det samme Excel-arket, 16-17 år senere.
Før inn hver krone jeg bruker. Så jeg kan jo faktisk gå tilbake og se hvor lenge jeg holdt på med den ekstreme økonomien, og når tid begynte å skjønne at det der er ikke gøy, det er ikke bærekraftig. Så ja, det er mye gøy med å ha oversikt.
Og hvis vi går inn i det dokumentet nå, vet du, eller først lurer jeg på, lager du budsjett? Eller fører du kun regnskap? Nei, jeg lager ikke budsjett. Det er rett og slett fordi jeg trenger det ikke. Nei, fortell. Nei, altså, jeg er litt som en sånn forhåndsinstilt robot. Altså, jeg gjør veldig små endringer gjennom livet.
Du hadde et begrepp som jeg har hørt på din podcast, livsstilsinflasjon. Ja. Jeg sveit genialt. Jeg måtte ringe hjem en gang og være sånn, nå må vi diskutere. Jeg har jo ingen livsstilsinflasjon. Nei. Det er minimalt. Og jeg har jo fra jeg startet å jobbe til jeg gikk ut av jobben, gått over dobla lønna mi. Ja.
Jeg har gjort nesten ingen endring i forbruket. Men da du endret matbudsjettet ditt, eller matforbruket, på 300? Ja, det var et hopp i studietiden, og så var det et lite hopp når jeg startet å jobbe, for da var det et annet type liv. Da hadde jeg kjøpt en leilighet og...
Jeg stod fritt på en annen måte til å bruke penger. Da var det litt endringer, men ellers vet jeg nøyaktig hvor mye jeg bruker på ting. Før inn, det er hver krone. Så jeg samler på kvitteringen, så sitter jeg foran PC-en og taster inn. Koser du deg med det? Veldig! Det er derfor jeg ikke har sluttet med det heller. Jeg har ikke behov for den type oversikt heller, men...
Det er noe med det at du sitter med kvitteringen i hånden og så puncher du det inn. Du tenker mye mer gjennom det enn hvis du drar kortet og så er du litt ferdig med kjøpt. Når du handler mat på butikken så er du opptatt av medlemskortet, skal du pakke varer og så tepper du også. Hvor mye ble det egentlig? Nei, jeg vet ikke. Jeg koser meg veldig med det å
har en sånn stor 1. januar når de fleste på min alder liksom sover ut, da er jeg oppe tidlig, for det er liksom årets økonomi-date med meg selv. Er det årsavslutning? Absolutt alt. Regnskapet er å gå gjennom alt det her av investeringer, finne de fram, sjekke ordentlig hvor det har gått, underlupe med alle utgiftene, lage litt sånn årsoppsummering, fargerike grafer. Nå skal jeg være skikkelig klein, men
etterpå så er jeg jo ofte hjemme da rundt jul og nyttår, så er de inne i stua så tar jeg det opp på stor skjerm som en powerpoint for seksualitet til familien og så må mamma og pappa li seg gjennom da hvordan jeg har brukt penger, spart penger, investert penger, drafene mine og så må de liksom på slutt så må de være sånn, ja men så flink du har vært i år Ine
Som en sånn femåring som har satt her med fargestiftene mine. Så må vi se på den grafen her. Jeg synes det er veldig gøy. Både den oversikten, men også den strukturen og kontrollen at jeg har noe jakt i hvordan økonomien min har det. Jeg tar pulsen på en sånn sett hver uke, men først i januar, da er det en ordentlig legundersøkelse. Hvor mye bruker du på mat i måneden nå? 2000 kroner.
Ja, men jeg har en solo husholdning, så det er bare meg. Og i husholdning så er det jo ikke bare mat og drikke, det er jo ikke sånn at vaskemiddel og så. Ja, alt som kjøps på butikken, taler vi den. Så jeg sitter ikke, jeg har ikke tusen kategorier, jeg har ganske enkle, store kategorier. Så ikke veldig mye.
Da du kjøpte deg leilighet i Oslo, hvordan tenkte du? Ville du ha en så stor og dyr som mulig, makselåne som mange tenker? Eller hva var din takkeprosess da du valgte? Først og fremst er jeg jo en landsbygjente, så jeg hadde ikke lyst til å bo i byen. Så jeg hadde mer lyst på en større leilighet litt utenfor byen. Så jeg bor på Oppsal.
Det var mange som ble veldig irritert i det, for det sto utenfor Oslo. Det er det jo ikke, men for oss som bor i Oslo er det utenfor sentrum. Det er litt øst.
Så der fikk jeg, synes jeg, mye for pengene. Mye grønt areal og rolig, og jeg maksa jo ikke lånet mitt. Fikk en god deal ute på oppsal. Så det var viktig for meg. Og så var jo tanken som sikkert mange andre, at så har man det noen år, og så skal jeg kjøpe noe bedre, større, fjongere. Men så trives det så godt, så der har jeg egentlig blitt. I hvor mange år? Oi, nå er det ti år. Ja.
Og tenkte du at lånet skulle du betale ned fort? Nei. For meg spesielt som jobbet i DNB og hadde ansatt rente, så lønner det seg å bare ha det lånet.
og la det surre å gå i bakgrunnen. Men når jeg bestemte meg for at nå skal jeg slutte jobben min, som var en for meg, jeg er trygghetssøkende, så var det en sprø beslutning. Så tenkte jeg, da skal jeg gjøre noe veldig treust. Da skal jeg dra ut pluggen, nedbetale boliglånet.
Så det gjorde jeg en stund før jeg offisielt da også sa opp, så jeg har vært gjelds for en liten stund nå. Økonomisk sett er jo kanskje det den, skal man sette litt på spissen, dummeste beslutningen, altså fordi at de pengene ville gjort det bedre i markedet, men
for nervene så tror jeg det var en god beslutning å si ok, nå river vi av den og så er jeg gjeldsfri det er en god følelse det er deilig og jeg er jo oppvokst i en familie som var gjeldsfri så for meg var det jeg synes det var litt sånn rart å ha lån selv om regnestykket-messig så lønner det seg jo selvfølgelig å ha lån ja
Nei, jeg er enig i hva du sier. Jeg bestemte meg for å nedbetale lånekasselånet en gang, fordi jeg bare følte meg ferdig med det. Økonomisk, ikke det smarteste, men så kjennes det deilig. Og jeg tenker på det hver gang jeg tar en økonomig gjennomgang, at jeg trenger ikke gå inn på lånekassen og sjekke hvor mye som står igjen der. Nei, det var det første nedbetalte. Så det var en sånn god følelse når man har fått fast inntekt, at vet du hva, la oss bare bli kvitt det. Selv om det også var et billig lån. Ja.
Og så er det noe med at det er lenge siden de pengene ble brukt. Ja. Eller det føles, ja. Greit å betale, gjør opp for seg, rett og slett. Ja, absolutt. Men dette her med økonomisk uavhengig FIRE-bevegelsen, er det noe som har inspirert deg, eller? Jeg ble jo oppmerksom på FIRE veldig sent, jeg var late to the party. Du var allerede late for the party? Ja, jeg var allerede...
Jeg var sånn, er dette her noe nytt? Nei, men da ble jeg oppmerksom på en bevegelse som jeg ikke visste eksisterte, og folk som tenker ganske likt som meg, av ulike grunner. Noen ønsker å aldri jobbe igjen, noen ønsker litt sånn som meg at man aldri skal bekymre seg for penger, eller å kunne leve et mer uavhengig, frigjørt liv. Så jeg ble fascinert av bevegelsen, men ikke noe mer enn det. Jeg har ikke noe behov for å
vri om på måten jeg lever på til å gjøre meg mer fire-vennlig. Men det var mer enn sånn, det er folk der ute som er som meg også. Så absolutt en spennende bevegelse å følge.
Jeg synes jo det er spennende å se litt på hva er økonomisk frihet. Jeg har jo aldri beskrevet meg selv som økonomisk fri. Det var det dagens næringsliv som gjorde, og så tenker jeg, ja, tenker de sånn? Ja, kanskje er det det. Men for meg handler det jo i bunn og grunn om at jeg aldri skal bekymre meg for penger, og at innen rimelighetens grenser skal jeg aldri...
bli fanget eller måtte ta valg basert på privatøkonomien min. Altså at jeg skal ha mulighet til å gjøre det jeg vil innen rimelighetens grenser, altså i et vanlig liv. Jeg kan ikke gå ut og kjøpe et privatfly, men mye kan jeg gjøre. Og noe verre enn det er det egentlig ikke. Så det er ikke det at jeg må kunne leve av så mange prosent av avkastningen min frem til livet er over, men
Men litt sånn at jeg aldri skal tenke på penger. Satt litt på spissen. Ja, jeg tenker akkurat det samme. Noen ser på penger mest som muligheter, men jeg er som deg. Det er trygghet. Ja, det er muligheter, men det er trygghet. Det er begge dele. Og så er man sikker av hvis, sånn som jeg som har barn, skulle det skje noe med et av barna mine. Vi må bygge om hus eller noe annet.
Vi kan stå i kriser uten at vi måtte ha den økonomiske bekymringen oppå den krisen. Og som noen skilte meg i fjor, økonomi var ikke en del av regnestykket eller tankegangen i det hele tatt, og det kjentes også veldig godt. Vi er jo kjempeheldige, så jeg tror at man burde fokusere mer på den delen av sparing og investeringer,
At du gjør deg selv en tjeneste for fremtiden, om det så er å kunne ta mulighet til, eller at noe skjer, og du er rustet økonomisk i alle fall. Og når det kommer til dette med investeringer, har du holdt på de samme to skagenfondene gjennom karrieren din, eller hvordan har du tenkt med investeringene dine? Skagenfondene, de røykene jeg kjøpte i leilighet, da trengte jeg pengene.
Jeg tenker veldig enkelt på det. Jeg har cirka en tredjedel i fond, en tredjedel i aksje, en tredjedel i folkefinansiering. Og så på toppen av det så har jeg en bufferkonto som ligger og vaker, og av og til så bruker jeg litt mer av den til å investere, og av og til er den litt for full. Men jeg gjør det veldig enkelt, og det er ingen hokus pokus i min portefølje heller. Og hvordan valgte du hva slags fond du skulle velge?
Litt etter hva jeg synes er spennende, og hvor jeg synes at markedet og verden beveger seg. Så jeg har ganske mye i teknologi, som har gått og veldig bra. Og så prøver jeg å ha litt ute i den store verdenen, og så liker jeg å ha litt i Norge og Europa. At
at jeg har opptatt av diversifiseringen av porteføljen. Og så den jobben jeg hadde i DNB, da var jeg ansvarlig for DNB sin satsing på innsikt, så vi gikk det på kort og godt, sette sammen nordmenns kortforbruk med persondata, alt er jo anonymisert, men
Da kunne jeg jo ikke investere i så veldig mange enkeltaksjer, for da vet du veldig mye. Ja, du hadde for mye, hva heter det? Ja, innsidig informasjon. Så da var jeg veldig mye mer, eller jeg var tyngre inne i fonden og tyngre inne i folkefinansiering, og så synes jeg det er fint nå at jeg kan branche litt ut og gå inn i aksjer som jeg synes er spennende. Av og til går de bra, av og til går de ikke fullt så bra. Men jeg synes det er viktig at det er noe jeg synes er gøy, og føler at jeg har...
litt følelse på bransjen at det ikke bare var det som går bra nå for tiden og så prøver man å hoppe på og da er man alltid for sent og jeg er trygghetssøkende så jeg har stabile, trauste aksjer og hvor mange enkelte aksjer? nå kanskje ti ikke mer enn ti nei
Vi har hatt Aksje Norge på besøk her, og de sier at det er en bra størrelse. Fordi har du flere enn det, så får du ikke fulgt med opp på alle selskapene. Har du færre enn det, så begynner du å være for lite diversifisert. Enten må du ha aksjer som ikke gjør så stor å hoppe, som er veldig trauste, og de trenger du kanskje ikke å følge så mye med på. Eller så tror jeg at jeg har i alle fall mer enn nok med de ti å følge med og holde meg litt oppdatert. Prøver å være litt i forkant.
Også folkefinansieringen, hvordan kom du bort i det? Jeg var styreleder i Unge Finans, det er noe som jeg startet når jeg begynte å jobbe, og der hadde jeg en i styret som jobbet i fundingpartner.
Det var helt nytt og greskt for meg, så jeg hekta meg litt på og syntes det var veldig spennende når de startet opp. Og så har jeg ordentlig tro på folkefinansiering, så der har jeg vært med å investere aktivt siden start. Og jeg liker det at man kommer
nærmer investeringer. De er jo veldig små i det store markedet. Hvis det er et byggeprosjekt, så vet du adressen der det skal bygges. Du kan omtrent ta bussen bort og stille deg på byggeplassen og kikke på investeringen din. Jeg har ikke gjort det så nærdet det jeg gikk, men det er det jeg liker, at man får veldig god følelse på de investeringene man gjør. Og så er det selvfølgelig risiko her også, men det synes jeg er en god motvekt til det store markedet.
Og så la jeg merke til hva du ikke har investert i, og det er kryptovaluta. Det er for mye spekulering for en som deg. Jeg satte meg veldig godt inn i det for noen år siden, og tok et aktivt valg om at det er for mye arbeid, det er for stor bevegelse for min portefølje. Og så kan man jo angre på det nå i dag, men jeg tror jeg lever greit med at det mest spekulative er nok ikke for meg.
Og så dette med uttakstrategi. Nå vet jeg ikke hvilke penger er det du lever av nå, dette året, etter du har sluttet å jobbe, når det ikke kom lønn inn på lønningsdag lenger. Nei, foreløpig er det bare rente som kommer inn, og så en liten buforkonto. Så du har ikke måttet selge noen investeringer? Nei, jeg har ikke tenkt å gjøre det heller. Så når jeg kommer til det punktet, da må jeg begynne å jobbe igjen. Ja.
Og du, som jeg har lyst til å spørre deg, som da har jobbet i finans så lenge, og har utdanningen der, er det noe som vi vanlige kvinner i gata ikke vet, men som du vet, som du har lyst til å dele? Noe smart vi burde gjøre med pengene våre, som ikke alle vet? Nei, det er ikke det. Jeg fikk nesten lykt spørsmål av Dagens Næringsliv, og så måtte jeg krype litt til kors og si at jeg bare gjør helt vanlige ting. Det
Det er altså så kjedelig og ordinært de grepene jeg gjør. Det eneste som kanskje skiller meg fra andre er at jeg gjør det hver dag, hver uke, hvert år, år etter år etter år. Jeg har aldri knukket, eller liksom, å nei, men nå hadde jeg en måned som ikke gikk helt etter planen. Altså det
plutselig tok du en shoppingkur til Paris nei, altså jeg er et utrolig vanlig menneske, så når jeg først har disse vanene, så bare går de litt sånn på siden uten at jeg tenker på de
Men jeg har et litt ambivalent forhold til økonomi tips nummer en, som er å sette til fast sparing. Så det er kanskje den eneste som jeg ofte kan erge meg litt over, fordi i prinsippet er jeg helt enig. Du slipper å tenke på det, det bare går ut av kontoen din, du slipper å ha en diskusjon med deg selv hver måned, hvor mye skal du spare, og så videre, og så videre.
Men nå har jeg jobbet veldig mye med nordmenns økonomi og kortforbruk, og det jeg ser er at når de har satt av til sparing, vært flinke, sjekket den av blokka, så er det resterende til forbruk, og det brukes. Så den tankegangen skulle jeg gjerne kommet til livs, at man ikke tenker at det jeg ikke har satt av til fast sparing, for det er ofte et relativt lite beløp,
Resten er forbruk. Da kan jeg bruke det på hva jeg vil og kose meg. Når det er tomt, så er det tomt. Men snu litt på den og tenke hvor mye kan jeg klare å skrape vekk av forbruket mitt og fortsatt ha et rikt liv. Og så slår jeg også en liten slag for det at jo mindre du bruker, jo mer setter du pris på ting. Så det er ikke bare det at du sparer til noe der fremme som er veldig flott, en dyr ferie eller båt eller hytte. Men når
Når jeg snakker med kollegaer og folk i nettverket mitt og venner, de setter så lite pris på ting. Hvis de har lyst på noe, så går det å kjøpe det. Du spar aldri til noe, du venter aldri på noe, du gleder deg ikke over noe. Det er bare, har du lyst, så har du lov, og så kjøpes det.
Jeg virkelig gleder meg over de tingene jeg bruker penger på, spesielt hvis det er litt dyrere ting. Jeg setter det nesten frem i leiligheten og går og kikker på det et par dager. De nye løpeskoene. Ja, de nye løpeskoene, den nye kolen, den nye pyntegjenstanden. Det var et bra kjøp. Men folk gjør jo ikke det. Jeg tror at også i det daglige, når man har hatt den lille detoxperioden hvor det er veldig tøft, du skal endre en vane, du skal kutte ut ting, du føler at du offrer mye.
Så kommer du inn i en ny økonomisk hverdag, hvor kos blir kos, og det å unne seg noe blir å unne seg noe. Og det tror jeg mange har gått av, og vil føle, håper, føler mye glede over. Det å føle glede over å ikke bruke penger, det er jo, tenk så heldige vi er. Jeg ble spurt i Dagens Næringsliv også, er det trist? Jeg kan ikke tenke meg noe mindre trist. Jeg er jo kjempeheldig som er så
Enkelt skrudd sammen. Jeg har ikke noen magiske tips eller råd folk ikke vet, men jeg vet jo også at oversikt er det aller viktigste. Der tror jeg at folk vil se at mat og drikke er det store sluket. Jeg har jo sett, nå har det ikke gått så bra i økonomien, så den siste perioden i DNB så vi at
Nå men i krise, ikke sant? Som er vant til å bruke penger på akkurat det de vil, og nå kniper alt litt. Det eneste alle klarer å opprettholde, det er mat og drikke. Og vi bruker så mye på det. Så det er kanskje en sånn, vet jeg noe som folk flest ikke vet? Nei, men jeg har kanskje en bevissthet rundt det som veldig mange burde ta en liten kikk på. Og jeg tenker det spørsmålet du fikk med, er dette så trist? Da legger man jo til grunn at det å bruke penger er det som gjør oss lykkelig. Ja.
Og det er jo ikke sant i det hele tatt. Nei, og det å kose seg, det er lik pengebruk. Alt handler om penger. Og den er ikke jeg heller enig i. Og jeg tror at de aller fleste, hvis de virkelig tenker seg om, så er det jo ikke det for folk flest heller. Det er jo ikke julegavene som er det viktigste i jula. Det er jo det å samles med venner og familie. Når man virkelig graver litt, så tror jeg folk skjønner det, men den er vanskelig å komme til livs. Ja, og det er den vanen å...
Jeg er ikke helt enig med deg med den faste sparingen. Så vi må tilbake dit. Og så der kommer det jo litt an på hvem du snakker med. Hadde det vært noen som liker å nærme et ekstra ark, så spiller det ikke noen rolle for meg hvilken dato i måneden sparetrekket går, eller de gjør det manuelt. Jeg får til og med folk sende meg, eller jeg må gjøre det manuelt, for jeg får så stor glede av det. Det er ikke folk flest. Folk flest bruker opp
masse av pengene sine hver måned
Så jeg er jo redd for da hvis de ikke hadde hatt det sparetrekket i starten, så hadde de ikke spart noe på slutten heller. Helt enig. Derfor så sa jeg at jeg er enig i prinsipp at det er bare den tanken etterpå som må vrise litt på. Ja, og man kan jo gjøre begge deler. Ha det faste trekket, og så se om man får noe igjen. Ja, for jeg tror jeg føler jeg har gamifisert hele livet mitt. Det går sport i absolutt alt. Og det er der jeg tror at folk må slutte å tenke at sparing er bare kjipt. Du må lage sånne små
hvis jeg skal være litt barnslig, leke. Challenges, som The Cool Kids sier. Men det dreier seg om sånne små ting. Du har Frozen February. Det er jo en form for challenge. Hvis jeg går på butikken og har glemt posen, da blir det ikke noe handel. Hvor ofte glemmer jeg posen da?
aldri. Så ikke fortell meg at man ikke klarer å huske på den. Jeg leste en artikkel om at et bærekraftig forbruk av klær, det er ikke mer enn fem nye plagg i året. Så da tenkte jeg, vet du hva? Det skal jeg klare i år. Nå skal jeg bare kjøpe brukt, og ikke mer enn fem nye plagg. Så det er sånn små
utfordringer som man kan ha. Og så må man ikke ta det så seriøst, men det er jo det samme. Så setter du av til fast sparing, og så starter du litt challenge. Hvor mye kan jeg ha igjen når måneden er slutt? Og så får du sette opp noen belønninger da. Gemifisering. Jeg tror at du trenger ikke så mye belønning. Nei, nei.
Nei, nå skal jeg for jeg bruker jo penger og så nå skal jeg en måned til Japan og det blir dyrt så nå har jeg litt sånn små challenges for meg selv at vet du hva, ikke at jeg trenger å spare til det men la det være en inspirasjon til å spare litt ekstra eller i alle fall ikke falle for fristelsen nå til å bruke mer penger enn det jeg trenger
og ikke dra vekk en måned med full kjøleskap nei, ikke sant vet du hva, det eneste jeg skal ikke sitte her med penkpekfinger og si dette er sløsing og dette er ikke sløsing det å kaste mat er å kaste penger ut av vinduet, og det gjør vi ikke så det er det må kunne gå an å gjøre litt planlegging så greit så får du noen litt rare middager det får du stå i
Da kanskje bare setter du mer pris på en middag du kan planlegge litt bedre. Så jeg tror at sett opp matplan, sett opp handlige liste, men vær fleksibel på matvarubutikken i tilbudsskoffa. Og det datohysteriet, det må vi til livs. Fordi du må se, lukte, smake. Det aller meste er ok, da bruker du det. Da bruker du det.
og tilbake til det med challenger og bare gjøre noe på en litt annen måte for eksempel prøve ukes budsjett på mat i stedet for måneds budsjett så enkelt kan det være å prøve å trigge hjernen vår til å synes at noe er morsomt som egentlig man synes er kjedelig ja, og så finne de tingene som ikke koster deg noen ting du hadde på sosiale medier et spørsmål klipper man opp kremtube og da tenkte jeg hvem er det som ikke gjør det? det var mange som sa men det var også mange som sa
Det var smart! Jeg tror det er veldig mange som ikke gjør det. Men det koster deg tre sekunder. Så jeg tenker, det må man gjøre. Og så er det ting som selvfølgelig koster deg mer, og da må du enten synes det er gøy, men man må jo passe på å ikke spare seg til fant. For det gjorde jeg når jeg var student. Jeg sparte meg så til fant. Så jeg leste økonomi-tips for noen år siden, som påstod at man trenger ikke å dusje hver dag, man kan dusje hver tredje. Og da tenkte jeg...
det var ganske ofte nei, jeg dusjer bare en gang i uka nei, da tenkte jeg at det vil jeg aldri få noe på, jeg skal ikke si noe hvis noen føler at den personlige hygienen tilsier at man dusjer hver tredje dag greit, men jeg vil aldri tenke at jeg skal ikke dusje hver dag fordi jeg må spare penger, så det er noen sånne ikke spar det til fant og hva med sosialt? får du vondt i magen hvis noen inviterer deg på middag ute?
Ja og nei. Jeg må jo si at siden jeg har levd sånn som jeg lever i ekstrem nøkterenhet hele livet, så har jeg nok også søkt meg til venner og mennesker som tenker litt som meg selv. Og så er jeg ikke noe party pooper. Blir jeg invitert meg ut, så er jeg meg ut. Men da tenker jeg alltid at det er ikke så ofte. Så hadde jeg plutselig fått med en vennigeng hvor det å gå ut på kafé et par ganger i uka og dyre middag var en greie, så
Da holdt jeg på å si at jeg ikke ville vært venn med dem. Det er litt kraftig å si, men det er nok ikke den type vennskap jeg ville vært tiltrukket av. Men nå skjer det ganske sjeldent. Jeg har heldigvis venner som setter pris på mye annet, og kanskje er mer opptatt av den gode samtalen enn den gode maten.
Og det er jeg veldig fornøyd med. Men jeg tror jeg hadde hatt, jeg fikk noen mail etter artiklen også, hvor kvinner på min alder, det var jo det de lurte på. Ja, men jeg har en vennegjeng som går ut på kafé, og det er dyre middager, og de vil dra på langhelge på spa, og det er blåture i hytte og gevær. Hvis jeg skal leve mer sparsommelig, så må jeg si egentlig farvel til vennegjengen min. Og den skjønner jeg, jeg har ikke noe godt svar. Det er
Ja, det er synd at det er sånn. Men kanskje en litt åpen, ærlig prat i vennegjengen. Alle har en ulik økonomi. Så det å snakke litt mer åpent om, det er min kampsak. Vi må ikke være så redde for å snakke om penger, om man har lite eller mye. Helt enig. Både når det gjelder lønn, hva tjener din vennegjeng på jobben? Jeg fant ut at jeg tjente minst i min avdeling på jobben.
Jeg var jo fornøyd med lønnen før jeg visste det. Så det var kanskje dumt å spørre, men det gjorde meg også bevisst på, er jeg så verdsatt her? Det er så utrolig tabu med lønn. Fun fact, det var den første artiklen jeg var ute i i dagens næringsliv. Det er mange, mange år siden. Da jeg var styreleder i Ung i Finans, så var jeg ute i en artikkel og sa at nå må vi slutte med at lønn er så tabu. Vi må snakke mer om lønn, spesielt oss unge.
Så den har jeg levd litt etter og prøvd å få meg inn på jobb. Med mine yngre ansatte så hadde jeg trial runs på hvordan de skulle forhandle lønn med sjefen, altså meg. For jeg tenkte nå gjør jeg noe veldig nyttig for de og så blir det desto vanskeligere for meg den lønnssamtalen men det har jeg også bare gått av. Så det å...
tør stå litt på hva man er verdt og så tør å si det høyt til både sjefen og vennene alt henger sammen her og hvordan kan man ta det opp med venner da?
Eller hvilke temaer ville du... Nei, jeg ville jo vært litt forsiktig med å grave for mye hos folk før du vet helt... For økonomi er sensitivt, og mange kan... Mange som kan slite med ting som vi ikke ser på overflaten. Men for min del så har jeg alltid tenkt, hvis jeg bjuder på å fortelle om meg og mitt på en litt sånn ufiltrert måte...
så vil kanskje andre gjøre det samme, og hvis de ikke er komfortable med det, da har de fått mye informasjon om meg. Og da har de kanskje begynt å tenke et eller annet om seg. Ja, og ofte er det jo bare at noen må starte med å si lønna, eller hvor mye de bruker på A, B og C. Eller det å tørre å si, altså de gangene jeg har gjort meg upopulær med å si at «Nei, det synes jeg er for dyrt, det vil jeg ikke være med på».
Det er også lov. Jeg tror at veldig mange er redde for det stempel om at man er kjip,
Det har vi ikke snakket om. Det var veldig mange av de meldingene jeg fikk etter artiklet som var sånn «Det hadde vært veldig hyggelig å ta en kaffe med deg, Ine. Jeg spanderer». Og det er fordi de ikke kjenner meg, for jeg hater å bli påspandert. Det finnes ikke noe verre. Jeg er ikke kjip på den måten at jeg ønsker at noen skal legge ut for meg, eller prøver å unngå å være den som betaler. Jeg gir til veldig ledighet. Jeg har aldri gitt en kjip gave i mitt liv.
Men det er fordi det betyr mye for meg. Men synes jeg noe er for dyrt, så er det dyrt om det er meg eller deg som betaler. Så i min jobb i DNB reiste jeg mye. Reiste rundt og holdt foredrag om nordmenns økonomi. Og da er det jo sånn at du drar corporate-kortet på alt. Reisen og hotell og mat og drikke.
jeg må ha vært den billigste i drift i DNB, fordi det er økonomiske vane. Mange tenkte når noen andre betaler, det er da jeg koser meg. Kosen min var at jeg kostet på meg brus på flyplassen, det ville jeg aldri gjort privat. Flasker tok jeg med meg på hele reisen. På pantene du kom hjem med? Ja.
Men jeg har aldri spist ute på reise, og jeg har reist mye. Det var rett på matvarbutikken, rundstykk og smørost og vann fra kran og hotellet. For jeg tenkte, ja, men først og fremst er jeg stor aksjonær i DNB, men en annen ting er jo at, ja, men...
Hvis jeg ikke ville gjort det selv med mine penger, så skal jeg ikke gjøre det med bedriftens penger. Nei, samme selv. Når jeg får betalt reise, så tar jeg ikke flytoget likevel. Nei, nå heter det ikke NSB lenger, men by. Hva har jeg spart to minutter på flytoget og kan plugge inn mobilen? Det skal jeg klare meg uten. Ikke trenger at de som lever sparsomlig er hype-sparene.
Ikke i det hele tatt, det er bare at jeg har et aktivt forhold til hva som gir meg verdi å bruke penger på. Og jeg tenker også at fordi jeg sparer på så mye, så har jeg muligheten til å være reis. Det er egentlig ikke motsetning, det henger sammen. Ja, altså, nei, jeg vil mye heller gi gode gjennomtenkte gave til folk enn å
i anførselstegn sløse det vekk på kaffe ute, eller jeg har aldri bestilt takeaway i mitt liv. Nå tror jeg nesten ikke jeg hadde tørt, for jeg vet nesten ikke hvorfor jeg skulle ha gjort det. Men det er vane det også. Jeg vil heller bruke penger på andre ting. Du har aldri bestilt takeaway i ditt liv? Nei, aldri.
Nå hadde jeg vært nervøs om de kom opp, eller om jeg skulle møte de nede. Det hadde vært mer nervøs enn det har gitt meg glede. Ja, det har ikke jeg heller gjort. Nei, takeaway har jeg aldri gjort. Du har aldri kjøpt en sushi? Jo, jeg har kjøpt en sushi. Ja, med sånn hjemlevering, ja. Nei, det lo jeg først av deg, så har jeg aldri gjort en sushi. Nei, takeaway med hjemlevering. Jeg har nok vært borte i en sushi en gang i utlandet her og der, ja.
Jeg tror vi skal la det være siste ordet, så får vi se om lytterne blir inspirerte til å kutte noen varer ned, eller om de går videre med sitt forbruk. Det vi er opptatt av er jo dette med prioriteringer. Bruk pengene på det som har noe å si for deg, og spar inn på alt det som virkelig ikke er viktig. Bra sagt. Moderne media.
Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er med kvitteringer og bilag i fiken. Så vi gir oss her ved. Fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Fy søren, så hyggelig at vi fikk du det her. Går det greit? Jeg bare tenker på Jasper som har vært hjemme alene hele dag. I den mørke store leiligheten. Jeg må hjem, jeg.
Men vi må ikke kjøpe koffe engang. Sorry. Ha det. Ingen trenger å vite at Jasper er en sofa fra Møbelringen. Og nå har vi opp til 50% på sofaer. Møbelringen. Inn i komfortzonen.